untitled

Bergen: November har s� langt ikke bydd p� en eneste dag med oppholdsv�r. �November er s� trist og gr�..� heter det i sangen. Ingen tvil om at Alf Pr�ysen visste hva han snakket om.
Foto: P�L ENGES�TER

Skrams skrale �r
I dag er det 100 �r siden Amalie Skram d�de, sannsynligvis etter � ha tatt en overdose sovepiller.
- De siste 15 �rene var nok ganske slitsomme for henne, hevder Elisabeth Aasen.

GURO ISTAD
Morgenen den 15. mars 1905 sa 58 �r gamle Amalie Skram til sin datter at dersom hun sov n�r datteren kom hjem fra skolen, skulle hun ikke vekkes.

- Da datteren Johanne kom hjem, fant hun sin mor i d�dskamp, forteller Elisabeth Aasen. Hun har gjennom sitt tidligere virke som lektor og norskl�rer fattet stor interesse for Skrams liv og forfatterskap.

- Noen mener at hun begikk selvmord den dagen. Hun tok nok en overdose sovepiller, men jeg tror det var utilsiktet.

Skram hadde v�rt d�rlig lenge, slet med s�vnen og brukte sovepiller. Det var blitt en vane etter innleggelsene p� sinnssykehus.

Alenemor
Forfatteren levde de siste �rene av sitt liv alene sammen med datteren, Johanne.

- I Antonie Tibergs biografi om Amalie Skram, st�r det at hun var p� bes�k hos en venninne bare en uke f�r hun d�de. Skram var i str�lende hum�r og pratet veldig. �S� morsomt at De har det pigebarn�, sa venninnen, og Amalie Skram svarte: �Morsomt? Det ord m� De ikke bruke om henne. Det er min sjels dypeste lykke, mitt rikeste eie. Hva skulle jeg med livet n�r jeg ikke hadde henne. �, De vet slett ikke hvor deilig hun er�.

- Hvis hun hadde tenkt � beg� selvmord, tror jeg hun ville dratt ut til en kro, slik hun pleide n�r hun skulle konsentrere seg om skrivingen. Ikke gjort det slik at jentungen hun satte s� h�yt m�tte finne henne, tror Aasen.

Tragedier i k�
Tragediene sto i k� for Amalie Alver Skram (f�dt 22.8.1846) de siste leve�rene hennes: I 1894 lot hun seg legge inn p� Kommunehospitalets 6te Afdeling i K�benhavn.

- Her ble hun utsatt for maktmisbruk og elendighet, forteller statsstipendiat Elisabeth Aasen.

- Dette skriver Amalie Skram om i sinnssykehusromanene �Professor Hieronimus� og �P� Sct. J�rgen�. Hun skrev til Bj�rnson om hva hun hadde opplevd. Han ble sjokkert, og ba henne absolutt skrive om det, for det var det verste, nest etter � v�re skinnd�d.

I 1897 d�de Skrams yndlingsbror, Ludvig, �ret etter d�de faren (som Skram trodde var g�tt bort for 25 �r siden, men dette brakte likevel frem minner fra barndommen). Samme �ret d�de hennes f�rste ektemann og far til hennes to s�nner, Bernt Ulrik August M�ller. Det gikk inn p� forfatterinnen, som ikke hadde andre motforestillinger mot eks-mannen enn at de to ikke passet sammen.

Og som om ikke det var nok, tok det 15 �r lange ekteskapet med ektemannen, Erik Skram, slutt i 1899.

Debuterte i 1885
Amalie Skrams forfatterskap deles inn i tre grupper: Ekteskapsromanene (1885-92), verket om Hellemyrsfolket (1887-98) og sinnssykehusromanene (1895). Hun debuterte som romanforfatter i 1885 med �Constance Ring�. Frem til sin d�d ga hun ut rundt 20 verk. I tillegg til romanene finnes det ogs� noen noveller og et par skuespill med hennes signatur.

I likhet med henne selv, hadde flere av romankarakterene sv�rt tragiske liv og skjebner.

Mest kjent er hun for firebinds-verket, Hellemyrsfolket. De to f�rste bindene, �Sjur Gabriel� og �To Venner� kom i 1887. Tre �r senere, i 1890, ble �S. G. Myre� utgitt. Deretter gikk det hele �tte �r f�r den fjerde og siste boken om �Hellemyrsfolket� var ferdig. �Afkom� ble utgitt i 1898.

Aborterte
Elisabeth Aasen mener Skram led av skriveproblemer i denne perioden, til tross for at hun utga de to s�kalte sinnssykehusromanene.

- Hun dro til Bergen i 1893, for � se om hun kunne finne tilbake til den bergenske atmosf�ren. I et brev til sin mann skriver hun �Barnet som skulle komme, er ikke mer�, s� hun m� ha abortert. Da var hun 47 �r. Hun var nok forferdelig deprimert, tror Aasen.

I Bergen ble b�de Skram selv, og datteren Johanne syk. Hun forlot nok en gang Norge, og returnerte til K�benhavn, der hun bodde sine siste leve�r. I l�pet av disse �rene skrev hun sin siste roman, �Mennesker�.

- Forlaget ga henne muligheten til � levere boken kapittelvis, for � hjelpe henne ut av en vanskelig �konomisk situasjon.

Amalie Skram var meget bitter p� Norge, som aldri satte pris p� hennes forfatterskap. Hun skrev s� grovt, mente man. Innstillingen var positiv da hun s�kte forfatterstipend i Norge, men hun fikk likevel avslag:

Dermed ba Amalie Skram om at n�r hun d�de skulle det st� �dansk borger, dansk undersaat, dansk forfatter� p� urnen hennes. Amalie Skram ble gravlagt p� Bispebjerg kirkeg�rd, etter en minnestund uten prest til stede i Studenterhuset i K�benhavn. Men da ingen fornyet gravstedet hennes etter 22 �r, ble urnen flyttet til en fellesgrav. I 1996, p� 150-�rsdagen for Amalie Skrams f�dsel, ble det imidlertid reist en byste, laget av Per Ung, p� Bispebjerg kirkeg�rd.

100-�rsdagen for forfatterens d�d markeres med dagsseminar p� Sj�fartsmuseet, blomsterkrans ved Amalie Skrams statue p� Klosteret, og m�te i Amalie Skram Selskapet.

Amalie Skram-prisen til vestfoldforfatter
Forfatteren Margaret Skjelbred ble i dag tildelt Amalie Skram-prisen. Tidligere vinnere er bl.a. Bj�rg Vik, Herbj�rg Wassmo og Cecilie L�veid.

Kari Fauskanger
Margaret Skjelbreid ga ut sin f�rste diktsamling, �Det er aleine du er�, i 1983. Hun har ogs� skrevet flere barneb�ker og debuterte som romanforfatter i 1997 med �Lerkehjerter� - f�rste bok i en slektstrilogi der bygden og g�rdsarbeidet danner rammen rundt fortellingen. I fjor kom romanen �Gulldronning, perledronning�.

Amalie Skram-prisen deles ut til en kvinnelig, norsk skj�nnlitter�r forfatter som skriver i �Amilie Skrams �nd�. Den ble f�rste gang delt ut i 1994. Da var det Liv K�ltzow som fikk prisen. Senere har forfatere som Bergljot Hob�k Haff, Bj�rg Vik og Merete Morken Andersen f�tt den.

I begrunnelsen for �rets tildeling heter det blant annet: Gjennom sitt forfatterskap viser Margaret Skjelbred en innsikt i menneskelige forhold som gir sterke leseropplevelser og bilder av mennesker og landskap som blir sittende lenge hos leserne. ... En fellesnevner for alle b�kene er at de viser hvilken kraft kj�rligheten er.

Margaret Skjelbred er f�dt i Stokke i Vestfold i 1949. Hun er utdannet sykepleier, men arbeider n� p� heltid som forfatter. Skjelbred har n�dd et stort publikum, b�de som lyriker og romanforfatter.

Da hun ga ut sin f�rste roman for voksne i en alder av 48 �r, sa hun i et intervju med Bergens Tidende at det kjentes som � debutere p� nytt. Som lyriker befant hun seg i utkanten av det etablerte lyrikkmilj�et. Formen med bruk av b�de dialekt og rim ble ikke fullt ut akseptert av hennes modernistiske kolleger.

Margaret Skjelbred har ogs� laget radioprogrammer for NRK basert p� barneb�kene sine. Hun har gitt ut plate og spilt teater. I 1989 fikk hun Pr�ysen-prisen.

Kari Traa �rets nynorskbrukar
50 000 kr og kunst av Arne N�st, det er kva forretningskvinna og idrettsut�varen Kari Traa f�r som �rets nynorskbrukar 2006.
Silje Stavrum Norevik
Publisert: 21. jun. 2006, 17:32
Prisen f�r ho n�r Dei Nynorske Festspela opnar klokka 19.00 i kveld i Aasentunet p� �rsta.

� �rets nynorskbrukar 2006 g�r til Kari Traa for hennar bruk av nynorsk i ei n�ringsverksemd som b�de via nettstaden og elles g�r ut til s�rleg yngre grupper og milj�, og som er med og formar framtida for nynorskbrukarane, skriv Oddvar Haugland Nynorsk kultursentrum i si pristale.

Nynorskprisen blir tildelt personar eller institusjonar som har synt evne til � bryte med spr�klege og kulturelle konvensjonar om bruk av nynorsk, som gjennom sitt f�red�me eller praktiske arbeid gjer det lettare � vere nynorskbrukar, eller som skaper st�rre allmenn forst�ing for nynorsk.

� Vi gjer prisen til ein sportsprofil som har gjort idrett til n�ring utan � g� p� akkord med sin eigen spr�kprofil, seier Oddvar Haugland.

P� SKJERMEN: Kari Traa og Eivor Bakke er programleiarar under Ekstremsportveko p� Voss i �r.
Foto: SCANPIX

�rets nynorskbrukar er f�dd i 1974, ho har vunne medalje i 37 verdscuprenn og ni noregsmeisterskap.

Prisen vart delt ut f�rste gongen i 2000. Forfattar Kjartan Fl�gstad og musikkgruppa Side Brok er tidlegare prisvinnare.

Kanalgull til BTV
BTV hanket inn Kanalgullet for beste nyhetssak i lokal-tv torsdag kveld, for innslaget �Kreftmedisin�.
<b>NYHETSGULL: </b>Magdalena Mianowicz i BTV fikk Kanalgullet i nyhetskategorien for saken �Kreftmedisin�.

<b>NYHETSGULL: </b>Magdalena Mianowicz i BTV fikk Kanalgullet i nyhetskategorien for saken �Kreftmedisin�.

NYHETSGULL: Magdalena Mianowicz i BTV fikk Kanalgullet i nyhetskategorien for saken �Kreftmedisin�.
Foto: Knut Egil Wang

Publisert: 08. sep. 2005
Guro Istad
Norsk Forbund for Lokal-tv (NFL) som st�r bak Kanalgullet, som deles ut i syv kategorier. BTV sikret seg en av de aller gjeveste prisene - nemlig den for beste nyhetssak.

�Kreftmedisin� ble laget av journalist Magdalena Mianowicz. Saken avsl�rte at sv�rt syke kreftpasienter selv m� dekke utgiftene til kostbar smertemedisin. Innslaget gikk p� luften i desember i fjor, og gjorde s� sterkt inntrykk at myndighetene reagerte.

- Dessverre er ikke Jens lenger med oss, sier Magdalena Mianowicz. Jens Buene var fembarnsfaren som gjorde saken mulig, ved � st� frem med sin sykdom og fortelle om sin kamp mot helsevesenet.

- Vi i lokal-tv er s� avhengig av folk som tross vanskelige situasjoner stiller opp, s�nn at vi kan hjelpe. For det er det som er s� utrolig; � se at vi kan hjelpe!

��rets vinner (...) avdekket en mangel i helsevesenet som rammet de aller svakeste, de d�ende, kreftsyke Tobacco Industry's Poster Child poster

pasientene. De lagde en balansert reportasje med godt case og mange kilder, slik at saken ble skikkelig belyst. Dermed reagerte myndighetene, og pasientene f�r n� dekket sine kjempeutgifter til medisin takket v�re BTV (...)�.

Drikker som menn
N�r det kommer til alkohol, er det full likestilling i arbeidslivet.

Marthe Berg-Olsen
Publisert: 26. nov. 2006
Kvinner drikker nesten like mye som sine mannlige kolleger. Det viser en unders�kelse gjort av MMI for Dagbladet. I samme unders�kelse g�r det frem at �n av fem kvinner drikker flere ganger i uken.

- Yrkesaktive kvinner eksponeres for alkohol p� en annen m�te enn hjemmev�rende kvinner. De deltar p� konferanser og kurs hvor alkohol serveres. Alkohol er en del av spillet p� arbeidsmarkedet, sier Kari Lossius, klinikksjef og psykolog ved Bergensklinikkene, til Dagbladet.

40 prosent av all drikking er jobbrelatert, if�lge Lossius.

- Jo mer tilgjengelig alkoholen er, desto mer drikker vi. Yrkesaktive kvinner har b�de anledning, r�d og friheten til � kunne nyte alkohol, forklarer professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Fanny Duckert. Mange karrierekvinner drikker flere ganger i m�neden.

Forskerne mener at kvinnene har begynt � n�rme seg mannens alkoholkonsum.

- Menn drikker generelt dobbelt s� mye alkohol som kvinner, men unge jenter mellom 15 og 20 har hatt en dramatisk tiln�rming til guttenes alkoholinntak de siste �rene. Det samme ser vi i arbeidslivet, sier Sverre Nesv�g ved det internasjonale forskningsinstituttet i Stavanger.

To tredeler av karriererettede kvinner svarer at de som oftest drikker i sosiale sammenhenger utenfor jobben. Ogs� halvparten av mennene sier dette. Det er grunn til � tro at arrangementer i gr�sonen mellom arbeid og fritid g�r inn under denne kategorien.

BT �rets servicebedrift
Bergens Tidende ble i dag k�ret til ��rets servicebedrift 2005�.

Publisert: 08. sep. 2005
I hard kamp blant annet med Bergens �vrige store bedrifter fikk mediehuset tildelt prisen av juryleder Benedikte Rasmussen. Prisutdelingen fant sted under �rets kundeservicedager i Bergen.

Bendikte Rasmussen er leder av Salgs- og reklameforeningen i Bergen. Juryen besto ellers av kommunikasjonssjef i Bergen N�ringsr�d, Torbj�rn Torsvik og h�yskolelektor Morten William Knudsen ved Handelsh�yskolen BI.

Bergens Tidende fikk prisen blant annet p� en meget h�y score n�r det gjelder kundenes oppfatninger, et systematisk arbeid med � bedre kundeservicen, en sterk merkevare og positivt bidrag til � utvikle byen.

For � vurdere kandidatene hadde juryen til r�dighet kandidatenes egenpresentasjon, en uformell sms-avstemming og en representativ unders�kelse gjennomf�rt av Norsk Respons. I tillegg la juryen vekt p� egne vurderinger og erfaringer.

Bergen - er en god by � leve i
Noen f� surpomper i verden protesterer kanskje p� at Bergen er verdens vakreste by. Bergen best�r av b�de historisk og sjarmerende bebyggelse, og ligger godtog trygt rundt de ber�mte 7 fjell.

Bergen har tilgang p� fjell- og sj�liv �ret rundt og til alle �rstider. Bergen er en studentby med universitet, H�gskole og Norges Handelsh�gskole.Bergen har et rikt n�ringsliv, med et spennede og variert arbeidsmarked. I Bergen er det ogs� gode kommunikasjonsmidler til inn- og utland. Kulturlivet blomstrer med de �rlige "FESTSPILLENE" i mai. Bergen er en av Europas kulturbyer , og viser frem en mangfoldig og levende kultur. Nyt byens cafeer ogt utesteder. Mulighetene er mange - , derfor; Kom , SE og OPPLEV Bergen selv!
Velkommen!

Publisert: 18. aug. 2005
9. ETASJE, Hotell Norge, tidlig en julikveld. Sentrumsst�yen borer seg umerkelig inn i hjernebarken som en h�pl�s sommerhit. P� rom 957 er en aldri s� lite hotells�pe inne i sine innledende akter. Et h�yst hverdagslig kammerspill p� et mindre hverdagslig tidspunkt.

DET ER ALTS� kvelden f�r dagen. Kvelden f�r dagen da den store ungpikedr�mmen skal kakkes nedover hodene v�re som to grilldresstvangstr�yer st�pt i betong.

Kvelden f�r et ganske betydelig antall mennesker skal si at st�rst av alt - av absolutt alt - ja, det er kj�rligheten. Kort og greit: Det er kvelden f�r resten av v�re liv.

P� rom 957 er spenningsniv�et n� alts� noe h�yt. Det kjennes bent frem som om noen har �pnet portene til helvete. Brudgommens fors�k p� hvilepuls h�res ut som et russisk balalaikaorkester p� Torgallmenningen mutert med et buekorps av onde duracellkaniner. Og bruden? S� tussete stresset at tanken p� et helt liv med henne kun kan appellere til dem med en dragning mot kj�ling av det mer selvpiskende slaget.

BRUDGOMMENS - hvis taktiske disposisjoner i pressede �yeblikk sjelden endrer kamputfall - klarer � si alle de tingene han ikke skal si. Bruden - hvis dragning mot det overdramatiske er like forutsigbar som fiaskov�r i fellesferien - klarer � overdrive sin bestyrtelse akkurat s� mye at brudgommen klarer � si enda dummere ting enn i sted.

Og slik har det seg, at kvelden foran den store lykkedagen blir en pingpongveksling i mindre godlynte og hjertelige karakteristikker. Slik har det seg, at sprekken mellom hotellsengene kjennes som en middels vestlandsk fjordarm og at to isende kalde skulderparti blir liggende og flekke tenner til hverandre i sommernatten.

Da h�res summingenfra sommerbyen igjen. Sjarml�se, sjenerende skr�l. Desperate st�nn fra singel- og sjekkejungelen langt der borte, langt der ute. Bajaseri og testosteronvr�vl. Koketteri og �strogenbabbel.

Og det er da brudgommen blir fylt av en forunderlig og uventet indre ro, nesten helt p� grensen til lykke. Og det er da smileb�ndet gj�r et s�nt umerkelig lite krumspring. For hun er n� ganske s�t, da. Surpompen ved siden av.

Danske menn har d�rligst s�d
Danske menn har Europas d�rligste s�dkvalitet. Forskere mistenker at kjemikalier har skylden.

Publisert: 06. mai. 2006
Danskenes d�rlige s�dkvalitet er avdekket i unders�kelser foretatt i en rekke europeiske land. Fire av ti danske menn har ikke tilfredsstillende s�dkvalitet, og to av ti vil v�re sv�rt heldige hvis de en dag klarer � bli fedre.

- Det er selvf�lgelig bekymrende. Umiddelbart ser det ikke ut til at situasjonen forandrer seg, sier professor Poul Bjerregaard ved Syddansk Universitet.

Han mistenker at kjemikalier er en av �rsakene, men mangler h�ndfaste beviser p� det.

(NTB) S�DCELLER: Danske menns celler er ikke blant de beste sv�mmerne.
Foto: Arkiv

Mestrer usynlig sykdom
Hun glemmer avtaler, kan ikke gangetabellen og har ikke peiling p� grammatikk. Likevel er hun i ferd med � ta en bachelorgrad.

Stine Str�ms� Larsen (27) er epileptiker og lider av kognitiv svikt.

� Mange blir skoletapere eller skyves ut av arbeidslivet p� grunn av denne lidelsen. Det er un�dvendig bare vi f�r litt hjelp til � mestre hverdagen, mener Str�ms� Larsen.

Selv er hun i ferd med � avslutte bachelor-graden i statsvitenskap p� Universitetet i Oslo. I tillegg har hun lederverv b�de i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Norsk Epilepsiforbund.

P� skolen gikk hun for � v�re b�de dum og lat. Og i perioder har hun hatt vansker for � uttrykke ordene hun ville si. Ingen skj�nte at hun hadde kognitiv svikt som f�lge av at hun har epilepsi.

I g�r var hun i hjembyen for � fortelle og l�re helsepersonell hvordan hverdagen arter seg n�r den kognitive evnen svikter.

Trodde hun var dum
Til BT forteller Stine at vanskene p� skolen begynte allerede i f�rste klasse. Men det var f�rst som 17-�ring hun fikk diagnosen epilepsi.

� Jeg ble sett p� som dum. Uansett hvor mye hjelp jeg fikk til leksene hjemme, og uansett hvor mye jeg pugget, klarte jeg aldri � l�re meg � regne som andre. Jeg hadde ogs� fryktelig vanskelig for � konsentrere meg. Allerede i f�rste klasse m�tte jeg ha spesialundervisning. L�reren mente jeg hadde store lese- og skrivevansker. Det viste det seg senere at jeg ikke hadde, sier Stine i dag.

Det synes ofte ikke utenp� pasientene at de har en sykdom som f�rer til kognitiv svikt.

Det gj�r det heller ikke p� Lene. I dag fremst�r hun som kunnskapsrik og dyktig, med god formuleringsevne og med tydelige lederegenskaper.

� Men jeg har kjempet for � komme dit jeg er kommet i dag, sier hun.

� Spesielt var det vanskelig i en periode hvor jeg nesten mistet evnen til � kunne formulere meg, sier hun.

Det skjedde da hun benyttet en spesiell medisin som i praksis gjorde henne anfallsfri � men som nesten �dela spr�kevnen hennes.

� Til slutt m�tte jeg si til legene at for meg var det viktigere � kunne uttrykke meg enn � v�re fri for anfall, sier hun.

Og slik ble det. I dag er det ingenting i veien med formuleringsevnen.

� Anfall har jeg ganske hyppig, ofte minst engang i uken Likevel fungerer livet mitt bedre n�.

M� bruke tid
Stine har innsett at hun alltid m� ta litt kortere arbeids�kter enn andre for � beholde konsentrasjonen. Regningen tar hun p� mobiltelefonen. Den og filofaxen er ogs� hennes beste hjelpere for � huske avtaler og praktiske ting i dagliglivet. Nedsatt korttidshukommelse og konsentrasjonsevne m� hun leve med.

� Det gjelder � innse de begrensningene diagnosen gir deg og g� videre ut fra det, understreker hun.

For henne betyr det blant annet at hun m� v�re flink til � ta notater i hverdagen.

� Jeg er en mester i � notere p� forelesninger. Med slike egenskaper blir man popul�r blant medstudenter, sier hun med et smil.

Overfor behandlere og helsepersonell understreker hun hvor viktig det er � v�re l�sningsorientert.

� Fokuser p� pasientens egne �nsker. Pasienten kan sannsynligvis mer om sitt eget liv enn den som skal behandle kan. Behandlere vet ikke alltid hva som er best. Lytt og finn ut hva pasienten er god til og legg vekt p� mot, motivasjon og mestring, understreker Stine Str�ms� Larsen.
Munch's legacy

Full man m�rkte inte att han tappade fingret
Polisen hj�lpte till med letandet
Publicerad: 2006-04-21

Sk�nepolisen hj�lpte natten till fredagen en man i H�ssleholm att hitta sitt lillfinger. Han var berusad och grannarna slog larm n�r han sent p� natten kom hem tillsammans med en kvinna. N�r poliserna knackade p� s�g de att mannens finger var av, sj�lv hade han inte m�rkt det, skriver Kv�llsposten.
Det fanns blodsp�r i trappuppg�ngen och i ett trappr�cke h�ngde fingret, som troligen fastnat n�r mannen ramlat. Poliserna ringde ambulans och mannen fick fingret med sig i en p�se.

Fjernsyns-stolen
Ekornes var heldig med timinga. Stresslessen blei skapt i 1971, samstundes med at fjernsynet kom i hus og far fekk akutt behov for ein godstol.

VERDA ER FULL AV stresslessar fr� Sunnm�re. Kvar du kjem, m�ter du den skinntrekte kvilestolen med sving og vipp og skammel. Litt svulmande mjuk og pl�sete st�r han der i stova, p� sitt understell av tre.

- Vi snakkar om komfort og funksjon n�r vi skaper m�blar. Andre fokuserer mest p� design, seier Ole Bj�rn Roald, marknadskonsulent i Ekornes.

Han er p� omvising i Ekornesbua i �lesund med landets interi�rjournalistar. Vi har innteke stressless-studioet der dei mjuke stolane st�r i to lange rekkjer og ventar p� nye pr�vesitjarar. Dei pennef�rande ligg straks strekk ut i kvar sin stressless. Roald instruerer i kunsten � bruka m�bel som dette. Om korleis f� stolen i absolutt kvilestilling, om at stillinga blir perfekt om vi plasserer h�lane s� vidt utanom skammelen.

Som stresslessperler p� ei m�belsnor ligg vi der mens Roald pratar. Blir vi liggjande lenger no, s� sovnar vi.

P� same m�ten blir butikkpersonale oppl�rte i stresslesskunsten, dei blir innkalla til stressless-skulen etter tur.

Det finst 2000 liknande stressless-studio i m�belbutikkar i f�rti land. Av dei fire millionane stresslessar som er laga sidan 1971, finst sv�rt mange i utlandet, ikkje minst i USA, som kj�per dei st�rste stolane, dei som skal t�la opp til 150 kilo.

STRESSLESSEN finst i heile 32 ulike variantar. Blant anna i tre ulike storleikar. Mellomstorleiken er for kundane i Europa, den minste for Asia.

- Alle skal kunna finna ein stressless som passar, reklamerer Roald, og r�per at gjennomsnittskunden er velst�ande og i alderen 45 til 70 �r. I utlandet vil Ekornes gjerne framst� som eksklusiv. I Tyskland er m�let � selja stressless til dei som kj�rer Mercedes.

Ekornes har med denne stolen skapt ei av landets mest suksessrike merkevarer og stresslessen er blant dei meste kjende norske produkta i utlandet. P� verdas mest moderne m�belfabrikk i Sykkylven produserer dei meir enn tusen nye stresslessar kvar einaste dag.

Dagsforbruket av storfehuder er femten hundre. Dei fleste kundane i utlandet vil ha stresslessen i svart eller brun hud. Norske kundar vel lyse naturfargar.

I somme krinsar blir stresslessen sett p� som sv�rt s� harry og ganske satt. Denne stolen er definitivt ikkje f�rstevalet n�r dei unge urbane skal kj�pa m�blar.

Dei spesielt designinteresserte, som heller ikkje har hatt for vane � dra i hus m�bel som dette, ser ut til � ha oppdaga stolen, originalen, vel � merkja. Brukte Stressless Original fr� 1971 er ettertrakta i bruktbutikken, og Ekornes f�r ofte sp�rsm�l om ikkje fabrikken skal setja den gamle modellen i ny produksjon.

- Vi veit at marknaden er der, men vi har ingen planar om � starta slik produksjon. Problemet er at vi d� m�tte leggja om heile produksjonen v�r, seier Ole Bj�rn Roald.

ORIGINALEN blei utvikla av J. E. Ekornes Fabrikker i lag med designteamet Svein Leirdal, Svein Asbj�rnsen og Jan Lade. Stilhistorikarane omtalar stresslessen som �postfunksjonalistisk� med sin tydelege kontrast mellom den stoppa overdelen og dei synlege berande konstruksjonane som i starten var st�lr�yr i krom eller med koparfarge. I ekstreme tilfelle blei stresslessen levert med gullbelagt st�l. Etter ti �r fekk stresslessen understell av tre.

Sidan 1995 har det ogs� funnest stressless-sofa, det vil seie sofa med rygg og sete med trinnlaus regulering. Nytt av �ret er at desse sofaene ogs� finst med l�g rygg.

Alle suksessar risikerer kopiering. Ekornes har til ei kvar tid g�ande to-tre rettssaker mot produsentar som pr�ver � herma etter sunnm�ringane, som sj�lvsagt st�r p� sitt: At det finst berre ein stressless. Den med opphav i Sykkylven.

Vennligst slakt min kone!
KJ�RE, SLEMME-TOR. Jeg skriver fordi situasjonen er kritisk. Jeg har et akutt behov for din hjelp.
Publisert: 26. jan. 2006
Gard Steiro er journalist i Bergens Tidende
Idol-dommerne
TV2Oslo
KJ�RE, SLEMME-TOR. Jeg skriver fordi situasjonen er kritisk. Jeg har et akutt behov for din hjelp. La meg forklare: Fredagskvelden var min. Jeg inntok den horisontalt og bekymringsl�st fra sofaens dypeste punkt. Henvendelser om kinobes�k og familiesammenkomster ble alltid h�flig, men kontant avvist. De eneste gjestene jeg slapp inn var br�drene P. - Pils, Pizza og Potetgull.

Men s�...

- Gud, kor festlig, sa min kone da jeg ulykkeligvis zappet innom Idol en sort fredagskveld for fire �r siden.

P� skjermen demonstrerte en �berkul sytten�ring med stor innlevelse at stemmeskiftet fortsatt ikke var en avsluttet aff�re. Jeg trodde ikke hva jeg h�rte. Urenset kloakk sprutet ut av h�yttalerne.

- Herregud! La oss skifte kanal, utbr�t jeg og grep etter fjernkontrollen.

Det var for sent. Damen var frelst.

IDOL BLE MIN KONES DOP. Hun kj�pte samleplater og spikret opp fargesprakende plakater p� barnerommet.

Jeg trodde toppen var n�dd da hele familien presset seg frem mellom hylende barn for � se verdensidolet Kurt Nilsen lande p� Flesland. Men nei. Det var bare begynnelsen.

- Singstar! Det er kjempefestlig, kvitret hun da jeg med angst i stemmen spurte hvorfor noen hadde koblet to mikrofoner til fjernsynet mitt.

Jeg har alltid ment at man m� ha drukket flybensin for � kunne ha glede av karaoke. N� var stuen min omskapt til en miniatyrutgave av Idol-studioet.

- You are simply the beeeeeest! kvakket hun og vrikket energisk p� hoftene.

Min kones sadoentusiastiske trekk boblet til overflaten. Familiekos, sa hun. Jeg ble tvunget til � synge b�de ballader og duetter. Karaokemaskinen var n�del�s. Hver gang jeg fikk mikrofonen rullet ordet �toned�v� over skjermen.

- Ha-ha-ha. Dette skulle jeg hatt p� film, br�lte hun etter at jeg hadde stotret meg gjennom en sitronsur tolkning av �Like a Virgin�.

KJ�RE TOR MILDE. Min kone fabler n� om � invitere venner og kjente til sangturnering. Etter min mening er du og dine Idol-kolleger delvis ansvarlig for den smertefulle situasjonen jeg har havnet i. Din suksess har p� en m�te blitt min ulykke.

Jeg ber deg derfor: Kom meg til unnsetning. Bare du kan sette en stopper for denne galskapen. Stikk innom med et knippe av dine mest surmagede karakteristikker. Len deg tilbake i dommerstolen og slakt min kone - ettertrykkelig.

Gi meg fredagen tilbake
mvh
Idol-offer
Jentenes ville viking-d�gn
- � fire seg ned Skjervefossen er det spr�este jeg har opplevd, sier Nicca Gade Christensen fra Bergen etter g�rsdagens Viking Raid i Hardanger.

Bakkene oppover mot toppen av Skjervefossen virker uendelig mye lenger n�r man m� sykle dem i stedet for � kj�re dem. Hodene henger og melkesyren sprenger.

Og n�r man i tillegg har elleve timers sammenhengende trenings�kt bak seg, blir ikke saken enklere.

Syklingen, padlingen, rappelleringen og orienteringen tidligere p� dagen merkes godt i beina.

- Noen ganger var det n�re p� at jeg sprengte. Men det er jo slik det skal v�re, sier Gudveig Lilleengen (27) fra Skj�k., som var en av tretten jenter som deltok i blodslitet i g�r.

Jentene dominerte
For det er jentene som dominerer n�r multisporten �Adventure racing� pr�ves i Hardanger denne helgen. Av i alt 20 deltakere var tretten jenter.

- Jenter t�ler mer smerte enn gutter. Gutter tror de er veldig t�ffe, men n�r det kommer t�ffe ting de kan melde seg p� backer de ut, sier arrang�ransvarlig Patrick Bensen Pardoe som var noe overrasket over jentestr�mmen.

Multisporteventyret i Hardanger har f�tt det treffende navnet �Viking Raid�. Sporten er kjent i utlandet, men har ikke helt f�tt gjennomslag i Norge enn�.

- Jeg angret da jeg hadde meldt meg p�. Og h�pet det kom noe i veien som gjorde at jeg slapp. Men n� er jeg glad jeg ble med, sier Gunvor W�hle (37) fra Voss, mens hun l�per nedover mot kajakken.

Flotte omgivelser
Og selv om regnet p�ste ned til tider, og de m�tte orientere seg frem i sn� p� fjellet nektet de � gi seg. Viking Raidet skulle gjennomf�res uansett hva det kostet. Bananer, sjokolade og drikke ble peiset innp� ved hvert stoppested.

Pulsrushet fra Eidfjord til Voss startet i g�r klokken ni om morgenen, og holdt p� til klokken ni om kvelden. Da fikk de pause til klokken fire i natt, f�r de ble sendt p� nattorientering. Og �galskapen� er ikke ferdig f�r i kveld klokken 18.00.

- Folk er helt �delagt, ropte en av fotografene da syklistene kom oppover bakkene til Tyssoelven.

Men da de like etterp� ble firt i et tau som hang nesten hundre meter over det store juvet kunne de nyte utsikten over Ulvik - og samle nye krefter.

- Vestlandet er perfekt
Patrick Bensen Pardoe h�per sporten etter hvert kan bli popul�r i Norge.

- Dette landet er jo helt perfekt til denne sporten. Spesielt p� Vestlandet. Det har alle muligheter, sier han.

- P� Ekstremsportveko kan man v�re lat og likevel vinne. Det kan man ikke her. Her kreves det kondis og fysikk, sier han.

Det eneste noen av deltakerne vegret seg for i g�r var rappelleringen ned ved siden av den store Skjervefossen. Der m�tte noen melde pass.

- Vi har aldri gjort det f�r, s� vi t�r ikke, sier Rannveig Hernes (20) fra Voss. De lagene som hoppet over rappelleringen i Skjervefossen fikk �n time tilleggstid som straff.

I dag vinner den som kommer f�rst i m�l etter � ha fullf�rt alle konkurransene.

En tidsreise i Hardanger

Ta 40 gjester og 40 hester og send dem 500 �r tilbake i tid. Peter Helland-Hansen gjorde det og fikk �rets mest originale 40-�rslag. S� langt.

H�YT OVER HARDANGER: Ida Helland-Hansen leder an f�lget som skritter opp bakkene med den speilblanke Hardangerfjorden bak.




MAN TAGER: En rad med vakkert dekorerte doruller blir en str�lende hjelm for Klaus Rasmussen. Foto: KNUT EGIL WANG BL� DRONNING: Natalie Golis har ikledd seg en kongebl� kappe og ser ut som en dronning til hest. Foto: KNUT EGIL WANG KONGEN SELV: Jubilanten selv, Peter Helland-Hansen, nylig utropt til kongen av �stens�e-skipsreie sammen med sin hustru Hege. Foto: KNUT EGIL WANG

Kari Pedersen
Publisert: 21. mai. 2006
Jubilanten selv st�r breibent p� B�rve Gard, der grassvollen hvelver seg over Hardangerfjorden, og hilser gjestene sine.

40 mennesker utkledd som vikinger, 1700-talls adelige, friller, storb�nder eller noe liknende. Alle plassert p� hver sin hest.

� Gode godtfolk, huslyd, slekt og venner, roper Peter Helland-Hansen i sin hilsningstale.

Kongen av �stens�e
Borte i markene kommer hans hustru, Hege Helland-Hansen skridende med en tinnkrone i vesken. Ganske straks skal husbonden, i dag presentert som jarl til Nes, B�rve og Mo, krones til konge av �stens�e-skipsreie.

For dem som undrer seg p� hva det er for et konged�mme: �stens�e er den gamle danske betegnelsen p� �ystese, der 40-�ringen har bodd de siste 12 �rene. Skipsreie var plassen der bygdas langskip ble sj�satt.

I v�rt �rhundre er Peter Helland-Hansen treb�tbygger og bergenser som har gjort kvemming av seg.

Hestegalskap
Egentlig vertskap for denne seansen er Gro Hestad som driver ridesenter p� B�rve. Hun har igjen hyret elever fra �ystese gymnas som leiere. I �ystese er hest valgfag p� gymnaset, og hestegale elever har brukt honoraret p� et nytt hinder til rideklubben.

P� programmet denne middelalderkvelden st�r ridetur med sang og diktpauser. Etterp� f�r f�lget servert oksehalesuppe, brenneslesuppe og bl�skjellsuppe.

S� er det vollball i tunet. Hva vollball er for noe? Middelalderversjonen av volleyball, naturligvis, ler Olav Svensson Tolo som har regien p� middelalderfeiringen.

Vikinger i �ystese
Vikingtradisjonen er noe �ystese burde bygge videre p�, mener Tolo og nevner vikingskipet som hans gode nabo Bj�rn Vik har f�tt bygget.

� Norheimsund har �Mathilde� og �Faun�, fine b�ter fra en helt annen tid. �ystese kunne blitt vikingstedet. Vi har noe her som vi burde spinnet videre p� her, sier Tolo og smiler i skjegget.

Nordmenn drikker stadig mer kaffe
I l�pet av de fem siste �rene har vi �kt v�rt kaffe-inntak med rundt 8 liter per person. I fjor satte vi ny rekord da hver av oss drakk 166 liter kaffe.

Publisert: 29. jun. 2005
Det tilsvarer 4,5 desiliter kaffe om dagen pr. person, dvs. tre standard kaffekopper.

Kaffe er dermed den kj�pedrikken som topper drikkestatistikken i Norge, viser tall fra emballasjeselskapet TetraPak.

Ern�ringseksperter synes ikke det er grunn til � bli bekymret over det rekordh�ye kaffeinntaket.

- Vi har slett ingen holdepunkter for � si at dette er for mye. Folk kan pr�ve � begrense inntaket av kokekaffe noe p� grunn av at det �ker kolesterolet, og gravide b�r v�re litt forsiktige med � drikke altfor mye. Ellers er det helt greit med kaffe, sier seniorr�dgiver Henriette �ien i Sosial- og helsedirektoratet til VG.

Direktoratet anbefaler at man ikke drikker mer enn en halv liter kaffe eller te daglig i sommervarmen, p� grunn av disse drikkenes vanndrivende og dermed dehydrerende egenskaper.

Agnar Mykles �Sangen om den r�de rubin� kan dramatiseres for teater. Norges mest omdiskuterte roman f�r teaterpremiere i Bergen.

Teatersjef Morten Borgersen ved Den Nationale Scene i Bergen bekrefter overfor Bergens Tidende at Agnar Mykles etterkommere har snudd i sp�rsm�let om en dramatisering av boken. Romanutgivelsen i 1956 f�rte til at forlagsdirekt�r Harald Grieg og forfatter Agnar Mykle ble siktet for brudd p� utuktsparagrafen i 1957. De ble senere frifunnet, men restopplaget av �Sangen om den r�de rubin� ble inndratt, f�r H�yesterett omgjorde vedtaket fra Oslo byrett.

Vakte bestyrtelse
De blir omtalt som et h�ydepunkt i norsk etterkrigsprosa, de to Mykle-romanene om Ask Burlefot, �Lasso rundt fru Luna� (1954) og �Sangen om den r�de rubin� (1956). Den f�rste er if�lge leksika en dannelses- og kunstnerroman som forteller historien om den fortapte s�nn p� en ny m�te. Splittelsen mellom svermerisk kj�rlighetslengsel og seksuell vellyst er hovedtema i begge romanene.

Og spesielt i �Sangen om den r�de rubin� er Mykle n�rg�ende i sine seksuelle skildringer. Det vakte da ogs� bestyrtelse i vide kretser og utl�ste voldsom debatt. Spesielt i Bergen ble �Sangen om den r�de rubin� hetftig diskutert. For mange av rollefigurene i boken var hentet herfra.

Det var nemlig i Bergen den tr�nderske Handelsh�yskolestudenten Mykle utviklet seg som forfatter. Det ble sagt at mange flyttet fra byen etter at boken utkom, fordi de ikke kunne leve med sladderen som oppsto. Men fremdeles i dag er det innbyggere i byen som skryter av at de er nevnt i �Rubinen�. Og fortsatt er det folk som bruker ordet �mykle� om samleie.

Familien snudde
Morten Borgersen sier til BT at han lenge har hatt lyst til � lage teater av �Sangen om den r�de rubin�, men at Agnar Mykles etterkommere har sagt nei.

- N� har de imidlertid forandret mening. Arne Mykle har kontaktet meg og sagt at romanen n� kan dramatiseres. Det akter jeg selv � gj�re. Men en teaterversjon av �Sangen om den r�de rubin� f�r neppe premiere p� Den Nationale Scene f�r i 2008 eller 2009, sier Borgersen til Bergens Tidende.

Suksess med Mykle f�r
At det er Morten Borgersen som har f�tt ja til � skrive teatermanus av �Sangen om den r�de rubin� er neppe en tilfeldighet. N�v�rende teatersjef p� DNS har nemlig hatt suksess med Agnar Mykle tidligere. Han dramatiserte og satte opp �Lasso rundt fru Luna� p� Teatret V�rt i Molde i 1996. Oppsetningen ble en kjempesuksess. Kritikkene var gode, og hele 6369 mennesker gjestet de 51 forestillingene i Molde, noe som var en beleggsprosent p� 93. Stykket, med Henrik Mestad som Ask Burlefot, gjestet ogs� Nationaltheatret i Oslo i 1997.

Spesielt roste kritikerne Borgersen for den stilistiske l�sningen i de erotiske scenene. Slike scener blir det garantert flere av i �Sangen om den r�de rubin�.

Familie drept for � bruke svart magi

(VG Nett) En familie p� fem ble halshogd etter at landsbyen d�mte dem for � bruke trolldom til � spre sykdom.
Av THERESE BONGARD
VG Nett f�lger:
India
De fem, en eldre mann og hans fire barn, var mistenkt for � ha for�rsaket en mystisk sykdom som kostet to plantasje-arbeidere livet, nord�st i India.

En mobb p� rundt 200 av innbyggerne bestemte seg for � ta saken i egne hender. De stilte familien for en uoffisiell rett, og d�mte dem for svartekunster.

Etterp� brukte mobben macheter og halshogde de fem offentlig.

Til slutt marsjerte mobben til den lokale politistasjonen med hodene, mens de sang slagord mot heksekunster og svart magi, skriver BBC.

Gravid kone unnslapp

De drepte var den seksti �r gamle Amir Munda, og to d�tre og to s�nner. Munda jobbet p� en lokal te-plantasje tre mil nord for Guwahati, hovedstaden i distriktet Assam.

Han skal ogs� ha v�rt omr�dets healer.

Da to plantasjearbeidere d�de og flere ble syke av en mystisk sykdom, la landsbyen skylden p� Munda og hans familie.

Mundas gravide kone og tre yngre barn, skal ha unnsluppet mobben, if�lge AFP.

Skulle heve forbannelse
Politiet i omr�det bekrefter hendelsene.

- En rettssak ble holdt for � bevise at Munda og hans familie stod bak de onde forbannelsene over te-plantasjen, som resulterte i et utbrudd av sykdom i omr�det, fortalte en politibetjent til AFP.

- Drapene skulle oppheve forbannelsen, forklarte han videre.

Av de rundt 200 i mobben, er seks personer arrestert for drapene.

Det er ikke f�rste gang anklager om heksekunst f�r store konsekvenser.

If�lge det lokale politiet har rundt 200 personer blitt drept rundt i Assam de siste fem �rene, etter � ha v�rt mistenkt for svartekunster.
VG NETT 19.03.06

VIL DU REISE EN NIDSTANG?
Vil du ogs� reise en nidstang mot de som misbruker de norr�ne symbolene og den hedenske sed i nazistisk og rasistisk propaganda og illeluktende middelaldrende damer? Da kan du gjerne bruke denne nidstang. Ta kontakt s� legger vi inn en link til din nidstangside. Vil du bli med i webringen er du velkommen til � ta kontakt med meg! Her kan du hente et bilde av en nidstang.

Illeluktende middelaldrende damer
N� m� det ropes et h�yt varsku her til lands. Middelaldrende damers hygiene later til � ha g�tt meget tilbake i standard. Har de ikke h�rt om dusj, sepe og deodorant?
Publisert: 24. okt. 2005

Parfyme er ikke nok til � d�yve de verste luktene. Og det er ikke bare p� �stkanten i Oslo eller p� Nordnes i Bergen luktene florerer. Ogs� i de beste str�k av byene, velrenommerte butikker, i arbeidslivet og ikke minst i elevatorer hvor man kan komme til � st� temmelig tett inntil folk, enten man vil eller ikke.

Denne blandingen av svette og parfyme krydret med duften av uvasket t�y griper stadig mer om seg i dagens samfunn og det er s�rlig middelaldrende og eldre kvinner som er de skyldige. Personlig begynner jeg � holde pusten hvis jeg kommer n�rmere en til�rskommen dame enn ti meter - og jeg begynner ikke � puste igjen f�r jeg er kommet p� trygg avstand. Godt man har gode lunger. Vet ikke disse menneskene sitt eget beste? Nei, de gj�r visst ikke det. I den n�rbutikken hvor jeg handler mat, kan jeg med en gang jeg gj�r entr� kjenne om en bestemt ekspeditrise sitter i kassen, og n�r jeg kjenner ferten av henne, forlater jeg �yeblikkelig �stedet og g�r til konkurrenten i stedet. Det er lengre � g�, men jeg klarer ikke damens utdunstninger. N� m� v�re damer ta seg sammen!

ALFRED LUDVIGSEN

�Illeluktende middelaldrende damer�
Jeg setter stor pris p� ytringsfrihet, og folk m� f� mene det de vil. Imidlertid, hvis de setter det p� trykk i avisen b�r det i hvert fall v�re litt realitet over det de skriver.
Publisert: 26. okt. 2005
Da jeg leste Alfred Ludvigsens innlegg i BT mandag 24.10. om illeluktende middelaldrende damer , reagerte jeg sterkt. Jeg vet ikke hvilken verden denne personen lever i, men han opplever tydeligvis ting som er ukjent for meg.
Det er mulig at Ludvigsen har problemer med � bes�ke sin n�rbutikk - det er ogs� mulig at problemene sitter helt andre steder enn i nesen!

WENCHE H.

Om � f� ferten av noe ..
Viser til herr Ludvigsens innlegg i BT 24.10. Siden denne lukten hele tiden forf�lger deg, kan du ikke da - om du har noen venner - sp�rre om ikke de kan snuse litt p� deg?
Publisert: 26. okt. 2005
Hvis resultatet er negativt har du tydeligvis en diagnose som du snarest m� f� rettet p�.
For �vrig er Nordnes et dr�mmested � bo. Frisk sj�luft er det eneste min nese kan annamme. Lykke til!

BJ�RG BRUVIK

Takk, Ludvigsen!
Takk, Alfred Ludvigsen, for ditt leserinnlegg om illeluktende middelaldrende damer. Jeg lo s� jeg skrek!
Publisert: 26. okt. 2005
Jeg er sikker p� at Bergens damer n� vil ta seg sammen og passe p� at du ikke f�r ferten av oss. Innlegget ditt er klippet ut og vil bli lest h�yt ved den f�rste og beste anledning.

GUDRUN MATHISEN

En annerledes julegave
Det har v�rt hektisk aktivitet i Amalie Skrams hus i Lars Hilles gate 17 den siste tiden. �rsak: Julemarkedet hele neste uke.
� bt.no

�ivind Ask
Publisert: 26. nov. 2005
Her kan du kj�pe det hjertet behager, s� lenge det er laget av brukerne p� huset. Det er mye � velge mellom av keramikk, strikk, nisser og malerier. Mye var allerede kommet p� plass i g�r.

Amalie Skrams hus er et tilbud for dem som har eller har hatt befatning med psykisk helsevern. Det har et totalbudsjett p� 2,4 millioner kroner, dekket av Bergen kommune og Helse Bergen.

Bel�pet betaler husleie og l�nnsutgifter til tre ansatte, i tillegg til timebasert ekstrahjelp. Sponsorer er det d�rlig med, men i g�r kom Toro innom med en palle t�rrvarer. Det kommer godt med.

KERAMIKKROMMET: Juan Asencio fra Chile har laget en kunstnerisk hest.

KERAMIKKROMMET: Juan Asencio fra Chile har laget en kunstnerisk hest.

Et fristed
Mye av innsatsen gj�r brukerne selv, eksempelvis kj�kkentjenesten. I g�r var det for eksempel hjemmebakte rundstykker � f�.

Her er middag nesten hver dag, hvis noen vil lage. Og den blir solgt til kostpris.

- Dette er et fristed. Vi tilbyr ikke behandling, men god terapi, et supplement til helsetjenesten. Derfor gj�r folk det de liker best og har st�rst forutsetninger for, forteller Arvid Augestad, daglig leder i Amalie Skrams hus.
KERAMIKKROMMET: Juan Asencio fra Chile har laget en kunstnerisk hest.
Foto: Tor H�vik

- Hvorfor dette navnet?
- Forfatterinnen var kreativ, men ogs� psykisk syk innimellom. Hun led av noe vi p� fagspr�ket kaller bipolar lidelse, hun var manisk depressiv.

- Her f�ler brukerne trygghet, her kan de utfolde seg kreativt, og sosialt sett er det viktig at folk kan treffes, enten gjennom arbeidet de gj�r eller bare for en prat.

11.000 bes�k
Tilbudet er popul�rt. Hver dag er det mellom 30 og 60 innom, i l�pet av �ret blir det vel 11.000. Mange av dem bruker tilbudet ofte, kanskje daglig, og er betalende medlemmer. 100 kroner �ret og du svitsjer fra �bruker� til �medlem�.

- Medlemmene representerer et normalt snitt av samfunnet. Her er l�rere, dataingeni�rer, sykepleiere, tannteknikere - ja, alle mulige yrker, sier Arvid Augestad.

Men huset har plass til flere som sliter.
� bt.no

- Det er ingen grunn til at folk skal sitte hjemme og gruble, eller kaste bort tiden p� d�rlig tv. Kom heller her og ta en titt p� tilbudet vi har, pr�v det ut og se om det er noe som passer deg. Eller bare ta en prat med andre i samme situasjon. Alle er velkommen, vi setter bare tre krav: Du m� ha eller ha hatt befatning med psykisk helsevern, ingen skal v�re ruset og alle skal f�lge kardemommeloven.

L�nnsomt
2,4 millioner kroner er ikke mer enn en sengeplass p� Sandviken Sykehus koster. Trolig sparer dette tilbudet mange slike sengeplasser.

- Her blir folk m�tt og tatt imot som hele mennesker, og ikke som pasienter. Her oppst�r ogs� reelle vennskap. Mange av oss har mistet jobben p� grunn av sykdom, og dermed ogs� nettverket som fulgte med, sier en av brukerne som helst ikke vil ha navnet i avisen.

Derfor har huset �pent hver dag utenom l�rdager, ogs� hele julen bortsett fra 1. juledag.

Lynn Steinset som vi traff i g�r, er bruker og nestleder i styret. Hun viser oss stolt alle de flotte tingene som er laget til julemarkedet.

Hva med en ny strikkelue, eller et fruktfat i keramikk. Mange av tingene har forresten ikke prislapper.

- Folk kan bestemme selv hva de vil gi, sier Lynn.

MALERROMMET: Lynn Steinset koser seg ved staffeliet. Men her er ogs� musikkrom, keramikkrom, stue, kj�kken, allbruksrom, datarom, syrom og mye mer. N� �nsker de seg litt mer plass, og har muligheten for 100 kvadratmeter ekstra.

Inntekten g�r til kunstneren, fratrukket r�varene som huset tar seg betalt for.

MALERROMMET: Lynn Steinset koser seg ved staffeliet. Men her er ogs� musikkrom, keramikkrom, stue, kj�kken, allbruksrom, datarom, syrom og mye mer. N� �nsker de seg litt mer plass, og har muligheten for 100 kvadratmeter ekstra Foto: Tor H�vik

Men den tyske befolkning undrer sig stadig - og tvivlen er voksende. Det sidste ord er n�ppe sagt i denne sag.
haj@bt.dk Herborg Kr�kevik og Christine Hope i september 2005.

Herborg Kr�kevik og Christine Hope i september 2005.

Fakta om trygg kjernekraft

09.nov 2006
Av: Lars Holger Ursin, Journalist, UiB

Det viktigste problemet med tradisjonelle kjernekraftverk er at brenselet som brukes er i stand til � opprettholde en kjernereaksjon av seg selv. Da er det alltid en fare for at reaksjonen skal komme ut av kontroll og l�pe l�psk.

I en akseleratordrevet kjernereaktor basert p� thorium, er ikke brennstoffet i seg selv fissilt, eller i stand til � opprettholde en kjernereaksjon av seg selv.

For � drive kjernereaksjonen, m� thoriumet bombarderes av en protonstr�le.

Thoriumkjernene som treffes, omdannes til uran-233. Energien som oppst�r n�r dette uranet spaltes videre, er nok til � drive partikkelakseleratoren, og samtidig gi et solid energioverskudd som kan omdannes til str�m.

Stanser du protonstr�len, stanser kjernereaksjonen umiddelbart. Derfor kan ikke reaksjonen l�pe l�psk, som i et vanlig kjernekraftverk.

Thoriumreaktoren er ogs� uegnet til � lage materiale til atomv�pen, i motsetning til tradisjonelle atomkraftverk. F�rst og fremst fordi sm� mengder uran-232 produseres i reaktoren.

Uran-232 er sv�rt radioaktivt og meget vanskelig � h�ndtere. I de sm� mengdene som dannes i reaktoren vil det ikke v�re problematisk, men � bruke teknologien til � fremstille uran til v�penproduksjon vil det i praksis ikke v�re noe poeng i.

Thoriumreaktoren kan heller ikke brukes til � produsere plutonium. Plutonium-239 er en av bestanddelene i restavfallet i tradisjonelle atomkraftverk, og kan brukes til � lage atomv�pen.

Thoriumreaktoren kan v�re en l�sning ogs� her, fordi protonstr�len som driver reaksjonen kan brukes til � transmutere plutoniumkjerner:

Protonene fra akseleratoren produserer n�ytroner i blyet rundt thoriumet i reaktoren. Det er disse n�ytronene som forvandler thorium til uran, og som ogs� spalter uranet og plutoniumet (om man ogs� har lagt Plutonium inn i reaktoren), og gir energi.

Derfor har det ogs� blitt foresl�tt � bygge nye thoriumreaktorer ved siden av de gamle, mer farlige uranreaktorene � s� f�r man kvittet seg med plutoniumavfallet med det samme.

"Etnisk", integrering", og annet grums
Vi bruker ord til � snakke om det vi oppfatter som virkelighet. Ordene er ikke den virkelighet de er ment � uttrykke. Det er et paradoks at ord likevel skaper virkelighet.
Publisert: 22. nov. 2006
Orm �verland, professor emeritus UiB

HVA SIER VI, hva uttrykker vi med begreper som �etnisk norsk� og �integrering�? Det er ikke lenge vi har snakket slik. Vi har et behov for � snakke om �vi� og �de� p� m�ter som tidligere var ukjente. Ordet �vi� brukes p� m�ter som uttrykker et begrenset fellesskapsbegrep. �De� er utenfor dette fellesskapet. Slikt spr�k varsler om mangelfull �integrering� av �vi� og �de� � og om et ubevisst spr�kbruk.

Ordene �etnisk� og �integrering� � det f�rste brukt om oss, det andre brukt om andre � er forholdsvis nye i norsk.

Verken Ivar Aasen eller Hans Ross registrerte ordet �etnisk� da de reiste rundt og samlet norske ord, s� vi kan g� ut fra at folk flest (et annet motebegrep) ikke brukte ordet til daglig for en fire-fem generasjoner siden.

G�r vi til Norsk riksm�lsordbok (1937), som s�rlig registrerte skriftspr�k og dannet tale, finner vi at ordet �etnisk� da ble brukt i litter�re og faglige sammenhenger i betydningen �som h�rer til et folkeslag, en rase�. Er det i denne betydning at ordet brukes i dag? Jeg er redd for det. Jeg er ogs� redd for at de fleste ikke har reflektert mye over hva de mener med uttrykket �etnisk norsk�.

P� DEN TIDEN Norsk riksm�lsordbok ble laget, ble ordene �folkeslag� og �rase� brukt i samme betydning og det var greit � snakke om �den norske rase�. Men i de siste 65 �r har det ikke v�rt s� greit � bruke ordet �rase� � i hvert fall ikke dersom en vil fremst� som liberal og dannet. N� er rasebegrepet igjen blitt akseptabelt gjennom bruk av uttrykk som �etnisk norsk�.

En vanlig m�te � skille mellom begrepene �etnisk� og �rase� har v�rt � si at det f�rste brukes om kultur, det till�rte, og det andre om gener, det biologiske. Men det er nettopp behovet for � skille mellom de som snakker som �vi�, men ikke ser ut som �vi� p� den ene siden og �vi� p� den annen, som har gjort begrepet �etnisk norsk� popul�rt. Andre kan bli som norske, men de kan ikke bli �etnisk norske�.

o, de kan for s� vidt det, men bare dersom ikke rase st�r i veien. Og det er her farvannet vi orienterer oss i blir skikkelig grumset. Samfunnsforskere har anvendt begreper som �sosialt minne� og �memer� for � kunne snakke om kulturtradisjoner uten � trekke inn biologi og gener. Begrepet �etnisk norsk� brukes p� en m�te som gj�r det klart at det er snakk om biologi og gener, alts� rase.

DET NORSKE KULTURFELLESSKAPET i mange hundre �r har v�rt �pent for nye tilreisende medlemmer. Men n� bruker vi begrepet �etnisk norsk� for � markere at fellesskapet ikke uten videre er �pent for alle. Og vi bruker begrepet selektivt. Vi utelater gjerne adjektivet �etnisk� n�r vi snakker om en norsk komponist, norsk saksofonist eller norsk fotballspiller som kaster glans over det � v�re norsk. Men stilt overfor en ny befolkning av �andre�, har vi hatt behov for � markere noen som �etnisk norske�. Dette begrepet brukes om et biologisk fellesskap.

Det er et grumset begrep og derfor farlig. Dansker og tyskere kan med tid bli etnisk norske. Et individ med svensk far og norsk mor kan velge � bli etnisk norsk eller etnisk svensk. (Bokm�lsordboka anvender begrepet �den nordiske rase�.) Dersom en av foreldrene er senegaler, blir det ikke fullt s� greit. Blir �etnisk norsk� arvet fra far eller mor? Eller er det visse typer av foreldreforeninger som utelukker at �etnisk norsk� g�r i arv?

BENJAMIN HERMANSEN var en norsk gutt som ble drept p� grunn av sitt utseende i januar 2001. If�lge NRK var han ikke norsk, men en norsk afrikaner. Hans norske mor gjorde ikke ham norsk, i hvert fall ikke �etnisk norsk�. Det var derfor han ble drept. Alle som insisterer p� norsk raserenhet ved � bruke begrepet �etnisk norsk�, deltar i vedlikeholdet av den type skiller mellom mennesker som i sin ytterste konsekvens f�rer til fors�k p� utrydding av �de� som ikke er som �vi�.

Begrepet �etnisk norsk� setter grense mellom �vi� og �de�. Trenger vi slik grense? Er dette et naturlig skille? Dette er innfl�kte sp�rsm�l. Det ser dessverre ut til at mange har behov for � markere et biologisk fargefellesskap. Det som ikke er s� klart er hvorfor vi har dette behovet.

If�lge Bokm�lsordboka (1986) defineres �integrere� aktivt, som noe som skal utf�res av verts- eller flertallssamfunnet: �innlemme, innpasse i et hele�. Det er en tendens i dag til � bruke ordet om et ansvar som prim�rt p�legges innvandrere. Samtidig stenger vi for integrering med begrepet �etnisk norsk�.

Amerikanske samfunnsforskere bruker gjerne begrepet assimilering � et ord som ikke finnes brukt om sosiale forhold i Bokm�lsordboka, mens slik bruk er kommet med som en ettertanke i Nynorskordboka fra samme �r: �ta opp og gjere til ein homogen del av seg sj�lv� som i uttrykket �assimilere framande kulturelement�. Ogs� her er det �vi� og ikke �de� som forventes � v�re den aktive part i prosessen. Men det er kanskje rimelig at de som ber om adgang til et samfunn er de som m� tilpasse seg.

Hva er det som kreves av �de� n�r det stilles krav om integrering? Det har v�rt vanlig � snakke (med sosiologen Milton Gordon) om to grader av assimilering: atferdsassimlering, om en begrenset ytre tilpassing i klesdrakt, spr�k og arbeidsliv, og strukturell assimilering, om en mer fullstendig assimilering b�de gjennom likeverdig deltaking i politiske og kulturelle institusjoner og gjennom likeverdig behandling i sp�rsm�l om bolig, tilsetting, utdanning og sosial status. Strukturell assimilering forutsetter gjensidighet og et �pent vertssamfunn. Den forutsetter ikke kulturell ensartethet.

DET ER IKKE KLART hvilken assimileringsgrad som �nskes n�r det blir snakket om integrering.

En vesentlig grunn til denne uklarhet er v�re uklare tanker om etnisitet, om folkeslag og om rase. For selv om vi har fors�kt � flytte fra rasetenkningen, er rasenissen med i flyttelasset til etnisiteten.

Det er en motsetning mellom integrering som krav eller m�lsetting p� den ene siden, og den eksklusive rase-nasjon-tenkningen som lurer i grumset under begrepet �etnisk norsk�, p� den annen. S� lenge vi tenker p� flertallssamfunnet som et samfunn av etnisk norske, kan ikke krav om integrering oppfattes som en velkomsthilsen til dette lukkede samfunnet. Mener og �nsker vi integrering, m� vi tenke over de ord vi bruker og det grums de tildekker.

Barnetimen sensurerer Pippi Langstr�mpe
Pippi Langstr�mpes pappa er ikke lenger negerkonge, etter at Barnetimen for de minste har sensurert ordet.
Publisert: 06. des. 2006

Barnetimen har fjernet enkelte ord fra klassiske barneb�ker av frykt for � st�te folk. Pippi Langstr�mpes far er ikke lenger negerkonge. N� er han sydhavskonge, melder NRK.

- N� i det siste har vi fjernet ordet �neger� fra to litter�re produksjoner. Det har vi gjort fordi vi opplever at ordet er mer ekskluderende enn inkluderende, sier Vibeke F�rst Haugen, prosjektsjef for Barnetimen.

Hun mener historien er like god selv om ordet er fjernet, og at historien s�gar blir mer tilgjengelig for barn i dag.

Spr�kprofessor Finn-Erik Vinje er kritisk. Han mener at barn ikke tar skade av � h�re ordet neger p� radio.

- Det er en m�te � sette seg inn i kulturbakgrunnen p� og tilegne seg det spr�ket som er gangbart i de eldre tekstene, sier han.

Publisert: 24. jan. 2007
Foto: Arkiv
Fotsopp er en infeksjonssykdom som rammer det ytterste hudlaget p� - Arkiv

f�ttene, den gir utslett og kl�e og skyldes ofte smitte fra offentlige dusjer og andre fuktige milj�er. Professor Jan Faergeman er forbauset over uvitenheten blant de smittede.

- Den er overraskende, for i dag kan man jo g� inn og finne informasjon p� internett. Jeg hadde ventet st�rre bevissthet om fotsopp, sier Faergeman, som er professor i hudsykdommer ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i G�teborg.

Han er derimot ikke overrasket over at fotsopp er s� utbredt i Sverige. - De som har fotsopp, er ofte blitt smittet p� gulv i omkledningsrom, gymnastikksaler eller treningssentre, mener den svenske professoren.

Hvor utbredt fotsoppen er, g�r fram av en unders�kelse foretatt av selskapet Synovate Temo blant 1018 svensker i desember i fjor. Av disse svarte 21 prosent av mennene og 18 prosent av kvinnene at de hadde hatt symptomer p� fotsopp.

Teknourbane strilar vil ha kystby.no
Det er ikkje noko � seie p� visjonane for ein ny kompakt, urban og milj�vennleg kystby p� Sotra. Med b�de evne og vilje til � setje planane ut i livet, er kanskje den mentale omstillingsprosessen st�rste hinderet.

VISJON: Ein gong i framtida kan kanskje ogs� bybanen komme til Bild�y. ILLUSTRASJON: VISJON KYSTBY

Jan Nyberg
Publisert: 25. nov. 2006
�Fr� visjonar til handling� var tittelen p� Sotrakonferansen i regi av Vest N�ringsr�d og Gode sirklar denne veka. Konferansen var - typisk nok for slike konferansar - lagt til ein industriell lagerhall i Straume N�ringspark og hadde samla rundt 300 deltakarar; utbyggjararar, planleggjarar, politikarar, arkitektar, kulturarbeidarar, urbanistar - og sotraungdommar som ikkje var redde for � seie korleis dei vil ha �sin by� i framtida.

Fr� kj�pesenter til by
For dei som ikkje har f�tt det med seg - og det er ikkje noko � seie p� det, for det g�r fort i svingane p� Fjell - skal Straume �utviklast fr� kj�pesenter til fullverdig urbant regionsenter med tilknytning til sj�en og funksjonelle og framtidsretta n�ringsomr�de og offentlege omr�de. Planen skal sikre viktige trekk i landskapet, god tilgjenge for alle og h�g arkitektonisk kvalitet p� bygg og anlegg med uterom�, som det heiter i kommunedelplanen som blei vedteken i v�r.

Motoren i byutviklinga p� Sotra skal v�re Straume, som i dag har p� plass store delar av infrastrukturen som er n�dvendige for � byggje ein ny by. Deretter ser ein for seg ein gradvis ekspansjon b�de mot nord og s�r. Senterleiar Ernst Einarsen i Sartor Holding ser for seg ein urban tettstad med ei blanding av offentleg og privat service, bustader og rekreasjon. Straume skal opnast mot sj�en og Straumssundet skal bli ein attraksjon i sentrum, med bustader, kunst, kultur og restaurantar. Einarsen meiner at skal ein lykkast med dette, m� ein gjere noko eksepsjonelt.

Eksperimentelt og moderne
Eksperimentell og moderne arkitektur kan vere eit slikt grep, trur han. I eit tjue�rsperspektiv ser han for seg 3-4000 nye bustader og 3-4000 nye arbeidsplassar innan teknologi, tenesteyting og kultur. Med dagens �rl

En tidsreise i Hardanger

Nakne skuldre gav brudulje