Planeter som likner jorden
Planeter som likner jorden, dekket med dype hav som kan inneholde liv, kan finnes i så mye som en tredel av solsystemene utenfor vårt eget, ifølge amerikanske forskere.
Publisert: 08. sep. 2006
 Disse solsystemene har gassgiganter kjent som «varme Jupitere», som går i bane ekstremt nær stjernen sin, til og med nærmere enn Merkur går rundt solen vår, sier forsker Sean Raymond ved universitetet i Colorado.
Disse gassplanetene kan føre til at det dannes mindre steinete planeter som likner på jorden. Gassplanetene kan være med på å føre is som gir vann til de unge planetene, utdyper forskerne i tidsskriftet Science.
- Vi tror nå at det er en ny klasse med havdekkede og muligens beboelige planeter i solsystemer utenfor vårt eget, sier Raymon.
Forskerne ved universitetet i Colorado, ved Penn State University og ved den amerikanske romfartsorganisasjonen NASAs senter i Maryland har kjørt datasimulasjoner for dannelsen av forskjellige typer solsystemer.
- Jeg tror bestemt at det finnes beboelige planeter der ute. Men livet på disse planetene kan være svært forskjellig fra livet på jorden, sier Raymond.
Globaliseringen er urettferdig
16.02.07 Av Trond Gram
Han er en av verdens råeste kapitalister. Fredag var han i Oslo og angrep kapitalismen.
16. september 1992. Den ungarskfødte kapitalisten George Soros har oppdaget at det britiske pundet er svakt, og etter lengre tids spekulasjon selger hedge-fondet hans Quantum 10 milliarder pund. Noe som tvinger Bank of England til å trekke pundet ut av det europeiske valutasamarbeidet og devaluere valutaen sin. «Black Wednesday» er et faktum.
Soros tjener en milliard dollar. Bank of England taper rundt 800 millioner pund. Britiske skattebetaler taper ennå mer. Ifølge det britiske finansdepartementet, var de totale tapene av Soros brutale valutaspekulasjon kanskje så høye som 3,4 milliarder pund. Med dagens valutakurs, over 40 milliarder kroner.
- Blir større forskjeller
Mer enn 14 år senere står superkapitalisten på scenen i Folkets hus og snakker om fattige lands ressursforbannelse og globaliseringens ulemper.
- Globaliseringen er ensidig og gir forrang for kapital fremfor lønnsarbeid, sier han på talerstolen fra LOs hus. I salen sitter en rekke representanter fra norsk samfunnsliv og feirer Fafos 25 års jubileum.
- I 1980, da Ronald Reagan og Margaret Thatcher tok over i USA og England, gjorde de det lettere å flytte rundt på, og stikke unna, kapital. Det har ført til større forskjeller mellom folk, mener mannen som i dag er rangert blant USAs 30 rikeste.
Han hevder at selv om globaliseringen legger til rette for økonomisk vekst, tjener ikke flesteparten av verdens befolkning på det. Altfor mange blir hengende etter. Han peker også på det mange har sagt den siste tiden, nemlig at Norge og resten av de nordiske landene har tjent seg søkkrike på globaliseringen.
- Hva er det som har muliggjort de skandinaviske landene å vokse, mot alle odds, spør Soros, og lar spørsmålet henge i luften.
Vil ha oljeåpenhet
Soros er i Norge for å møte en SVer. Bistandsminister Erik Solheim har ansvar for regjeringens Olje for utvikling- program.  Under en middag i Oslo torsdag kveld diskuterte de samarbeidet for en åpen og ansvarlig forvaltning av inntekter fra naturressurser i utviklingsland.
Norge inngikk høsten 2006 en avtale med det Soros-initierte Revenue Watch Institute, en uavhengig institusjon som bistår utviklingsland for å unngå «naturressursenes forbannelse».
- Ressursrike, men fattige land, er ofte verre stilt enn andre fattige land, sier Soros fra talerstolen i Folkets hus, og viser til ressursrike, men krigsherjede og grunnfattige land som Kongo, Angola og Sudan.
Karl Popper: Doktograd i pedagogikk og embedseksamen i realfag.
Opphav til retningen "kritisk rasjonalisme" innenfor den logiske empirismen hos den såkalte "Wienerkretsen" på 1930-tallet, hvor Arne Næss gikk i lære.
- Folk kjemper om naturressursene, men hva kan gjøres? spør finansmannen og filantropen retorisk, før han besvarer sitt eget spørsmål:
Publish What You Pay-kampanjen. Initiativet som er startet for å få de internasjonale oljegigantene, og de fattige landene de opererer i, til å være åpne og ærlige rundt kontantstrømmen fra oljeutvinningen.
- Det har vært gjort store fremskritt, men vi vil treffe på vanskeligheter fremover. Vi har hatt suksess med å utøve press på de internasjonale oljeselskapene. Men ressursknapphet gjør at de vil komme under press, sier Soros og viser til at mange av de viktige oljeressursene ligger i land som Iran, Saudi Arabia, Venezuela og Russland.
Vanskelig med Russland og Kina
I Russland foregår det en re-nasjonalisering i favør av den statlige energigiganten Gazprom, og det blir et økende press på de internasjonale oljegigantene.
- Det blir en utfordring for oss. Kinas økende interesse for Afrika kan også representere et problem, sier han og viser til kinesernes tørst etter afrikansk olje.
Derfor er det viktig for Soros at Norge er aktivt med i kampanjen for åpenhet i oljeindustrien. Under møtet med Erik Solheim understreket han at den norske tilnærmingen til utvikling, med vekt på godt styresett, er veldig fornuftig.
- To viktige årsaker til fattigdom er lite gunstig geografisk beliggenhet og dårlig styresett. Det første er det naturlig nok vanskelig å gjøre noe med. Åpenhet er avgjørende for økonomisk utvikling, sa Soros.
Over og ut for Tanks og Handelsgym
Stolte tradisjoner til tross:
Fylkesrådmannens planer om en ny storskole i Bergen vil koste mer enn bare penger.
Kjetil Linde Holo Pål Andreas Mæland Krister Hoaas
Publisert: 23. mar. 2006
- Vi vil nedlegge Tanks og Bergen Handelsgymnasium, og bygge ny storskole i sentrum. Å pusse dem opp ville blitt for dyrt.
Det sier fylkesrådmann Paul M. Nilsen, som har lagt frem planene i et brev til byrådsleder Monica Mæland.
Dermed er det trolig over for to av Bergens mest tradisjonsrike skoler.
Allerede planlagt
Bergen kommune har ikke noe valg i denne saken. Det er fylkestinget som avgjør om en videregående skole skal bygges, og de har allerede tatt høyde for at Tanks og BHG vil bli nedlagt.
I forbindelse med fylkeskommunens budsjett for 2006 ble det nemlig vedtatt at «Det må ikkje gjerast ytterlegare bindingar i høve til investeringar ved BHG eller Tanks fram til denne saka er behandla».
Saken det refereres til er planer om et nytt videregående skoletilbud i Bergen.
- Når vi er blitt enige om det, så tror jeg også vi vil bli enige om å legge ned skolene, sier Nilsen.
Fungerende byrådsleder Henning Warloe mener Bergen trenger en ny storskole i sentrum.
- Men dette er jo også trist. Det dreier seg tross alt om skoler folk har sterke følelser for, sier Warloe, som ikke har vært elev ved noen av de to skolene.
Rektor trist, men glad
Fylkesrådmannen anslår at den nye storskolen vil koste om lag 300 millioner kroner. I brevet vurderes dette som langt rimeligere enn å pusse opp BHG og Tanks.
Oddbjørg Høgset er rektor ved Tanks videregående skole. Hun har forståelse for at man vil stenge skolen:
- Det er ikke annen råd. Her er alt til nedfalls, og å pusse opp denne skolen ville nok blitt altfor dyrt. Men det er selvfølgelig kjempetrist.
Ifølge fylkesrådmannen handler det om mer enn bare penger:
- Både ansatte og elever vil få det mye bedre på en ny skole, hevder Nilsen.
Han forsikrer at den faglige egenarten ved skolene vil bli bevart, og at det ikke bli nedskjæringer i forbindelse med flyttingen til ny storskole.
Bergen kommune sponser
For å finansiere den nye skolen ønsker fylkesrådmannen å få selge tomtene skolene står på. I utgangspunktet har Bergen kommune rett til pengene.
- Vi er villige til å strekke oss langt i denne saken. Å la fylkeskommunen få inntektene fra salget, er helt klart et alternativ, sier Warloe.
- Virkelig? Dersom det stemmer, så kan jeg bare takke og bukke, er fylkesrådmann Nilsens reaksjon når BT forteller ham det.
- Når vil den nye skolen stå klar?
- Vi håper å kunne behandle dette på fylkestinget i juni. Dersom politikerne godtar forslaget må det avvikles en arkitektkonkurranse. Så skolen vil i hvert fall ikke stå klar før i 2010.
- Hvor er skolen tenkt bygget?
- Det er ikke avgjort. Jeg har bedt Bergen kommune om å hjelpe til med å finne en tomt, sier fylkesrådmannen.
- Vemodig, men nødvendig
Ministere, ordførere og forfattere. Alle har de gått på BHG og Tanks og synes nedleggelsen er trist. Men verden må gå videre.
Kjetil Linde Holo Krister Hoaas Pål Andreas Mæland
Publisert: 23. mar. 2006
Mange kjente bergensere er uteksaminert fra de to hederskronte skolene. BT snakket med et lite utvalg i går.
- Næææ, skal de legge ned skolen? utbryter eks-BHG'er Herman Friele, før han tar seg sammen og svarer som en ordfører skal:
- Det er trist at gamle symboler blir nedlagt. Men når man ser på bygningenes beskaffenhet i forhold til dagens krav, så synes jeg dette er en god idé. Vi trenger en mer moderne skole i sentrum.
På den andre enden av den politiske skalaen finner vi tidligere næringsminister Grete Knudsen. Hun er heller ikke så veldig sentimental for sin gamle skole, 150-åringen Tanks.
- Det sitter veldig mye historie i veggene. Ikke minst har viktige personer i arbeiderbevegelsen gått der. Samtidig går verden videre. Politikerne har sikkert tenkt nøye igjennom dette, sier Knudsen.
Statsstipendiat og forfatter Elisabeth Aasen var lærer ved Tanks fra 1971 til 1992. Hun blir lei seg når hun hører om planene.
- På 80-tallet kjempet elevene imot at skolen skulle flyttes til Åsane. De ville ikke ha et strømlinjeformet bygg. Med forbehold om at jeg ikke vet hvordan skolens forfatning er nå, synes jeg den burde få leve. Det er veldig kjekt med skoler i sentrum, det preger hele bymiljøet og elevene stortrives, sier Aasen.
Tidligere finansminister og nåværende DnB-direktør Arne Skauge gikk ut av BHG i 1966, og har gode minner.
- Det var en fenomenal fin skole da vi gikk der. Men jeg kan ikke la mine gamle følelser overskygge det moderne samfunns behov.
- Det er jo byens feteste skole
 – Hæ! Legge ned BHG? – De kan jo ikke gjøre det. – Det er jo byens feteste skole. Elever og lærere reagerer med vantro på nedleggingsplanene for tradisjonsrike Bergen Handelsgymnasium.
Foto: VEGAR VALDE
Krister Hoaas
Publisert: 23. mar. 2006
For halvannet år siden feiret BHG 100-årsjubileum. Nå ser det ut som skolens liv slutter ved 106. For i 2010 skal etter planen Bergen Handelsgymnasium og Tanks videregående skole legges ned. Det vekker følelser utenfor det eføykledte skolebygget i Kalfarveien 2.
– Det er så trist, så trist. Det er sårt å tenke på.,sier Svein Hasselgren, lærer på skolen i over 30 år.
– Elsker skolen
Elevene BT møtte utenfor skolen reagerer med vantro når BT forteller om nedleggingsplanene.
– Jeg elsker denne skolen, sier Elisabet Sæterdal.
– Det er byens feteste skole, mener Simen Holmedal.
– Byen vil savne noe hvis BHG forsvinner, supplerer en annen.
– Vi må ha BHG i Bergen. Her er det mer sjel, mener Sara Bugge.
Det er ingen tvil om at temaet engasjerer. Elevene beskriver en faglig god skole med engasjerte lærere, godt miljø og ikke minst «sjel». Det gjentas en rekke ganger.
 – Teit
Etter innføringen av fritt skolevalg har BHG tronet på toppen som byens mest populære skole. Mange av elevene har søkt seg til nettopp Bergen Handelsgymnasium grunnet skolens gode rykte.
– Er det ikke litt teit å legge ned byens beste skole, spør Jens Stensrud retorisk.
BHG har i alle år blitt oppfattet som et lite klekkeri for fremtidige økonomer.
– Alle som har blitt noe innen finans i Bergen har jo gått her, sier Leif Arild Natås, lærer på BHG i 37 år.
Men om reaksjonene er sterke blant både lærere og elever, tror få på muligheten for å hindre nedleggelse.
– Vi kan gå i tog eller noe sånt, kommer det fra en av elevene, uten at troen virker overdrevent sterk.
– Nei. Det nytter vel ikke. Jeg er glad jeg er pensjonist når dette skjer, sukker Svein Hasselgren.
– Vil beholde navnet
Ledelsen på BHG har en mer pragmatisk tilnærming.
– Vi ser jo at det er behov for en stor og moderne skole. Derfor vi har ønsket å bygge ut. Plassmangelen er det største problemet, sier fungerende rektor på BHG, Steinar Topland.
Samtidig ønsker han at den historiske arven fra Kalfarveien 2 blir ivaretatt.
– Vi vil være i sentrum og vi vil gjerne beholde navnet.
Elever slår ring om skolen
- Vi synes det er utrolig trist at skolen skal bli nedlagt.
Eller ikke nedlagt, men at den skal bli en sånn masseskole. Det ødelegger litt av idyllen og sjelen som BHG har.
 GAMMAL, MEN STOLT: Dei tre elevane Eivind Nævdal-Bolstad, Peter Christian Frølich og Hanna Torsdotter Husabø inviterte fylkespolitikarane til ein rundtur på Bergens Handelsgymnasium . Og venstres Harald Hove og RV sin Sunniva Florey (til venstre) saman med Høgres Tom Christer Nilsen og arbeidarpartiets Joril Christensen (til høgre) fekk sjå at det går an å drive moderne skule i lokale frå 1904.
HELGE SUNDE (FOTO)
BHG-elever prisnominert
Katten-elevene drikker mer melk og spiser mindre fast food. Det er bevist av elever fra Bergen Handelsgymnasium, som gjør akkurat motsatt.
Marie Hauge
Publisert: 24. nov. 2006
SUNNE: BT sjekket matpakken til de unge prisnominerte. Innholdet var upåklagelig; grovt brød og frukt. F.v: Christina Borge, Silje Nordtvedt, Troy Nøstdal og Tale Bjerknes.
fakta/ungdom og skolemat
* bare litt over halvparten av elevene på BHG og BG har med seg matpakke hver dag
* knappe ti prosent har ikke med matpakke på skolen
* guttene kjøper mer boller, varm mat og sukkerholdig brus enn jentene
* Elevene ved BK, som har kantine, er mer fornøyd med spisemIljøet, drikker mer melk og kjøper sjeldnere fastfood enn BHG-elevene |
Tale Bjerknes, Christina Borge, Silje Nordtvedt og Troy Nøstdal fra Bergens Handelsgymnasium lurte på hva det har å si for ungdoms kosthold og trivsel at det er kantine på skolen. Kanskje er de drevet av sult, for det er ingen kantine på Handelsgym (BHG). Det har til gjengjeld elevene ved Bergen Katedralskole.
Undersøkelsen av hvem som spiser hva på de to skolene har gitt de fire BHG-elevene en av tre finaleplasser i Holbergprisen i skolen 2006.
Haakon og Håkonshallen
– Kjekt at juryen syns det var like interessant som oss, sier Tale Bjerknes. Onsdag får hun og resten av forskerkvartetten vite hvem som mottar førsteprisen på 7000 kroner. Før den tid får finalistene noen hektiske dager. De skal forelese for Shmuel N. Eisenstad, Holbergprisvinneren 2006, lunsje med mer eller mindre prominente gjester, og være med i Håkonshallen når kronprins Haakon foretar den offisielle utdelingen av Holbergprisen.
– Spennende og vanvittig moro, mener annenklassingene, og innrømmer at de er litt nervøse. De så ikke for seg et fullspekket Holbergprogram da de bestemte seg for å se nærmere på ungdom og skolematvaner.
Snoper i storefri
– Mat i skolen er jo et aktuelt tema. Dessuten har vi selv opplevd hvor stor overgangen i spisevaner er fra ungdomsskolen til videregående. På ungdomsskolen fikk vi ikke lov til å forlate skolegården. Her valfarter elevene til Bystasjonen i storefri, forteller Silje Nordtvedt.
Når de fire BHG-elevene snakker om unges skolematvaner, har de harde fakta å slå i bordet med. Da intervjuene med 115 Katten- og BHG-elever var analysert, var tendensen klar. Elevstrømmen til butikker og kiosker er størst fra kantineløse BHG. Ikke det at Katten-elevene er fri for dårlige matvaner. I løpet av en uke er det veldig få av elevene fra begge skolene som ikke har handlet mat i butikk eller fastfoodkjede.
– Boller og brus frister mest. Og så er det billigere enn salat og grove bagetter, konstaterer de unge forskerspirene.
Halvparten av elevene har med seg matpakke hver dag.
– Det betyr ikke at de alltid spiser maten hjemmefra, er kalddusjen fra informert hold.
Kantinetrivsel
Og så var det melken da. Den er betraktelig mer populær på Katten enn på BHG. Det er kantinen å takke. Og kantine ønsker elevene på BHG seg også. Det har vært en av de årvisse fanesakene til elevrådet. Foreløpig er det blitt med flammende elevinnlegg, for det mangler både rom og penger.
Dumt, mener de fire finalistene.
– Kantinen er mer enn et sted hvor man spiser. Det blir mer sosialt når elevene har en plass å samles og hvor man kan gjøre skolearbeid, sier Christina Borge.
Holbergpris til BHG
Årets vinner av Holbergsprisen i skolen er Bergen Handelsgymnasium. Fire elever får prisen for forskningsprosjektet "Ungdom og skolematvaner".
Heidi Torkildson Ryste
Publisert: 29. nov. 2006, 12:06
De fire elevene fra Bergen Handelsgymnasium får årets førstepris for forskningsprosjektet: "Ungdom og skolematvaner", skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.
Prisen blir delt ut av kunnskapsminister, Øystein Djupedal og vinner av Holbergs internasjonale minnepris, Shmuel N. Eisenstadt på Bergen katedralskole onsdag den 29. november kl 11:00.
- Forskningsprosjekt
Forskningsprosjektet til Tale Litleré Bjerknes, Christina Solveig Borge, Silje Vevle Nordtvedt og Troy Nøstdal fra Bergen Handelsgymnasium imponerte juryen med et gjennomført og strukturert prosjekt. Ifølge juryens begrunnelse er dette et forskningsprosjekt:
"[.] som holder meget høy standard. Med utgangspunkt i litteraturstudier og intervju med anerkjent forsker på feltet, utvikles et godt instrument som benyttes til datainnsamling. Selve dataanalysen gjøres ved hjelp av anerkjent statistikkpakke og her demonstrerer elevene at de har god metodisk og statistisk forståelse. I tillegg gjennomføres en god diskusjon med relevant bruk av andre kilder. [.] en studie som vil kunne fremstilles for et vitenskapelig tidsskrift".
Boller og hamburgere - og snop
To problemstillinger har stått sentralt i elevenes arbeid: Er det forskjell på jenters og gutters skolematvaner, og er det forskjell i matvaner hos elever som går på en skole med kantine sammenlignet med elever fra en skole uten kantine? For å undersøke disse problemstillingene utviklet elevene et spørreskjema som ble distribuert blant elever ved to videregående skoler i Bergen, en med og en uten kantine. Totalt omfattet undersøkelsen 115 elever, omtrent like mange jenter som gutter. Resultatene viser en del interessante forskjeller mellom kjønn og mellom skoler: Jenter har generelt noe sunnere matvaner enn gutter. Elever på skole uten kantine kjøper oftere hurtigmat og er mindre fornøyd med spisemiljøet enn elever på skole med kantine.
Handelsgym overlever
Bergen Handelsgymnasium blir likevel ikke nedlagt. I stedet vil fylkesrådmannen erstatte Lønborg videregående og Tanks med en ny storskole.
Pål Andreas Mæland
Publisert: 05. des. 2006
Det skapte sterke følelser da fylkesrådmann Paul M. Nilsen i vår foreslo å legge ned de to gamle, ærverdige sentrumsskolene Tanks videregående skole og Bergen Handelsgymnasium (BHG). Til erstatning skal fylket bygge en splitter ny skole på Nygårdstangen, i tilknytning til det planlagte badeanlegget der.
Snudde etter elevprotest
Elevene ved BHG arrangerte protestmøte og inviterte fylkespolitikere til skolen i vår. Det har gitt resultater. Når saken om ny sentrumsskole skal opp i fylkesutvalget onsdag, er det Lønborg som står på dødslisten, sammen med Tanks.
– Elevaksjonene har medvirket til at vi snudde. Vi opplevde også at deler av det politiske miljøet var skeptisk til å legge ned BHG. Å legge ned Lønborg er et vel så bra alternativ, så da går vi for det, sier Nilsen.
Å opprettholde BHG vil dessuten gjøre det enklere å øke antallet elevplasser i sentrum, slik målet har vært. Lønborg har i dag rundt 350 elever, som skal flyttes inn til sentrum.
– Det er flott dersom vi får fortsette som egen skole. Men da må en oppgradering og utvidelse av bygget være neste skritt på veien, sier BHG-rektor Steinar Topland.
Han forteller at skolen mangler elevkantine og at det er altfor lite arbeidsplass for lærerne. Den over 100 år gamle skolebygningen er heller ikke ideell for en tid med datamaskiner i alle klasserom.
Fylkesrådmannen sier han er klar over behovene ved BHG, og håper at en opprustning kan komme inn på 2008-budsjettet.
Fornøyd med nedlegging
Rektor ved Lønborg videregående skole, Helene Systad, ble informert om beslutningen for to uker siden. Hun har opplevd at de fleste av lærerne er positive til å flytte til sentrum.
– Dette er en tidligere ungdomsskole med små, trange rom som ikke passer så bra til moderne pedagogikk. Dessuten får vi et større fagmiljø i sentrum, sier hun.
Lønborg har i dag hovedvekt på helse og sosialfag, og får elever fra hele bergensområdet. Derfor tror rektoren at også de fleste elevene vil foretrekke en plassering i sentrum.
Fylket vil selge de to skolebygningene som skal legges ned, men har ikke gjort noe overslag over hvor mye tomtene er verdt. Håpet er at begge kan bli omregulert til boliger.
Prisen stiger
Den nye skolen på Nygårdstangen er planlagt som fylkets største, med over 900 elevplasser. 540 av dem skal øremerkes en realfaglinje. Mye må avklares raskt dersom skolen skal stå ferdig som planlagt i 2010.
– Vi har ikke kommet til enighet med kommunen om tomteprisen. Men vi er forberedt på å betale markedspris, og vet det er dyrt i sentrum, sier Nilsen.
Planen er å holde en ny arkitektkonkurranse der både svømme- og skoleanlegget er med. Foreløpig kostnadsramme for skolen er 300 millioner kroner, men fylkesrådmannen advarer allerede nå om at prisen vil stige.
– Vi ser at prisen på nye Sørås videregående skole har steget med 80 millioner kroner. Med dyr tomt og høye byggekostnader kan vi nok vente oss en høyere regning.
Gaten med de mange navn
Sutarestretet, Skredderstretet, Adelgade, Hospitalsgaden, Christies Gade, Portgaden - de er alle sammen våre dagers Kong Oscars gate.
Lotte Schønfelder
Publisert: 2002
Først i 1857 fikk gaten sitt rojale navn til ære for den daværende svensk-norske konge Oscar I. De andre navnene - enda flere enn vi har nevnt - hadde den i tur og orden fordi først sutarene (skomakerne) holdt til i den nordlige delen, så skredderne. Adelgade er en forvanskning av "allgate" som viser at den var en offentlig hovedgate.
 Hospitalet er selvfølgelig St. Jørgen, stortingspresident Christie bodde i gaten, og «porten» er Stads-porten som er gatens sørlige punktum.
Stortingspresident W.F.K. Christie.
 DELT HEDER: «Nordens største poetinne», Dorothea Engelbretsdatter - som bodde i Kong Oscars gate - deler en bautastein på Domkirkegården med sin beundrer Petter Dass. (Foto: Arne Nilsen)
Det har den ikke alltid vært. Blant annet fordi Stadsporten ikke ble bygget før i 1628. Til å begynne med gikk gaten bare til Olavskirken i Vågsbunnen, Domkirken i dag, men det var ferdselsvei videre sørover. Dette var veien til Bergen, veien bøndene fra Fana brukte når de skulle til byen med sine varer - og ble avkrevet «bytoll» ved Stadsporten. På 1600-tallet ble denne sørlige strekningen bare kalt «inn ad marken».
|
|
|
Serviett fra Reimers Conditori, dengang det lå i Kong Oscarsgate. Konditoriet flyttet til Olav Kyrresgate på begynnelsen av 1900-tallet, og senere inn i Telegrafbygningen. BBA-2282
|
Visdom og alderdom
Vi kan godt si at Kong Oscars gate er visdommens og mildhetens gate.
Her ligger tre skoler - Tanks, Katedralskolen og Danielsens regnet nordfra (Handelsgym. ligger akkurat over grensen, i Kalfarveien).
Her ligger tre kirker, St. Jørgen medregnet.
Her ligger tre milde stiftelser - Danckert Krohn, Zander Kaaes og Enkers Aldershjem, og for den saks skyld kan vi ta med Domkirkehjemmet og Margit Tanners Minne, selv om slike institusjoner i dag ikke kalles milde stiftelser.
 BAK GJERDET: I Lepramuseets hage ligger et par hus folk flest ikke ser, med hage, hagebord og slipestein. (Foto: Arne Nilsen)
Tar vi med ett hotell, diverse bevertningssteder og butikker der man kan få det meste fra nye negler til gamle glass, et forhenværende leprahospital og to kirkegårder, kan vi si at gaten dekker «behovene» fra vugge til grav.
Helsearkivet som endret verden
I går, 11. september, ble Lepraarkivet, verdens første nasjonale register over utbredelsen av en sykdom, feiret med bok og avduking av Unesco-plakett i Pleiestiftelsen på Kalfaret.
Øivind Ask
Publisert: 12. sep. 2006
Opplysningene som ble lagt inn i registeret, førte til oppdagelsen av leprabasillen, smittekilden til spedalskhet. En mange tusen år gammel skummel sykdom kunne dermed litt etter litt fjernes.
I dag ser alle nytten av slike helsearkiv, og til og med Georg Apenes i Datatilsynet kunne ikke annet enn glede seg.
Pleiestiftelsen for spedalske i Kalfarveien var ett av fem sykehus i Norge der spedalske ble behandlet, og arbeidsplassen for overlege Armauer Hansen som oppdaget leprabasillen i 1873.
Verdens Hukommelse
I 2001 kom arkivet med på Unescos liste over Verdens Hukommelse, i selskap med dokumentasjonsmaterialet over Henrik Ibsens «Et dukkehjem».
VERDENS HUKOMMELSE: I går fikk byråd Henning Warloe avduke UNESCO-plaketten som beviser at Lepraarkivet er med på listen over Verdens Hukommelse. Men hvorfor er den gjemt vekk i enden av en trang gang, når den burde fått hedersplassen i Pleiestiftelsen.Byråd Henning Warloe fikk æren av å avduke plaketten, men det kom som et sjokk på ham da Irgens bekjentgjorde det to minutter før avdukingen. Etter en intens, men lavmælt diskusjon mellom ham og professor Lorentz Irgens ute på gangen, tok Warloe sporty på seg jobben, og kom godt fra oppgaven.
I går forelå også jubileumsboken. Den er forfattet av Irgens, Sigurd Sandmo ved Bergen bymuseum, statsarkivar Yngve Nedrebø og byarkivar Arne Skivenes. I går fortalte Yngve Nedrebø om arbeidet, og mente at denne boken neppe kommer til å ligge under mange juletrær.
- Det var som et spark i magen å oppdage alle de forferdelige skjebnene som ligger i arkivet, sier Nedrebø.
Vestlandet hardt rammet
Selv fikk han treffe en av de siste i Norge som ble smittet av sykdommen. Hun og de to brødrene hennes vokste opp i Øygarden. De ble alle tre smittet av moren, som døde da de var barn.
De forsto også at det bare var tid før sykdommen ville bryte ut også hos dem. Det skjedde rundt 1950. Men på denne tiden var det mulig å behandle den dødelige sykdommen medikamentelt.
Pasientarkivet viste at lepra måtte være en smittsom sykdom, men den viste også at den var begrenset til visse områder i landet og til visse familier. Det var særlig kystområdene fra Rogaland og nordover til Nordland som ble rammet, og særlig sterk var konsentrasjonen rundt Sognefjorden. I Bergen var det få tilfeller, men derimot flere leprahospitaler.
Noen immune
I dag vet vi at bare 2,5 prosent av verdens befolkning er mottakelig for smitten, resten er immune. D et betyr også at de første teoriene om arvelighet kan ha noe for seg. Smitte av leprabasillen er helt nødvendig for å få sykdommen, men det er ikke nok siden ikke alle som får smitten i seg utvikler sykdommen.
Dette innså også damen fra Øygarden som døde for to år siden. Da hun ble spurt hvorfor hun aldri giftet seg, var svaret: «Nok er nok.» Det var ikke nødvendig å bringe sykdommen videre.
Sykdommen som hadde vært en svøpe i Norge like fra Vikingtiden var under kontroll ved hjelp av isolat og medisinsk behandling. I dag regnes den som utryddet i Norge.
Funnet på loftet
Hvor gammel sykdommen er vet vi naturligvis ikke, men den er nevnt i Det gamle testamente. Til Norge ble den tatt med hjem av folk som oppsøkte middelhavslandene.
Pleiestiftelsen som leprahospital ble nedlagt i 1956, og arkivet over de 8231 pasientene i de 100 årene fra 1856 ble lagt på loftet. Der lå de nedstøvet og i uorden frem til 1970, da Lorentz Irgens, nå professor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, brukte arkivet i sitt doktorgradsarbeid.
Dorotheas hus
Blir noe i et gatebilde endret, glemmer man fort det som var.
Det var først da vi bladdet gjennom Kristian Bjerknes´ bok om Kong Oscars gate at vi husket huset på hjørnet ved Heggebakken - det som stakk trafikkhindrende ut i gaten og ble revet i 1962.
Men det eksisterer fremde les, i Gamle Bergen.
Der ble det gjenoppført i de tider da større Bergens-firma syntes det var kjekt å markere seg ved å gi gamle bygninger til muséet i Sandviken.
FOR SJEL OG LEGEME: Korskirkens tårn reiser seg som bakgrunn for Kong Oscars gates legendariske pølsebod «Trekroneren» - der man neppe får stort i dag for tre kroner.
Huset var fra begynnelsen av 1700-tallet og tilhørte Dorothea Engelbretsdatter, Nordens første poetinne og høyt beundret av blant andre Petter Dass. Så deler da også fru Dorothea og herr Petter et minnesmerke på Domkirkegården - én bautaside til hver.
Fetevarer og bakere
Fortsatt finner man rester av det gamle i Kong Oscars gate.
Huset der McDonald´s rykket inn (det vakte naturligvis debatt), kjenner vi igjen på ett av Dreiers prospekter fra begynnelsen av 1800-tallet - men det har sin egen adresse: Bryggesporden 2.
Det noe pussige navnet har sammenheng med at denne biten var som en spord, en fiskehale på slutten av Bryggen. Her lå for øvrig i sin tid en av byens utmerkede fetevarehandler.
Hjørnehuset på venstre hånd tilhørte en gang Ditlef Martens som hadde brødbutikk der Vestlandske Bokhandel er nå.
Byens andre store bakeribedrift, Smith-Sivertsen, har for øvrig også holdt til i gaten, i det store huset fra 1920 på hjørnet mot Markens Tverrgate.
MINNESMERKE: Det er solid innramming av minnesmerket ved Korskirken, bautaen over de som falt i et slag ved Alvøen 1808.
Vakre stiftelser
Et par av de gamle trehusene står igjen både i den nordligste delen og i partiet mellom Øvre Korskirkeallmenningen og Domkirken.
Vi husker vår forskrekkelse da ett av dem ble kledd med sterkt grønne plater - var det wallboard det het? - i 1950-årene.
Gatens vakreste og mest imposante hus (og da tenker vi ikke på størrelsen) er nå likevel Danckert Krohns og Zander Kaaes. I genitivsform fordi man kan henge "stiftelse" etter disse personnavnene.
VAKKERT: Hovedinngangen til Danckert Krohns Seniorsenter er verd et nærmere studium.
Den første ble opprettet som aldershjem i 1789 av hoffagent Danckert Krohn og hustru Johanne Margrethe, født von der Ohe, den andre var fattighus for eldre, opprettet av kjøpmann Zander Kaae i 1760.
Og så ender vi ved Stadsporten. Som stadig har plastbeskyttelse på sørsiden.
Men der henger det nå også en liten plakat som forteller hvorfor: kalkingen etter gammel metode må herdes.
Og herdesesongen i denne byen er relativt kort.
Vi regner med å se porten avduket igjen utpå året.
Men «vår» side, mot Kong Oscars gate, lyser opp i trafikken. Som et hvitt punktum for den gamle allgate.
En oase midt i byen
Fra hele verden valfarter turister til Bergen for å se Lepramuseet. Men urtehagen får verken de eller bergenserne se. Den er en godt skjult oase midt i byen.
Publisert: 24. jul. 2004
TOR KRISTIANSEN
- Jeg håper hagen kan åpnes for allmennheten en gang i fremtiden. Mulighetene er mange. Det gjelder å se og utnytte dem, påpeker Anders Kvam. Som tidligere parksjef i Bergen var det han som tok initiativ til å anlegge hagen. Vi har tatt ham med for å se nærmere på denne spesielle lille oasen.
Godt skjult
Urtehagen ligger godt skjult bak St. Jørgen Hospital. Bare gjennom en dør fra Kong Oscars gate er det mulig å gå inn i den. To fine smijernsporter mot Marken er alltid låst.
Den giftige tysbast er den første planten vi oppdager i hagen. Plantens mange røde blomster er godt synlig mellom de grønne bladene. Bærene må ikke røres og planten bare benyttes av godt kyndige mennesker.
Alt ble gjort for å bekjempe spedalskhet. Sentralt i arbeidet var forskning på ulike planter og urter. Og helt siden St. Jørgen Hospital ble etablert på 1400-tallet, ble urter brukt i behandlingen.
Man visste at urter hadde en sårhelende virkning. Sissel Hamre Dagsland skriver i boken «Nytte og lys - midt i Bergen» at milde salver laget av urter ble benyttet til utvortes bruk, mens friske grønnsaker og rotfrukter hørte til den anbefalte dietten.
Urtehagen ble imidlertid først anlagt i 1993 takket være et bidrag på 330.000 kroner fra Det Nyttige Selskab. Den ble anlagt på et ubrukt område, nærmest en søppelfylling.
Vakker hage
Hagen er vakker. Mot Marken er en sittebenk anlagt i steingjerdet. Trær, busker og urter er pent plantet og store heller ligger i plenen.
Her er flere epletrær og et plommetre. En vakker blomsterbusk med fine hvite blomster vokser på siden som vender mot Kunsthøgskolen. Malurten står stor og frodig i et bed. Sitronmelissen ser også ut til å trives godt. En hyll står med mange flotte bær.
Anders Kvam viser oss en liste over alt som ble plantet i hagen. Hjelm og åkermåne, flere løk-, symre- og myntesorter, rabarbra, tobakk, legeveronika, groblad og flere stauder og helsebringende busker ble satt ut.
Plenen er klippet og tar seg fortsatt godt ut, men selve hagen virker ustelt. Trær og busker er overgrodd. En benk har helt forsvunnet under grønne grener. Almen er helt forvokst.
Innerst i hagen oppdager vi fem-seks små hus for katter. Flere av dem er gamle og falleferdige. Hver dag legger Dyrebeskyttelsen ut rikelig med mat til kattene.
Rydding trenges
- Hagen trenger en gjennomgang. Her må det beskjæres og ryddes, påpeker Anders Kvam. Urter som er visnet, må føres tilbake.
Kvam tror det beste ville være om Lepramuseet fikk en venneforening. Litt entusiasme trenges for å holde hagen.
- Meningen var at kommunen skulle ha ansvar for hagen. Vi har ikke kompetanse til å ta oss av den, sier Lepramuseets fagkonsulent Grete Eilertsen. Hun aner imidlertid at samarbeid med andre av byens museer kan bety noe på dette felt
1. Kalfarveien med Stadsporten og Bergen i bakgrunnen, tegnet av joh. F. Dreier på begynnelsen av 1800-tallet. Foto Bergen Museum
1. Kalfarveien med Stadsporten og Bergen i bakgrunnen, tegnet av joh. F. Dreier på begynnelsen av 1800-tallet. Foto Bergen Museum Ny forskning på leprabasillen
Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen satte Norge på det medisinske verdenskartet. Nå innledes ny forskning på gammelt lepramateriale.
TIL FORSKNING: Enkelte legemsdeler ligger på sprit og kan benyttes til ny forskning.
MINNEROM: Armauer Hansens kontor står akkurat slik som da han forlot det. I hans stol sitter professor Lorentz M. Irgens.
UTSIKT: Fra laboratoriet hadde legen utsikt til bakgården.
Foto: ØRJAN DEISZ
Publisert: 08. sep. 2005
TOR KRISTIANSEN
- Vi vil ta prøver av leprainfiserte legemsdeler for å finne leprabasillens DNA-profil, opplyser professor Lorentz M. Irgens ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen. Hensikten er å finne ut om det er markante forskjeller på DNA-profilen til leprabasiller i Europa, Asia og Afrika.
Enkelte legemsdeler fra spedalske er tatt vare på med tanke på senere tids forskning. I Gerhard Henrik Armauer Hansens minnerom legger vi blant annet merke til en stor glasskrukke med en fot på sprit. Det er slikt materiale som nå kan brukes i forskningen som gjøres i samarbeid med Gades institutt.
Minnerom
Armauer Hansens minnerom er forresten et klenodium. Hans kontor i Kalfarveien 31 står fortsatt uberørt slik han forlot det. Her står også hans laboratorium.
- Laboratoriet er det eneste intakte sykehuslaboratorium fra slutten av 1800-tallet som jeg kjenner til. Det er virkelig en skatt å ta vare på, understreker Lorentz M. Irgens. Han forteller at eldre leger nærmest faller i transe når de får se det.
«Pleiestiftelsen for Spedalske no. 1» sto ferdig på Kalfaret i 1857 og hadde sengeplasser til 250 spedalske. Armauer Hansen levde i tiden 1841 til 1912 og hadde store deler av sitt virke nettopp her.
Hans store skrivebord står midt i rommet. Bak dekker hans bibliotek veggen fra gulv til tak. Ved døren henger voksmodeller av leprapasienters ansikter. De viser tydelig hvordan sykdommen har maltraktert ansiktene. Modellene var en gave fra professor Lazar i Berlin til Armauer Hansen.
Sjeldenhet
 Armauer Hansens laboratorium er sjeldenhet. Her er flere mikroskop og ulike preparater og væsker til bruk i medisinsk diagnostikk. Vi oppdager et avtrekksskap, en inkubator for jevn temperatur og en gammel sentrifuge. Her er gassbrenner, slipestein, mange små glass og standard laboratorieutstyr slik det var vanlig å ha på et medisinsk laboratorium på slutten av 1800-tallet.
Institutt for samfunnsmedisinske fag flyttet inn i de gamle trebygningene i Kalfarveien 31 for to år siden. For Lorentz M. Irgens, som leder Medisinsk fødselsregister, var det viktig å ta vare på Armauer Hansens kontor og laboratorium. Som ung lege hadde han sitt første forskningsarbeid knyttet til Lepraregisteret. Han fant det på loftet over Armauer Hansens kontor. Det viste seg å inneholde et komplett register over alle spedalske fra 1856 til i dag. Totalt 8231 pasientnavn er notert her.
Landets første overlege for den spedalske sykdom, Ove Guldberg Høegh (1814-63), hevdet alt i 1858, med utgangspunkt i registeret, at lepra var en smittsom sykdom. Irgens peker på at Lepraregisteret er verdens første nasjonale pasientregister. Han mener det var en pionerbedrift å opprette det. I 2001 ble Lepraregisteret innvotert på listen over UNESCO-arkiver for Memory of the World-programmet.
Armauer Hansens kontor og laboratorium er ikke allment tilgjengelig for publikum. Men for byen er det en skatt. Lepraforskere fra hele verden vil gjerne se nettopp dette.
I hundre
Det eksisterte handelsutdanning i Bergen på hele 1800-tallet og på forskjellige skoler. Men det var først i 1904 at et eget handelsgymnasium med egen bygning kom i gang.
Bergen Handelsgymnasium feiret hundreårsjubileum i 2004. Skolen var en privat stiftelse fra 1904 med representanter for Bergen kommune og handelsnæringen i Bergen i styret. Den ble drevet ved hjelp av fondsmidler, skolepenger og kommunal støtte. Etter hvert kom Bergen kommune sterkere inn i driften til Hordaland fylkeskommune overtok i 1976.
Til å begynne med var utdanningen ved skolen toårig, men allerede i 1912 ble det mulighet til å ta et tredje år, en høyere avdeling. I 1927 kom det første studentfagkurset i gang, et studium som skulle gi en ettårig utdannelse på linje med handelsgymnaset. Skolen hadde også et ettårig ettermiddagskurs for kvinner. I 1952 ble dette ble avløst av en ettårig sekretærskole for studenter på dagtid. Både det ettårige studentfagkurset og den ettårige sekretærskolen ble avsluttet i 1995. All postgymnasial utdanning skulle fra da av ligge under høgskolesystemet.
Perioden fra 1953 til 1981 var på mange måter glanstiden for handelsgymnaset. Elevene fikk en god økonomisk yrkesutdanning samtidig som de fikk studiekompetanse. Etter 1981 har de økonomiske fagene vært på vikende front, og realfag og nye fag som mediekunnskap er blitt en naturlig del av skolehverdagen.
I 1994 ble Bergens Handelsgymnasium slått sammen med Anton Johannessens videregående skole, som hadde studieretning for handel og kontor. Dette medførte en økning i det økonomiske fagtilbudet ved skolen. Skolen fikk da 700-800 elever og var lokalisert på to steder inntil leieforholdet i Nygaten opphørte i 2000. Da ble elevtallet ved skolen redusert til dagens nivå.
RUSS
Når vi 17. mai roper hurra for 100 år med frihet, vil russen feire like mange år med fest, fyll og fanteri.
Russefeiringen - ritual eller rølp?
Russejenter rapporterer
Publisert: 18. apr. 2005,
 I 1905 tok avgangselever fra gymnasene i Kristiania i bruk røde luer, inspirert av luene tyske studenter brukte på norgesbesøk året før.
Likevel går russefeiringen helt tilbake til 1700-tallet. For å studere måtte en bli tatt opp som student i København og avlegge Examen Artium. Mens de ventet på resultatene, måtte studentene ha på seg et horn i pannen, til de eldre studentenes store fornøyelse.
Når sensuren falt, og eleven besto, ble hornet fjernet. Dette var et tegn på visdom, og at villdyret i dem var borte.
Ordet «russ» kommer av det latinske uttrykket «Cornua Despositurus», som betyr «å legge bort hornene».
Kilde: J. Johannessen: «Lenge leve russen»
Eksperimentelle lattervekkere
Hva er egentlig humor? På BHG har elevene laget en hel forestilling for å finne ut hva folk ler av. Revyen «Eksperimentet»
ROCKA BABES: Vaishali Kumar Jannikke Hannevik og Ingvill Vågen Ulset gir alt og litt til på luftgitarene sine i BHG-revyen «Eksperimentet»
Sted: Bergen Handelsgymnasium
Publisert: 2005
SILJE VESTVIK
Blant revyfolket på Bergen Handelsgymnasium hersker et kontrollert kaos. De åtte skuespillerne øver på spreng for å få den nye koreografien på avslutningsnummeret til å sitte.
Noen har flyttet på kostymene, og det mangler minst én genser. Vet noen hvor pianisten er, når var det gruppebildet skulle tas, og kan alle være så snill å være STILLE!?
Heldigvis er det tre sindige revysjefer som evner å ta seg opp alle små og store motbakker. Klokken syv i kveld må alt stå klart til urpremiere på BHG-revyen, som arrangeres for andre år på råd.
- Siden vi ikke har noe særlig erfaring, så må vi jo prøve oss frem for å finne ut hva som er morsomt, forklarer revysjefer Hanna Husabø og Alexander Hem.
De har også hentet litt inspirasjon fra den tyske filmen «Das Eksperiment», som handler om noen mennesker som frivillig lar seg stenge inne.
Litt sånn som et publikum, i hvert fall hvis du velger å se det på revymåten.
Litt internhumor
Resultatet har blitt en variert forestilling som veksler mellom rene dansenumre med både hip hop og can-can, heftige Espen Lind- og Bollywood-parodier og verbale tungen-rett-i-munnen-dueller.
- Dette nummeret er morsomst hvis du har sett Langhaugen og Katten sine revyer, forklarer revysjef Benedicte Iversen. Litt internhumor tillater revyentusiastene seg. De ønsker seg et like levende skolerevymiljø her i Bergen som i hovedstaden, og håper nå å ha etablert BHG-forestillingen som en solid tradisjon.
Rundt hundre har deltatt
Rundt hundre elever har deltatt i revyarbeidet. Det har blitt en del sene kvelder, og noen har til og med overnattet på skolen for å få tid til å sove.
- Man må henge i litt, men det er verdt det. Vi tenker av og til på hvorfor vi gidder alt dette stresset i tillegg til lekser og skole, men hele stemningen er så fin.
Vi blir kjent med hverandre på tvers av klassetrinn, og det har mye å si for samholdet på skolen. Og lykkerusen når alt er klart på premieren er helt fantastisk! gliser de tre revysjefene.
Ingen tvil om at det er morsomt å lage revy på BHG i hvert fall!
Bergen, 01. mars 2006
Kjære klassevenn
Endelig innbydelse for 45års jubileumsfest – Blårussen 61.
 Takk for hyggelig hilsen fra mange av dere via e-mail/telefon. Responsen på vår påminnelse synes overveldende,- så dette tyder bra!
Her kommer vi med den fullstendige og endelige innbydelse, og nå må samtlige klassevenner notere seg følgende:
45 års jubileumsfest feires Lørdag 10.juni 2006 klokken 19.00.
Stedet er ”Klubben” i 3.etg. på Grand Selskapslokaler, midt i byens ”hjerte” og med inngang vis a vis Ole Bullstatuen.
Du får en aperitiff ved mottakelsen, tre-retters middag med tilhørende viner, kaffe avec, levende musikk og forøvrig er garderobe og andre tillegg inkludert.
Etter middag kan drinker kjøpes i baren.
Prisen blir kr. 950.-
Påmelding må skje ved betaling innen 1.mai til Bankkontonr. 9521.65.34744
Blårussen 61 v/Per Opheim, Fjellv.86, 5019 Bergen.
Til festen har vi invitert disse lærerne, Terje Axelsen, Halfdan Holm, Ove Ness og Børge Smith.
Vi håper på riktig stor oppslutning og gleder oss til å se dere alle igjen.
Hjertelig velkommen!
Beste hilsener fra Festkomiteen
bestående av Erik Michelsen, Per Opheim, Olav Daviknes, Sissel Laila Høie og Astrid Elisabet Bjørkhaug
Antrekk: Pent !
De første bensindrevne bilene ble registrert i Norge rundt forrige århundreskifte. Som en kuriositet kan nevnes at Norges første dampbiler ble utprøvd allerede på 1870-tallet i form av to landeveislokomotiver på strekningene Lillehammer-Trondheim (1871) og Levanger-riksgrensen (1875).
Bildet viser en A-ford fra 1930.
(foto: Torbjørn Tjernsberg)
 På strutsefarmen farmen i Fyllingsdalen var det at min første automobil Ford A 1931 sto på låven i 1964 da jeg kjøpte den av Birte sin far. Då vakj'je Birte så stor som idag. ...Rasjonering på bilkjøp i kongeriket ble opphevet 1. oktober 1960.
Verdens største minste fugl
En langhalset kylling stavrer rundt på hengslete, usikre bein, bare to dager gammel. Om et år har den vokst seg to og en halv meter høy. Hvis den ikke allerede er blitt burger, da.
Publisert: 12. apr. 2005
SILJE VESTVIK Skal selge strutse-egg til MidtøstenPersonbiler:( foto og tekst fra ssb)
- Se hullene! Han har ører!
Ivrige barnehender peker på det lille strutsehodet. Like bak store, svarte øyne med lange vipper er det to sirkelrunde åpninger som babystrutsen hører all viraken han forårsaker gjennom.
FIN STRUTS: - Dette er den fineste kyllingen jeg har hatt! sier Birte Larsen, gårdbruker, strutsemamma og eggeksportør til De forente arabiske emirater.
"Gjør penger! Ærlig og redelig hvis det er mulig. Og hvis ikke, så gjør penger likevel!"HORATS
Årets første strutsekylling på Bergen strutsefarm, Rosenlund Gård i Fyllingsdalen er litt av en sjarmør.
- Det er den fineste kyllingen jeg har hatt noen gang! Den har så velformet hode, sier Birte Larsen, gårdbruker og strutsemamma til over 30.
Birte er spent når hun venter nye kyllinger. Når det nærmer seg klekking, er rugemaskinen det første hun sjekker om morgenen og det siste om kvelden.
Og skulle hun våkne på natten, hender det hun hiver seg i bilen og tar en kjapp svipptur oppom gården da også.
- Jeg blir så nysgjerrig. Utgangspunktet er bare en plomme og en hvite, og så kommer det en ferdig kylling ut.
I egget er det blodårer og ingen plomme lenger. Det er så fantastisk! smiler hun, fornøyd med sin vakre nyfødte.
Flere strutsesøsken på vei
Å være strutsemamma er ingen enkel jobb.
Med en gjennomlysningslampe følger Birte tålmodig utviklingen i de halvannen kilo tunge kjempeeggene gjennom seks uker i rugemaskinen.
De søte små veier rundt halvparten av et egg, og trenger ofte litt jordmorhjelp. Da kakker Birte forsiktig et lite hull i egget med en hammer.
- Så kommer de som regel ut av seg selv, forteller hun.
Inne i rugeskapet er det 36,1 grader, og der bor den nyfødte strutsen om dagen med en liten gul hønsekylling som selskapsdame. Noen strutsesøsken har det ikke blitt enda. Men de kommer.
- Det er vanskeligst å få til den første kyllingen, forklarer Birte.
- Når de er flere sammen, lærer de av hverandre. Akkurat nå er det jeg som må lære den alt!
Bor på badet
Siden strutsene på Rosenlund klekkes i rugemaskiner, har de ingen foreldre som passer på. Dermed må Birte lære kyllingene det de trenger å vite i en hard gårdshverdag.
Ministrutsene er utsatt for benproblemer, diaré, temperaturendringer, trekk og spiseproblemer. De tre første babymånedene er de vanskeligste, men etter det går det som regel bra.
- Det siste de gjør før de kommer ut av egget, er å suge i seg siste resten av plommen. Den gir nok næring for en uke, forklarer Birte.
I løpet av den første leveuken må altså strutsen lære seg å spise. Og når de først får taket på spisingen, så putter de alt de finner i nebbet.
- De er virkelig altetende! Høy, kraftfôr, brød, grønnsaker, gress, men også spiker, glasskår og alt de måtte få tak i, ler gårdsbrukeren. Hun har selv snudd en ungstruts på hodet for å riste en metallbit ut av den lange halsen.
Årets første strutsebaby kan ikke klage på forpleiningen. Når Birte drar fra gården om kvelden, blir strutsen med. Tilbake i bolighuset setter hun varmekablene på fullt, teiper avispapir fast til gulvet og lar ministrutsen bo på badet sammen med hønsekyllingene.
Etterspørsel etter struts
Alt på strutsen kan brukes. Fettet blir til olje, fjærene til dekorasjon og kjøttet til burgere. Også skinnet kan brukes, - til lommebøker og vesker. Og etterspørselen på alt er økende. Derfor håper Birte å få frem 30-40 nye slaktekyllinger i år for å dekke behovet. Gården har tidligere hatt problemer med å få slaktet dyrene, for struts egner seg dårlig til transport. Nå skal et mobilt slakteri rette på det.
- Jeg kunne solgt mye mer, men har ikke areal til det. Hadde jeg hatt kapasitet, så skulle jeg gjerne solgt 3-4 tonn kjøtt i året, sier Birte. For å få det til, må hun samarbeide med andre gårder som kan ale opp kyllingene.
Enn så lenge er ministrutsen gårdens nye kjæledegge. De neste kyllingene kommer sannsynligvis i mai, og så går det slag i slag til de siste eggene legges i rugemaskinen i september.
Men da har vi fått nok, smiler strutsemammaen.
Skal selge strutse-egg til Midtøsten
Etter at Rosenlund Gård fikk en liten informasjonsside på internett i februar, har forespørslene haglet inn.
Publisert: 2005
SILJE VESTVIK
Barn skriver etter klistremerker eller lurer på hvorfor strutsen ikke kan fly, og militære vil gjerne ha fjær til hattene sine.
Den rareste telefonen fikk Birte fra De Forente Arabiske Emirater.
 - De lurte på om vi kunne levere 1000 egg i uken, til oppdrett og mat. Jeg trodde det var en spøk! sier strutsefarmeren.
Men oppkjøperen spøkte ikke. Han ville gjerne ha befruktete egg som han selv kunne ale opp og gjøre til delikatessemat i Midtøsten. Prisen spilte ingen rolle.
Nå har Birte og andre strutsebønder i Norge gått sammen om den store bestillingen, og er i ferd med å sende en prøveforsendelse med 40 egg til Abu Dhabi. 400 kroner får de for hvert levert egg.
- Nå får vi se hvordan det går. Får vi dette til, så har vi en sikker inntektskilde, smiler strutsebonden.
Birte Larsen, gårdbruker, strutsemamma og eggeksportør og datter av sin far, roser til henne. - Du behøver altså ikkje te' vere blåruss for å få det te' funke!
Frigitt 9. mai 2005 © Statistisk sentralbyrå
Hundre års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005
Økonomisk utvikling og verdiskaping
Hvis våre forfedre i 1905 hadde blitt spurt om hvordan norsk økonomi ville bli uten Sverige, ville de antakelig ha trukket på skuldrene. Spørsmålet ville for det første neppe ha blitt forstått av særlig mange. Kunnskaper om hovedtrekkene i samfunnsøkonomien var i hovedsak knyttet til en liten gruppe akademikere. Selv økonomer ville ha hatt problemer med å svare.
Av Ådne Cappelen og Erling Røed Larsen
Det økonomiske begrepsapparatet var lite utviklet og de statistiske observasjonene om økonomien spredte og usystematiske. På den tiden fantes ikke apparatet til å lage hendige samletall som bruttonasjonalprodukt (BNP) og tallmateriale for å estimere arbeidsledighetsnivå. Noe samlet mål på prisutvikling som for eksempel konsumprisindeksen, fantes heller ikke. For hundre år siden var altså flere av nåtidens mest sentrale makroøkonomiske variable ikke med i den økonomiske verktøykassen.
Norsk økonomi om hundre år i 1905
La oss likevel foreta den tankeleken at noen av datidens økonomer, utrustet med dagens økonomiske apparat, men uten kjennskap til perioden 1905-2005, ble intervjuet om de økonomiske framtidsutsiktene for den nyopprettede staten Norge. Hva ville de si? Hva ville de ha spådd om utviklingen til Norges bruttonasjonalprodukt – altså verdien av all norsk økonomisk aktivitet, summen av alt vi skaper av varer og tjenester? Kanskje ville de ha tatt en titt bakover, ut fra en tro på at de neste hundre år ville likne på utviklingen i fortiden? En slik øvelse – ekstrapolering i fagterminologien – innebærer en enkel forlengelse av en observert utvikling. Siden tallene for 1805-1905 ikke fantes, ville økonomene måtte ha gjettet. Anta at de hadde gjettet noenlunde riktig på realinntektsutviklingen (målt ved BNP i faste priser) per innbygger i den foregående generasjonen, det vil si fra 1870 til 1905. Den var om lag 1 prosent per år. Hvis de hadde ekstrapolert denne veksten i hundre år, skulle vi altså ha hatt et BNP per innbygger i 2005 som var 2,7 ganger høyere enn i 1905. Tallene i dag antyder at den årlige realinntektsveksten har vært 2,7 prosent per år de siste hundre årene.(1) I 2005 er realinntekten per innbygger mer enn 14 ganger nivået i 1905!(2) Ingen ville ut fra historiske erfaringer ha trodd at en slik eventyrlig vekst i inntekter var mulig. I et langt historisk perspektiv er faktisk selv 1 prosent vekst ganske høyt.
Sverige var i 1905 en politisk og økonomisk storebror, med klart høyere inntektsnivå enn Norge. De fleste ville trolig ha tippet at Sverige i lang tid ville ligge i forkant av Norge. Med et optimistisk anslag – i tråd med tidens patriotiske ånd – ville økonomiske kommentatorer da kanskje ha sagt at Norge om hundre år, i 2005, ville ha klatret opp over midten i Europa, og ha tettet noe av gapet til Sverige. Hvis du hadde hevdet at Norge om hundre år ville ha klatret opp til posisjonen blant verdens tre rikeste land og lå langt foran Sverige i verdiskaping per hode og per time, ville neppe noen ha trodd på deg. Likevel er det siste en kortfattet beskrivelse av Norges økonomiske posisjon i dag i 2005; et utfall så usannsynlig at ingen ville ha tenkt på det i 1905.
Hva skjedde?
Denne artikkelen beskriver med tall når Norges BNP skjøt fart og skisserer noe av bakgrunnen til hvorfor det gikk som det gikk. Vi sammenlikner med Sverige, og skal forsøke å underbygge at Norge har hatt noe flaks, men at norsk økonomisk politikk også i hovedsak har vært fornuftig. Mye av vår suksess er fruktene av god strategi.
I neste avsnitt legger vi fram tall som oppsummerer norsk økonomisk aktivitet de siste hundre år. Siden vårt formål er å sammenlikne utviklingen i Norge og Sverige i perioden 1905-2005, faller det naturlig å stille opp tall for økonomisk aktivitet for begge land. Deretter risser vi grovt hvordan det er mulig å tolke denne utviklingen. Se for øvrig også artikkelen om næringsutviklingen i de to landene i den samme perioden (Skoglund 2005).
Vekstperiode fram til 1920
I 1905 var Norge et ganske fattig land i Europas periferi. Selv Sverige var blant de fattigere land i Europa på denne tiden, og vårt inntektsnivå var kun to tredjedeler av det svenske. I Vest-Europa var det bare land som Portugal og Hellas som hadde klart lavere inntektsnivå enn oss. Danmark hadde enda litt høyere inntektsnivå enn Sverige (og har det fremdeles), mens Finland hadde 10 prosent lavere inntekt per innbygger enn Norge. I det hele tatt var Norden en utkant av Europa med et inntektsnivå som ikke virket forlokkende, og den store emigrasjonen fra Norge kan i noen grad forstås på denne bakgrunn. Hadde Norge vært rikt, ville emigrasjonen ha vært lavere. Storbritannia var i ferd med å miste sin status som landet med det høyeste inntektsnivået til sine tidligere oversjøiske kolonier som Australia, New Zealand og USA.(3)
100 års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005
Er Norge fremdeles lillebroren i utviklingen av velferdsstaten? Kommer navnetrendene fra Sverige? Hvordan forklarer vi forskjellene i BNP-utviklingen de siste hundre år? I 2005 er det hundre år siden den svensk-norske unionen ble oppløst. I den anledning gir Statistisk sentralbyrå ut en jubileumspublikasjon. Artiklene i publikasjonen tar for seg utviklingen i de to landene på en del sentrale samfunnsområder gjennom det siste århundret i lys av norsk og svensk statistikk. Temaene inkluderer blant annet forskjeller og likheter i levealder og fruktbarhet, næringsutvikling, samboerskap, BNP-utviklingen, tidsbruk, boliganalyse, grensehandel, navnetrender, likestilling, valgdeltakelse og velferdsstaten. En del av artiklene vil også publiseres i SSB-magasinet.
Publikasjonen gis ut i mai 2005, og kan bestilles fra Salg- og abonnementservice.
Som det framgår av figur 1, hadde Norge i årene like før 1905 tapt i relativ inntekt i forhold til Sverige. Årene like etter 1905 og fram til utbruddet av den første verdenskrig, ble derimot en sterk vekstperiode i norsk økonomi. Mellom de to høykonjunkturårene 1902 til 1920 vokste BNP per innbygger i Norge med 2 prosent hvert år i gjennomsnitt. Et typisk eksempel på hva som skjedde i denne perioden, var etableringen av Norsk Hydro i 1905. Utenlandsk kapital kombinert med norske naturressurser ga grunnlaget for etablering av ny industri og ikke minst eksportnæringer som bidro til omstillinger av næringsstrukturen og derigjennom til økonomisk vekst. Det var en sterk utbygging av fossefall og kraftproduksjon. Den nye industrien skapte en stor arbeiderklasse, og en ny sosial struktur ble gradvis etablert. Nye institusjoner ble opprettet på flere områder i samfunnet, og nye elementer i velferdsstaten ble utviklet. Innføring av allmenn stemmerett endret partistrukturen og politikken. Disse trekkene gjaldt også i Sverige, men utviklingen der startet tidligere, og veksten i svensk økonomi var litt større enn i Norge i tiårene før 1905.
Selv om Norge og Sverige var nøytrale under den første verdenskrig, ble landene rammet av krigen, og Sverige opplevde en økonomisk stagnasjonsperiode fra 1910-1920, mens veksten i Norge fortsatte, bare avbrutt av en liten nedgang i de siste årene av den første verdenskrig. Derfor hentet Norge inn mye av inntektsforskjellen mellom de to landene i disse årene.
Turbulente mellomkrigsår
Perioden fra 1920 og fram til utbruddet av den annen verdenskrig var en periode med stor økonomisk og politisk turbulens i Norge. Likevel var den underliggende økonomiske veksten i mellomkrigstiden meget høy i et historisk perspektiv. I Norge vokste realinntekten per innbygger med vel 2,5 prosent per år i gjennomsnitt. I Sverige var veksten vel 3 prosent per år. Begge landene opplevde kraftige konjunkturmessige tilbakefall på begynnelsen av 1920-tallet og på begynnelsen av 1930-tallet. Inflasjon og deflasjon vekslet om hverandre, og gjelds- og bankkriser skapte store problemer både for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. I perioder var arbeidsløsheten meget stor, og en stor andel av befolkningen var da avhengig av fattigstøtte. Høye barnekull fra årene rundt århundreskiftet, kombinert med lavere utvandring, økte ledigheten til tross for gjennomgående høy økonomisk vekst.
Dette ga seg også politiske utslag, og Norge hadde ti ulike regjeringer fra 1920 til 1935. Gjennom 1930-tallet ble det på flere områder etablert et nytt institusjonelt regime i det norske samfunn. Det gjelder for den økonomiske politikken i snever forstand, eksempelvis at Norge forlot gullstandarden i 1931 og gjennomførte en kraftig devaluering av kronen som bedret konkurranseevnen og stimulerte industrien. Det skjedde en betydelig kartellisering i næringslivet. Treforedlingsindustrien lagde prisavtaler med svenske og finske produsenter som senere ble utvidet til et europeisk kartell. Tollsatsene økte og det ble drevet store «kjøp norsk»-kampanjer. Videre bidro hovedavtalen i arbeidslivet til at de store arbeidskonfliktene fra årene før avtok i omfang. I det hele tatt ble det etablert en rekke nye institusjoner som kom til å prege den økonomiske utviklingen i hele andre del av det tjuende århundre. I Sverige skjedde denne prosessen noe tidligere enn i Norge, og kan være en av grunnene til at Sverige klarte seg så godt gjennom mellomkrigstiden.
Det at pengepolitikken ble frikoblet fra gull var et stort framskritt. Det åpnet for at pengepolitikken kunne bidra sammen med annen økonomisk politikk til konjunkturstabilisering. Og krisen i Norge på 1930-tallet ble da også mye mer moderat enn i land som USA og Tyskland, selv om ledigheten også var høy i Norge. Landene som kvittet seg med sine «gyldne fjær» – for å sitere den berømte britiske økonomen John M. Keynes – ga dem nye muligheter for å forfølge aktiv konjunkturstyring.
Fortsatt bak Sverige i 1970
Mens Sverige klarte å opprettholde sin nøytralitet under den annen verdenskrig, var dette umulig for Norge.
' Derfor utviklet de to landene seg svært ulikt i perioden 1939-1945. I Sverige økte BNP per innbygger med om lag 10 prosent i løpet av krigen, mens de norske inntektene falt noe mer enn dette. Etter at den første gjenoppbygging av Norge var gjennomført, var vi falt tilbake til et inntektsnivå i forhold til Sverige som tilsvarte det vi hadde i 1905. Den annen verdenskrig satte åpenbart Norge mye tilbake relativt til Sverige, men det var andre europeiske land som ble mye hardere rammet av krigen enn Norge.
Perioden fra slutten av 1940-tallet og fram til 1973/74 var en tid med høy økonomisk vekst i hele den industrialiserte verden. Norge og Sverige skilte seg ikke ut her, og inntektsveksten per innbygger var over 3 prosent hvert år. Fortsatt var Norges inntektsnivå klart lavere enn i Sverige. Etter to generasjoner med nasjonal selvstendighet, hadde vi ikke klart å ta noe særlig innpå svenskene.
Fra begynnelsen av 1970-tallet endret den historiske utviklingen seg betydelig for norsk økonomi. I 1970 hadde Norge et BNP per innbygger som var 10 prosent lavere enn gjennomsnittet for landene i organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og nesten 30 prosent lavere enn Sverige. I løpet av 1970-tallet passerte vi OECD-snittet, og i løpet av 1980-tallet hentet vi stort sett inn Sveriges forsprang. Til tross for nedgangen i norsk økonomi på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, med bankkrise og høy arbeidsledighet som en mørk sky på den økonomiske himmel, styrket Norge sin relative økonomiske posisjon internasjonalt. Gjennom 1990-tallet vokste vårt relative inntektsnivå kraftig både i forhold til Sveriges og i forhold til OECD gjennomsnittet. Hundre år etter 1905 har Norge om lag 30 prosent høyere BNP per innbygger enn Sverige. Å skulle gi en uttømmende forklaring på dette, er svært krevende. Det er imidlertid neppe noen tvil om at Norges naturressurser og denne gangen våre petroleumsforekomster, har spilt en stor rolle. Men selv om vi har hatt flaks, har vi også utnyttet mulighetene godt.
God forvaltning av oljeressursene
Oljeproduksjonen på norsk kontinentalsokkel startet i 1971, og i løpet av 1970-årene investerte Norge stort for å bygge opp en oljeutvinningskapasitet i Nordsjøen. Dette ga først økt norsk verdiskaping i form av det løftet som selve oppbyggingen innebar. Deretter bidro utvinningen til at den økonomiske aktiviteten i Norge stadig økte i verdi ettersom olje og gass var så høyt priset internasjonalt. En rekke forfattere har imidlertid pekt på at ressursgaver kan utvikle seg til å bli en forbannelse snarere enn en velsignelse for et land. Kamp om rikdommene kan snu vekst til stagnasjon. Videre vil utbygging av utvinningskapasitet kreve at arbeidskraft overføres fra andre sektorer til ressurssektoren, og at bruk av ressursinntektene innenlands presser opp lønningene når økonomien ikke har flere ledige arbeidere. Dette innebærer en nedbygging av andre konkurranseutsatte virksomheter, og kan innebære problemer for landet når ressursinntektene avtar. Da må annen virksomhet bygges opp igjen. En slik tilpasningsutfordring kan gå over til det økonomer kaller Hollandsk syke(4) når den ikke håndteres på en god måte. Norge ser foreløpig ut til å ha klart å løse disse utfordringene ganske bra tatt i betraktning hvor store petroleumsinntekter vi har. Internasjonalt trekkes Norge nå fram som et eksempel på hvordan man først ved å investere tungt, for deretter å høste fruktene av eksportinntekter, kan opprette institusjoner og regler for å skjerme økonomien fra uønskede virkninger av slike enorme eksportinntekter. Dette har vært en bevisst økonomisk politikk fra Norges side, så hellet har vært kombinert med en evne og vilje til å gripe de sjansene som bød seg, på en fornuftig måte.
Avsluttende merknader
Norges nivå på BNP per innbygger var beskjedent i 1905. Norge lå bak sine rikere naboer, og få – om noen – observatører i 1905 trodde vel at Norge ved hundreårsjubileet for sin selvstendighet skulle være blant verdens aller rikeste nasjoner. Men i løpet av 1900-tallet klarte Norge først å innhente sine naboer, for deretter å storme forbi. I 2005 er Norges BNP per innbygger helt i verdenstoppen.
Hvordan vil økonomene beskrive de neste hundre år når de skriver sin historie i 2105? Det kan selvsagt ingen si.
Kanskje vil de mene at deres hundreårsblikk inneholdt like mange overraskende momenter som vårt, og kan hende vil noen av dem være av negativ karakter. Det er for eksempel grunn til å tro at siden petroleumsressursene er begrensede fra naturens side, vil det legge en demper på den økonomiske veksten i dette århundret. Likevel er det lov i et jubileumsår å påstå at norsk økonomi har et godt utgangspunkt. Vi har både høy arbeidsstyrke og høy sysselsetting blant dem som er i arbeidsstyrken samt en effektiv innsats blant dem som er sysselsatt. Vi har velfungerende institusjoner på mange områder som gjør at effektiviteten av ressursinnsatsen er høy i internasjonalt perspektiv. De siste hundre år har åpnet muligheten for at de neste hundre blir virkelig gode. Men et tilbakeblikk på de siste hundre årene, viser også at mange land som var på inntektstoppen i verden i 1905, har falt langt tilbake. Det er derfor ingen grunn til å ta vårt relative inntektsnivå for gitt.
Mer informasjon: Ådne Cappelen tlf. 21 09 48 08 og Erling Røed Larsen tlf. 21 09 49 21
Hvordan gikk det til? Les mer om årsakene bak Norges klatring på den internasjonale økonomiske rangstigen.
Kilder:
Eichengreen, B. (1996): Institutions and Economic Growth: Europe after World War II, in N. Crafts and T. Toniolo (red.): Economic Growth in Europe since 1945, New York: Cambridge University Press, s. 38-72.
Barth, E. og K. O. Moene (2000): Er lønnsforskjellene for små? I NOU 2000: 21 En strategi for sysselsetting og verdiskaping, s. 510-526.
Grytten, O. H. (2003): Economic Growth and Purchasing Power Parities in the Nordic Countries 1830-1910. Discussion paper SAM13 2003, Institutt for samfunnsøkonomi, NHH.
Maddison, A. (1995): Monitoring the World Economy 1820-1992, OECD, Paris.
Røed Larsen, E. (2006): Escaping the Resource Curse and the Dutch Disease? When and Why Norway Caught up with and Forged ahead of Its Neighbors, kommer i American Journal of Economics and Sociology, 65: 5. Foreløpig versjon i SSBs Discussion Paper serie: nr. 377.
Skoglund, T. (2005): Fra jordbruk til olje og tjenester, i 100 års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005, Statistisk sentralbyrå.
Utfordringer knyttet til å sammenlikne økonomisk utvikling i to land
Sammen med de nye institusjonelle og politiske forholdene på 1930-tallet kom en ny æra i økonomifaget med etablering av makroøkonomi som en viktig del.
Denne fordret en systematisk oversikt over aggregerte forhold i økonomien. Videre krevde en utnyttelse av dette en etablering av nye teoretiske begreper, og ikke minst etablering av deres empiriske motstykker. Dermed startet en rekke land å samle inn økonomiske data, og slå dem sammen i empirisk observerte makrostørrelser som produksjon, konsum og investering. Dette kaller vi nasjonalregnskap. De tallene vi kan presentere nå for den økonomiske utviklingen de siste 100 år, er basert på dette systemet og begrepsapparatet.
Arbeidet med utvikling av nasjonalregnskapet er på ingen måte sluttført, men videreutvikles i nært samarbeid mellom de enkelte land og internasjonale organisasjoner. Det er verdt å understreke at tallene vi baserer oss på, er beheftet med stor usikkerhet. Ønsket vårt har vært å illustrere den relative forskjellen mellom norsk og svensk verdiskaping, og det store bildet er nok ganske robust uansett metodisk utgangspunkt. Likevel skal vi huske på at når man komprimerer all økonomisk aktivitet i ett land ned til ett eneste samletall, så gjennomfører man forenklinger som med nødvendighet tildekker nyanser. Det finnes en stor litteratur internasjonalt på hvordan man skal lage nasjonalregnskap.
Videre debatteres hvordan vi best kan sammenlikne to lands BNP ved hjelp av kjøpekraftparitetsjusteringer. Slike justeringer er følsomme for en rekke valg, ikke minst hvilke utgangspriser en bruker. I tillegg må vi huske på at det er forskjell på BNP per innbygger og BNP per arbeidstime. I tidsskriftene trekker man gjerne fram USA og Frankrike som eksempler. USA har høyt BNP per innbygger også fordi mange arbeidstakere jobber lange dager. Frankrike har mye lavere BNP per innbygger, men en del høyere BNP per arbeidstime. Det skyldes at i Frankrike er gjennomsnittlig arbeidstid mye kortere enn i USA. Vår sammenlikning er imidlertid ikke så følsom for slike valg fordi de økonomiske institusjonene i Norge og Sverige likner på hverandre, fordi de kulturelle ram | 
