Blog.htm.

theBergenPost1LIGHT

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8  Skolten  Dikkedokken  Torget  Almenningen  Pariserhjulet  Ingolf    Index  Enniken  Fenniken  Fiken  Foken  Finnemann  Hannemann  Jonnemann  Svigermor    Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc         Johan Løtvedt i BA 13.7.05: "Bøtteknotten av en forfatterrabiat" Gjelsviks Galle: - Et skadedyr er borte «Hele Johannes Pauls virksomhet har gått ut på å konsolidere den katolske kirken som et av verdens mest reaksjonære rottereir.» [Publisert : 08.04.2005  Les hele saken | erling talt           UBB-KK-N-303_048 01.01.1928 - 31.12.1928 Skipet "Samson" på vei ut fjorden                                                                                                                                                                             UBB-SO-0790 01.01.1920 - 31.12.1939 "Blomvåg"på veg mot kai, "Vestgar" på veg ut   UBB-KK-N-294_013 01.08.1927 - 31.08.1927 D/S "Sogn"

Slår til mot bloggere i Libya, Kina og Egypt KRITISERTE MYNDIGHETENE: Abdolkarim Nabil Seliman Utestengt, fengslet og forsvunnet Moone Klanen kan jeg klare JON REIDAR HAMMERFJELD Tv og medier Lørdag 05.11.2005 (Dagbladet.no). En blogger som kritiserte libyske myndigheter er fengslet i 18 måneder, skriver den britiske avisa Guardian. Bloggeren Raziq al-Mansuri (52) ble riktignok dømt og fengslet på grunn av brudd på våpenloven, men ifølge Human Rights Watch er våpendommen kun et påskudd for å få stanset ytringene til bloggeren. Mansuri skal ha publisert rundt 50 blogger på nettsida som drives av eksil-libyer i Storbritannia.  Også Egypt bekreftet fredag at de har tatt hånd om jus-studenten Abdolkarim Nabil Seliman (21) etter at han var rapportert forsvunnet i flere dager, melder nettavisa News.com Han hadde ytret seg kritisk til både de egyptiske myndigheten og til islamsk fundamentalisme på sin blogg 'kareem amer'. Det er foreløpig uklart hva som er den offisielle forklaringen til at han er arrestert, og det er ikke bekreftet om hans blogging har noe med fengslingen å gjøre. Men rett før han ble fengslet skal Seliman ha latt sin blogg gå ut over fundamentalistene som hadde gått løs på en kristen kirke i Alexandria. Familien forteller også at politiet tok med seg noen av hans bøker samt at de tok med seg utskrifter av hans blogger. Men også de kinesiske myndighetene har fått øynene opp for at blogging ikke er sunt for den som ønsker å drive et totalitært regime videre. Læreren Wang Yi ved universitetet i Chengdu forteller at selskapet som huset hans blogg, fikk beskjed av myndighetene om å stenge den, melder Reporters Without Borders. Men det var først etter at lærerens blogg hadde blitt nominert til en ytringsfrihets-pris av tysk radio at de kinesiske myndighetene slo av hele bloggen. De hadde forsøkt å stanse ham i flere måneder. Lærer Wang Yi skal ha blogget om en angivelig korrups landsbysjef i Guandong-provinsen, og om bøndene som forsøkte å få fyren fjernet. - Myndighetene har forsøkt å blokkere tilgang til bloggen i seks måneder, sier læreren til Reporters Without Borders. - Så fort jeg finner en måte å komme meg rundt filtersystemet deres, så bruker det lokale politiet nye metoder for å hindre tilgang til bloggen, sier Wang, som er svært irritert over at bloggen nå er sperret. Wang Yis blogg lå tidligere her, men siden er altså nede. Blogger fra krigen Propagandakrigen mellom Israel og Hizbollah raser på nettet. Bloggere på begge sider av grensen forteller om livet under krigen. Rune Christophersen Publisert: 16. aug. 2006 «I morges våknet jeg opp med et smil om munnen. Mannen min hadde kastet seg over meg, kysset meg over hele ansiktet, og sagt at krigen var slutt, at FN hadde stemt, og at ting kom til å bli bedre nå». Slik reagerte Zena el-Khalil i Beirut da hun hørte om våpenhvilen. Hun er bare én av mange bloggere som forteller om sine opplevelser fra krigen i Midtøsten. I bloggene finnes historier som aldri dukker opp i aviser eller på tv. «The electronic intifada» er ett av nettstedene som har samlet beretninger fra folk i Beirut. Mange poster meninger som bryter med de tradisjonelle stereotypene i diskusjonen. Etter bloggene å dømme, er mange libanesere rasende på Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah: «Hvordan kan Libanon komme seg på beina hvis en terroristgruppe truer sikkerheten hele tiden? (...) Jeg har allerede kjøpt en flaske champagne for den dagen du lar oss alle, både kristne og muslimer, i fred», skriver Rampurple. «Du er ikke min leder», skriver libanesiske Raja til Nasrallah. Ta en kikk på «Lebanese Blogger Forum» for flere synspunkter. På andre siden av grensen, i Haifa, sitter en israeler og rapporterer om Hizbollahs rakettangrep. Sjekk «Live from an Israeli bunker». Se også dette opptaket fra en kafe i Metulla i Nord-Israel, idet flyalarmen går. Youtube.com, der man kan legge ut og kommentere videoklipp, har blitt superpopulær de siste månedene. Nå raser diskusjonen om hvem som egentlig har skylden for krigen. Et søk på Libanon resulterer i både propagandafilmer, klipp fra arabiske TV-kanaler, og personlige beretninger foran kamera. Ett av opptakene er angivelig gjort av det israelske flyvåpenet, og skal vise angrepet på Qana, der minst 28 sivile, hvorav mange barn, ble drept. International Solidarity Movement har lagt ut en video som angivelig viser israelske soldater som skyter mot demonstranter i Bil’in på Vestbredden. Opptaket skal være gjort 11. august i år. Flere nettsider har publisert daglige bilder fra Beirut under krigen. Blant dem er Beirut Daily Photo og Blogging Beirut. Kjenner du gode nettsider med liknende innhold? Send oss (BT) en mail. Enkelte sider kan inneholde sterke bilder. bt.no (og webmaster denne siden) er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider. OL-blogger Atle Nielsen er strålende fornøyd Bergensbloggen  http://tradisjoner.no/ http://universitas.uio.no/       Å blogge Når du skal skrive nytt innlegg - IKKE klikk på kommentarlinken. Du skal logge deg på hos blogger.com med brukernavn og passord b4ab Så går du fra "Dashboard" til der du skriver nytt innlegg ved å klikke på den grønne plussen der det står New Entry. Skriv innlegget ditt i boksen og klikk på Publish. ALT som vedrører bloggen skjer fra denne innloggingen hos blogger.com Eller ved at noen klikker på kommentarlinken og skriver direkte på skjermen. ALDRI laste ned siden til egen maskin for å endre på noe. Interessante Weblogger Den jeg setter som nummer 1 finner du under avisbudet ovenfor, de neste er  valgt ut av BT www.drudgereport.com www.khabgard.com www.webnevesht.com www.tom-watson.co.uk www.back-to-iraq.com www.tsunamihelp.blogspot.com www.waveofdestruction.org www.sumankumar.com   BT Til verden, hilsen meg - Hvorfor strikke når du kan blogge? spør Dr. Jill Walker ved Universitetet i Bergen. Hver dag starter tusenvis sin egen personlige journal på internett. Publisert:  2004 av  Silje Vestvik Hva har kokken  Jamie Oliver, den danske eks-statsministeren Poul Nyrup Rasmussen, en homofil mann fra Bagdad og filmskaperen Michael Moore til felles? De er alle bloggere som har valgt å offentliggjøre sine tanker om ditt og datt i livene sine på nettet. Ordet blogg er en forenkling av det engelske uttrykket web log, eller nettjournal. En blogg er en hyppig oppdatert nettside, vanligvis vedlikeholdt av en person, en blogger. Bloggeren skriver små tekster om det som opptar ham, enten det er USAs krig mot terror, jobb og damer, hva han skal ha til middag eller en ny film. Det finnes også rene fotoblogger og blogger som inneholder lyd og små videoklipp. - En blogg kan være så mangt.   Det er like vanskelig å beskrive en typisk blogg som det er å beskrive en typisk bok, sier Dr. Jill Walker, førstelektor ved Instituttet for humanistisk informatikk ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på elektronisk litteratur og kunst, deriblant blogging, og var selv tidlig ute som blogger. Nyttig å skrive En blogg kan sammenliknes med en elektronisk dagbok, men har en rekke spesifikke kjennetegn og er nærmest å regne som en egen sjanger. Teksten inneholder gjerne linker til andre nettsteder, ofte med treffende kommentarer. Som regel gis leseren mulighet til å kommentere innholdet direkte på siden, slik at det oppstår en dialog mellom lesere og forfatter, og mellom leserne selv. Walker begynte en egen blogg om sitt forskningsarbeid i 2000, da blogging begynte å ta av for alvor. - Det var veldig spennende å skrive, selv om jeg bare hadde noen få lesere som sikkert hadde kommet inn på siden ved en feil. Jeg fikk god skrivetrening og øving i å uttrykke meg. Jeg ønsket å finne min egen stemme, sier hun.   - Samtidig viste bloggen seg å være nyttig. Snart var jeg en del av et nettverk av andre bloggere med liknende interesser. Dette nettverket har utviklet seg til et sted der man kan hente støtte og inspirasjon hos andre, og gjør det lettere å holde kontakten med andre forskere både i Norden og utenfor. Fra linkelister og dagbøker Bloggen kan spores tilbake til to typer nettsteder. De første var nettsider som listet opp interessante linker på midten av 90-tallet. Omtrent samtidig kom de første nettdagbøkene og hjemmesidene. Men for å lage slike sider måtte man kunne en del om programmering. Så kom blogger.com, et gratis publiseringsverktøy som tilbød gratis lagringsplass og gjorde det like enkelt å lage sitt eget nettsted som å bruke et tekstbehandlingsdokument. Enhver kunne nå være sin egen nettredaktør, og rundt årtusenskiftet begynte blogging å spre seg. I dag er det mange forskjellige bloggeportaler. En ny topp kom i de første dagene etter terrorangrepene i USA 11. september 2001. Mange tradisjonelle nyhetskilder var utilgjengelige på grunn av stor nettrafikk, og blogger ble en kilde både til aktuell informasjon og enkeltmenneskers erfaringer i kaoset. Blogg blir bok Blogging gir vanlige mennesker mulighet til å nå store publikum, og dette potensial har blitt lagt merke til i mediene, næringsliv og politikk. Flere amerikanske politikere bruker nå blogging aktivt i sine kampanjer. Å legge ut livet sitt på internett kan få konsekvenser. I New York bodde en student på universitets bibliotek fordi han ikke hadde råd til husleie. Skolens autoriteter leste bloggen hans, og tilbød ham en plass å bo, samtidig som han fikk satt søkelyset på hjemløshet i storbyen. Og i Bagdad publiserte en ung homofil arkitekt sine betraktninger om bombing og okkupasjon til et stort internasjonalt publikum. Hans skriverier er nå utgitt som bok i «Faens bomber - nettlogg fra Bagdad». Kreativt og sosialt En uavhengig journalist samlet inn penger på internett for å reise til Irak. Så blogget han nyheter til medlemmene på listen sin. Jill Walker ga ham noen hundrelapper: - Det blir en stemme som føles mer umiddelbar enn de vanlige nyhetene. Nyhetene blir personlige og inneholder tydelige meninger, men man vet at det er personlig og ikke objektivt. Å lese hva vanlige mennesker mener gir et helt annet perspektiv, sier Walker. Hun tror blogging har stor betydning.  Enkeltmenneskers skaperglede står i kontrast til store dotcom-selskaper som bare er ute etter å tjene penger. Det skaper flere skriveføre, og flere tenkeføre. Blogging har blitt populært fordi mennesker liker å uttrykke seg, og føler en stolthet ved å skape noe. Det handler om å gjøre litt hver dag og bygge noe, litt som hekling eller strikking, sier hun. Er en blog en hjemmeside? Tja, en blog må jo kunne sies å være en hjemmeside, men en hjemmeside er ikke automatisk noen blog. En blog er forkortelse for weblog eller "online journal",som Dr. Jill Walker ved Universitetet i Bergen forteller, og er i større grad enn en tradisjonell hjemmeside et speilbilde av innehaverens tanker om stort og smått, og ikke minst med hyppige oppdateringer. Mange tradisjonelle hjemmesider blir fort statiske, med et "ferdig" innhold som ofte er ren avskrift av andres tekster uten egentlig de helt store tankesprangene og vurderingene fra hjemmesidesnekkerens side - og uten mulighet for impulsive innspill fra den besøkende. Sterke og klare synspunkter i viktige saker er essensielt, det er å håpe og tro du er og blir slik! Vær da heller åpen for at ikke alle vurderer de samme sakene til å telle like mye... ;)   VINBEGER ELLER KVINNE: Den hellige gral er begeret som Jesus skal ha brukt da han innstiftet Nattverden. Men se godt på dette maleriet. I boken "Da Vinci-koden" hevdes det at disippelen til venstre for Jesus er hans elskerinne og fortrolige,  Maria Magdalena, som er den egentlige Gralen. Skal løse Gralens mysterium Britiske kodeknekkere skal nå forsøke å løse mysteriet rundt Den hellige gral. De har funnet et minnesmerke forsynt med en mystisk inskripsjon som kan ha med Gralen å gjøre. Publisert: 25. nov. 2004,  Fagmiljøet ved Bletchley Park nord for London har stolte tradisjoner å se tilbake på, for her ble annen verdenskrigs største gåter løst. Siden mai i år har spesialister fra Bletchley Park forsøkt å tyde bokstaver på det såkalte gjetermonumentet i en park i det vestengelske grevskapet Staffordshire. Dette 250 år gamle minnesmerket er forsynt med en mystisk inskripsjon som kan ha med Gralen å gjøre. Den hellige gral er begeret som Jesus skal ha brukt da han innstiftet Nattverden. Den amerikanske forfatteren Dan Brown har solgt to millioner eksemplarer av sin roman «Da Vinci-koden», der mysteriet rundt Gralen står sentralt. Fakta Browns bok bygger på grundige studier av saken, men er likevel fri diktning. Ekspertene fra Bletchley Park konsentrerer seg i stedet om rene og dokumenterbare fakta, het det på den britiske rikskringkastingen BBCs nettsider torsdag. I mai i år ble ledelsen ved Storbritannias Nasjonale Kodesenter, som Bletchley Park nå kalles, kontaktet av Jarlen av Lichfield. Jarlen og hans forfedre har hatt sine hjem på Shugborough-herregården i Staffordshire, der monumentet med inskripsjonen står. Inskripsjonen lyder D OUOSVAAV M. Til tross for utallige forsøk, har ingen hittil greid å finne ut hva dette skal bety - men legenden sier at den som en gang greier det, vil finne Den hellige Gral. Enigma Kodeknekkerne ved Bletchley Park greide under annen verdenskrig å knekke den tyske Enigma-koden, en oppgave Hitler og hans folk trodde var umulig å løse. Enkelte historikere mener denne bragden kan ha forkortet annen verdenskrig med så mye som to år. Britene fikk god hjelp av polske eksperter, som hadde lagt grunnlaget for avkoding av Enigma-meldinger. Det polsk-britiske arbeidet hjalp i sin tur amerikanerne i gang med å knekke topphemmelige japanske koder. Bletchley-folkene har foreløpig kommet frem til at inskripsjonen på Gjetermonumentet i Staffordshire er deler av latinske eller greske ord. En teori er at disse ordene røper hvor Gralen er, en annen at de simpelthen er risset inn til minne om en trofast gjeter. Når madammen har røtter farsiden fra Lindane i Sogn og attpåtil heter Linde - da blir det blog med brostein, ikke mer av den hellige gral, men granitt... Foreslår nedlegging av Sognebåten  Fylkesrådmann Per Drageset vil leggje ned Sognebåten for å spare pengar  Liv Grimsbø  Publisert: 11. nov. 2005  Forslaget er fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane sitt hovudgrep for å spare 16 millionar kroner på samferdsle i fylket dei kommande to åra, skriv Firda.no. Ei slik nedlegging vil gje ei innsparing på nær 10 millionar med dagens oljepris. Sognebåten vert føreslått nedlagd frå 1. mai 2007. -Det vi viser her er at det er mogeleg å spare så mykje på samferdsle. Kva som vert resultatet er opp til politikarane, seier Drageset til Firda. Hovudutval for samferdsle skal handsame innsparingsforslaga i møte 17. november. Endeleg avgjerd vert teken i Fylkestinget 13. desember.   Sognestein skal pynte Håkonsgaten Heile Håkonsgaten var ein gong lagt med brustein frå Lindane i Sogn. I ettertid er den nedkjørte gata blitt lappa med alskens typar stein og asfalt. Men no er ny stein frå Lindane-brotet på veg til Bergen og Håkonsgaten. Publisert: 25. apr. 2005 PER MARIFJÆREN  Sæle og Lindane Den gamle brusteinen rundt om i Bergen er ofte levert frå lokale steinbrot på Vestlandet, blant dei granittbrotet på Lindane i Balestrand kommune. STARTAR PÅ NYTT: Det gamle steinbrotet på Lindane i Balestrand får no nytt liv. Entrepenør Jarle Midttun sender no sine første steinblokker til Håkonsgaten i Bergen. LAGVIS: Granitten ligg i tjukke lag. På bildet ser ein også ei av luftputene som blir brukt til å sprenge laus blokkene. «LINDEGATEN»: Håkonsgaten i Bergen blir oppgradert. Ein gong var det utelukkande Lindane-stein i denne gata. Med tida har den blitt eit lappverk som alle bergenske bilistar kjenner smerteleg godt. TRADISJONAR: Ein av dei gamle brusteinane som vart brukt i bergensgatene. Hogd for hand, blant anna av svenske gjestearbeidarar i Sogn.     Håkonsgaten er einaste av byens gater som fekk komplett dekke av den rosa granittsteinen frå Lindane. «Lindegaten» - Håkonsgaten kunne ha vært kalt for Lindegaten, skriv forfattarane Tom Heldal og Øystein J. Jansen i boka Steinbyen Bergen, og held fram: «Gaten fremstår i dag som en, for så vidt, spennende mosaikk - men tenk om den hadde vært en ren Lindegate.» I dag er dette eit av byens mest trafikkerte gatestykke med ein døgntrafikk på mellom åtte og ni tusen kjøretøy - som humpar og slår seg bortover denne steinlagte berg- og dalbana. Når gata no skal oppgraderast, vil Vegvesenet prøve å ta vare på ein del av historia, blant anna ved hjelp av nyhogd kantstein frå det opphavelege steinbrotet i Sogn. For det er på ny aktivitet i det gamle granittbrotet, der blant anna svenske arbeidsfolk braut ut den lagdelte granitten frå fjellet og hogg den for hand. Det var i 1915 at Vestlandske Steinindustri starta opp brotet i Lindane for fullt, og hadde på det meste mellom 20 og 30 mann i arbeid. Ny aktivitet I nyare tid er brotet tatt opp igjen, og etter ein konkurs i 2002 er det no entrepenøren Jarle Midttun som prøver seg.  - Vi har fire-fem mål med granitt av aller beste kvalitet her, fortel Jarle Midttun, og viser oss det vesle brotet der granitten ligg i tjukke lag innover i fjellet. - I gamle dagar tok dei berre dei øvste laga, men no kan vi ta ut også dei tjukkare laga innover i fjellet. I dag leverer Sogne-Granitt AS berre rå granittblokker, som må foredlast av andre. Men Midttun har planane klare for å bygge ny produksjonshall på staden, der han får høve til å kutte, hogge eller polere produkta etter behov. - Det er eigentleg berre fantasien som set grenser for kva steinen kan brukast til, seierenterpenøren. Granitten blir broten ut i store stykke, ved hjelp av bor og luftputer. Steinen som no skal til Håkonsgaten i Bergen blir kantstein på fortau. Ikkje asfaltlappar Første fase av oppgraderinga sklal gå ned til Vestre Torggate, og vere ferdig i mars 2006. - Vi kjem til å bruke om igjen all brusteinen som ikkje er utslitt, og supplere med ny kinastein der det trengst, fortel byggeleiar Terje Engevik hjå byggherren Statens Vegvesen. - Denne gata er jo blitt lappa og suplert med annan brustein opp gjennom åra. Vi har ikkje nok Lindane-stein tilk å legge heile gata med, men vi vil lage reine felt av gata med slik stein. På den måten vil dei bruke om igjen mest mogeleg av den gamle kantsteinen, og supplere med ny stein frå Sogn. Sistnemde har i løpet av sine 70-80 år som gatestein vist seg å vere av svært god kvalitet. - Granitten frå Lindane er spesiell. Den har ein farge og eit liv i seg som gjer den langt finare enn den grå brustenen som blir importert frå Kina. Men som vanleg er det også spørsmål om pris i slike saker, og alle veit kva favør den kampen går i. Uansett - Håkonsgaten skal få ei sårt tiltrengt opppgradering, og Engevik kan i alle fall love ein ting: Asfaltlappar er bannlyst. Steinslottet over Sognefjorden Bonden i Fuglesteg samla stein i fem år. Soga seier at han aldri fortalde kona kvifor. Ikkje før han tok til å mure huset. Han må ha vore steingalen. BYGD OPP ATT: Den nye steinstove på Fuglesteg blir opna søndag. FOTO: ODDLEIV APNESETH Publisert: 01. jul. 2005 Terje Ulvedal Den vesle sisiken sprett framfor oss. Fugleungen kjem seg aldri på vengene, sjølv om utgangspunktet burde vere det beste. Det er trass alt nokre hundre meter luft under oss. Det blir med panisk flaksing, høgda nokre meter framover, før han får ufrivillig bakkekontakt att. Og hoppar vidare. Med lette fuglesteg oppover bakke. Same vegen som oss. Mot ei hylle i fjellet. Meir enn 600 meter over Fortun. Ved inngangen til Jotunheimen. Fuglesteg. Som pyramidane Steinstova i Fuglesteg var Sylfest Nilsons verk. Han brukte fem år på å dra steinen til gards. Kor lang tid han brukte på å mure huset, veit ingen sikkert. Men han blei ferdig i 1830, årstalet hogg han inn i ei stor steinhelle over inngangsdøra. Då hadde han bygt 15 gonger 8 meter, i to fulle høgder. Kjøkken og stover nede, soverom oppe. Doble murar med jord mellom til isolasjon. Over ein meter tjukke. - Det minner nesten om stormannsgalskap. For si tid var dette eit kjempehus, i alle fall på eit lite bruk som Fuglesteg. Det kan vel hende han har måtta tole nokre kommentarar nede i bygda, trur Stein Næss, leiar i Luster Turlag. Steingalen, stormannsgalen eller ei. Sylfest Nilson gjorde skikkeleg arbeid, det kan ingen ta frå han. Stiftinga Norsk Kulturarv meiner byggverket kunne måle seg med pyramidane i kunstarten muring. - Det er vanskeleg å fatte korleis han greidde det, seier Stein Næss. Katastrofen Det hadde i alle fall budd folk i Fuglesteg i bortimot 200 år, før Sylfest tok til å samle stein. Opphavleg var det ein gard som så blei delt i to bruk. Nabogarden blei fråflytta i 1946. På bruket der steinstova var hovudhuset, budde det folk til 1968. Eigarane held fram med å halde husa ved like. Til 1985, då katastrofen skjer. Eit uhell då det skal brennast bråte. Logane slår opp frå dei fleste husa på fjellhylla. Kulturminna i Fuglesteg blir så godt som totalskadde. Berre tømmerstova på nabobruket, vegg i vegg med steinstova, står uskadd etter storbrannen. For fem år sidan tok Luster Turlag på seg oppgåva med å føre steinstova tilbake til fordums prakt. Etter fleire år med papirarbeid og kamp for å skaffe finansiering, tok arbeidet i felten til i fjor vår. Før hausten var gått var bygget tett. I år blir huset gjort ferdig inne. Søndag er det offisiell markering og framvising av den nye steinstova. - Vi var så heldige at ein arkitekt var her i 1931. Han teikna huset heilt nøyaktig. Det er desse teikningane vi har gått etter, fortel Stein Næss. Turisthytte Kostnaden med å setje i stand steinstova blir på 2,1 millionar kroner. Turlaget har samla inn nesten 2,5. Dermed ser det ut til å bli pengar til å byggje opp att fjøsen. - Greier vi det, vil miljøet i tunet bli så godt som intakt, seier Næss som har administrert restaureringsarbeidet. - Vi kalkulerte med kring 1200 dugnadstimar. Det har blitt mykje meir. Men det har vore ein utruleg interesse og entusiasme. Det har aldri vore vanskar med å få folk til å jobbe, seier Næss. Steinstova skal bli utbetjent hytte i Den Norske Turistforening. Stien vidare til Turtagrø skal merkast. Dermed blir Fuglesteg ein naturleg start eller avslutningspunkt på rutenettet både i retning Jotunheimen og Breheimen. I tillegg er det eit godt utgangspunkt for turar i nærområdet. - Like bra som i dalen Dei var åtte i siste syskenflokken som vaks opp i steinstova. 85 år gamle Erling Fuglesteg har gode minne frå oppveksten på høgdegarden. Men skulevegen kunne vere lang. Ned gjekk det fort, det var verre heim att. Det kunne gå halvannan time, og meir. - Når det var glatt vinterdagen, følgde far oss forbi Galdane, det verste stykket. Han knytte reip rundt oss, hugsar Erling. Tau hadde dei ikkje rundt hesten då han blei sleppt ut ein vinterdag i 1923. Eit tynt snølag hadde lagt seg på frosen snø. Dyret kom på glid, sigla utfor ein hammar og slo seg i hel. Hest var dyrt å ha i dei dagar, det var eit stort tap. - Eg trur ikkje det var noko verre å leve i Fuglesteg enn nede i dalen. Det var trongt alle stader i åra etter første verdskrigen, seier Erling. Sju av dei åtte syskena lever framleis. Alle skal til Fuglesteg søndag. Erling ser fram til dagen. - Eg var der i fjor også. Inne blir stova mykje finare enn ho var. Eg kan ikkje klage på det, seier han. På veg ned att. Jammen er han ikkje der framleis, den vesle sisiken. Baksar med vengene, men får det heller ikkje no til. Til slutt trippar han ut i graset. Med lette fuglesteg. BYGD OPP ATT: Den nye steinstova på Fuglesteg blir opna søndag. Luster Turlag har brukt 2,1 millionar kroner på restaureringa, alt er innsamla midlar og gåver. No blir gardshuset turistforeningshytte. I bakgrunnen t.v. ligg Furåsen, ein annan høgdegard i Luster. Over taket ser vi Lustrafjorden og Skjolden. TURISTHYTTE: I andre høgda er det fire soverom med i alt 23 sengeplassar. Det gamle gardshuset i Fuglesteg blir ubetjent turistforeningshytte. LOKALT HANDVERK: - Ein spesiell jobb, seier Vidar Aasen som saman med onkelen Kåre Reidar har hatt snikkararbeidet på steinstova. Denne veka byggjer dei vedhus og utedo. F.v. Oddmund Nyland, Stein Næss, Kjell Jakobsen, Kåre Reidar Aasen og Berit Rita Grødem. INNSPURT: Nymåla golv skal møte gjestene som tek turen til Fuglesteg søndag. Det blir hektisk jobbing heilt fram til opninga for å få så mykje som råd ferdig. GAMLE GLAS: Vindauga i steinstova var ulike i storleik og fasong. Ingen veit sikkert kvifor, men Stein Næss trur Sylfest kjøpte gamle glas ulike plassar. Deretter tilpassa han murane til glasa. T.h. Berit Rita Grødem. Den beste bloggen Webloggen til Torill Mortensen er kåret til den beste bloggen i sin klasse i The satin pajama, den første europeiske prisutdelingen for weblogger. Her er Torill Mortensen sin blogg. Du finner lenken direkte til siden nederst i artikkelen.   Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne saken   Til verden, hilsen meg Makten forrykkes på nettet Kunsten å smyga Publisert: 11. mai. 2005, 09:43Pål Engesæter Til forskning.no sier hun: - Bloggen hjelper meg å dokumentere min faglige refleksjon og gjør det enkelt å lete frem tanker jeg har hatt tidligere. Den hjelper meg også med å finne frem til andre som arbeider med liknende ting. Til daglig er Torill Elvira Mortensen førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda  - Å bli kåret til beste blogg er jo forferdelig harry egentlig, men kjempemorsomt, sier Mortensen om avstemmingen på The satin pajama. Til forskning.no avslører hun også hvordan hun etter å ha funnet ut at bloggen var nominert, oppfordret andre til å stemme på den. En blogg, eller en weblog, er som en dagbok på nettet. Det er en samling av relativt korte meldinger, stort sett. Mortensen sier til forskning.no at hun prøver å ikke skrive for mye privat i bloggen. Likevel skriver hun om kjærligheten til sine svarte støvler med rosa prikker, og hva hun lager til frokost på lørdager. - Det hjalp meg å organisere skriveprosessen jevnt. Som forsker er man ofte den eneste eksperten på sitt felt, og man er ganske alene. Med bloggen kunne jeg føle meg som en del av en gruppe og ha faglige samtaler og sosial kontakt. Bloggen hjelper meg å bli synlig, sier Mortensen til forskning.no. Les hele artikkelen her Blogg som ekstra hukommelse Sjekk bloggen Torill Mortensens blogg   Åh, Norden, mitt Norden! Nattbussen fyk gjennom Sverige, og eg ber om å bli vekt når vi kryssar Øresundbrua. Eg gliser trøtt når bussen med svenskar, nordmenn, finskar og danskar rullar over. Det er noko med Norden. Publisert: 11. jul. 2004 Ragnfrid Trogaug Eg har alltid hatt problem med Lillehammer-OL, overdriven lefseagitasjon og nasjonalistisk, proteksjonistist tenking. Nordmenn som er seg sjølve nok, som bruker lusekofteargumentet i EU-kampen og Ivar Aasen som viktigaste kort i den norske språkkampen, har alltid gjort meg flau over eige pass.  Det er for smalt, for trongt og til dels eit forstilla nasjonsbyggingsprosjekt som ligg bak dei norskaste av dei norske argumenta. For det har alltid vore denne kjensla av at Norge er noko meir enn berre Norge. Oppfostra på Nordkalotten som eg er, har medvitet om Norden alltid vore sterkare enn bunadene i Telemark. Vi kjørte ofte gjennom merkelege Finland for å komme endå lenger nord i Norge, og vi kunne kjøpe bringebæris på finsk, noko som er mykje enklare enn å bestille pølse i potetkake på Lillestrøm, tru meg. Norden gjer meg yr - Ifrå Norge, Norden, er svaret mitt når folk utanlands spør kor eg kjem ifrå. Kall meg gammaldags, kall meg nostalgikar, og eg seier det likevel: Norden er ein storleik eg elskar. Det finst ikkje den ting som gjer meg meir glad enn inter-nordisk samarbeid. Den etter kvart gløymde Foreningen Norden gjer meg varm, Fondet for dansk-norsk samarbeid gjer meg yr, og toppen av glede kjenner eg når dei sender sam-nordiske produksjonar på NRK. For eg lærte Fadervår på dansk av mormor, las Tove Jansson på svensk og fikk høre at Norge også er Norden. Så når vi til neste år skal feire hundreårsjubileet for unionsoppløysinga, veit eg ikkje heilt kva vi eigentleg har tenkt å feire: At vi knapt les svensk (og dansk) i skolen lenger? At amerikansk rapmusikk har sterkare fotfeste enn Bellmann? At vi er enno nærare ein medlemskap i Den europeiske unionen og kan leggje Norden bak oss? Noko har skjedd Småbrør har ein lei tendens til å herme, til å ønskje å vere med på leiken. Er ein minst og yngst, prøver ein hardt å hengje med. Norge har alltid hatt lyst å vere med dei nordiske brørne, og samstundes har storebrørne skjønt at det er greitt å vere på søskenlag. Men noko har skjedd dei siste åra:  Det er noko som stinkar i Norden for tida. Og då siktar eg ikkje til nyheiten om at Silvia og Carl Gustav skal bli parfymekongar, sjølv om det er eit godt bilete på eit Norden i endring: Dei nordiske landa har gått frå å vere nasjonar med liknande velferdsstatsprosjekt og trivelege kongehus (ja, minus Finland og Island), til å bli individualistiske privatiseringsprosjekt, no til og med på majestetsnivå. Den flaue eimen skriv seg frå den nye måten å sjå seg sjølv som nordleg nasjon på: Tanken om Norden er vekk.  Norden er ein nerd ein ikkje vil bli sett saman med, Norden kan ikkje måle seg med alle dei andre leikekameratane der ute. Det er ikkje det at ein skal tvihalde på det gamle og dei ein alt kjenner, å vere små, skilde nasjonar har klart sine føredelar, framfor et Norden à la Kalmarunionen. Og:  Sjølvsagt skal vi tenkje verda og Europa, men Norden burde framleis vere gangbar valuta. NORDstalgisk? Nei, berre forundra over at ein ikkje ser styrken i ein fellesnordisk identitet, side om side med den nasjonale, europeiske og globale identiteten. Dagens Grødum Do you speak english? Eg tar opp den danske telefonen og ringer til ein gamal, dansk skolekamerat. Kjærasten hans tar telefonen, eg snakkar mitt mest normaliserte og tydeleg diksjonerte norsk.  - Do you speak English? Spør ho med tjukk dansk aksent, og eg bryt ut: - Nej (jau, sjølvsagt snakkar eg engelsk), da får jeg sgu´ tale dansk! Sjølv så stolt eg er etter å ha sagt dei rare danske tala riktig og gjort meg forstått på leike-dansk, er eg berre trist etterpå. Ho kan vel ikkje vitsen om norsken, dansken og svensken ein gong, tenkte eg med meg sjølv. For dette er noko heilt nytt:  Ein treng ikkje å gå så langt (eller kort) tilbake som til unionstida, for å sjå at Norden var ein naturleg tankestorleik, og inter-skandinavisk var eit naturleg og gangbart målføre. Dei som trur at den norske språkkampen står mellom nynorsken og bokmålet bør ta seg ein tur til Danmark. Her snakkar dei om shopping mall, weekend og teenager utan ironi i stemma, og Norden er definitivt bytt ut med Europa. Som kjent diltar småbrør alltid etter; snart finn du ein shopping mall nær deg, og med Xhibition som nytt tilskot til den bergenske handelsfloraen, er vi godt på veg. Slukøra reiser eg frå Danmark;  Utslagsvasken er blant de store tekniske framskrittene på 1900-tallet.  Norden er ikkje som før, eg kjenner meg einsam i ønsket om å leike med Norden. På flyplassen kjem eg i snakk med ein færøysk familie. Språkleg ligg vi midt mellom oss i havgapet ein stad, og eg kjenner det inter-nordiske hjartet mitt bankar fortare. Neste gong fèr eg til Færøyane for å varme Norden i meg. Der kjem dei kanskje ut når ein ringer på. Bloggen avslørte dobbelt-drapsmann Han er her fremdeles og røyker. Forhåpentligvis går han snart", skrev Simon på bloggen sitt. Det ble politiets link til å oppklare dobbeltdrapet. Lin Cheng Jin (23), knivdrepte sin eks-kjæreste Sharon Ng og broren hennes Simon – og kunne lett ha sluppet unna, skriver Aftonbladet.se. Men politiet oppdaget Simons blogg på nettet. Drama utspant seg i bydelen Queens i New York for noen uker siden. Søskenparet Sharon Ng (21) og Simon Ng (18), ble funnet brutalt drept i hjemmet sitt. Simon var teipet fast til en stol hugget i hjel, med kutt mot hals og bryst. Søsteren hans hadde etter alt å dømme blitt overrasket da hun kom hjem. Også hun var hugget i hjel i halsen. Før hun døde ringte hun etter hjelp. Men den kom ikke frem i tide. FORVIRRET POLITIET Saken forvirret New York-politiet. De hadde ingen spor etter drapsmannen. Først da de sjekket internettdagboken – bloggen – til Simon begynte de å forstå hva som hadde skjedd. Her skriver Simon at søsterens eks-kjæreste er kommet for å hente noen gjenglemte saken, og at Simon har sluppet ham inn. Mens Simon leter etter sakene registrerer han at eks-typen går omkring i leiligheten og snoker. DET SISTE HAN SKREV ”Jeg sa til ham at han skulle vente i førsteetasje, mens jeg lette. Han er fortsatt her, røyker og går omkring med skoene på. Forhåpentligvis går han snart”, skriver Simon i bloggen. Ifølge det han har skrevet kom typen ved tretiden. Noteringen er gjord to timer senere. Og det skulle bli det siste Simon skrev noen gang. Når politiet leser noteringen tar det ikke lang tid å lokalisere og pågripe den 23-årige Jin Cheng Lin. VILLE HA PENGER Konfrontert med bevisene tilsto Lin og sa at han var på jakt etter penger for å kunne reise hjem til Hongkong. Da han ikke fant de han lette etter, overmannet han Simon og teipet ham fast til en stol. Da søsteren kom hjem, overfalt han henne og da hun skrek prøvde Simon å komme henne til unnsetning. Lin drepte dem begge. Men ble avslørt på nettet, skriver Aftonbladet.se. Synger for prinsesse Kristina i Spania I 1258 giftet bergenske prinsesse Kristin, senere Kristina, seg med den spanske prinsen Don Felipe. Hun døde barnløs etter bare fire år. 743 år senere reiser Bøneskoret for å synge en spesialskrevet hymne ved Kristinas grav. DØDE UNG: «Eg aldri mitt hjemland så fagert såg som då eg sa det farvel! Eg kjende at bakom åsane låg - heile mi unge sjel!». Det heter det i hymnen «Laudate dominum. Songen jomfru Kristin høyrde» som er skrevet spesielt til Bøneskorets reise av Johan H. Grimstad. Statuen av Kristina er laget av Britt Sørensen. Den ble satt opp da Covarrubias feiret tusenårsjubileum i 1978. Publisert: 09. jun. 2005Hilde Kristin Strand    Det er en utrolig fascinerende historie som viser at Norge var en stormakt på den tiden, sier Karin W. Frølich, leder i Bøneskoret. Koret hadde snakket om å dra på sin første utenlandstur, og bestemte seg for å kombinere det med nettopp historien om bergenske prinsesse Kristina. Med i kofferten er også en hymne skrevet spesielt til prinsessen. Den skal fremføres på graven hennes. Lengtet seg til døde Prinsesse Kristin ble født i 1233 som datter av Håkon Håkonsson. I 1258 giftet hun seg med spanske prins Don Felipe, fikk navnet Kristina, men døde barnløs fire år senere. Så mye mer vet man ikke om prinsessen, selv om det er blitt hevdet at hun rett og slett lengtet seg til døde. I 1958 ble sarkofaget hennes funnet i den lille byen Covarrubias i Spania. - Jeg har hørt om Kristina-stiftelsen, som jobber for kulturutveksling mellom de to landene, og har vært fascinert av historien om prinsessen. Ekteskapet var en historisk begivenhet. I Håkon Håkonssons saga er det beskrevet som en hendelse på størrelse med Sigurd Jorsalfars reiser, og det er tydelig at hele Europa var oppmerksom på det som skjedde. At det skulle inngås en allianse med Spania var det nok hennes far som bestemte, men det heter at Kristina selv fikk bestemme hvem av de spanske prinsene hun skulle gifte seg med, sier Frølich. I Mariakirken i kveld Bøneskoret har sunget flere av komponisten Johan H. Grimstads verk, og kontaktet han da reisemål og hensikt var bestemt. Resultatet ble en ti minutter lang hymne som forteller om de tankene Kristina hadde da hun forlot hjemlande