EdvardGrieg.htm. 

theBergenPost1LIGHT

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen   Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc  UBB-KK-N-296_035 01.01.1928 - 31.12.1929 Eksteriør Komponisthytten, Troldhaugen, med Nordåsvannet i bakgrunnen UBB-KK-N-296_060 01.01.1928 - 31.12.1929 Edvard Griegs skrivebord i Komponisthytten, Troldhaugen UBB-KK-N-296_050 01.01.1928 - 31.12.1929 Edvard Griegs spaserstokk og veske

Skal gjenopplive Ur-Grieg Edvard Grieg ville revet seg i håret over måten han blir spilt på, mener belgiske Anima Eterna. Med et 110 år gammelt flygel vil de vise hvordan Grieg selv ville ha det. Eystein Røssum Publisert: 02. jun. 2006 JUHA ROININEN (foto) Brugge Ved første øyekast ser orkesteret på scenen helt alminnelig ut: Fioliner, celloer, horn, trompeter, pauker. Ved dirigentpulten i Concertgebouw Brugge: Jos van Immerseel, med brillene på nesetippen og dirigentpinnen i neven. Men er ikke paukene underlig små? Og hvorfor er trompetene så lange? De tre ventilene mangler; instrumentene likner på noe fra en ridderturnering i middelalderen. Og like merkelig: tverrfløytene er gjort av tre, ikke et vanlig syn i dag. «Udødelig sjel» Jos van Immerseel og hans orkester Anima Eterna («udødelig sjel», dirigentens etternavn i latinsk oversettelse) har heller aldri påstått at de er vanlige. I snart 20 år har det belgiske orkesteret konsentrert seg om å fremføre gammel musikk på tidstypisk vis og på gamle instrumenter. Det begynte med Johann Sebastian Bach og enda eldre saker. Snart kastet de seg over Mozart, så Beethoven, og deretter store romantikere som Tsjaikovsky og Brahms. Nå – for første gang i moderne tid – er turen kommet til Edvard Griegs konsert i a-moll for orkester og piano, på Festspillenes tradisjonstunge avslutningskonsert 5. juni. – På tide å gå til legen Da verket ble skrevet, i 1868, spilte alle strykere fortsatt på instrumenter med tarmstrenger. Paukene hadde kalveskinn. Fløytene var av tre, ikke metall. Slik er det fortsatt i Anima Eterna. Det moderne Steinway-flygelet i Grieghallen må vike for ett av dirigent van Immerseels klenodier: Et medbrakt fransk Erard-flygel fra 1896. – Alt er annerledes: Mekanikken, balansen, lyden, harmoniene, hele følelsen, sier van Immerseel, som lover at ulikhetene vil merkes. – Dersom noen etterpå sier at de ikke kunne høre forskjell, er det på tide å gå til legen. Orkestersammensetningen er også annerledes: Mens et fullt oppsatt moderne symfoniorkester teller ca. 100 musikere, nøyer Anima Eterna seg med 60 i Grieghallen. Den gangen konserten ble skrevet, hadde Harmonien i Bergen 41 faste musikere. Opptak med Grieg-favoritt Å kalle den lille belgieren for fundamentalist må være lov. Van Immerseel vil ikke engang snakke om det de vanlige orkestrene rundt om i verden driver med. – Jeg går aldri på slike konserter lengre. De interesserer meg overhodet ikke. Jeg trenger ikke dra på pakketur til Spania selv om alle andre gjør det, sier dirigenten. Han sammenlikner bruken av nye instrumenter til gammel musikk med «å spise på japansk restaurant og helle over ketchup». – Om du endrer instrumenteringen, endrer du også hele musikken, sier van Immerseel. For å finne ut hvordan Grieg ville ha a-mollkonserten, stiller ikke van Immerseel bare med tidsriktige instrumenter. Han har også studert nøye en gammel innspilling av konserten fra 1927, med en av Griegs favorittpianister; belgieren Arthur de Greef. De Greef og Grieg var gode venner, og fremførte konserten sammen flere ganger, med Grieg som dirigent og belgieren som solist. – Han viser en enorm respekt for partituret, slik Grieg har skrevet det. Samtidig spiller han utrolig fritt, sier van Immerseel. Han er selv pianist. I studioet sitt har han 20 ulike pianoer å velge mellom, fra ulike epoker og land. – Det er som med gamle biler; alt er helt forskjellig, etter hvor og når de er bygget, sier van Immerseel. Også omstridt Festspilldirektør Per Boye Hansen er ualminnelig godt fornøyd. Festspillene har alltid blitt avsluttet med a-mollkonserten, og likevel er årets konsert en verdensbegivenhet. – Dette har ingen gjort før oss i moderne tid: Spilt Griegs a-mollkonsert på historiske instrumenter, sier Boye Hansen. Han beskriver Anima Eternas klang som mer gjennomsiktig, uten vibrato og med tydeligere enkeltstemmer. Kontrastene i musikken er skarpere, overgangene ikke så myke. – Jeg venter meg en temmelig radikal nytolkning, sier direktøren. Van Immerseel og hans tilhengere har ikke bare fått ros. De blir også kritisert for historieforenkling. På Griegs tid varierte størrelsen og besetningen i orkestrene rundt om i Europa kraftig. Noen var store, andre små; musikken måtte tilpasses etter de musikerne som fantes for hånden. Også instrument-typene varierte etter land og by; ikke minst når det kom til store og kostbare instrumenter som flygler. Grunnleggende annerledes Å påstå at en bestemt besetning og en bestemt måte å spille på er historisk riktig, blir for enkelt, sier kritikerne. – Riktig og feil er vanskelige kategorier når vi kommer til musikk, innrømmer Per Boye Hansen. – Men det er ikke tvil om at måten å spille på er grunnleggende annerledes i dag enn den var da musikken ble skrevet. Vi hører en annen Beethoven enn det Beethoven selv hørte, sier Boye Hansen, som uansett mener det er interessant å høre en annerledes Grieg. – Her har vi sikret oss en kommentar til et verk som er helt sentralt i den norske kulturarven, på linje med «Skrik» av Munch og «Et dukkehjem» av Ibsen. For at tradisjoner skal forbli interessante, må de hele tiden endres. Jeg gleder meg veldig, sier Boye Hansen. RADIKALT ANNERLEDES: Belgiske Jos van Immerseel og Anima Eterna lover en helt annerledes a-mollkonsert i Grieghallen. Her er de i gang med innspilling av Beethovens symfoni nr. 3, på instrumenter fra Beethovens tid. GLEDER SEG: Festspilldirektør Per Boye Hansen mener det er på tide at også Grieg blir fremført på instrumenter fra den gangen musikken var ny. GAMMELT: Koen Plaetnicks pauker er fra 1800-tallet, med ekte kalveskinn. Hjemme har han to sett til, fra ulike epoker i musikkhistorien. Grieg-bilde stjålet på Troldhaugen Dette fotografiet ble i dag stjålet fra Troldhaugen. Politiet stoppet to turistbusser i sentrum, men mistenker nå at barnehagebarn kan stå bak. STJÅLET: Dette fotografiet ble stjålet fra Troldhaugen i dag. Museet antar tyveriet skjedde mellom klokken 10.30 og 11.00. Bildet forestiller Edvard Grieg og broen John fra den tiden de studerte i Leipzig (1858-60). Rune Christophersen Gordon Andersen Publisert: 22. mai. 2006  Politiet rykket ut til Troldhaugen ved 11.30-tiden. Konservator Monica Jangaard bekrefter overfor bt.no at et fotografi av Edvard Grieg og broren John er stjålet fra villaen. – Bildet hang på veggen. Vi tror det ble tatt mellom halv elleve og elleve i formiddag, sier Jangaard. Fra 1850-tallet Bildet er i størrelsen 10 x 15 cm og er fra slutten av 1850-tallet, da Edvard Grieg studerte med sin bror i Leipzig. – Det er umulig å tallfeste verdien av fotografiet. Vi tror den som tok bildet ville ha den som et minne, for det finnes flere gjenstander som er langt mer verdifulle med tanke på omsetning. Det viktigste for oss er at fotografiet kommer til rette, sier Jangaard. Fire turistbusser var på Troldhaugen da tyveriet skjedde. Politiet har stoppet to av dem på Skoltegrunnskaien. – Det dreier seg om to busser med japanske turister. Vi henvender oss til tolken og prøver å beskrive alvoret i situasjonen. Hvis ikke det gir resultater må vi vurdere å ta bussene med til kammerset, sa politiførstebetjent Leif Næss ved Fana politistasjon til bt.no ved 12.45-tiden. Leter etter barnehage Nå har imidlertid politiet konsentrert seg om et annet spor. – Saken på Skolten er avsluttet. Mistanken mot de japanske turistene er betydelig utvannet. Det viser seg nå at det også har vært en barnehage på Troldhaugen. Fotografiet var plassert slik at det utmerket kan gå an for små barnehender å få tak i det. Vi prøver nå å komme i kontakt med barnehagen, sier operasjonsleder Per Stiegler ved Hordaland politidistrikt til bt.no. STANSET: Denne turistbussen ble sjekket av politiet i formiddag. Foto: GORDON ANDERSEN (mms) Guidene i det japanske turistfølget sier til bt.no at det ikke er noen av turistene som har stukket av med bildet. De kjente kjære melodiene og den vakre norske naturen hylles i Hardanger i pinsehelgen. Publisert: 03. jun. 2006 MARIA TERRAY BRANTENBERG Foran steile fjelltopper og susende fossefall, ved steinen Edvard Grieg skal ha sittet på da de første tonene til «Våren» falt han inn, står Åshild Skiri Refsdal. Uten akkompagnement synger hun den endelige versjonen av verket, med en stemme og en innlevelse som gjør at samtlige av publikums øyne blir blanke. Det er vår, det er blomstring, og det er musikkfest i Hardanger. SIDER: Frisk leskedrikk av råstoff frå frukthagar i Ulvik. – Fjellene, fjorden og blomsterhagene gjør Hardanger til noe av det mest unike kulturlandskapet vi har. I tillegg har hardingene holdt i hevd en rekke flotte skikker og tradisjoner, som at bestemødrene begynner å sy det hvite bølgete koneskautet til hardangerbunaden med en gang det fødes et jentebarn. Det er viktig for nasjonen Norge at vi og nye generasjoner tar vare på det vi har her, sier Edmund Utne, fjerdegenerasjons hotelldirektør ved Ullensvang Hotell. Hyllest til de eldre Hardanger musikkfest er ikke en festival som byr på mange nye musikkopplevelser. Her er det det tradisjonsbundne og det opprinnelige som står i fokus. Årets festival er en hyllest av kjente komponister som Mozart, Kristian Sinding og kanskje først og fremst Grieg. Likeledes er også publikummerne fra den eldre garde. – Det kan være vanskelig å finne en balansegang mellom det å lokke yngre tilhørere med ny musikk, og å holde fast ved det tradisjonelle som mange kommer hit for å oppleve, mener Dårte Mørdre. Hun har kommet fra Østlandet for andre år på rad, for å delta på festivalen sammen med sin mann. – Skal jeg være ærlig tror jeg ikke halvparten av de menneskene som er her nå hadde kommet hvis dette var en festival som satset på å vise mye nytt, forteller Anders Mørdre. Hardingfelespiller, Knut Hamre, mener på sin side at et nyere repertoar kunne gi et positivt løft til festivalen på sikt. – Jeg prøver å ikke bli for nasjonalromantisk. For meg er det musikken som er det viktigste, sier han. Kongelig glans Om ikke programmet rommer mye nyskapende, viser arrangørene av Hardanger musikkfest at de setter pris på en viss bredde i musikken. Det Kongelige Norske Marines Musikkorps bergtok publikum med en fyrverkerikonsert i hotellhagen på Ullensvang, åpningsdagen. Sammen med solistene Odd Rene Andersen og Åshild Skiri Refsdal, fremførte de blant annet musikk av Ray Charles og Leonard Bernstein, før de avsluttet med et stykke av Hendel, mens fyrverkeri ble skutt opp i takt med musikken, til stormede applaus fra publikum. Edmund Utne forteller at det imidlertid også er mange lokale som kommer på arrangementene, og mener det er godt for hardingene å oppleve at andre setter pris på den kulturen de er vant med å omgås til daglig. Inspirasjon – Det gir oss inspirasjon til å ivareta denne flotte kulturarven, når folk kommer fra hele verden for å se alt det unike vi har her. Det er ingen steder i Norge bunaden har kunnet utvikle seg slik som i Hardanger. Det var her Grieg fikk inspirasjonen til å skrive Dovregubbens hall, etter at et skred gikk nedover i fjellet. Til og med en av hardingenes språklige FORFRISKANDE: Hardangereple i flytande form, snart også som polvare. Hardanger musikkfest vært kjent fordi publikum i stor grad har bestått av tilreisende østlendinger. I alle de 11 årene festivalen har vært arrangert, har busser med publikummere kjørt oppover fra Oslo. Enkelte av de tilreisende har kommet hvert år siden oppstarten.Til og med en av hardingenes språklige motstandere, Bjørnson, mistet nesten munn og mæle da han kom innover fjorden og ble møtt av en hel bygd kledd i bunad. Da sa han «Men dette er jo kultur! Hvorfor har ingen fortalt meg om dette?»   UBB-SO-1162                                        previous | next 01.01.1920 - 31.12.1939 Hurtigruteskipet Nordstjernen. Nordstjernen forliste i Raftsundet i september 1954.(Båt til v. aktenfor Nordstjernen  "Irma" torpedert nov. 1944 i Hustadvika.) - Europas nydeligste kyst I siste utgave av det internasjonale magasinet Time blir Hurtigruten og Kyst-Norge skrytt opp i skyene. Myten om at alle drar til Syden om sommeren er avlivet. Faktisk er det slik at vi stadig trives best i vårt eget land: - Beskrivelser av Norskekysten er dømt til å bli utilstrekkelige. Denne reisen har lært meg alt om prakt og skjønnhet, skriver journalisten Lydia Itoi i det verdensomspennende bladet Time. Hun har tatt turen med Hurtigruten  og er full av lovord. - Jeg ønsket at turen aldri skulle ta slutt, skriver hun. - Utsikten fra båten er all den underholdning man trenger. Tiden står stille, skriver hun i sin artikkel. STORFORNØYD Hurtigrutedirektør Knut Sevaldsen er selvsagt storfornøyd med omtalen. - Over 30 prosent av våre passasjerer reiser hit på grunn av medieomtale, så slike artikler betyr enormt mye. Den samlede medieomtalen i året er verdt over 50 millioner kroner, sier han til Dagbladet. - Time når et mer kjøpesterkt og kvalitetsbevisst publikum enn det reklamen vanligvis gjør. En artikkel som dette, på toppen av den øvrige reklamen for Kyst-Norge, har en millionverdi, sier Rolf Forsdahl, reisebransjedirektør i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon til Dagbladet. Forsdahl legger vekt på at den positive medieomtalen nå må følges opp av reisebransjen. Journalist Lydia Itoi lyttet til Edvard Grieg underveis, men fant snart ut at landskapet "spilte sin egen musikk". (Ja, hvorfor ikke kysse når hele Norges kyst...)  Musikkfesten i Bergen 1898 UBB-BROS-01957 01.01.1898 - 31.12.1898   Fra venstre:  Ole Olsen,Thorvald Lammers, Christian Cappelen, Johan Halvorsen, Nina Grieg, Johan Svendsen, Christian Sinding. Sittende fra venstre: Amali Gomür Harloff, Agathe Backer Grøndahl, Edvard Grieg, Gerhard Schjelderup, Erica Nissen, Iver Holter På nett med Edvard Grieg På nettsiden til Bergen Offentlige Bibliotek kan du finne det meste om Grieg. Korrespondanse, originalnoter, musikkstykker, dagbok, skissebok og fotografier. Og i går begynte de skanningen av notene til Ole Bull.   HÅNDSKREVET. Det er ikke bare Griegs musikk som er verd oppmerksomhet. Det er de gamle håndskrevne notearkene også. Publisert:  2005Trude Haug - Vi åpnet Griegs nettside med pomp og prakt, Erna Solberg, Herman med kjede og mye festivitas 18. mai i fjor, forteller Siren Steen, leder for musikkbiblioteket på Bergen Offentlige Bibliotek. - To dager før var vi i London og hentet originalnotene til Opus 45 i C-dur, som vi hadde fått via et antikvariat i Tyskland. Det var et klenodium som måtte hentes personlig, og vi klarte å få det med på nettsiden til åpningen. - Noteheftet kostet omtrent en halv million, men så er det jo også en nasjonal skatt av vår største nasjonalkomponist. Det måtte til Norge! Legger inn lydspor I 1906, ti måneder før han døde, testamenterte Grieg og konen Nina sine håndskrevne artikler, kunstnerbrev, trykte noter og bøker, samt annet materiale til Bergen Offentlige Bibliotek «under Forutsetning af, at de af dette vedligeholdes og gjøres tilgjængelig for Bergens Almenhed». Med bibliotekets nettside kan en trygt si at dette oppdraget er så godt som fullført. Her finner en det meste om Griegs liv og virke. - Vi holder på med å legge inn lydeksempler til de enkelte komposisjonene. Materialet fra Troldhaugen er greit, men vi har problemer med opphavsretten til enkelte plateselskap, forteller Kari Rørtveit, bibliotekaren som har ledet arbeidet med nettsiden. Nå har vi omtrent to hundre lydspor.  - Vi har tilpasset nettsiden til bibliotekbasen vår og utnyttet maksimalt det vi har hatt til disposisjon i utgangspunktet, derfor har det ikke vært så ressurskrevende, og derfor har vi også hatt muligheten til å få det til, sier bibliotekaren som karakteriseres som et virkelig funn av sjefen. - Vi hadde aldri, aldri klart dette uten Kari, sier Siren Steen. Toppkritikker for BFOs Peer Gynt BFOs innspilling av en semiscenisk versjon av Peer Gynt hvor også skuespillere medvirker, høster strålende omtale hos kritikerne. TOPPKRITIKKER: BFOs Peer Gynt-innspilling med Ole Kristian Ruud får svært positive kritikker i både inn- og utland.       Quality Hotel Edvard Grieg N-5861 SANDSHASEN 50 BERGEN NO 5254 Bergen Peer Gynt i helfigur Publisert: 24. jun. 2005 JAN H. LANDRO Rasmus van Rijn i nettutgaven av det tyske fagtidsskriftet Klassik heute formelig renner over av begeistring og gir platen ti poeng av ti mulige både for kunstnerisk kvalitet, klangkvalitet og helhetsinntrykk. Han går knapt inn på de kunstneriske prestasjonene, verken orkestrets eller solistenes, men bruker spalteplassen på å beskrive sin forelskelse i Griegs musikk. Svenska Dagbladets Sofia Nyblom lar sin terning stoppe på fem. I Griegs musikk mener hun å høre minnelser av både Gounods og Berlioz' «Faust». Ja, selv den radikale Wagner fornemmer hun. Marita Solbergs Solveig karakteriserer anmelderen som «sprött älsklig», mens Håkan Hagegårds Peer i den ene serenaden ikke lyder så distinkt som man skulle ønske. Til gjengjeld fremheves Kari Simonsen for å ha gjort mor Åse klok og varm. Dirigenten, Ole Kr. Ruud, virker fascinert av den symfoniske koloritten, mener anmelderen, men han formidler også «stor dramatik», skriver hun. «Et must» Her i BT ga Peter Larsen innspillingen en sekser på terningen, mens Ståle Wikshåland i Dagbladet nøyde seg med en firer. «Musikalsk lykkes orkesteret godt, slik de også har gjort det på tidligere utgivelser i Grieg-serien. Det klinger på en måte som røper stor fortrolighet med musikken, og Ole Kristian Ruud forlenger klarheten og tydeligheten ut i hele orkesterveven.» Under tittelen «Strålende Peer Gynt», anbefaler Vårt Lands Guttorm Lien innspillingen som «et 'must' for alle som har mor Norge i blodet». Han skriver om «et intenst engasjement og en drivende spille/syngeglede fra alle involverte» og «ungdommelig friskhet som danker ut det meste». I avisen Øvre Smaalenene, som utkommer i Askim, utroper Trond Erikson det svenske plateselskapet BIS' lansering som «i særklasse noe av det mest gledelige som har skjedd Edvard Griegs musikk noen sinne». Og han legger til at fremførelsen er preget av «overskudd og perfeksjon som er frydefullt å lytte til». At innspillingen er laget i det banebrytende SACD multikanalsystemet, gjør den «unik og rik», mener kritikeren. «Svakt og puslete» På Kulturspeilet til nettstedet www.pluto.no plasserer Kjell Moe platen «i en klasse helt for seg selv» - ikke minst fordi så mye av den talte dialogen er med og dermed gjør at de kortere musikkinnslagene faller klarere på plass. «Den dramatiske talte dialogen står mesterlig flettet sammen med musikken», skriver Moe. Men noen steder mener han at man har vært lite heldig med å feste dialogen til de digitale rullene, det blir for svakt og puslete og det virker som om det er forestillingsopptak hvor personene beveger seg frem og tilbake. JetZ! -- Fjerner fett med hestedop     Farlig Hollywood-trend Fjerner fett med hestedop Stjernenes nye mirakelslanking er ulovlig - og livsfarlig!   MIRAKELDIETT Janet Jackson bestemte seg for å kvitte seg med det overflødige fettet - og det brennkvikt. SYLSLANK Janet gikk ned utrolige 27 kilo på bare fire måneder. SEHER.NO: Glem Atkins og Weightwatchers. Reseptbelagt astmamedisin for hester er stjernenes nye slanketriks. Men selv om resultatene kommer fort, kan de vært kortvarige og effekten kan være svært helseskadelig! Ifølge en anonym mannlig skuespiller ukebladet Star har vært i kontakt med, er Clenbuterol - også kalt Clen - mirakelpillen kjendisene kaster seg over for å komme inn i sine ettersittende couture-kjoler. For å få fatt i pillen på lovlig vis må man ha en hest med astma! Det er dyrleger som kan skrive ut pillene. Men noen av stjernene reiser ifølge ukebladet over grensen til Mexico eller Canada for å hamstre Clen. Andre har fått dem av stylistene sine. - Trenerne her ler seg skakke av å høre stjernene snakke om diettene sine, sier Jackie Warner ved Beverly Hills' Skysport & Spa til Allure. - Hvis du vil gå fra å være syv kilo overvektig til knokkeltynn på tre uker, er det vanskelig å få til på en naturlig måte. Men selv om mange mister mellom tre og fem kilo i uken med Clen, kan kiloene komme enda raskere tilbake. Medisinen lagres raskt i kroppen og etter tre til fire uker kan effekten bli at man lettere legger på seg igjen. I tillegg følger bivirkninger som skjelving, hetetokter og unormal hjerterytme. Mange av Hollywoods kvinnelige stjerner har rast ned i vekt det siste året, deriblant Janet Jackson, Ashlee Simpson og Katie Holmes.   I Hollywood er det mange som spør seg om de har gjort det på naturlig vis, eller om de er blant de mange som har latt seg friste av den farlige pillen... Popstjerne bitt i ræven av hest    Foto: www.jana.co.yu Popstjernen Jana fra Bosnia. Av: Bjørn Thomas Olsen Den bosniske artisten Jana var lykkelig og fornøyd på videoinnspilling i Bijeljina i nordøst Bosnia. Ifølge Ananova hadde popstjernen gulrøtter i baklommen da hesten slo til. Hesten tok også en god jafs av syngedamens rompe i samme slengen. Popstjernen endte på sykehus i et døgn og fikk garantert en bråte med stivkrampesprøyter. Etter et døgn var hun ute igjen og skal ifølge den lokale avisen Svet ha lovet å aldri jobbe med dyr igjen. Forrige bilde Til galleriet Neste bilde   Løpsk hest i tunnel Flere bilister møtte en galopperende hest i Eidsvågstunnelen i ettermiddag. Ane Elisabeth Børhaug Publisert: 17. des. 2006 - Den har galloppert gjennom hele Eidsvågstunnelen. Den skal være i området ved Lidl nå, sier operasjonsleder Svein Johannessen 35 PK til bt.no ved 15.50-tiden. Politiet rykket ut for å ta hånd om hesten som var kommet ville veier. Da politiet kom frem, hadde hesten forsvunnet. - Hesten kom seg uskadd hjem for egen maskin. Den hørte hjemme på en gård i Åsane, sier Johannessen.   Mor og far sover middag Alle de flotte portrettene av Grieg som ung, kunstneren med sølvgrå manke og ekteparet Grieg og Nina i forskjellige positurer som henger omkring på veggene i Grieg-rommet, er blant mye annet billedtilfang lagt ut og kan beskues på egen skjerm i egen heim. Eller en kan bla i musikerens skissebok. «Mor og far hviler middag» står det under en tegning av to sovende personer i dagligstuen. Utsikt fra Landås og fra tante i Larvik finnes også her. Ikke alle verkene av Grieg er tilgjengelig, men det meste.  - I 1986 kjøpte den norske staten materiale av Grieg for seks millioner kroner av Peters Verlag i Leipzig. Den jødiske forleggeren måtte rømme til USA i annen verdenskrig og her dukket materialet opp og ble lagt ut for salg. Det var et en betydelig tilvekst for oss, forteller musikklederen. - De gamle notearkene blir sprøere og sprøere etter som de håndtert og tatt opp i lyset. Nå finnes alle på nettet, så nå har de bare affeksjonsverdi, slår hun fast. Og nestemann ut er Ole Bull. De fine håndskrevne notebøkene kom med kurer fra Nasjonalbiblioteket i går. Edvard Griegs klingende bjelle Bjelleklangen er skarp og klar. Så høyt klinger den at fuglene utenfor sikkert registrerte klangen når den var i bruk tidlig på morgenkvisten. KURIOSITET: Edvard Grieg Edvard Grieg ringte ofte med en bjelle tidlig på morgenkvisten når han var på Troldhaugen. For deretter å vandre ned i komponisthytten sin...  Photo Von Janina Vorhof FLERE BJELLER: Kaja Venge har  sendt bilde av en lang revebjelle. - Her er Espen og Jakob ved siden av en revebjelle i hagen . Den er 232 cm lang. De hadde egentlig tenkt å grave den vekk siden den er så giftig, men "vi må se hvor stor den kan bli!!! ", skriver hun. FOTO: KAJA VENGE Publisert:  2005BT Tor Kristiansen Det er Edvard Griegs lille bjelle på Troldhaugen vi snakker om. Fortsatt er den festet til den bøyde stålstangen som tidligere holdt den i nødvendig avstand fra veggen. Men bjellen henger ikke lenger på pikeværelset ved siden av kjøkkenet i første etasje. Vi får imidlertid se veien som snoren fulgte opp til soverommet i annen etasje. Museets erfarne husmor, Liszy Sandal, viser oss vei. Hun har vært knyttet til Troldhaugen siden 1956. Hennes far var museets første vaktmester. Derfor var det helt naturlig at hun ble knyttet til stedet. Ringte ofte Edvard Grieg ringte ofte med bjellen tidlig på morgenkvisten. Han brukte den alltid når han ville ha kaffe eller barbervann. Vann var ikke innlagt i huset på den tiden; det ble hentet fra brønnen. Tjenestepikene måtte gjøre jobben. Brønnen er der den dag i dag, langt nede i hagen, og den har godt vann. Hanna Salomonsen og Sofie Halseide het de to kvinnene som arbeidet på kjøkkenet og sørget for mat og drikke. Kjøkkenet var deres oppholdsrom. Ved vinduet sto kjøkkenbenken, og ved brannmuren var en stor komfyr. I et lite bislag ble det oppbevart mat og nødvendige ting til kjøkkenet. Pikeværelset ble for det meste brukt til å sove i. Her sto to etasjesenger. Edvard Grieg var mye på Troldhaugen i sommerhalvåret, mens han holdt konserter rundt om i verden om vinteren. Nina Grieg underholdt mye med sang og musikk på Troldhaugen og skapte liv i huset. Pikeværelset endret I dag er døren mellom kjøkkenet og pikeværelset tatt bort, etasjesengene også. På veggen, like ved der den lille bjellen en gang hang, henger i dag Edvard Griegs hatt, stokk og jakke. I ulike montere ser vi sløyfer og bånd fra hans begravelse i 1907 Boligen på Troldhaugen ble kjøpt av Edvard Griegs tremenning Joachim Grieg i 1919. Ulike mennesker i Fana kjøpte det meste av innboet. I 1923 overlot Joachim Grieg vederlagsfritt eiendommen til kommunen. Det lyktes å få det meste av innboet i huset tilbake. Møblene står stort sett på den plassen de hadde mens Edvard Grieg bodde i huset. Troldhaugen åpnet som museum i 1928.  Rocker huset til Grieg - Vi får sitte i salongen i Edvard Griegs bolig, og spille på flygelet hans, stråler Silje Wergeland i Octavia.                 Foto: Espen Forsberg Vokalist Silje Wergeland har kontroll når det bergenske metalbandet Octavia spiller inn video på Troldhaugen før vårens platedebut. Av: Marte Bjørklund  Det snart plateaktuelle metalbandet spiller inn videoen til «Hunting Eye» på selveste Troldhaugen.  – Vi er veldig beæret. Det er nesten bare kongen og dronningen som får sitte i salongen til Edvard og Nina Griegs bolig, sier vokalist Silje. Hun legger til at hvem som helst ikke fikk spille på Griegs flygel. – De forsikret seg om at det ikke ble noe hamring. Men Tone Midtgaard på synth har jo spilt klassisk i mange år. – Er dere ute etter å få frem en kontrast her? – Ja, og selve stedet er jo nydelig. Troldhaugen er så bergensk, det er mer enn bare en plass. Stedet har noe symfonisk over seg, og det har kanskje musikken vår også. – Vi spiller melodiøs metal, med innslag av doom, sier Silje. DEBUTERER I MAI Sammen med Trine Johansen på bass, Bodil Myklebust og Gyri Losnegaard på gitar, synth-Tone og en mann ved navn Kikken på trommer, slipper hun debutplaten «Winter Enclosure» i Europa 9. mai. I USA er datoen 14. juni. Octavia ble etablert allerede høsten 2000. De slapp en EP i 2002, og har spilt mye både lokalt og nasjonalt. Nå får de spalteplass i større europeiske magasiner som Kerrang!, Metal Hammer og Terrorizer. – Når dere først skal debutere så gjør dere det skikkelig? – Hehe, ja. Vi signerte kontrakt med britiske Candlelight Records høsten 2004. De har store ambisjoner for oss. Nå jobber de med en måneds turné i Europa sammen med et større band, forteller Silje. – Blir dere ofte konfrontert med begrepet «jenteband»? – Ja. Det er ikke til å stikke under en stol at vi er mange jenter. Men nå har vi fått en trommis som er gutt. DNS NESTE GANG? Asle Birkeland, som har laget videoer for Audrey Horne og Enslaved, prøver å holde styr på innspillingen. Alt tar tid. Musikerne, iført designerkjoler for anledningen, har frisører og stylister med som passer på at alt sitter som det skal. Octavia har kalt opp bandet etter søsteren til Keiser Augustus. – Hun skal ha vært en klok dame, så det passet godt til et jenteband. Vi hørte om et annet band med samme navn, så nå heter vi Octavia Sperati. Det samme het en skuespiller som visstnok spøker på DNS. – Det synes vi er skummelt og tøft, så det hadde vært veldig kjekt å få spille inn neste video på teatret, sier Silje. – Hva tror du Grieg hadde ment om dette? – Jeg tror han hadde syntes det var spennende. Han var jo litt crazy og innovativ i sin tid. Jeg tror vi hadde blitt gode venner.  Lyden av sennep og ketchup Ketchup, sennep og julepapir – og lyden av disse. Det kan du få oppleve i Lydgalleriet i Bergen i kveld. «KETCHUP OG SENNEP»: Lise Herland lar folk få oppleve sin lydinstallasjon «Ketchup og sennep» i det ennå ikke offisielt åpnede Lydgalleriet i Østre Skostredet i Bergen Foto: odd mehus Arild Berg Karlsen Publisert: 08. des. 2006 Det vil bli servert pølser – selvfølgelig med ketchup og sennep – når Lise Herland lar folk få oppleve sin lydinstallasjon «Ketchup og sennep» i det ennå ikke offisielt åpnede Lydgalleriet i Østre Skostredet i Bergen i kveld. Fra en sennep- og ketchupflaske på et bord går det tilsynelatende en forbindelse til to forsterkere/høyttalere, og ut strømmer det boblende lyd, som Lise Herland vil la de fremmøtte nyte sammen med de varme pølsene. Det skal bli jule-soirée i lokalene til Lydgalleriet. Det er ennå en stund til de skal tas i bruk offisielt, men det har vært arrangementer der allerede, og kommer sikkert til å bli det igjen. Og en gang ut i 2007, kanskje til høsten, vil lokalene forhåpentligvis var pusset opp og istandsatt slik at de fremstår i en noe bedre forfatning enn de gjør akkurat nå. Julepapir Men at lokalene mangler en del på å være i tipp-topp stand hindrer ikke prosjektleder Jørgen Larsson i å gi de som ønsker det sære, morsomme og spennende lydopplevelser. Lyden av ketchup og sennep er nemlig bare ett av tilbudene på jule-soiréen i kveld. For hit kommer også Alwynne Prichard for å fremføre sitt julepapirstykke «Wrap». – Jeg tar for meg forskjellige typer materiale, men alle i A3-format. Siden det nå er like før jul vil det bli litt juleaktig materiale vi tar for oss, sier Prichard til Bergens Tidende. – De forskjellige materialene vil jeg bearbeide på forskjellige måter, og lyden av denne bearbeidelsen vil bli forsterket og sendt ut gjennom høyttalere. Det er for eksempel ganske forbausende å oppleve at materiale som krølles sammen lyder fullstendig annerledes fra første gang til for eksempel femte gang du foretar den samme operasjonen, sier Alwynne Prichard. Verdenspremiere Prosjektleder Jørgen Larsson lover for øvrig å by en ambisonisk verdenspremiere av den amerikanske komponisten Jeff Carey, og Larsson har selv – sammen med Bjørnar Habbestad – tatt med seg en del telefonrester fra det komplekse prosjektet «TelArt-Automat» som nylig gjestet Stavangerbiennalen Article. De skal med et virvar av ødelagte og modifiserte telefoner bygge opp en lydlig skulptur av stemmer. klikking og nummerskive-scratching.  KLAR MED «WRAP": Alwynne Prichard er klar til å fremføre sitt julepapirstykke «Wrap. Foto: Odd Mehus Og dette blir årets siste evenement i Lydgalleriet i Bergen. Det var en gang en bursdagsfeiring Med bløtkake, eventyr og en nattergal som hedersgjest ble H.C. Andersens 200-årsdag feiret på Troldhaugen i går. EVENTYRLIG FUGLESANG: Ragna Sofie Grung Moe lar store og små få høre den vesle nattergalen i spilledåsen fra Vestlandske Kunstindustrimuseum synge igjen og igjen. Publikum er like stille som den kinesiske keiseren og hoffet i eventyret. FOTO: HELGE SUNDE Publisert:  2005 SILJE VESTVIK Til ære for den store eventyrfortelleren vaiet hovedflagget utenfor Edvard Griegs hjem mens det store bursdagsselskapet toget inn i Troldsalen i går ettermiddag. På scenen hang det røde og hvite Dannebrog, og fra et portrett og en liten byste kikket H.C. Andersen opp på alle bergenserne som var kommet for å gjøre stas på ham. - Hele verden feirer denne dagen, sa konferansier Eilif B. Løtveit og fortalte den fullsatte salen om Hans Christian Andersens liv og virke ved hjelp av anekdoter og sitater fra hans samtidige så vel som de mange biografiene som er kommet i etterkant. Appellerer til store og små Ekstra viktig var det å få frem forbindelsen mellom forfatteren fra Odense og komponisten fra Bergen. Andersen viste stor interesse og forståelse for det unge musikk- og kunstnermiljøet i København på 1860-tallet, og Grieg har tonesatt 15 av den danske eventyrdikterens dikt. Derfor sto både eventyr og musikk i fokus under gårsdagens feiring. Skuespiller Karl Bomann-Larsen fikk publikum til å le og røres med sine livlige fremførelser av eventyrene «Nattergalen», «Prinsessen på erten» og «Sneglen og rosehekken». Mange av Grieg og Andersens tonedikt ble levende av sopran Liv Elise Nordskog og pianist Signe Bakke. Hvilken fugl! Men mest applaus av alle fikk den lille mekaniske nattergalen som var utlånt fra Vestlandske Kunstindustrimuseum for anledningen. Den fortryllende fuglen sang minst like vakkert som i eventyret, og trollbandt store og små. Venninnene Karen Rørlien og Nina Fredriksen var blant dem som feiret dikteren, og sammen med Sindre Johan Rørlien (7) og Ingalill Stang (5½) koste de seg med bursdagskake etter den kombinerte konserten og eventyrstunden. Sindre Johan og Ingalill var mest begeistret for den velkjente erten og prinsessen, men for de voksne ble det et velkomment gjenhør med noen av de andre eventyrene. - Vi vokste opp med H.C. Andersen. Han appellerer til både voksne og barn, forteller de to damene, som ennå ikke er blitt for store for eventyrfortelling. Et virkelig blinkskudd - Vi på Troldhaugen var veldig opptatt av å feire akkurat denne dagen, for Grieg og Andersen hadde hjerter som banket for det samme, sier Ragna Sofie Grung Moe, fungerende direktør ved Troldhaugen. - H.C. Andersens eventyr inneholder evige verdier og appellerer til det innerste i folk. Samtidig gir de håp, forteller hun, glad og overrasket over at så mange fant veien til feiringen. - Eventyrene er enkle og folkelig. Det er ganske enkelt stor litteratur. Da Andersen fant eventyrene, gjorde han et virkelig blinkskudd, mener museumskonsulent Eilif B. Løtveit som hadde satt sammen gårsdagens program.   - Slett ledelse av Troldhaugen Ny, forsterket kritikk rettes mot Erling Dahl jr. for måten han har ledet Troldhaugen på. Også styret må tåle kritikk. LES MER : Kultur 22. apr, 06:00 Styret for Troldhaugen kastes I formiddag blir styret for Troldhaugen kastet. "Kuppmakerne" hadde ikke engang tid til å vente på at saken kom til politisk behandling i ettermiddag. LES MER : Bergen 11. mai Bevare meg vel for noen føtter Klokken var ikke slagen tolv, men i Johanneskirkens tårn ble det jobbet med saken, både lenge og vel. Publisert: 11. mai. 2005 Trude Haug Og så ble det ørenslyd og Anne Kristin Vangen kunne begynne ukens kunstvandring med en god flokk tydelig motiverte og interesserte personer. Denne gangen var det den praktiske siden ved kunsten som skulle studeres, nemlig vedlikehold av bronseskulpturene i sentrum. Folk hang i hælene på Anne Kristin Vangen fra Johanneskirken ned i Byparken, opp Ole Bulls plass og til Teaterparken. Billedkunstneren og konsulenten for vedlikehold av bronseskulpturer i Bergen kommune, hadde mye å fortelle om hva skulpturene blir utsatt for, og hvordan kommunen renser og vedlikeholder bronseskulpturen sine. Stort hode På Ingebrigt Viks statue av Edvard Griegs var det spor etter konfetti på sprayboks. Og sprittusj, det verste en kunne grise til en statue med, ifølge eksperten. Dessuten avslørte hun en hemmelighet. At hodet på Edvarden var større enn det skulle være. Det var et triks skulptørene brukte når statuene skulle ses nedenfra. - Dere skulle sette Christian Michelsen, han har stort hode, han, sa Vangen. - I noen land prøver en å blåse skulpturene rene med nøtteskall og vokse dem etterpå. De lærde strides om metodene, her som på andre felt, fortalte hun. Betong i skoene De fleste var nok ikke klar over at Sæverud-monumentet ruster mer med maling enn uten, og derfor kommer skulpturen signert Bernar Venet foran Vestlandske kunstindustrimuseum til å stå uten maling i fremtiden. Det har kunstneren godkjent. Og skulpturen «Mor og barn» av Gustav Vigeland oppe i Teaterparken står regelrett og samler kompost, mens Bjørnstjerne Bjørnson av samme kunstner i samme park hadde betong i skoene før han ble reparert nylig. Sånne ting får en vite når en går på en annerledes kunstvandring med innleid vikar.   - Klager aldri så lite som i Bergen Han påstår han klager en del, Andrew Litton. Men aldri så lite som i Bergen. Og buekorpsene er vidunderlig eksentriske, syns han. Publisert: 03. apr. 2006 Hvor vokste du opp? - I New York, nær Lincoln senter. Det var et fabelaktig sted å vokse opp. Det var så mye kultur å delta på. Jeg var på opera og konserter 3-4 ganger i uken, og på Broadway-show og museum. Jeg har hørt legendariske Rubinstein og Horowitz flere ganger, og Bernstein var sjefdirigent på den tiden. Det var hans ungdomskonserter som virkelig vakte min interesse for musikk. De ble sendt på tv, og den gang var det bare 3-4 tv-kanaler, og alle så på. Når flyttet du til Bergen og hvorfor? - Første gang jeg var i Bergen var i 1998, men jeg kom hit for å begynne i jobben som sjefdirigent for Bergen Filharmoniske Orkester i 2003. Jeg er her tre måneder i året, men i fremtiden kommer det til å bli mer, for jeg liker meg her. Hvordan trives du i Bergen? - Jeg elsker Bergen, spesielt når solen skinner. He, he. Jeg blir varmt mottatt i denne byen, her er en naturlig skjønnhet, og overalt hvor jeg kommer blir jeg møtt med vennlighet. Jeg har aldri vært et sted hvor det er så lite å klage på. Men etter å ha bodd tolv år i Texas, må jeg nok si at jeg savner solen. Og så er det kronglete å komme til Bergen med fly. Hvis orkesteret blir mer berømt, så kanskje SAS øker servicen og oppretter flere direkteruter til Bergen. Hva er spesielt med Bergen? - Orkesteret! Det er en 241 år gammel godt bevart hemmelighet. Det er få i verden som vet hvor store de egentlig er. Turneene og innspillingene vi har planlagt vil hjelpe på det. Alle som kommer hit har tenkt det samme som jeg. De hadde aldri trodd at de var så flinke. KLAGER LITE: Han påstår han klager en del, Andrew Litton. Men aldri så lite som i Bergen. Og buekorpsene er vidunderlig eksentriske, syns han. FOTO: ARNE NILSEN Hvor går søndagsturen? - Den går til Akvariet. Ikke fordi jeg er interessert i fisk, men fordi det er praktisk. Jeg har så lite tid til å gå tur. Ungene mine var her en gang i november, ellers pleier de å være her i mai, juni. Men den gang var det snø og de fikk, ja hva er det det heter det de aker på, ja, akebrett og akte i Nygårdsparken. Det var veldig gøy for de hadde aldri sett snø før, og i Dallas er det så flatt. Favoritt utested? - Jeg går ofte på Bølgen & Moi. Jeg er alltid der etter konserter. Smauet er også et hyggelig sted, du vet, ved Dickens, smauet. Og den svenske, Naboen er bra. Nylig hadde jeg et måltid på Kafé Krystall, det var virkelig bra. Jeg går rett som det er ut med sponsorer og styremedlemmer. Hvor handler du klær? - I Storbritannia. Hos Marks & Spencer. Kjole og hvitt, som jeg bruker når jeg dirigerer, kjøper jeg også i London. De beste skillingsbollene? - ... ? Cinnamonrolls? Det har jeg aldri smakt. Ditt beste skoleminne? - Det var ved Juilliard School of Music i New York i 1979. 26 av mine venner spilte i et jazzband og jeg dirigerte dem i «Rhapsody in Blue». Den konserten, og festen etterpå hjemme hos foreldrene mine da mor hadde laget fantastisk god mat til oss, er noe jeg alltid vil huske. Din bergenske favorittrett? - Lutefisk har jeg spist, og jeg er fremdeles i live. Hvor er du medlem? - Ved Cooper Fitness Center i Dallas, selv om det ikke ser sånn ut. Jeg trives med at det ikke er altfor mange vakre mennesker der. Det er grunnleggeren av senteret, Ken Cooper, som oppfant aerobic, så uten ham ville ikke SATS eksistert heller. Hva samler du på? - Autografer av berømte komponister er noe for meg. Å se håndskriften deres synes jeg er veldig inspirerende. Jeg har originaler av autografene til Tsjajkovskij, Rachmaninov, Strauss, Grieg, Elgar, Gershwin, Sjostakovitsj, Mahler, Kovalo, Offenbach ... Og så samler jeg på dyre stereoanlegg. Jeg prøver å få musikkrommet mitt til å likne Grieghallen. Og jeg kaster ingenting. Hva er du mest stolt over? - Orkesteret, igjen. Hva ville du vist en turist? - Jeg tar dem med på konsert med BFO. Bergen har fjordene og så har de BFO. Hva mangler i Bergen? - Familien min. Det er alt. Jeg klager ofte, men minst når jeg er i Bergen. Det mest romantiske stedet? - Tja, det er jo mange restauranter i Bergen, men utsikten fra huset til Grieg på Troldhaugen er vakker. Ditt første kyss? - Det kan ikke ha vært spesielt minneverdig, for jeg husket det ikke. Kanskje jeg heller skulle fortelle om det siste? Favorittbergenser? - Edvard Grieg. Han ga oss en nasjonal helt. Han er noe vi i Bergen kan kalle vår. For verden utenfor er det Ibsen og Grieg, og Grieg er vår. Skulle ønske han hadde skrevet mer orkestermusikk, eller en pianokonsert nummer to. Jeg tror Brahms og Tsjajkovskij overveldet ham. Hva synes du om buekorps? - Det var merkelig å sitte på et hotell i Bergen og plutselig høre denne plutselige trommingen, som stoppet, og så begynte på igjen. Det er vidunderlig eksentrisk. Når var du på Stadion sist? - Dit har jeg ikke tid til å gå. Jeg er ingen mann for idrett. Det flotteste byfjellet? - Det jeg ser utenfor vinduet her ... Ulriken? Der skulle jeg gjerne vært. En god dag i Bergen? - Vi har en vellykket øving med orkesteret, og etterpå går vi ut og har en herlig lunsj. Tilbake i Grieghallen spiller vi en konsert med fullt hus og ellevill applaus. Deretter går vi ut og spiser en bedre middag, med nydelig mat og vin. Ordfører for en dag? - Jeg ville invitere alle skolebarna i Bergen til en stor, gratis konsert. Bergen om 50 år? - Det nye kunstsenteret med Grieghallen vil sette byen i fokus på nytt. Om femti år er Bergen og orkesteret solid etablert internasjonalt. Flesland (ja, jeg vet jeg er besatt ...) vil ha mange flere direkteruter. Byen er den samme som den har vært. Den vil aldri se overbefolket ut på grunn av fjellene. Vestlandet er en ressurs for hele verden, og her regjerer Bergen som Vestlandets hovedstad. TRUDE HAUG «El Grieghallen» får stryk av spanske El País «El Grieghallen» likner på en stor busstasjon, Rådhuset er et grusomt, grått bygg. Men ellers får Bergen en helside full av skryt i spanske El País. Publisert: 12. mai. 2005 MAREN NÆSS OLSEN En hel side har Spanias største avis viet Bergen, «la ciudad de la lluvia» (regnbyen). Reisereportasjen er ført i pennen av forfatteren Luisgé Martín, noe som kan forklare de fargerike beskrivelsene, på både godt og vondt. Vi tar det verste først: «I Bergen lever det utsøkte og det monstrøse side om side, med en spontanitet som overrasker», skriver han.  Klager på containere Og journalisten fra El País fortsetter: «Sammen med nesten  sublime landskaper og pittoreske bydeler, som fører deg tilbake i århundrene, møter fotgjengeren uhørte monstrøsiteter. Rådhuset, for eksempel, er innkvartert i et grusomt, grått bygg. Grieghallen, en moderne konsertsal formet som et piano, likner fra utsiden på en stor busstasjon.» Blokkbebyggelsen på Nordnes faller heller ikke i god jord hos journalisten: «Man må krysse industriområder fulle av boss og containere for å komme til noen av byens vakreste gater, slik som Knøsesmauet, en av de mest fotograferte», skriver han. El País trekker paralleller mellom Mariakirken og Bergen by: «Mariakirken er en kirke fra 1200-tallet som symboliserer karaktertrekkene til Bergen: Man kan beundre autentiske skatter (en nydelig prekestol i tre, for eksempel), men det finnes også elementer av beryktet heslighet (orgelet)». «Et lite paradis» Men Bergen får også masse skryt i den spanske avisen, som leses av over to millioner mennesker hver dag. Mot slutten av teksten finner journalisten virkelig frem superlativene: «Når han står på toppen av fjellet som dominerer innseilingen, og nyter utsikten over husene, og elven av sjøvann som trenger inn over alt, kommer turisten frem til at vemod er en lykkefølelse, og at Bergen, dekket av grå skyer, er et lite paradis».  Bergens nye uteplass    Foto: Mette & Morten Molden AS Våren 2007 vil det sjå slik ut utanfor Grieghallen. Sjå bileta! Publisert 26.01.2006 Av Eli Bjelland Vinnarane av arkitektkonkurransen er arkitektkontoret Mette & Morten Molden AS i samarbeid med Landskap Design AS Urbant og kunstnerisk Foto: Mette & MortenMolden AS – Plassen skal ha ein urbanitet og skilja seg frå andre plassar ved sitt kunstneriske innhald og rom for kulturelle uttrykk, sa sivilarkitekt Morten Molden til BT då han presenterte vinnarforslaget i føremiddag. Prislappen på Bergen sin nye uteplass er 24 millionar kroner.  Større enn Torgallmenningen Plassen er på rundt 8000 kvadratmeter, og det er større enn Torgallmenningen. Golvet skal vera i granitt. Den raude paviljongen i midten skal innehalda kafé og kunstinformasjonssenter, og deler plassen i to delar; ein messeplass og en performanceplass. Foto: Mette & Morten Molden AS  Nonstop Grieg I Galleri 3,14 spilles Grieg hver kveld sommeren gjennom. Serien «Grieg in Bergen» byr på hele 70 konserter. LES MER : Kultur 30. jun, Foto: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN Tyngdekraft ingen hindring - Det viktigste er konsentrasjon og spenst, sier Bjarte «Mogwai» Nødtvedt før han kaster seg rundt i en halsbrekkende salto. NiNJAER NÅ TIL DAGS:  Tyngdekraften stopper verken Bjarte Nødtvedt eller Anton Lundqvist når de snur tilværelsen opp ned i hver sin doble baklengse salto. FOTO: KNUT EGIL WANG  Ser signaler fra kosmisk smell Astronomer har funnet tegn til en gigantisk eksplosjon i ytterkanten av det synlige universet. Fagfolk har aldri tidligere sett et slikt utbrudd av gammastråler så langt fra jorden/jordet, ble det opplyst mandag. Publisert: 13. sep. 2005 Eksplosjonen fant sted for rundt 13 milliarder år siden, og skyldtes trolig at en stor stjerne brøt sammen. Dette kan ha skjedd rett etter Big Bang, «det store smellet», som er den populære betegnelsen på en teori om hvordan universet kan ha oppstått. - Vi begynner endelig å få øye på levningene av noen av de eldste gjenstandene i universet, sier astronomen Daniel Reichart ved Chapel Hill-universitetet i den amerikanske delstaten North Carolina. Reichart ledet beregningene av når eksplosjonen fant sted. Eksplosjonen kalles på fagspråket en Gamma Ray Burst eller GRB. - Denne eksplosjonen åpner døren for bruk av GRB som enestående og kraftige redskaper til gransking av det tidlige universet, sier professor Donald Lamb ved universitetet i Chicago. Den første observasjonen av eksplosjonen ble gjort 4. september av den amerikanske romfartsadministrasjonen NASAs nye satellitt «Swift». Observasjonene fra «Swift» er senere bekreftet av teleskoper på jorda. Edvard Grieg til besvær ...nu sidder jeg og komponerer Musik til Peer Gynt (...), nu ligger jeg isommer her forat arbejde i Ro i den dejlige Pavillon i Sandvigen, (...)»,   KRONIKKFORFATTEREN: Øyvind Aase, pianist og skribent.   Publisert: 22. mai. 2005 Gamle Bergen Museum innledet den vårlige kulten av det forgangne under sesongåpningen 8. mai, hvor vi, etter å ha fordøyd noen tålelige doser med patriotisme, fant oss en benk ved Elsesro med utsyn mot både Det Nye Bergen, fjellene og sjøen, mens vi gumlet på det vi likte å tenke på som opprinnelige skillingsboller fra museets gamle ovn. Benken befant seg like ved Rasmus Rolfsens gamle paviljong, som ligger i diskret avstand fra museets yrende gjenskaping av fordums liv og røre. Her «var det Grieg skrev musikken til Peer Gynt. Han kjente personlig Rolfsen og hadde bedt ham å få låne dette stille asyl for å kunne komponere uforstyrret», forteller dikteren John Paulsen i boken Billeder fra Bergen. «(...) nu sidder jeg og komponerer Musik til Peer Gynt (...), nu ligger jeg isommer her forat arbejde i Ro i den dejlige Pavillon i Sandvigen, (...)», heter det i et brev Grieg skrev til Bjørnstjerne Bjørnson 5. juli 1874. Et drøyt år senere, den 25. juli 1875, kunne han meddele Ibsen at «Musiken til Peer Gynt nu ligger færdig til Afsendelse».   130 år etter at resultatet av samarbeidet mellom Grieg og Ibsen forelå, gir Den Nationale Scene fra 25. mai en nytolkning av nettopp Peer Gynt i Griegs hjemby. Det er imidlertid kun G'en i komponistnavnet som er tilbake, for originalmusikken er nå skrevet av samtidskomponisten Michael Galasso. «Og det blir helt sikkert ingen nasjonalromantikk vi møter», proklameres det på DNS' hjemmeside. For Griegs scenemusikk gir i dag de samme romantisk-nostalgiske fornemmelser som den paviljongen hvor deler av musikken ble til. Musikalsk nasjonalromantikk skurrer ubehagelig i ørene på tidens ironiske generasjon(er), som resolutt returnerer Griegs scenemusikk til dens asyl i Gamle Bergen Museum. Da Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe ga ut Edvard Grieg. Mennesket og kunstneren i 1980, leverte de en apologi for nettopp musikkdramatikeren Grieg, og dermed hans bidrag i det store formatet: «(...) Grieg var rett mann i rett tid til å gi Ibsens verk dens kongeniale musikalske ikledning. (...) Det har dessverre i enkelte musikerkretser vært vanlig å rynke litt på nesen av Peer Gynt-musikken, med nedlatende bemerkninger om at den kun er lettvint populær-romantikk. En slik vurdering er etter vår oppfatning fullstendig malplassert. (...) ved siden av de rent lyriske kvaliteter har den [musikken] ofte en realistisk, dramatisk pågåenhet som helt er i pakt med Ibsens intensjoner». Argumentasjonen berører et ømt punkt i debatten omkring Griegs vansker med å mestre store former og verktyper som symfoni, opera og - ja, scenemusikk. Vesensforskjellen mellom det lille og det store format har igjen sitt motstykke i det postulerte skillet mellom «overfladisk» og «dyp» kunst. En skribent som tidlig dømte Grieg nord og ned for hans Peer Gynt-musikk, var dramatikeren og musikkritikeren m. m. George Bernard Shaw. Ibsens drama, derimot, var blant de ypperste i verdenslitteraturen: «Now Peer Gynt (...) is a great play: a masterpiece of Norwegian literature, as Faust is a masterpiece of German literature. (...) Grieg, however, has not attempted to wrestle with a giant like Ibsen». (1889). Shaw så i 1892 en avgjørende forskjell mellom Grieg og Wagner i musikkdramatisk henseende, siden førstnevnte, «(...) being only a musical grasshopper in comparison with the musical giant of Bayreuth, he could only catch a few superficial points in the play instead of getting to the very heart and brain of it». (Shaw's Music. London 1989, Vol. I/II).  Et sekel senere var komponisten Olav Anton Thommessen på pletten under Grieg-jubiléet i 1993, hvor han ga Shaw da capo: «Ibsen og Grieg er ikke samme ting. Ibsen er nummer to etter Shakespeare. Grieg er ingen nummer to. Han er ikke i den klassen, han er ikke av et slikt kunstnerisk format. Grieg var et beskjedent talent. (...) I stedet for å utvikle sitt talent, havnet han opp som en leverandør av borgerlige småstykker som gledet allmennheten». Thommessens avvisning av Griegs rike kammermusikalske produksjon er useriøs, og har lite med virkeligheten å gjøre. Et annet utsagn er langt bedre: «Vi burde være fornøyde med den Griegen vi har og ikke prøve å tillegge ham andre kvaliteter». (Dagbladet 27.05.93). Det var det som skjedde tolv år tidligere, da Festspillene og pressen, godt hjulpet av musikkforskeren Kjell Skyllstads estetiske saltomortaler og moralske hokuspokus, fikk halve Norge til å tro at Griegs den gang ukjente (og i dag nesten glemte) symfoni var et mesterverk. På tittelbladet hadde komponisten skrevet «må aldrig opføres», men i 1981 virket dette «forbudet» nærmest som et ekstra incitament til å trosse Griegs vilje. Myten om symfoniens fortreffelighet ble skamløst kolportert av presumptivt troverdige forståsegpåere. Skyllstad selv tok vel kanskje kaken med følgende salve: «Uten den minste tvil vil jeg karakterisere Griegs symfoni som ett av romantikkens hovedverker. I mesterens produksjon står den på høyde med hans aller beste verker». (VG 29.01.81). Behovet for å tillegge Grieg «andre kvaliteter» utgjør den ene halvdelen av Grieg-myten, hvor en viss overvurdering av komponistens betydning gjør seg gjeldende. I boken Med Grieg på podiet (Oslo 1992) gir pianisten Einar Steen-Nøkleberg sitt bidrag til denne myten: «For en norsk pianist er det like viktig å spille lyriske stykker av Grieg som å beherske Bachs preludier og fuger, Beethovens sonater, og Chopins etyder. (...) Både klaverkonserten og Balladen er noe alle pianister i Norge må spille hvis de i det hele tatt vil telle noe. (...) Vil du være en utøver med selvrespekt må du spille Balladen og Konserten. (...) ingen norsk pianist teller her hjemme uten å beherske den med virtuos glans». Det er slike utsagn som får meg til å tenke på Terje Holtet Larsens bemerkning om «(...) hvor vanskelig det er å ta det norske alvoret alvorlig» (Peer Gynt-versjonen. Oslo 2003). Larsen tar for øvrig heller ikke Grieg og Ibsens musikalske samarbeid om Peer Gynt helt på alvor, men tolker påfunnet som en hån fra dikterens side. Grieg er på sin side en komponist «(...) som ikke kunne fordra Peer Gynt og som hadde gjort sitt beste for å komponere en musikk som harmoniserte ut de aller verste stygghetene i det motbydelige stykket, (...)», og her er vi fremme ved den andre halvdelen av Grieg-myten, som sluttfører Shaws og Thommessens reduksjonisme: I den gjøres Grieg til ignorant, for hvem storheten i Ibsens drama er en lukket verden, i motsetning til hva som er tilfellet for Larsen, Shaw, Otto Weininger og andre innvidde. Det spørs i det hele tatt om vi kan ta forfatterens krav til facts i denne boken alvorlig. «Man må være nøye med detaljene. Virkeligheten er nemlig full av dem, og det er på detaljene man blir avslørt», skriver Larsen, før han noen titalls sider senere snubler stygt når han siterer Grieg på å ha skrevet at «Ibsen er ham modbydelig» og «Peer Gynt, det Værste, han har læst». Terje, du lyver! Grieg gjengir i brevet av 1. oktober 1874 til Bjørnson hva H.C. Andersen mente om Peer Gynt, mens han selv karakteriserer dramaet som «det Bedste Ibsen har skrevet».   Hvor i myten befinner så Grieg seg? For 130 år siden, midtveis i arbeidet med musikken til Peer Gynt, ga Grieg en nøktern versjon av sitt eget oppdrag (brev av 21. februar 1875): «Et Menneske kan nu engang ikke overkomme Alt i Verden, og for mig står andre Idealer. At male norsk Natur, norsk Folkeliv, norsk Historie og norsk Folkepoesi i Toner, står for mig som det, hvori jeg tror at kunne udrette Noget, (...) mig vinker foreløpig endnu Romantiken i sin hele Fylde!» Dette grunnlaget var mer enn godt nok for den ikke helt norske Duke Ellington, som i 1960 ga deler av Griegs gamle Peer Gynt-musikk en ny vår via jazzmediet. Men rabalderet som fulgte i kjølvannet av den Peer Gynt-versjonen, er en annen historie. Stor Grieg-markering i USA Tirsdag åpner ordfører Herman Friele og USA-ambassadør Knut Vollebæk en stor Edvard Grieg-markering i Washington i USA. Finn Bjørn Tønder Publisert: 21. nov. 2005  - Jeg tror dette blir en god og viktig Grieg- og Bergen-profilering for det store USA-markedet, sier byråd for finans, næring og kultur, Henning Warloe, til Bergens Tidende. Han er også til stede når starten for Grieg- og Bergen-markeringen skjer tirsdag. Arrangementet i Washington er ifølge Warloe egentlig en oppladning til det store Grieg-året i 2007, da det markeres at det er 100 år siden den store komponisten døde. I praksis åpner Friele og Wollebæk Grieg-utstillingen som Edvard Grieg Museum Troldhaugen laget til kulturbyåret i Bergen i 2000. Siden da har utstillingen vært i 13 byer rundt om i Europa. Nå er turen kommet til USA. - Utstillingen skal stå i det prestisjetunge J.F. Kennedy-senteret. Der vil også Griegsamlingen til Bergen offentlige bibliotek bli vist, sier kulturbyråden. Warloe forteller om stor interesse fra amerikansk hold. - Det er ikke vanskelig å få respons når vi snakker om Grieg. Det merket jeg da jeg var i Washington i forrige måned under forberedelsene til utstillingen, sier Warloe, som samtidig holdt foredrag for amerikanere om kulturbyen Bergen. - Edvard Grieg kom seg aldri til USA, men ettermælet hans er godt også der. Nå håper vi at enda flere skal få øynene - og ikke minst ørene -opp for hans musikk, sier Warloe. Salmer fra galleriet I går lød det vakker aftensang fra Galleri Nygaten, midt på lyse formiddagen. Når NRK lager gudstjenesteprogram i Bergen blir det stemningsfullt og tussmørkt, til tross for at septembersolen skinner utenfor.