EdvardGrieg.htm

I alle de 11 �rene festivalen har v�rt arrangert, har busser med publikummere kj�rt oppover fra Oslo. Enkelte av de tilreisende har kommet hvert �r siden oppstarten.Til og med en av hardingenes spr�klige motstandere, Bj�rnson, mistet nesten munn og m�le da han kom innover fjorden og ble m�tt av en hel bygd kledd i bunad. Da sa han �Men dette er jo kultur! Hvorfor har ingen fortalt meg om dette?�

- Europas nydeligste kyst
I siste utgave av det internasjonale magasinet Time blir Hurtigruten og Kyst-Norge skrytt opp i skyene. Myten om at alle drar til Syden om sommeren er avlivet. Faktisk er det slik at vi stadig trives best i v�rt eget land:
- Beskrivelser av Norskekysten er d�mt til � bli utilstrekkelige. Denne reisen har l�rt meg alt om prakt og skj�nnhet, skriver journalisten Lydia Itoi i det verdensomspennende bladet Time.

Hun har tatt turen med Hurtigruten og er full av lovord. - Jeg �nsket at turen aldri skulle ta slutt, skriver hun.

- Utsikten fra b�ten er all den underholdning man trenger. Tiden st�r stille, skriver hun i sin artikkel.

- Over 30 prosent av v�re passasjerer reiser hit p� grunn av medieomtale, s� slike artikler betyr enormt mye. Den samlede medieomtalen i �ret er verdt over 50 millioner kroner, sier han til Dagbladet.

- Time n�r et mer kj�pesterkt og kvalitetsbevisst publikum enn det reklamen vanligvis gj�r. En artikkel som dette, p� toppen av den �vrige reklamen for Kyst-Norge, har en millionverdi, sier Rolf Forsdahl, reisebransjedirekt�r i Handels- og Servicen�ringens Hovedorganisasjon til Dagbladet.

Forsdahl legger vekt p� at den positive medieomtalen n� m� f�lges opp av reisebransjen.

Journalist Lydia Itoi lyttet til Edvard Grieg underveis, men fant snart ut at landskapet "spilte sin egen musikk".

P� nettsiden til Bergen Offentlige Bibliotek kan du finne det meste om Grieg. Korrespondanse, originalnoter, musikkstykker, dagbok, skissebok og fotografier. Og i g�r begynte de skanningen av notene til Ole Bull.

- Vi �pnet Griegs nettside med pomp og prakt, Erna Solberg, Herman med kjede og mye festivitas 18. mai i fjor, forteller Siren Steen, leder for musikkbiblioteket p� Bergen Offentlige Bibliotek.

- To dager f�r var vi i London og hentet originalnotene til Opus 45 i C-dur, som vi hadde f�tt via et antikvariat i Tyskland. Det var et klenodium som m�tte hentes personlig, og vi klarte � f� det med p� nettsiden til �pningen.

- Noteheftet kostet omtrent en halv million, men s� er det jo ogs� en nasjonal skatt av v�r st�rste nasjonalkomponist. Det m�tte til Norge!

Legger inn lydspor
I 1906, ti m�neder f�r han d�de, testamenterte Grieg og konen Nina sine h�ndskrevne artikler, kunstnerbrev, trykte noter og b�ker, samt annet materiale til Bergen Offentlige Bibliotek �under Forutsetning af, at de af dette vedligeholdes og gj�res tilgj�ngelig for Bergens Almenhed�.

Med bibliotekets nettside kan en trygt si at dette oppdraget er s� godt som fullf�rt. Her finner en det meste om Griegs liv og virke.

- Vi holder p� med � legge inn lydeksempler til de enkelte komposisjonene. Materialet fra Troldhaugen er greit, men vi har problemer med opphavsretten til enkelte plateselskap, forteller Kari R�rtveit, bibliotekaren som har ledet arbeidet med nettsiden. N� har vi omtrent to hundre lydspor.

- Vi har tilpasset nettsiden til bibliotekbasen v�r og utnyttet maksimalt det vi har hatt til disposisjon i utgangspunktet, derfor har det ikke v�rt s� ressurskrevende, og derfor har vi ogs� hatt muligheten til � f� det til, sier bibliotekaren som karakteriseres som et virkelig funn av sjefen.

Toppkritikker for BFOs Peer Gynt

BFOs innspilling av en semiscenisk versjon av Peer Gynt hvor ogs� skuespillere medvirker, h�ster str�lende omtale hos kritikerne.

Rasmus van Rijn i nettutgaven av det tyske fagtidsskriftet Klassik heute formelig renner over av begeistring og gir platen ti poeng av ti mulige b�de for kunstnerisk kvalitet, klangkvalitet og helhetsinntrykk. Han g�r knapt inn p� de kunstneriske prestasjonene, verken orkestrets eller solistenes, men bruker spalteplassen p� � beskrive sin forelskelse i Griegs musikk.

Svenska Dagbladets Sofia Nyblom lar sin terning stoppe p� fem. I Griegs musikk mener hun � h�re minnelser av b�de Gounods og Berlioz' �Faust�. Ja, selv den radikale Wagner fornemmer hun. Marita Solbergs Solveig karakteriserer anmelderen som �spr�tt �lsklig�, mens H�kan Hageg�rds Peer i den ene serenaden ikke lyder s� distinkt som man skulle �nske. Til gjengjeld fremheves Kari Simonsen for � ha gjort mor �se klok og varm. Dirigenten, Ole Kr. Ruud, virker fascinert av den symfoniske koloritten, mener anmelderen, men han formidler ogs� �stor dramatik�, skriver hun.

�Et must�
Her i BT ga Peter Larsen innspillingen en sekser p� terningen, mens St�le Wiksh�land i Dagbladet n�yde seg med en firer. �Musikalsk lykkes orkesteret godt, slik de ogs� har gjort det p� tidligere utgivelser i Grieg-serien. Det klinger p� en m�te som r�per stor fortrolighet med musikken, og Ole Kristian Ruud forlenger klarheten og tydeligheten ut i hele orkesterveven.�

Under tittelen �Str�lende Peer Gynt�, anbefaler V�rt Lands Guttorm Lien innspillingen som �et 'must' for alle som har mor Norge i blodet�. Han skriver om �et intenst engasjement og en drivende spille/syngeglede fra alle involverte� og �ungdommelig friskhet som danker ut det meste�.

I avisen �vre Smaalenene, som utkommer i Askim, utroper Trond Erikson det svenske plateselskapet BIS' lansering som �i s�rklasse noe av det mest gledelige som har skjedd Edvard Griegs musikk noen sinne�. Og han legger til at fremf�relsen er preget av �overskudd og perfeksjon som er frydefullt � lytte til�. At innspillingen er laget i det banebrytende SACD multikanalsystemet, gj�r den �unik og rik�, mener kritikeren.

�Svakt og puslete�
P� Kulturspeilet til nettstedet www.pluto.no plasserer Kjell Moe platen �i en klasse helt for seg selv� - ikke minst fordi s� mye av den talte dialogen er med og dermed gj�r at de kortere musikkinnslagene faller klarere p� plass.

�Den dramatiske talte dialogen st�r mesterlig flettet sammen med musikken�, skriver Moe. Men noen steder mener han at man har v�rt lite heldig med � feste dialogen til de digitale rullene, det blir for svakt og puslete og det virker som om det er forestillingsopptak hvor personene beveger seg frem og tilbake.

Popstjerne bitt i r�ven av hest

Den bosniske artisten Jana var lykkelig og forn�yd p� videoinnspilling i Bijeljina i nord�st Bosnia. If�lge Ananova hadde popstjernen gulr�tter i baklommen da hesten slo til.

Popstjernen endte p� sykehus i et d�gn og fikk garantert en br�te med stivkrampespr�yter. Etter et d�gn var hun ute igjen og skal if�lge den lokale avisen Svet ha lovet � aldri jobbe med dyr igjen.

Flere bilister m�tte en galopperende hest i Eidsv�gstunnelen i ettermiddag.

Alle de flotte portrettene av Grieg som ung, kunstneren med s�lvgr� manke og ekteparet Grieg og Nina i forskjellige positurer som henger omkring p� veggene i Grieg-rommet, er blant mye annet billedtilfang lagt ut og kan beskues p� egen skjerm i egen heim.

Eller en kan bla i musikerens skissebok. �Mor og far hviler middag� st�r det under en tegning av to sovende personer i dagligstuen. Utsikt fra Land�s og fra tante i Larvik finnes ogs� her.

- I 1986 kj�pte den norske staten materiale av Grieg for seks millioner kroner av Peters Verlag i Leipzig. Den j�diske forleggeren m�tte r�mme til USA i annen verdenskrig og her dukket materialet opp og ble lagt ut for salg. Det var et en betydelig tilvekst for oss, forteller musikklederen.

- De gamle notearkene blir spr�ere og spr�ere etter som de h�ndtert og tatt opp i lyset. N� finnes alle p� nettet, s� n� har de bare affeksjonsverdi, sl�r hun fast.

Og nestemann ut er Ole Bull. De fine h�ndskrevne noteb�kene kom med kurer fra Nasjonalbiblioteket i g�r.

Edvard Griegs klingende bjelle

Bjelleklangen er skarp og klar. S� h�yt klinger den at fuglene utenfor sikkert registrerte klangen n�r den var i bruk tidlig p� morgenkvisten.

Det er Edvard Griegs lille bjelle p� Troldhaugen vi snakker om. Fortsatt er den festet til den b�yde st�lstangen som tidligere holdt den i n�dvendig avstand fra veggen.

Men bjellen henger ikke lenger p� pikev�relset ved siden av kj�kkenet i f�rste etasje. Vi f�r imidlertid se veien som snoren fulgte opp til soverommet i annen etasje. Museets erfarne husmor, Liszy Sandal, viser oss vei. Hun har v�rt knyttet til Troldhaugen siden 1956. Hennes far var museets f�rste vaktmester. Derfor var det helt naturlig at hun ble knyttet til stedet.

Ringte ofte
Edvard Grieg ringte ofte med bjellen tidlig p� morgenkvisten. Han brukte den alltid n�r han ville ha kaffe eller barbervann. Vann var ikke innlagt i huset p� den tiden; det ble hentet fra br�nnen. Tjenestepikene m�tte gj�re jobben. Br�nnen er der den dag i dag, langt nede i hagen, og den har godt vann.

Hanna Salomonsen og Sofie Halseide het de to kvinnene som arbeidet p� kj�kkenet og s�rget for mat og drikke. Kj�kkenet var deres oppholdsrom. Ved vinduet sto kj�kkenbenken, og ved brannmuren var en stor komfyr. I et lite bislag ble det oppbevart mat og n�dvendige ting til kj�kkenet. Pikev�relset ble for det meste brukt til � sove i. Her sto to etasjesenger.

Edvard Grieg var mye p� Troldhaugen i sommerhalv�ret, mens han holdt konserter rundt om i verden om vinteren. Nina Grieg underholdt mye med sang og musikk p� Troldhaugen og skapte liv i huset.

Pikev�relset endret
I dag er d�ren mellom kj�kkenet og pikev�relset tatt bort, etasjesengene ogs�. P� veggen, like ved der den lille bjellen en gang hang, henger i dag Edvard Griegs hatt, stokk og jakke. I ulike montere ser vi sl�yfer og b�nd fra hans begravelse i 1907

Boligen p� Troldhaugen ble kj�pt av Edvard Griegs tremenning Joachim Grieg i 1919. Ulike mennesker i Fana kj�pte det meste av innboet. I 1923 overlot Joachim Grieg vederlagsfritt eiendommen til kommunen. Det lyktes � f� det meste av innboet i huset tilbake. M�blene st�r stort sett p� den plassen de hadde mens Edvard Grieg bodde i huset. Troldhaugen �pnet som museum i 1928.

Det snart plateaktuelle metalbandet spiller inn videoen til �Hunting Eye� p� selveste Troldhaugen.

� Vi er veldig be�ret. Det er nesten bare kongen og dronningen som f�r sitte i salongen til Edvard og Nina Griegs bolig, sier vokalist Silje.

� De forsikret seg om at det ikke ble noe hamring. Men Tone Midtgaard p� synth har jo spilt klassisk i mange �r.

� Ja, og selve stedet er jo nydelig. Troldhaugen er s� bergensk, det er mer enn bare en plass. Stedet har noe symfonisk over seg, og det har kanskje musikken v�r ogs�.

Sammen med Trine Johansen p� bass, Bodil Myklebust og Gyri Losnegaard p� gitar, synth-Tone og en mann ved navn Kikken p� trommer, slipper hun debutplaten �Winter Enclosure� i Europa 9. mai. I USA er datoen 14. juni.

Octavia ble etablert allerede h�sten 2000. De slapp en EP i 2002, og har spilt mye b�de lokalt og nasjonalt. N� f�r de spalteplass i st�rre europeiske magasiner som Kerrang!, Metal Hammer og Terrorizer.

� Hehe, ja. Vi signerte kontrakt med britiske Candlelight Records h�sten 2004. De har store ambisjoner for oss. N� jobber de med en m�neds turn� i Europa sammen med et st�rre band, forteller Silje.

� Ja. Det er ikke til � stikke under en stol at vi er mange jenter. Men n� har vi f�tt en trommis som er gutt.

Asle Birkeland, som har laget videoer for Audrey Horne og Enslaved, pr�ver � holde styr p� innspillingen. Alt tar tid.

Musikerne, if�rt designerkjoler for anledningen, har fris�rer og stylister med som passer p� at alt sitter som det skal.

� Hun skal ha v�rt en klok dame, s� det passet godt til et jenteband. Vi h�rte om et annet band med samme navn, s� n� heter vi Octavia Sperati.

� Det synes vi er skummelt og t�ft, s� det hadde v�rt veldig kjekt � f� spille inn neste video p� teatret, sier Silje.

� Jeg tror han hadde syntes det var spennende. Han var jo litt crazy og innovativ i sin tid. Jeg tror vi hadde blitt gode venner.

Lyden av sennep og ketchup
Ketchup, sennep og julepapir � og lyden av disse. Det kan du f� oppleve i Lydgalleriet i Bergen i kveld.

�KETCHUP OG SENNEP�: Lise Herland lar folk f� oppleve sin lydinstallasjon �Ketchup og sennep� i det enn� ikke offisielt �pnede Lydgalleriet i �stre Skostredet i Bergen
Foto: odd mehus

Det vil bli servert p�lser � selvf�lgelig med ketchup og sennep � n�r Lise Herland lar folk f� oppleve sin lydinstallasjon �Ketchup og sennep� i det enn� ikke offisielt �pnede Lydgalleriet i �stre Skostredet i Bergen i kveld. Fra en sennep- og ketchupflaske p� et bord g�r det tilsynelatende en forbindelse til to forsterkere/h�yttalere, og ut str�mmer det boblende lyd, som Lise Herland vil la de fremm�tte nyte sammen med de varme p�lsene.

Det skal bli jule-soir�e i lokalene til Lydgalleriet. Det er enn� en stund til de skal tas i bruk offisielt, men det har v�rt arrangementer der allerede, og kommer sikkert til � bli det igjen. Og en gang ut i 2007, kanskje til h�sten, vil lokalene forh�pentligvis var pusset opp og istandsatt slik at de fremst�r i en noe bedre forfatning enn de gj�r akkurat n�.

Julepapir
Men at lokalene mangler en del p� � v�re i tipp-topp stand hindrer ikke prosjektleder J�rgen Larsson i � gi de som �nsker det s�re, morsomme og spennende lydopplevelser. Lyden av ketchup og sennep er nemlig bare ett av tilbudene p� jule-soir�en i kveld.

For hit kommer ogs� Alwynne Prichard for � fremf�re sitt julepapirstykke �Wrap�.
� Jeg tar for meg forskjellige typer materiale, men alle i A3-format. Siden det n� er like f�r jul vil det bli litt juleaktig materiale vi tar for oss, - Odd Mehus

sier Prichard til Bergens Tidende.

� De forskjellige materialene vil jeg bearbeide p� forskjellige m�ter, og lyden av denne bearbeidelsen vil bli forsterket og sendt ut gjennom h�yttalere. Det er for eksempel ganske forbausende � oppleve at materiale som kr�lles sammen lyder fullstendig annerledes fra f�rste gang til for eksempel femte gang du foretar den samme operasjonen, sier Alwynne Prichard.

Verdenspremiere
Prosjektleder J�rgen Larsson lover for �vrig � by en ambisonisk verdenspremiere av den amerikanske komponisten Jeff Carey, og Larsson har selv � sammen med Bj�rnar Habbestad � tatt med seg en del telefonrester fra det komplekse prosjektet �TelArt-Automat� som nylig gjestet Stavangerbiennalen Article. De skal med et virvar av �delagte og modifiserte telefoner bygge opp en lydlig skulptur av stemmer. klikking og nummerskive-scratching.

KLAR MED �WRAP": Alwynne Prichard er klar til � fremf�re sitt julepapirstykke �Wrap.
Foto: Odd Mehus

Det var en gang en bursdagsfeiring

Med bl�tkake, eventyr og en nattergal som hedersgjest ble H.C. Andersens 200-�rsdag feiret p� Troldhaugen i g�r.

EVENTYRLIG FUGLESANG: Ragna Sofie Grung Moe lar store og sm� f� h�re den vesle nattergalen i spilled�sen fra Vestlandske Kunstindustrimuseum synge igjen og igjen. Publikum er like stille som den kinesiske keiseren og hoffet i eventyret.
FOTO: HELGE SUNDE

Publisert: 2005

Til �re for den store eventyrfortelleren vaiet hovedflagget utenfor Edvard Griegs hjem mens det store bursdagsselskapet toget inn i Troldsalen i g�r ettermiddag. P� scenen hang det r�de og hvite Dannebrog, og fra et portrett og en liten byste kikket H.C. Andersen opp p� alle bergenserne som var kommet for � gj�re stas p� ham.

- Hele verden feirer denne dagen, sa konferansier Eilif B. L�tveit og fortalte den fullsatte salen om Hans Christian Andersens liv og virke ved hjelp av anekdoter og sitater fra hans samtidige s� vel som de mange biografiene som er kommet i etterkant.

Appellerer til store og sm�
Ekstra viktig var det � f� frem forbindelsen mellom forfatteren fra Odense og komponisten fra Bergen. Andersen viste stor interesse og forst�else for det unge musikk- og kunstnermilj�et i K�benhavn p� 1860-tallet, og Grieg har tonesatt 15 av den danske eventyrdikterens dikt.

Derfor sto b�de eventyr og musikk i fokus under g�rsdagens feiring. Skuespiller Karl Bomann-Larsen fikk publikum til � le og r�res med sine livlige fremf�relser av eventyrene �Nattergalen�, �Prinsessen p� erten� og �Sneglen og rosehekken�. Mange av Grieg og Andersens tonedikt ble levende av sopran Liv Elise Nordskog og pianist Signe Bakke.

Hvilken fugl!
Men mest applaus av alle fikk den lille mekaniske nattergalen som var utl�nt fra Vestlandske Kunstindustrimuseum for anledningen. Den fortryllende fuglen sang minst like vakkert som i eventyret, og trollbandt store og sm�.

Venninnene Karen R�rlien og Nina Fredriksen var blant dem som feiret dikteren, og sammen med Sindre Johan R�rlien (7) og Ingalill Stang (5�) koste de seg med bursdagskake etter den kombinerte konserten og eventyrstunden. Sindre Johan og Ingalill var mest begeistret for den velkjente erten og prinsessen, men for de voksne ble det et velkomment gjenh�r med noen av de andre eventyrene.

- Vi vokste opp med H.C. Andersen. Han appellerer til b�de voksne og barn, forteller de to damene, som enn� ikke er blitt for store for eventyrfortelling.

Et virkelig blinkskudd
- Vi p� Troldhaugen var veldig opptatt av � feire akkurat denne dagen, for Grieg og Andersen hadde hjerter som banket for det samme, sier Ragna Sofie Grung Moe, fungerende direkt�r ved Troldhaugen.

- H.C. Andersens eventyr inneholder evige verdier og appellerer til det innerste i folk. Samtidig gir de h�p, forteller hun, glad og overrasket over at s� mange fant veien til feiringen.

- Eventyrene er enkle og folkelig. Det er ganske enkelt stor litteratur. Da Andersen fant eventyrene, gjorde han et virkelig blinkskudd, mener museumskonsulent Eilif B. L�tveit som hadde satt sammen g�rsdagens program.

- Slett ledelse av Troldhaugen
Ny, forsterket kritikk rettes mot Erling Dahl jr. for m�ten han har ledet Troldhaugen p�. Ogs� styret m� t�le kritikk.
LES MER : Kultur 22. apr, 06:00

- Bergen mest eksotisk
Eidsv�g skole har hatt franske elever p� utveksling de siste to ukene. Kyssing, gebrokken engelsk og nytt vennskap er noen av stikkordene for bes�ket.

Publisert: 23. mar. 2006

- Det var en jente p� skolen som plutselig fikk seg fransk kj�reste, men jeg tror ikke hun visste om det f�r han plutselig kysset henne, sier Ingrid Svela, 8. klasseelev ved Eidsv�g skole.

Litt kommunikasjonsvansker ble det i starten da 20 franske ungdomskoleelever og fire l�rere kom p� bes�k til franskgruppen i 8. klasse p� Eidsv�g skole for snart to uker siden.

FASCINERT: B�de elevene fra Eidsv�g skole og Frankrike likte bes�ket p� Trollhaugen i g�r. FOTO: BIRGITTE VAKSDAL

I g�r bes�kte de Edvard Griegs hjem p� Trollhaugen. Alle fulgte overraskende godt med under omvisningen i Griegs gamle bolig. Kommunikasjonen mellom elevene g�r i hovedsak p� engelsk, og det gjorde ogs� omvisningen p� Trollhaugen i g�r formiddag, med litt fransktolking som hjelp fra l�rer Christophe Labetoulle fra Frankrike.

Snakker mest engelsk
- Det var vanskelig for elevene � omstille seg til � prate s� mye engelsk. Men det gikk bedre etter fire-fem dager, forteller Labetoulle om sine franske elever.

De norske elevene hadde litt lettere for � prate engelsk, men n� g�r kommunikasjonen bra.

Elevene har sammen opplevd mye de siste ukene. De har blant annet v�rt p� Akvariet, tatt turen �Norge i et n�tteskall�, bes�kt Sentralbadet, Fl�ien og i g�r p� Trollhaugen.

Prosjektet g�r ut p� � utveksle spr�kkunnskaper, og � bli kjent med hverandres kultur og matkultur. Eidsv�gelevene har nok en fordel ved at de har fransk som fag p� skolen, men � l�re norske ord og uttrykk har ikke v�rt s� vanskelig for franskmennene likevel.

Utrolig nok snakker engelskl�rer Christophe Labetoulle flytende norsk.

- Jeg har studert i Troms� for 25 �r siden, forteller han p� flytende nordlandsdialekt.

Bergen mest eksotisk
Franskl�rer Terje Valen p� Eidsv�g skole har sammen med Labetoulle f�tt til denne utvekslingen gjennom EU-prosjektet Cominus.

- De franske elevene mente at Bergen m� v�re et av verdens mest eksotiske steder. Og slike steder var de overbevist om at kan bare telles p� �n h�nd, sier Valen.

Terje Valen har fryktet at fransk som fag skal bli nedlagt ved Eidsv�g skole. Stadig f�rre elever velger � ta fransk til fordel for spansk. I �r er det ingen av elevene i 9. og 10. klasse som har fransk. Men n� har trenden snudd.

- N� kommer det misunnelige bemerkninger fra andre elever p� skolen som lurer p� om det er mulig � bytte over til fransk f�r mai, sier Valen.

Elevene kommer fra et flatt og landlig sted i n�rheten av Poitier i Frankrike. Flere av elevene har aldri v�rt utenfor distriktet, bare et f�tall hadde tidligere v�rt utenlands. De norske elevene er noe mer bereist, men minst like begeistret over at de skal p� gjenvisitt til Frankrike i to uker i mai.

- Jeg gleder meg mest til � smake p� snegler og froskel�r, sier Oda Tungodden.

Da skal de blant annet bes�ke store g�rder der de produserer ost, landsbygden, lokale markeder og opplevelsessenteret Futuroscope.

Svenskekongen lei reality-kjendiser
Troms� (ANB):
Sveriges kong Carl Gustav synes ikke reality-stjerner er gode forbilder.

I et intervju med Dagens Nyheter sier den snart 60-�rige kongen at han er lei av at deltakere i reality-serier blir framstilt som helter til fordel for mennesker som virkelig har oppn�dd noe.

� Vi trenger helter, men det er forferdelig at disse s�pestjernene er forbilder. Jeg er lei av at de f�r st�rre heltestatus jo mer de fornedrer hverandre. Det b�r v�re motsatt, sier kongen til avisen.Han kommer ogs� med et hjertesukk i forhold til sin og familiens kjendisstatus.

Foto: Terje Pedersen, ANB Tekst til bilde nr 20060424-029:Kong Carl Gustav synes reality-kjendiser er dumme.

� Det er anstrengende. Mange i familien har det strevsomt, sier kongen.

Edvard Griegs turbulente liv
Ny biografi avsl�rer ukjente sider ved komponisten.

Av Per Kristian Johansen og Kjetil Lilles�ter

I mars kommer en ny biografi om den verdensber�mte komponisten Edvard Grieg, f�rt i pennen av Erling Dahl, programsjef ved Festspillene i Bergen. Han blir intervjuet av Kjetil Lilles�ter.

Edvard Grieg hadde nerveplager
- Edvard Grieg hadde nerveplager og fikk lysbehandling mot depresjoner. Hum�ret hans svinget fra det tungsindige til det energiske. Ogs� musikken til den verdskjende komponisten svinget fra dur til moll, sier Erling Dahl, som har skrevet en ny biografi om Edvard Grieg.

H�r: Edvard Grieg hadde nerveplager Nina og Edvard Grieg (Foto: Bergen Folkebibliotek, Grieg-samlingen)

Griegs store kj�rlighet
Edvard Grieg trosset foreldrenes advarsler og giftet seg med sitt s�skenbarn: Nina Hagerup. Derfor var ingen slektninger til stede i bryllupet i K�benhavn i juni 1867. Edvard Griegs far fryktet at ekteskapet ville gj�re den pengelense s�nnen �konomisk bankerott. Heller ikke Nina Hagerups mor hadde mye til overs for ekteskapet:

- Ikke har han noget, ikke kan han noget, og han lager musikk som ingen gidder � h�re p�, uttalte hun om svigers�nnen.

Nina og Edvard Grieg.
Foto: Bergen Folkebibliotek, Grieg-samlingen

Edvard Grieg giftet seg mens han var en ukjent, fattig musiker og komponist.

- Nina Hagerup var hans store kj�rlighet. Hun var en dyktig sanger og pianist. Hun haddet et sprudlende hum�r, som fascinerte den mer tilbaketrukne og alvorlige Edvard Grieg, forteller Erling Dahl.

H�r: Griegs store kj�rlighet

R�mte fra kona
Ekteskapet mellom Edvard Grieg og kona Nina ble turbulent etter noen �rs samliv. Edvard Grieg (Foto: Edvard Grieg Museum Troldhaugen)

- I 1883 r�mte han fra kona for � leve et fritt kunstnerliv. Edvard Grieg var blitt fascinert av den 26 �r gamle malerinnen Leis Schjelderup, som bodde i Paris. Planen hans var � bes�ke henne i Frankrike, men Edvard Grieg kom aldri s� langt. I stedet dro han og kona Nina p� forsoningstur til Roma etter � ha levd hver for seg i flere m�neder, forteller Dahl.

Grieg takket nei til honorar p� 25.000 dollar.

Foto: Edvard Grieg Museum Troldhaugen

H�r: Grieg r�mte fra kona

Takket nei til 25.000 dollar
Som verdensber�mt komponist og pianist turnerte Edvard Grieg i hele Europa �ret rundt. For en konsert fikk han vanligvis et honorar p� 3000 norske kroner, som tilsvarte mer enn �rsl�nnen til en toppbyr�krat i Kristiania.

- Edvard Grieg ble ogs� invitert til �pningen av et varehus i USA. Han ble tilbudt 25.000 dollar for � opptre den gangen, men Edvard Grieg avslo fordi han fryktet sj�syken under overfarten fra Norge til USA.

H�r: Takket nei til 25.000 dollar i honorar

Se ogs� NRKs websider om Edvard Grieg: www.nrk.no/grieg

14.06.2006
Skal profilere Grieg i Tyskland

Bergen skal som eneste norske by delta under �rets Hansadager i den tyske byen Osnabr�ck i perioden 15. � 18. juni og skal der profilere bergensregionen og Grieg.

Tekst og foto: SYNN�VE AAS

Den bergenske delegasjonen p� omkring 90 personer skal v�re med � synliggj�re Bergen og bergensregionen p� flere m�ter.

Grieg-markering
Neste �r er det hundre �r siden Edvard Grieg d�de. For � profilere den internasjonale Grieg-markeringen i 2007, skal den unge pianisten Christian Hundsnes Gr�vlen p� 16 �r fremf�re musikk av Grieg p� to konserter som Bergen kommune arrangerer. Gr�vlen vant Ungdommens Musikkmesterskap i 2005 og deltar i �r i talentutviklingsprogrammet "Unge musikere" ved Griegakademiet.

UNGE REPRESENTANTER: Nina Lem Samuelsen (17 �r) skal delta p� Youth Hansa og pianisten Christian Hundsnes Gr�vlen (16 �r) skal fremf�re to Grieg-konserter i Osnabr�ck.

Den ene konserten er for elever p� en videreg�ende skole i Osnabr�ck. Til den andre konserten har Bergen kommune leid konserthallen Lutherhaus, hvor det er ventet et publikum p� omkring 300. Der skal Christian Hundsnes Gr�vlen og Studentersangforeningen i Bergen fremf�re musikk av Grieg. I etterkanten av konserten inviterer Bergen kommune til mottakelse, der det blir servert fingermat og drikke fra Bergen og Hardanger. Vertskap er oppvekstbyr�d Hans-Carl Tveit.

Hansamarkedet
Bergen og de rundt 100 andre europeiske Hansabyene skal ha egne stands p� et stort Hansamarked. Fra standen skal Bergen og bergensregionen som reisem�l profileres, og publikum vil f� smake tradisjonelle retter fra by og land, mange servert p� en ny m�te. Fra fruktbare Hardanger serveres blant annet eplesaft, cider, fenal�r og r�kt �rret med ramsl�k. Fiskesuppe, sild og akevitt laget p� korn, som var den viktigste importartikkelen i Hansatiden.

Bergen Brandkorps Musikkorps og Studentersangerforeningen i Bergen skal dessuten bidra med kulturelle innslag ulike steder under Hansadagene. I tilknytning til Hansadagene er det ogs� faglige programmer, og det arrangeres m�ter i Hansaforbundets styrende organer, hvor Bergen kommune er representert

Hansaby-samarbeidet
Bergen kommune er en aktiv deltaker i samarbeidet mellom de byene hvor Hanseatene i sin tid hadde kontorer og utenlandsstasjoner. Hansabyene hadde en tradisjon for � treffes �rlig til store festivaler, og denne tradisjonen ble gjenopptatt da byen Zwolle tok initiativ til � etablere "Hansadager i moderne tid" i 1980. Bergen er den eneste norske byen som deltar i det internasjonale nettverket av Hansabyer, som samarbeider om kultur, reiseliv, n�ringsvirksomhet og utvekslingsprogrammer for ungdom. Bergen arrangerte Hansadager i 1996 og skal igjen st� som arrang�r i 2016.

Youth Hansa
I forbindelse med Hansadagene arrangeres ogs� Youth Hansa, der ungdommer fra de forskjellige byene m�tes. Hensikten er � �ke forst�else og samhandling mellom ungdom p� tvers av landegrensene. Bergen er representert av to ungdommer, Nina Lem Samuelsen og Johanne Berg Kalsaas, begge 17 �r.

UNGDOMSDELEGAT: Johanne Berge Kalsaas (17 �r) skal ogs� delta p� Youth Hansa.

Deltakerne fra Bergen
I tillegg til de nevnte deltar ogs� Bergens Reiselivslag, Bergen Kokkenes Mesterlaug og prosjektet "Smak av fruktbare Hardanger" og Bergensakevittens venner p� Hansadagene 2006.

Osnabr�ck
Osnabr�ck er en by p� ca 165 000 innbyggere og ligger i delstaten Niedersachsen. �rets Hansadager har tittelen "Europe in Osnabr�ck" og er ogs� en markering av at det i �r er 650 �r siden representanter fra de ulike Hansabyene var samlet til m�te for f�rste gang. Det er ventet deltakere fra over 100 Hansabyer til et omfattende program med seminarer, kulturbegivenheter og et stort Hansamarked.

Les mer om Hansadagene 2006 p� http://www.osnabrueck.de/hansetag/39112.htm
Og om Hansaby-samarbeidet: www.hanse.org

Bl�ff eller ekte Grieg-bilde?
Da Tor Frithjof Grude (80) ryddet i huset, fant han et signert bilde av Edvard Grieg. Eller er det en dobbeltgjenger?

Det godt bevarte svart-hvittfotografiet har i �revis ligget gjemt blant eiendelene til Tor Grudes mor Hj�rdis, som d�de i 1986. Men under en ryddesjau nylig, fant Grude det signerte bildet, der det st�r:

�Til min kj�re Nilsemand fra Grieg�.

� Mor spilte piano og min far Frithjof sang operetter. Begge satte stor pris p� komponisten. Hvor de har f�tt bildet fra, vet jeg ikke, sier Grude.

Han h�per BA kan hjelpe til med � l�se mysteriet.

Foreldrene har neppe f�tt bildet av Grieg personlig. Hj�rdis Grude ble nemlig f�dt i 1901. Edvard Grieg d�de i 1907, for n�yaktig 100 �r siden.

� HAR MINE TVIL!
BA har kontaktet Erling Dahl jr., som denne uken lanserte en ny bok om den verdensber�mte kunstneren fra Bergen.

Dahl var intendant og direkt�r p� Troldhaugen i 14 �r. I forbindelse med skrivingen av boken, har Dahl gjennomg�tt 500 bilder som finnes i samlingen til Bergen Offentlige Bibliotek.

� Jeg har mine tvil om dette er Grieg. Jeg tror det er en annen person, han ser altfor lang ut. H�ndskriften er opplagt ikke Griegs, er ekspertens konklusjon.

� Jevnlig dukker det opp Grieg-bilder, -opptak og -brev som eierne h�per er ekte. Ofte viser det seg at gjenstandene er kopier.

� Men ekte brev er verdifulle. Solgt p� auksjon kan de fort g� for 5000 kroner, opplyser Erling Dahl jr.

UENIGHET
Siren Steen, ansvarlig for bibliotekets bildesamling, st�tter Dahl.

� Bildet er neppe av Grieg, selv om det ligner. H�ndskriften er ikke hans!

BAs klassisk-anmelder gjennom mange �r, Tore Lund, som ogs� er pensjonert musikklektor og har hatt Dahl jr. som elev, er av en annen oppfatning.

� Dette ligner p� Grieg p� sine eldre dager, etter hva jeg kan se. Men jeg er ikke hundre prosent sikker, sier Lund.

Hva med Tor Grude i Fyllingsdalen? Han har rammet inn bildet og hengt det p� stueveggen.

Skal gjenopplive Ur-Grieg

Grieg-bilde stj�let p� Troldhaugen

Toppkritikker for BFOs Peer Gynt

Popstjerne bitt i r�ven av hest

Edvard Griegs klingende bjelle

Det var en gang en bursdagsfeiring

Bevare meg vel for noen f�tter

�El Grieghallen� f�r stryk av spanske El Pa�s

Edvard Grieg til besv�r

Fra de m�rkere sider av Ole Bulls liv

Filmen: Ole Bulls tragedie