NEW! Upgrade to Pro Hosting and receive Ad-Free Webtools + More!

Expo.htm.

theBergenPost1LIGHT

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc   1945 Atombomben kostet om lag 140 000 mennesker livet i Hiroshima, av en befolkning på om lag 350 000, mens de tilsvarende tallene for Nagasaki er 74 000 og 240 000. I Hiroshima ble 92 % av bygningene skadet. Av disse var 63 % helt sammenrast eller lå i aske. I Nagasaki regner en med at 51 000 bygninger ble skadet noe som utgjorde 36 % av bygningsmassen. Av disse var 23 % helt sammenrast eller brent ned. Ballad of Hiroshima Town Translated by Esther Greenleaf Mürer It was a lovely morning In Hiroshima town, One summer morn in nineteen five and forty. And the sun, how bright it shone From a sky without a cloud, One summer morn in nineteen five and forty. The little girls they played Neath the trees and on the grass, And everything they did just like the big ones. They dressed their dollies up And they washed their dollies' dresses And the women sliced the bread back in the kitchen. And there were many children Yet lying in their beds, For this was still an early morning hour, And the dew lay on the meadow In the lovely slanting sunlight, And the crowns had barely opened on the flowers. It was a lovely morning In Hiroshima town, One summer morn in nineteen five and forty. And the sun, how bright it shone From a sky without a cloud, One summer morn in nineteen five and forty. Jens Bjørneboe, “Vise om byen Hiroshima.” Samlede Dikt, ©1977, 1995 by Gyldendal Norsk Forlag A/S. English translation ©1997 by Esther Greenleaf Mürer Japansk døgnfluesuksess Ni år tok det før Su Doku-viruset spredde seg fra Japan til Bergen. Nå danker et logikkpuslespill ut en bestselgende, pubertal magiker ved navn Potter. LES MER : Kultur                   Eric Saudan, restauratør:  Internett gir tanken rom og gjør stengsler meningsløse, gir tilgang på kunnskap og visshet om hvordan verden er, noe som binder mennesker sammen i et ønske om en bedre fremtid ... kanskje?   forskning.no har mottatt Merket for God Design i samarbeid med Creuna AS.   forskning.no vant den nasjonale konkurransen i World Summit Award 2005.  Forurensningen rett til himmels    I år har antall charterturister fra Norge økt med 5 prosent. En familie på fire forurenser like mye på én flytur til Syden, som ved bilkjøring et helt år.  Les hele saken |

ANGUS BERGEN  klikk til siden Bækkalokket;  På et jorde utenfor Edinburgh står  det en Aberdeen Angus-okse uten å ane at  den heter «Bergen» og nå eies av  Det Glade Bergen. Etter behov går det  vestlandske høyballer over Nordsjøen til oksen «Bergen» ... Knugens ku-kupp Av Maria Sivertsen 10.03.07 Svenskekongen kan tjene millioner på kjøttdeigproduksjon sponset av både staten og EU. Carl Gustavs seneste businessprosjekt går ut på å fôre opp kviger og okser av rasen Simmental og Aberdeen Angus for så å lage kjøttdeig av dem, ifølge Expressen.se. Det spørs hvordan de svenske bøndene vil reagere på at kongen får enorme konkurransefortrinn. ( Fotomontasje ) Fôringen kan også gjøre kongens lommebok atskillig fetere. Staten har bestemt seg for å låne kongen de beste avlskyra de har helt gratis, og den statlige eiendomsforvaltningen, Fastighetsverket, spytter inn 10,6 millioner svenske kroner til bygging av en en ny majestetisk boltreplass for konges nye pengemaskiner. EU støtter også kongen med én million. Og det beste av alt: Overskuddet kan kongen putte rett inn i sitt eget private selskap. Konkurransefortrinn Kjøttmarkedet i Sverige er preget av stor konkurranse mellom de ulike produsentene, og andre kubønder må se i øynene at kongen blir servert en rekke fordeler på fat. I tillegg til millionbeløpene, gir den statlige eindomsforvaltnngen kongen leierett til prakteiendommen Stenhammars Gods for latterlige tusenlappen i måneden. Kan tjene millioner De 200 kuene kongen nå har på oppfetning er ventet å bli langt flere. I en kalkyle hoffet har sendt til staten, vises det til at kongens kuprosjekt kan gå med millionoverskudd dersom dyrene blir mange nok. Bengt Telland, som tar seg av kongens private finanser, vil ikke avsløre om foretaket har gått med overskudd så langt. Bergenske Siv fikk pris av Mette-Marit Nysgjerrighet og nybrottsarbeid innen herreklær ga designpris til bergenske Siv Støldal (32) tirsdag kveld. Helle Aarnes Publisert: 13. feb. 2007 Siv Støldal (32) fikk årets Nåløye-pris da Oslo Fashion Week åpnet i kveld. Støldal er opprinnelig fra Bergen, men har de ti siste årene vært basert i London, der hun hovedsaklig har designet herreklær. Hun har blant annet designet klær for Fred Perry Top Shop, og vært omtalt i magasinet Wallpaper som en av de mest lovende designerne innen herremote. I Bergen har hun designet for Janus. Det er svært viktig for meg som designer bosatt i utlandet å bli innlemmet i norsk design, sa Støldal. Jeg blir jo helt skjelven, sa Støldal før hun fikk kronprinsesse-klem av selveste Mette-Marit, som delte ut prisen. «Hennes store kreativitet, nysgjerrighet og idémessige selvstendighet viser seg i kolleksjonene», leste Mette-Marit fra juryens begrunnelse. Juryen syntes også det er spennende at Støldal jobber med herremarkedet.  PRISVINNER: Kronprinsesse Mette-Marit delte ut designprisen Nåløyet 2007 under åpningen av Oslo Fashion Week i Oslo tirsdag kveld. Årets pris gikk til Siv Støldal. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX Støldal er utdannet klesdesigner fra Central St. Martins i London, men før hun forlot Norge tok hun svennebrev som herreskredder. Nåløyet-prisen deles ut av magasinet Henne, og de tre tidligere vinnerne er Arne og Carlos, So Hee og Ida Gullhav.       Silkejobb for bergenske Ketil (23) Bergenske Ketil Christensen (24) skal de neste seks månedene markedsføre nordiske merkevarer på verdensutstillingen i Japan. Og typisk nok: ingen norske bedrifter er representert. Karaoke-prinsessene   Publisert: 2005 JENNIFER FOSSNES I morgen reiser Ketil Christensen til Nagoya i Japan for å jobbe på verdensutstillingen EXPO 2005. På utstillingen skal de blant annet selge nordisk design og mat, og være bindeledd mellom nordiske og japanske bedrifter. JAPANSKSTUDIER GA TOPPJOBB:  - Det skal bli greit å komme av gårde. Det er varmt der nå, smiler Ketil Christensen. Fram til september skal han lære japanere om Norden.   -  Vi skal øke bevisstheten om nordiske merkevarer som Nokia, Bang & Olufsen og Ericsson. Det er litt typisk at ingen norske bedrifter er representert, sier han. Christensen har sammen med de to andre bergensstudentene Jørgen Hatløy og Sigrid Gundersen, fått traineestillingene fra Nærings-og handelsdepartementet. 60 år siden Hiroshima og Nagasaki I dag er det 60 år siden amerikanerne slapp atombomben over den japanske byen Hiroshima. Tre dager senere kom turen til Nagasaki. Dermed ble én fase i historien avsluttet - den annen verdenskrig, og en ny innledet - frykten for en altutslettende atomkrig. Egil Christophersen, er styrer/førstekonservator ved Nordsjøfartmuseet i Telavåg. 06. aug. 2005 Egil Christophersen Hvilke enorme materielle ødeleggelser og menneskelige lidelser atombombene påførte innbyggerne i de to byene, overgår det meste av det menneskeheten har opplevd av slikt. I dette ligger også mye av forklaringen på at man i ettertid har betraktet Japan nesten like mye som krigens offer, som krigens aggressor.  I USA var det et sterkt trykk på den politiske ledelsen for å få avsluttet krigen mot Japan både fra mannen i gaten, politikere og fra de militære. Krigen i Europa var over, og ønsket om å avslutte den også i Asia, og dermed spare tusenvis av amerikanske soldaters liv var sterkt. I den amerikanske administrasjonen regnet man med at det ville være liten forståelse blant amerikanere flest for ikke å benytte et våpen som kunne gjøre slutt på krigen, når en først hadde utviklet et slikt våpen. Det ville antakelig heller ikke være særlig stor forståelse verken i Kongressen eller blant menigmann for at man hadde brukt enorme summer og menneskelige ressurser på å utvikle atombomben i all hemmelighet, det såkalte Manhattanprosjektet, for så å la den være ubenyttet. Anvendelsen av de to atombombene kom til å kaste lange skygger inn i etterkrigstiden, og det har vært hevdet blant en del historikere at nettopp styrkedemonstrasjon med henblikk på etterkrigstiden var en av hensiktene med å bruke det nye fryktelige våpenet. På slutten av krigen, da det var åpenbart at det bare var et tidsspørsmål før aksemaktene ville lide det fullstendige nederlag, ble det viktig for de seirende stormaktene å posisjonere seg i det maktvakuumet som Tyskland og Japan hadde etterlatt seg i henholdsvis Europa og Asia. Både på amerikansk og sovjetisk side var man klar over at krigstidsalliansen var en mer eller mindre kunstig adhocallianse fremtvunget av Hitler-Tysklands og Japans aggressive utenrikspolitikk, og at de gamle motsetningene mellom det kommunistiske Sovjetunionen og det kapitalistiske USA ville gjenoppstå så snart krigen var over. Atombomben, er det blitt hevdet, skulle dermed gi et signal til Sovjetunionen om å holde fingrene fra fatet i Asia og være tilbakeholden i Europa. Om dette har det vært en lang og omfattende debatt blant historikere siden 1960-tallet, og vi skal ikke gå nærmere inn på den her. Vi skal nøye oss med å konstatere at dersom USA noen gang hadde håpet at de skulle bevare monopol på atomvåpen i all fremtid, ble håpet knust da Sovjetunionen sprengte sin første atombombe i 1949, og således intensiverte atomvåpenkappløpet som har ridd verdens befolkning som en mare til denne dag. For selv om den internasjonale spenningen har avtatt betydelig, er atomtrusselen fremdeles en realitet, og i dag, det vil si særlig etter Sovjetunionens fall og den labile situasjonen i Iran og Irak, er ett scenarium at terrorister kan få hånd om atomvåpen. Det er vanskelig å fatte hvilke enorme materielle ødeleggelser og menneskelige lidelser den voldsomme varmen, trykkbølgene og strålingen fra atombombene påførte befolkningene i Hiroshima og Nagasaki. Da den første bomben eksploderte over Hiroshima kl. 8.15 den 6. august 1945, genererte den en bakketemperatur på mellom 3000 og 4000 grader i nærheten av eksplosjonsstedet. Deretter oppsto det et ekstremt lufttrykk på flere hunder tusen atmosfærer. Luften rundt utvidet seg voldsomt og skapte en trykkbølge over lydens hastighet, etterfulgt av en ualminnelig kraftig vind. Ved eksplosjonsstedet var sprengkraften oppe i 35 tonn per kvadratmeter og vindstyrken kom opp i 440 meter i sekundet. Varmestrålingen satte fyr på alle hus og alt brennbart som befant seg i nærheten av sentrum for eksplosjonen. I løpet av kort tid var byen et flammehav. Hele 13 kvadratkilometer av Hiroshima ble lagt i aske, og da Nagasaki ble utsatt for et tilsvarende angrep tre dager senere, ble 6,7 kvadratkilometer av denne byen også lagt i aske. Forskjellige topografiske forhold, og forskjellig bygningsmessig tetthet forklarer at ødeleggelsene ble så mye større i Hiroshima enn Nagasaki. Alt i alt regner en med at atombomben kostet om lag 140 000 mennesker livet i Hiroshima, av en befolkning på om lag 350 000, mens de tilsvarende tallene for Nagasaki er 74 000 og 240 000. I Hiroshima ble 92 % av bygningene skadet. Av disse var 63 % helt sammenrast eller lå i aske. I Nagasaki regner en med at 51 000 bygninger ble skadet noe som utgjorde 36 % av bygningsmassen. Av disse var 23 % helt sammenrast eller brent ned. Når det gjelder de menneskelige skadene kan disse deles i to kategorier: akutte skader og senskader. Den intense varmestrålingen ga brannskader som vi vanskelig kan forestille oss. I de alvorligste tilfellene falt huden av og blottla vev og bein. For ofre som ble eksponert for varmen innenfor en radius på 1,2 kilometer fra eksplosjonssenteret gikk brannskadene helt inn til de indre organer. De aller fleste av disse døde i løpet av et par dager. I tillegg ble tusenvis av mennesker sittende fast i ruinene hvor de ble brent levende. Mange innbyggere mistet også livet da trykkbølgen kastet dem gjennom luften og klemte dem fast under sammenraste bygninger. Mange fikk også omfattende skader ved at huden ble pepret med glasskår. Atombomben utløste enorme mengder radioaktiv stråling. Det er denne strålingen som gjorde atombomben vesensforskjellig fra de konvensjonelle bombene som var blitt brukt til da. Strålingen påførte mange innbyggere svært alvorlige skader som celledød, milt- og ryggmargskader og skader på andre organer. I tillegg resulterte strålingen i at mange av innbyggerne fikk nedsatt immunforsvar. Når det gjelder senskader som følge av radioaktiv stråling viste disse seg i form av en markant økning i antall pasienter med leukemi, kreft i skjoldbruskkjertelen og kreft i bryst og lunger. Barn i mors liv som ble utsatt for radioaktiv stråling pådrog seg også skader. Mange av dem ble født med fysisk og/eller psykisk utviklingshemming. Selv i dag, 60 år etter at dette hendte, fortsetter stråleskadene å forårsake lidelser hos mange av dem som fortsatt er i live.   - Irak-krigen en historisk dumhet CNN-gründer Ted Turner mener Irak-krigen er på linje med Japans bombing av Pearl Harbor og Tysklands invasjon av Russland Publisert: 20. sep. 2006 Den frittalende mangemilliardæren mener Irak-invasjonen er på linje med Japans bombing av Pearl Harbor og Tysklands invasjon av Russland under den andre verdenskrig. - USAs invasjon av Irak vil gå inn i historien som en av de dummeste beslutninger som noensinne er tatt, sier den frittalende mangemilliardæren. - Man kan ikke starte kriger bare fordi man ikke liker noen, sier Turner som samtidig forsvarer Irans rett til å utvikle atomvåpen. - De er en suveren stat. Vi har 28.000 atomvåpen. Hvorfor kan ikke de ha ti? Vi sier heller ingenting om Israel som har rundt 100 atomvåpen, eller India, Pakistan eller Russland. Ingen bør ha slike våpen, vettige folk kan likevel ikke bruke dem, sier Ted Turner. - Israel kan angripe Iran med atomvåpen Israel har hemmelige planer om å angripe atomanlegg i Iran med taktiske atomvåpen, skriver Sunday Times. Publisert: 07. jan. 2007, 09:39Israelske flyvåpenskvadroner har trenet på å angripe og sprenge Irans anlegg for anrikning av uran i Natanz. Kjernefysiske «bunkerknusere» inngår i angrepsplanene, skriver den britiske avisen Sunday Times, som sier den har sine opplysninger fra flere israelske militære kilder. To andre atomanlegg i Iran, i Arak og Isfahan, vil bli angrepet med konvensjonelle bomber. FNs sikkerhetsråd vedtok i desember å innføre sanksjoner mot Iran dersom landet ikke gir opp sitt omstridte atomprogram. Iran selv hevder at programmet utelukkende har fredelige formål. Israel er den eneste kjente atommakten i Midtøsten, men vedgår det ikke offisielt. Landet har heller ikke sluttet seg til ikkespredningsavtalen. Israel angrep og ødela en atomreaktor i Irak i 1981, men da ble det brukt konvensjonelle bomber. Dersom kjernefysiske bunkerknusere blir brukt mot Iran, vil det være første gang atomvåpen brukes i strid siden USAs bombing av Hiroshima og Nagasaki i 1945. De israelske «miniatombombene» skal ha en styrke tilsvarende en femtendedel av Hiroshima-bomben. Ny mafiaboss tas i ed i Japan Japanske gangstere samlet seg i Kobe lørdag for å ære den nye lederen for landets største mafiaorganisasjon Yamaguchi-gumi. Publisert: 27. aug. 2005 Ifølge nyhetsbyrået Kyodo var omtrent 100 medlemmer og andre medarbeidere til stede da Kenichi Shinoda ble tatt i ed som leder for gangstergjengen ved organisasjonens hovedkvarter. Samtidig patruljerte sivile politibetjenter like utenfor. Trolig utvekslet Shinoda, som er bedre kjent som Shinobu Tsukasa i den japanske underverdenen, kopper med sake med sine undersåtter i en seremoni som skal symbolisere etableringen av familiebånd. Det er imidlertid fare for at Shinoda i en lengre periode må styre syndikatet fra baksiden av fengselsmurene. Den ferske mafiabossen er dømt til seks års fengsel i en våpensak, og har for tiden en ankesak gående. Han har tidligere sonet en dom på 13 år for å ha drept en rivaliserende mafiaboss med sverd. Ifølge Kyodo besto Yamaguchi-gumi av nærmere 40.000 medlemmer og assosierte medlemmer ved slutten av 2004.     Nordisk design De nordiske landene har en felles paviljong kalt «Oasis in the north». Her skal Christensen sammen med 19 andre fra Norden jobbe det neste halvåret. Verdensutstillingen forventes å få over 18 millioner besøkende. PRESENTATION OF THE NORDIC COUNTRIES - The introduction focuses on the Nordic area as a whole and presents the region through a series of live clips about life and nature in the Nordic countries. This will prepare visitors for the sensory experience that awaits them inside the pavilion and for its special atmosphere. Factual country-specific information is available from the Nordic Expo website. Jeg har store forhåpninger om at det skal bli lærerikt, og i tillegg skal jeg prøve å ha det gøy, sier 24-åringen. Han har ikke fått så mye informasjon om jobben ennå, men har blitt lovet full opplæring når han kommer frem. Til daglig studerer Christensen japansk på Universitetet, og har et år som utvekslingsstudent i Tokyo bak seg.  Japanere er veldig interesserte i Norden, særlig på områder som likestilling og velferdsspørsmål, sier han Også nordisk design har gjort seg bemerket i Japan. - Da en japansk kompis kom på ferie til Norge, var møbelbutikker det første han ville besøke, ler Christensen. Landsby Han sier den største forskjellen mellom å bo i Norge og i Japan, er at en tilbringer mye mindre tid hjemme i Japan. I stedet er det populært å gå ut, spesielt i spillehaller. - Det er for eksempel uaktuelt å ha noen på besøk hjemme og se på tv, sier han. Helt integrert i det japanske samfunnet blir han neppe.  Sjefene mine på EXPO blir nordiske, så jeg tror jeg får liten påvirkning fra det japanske arbeidslivet, sier han. Ketil Christensen skal bo sammen med en svenske og en islandsk gutt i en egen landsby som er bygget for deltakerne. Lettere å få jobb Midt under intervjuet blir han avbrutt av mobilen. - Moshi moshi, svarer Christensen, og fortsetter på noe som høres ut som flytende japansk. Det er en utvekslingsstudent som ringer. Bergen har nå 11 studenter fra Japan, og flere nordmenn har fått øynene opp for språket. Likevel er det et lite fag. Det ser Christensen som en fordel. - At så få kan japansk har gjort det lettere for meg å få denne jobben, sier han.   1972 Maleri Groven til venstre og  2005 Foto Reuters til høyre 1972: EF-GUTTEN (Utsnitt) "Gi han ei framtid han sjøl rår over." 2005: En ung jente protesterer mot den Philipinske Presidenten Gloria Macapagal Arroyo. En stor demonstrasjon ble arrangert for å kreve hennes avgang i Manilas Makati finansdistrikt   Har gått Bergen-Japan fem ganger Haukås skole i Åsane tok et kraftig oppgjør med late elever og trafikkaos utenfor skolen. Etter dette har elevene til sammen gått 43489 kilometer. GÅR OG GÅR:  Terje Bertheussen (9) i 3B har gått 527 km, Olav Vandvik (13) i 7A har  gått 1027 km, Andreas Vandvik (10) i 4B har gått 627 km, Rebecca Teigland (8) i 3B har gått 320 km, Marte Grønhaug Tuft (11) i 5A har gått 458 km, Jone Johansen (7) i 2B har gått 347 km. Foto: Gidske Stark  Publisert: 16. jun. 2005 Reidun Johansen Måler du luftlinjen mellom Bergen og Tokyo i Japan blir det 8587 kilometer. Dermed har de 300 elevene på Haukås skole til sammen gått Bergen-Tokyo fem ganger på drøye to måneder! - Det har gått over all forventning. Ikke bare har ungene blitt sprekere, men aksjonen har også gjort godt for miljøet på skolen. Det har blitt mindre mobbing, økt trivsel og glade unger, sier rektor på Haukås skole, Anne-Berit Støckert. Sammen med FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg) tok skolen tak i problemene etter vinterferien i år, og lagde en «gå-konkurranse» for hele skolen. - Kjøringen av barn til og fra skolen hadde fått et slikt omfang at det ble et problem rent trafikalt. I tillegg var vi bekymret for at så få gikk til skolen. Ikke bare gjaldt det mangel på aktivitet, men de mistet også den sosiale biten som ligger i å gå sammen, sier Støckert. Får premie i dag  Alle elevene har skrevet ned antall kilometer de har gått på et «gå-kort». I dag klokken 11.15 er det premieutdeling på skolen. Der blir det premier til de elevene som vært mest aktive i de ulike klassene. Men alle får diplom for god innsats. Olav Vandvik (13) i klasse 7 A er en av dem som har vært mest ivrig. Han har til sammen gått 1027 kilometer siden 1. mars. Det er det samme som om han skulle gått Bergen-Oslo tur-retur.  - Jeg gikk aldri til skolen før denne aksjonen begynte. Nå går jeg til skolen hver dag. Og det er 3 ½ kilometer hver vei. Målet mitt er å gå én mil hver dag, og derfor må jeg gå en tur på ettermiddagen også for å få én mil, sier han. Elevene kan også skrive opp fritidsaktiviteter på kortet. Her gjelder følgende regler: For 200 meter svømming oppnås én «gå-kilometer». For tre kilometer sykling, oppnås én «gå-kilometer». For en halvtime treningsaktivitet av fotball, kampsport, ballett osv.... oppnås én «gå-kilometer». Dropper busstilbudet - Elevene har vært enormt ivrige så langt. Nå blir utfordringen å holde på engasjementet, sier rektor Støckert. Klasseforstander for 2 A Martha Mjanger merker at konsentrasjonen til elevene har blitt bedre. - Ja, når de er ute og får frisk luft og får ut energien, er de mer rolige når de kommer inn, sier hun. Noen av elevene har over fire kilometers skolevei. De har krav på gratis buss til skolen. Nå går disse bussene «tomme» til skolen fordi elevene vil gå i stedet. - Nei, her er det ingen som bruker buss lenger, smiler rektor, som også har dratt med seg lærerne i konkurransen. Kilde: Reisekalkulatoren til http://www.indo.com/ Stjal tv-program om Bergen Et TV-team fra Kina er i Bergen for å lage reiseprogram. I natt ble alle filmtapene stjålet fra en bil parkert på Nordnes. FORTVILER: - Opptakene fra Sverige, Finland og Oslo er borte, og kan ikke gjøres på nytt sier programsjef Wang Sheng (foran), som reiser med Lu Lingjiang, Sun Wei, Zhang Jun og Ketil Christensen. Publisert: 19. aug. 2006 JULIA S. PERELSTEIN julia.perelstein@bt.no De lover en finnerlønn på 5000 kroner til den som finner tapene. - Tapene er verdiløse for andre enn film-selskapet, sier reiseleder Ketil Christensen. Fjernsynsteamet har vært en uke i Skandinavia for å lage et reiseprogram som skal vises i beste sendetid for 400-600 millioner seere. I dag reiser de seks kineserne fra Dragon TV videre til Danmark, og frykter at prosjektet vil gå i vasken. - Kineserne er fortvilet og delvis lamslått, sier Christensen. Alle opptakene lå i  bilen ved Nykirken på Nordnes,(narko og horestrøket - webmasters anm) der tyver knuste en rute i natt og fjernet materialet. - Innovasjon Norge har vært med på å finansiere prosjektet, og betalt for alle utgifter mens de har vært her, forteller Christensen. Politiet fikk melding om innbruddet rundt klokken ni i morges, og har startet etterforskning. - Vi jobber med saken og håper å få løst saken så snart som mulig sier operasjonsleder Konrad Grindeland i Hordaland politidistrikt. Ingen spor etter TV-program Det kinesiske TV-teamet fortviler over TV-opptakene som fortsatt er sporløst borte. Liv Solli Okkenhaug Publisert: 21. aug. 2006 STJÅLET: Teamet fra Dragon TV fortviler foran bilen der opptakene lå. - Kineserne ringer stadig og spør om det er noe nytt om tapene. Men fortsatt har vi ikke hørt noe, sier Ketil Christensen, som var reiseleder for TV-teamet fra kinesiske Dragon TV da de gjorde opptak i Bergen. Finnerlønnen for den som kan skaffe opptakene tilbake er hevet til 25.000 kroner, men heller ikke dette har foreløpig gitt noe resultat. - Vi håper jo at tyvene har kastet dem fra seg, og at noen finner dem. De har jo ikke verdi for andre enn TV-teamet. Det vi frykter, er at noen skal tro det er gamle videokasetter og kaste dem i bosset, sier Christensen. Heller ikke politiet har fått inn nye opplysninger eller tips i saken. De er i gang med undersøkelser som kan ta litt tid. TV-teamet har reist videre til Danmark, og nå risikerer 400 til 600 millioner kinesere å gå glipp av opptakene fra blant annet Bergen. Opptakene er gjort rundt om i Skandinavia, og skal brukes i et reiseprogram. De ble stjålet fra en bil som sto parkert på Nordnes natt til lørdag. Kineser-tyven tatt Det kinesiske TV-temaet som ble rundstjålet da de var i Bergen for noen uker siden har fått beskjed om at utstyret deres har kommet til rette Gordon Andersen Publisert: 06. sep. 2006 I går formiddag oppklarte politiet tyveriet som fikk arbeidere i det kinesiske TV-selskapet Dragon TV til å gå ut med en stor dusør til dem som kunne gi dem deres verdifulle filmutstyr tilbake. Nå har politiet gjort jobben og TV-selskapet kan dermed beholde dusøren. - Den kan de spare ja, sier etterforsker Knut Ellertsen ved Tyveri- og brannavsnittet. Han roser sine etterforskere for godt arbeid. Det ser ut som vi har fått tak i alt tyvegodset, deriblant 30 fotoruller og 20 digitalvideokassetter. Dette var opptak som TV-teamet hadde gjort på sin rundreise i Skandinavia, sier Ellertsen. Mannen (24) som nå er pågrepet for tyveriet er av utenlandsk statsborgerskap og stiller i fengslingsmøte nå i ettermiddag. TV-teamet har fått beskjed om at utstyret er kommet til rett og er selvsagt svært glade for det, sier Ellertsen.  این کار کلی تاریخچه دارد روزی که آنرا به سایت کیگل فرستادم حدس می زدم آمریکایی‌ها بدشان بیاید، همین. دو روز بعدش تصادفا آنلاین بودم که ایمیل یکی از کاریکاتوریست‌های لس‌آنجلس تایمز رسید، گفت که الان کاریکاتورت را در سی‌ان‌ان دارند نشان می‌دهند. سی‌ان‌ان هم روزی چند بار این برنامه اش تکرار می‌شود...من هم گفتم نمی‌توانم در ایران ببین. یکی از شاگردان سابقم که ساکن آمریکا بود ایمیل زد، بعدش هم چند نفر دیگر...اینقدر کیفم کوک بود که حد ندارد. هفته آتی‌اش یکی از کاریکاتوریست‌های آمریکایی ایمیل زد و تبریک گفت که در طول چند روز اول جنگ، این کار جزو منتخب‌ها بوده... نتیجه مالی: هیچ! نتیجه رفع عقده‌های بی‌شمار: بسیار زیاد!!! News from Norway   Rolf Groven Forrige bilde      Til galleriet        Neste bilde 1991. DEN NORSKE DRÅPEN 50x70 cm Olje på plate Forslag til plakat for Norges avdeling på Verdensutstillingen i Sevilla 1991. Tema: Vannets betydning for Norge. Utstilt i Galleri Amare, Stavanger. Privat eie. Scandinavian Surface årets kulturgründer En ekte mønsterbedrift ble kåret til Årets Kulturgründer 2005          PRISUTDELING: Bergens Tidendes sjefredaktør Einar Hålien  delte ut prisen til årets kulturgünder til damene bak Scandinavian Surface. Publisert: 02. jun. 2005, 23:54  Maren Næss Olsen For det er mønstre de lager, damene bak Scandinavian Surface. Fra Industrihuset på Møhlenpris har de skapt mønsterdesign som har slått an langt utenfor landegrensene. Det var fire hoppende glade damer som tok imot prisen som årets kulturgründer under mønstringen Bergen Expression i går kveld. - Dette er et bevis på at vi har klart å formidle idéen vår, og en viktig anerkjennelse, sier Hildegunn Anda. Scandinavian Surface vil bevise at det er fullt mulig å lykkes med design, også utenfor Oslo. - Vi har en bevisst politikk i forhold til at vår plass er i Bergen. Det er noe tull at man må flytte til Oslo for å lykkes, sier Anda. Sjefredaktør Einar Hålien og kulturredaktør Jan Nyberg i Bergens Tidende delte ut prisen, som er på 10.000 kroner, 50.000 gratis reklamekroner, og to ukers gratis kinoreklame. Nyberg begrunnet valget slik: - Scandinavian Surface har allerede fått stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og blir oppfattet som noe annerledes og helt nytt i designbransjen. De er fornyere av skandinavisk design. Japansk åpning Japansk scenekunst åpner årets Festspill, ved danseteateret Dumb Type. Følger Bergen dermed en internasjonal trend? ET MODERNE JAPAN: Det som er karakteristisk for japanske utøvere er at de ønsker å vise et annet bilde til Vesten enn det stereotypiske som fremviser det tradisjonelle samfunnet. De ønsker å vise et moderne Japan. Bildet er fra Dumb Type's forestilling Voyage, som er åpningsforestillingen ved årets Publisert:  2005, Mette-Line Pedersen er kunsthistoriker fra UiB. Dumb Type blir gjerne beskrevet som en kombinasjon av japansk populærkultur og teknologi. Dumb Type var opprinnelig ikke et dansekompani, men ble dannet av en rekke kunststudenter med bakgrunn innen ulike kunstdisipliner. Uten sammenlikning direkte, men en fellesnevner for japanske samtidskunstnere innen scenekunst, billedkunst og musikk, er at mange reiser til Vesten på 1990-tallet. Hva skyldes dette? En ny generasjon japanske kunstnere reiser da til Vesten for å slå gjennom som kunstnere, og det er særlig USA som lokker. Vesten symboliserer en større mulighet for å oppnå suksess. Den japanske samtidskunstscenen er annerledes enn i Vesten � det vil si at scenen fremdeles er preget av tradisjon. Det japanske samfunnet oppleves derfor for mange unge uetablerte kunstnere som innskrenkende i forhold til en kunstnerisk frihet. Hva er det Vesten kan tilby? I og med at det japanske samfunnet oppleves for mange som anti-individuelt, representerer Vesten det motsatte. Samtidskunstnerne føler det er en større frihet i Vesten som blant annet gjør det lettere å kritisere det japanske samfunnet sett «utenfra». Den vestlige kunstscenen endrer seg ved å bli mer internasjonal på 1990-tallet. I praksis resulterer dette i at kunstscenen utøver en større åpenhet for ikke-vestlige aktører. Satt på spissen så «tørster» kunstinstitusjonene etter noe nytt. Friheten innenfor de kunstneriske virkemidlene er en annen faktor som frister japanske kunstnere. Den internasjonale samtidskunsten som begynner å gjøre seg gjeldende er preget av kreative og eksperimenterende holdninger til teknikk, metode og kunstverk � noe som resulterer i tøying av konvensjoner og grenser. Teknologien muliggjør andre uttrykksformer enn tidligere, og det nye redskapet er blant annet digital billedbehandling som gjør det mulig å «leke» seg med ulike sjangere og kombinere disse i et uttrykk. En slik kunstnerisk frihet appellerer til japanske kunstnere som søker seg vekk fra den strenge japanske (todimensjonale) formalismen. Videre er det på denne måten mulig å kombinere japanske elementer med vestlige referanser. Målet her er å finne et nytt språk for en japansk identitet, som skal være nyskapende både på det kunstneriske og det personlige planet. Dette er en ny generasjon som har vokst opp i Japan på 1960- og 70-tallet, som føler at de mangler en felles identitet for sin samtid. I stedet for å innrette seg etter det dominerende tradisjonsfestede Japan, søker de til populærkulturen for å finne inspirasjon. I likhet med det japanske samfunnet som er klart påvirket av Vesten, ønsker kunstnere å fokusere nettopp på dette spenningsfeltet mellom det vestlige inspirerte Japan og den japanske tradisjonen. Det som er karakteristisk for japanske utøvere er at de ønsker å vise et annet bilde til Vesten enn det stereotypiske som fremviser det tradisjonelle samfunnet. De ønsker å vise et moderne Japan. Det som er nytt er at disse kunstnerne mikser det østlige med det vestlige i et crossover. I likhet med sine vestlige kollegaer, er det teknologiske medier som dominerer i de ulike utrykkene, som 3d fotografier og 3d video. Dumb Type's forestilling Voyage beskrives som en reise i underbevisstheten. Det finner sted en liknende tematikk blant denne generasjonen som reiser til Vesten, der det gjerne kombineres elementer hentet fra buddhismen med et teknologisk poputtrykk. En samtidskunstner som eksemplifiserer både en slik tematikk og denne tendensen som er blitt beskrevet, er den japanske multikunstneren Mariko Mori (som for øvrig har vært vist ved Henie Onstad Kunstsenter i 2001). Mori representerte noe nytt og «eksotisk» på kunstscenen i sitt gjennombrudd i 1994, og søker å forene høy- og lavkultur i et crossover-uttrykk med klare referanser til japansk kultur, som buddhisme, arkitektur, mote og populærkultur. Multikunstneren lagde i 1999 Dream Temple, en high-tech arkitektonisk installasjon. Inspirasjonskilden til denne er ifølge kunstneren hentet fra et tradisjonelt japanske tempel, som får innflytelse både tematisk og visuelt. Ønsket er at betrakteren inne i tempelet skal få en mulighet til å oppleve en slags meditativ visuell og auditativ «popteknospirituell» opplevelse gjennom en 3d-film, som skal symbolisere det underbevisste. I likhet med det gjennomteknologiserte japanske samfunnet, der teknologien blir forent med noe grunnleggende positivt, har Mori har en offensiv tiltro til den moderne teknologiens muligheter. Målet er en forening av kunst, religion og teknologi � her med et budskap om en slags global forening i cyberspace. Generelt oppleves den japanske samtidskunsten etter min mening som så fascinerende, fordi denne kunsten ligger i et spenningsfelt mellom det fiktive og det realistiske, med en herlig miks av popreferanser (vestlig og japansk) og tradisjon. Vestlige kunstkritikere er henrykte, og setter kvalitetsstempel på deres kunst. Den vestlige kunstscenen oppfattet blant annet Mariko Moris produksjon som overraskende og nyskapende. Men det er betegnende for den japanske samtidskunstscenen at det kan virke som det er først etter en vestlig anerkjennelse at japanske kunstkritikere retter sin oppmerksomhet mot japanske samtidskunstnere - til tross for at Mariko Mori har fått en slags artstar-status så vel på den internasjonale kunstscenen som i populærkulturen, var det først etter 10 års suksess i Vesten at kunstneren hadde sin første separatutstilling i Tokyo. Japanske kunstkritikere er ikke desto mindre - positivt - overrasket over denne interessen Vesten viser for japansk samtidskunst. Og krysser samtidig fingrene for at denne oppmerksomheten har skapt grobunn for en videre formidling av japansk samtidskunst i Vesten - noe årets japanske åpning av Festspillene kan ses som en bekreftelse på. Prisbelønte laksebedrifter brukte nitritt Syv av åtte lakseprodusenter, som er svartelistet av Mattilsynet for å ha brukt nitritt i laksen, har mottatt priser for utsøkt kvalitet på laksen, skriver Fiskaren. Publisert: 13. jan. 2006 - Det setter hele konkurransen i et dårlig lys når vi vet at enkelte som har vunnet priser gang etter gang beviselig har jukset, sier Jan-Emil Johannessen i Fossen AS Hans bedrift har også vunnet en pris av Norske Sjømatbedrifters Landsforening, men uten bruk av nitritt - Vi har jo av og til lurt på hvorfor våre konkurrenter har så rød laks. Nå har vi kanskje fått en forklaring, sier Johannessen. Lurer forbrukerne Rådgiver Reidunn Agathe Medhus i Mattilsynet sier nitritt kun er tillatt på enkelte kjøttprodukter. I fisk er det tillatt på kryddersild og brisling. Hun ser svært alvorlig på at næringen har brukt noe som er ulovlig, og sier at forbudet er der av hensyn til forbrukerne. - Det er uheldig å få i seg for store mengder nitritt. Selv om det ikke gir noen akutt helsefare vet vi at ved langvarig bruk kan det være kreftfremkallende, sier Medhus. Lurte litt på konkurentene Bare én av de åtte vinnerne under norgesmesterskapet i røykelaks har rent mel i posen. Daglig leder Jan-Emil Johannessen i Fossen AS sier til NRK de har lurt på hvorfor konkurrentene hadde så fin rødfarge på laksen. - En del har hatt bedre farge på røykelaksen enn det vi har klart å få til. At det var så mange, og så mange større bedrifter, det hadde jeg ikke trodd. Du kan jo sammenlikne det litt med doping i idretten, for det er klart at vi ikke har hatt like konkurransevilkår, sier han til NRK. Følgende lakseprodusenter tilsatte nitritt i laksen:  Haaberg & Larssen  Seafood Farmers  Scanfood Sales  Mesterlaks  Brødr. Remøy    SMP Marine  Tønsberg Marine  Aqua Export - Setter Norge i vanry Direktør Erik Lund-Isaksen i Forbrukerrådet mener lakseprodusentene som har brukt matsminken nitritt i sine produkter, har satt norsk mat i vanry. Publisert: 18. jan. 2006 – At noen lakserøkeri er tatt for å ha brukt nitritt er en av de største tilbakeslagene for omdømmet til norsk mat. Dette er ikke en stripe i lakken, men en bulk i skjermen. Nitrittsaken er det verste tilfellet når det gjelder negativ innvirkning på omdømmet av norsk mat, sier Lund-Isaksen til Fiskaren. Tidligere i uka ba han Mattilsynet anmelde de åtte produsentene til politiet. Direktøren i Forbrukerrådet er ikke i tvil om at de bevisst brukte forbudte tilsetningsstoffer i laksen. Nitritt virker fargestabiliserende og gir en spesiell smak, men ifølge Mattilsynet er viktigste hensikten med å bruke nitritt å hemme eller stoppe veksten av uønskede mikroorganismer. Problemet med bruk av nitritt er ikke stoffene selv, men at de kan reagere med aminer i næringsmidlene og omdannes til kreftfremkallende nitrosaminer. Norsk laks kan ha vært forurenset En seniorforsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning hevder i et notat til Fiskeridepartementet at Russland kan ha rett i sine giftanklager mot norsk oppdrettslaks. THOMAS ERGO Fredag 13.01.2006 - Liker ikke notatet STAVANGER/BERGEN (Dagbladet):-  Dette handler om folks helse, sier seniorforsker Claudette Bethune til Dagbladet. Hun gir langt på vei russerne rett i at overvåkingen av norsk oppdrettslaks er for dårlig. Forskeren mener det er sannsynlig at den angivelig kadmiumforgiftede norske oppdrettslaksen funnet i Russland, kan ha sin opprinnelse i forurenset fiskeftr i Norge. -  Jeg har ikke samvittighet til å tie, sier Bethune. -  Sviktende grunnlag Hun er ekspert på risikovurderinger av sjømat ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) - underlagt Fiskeridepartementet - som kontrollerer oppdrettslaks for Mattilsynet. Da Russland før jul gikk til boikott av norsk oppdrettslaks, grunnet angivelig for høye forekomster av tungmetallet kadmium, gikk det ikke lang tid før NIFES og Mattilsynet friskmeldte norsk laks. De har hele veien avvist giftanklagene - også at det kunne være en sammenheng med de høye forekomstene av kadmiumforurenset fiske- og landdyrftr, som ble avdekket i Norge i fjor vår. -  Denne friskmeldingen av norsk laks er tatt på sviktende grunnlag, sier Bethune. -  Kadmiumforurensing i norsk fiskeftr var kjent av det norske Mattilsynet tidlig i år, og fisken som spiste ftret kan gjerne være den som ble importert til Russland og som ble funnet å være forurenset, skriver hun i notatet. Før jul ble notatet sendt via e-post til Fiskeridepartementet. Det skal også ha blitt sendt til flere andre instanser, deriblant den russiske ambassaden og det russiske landbruksdepartementet. -  Støtter russerne Forskeren mener NIFES og andre norske myndigheter sviktet sin informasjonsplikt da de ikke informerte Russland om avdekking av kadmiumforurenset fisk- og landdyrftr i Norge i fjor vår. -  I stedet bestemte den vitenskapelige komiteen at ingenting skulle gjøres, og det basert på én eneste studie, en studie som er utilstrekkelig, sier Bethune. Studien tar, ifølge henne, ikke for seg sakens kjerne: Hvor lang tid det tar før giften/kadmiumen forsvinner fra fisken som har fortært den. Hun mener generelt at Norges overvåking av oppdrettslaks ikke holder mål, og viser til at Norge i fjor produserte 570 000 tonn laks. NIFES og Mattilsynet foretok bare noen titalls prøver med tanke på å avdekke kadmium eller blyforekomster i fjor. -  Jeg håper nå denne informasjonen når russerne. Vi må være føre var og dele informasjon. For dette handler om et av de giftigste stoffer vi kjenner til, sier Bethune. HALLAiSEN! [27.04.05] Glem laksen, her er torsken Oppdrettstorsk ble i går lansert med stor festivitas på sjømatmessen i Brussel. Besøkende på Norges paviljong fikk blant annet se «Live Cod-TV» fra Vestlandet.   Daværende fiskeriminister Svein Ludvigsen så ut som en glad laks da han presenterte torsken.      READ MORE   ARCHIVE   Publisert:  2005 Heldigvis fungerer direkteoverføringen fra anlegget i Hjelmeland: - Solen skinner og vi er midt i en nydelig fjord i Norge, sier Inger-Gunn Sande på oppglødd engelsk, mens det blonde håret blafrer i sørvestlandsk vind. Den tidligere NRK-medarbeideren, nå i Eksportutvalget for fisk, er perfekt for oppgaven som torskekonferansier. - Er været like fint i Norge året rundt, spør fiskeriminister Svein Ludvigsen fra paviljongen i Brussel. - Of course, mister Ludvigsen, svarer Sande. Lykkelig torsk Så kommer bilder av åpenbart lykkelige og velfungerende torsker i en kum. - Kan du vise oss en liten baby-torsk? Ludvigsen spør, og snart dukker en sjarmerende krabat opp på skjermen. Den lille blir så grundig presentert at det er uvisst om den overlever. - Vårt mål er å tilby torsk til forbrukere verden over, året rundt. Laksen ble et eventyr. Vi gikk fra null til over 500.000 tonn eksportert oppdrettslaks per år i dag. Torsk skal bli det nye eventyret, forklarer daværende fiskeriminister Ludvigsen. Kanskje med tanke på laksens differensierte rykte, skynder han seg å tilføye: - Vi skal tilby sunn sjømat med etisk standard! Sosial kontakt Nye bilder av svømmende torsk fra Hjelmeland vises - og eksperter legger ut. Før noen rekker å tenke at det virker trangt i merdene, kommer forklaringen: - Som vi ser liker torskene å ha sosial kontakt inni der. Konferansieren i Brussel spør stadig tilskuerne om de har spørsmål til fiskeriministeren - eller live til Hjelmeland. Ingen melder seg. Det er ikke så rart, for så å si alle tilskuerne er nordmenn. En fyr fra Innovasjon Norge betoner at «det er viktig å prøve å tenke litt nytt»: - Norske utstillere her på sjømessen var i sin tid først ute med å bruke profesjonelle kokker til å lage smaksprøver. Nå er vi først ute med direkte TV. Glade lakser, rike på torsk Norsk eksport av oppdrettstorsk ligger i dag på beskjedne 10.000 tonn i året. Fortsatt har produktet nesten et uskyldens drag over seg. Hvor lenge går det før fokus skifter til overproduksjon, sykdommer, dumpinganklager, straffetoll og alt annet som - mer og mindre rettferdig - er blitt en del av oppdrettslaksens skjebne? - Vi kan få samme historien om igjen. Men alle problemene i oppdrettslaksens vekstfase ga jo erfaringer som kan bli nyttige nå, sier redaktør Mike Urch i det innflytelsesrike fagbladet Seafood International, en av de få utlendingene til stede under Cod-TVs første sending i går. At dette er et produkt med potensial, er han ikke i tvil om. Og rundt ham svinser nordmenn, glade lakser som vil bli rike på torsk. Torsken er et skolelys Det er en myte at fisk bare kan huske noen få sekunder Torsken har god hukommelse. En pågående forskning fra havforskningsinstituttet viser at torsk ikke har problemer med å huske sammenhenger de har lært tre måneder tidligere. TILPASSER SEG NYE MILJØER Fisker har utviklet en naturlig evne til å lære for raskt å kunne tilpasse seg nye miljøer. I prosjektet testes torskens og kveitens evner til å lære, og hvor godt de husker. Resultatene viser at torsken raskt lærer sammenhenger mellom lyd- eller lyssignaler og fôring, og kan huske disse sammenhengene i lang tid.Forsøkene viser også at torsken kan assosiere hendelser atskilt i tid på et nivå som er sammenlignbart med tilsvarende evner hos pattedyr KVEITEN IKKE LIKE SMART Mens torsken lett lar seg kondisjonere, har kveite i puberteten vist seg å være lite motiverte elever. Men det finnes enkelte skolelys blant kveitene også, rett skal være rett. Om fisken bruker de lærdommer den har fått, vil sannsynligvis avhenge av fiskens tilstand. En stresset fisk vil ha lavere respons. Det vil si at respons på et innlært signal kan brukes som en velferdsindikator i oppdrett. Dalende interesse hos fisken for det den har lært, tyder på at noe er gale.Slik kan man bruke disse resultatene til å trene opp fisken til å vise om den har det bra eller ikke. Dette vil kunne bedre både fiskens velferd og vekst. Lærer torsken å overleve Mysteriet med hvorfor oppdrettstorsk dør når den slippes ut, kan være løst Torsk treng også eit variert oppvekstmiljø. (Foto:Moen and Svendsen, "Marine fish & invertebrates of Northern Europe")   Torsk som har vært utsatt for variert oppvekstmiljø har størst utsikter. Store mengder torskeyngel ble over en periode på ni år satt ut i Masfjorden. Målet for forsøket til Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet var å øke torskebestanden. Resultatet ble at nesten all fiskeyngelen døde. Men nå kan forskere i Bergen ha funnet løsningen. Anne Gro Vea Salvanes har forska på korleis ein kan auke overlevingsraten til utsett fisk. FISK PÅ GLATTSCELLE Fiskeyngel i tanker på Høyteknologisenteret har blitt utsatt for små "glattceller", andre har fått flotte akvarium med stein og planter. Noen fikk mat regelmessig og andre fikk bare av og til. Det viste seg at den fisken som fikk mest varierte omgivelser vokser fortest og har har størst sjanse for å overleve. – Vi har sett stor forskjell, i for eksempel hvor fort de kommer seg etter stres, sier professor Anne Gro Vea Salvanes ved Institutt for biologi. UT I SJØEN Først når torskeyngelen som har vært kjørt gjennom opptreningsprogrammet kommer ut i sjø, vil forskerne se om "treningen" virkelig gir den større sjanse til å overleve. - Om tre-fire måneder skal vi ta dem ut og teste: Se hvor de reagerer når de blir skremt, og hvordan de legger strategier for å finne mat, sier Salvanes. Løsningen kan ha store konsekvenser for norsk fiskeoppdrett. Taper millioner på dårlig tørrfisk Tromsø (ANB)Foto: Vidar Ruud, ANB: Tørrfisknæringen taper 45 til 60 millioner kroner årlig fordi produktene deres ikke holder god nok kvalitet. Undersøkelser som Fiskeriforskning har gjennomført viser at en stor del av norsk tørrfisk rammes av såkalt mucoso. Dette innebærer at fiskekjøttet får en kraftig geléaktig konsistens når tørrfisken vannes ut. Denne kvalitetsforringelsen gjør at store deler av fisken ikke kan brukes. Men ifølge forskerne kan kvaliteten på tørrfisken forbedres radikalt med relativt små grep. – Anbefalingen vår er klar; råstoffet bør ikke oppbevares sløyd i sjøvann når det går mer enn 24 timer før det henges, sier forsker Ingebrigt Bjørkevoll til Fiskeriforsknings nettsider. Undersøkelsen viser også at fisken kan få en betydelig økning av fluesmak dersom den oppbevares sløyd i sjøvann. Forskningsprosjektet er gjennomført på oppdrag for Tørrfiskforum og er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Norges Råfisklag og Innovasjon Norge. Norsk kveite og kongekrabbe til mat-VM Norge skal levere oppdrettskveite og kongekrabbe til Bocuse dýOr 2007, det nærmeste man kommer VM i kokkekunst. Det er fjerde gang Norge er leverandør. Publisert: 18. jul. 2005 Nyheten om at Norge skal levere oppdrettskveite og kongekrabbe til Bocuse d'or 2007 i Lyon i Frankrike fant sted på Solsiden restaurant i Oslo mandag formiddag. Matfaglig konsulent i Eksportutvalget for fisk, Ingebjørg Moe, var stolt over at Norge nok en gang er valgt til å levere råvarer til Bocuse d'or. - Dette er en kjempeanerkjennelse som vi skal utnytte i markedsføringen av norsk sjømat, sa Moe til NTB. Norge har tre ganger tidligere levert til Bocuse d'or. Skrei i 1997, sei og kamskjell i 1999 og ørret i 2003.  Rekesuppe Tina lager en suppe som får toppkarakter av kresne matgjester. Til suppen serveres hjemmelagde Grissini med smøreost og røkelaks Grissini med smøreost og røkelaks Tina Nordströms kjøkken 1 1/2 l rekeskall (fra cirka 1 kg reker) 1 gul løk 1 gulerot 1/2-1 tsk cayennepepper 2 tsk paprikapulver 1 msk tomatpuré 2 1/2 l vann 1 terning fiskebuljong 3 dl crème fraiche ev. 1 kule smør smør til steking salt og hvitpepper ev. ferske reker til garnering Slik gjør du: Skjær løken og guleroten grovt. Fres i litt smør i en stor kasseroll, tilsett krydderne og tomatpurén. Bland og fres ytterligere et par minutter. Hell på rekskallene og bryn alt i cirka 10 minutter, rør om hele tiden slik at det ikke brenner fast. Hell på vann og buljongterningen. La det syde i 20-30 minutter uten lokk. Sil suppen og la den eventuelt koke ned litt til for å få kraftigere smak. Visp ned crème fraichen og eventuelt smøret. Smaksett suppen med salt och hvitpepper. Garner gjerne med noen ferske reker Begivenheten som uteble skjulte skatter Landsutstillingen i Bergen skulle bli storslått. Hele området fra biblioteket til Store Lungegårdsvann og halve Nygårdsparken var avsatt. Så kom krigen. HISTORISK: Det er interessante trykksaker Sidsel Blix viser oss. Publisert: 11. apr. 2005 - Mange spesielle utstillinger er arrangert i Bergen gjennom årene, men lite materiale finnes i arkivene. Landsutstillingen, som aldri ble noe av, har vi derimot et rikholdig arkivmateriale fra. Det er et paradoks, sier arkivar Birger Haugdal i Bergen Byarkiv og viser oss noen reoler med atskillig hyllemeter materiale. Skulle være stor Landsutstillingen i 1940 skulle være stor. Planleggingen begynte alt i 1937. Her skulle Den Internasjonale Utstilling for Polarforskning kombineres med Landsutstillingen for Kommunikasjonsmidler, Fiske og Fangst, Husflid og Brukskunst. Arkivmedarbeider Sidsel Blix viser oss noen norske og engelske trykksaker som var laget om utstillingen. Hun har god nytte av stoffet i sin hovedfagsoppgave i kunsthistorie. Utstillingen skulle speile fremskrittene, vise hvor langt vi var kommet på flere områder og samtidig peke fremover på nye muligheter. Iherdig ble det jobbet for å få flest mulig kongresser og årsmøter til Bergen i den tiden utstillingen skulle pågå fra 15. mai til 22. september. Kong Haakon VII var utstillingens høye beskytter, mens kronprins Olav var ærespresident. Deltakerne i hovedkomiteen er byhistorie. Skipsreder Johan Ludwig Mowinckel var formann og kjøpmann Andreas Odfjell leder for arbeidsutvalget. Som generalkommissær var overrettssakfører Gran Bøgh utstillingens administrative leder. Andre i styret var Jan Fasmer, Oscar Ihlebæk, T. Kroepelien, Emily Mohr og H. Smith Sivertsen. Mistet toppjobb Arkitektparet Karen og Odd Brochmann vant både arkitektkonkurransen for utformingen av landsutstillingen i Bergen og verdensutstillingen i New York i 1939. Den siste jobben fikk de ikke lov til å ta på grunn av oppdraget i Bergen. Her planla de stort akvarium, båtbyggeri og østersbar i en fiskerestaurant. Å bla i de historiske trykksakene er en opplevelse. Bare å se hvordan alle utstillingshallene var tenkt plassert, er interessant. Nygårdsparken var rett og slett avsatt til fornøyelsespark. Og om utstillingsmaterialet i dag samler støv ved Bergen Byarkiv, vil mange mene at det er en skatt under støvet, et vitnesbyrd om noe stort som aldri ble noe av. I februar 1940 ble det bestemt at Landsutstillingen ikke kunne arrangeres. Redd Torget - Et opprop! "Som alle gode bergensere kan fastslå ved selvsyn og oppleve gjennom media, er Torget i jevn nedgang på alle felt. Det er rot og krangel, der er dårlig rengjøring, kummene fungerer mangelfullt, økonomien er svak, det er høye priser og usikker kvalitet på varene. Nå ser man at underlige telt og provisoriske byggverk spretter opp som paddehatter – de store plasthaller på Blomstertorget er i Kommunens regi og vil trolig bli stående i 3 år i strid med alle forutsetninger. Det stinker vedvarende fra dem."  Science fiction på gammelgresk 15.jul 2005 Av: Arild S. Foss , Frilanser for forskning.no Romferder, måneboere og kolonier på Venus dukket opp lenge før Lyn Gordon. Alt i antikken diktet de gamle grekerne science fiction-fortellinger – inspirert av møter med andre kulturer. Grekerne var reisevante og møtte fremmede og merkelige ting på sine sjøtokt. Ved å gjøre reisehistoriene hakket mer snodige, endte de opp med fortellinger som Homers ”Odyssen”, der helten Odyssevs møter kjemper, uhyrer og magi – akkurat som i dagens fantasilitteratur. - Grekerne var fascinert av det eksotiske og historier om andre verdener, sier dr. Karen Ni-Mheallaigh ved University of Liverpools avdeling for arkeologi, klassisisme og egyptologi. Hun undersøker hvordan moderne science fiction blir til, og hvordan dette kan sammenlignes med tekster fra den klassiske kulturen. Karen Ni-Mheallaigh - Noen forfattere reiste mot nord og det fjerne østen for å tilfredsstille nysgjerrigheten. Kulturene de fant der var så forskjellige fra deres egen at de ble inspirert til å fantasere om enda mer fjerntliggende og eksotiske verdener. Gullgravende kjempemaur Antihanes fra Berge skrev om sine reiser til Nord-Europa, der det var så kaldt at samtaler ‘frøs fast i lufta’. Herodot (484-425 f.Kr.) fortalte om flyvende slanger og indiske kjempemaur som var ‘større enn rever’ og gravde opp gull. - Det interessante med disse fantasihistoriene er at mange av dem er skrevet som virkelige reiseskildringer og historiske tekster. Det virker som grekerne ikke likte å stå fram med rent oppdiktete historier, så forfattere som var kjent for å overdrive skrev i form av reisenotater, eller viste til ’gjenoppdagete’ tekster eller oppdiktete inskripsjoner, forteller Ni-Mheallaigh. Med skip til månen Fantasiforfatteren fremfor noen var Lucian fra Samosata, som beskrev romferder, krig mot solbeboere og en koloni på ”Morgenstjernen” (Venus) allerede år 160 e. Kr. Og når fortelleren drar til månen, skjer det selvfølgelig på god, gresk måte – med skip. ”Neste morgen satte vi seil i en svak vind. Ved middagstider kom det brått en voldsom virvelvind som bar skipet over tre tusen stadier mens den løftet oss opp av vannet, og slapp oss ikke ned igjen men holdt oss svevende i luften. På denne måten hang vi i syv dager og netter, og på den åttende fikk vi se en stor landmasse lik en øy, rund, skinnende og fylt med lys”, forteller Lucian. Sanne løgner Selv om han kaller verket ”Sanne historier”, sier Lucian rett ut at det er løgn og oppspinn i forordet. - Lucian var den første til å innrømme at alt han skrev var usant og ikke kunne skje. Men skrivestilen er beregnet på å overbevise leseren om at alle eventyrene hans er sanne, sier Karen Ni-Mheallaigh. Og hva skjedde videre med Lucians romferd? Skipet seiler til “den nye kolonien på Morgenstjernen” der de fyller opp vann. De passerer tett opp til sola, men kommer seg ikke i land – vinden gjør det umulig! Så kanskje Lucian var først ute både med romskip og solvind for 1800 år siden? Hordaland styrer norsk eksport Norsk økonomi blomstrer og Hordaland med Bergen sitter i førersetet. Av: Aasa Christine Stoltz Foto: Eirik Hagesæter Hordaland er Norges største eksportfylke. Her Bryggen i Bergen Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde fredag tall som viser at det i juni 2005 ble eksportert varer for 49,8 mrd. kroner, en oppgang på over tretten prosent sammenlignet med i fjor. Hordaland skiller seg ut både i størrelse og økning av eksportinntektene. Fylket hadde en økning på hele 52 prosent sammenlignet med i fjor. HYGGELIGE TALL - Dette er svært hyggelige tall, sier en jublende fylkesleder i Hordaland Høyre, Nils Marton Aadland. De viser at norske bedrifter er konkurransedyktige internasjonalt, og at det er høy etterspørsel på det internasjonale markedet etter mange av de varene norsk næringsliv produserer. Samtidig drar vi nytte av relativt lave priser på de varer vi importerer. Jeg er stolt over at det nok en gang er Hordaland som er lokomotivet bak økningen i eksportinntektene, fylket vårt befester sin posisjon som Norges desidert største eksportfylke, sier Aadland. Man se også en rekke andre positive signaler fra norske bedrifter. Arbeidsledigheten synker, anslagene for investeringer øker til neste år, og NHO tror på økt sysselsetting i industrien for første gang siden 1998. I tillegg er antall konkurser kraftig redusert samtidig som antall nyetableringer øker kraftig. - Da kan man slå fast at fremtidsutsiktene til næringslivet i Hordaland er svært gode, sier Aadland. Bergen - en kjedelig ferieby Vi har Bryggen, Fisketorget, Fløyen, og et akvarium som mest av alt likner et museum. Vi har gråhårede cruiseturister, og bobilister med alt de trenger om bord. Men gi meg en god grunn til at barnefamilier skal legge ferien til Bergen, skriver sjefredaktør Einar Hålien.   MÅLGRUPPEN: Bobilturister og cruisegjester en viktig målgruppe for turistbyen Bergen. Men skal de være veksgruppen for fremtiden? Publisert: 16. jul. 2005 Ja, vi elsker Bergen - og i sjenerøse øyeblikk også resten av landet. Men elsker resten av landet Bergen? Et av byens mest sjarmerende trekk er bergensernes høylytte patriotisme. Men er vi i stand til å skjelne stemmer og meninger fra omverdenen gjennom vår egen kaklende entusiasme? Gammel storhet Det er grenser for hvor mye man kan vokse på gammel storhet. Dette er et poeng som har gyldighet på mange områder i Bergen. Når det gjelder utviklingsmulighetene som turistby er det også betimelig å reflektere over problemstillingen. For Bergen markedsføres i all hovedsak som en historisk opplevelse, og som midtpunkt i fjordriket på Vestlandet. Dette er vel og bra for godt voksne mennesker, fortrinnsvis fra andre, og flatere, land. Men for norske barnefamilier blir det for kjedelig. Spør et barn, eller en ungdom, hva hun husker fra ferien. I de aller fleste tilfeller knytter minnene seg til noe spennende man har gjort sammen med familien. Og spennende i denne sammenhengen er ikke gamle hus og døde fisker på is. Mange vil begeistres over den bratte togturen opp på Fløyen, men stort mer er det heller ikke. Konsekvensen blir at de barnefamiliene som finner grunn til å dra til Bergen neppe har lyst til å bli her særlig lenge. En turist er ikke en turist Denne uken har vi fått to viktige reiselivsnyheter: Regjeringen har laget en handlingsplan for å få en million flere utenlandske turister til Norge årlig, og Nærøyfjorden og Geirangerfjorden er satt på UNESCOS verdensarvliste. Begge deler bør gi muligheter for Bergen og Vestlandet. Men det aller meste av jobben må vi gjøre selv. Visst kan reiselivsnæringen i vår region vise til livskraft og positiv utvikling, men spørsmålet er hva som skal til for å ta oss opp på et høyere nivå. Det er også et spørsmål hva slags målgruppe av turister vi bør appellere til i fremtiden. En turist er ikke en turist, og ferdig med det. Er det nå så sikkert at det er flere dollarturister fra cruiseskip, og middelaldrende bobilcampere, som skal være vekstmålgruppene for Bergen som fremtidens turistby? Er det disse gruppene som skaper størst økonomisk vekst og flest arbeidsplasser i Bergen? Jeg ville tro at svaret er nei. Og skal vi vende oss i andre retninger, og få pengesterke familier til byen, må det satses på nye og spennende attraksjoner. Fart og spenning Det må være mulig å forene noe av det særegne med byen og landsdelen med moderne og spennende opplevelser for besøkende turister. På et av seminarene der scenarieprosjektet Bergen 2020 var tema, husker jeg en idé om å utvikle et stort undervannssenter i byen. Tanken gikk ut på å bygge videre på det Akvariet en gang var, og gjøre det til noe moderne og spektakulært. Dagens barnefamilier blir ikke imponert over å se halvslappe brosmer i små akvarier. De er i det hele tatt ikke fornøyde med bare å se - de vil gjøre noe selv, de vil delta, de vil ta og føle og prøve. En annen mulighet er å videreutvikle Fløyen. Turen opp er på alle måter utmerket, men hva gjør man når man først er oppe, bortsett fra å se ned? Aktiviteter og opplevelser på Fløyen som kunne gjøre besøket til noe mer enn en reise opp og ned, burde være en opplagt mulighet. Hva med å alliere seg med ekstremsportmiljøet på Voss, eller andre som kan se nye muligheter for nye målgrupper? Også for de fastboende Tiltak for å utvikle reiselivsbyen Bergen vil i mange tilfeller også være et gode for å gjøre byen mer attraktiv for fastboende. Det er tross alt flest bergensere som besøker Akvariet og Fløyen. Behovet for opplevelser er voksende, det samme er privatøkonomien som skal betale for opplevelsene. - Hva skal familien finne på sammen på regntunge høstdager, er et hyppig stilt spørsmål rundt om i de tusen bergenske hjem. Her er en viktig markedsmulighet for investorer som lurer på hvordan tunge opplevelsessatsinger skal kunne forrentes utenom turistsesongen. Ingen by i Norge har et bedre utgangspunkt for å videreutvikle reiselivsnæringen enn Bergen. Vi må ikke komme i en situasjon der byen blir et stadig mer mosegrodd museum for stadig eldre turister, mens man må til Hunderfossen, Bø, eller andre metropoler, for å oppleve noe spennende. De gråhårede er pengeturistene - Jeg er usikker på om Bergen trenger en attraksjon for barn som Tusenfryd og Kongeparken. Reiselivsbransjen i Bergen satser på de gråhårede. De legger igjen mer penger enn barnefamiliene.     MÅLGRUPPEN: - Reiselivsbransjen i Bergen satser på de gråhårede. Målgruppen er tilfreds med det vi tilbyr dem, sier reiselivsdirektør Ole Warberg til Bergens Tidende.   Bergen - en kjedelig ferieby Bergen er en kjedelig ferieby    Si din mening Publisert: 17. jul. 2005Tor Leif Pedersen Reiselivsdirektør Ole Warberg (bildet) i Bergen sier dette på telefon til Bergens Tidende. Warberg er på ferie med kone og to barn i England. BT rakk å snakke med ham like før han og familien skulle sette seg på et fly til Spania for en sol- og badeferie der. I en kommentarartikkel lørdag slo BTs sjefredaktør Einar Hålien fast at for norske barnefamilier er Bergen en kjedelig by. «Vi har Bryggen, Fisketorget, Fløyen, og et akvarium som mest av alt likner et museum. Vi har gråhårede cruiseturister og bobilister med alt de trenger om bord. Men gi meg en god grunn til at barnefamilier skal legge ferien til Bergen» skrev Hålien. - Målgruppen tilfreds Han hevdet at ingen by i Norge har et bedre utgangspunkt for å videreutvikle reiselivsnæringen enn Bergen. Warberg er enig med Hålien i at Bergen mangler en attraksjon som Tusenfryd og Dyreparken - attraksjoner som tiltrekker seg barnefamilier fra hele landet. - Reiselivsbransjen i Bergen har tradisjonelt satset på kundegruppen godt betalende, gråhårede, voksne mennesker, sier reiselivsdirektøren. - Bransjen har gjennom mange år utviklet sine produkter ut fra denne kundegruppens behov. Bergens attraksjon er det sjarmerende urbane og naturen rundt. Målgruppen er tilfreds med det vi tilbyr dem. Reiselivsbransjen er relativt fornøyd med det den får igjen for det strategiske valget som er gjort, sier han.  - Bergen ikke kjedelig - Det er feil å påstå at vi har et kjedelig tilbud til gjestene som kommer til Bergen. Når det er sagt, kan jeg si meg enig med BT-redaktøren i at det hadde selvsagt vært kjærkomment med en attraksjon tilsvarende Tusenfryd også her i byen. Men det vil kreve 400 - 500 millioner kroner å bygge opp et slikt tilbud. Om noen vil satse så mye penger,  er de selvfølgelig hjertelig velkommen til Bergen. Skulle det være liv laga, må det ha tiltrekning på lokalbefolkningen. Barnefamiliene er stort sett på ferie i slutten av juni og i juli måned. Det vil være en altfor kort sesong for en storinvestering som dette, sier Warberg. Ønsker seg flere bergensere Hvis Karin Park fikk være ordfører for en dag, hadde hun stilt seg utenfor Børsen og røykt rullings og drukket vodka. Også hadde hun hindret en reklameavtale med Clear Channel.   SKURKEBILER: Karin Park har ikke lappen. Da hun hadde tid til å ta den, hadde hun ikke råd. Nå når hun har råd, har hun ikke tid. Men hun og kjæresten går ofte til Riple Auto i Nygårdsgaten for å se på gamle amerikanere. Om hun noen gang skal ha bil, så skal hun ha en slik skurkebil. Publisert: 15. aug. 2005, MITT BERGEN Karin Park Alder: 26 Yrke: Sanger og låtskriver Bosted: Nordnes Hvor vokste du opp? - Djura ved Siljansjøen i Sverige. Et pittelite sted ute i skogen med 400 innbyggere og røde hus med hvite karmer. Når flyttet du til Bergen og hvorfor? - Å, den historien har jeg fortalt tusen ganger. Det var i 1998. Noen venner i Stockholm hadde bodd her. De spilte en kassett for meg med en fyr som leste dikt på bergensk. Jeg syntes det var så fint. Da en venninne flyttet hit, ble jeg med. Musikkmiljøet og havet fikk meg til å bli. Jeg føler meg hjemme ved havet. Hvordan trives du i Bergen? - Jeg har alltid trivdes veldig godt. Nå er jeg inne i en down-periode. Sommeren suger. Det blir jo aldri riktig fint vær. Naturen er fantastisk, men jeg trenger litt mer input i forhold til aktiviteter. Jeg vil gjerne spille squash og biljard midt på natten slik man kan i Stockholm. Hva er spesielt ved Bergen? - At husene er malt i ulike farger. Mange synes det er negativt. Jeg liker det. At strand og fjell finnes midt i byen. Hvor går søndagsturen? - Til bobilplassen i Skuteviken. Jeg er fascinert av hus på hjul. Det er passe langt å gå dit og veien er ganske stygg. Det er digg med Bergen, alt er så fint. Av og til kan det bli for mye. Da må jeg ha litt eksos. Favoritt utested? -Jeg kan ikke bare stå i baren med en øl. Jeg må ha action. Hjemmefester passer meg best. Finnegans er bra hvis jeg bare skal henge ute med folk. Hvis jeg skal danse, foretrekker jeg Operasta. Hvor handler du klær? - Ikke i Bergen. Kriser det, går jeg til Twisted eller H&M. Jeg kjøper klær i London og Stockholm. Gjerne i bruktbutikker. Det hadde vært gøy med en butikk i Bergen som solgte litt classy bruktklær og spesielle accessoirer. De beste skillingsbollene? - Kjøpte skillingsboller på 7Eleven en gang, men jeg tror ikke det er de beste. Ditt beste skoleminne? - Første gang jeg skulle opptre på skolen var i kirken i 7. klasse. Det skar seg fullstendig. Jeg var så nervøs at jeg nesten begynte å grine midt i salmen. Etterpå sprang jeg hjem, dro dynen over hodet og var flau i ett år. Jeg var ikke blant de populære og hadde tenkt at jeg endelig skulle vise hva jeg kunne. Året etter sang jeg på skolekabareten. Da gikk det sinnssykt bra. Det var min revansj. Din bergenske favorittrett? - Fiskeburger hos Søstrene Hagelin. Hvor er du medlem? - TONO. Og en fiskeklubb i Djura. Helt meningsløst. Man får aldri fisk der. Hva samler du på? - Håndvesker. Jeg må alltid ha mye stash med meg, og da er det moro med fine vesker. En kul veske er også en bro mellom mennesker. Jeg har en som er helt gjennomsiktig. Da begynner alltid folk å snakke med meg. Et godt tips for single som vil bli sjekket opp. Ditt bergenske favorittuttrykk? - «E' du murings, eller?» Det høres så tidig ut. Beskrivende ord for kjempefull. Hva er du mest stolt over? - Når man ser reisereportasjer, virker alt så fint. Det stemmer aldri. Men Bergen er det helt umulig å bli skuffet over. Det som er mest fett, er at du kan drikke vannet fra bekkene på Fløyen. Hva ville du vist en turist? - Smugene på Nordnes. De er så pittoreske. Og selvfølgelig Fløibanen. Hva er du minst stolt over? - Fremmedfiendtlige og trangsynte folk. Og Janteloven. Den er et stressmoment. Folk vil banke deg ned i skoene. Alle skal være like halvdårlige. Dette er ikke spesielt for Bergen, men mer utbredt i Norge enn i Sverige. Hva mangler i Bergen? - 100.000 mennesker mellom 12 og 30 år. Jeg skulle gjerne hatt mer mangfold. Flere innvandrere. En litt mer kaotisk by. Hva savner du når du er på reise? - Ingenting. Jeg tilpasser meg lett. Det mest romantiske stedet? - Botanisk hage. Jeg går ofte dit sammen med kjæresten. Det er finest om natten. Da får jeg litt paradisfølelse. Ditt første kyss? - Det var ikke romantisk. Jeg var 14. Han var seks år eldre. Jeg hadde vært forelsket lenge, men det forsvant da vi kysset. Det var ekkelt og kjipt. Det tok flere år før jeg kysset noen igjen. Favorittbergenser? - Jan Eggum. Han skriver nydelige sanger og bruker bergensdialekten på en helt genial måte. Hva synes du om buekorps? - Jeg innser at jeg tråkker mange på tærne når jeg sier at de burde vært radert fra Bergens jordskorpe. Jeg har ikke noe forhold til tradisjonen. Synes det er irriterende ulyd. En gang jeg holdt konsert på Torgalmenningen, durte de forbi scenen flere ganger. Null respekt. Da får ikke jeg respekt for dem heller. Når var du på Stadion sist? - Har bare vært der en gang. Bergen mot Odd. Null-null. Verdens kjedeligste kamp. Jeg prøver å engasjere meg i fotball, men det er vanskelig for et ishockeyhjerte. Blir glad når Brann vinner, men det er ingen stor krise når de taper. Det flotteste byfjellet? - Ulriken. Det ser finest ut fra byen og har best utsikt når du kommer opp. En god dag i Bergen? - Frokost i hagen og låtskriving mens jeg ennå er litt i koma. Da flyter tankene fritt. Sein lunsj, gjerne en vegetarburger på Harbour café. Etterpå går jeg opp Stoltsen og ned Skredderdalen, før jeg spiller flipperspill i Nygårdsgaten. Avslutter dagen på Barcelona med osteboller og vin. Ordfører for en dag? - Huff. Jeg ville brukt formiddagen til å hindre en reklameavtale med Clear Channel. Etterpå skulle jeg stille meg utenfor Børsen og røyke rullings og drikke vodka. Neste dag måtte den skikkelige ordføreren ta smellen. Det hadde vært underholdning for bergenserne. Bergen om 50 år? - Ganske make. Det regner sikkert mer. Bryggen har kanskje sunket. Nei, den blir reddet. Jeg håper trikken er kommet tilbake. Svenske satt fast hodet i stor fjellsprekk Bare føttene var synlige da redningen kom til boligområdet i  Bergens vennskapsby Gøteborg i Sverige... KAMILLA THORESEN Fredag 09.06.2006 Dagbladet.no: I ettermiddag ble svensken reddet etter å ha sittet fast i en fjellsprekk midt i et boligområde i Gøteborg. Med hodet ned og føttene opp tilbrakte han hele tolv timer i den ubehagelige stillingen før noen så ham og fikk slått alarm, ifølge Göteborgs-Posten. - Mannen har sittet der en god stund. Ingen har tydeligvis hørt ham rope, sier Kenth Droth, operasjonsleder ved redningstjenesten i Gøteborg, til Göteborgs-Posten. Det var en forbipasserende kvinne som så mannens føtter som stakk opp fra bakken, og fikk slått alarm ved to-tiden i dag. To timer senere hadde redningsmannskapene fått løs mannen. Han var ved bevissthet og kunne forklare at han hadde mistet mobiltelefonen ned i fjellsprekken og ble sittende fast da han skulle bøye seg ned for å plukke den opp. Svensker forsøker å knuse Lindås-bedrift Svenske Gunnebo har, etter 26 år som største kunde, plagiert brannskapene til norske Fossafe i Lindås og foreslått at bedriften legger ned produksjonen. Nå vurderes rettssak. Publisert: 19. jan. 2007 - De har helt klart regnet med at vi var så små at vi ikke kunne ta opp kampen. Derfor forsøker de bare å kjøre over oss, sier Fossafe-sjef Dag Tauland Skap siden 1878 I slutten av november ønsket den nye sjefen for sikkerhetsprodukter i Gunnebo, Robert Hall, et møte med ledelsen i Fossafe. Det lille norske selskapet har 33 ansatte i fabrikken på Lindås. Skap har de laget siden 1878. - Han troppet opp og snakket om at Gunnebo slet med å vokse, noe ikke minst aksjonærene var misfornøyde med. Nå skulle de ta grep og et av dem var å lage skapene de til nå hadde kjøpt av Fossafe selv, sier Tauland. Fossafe hadde introdusert et nyutviklet skap i 2005 med støtte fra Innovasjon Norge. Siden har salget økt med 40 prosent og de har nærmere 30 prosent av det europeiske markedet for denne type brannskap. Dette fristet svenskene. De hadde tydelig sett for seg at en liten norsk mygg, som solgte halvparten av skapene til dem, neppe ville by på hard motstand. Alternativet var å halvere salget og samtidig få en knalltøff konkurrent. Rundt grøten - Hall ville at vi skulle legge ned produksjonen og heller bli forselger av de samme skapene, men produsert av dem. Men han ville ikke konkret si hvordan vi skulle kompenseres. Han snakket mest rundt grøten, sier Tauland. Men Fossafe så skriften på veggen. Tauland sendt en mail til Gunnebo hvor han ba svenskene forklare hva slags avtale de konkret ville ha. Gunnebo har siden tidlig 90-tallet hatt rullerende toårskontrakter med Fossafe. Den nåværende kontrakten løper ut om et år. 15. desember skriver Robert Hall i en e-post at Gunnebo sier opp avtalen med Fossafe. De skal starte produksjon av egne skap fra 1. januar 2007. Altså to uker senere! Suspekt - Vi hadde en bindende avtale til ut 2007. Jeg synes også det høres ganske suspekt ut at de skulle kunne starte produksjon av nye skap på to uker. Dette har de mest sannsynlig forberedt allerede da vi undertegnet den siste toårsavtalen, sier Tauland. Fossafe meddelte at de anså kontrakten for uoppsigelig. Og at de ville gå til rettssak om nødvendig. Da mottok de en e-post fra Hall hvor det står at kontrakten likevel ikke var oppsagt og at de ville bli saksøkt hvis de inngikk avtaler med nye forhandlere. - Siden det har Gunnebo bare kjørt knallhardt, sier han. Hardball er korrekt sitat. Den største overraskelsen kom likevel på nyåret da bildene av Gunnebo-skapene tikket inn. De var tilnærmet identiske med Fossafe-skapene. Taust i Göteborg - Vi er i forhandlinger med Fossafe. Derfor vil vi ikke kommentere saken nå, sier informasjonsdirektør for Gunnebo, Janeja Dimming. Det samme gjelder Robert Hall som har gitt beskjed om at han ikke har noen kommentar til konflikten med Fossafe. - Fossafe sier det ikke er noen forhandlinger. Kjenner dere til at Fossafe forbereder rettssak? - Det har jeg ingen kommentarer til. Vi er i forhandlinger, sier Dimming. Søta får kamp - Svenskene har nok undervurdert vår vilje og evne til å slå tilbake, sier styreleder og hovedeier Carl Espen Wollebekk i Fossafe. Den tidligere Merkantildata-direktøren lover at Gunnebo ikke skal få valse over Fossafe. - Det koster mye å føre en slik rettssak i Sverige, men vi har valgt å stå løpet helt ut, sier han. Lærdøler i en helt egen tidssone  Feil på strømnettet har ført til at lærdølene har startet dagen 20 minutter før de skulle denne uken. Publisert: 09. sep. 2005 Jan Stian Vold Du har New York-time, London-time og nå også Lærdal-time. Ifølge Porten.no har nemlig strømgående klokker i Lærdal brått fått det litt vel travelt. Det har ført til at folk har kommet mye for tidlig både til arbeid og skole. Klokkekaoset startet tirsdag morgen. Asle Figenschou, som jobber i Forsvaret, forklarer: - Da jeg sto opp, oppdaget jeg at klokkene på mikrobølgeovnen og komfyren gikk 20 minutter raskere enn armbåndsuret mitt. Jeg tenkte at det var dårlig batteri på min klokke, og stilte den før jeg gikk og la meg, sier han til NRK. Da han sto opp på onsdag, begynte Figenschou virkelig å bli forundret. - Nok en gang var klokkene 20 minutter for raske. Jeg nevnte det for en kollega på jobb, og han hadde opplevd nøyaktig det samme. Hmm. Mystisk. Torbjørn Menes i Lærdal Energi har forklaringen. - Kraftstasjonen i Borgund er koblet fra sentralnettet på grunn av utbedringer. Da lever Lærdal kommune og strømnettet der sitt eget liv. Det gjør at frekvensen som skal være 50 perioder i sekundet, er litt høyere. Da vil de elektriske klokkene gå litt fortere, sier han til NRK. Først i morgen er arbeidet på kraftsentralen i Borgund i mål. Da gjenvender lærdølene til alminnelig, norsk tid. Singapore’s all time favourite needlework. Cross-stitch is the simplest form of embroidery. Choose from the endless range of kits, designs and patterns. From beginner level to the advanced stitcher, there is something for everyone.Introduced in Singapore only recently, Hardanger has grown in popularity. Many a cross stitcher have been “converted” to Hardanger. This is because while the finished Hardanger work may look impressively difficult, the basic techniques in Hardanger embroidery are very simple. If you can count to 4, repeat 5 times, you can hardanger! - Hun er bare sååå skjønn! Sauze d´Oulx (BA): Japanerne flokker seg rundt den blonde vossejenten Kari Traa. Foto: Arne Ristesund Kari Traa er populær i Japan. De japanske journalistene i Torino er tydelig fascinert. (08.02.2006) BA.no følger: Torino-OL Jan Gunnar Kolstad - Hvis ikke det blir japansk seier, håper jeg for all del Kari vinner. Hun er så søt, nærmest roper Yuki Takei. Hun er en av en av en hel horde japanske journalister som dekker freestyle i OL. Og selv om Japan har kandidater til seieren i morgendagens kulekjøring, vet journalistene å verdsette veteranen Traa. - Hun har vært med så lenge, men er fortsatt utrolig god! Våre utøvere har sagt til meg at de alltid ser på hva hun gjør, og prøver å få til det samme. Aiko Uemura for eksempel, hun har Kari som forbilde. - Kari er rå i hoppingen, ofte først ute med noe nytt, og så har hun fortsatt en enorm fart i kjøringen. Hun er fantastisk, og vet du: En gang fikk jeg en lue av henne. Hun er bare sååå skjønn, kvidrer Takei, som jobber for den japanske TV-kanalen ASAI. Det er tydelig på alle rundt freestyle-sirkuset at de gruer seg til at Kari legger opp. - Det er ikke tull det alle sier, at Kari har vært et forbilde for de andre. Hun har vært med å utvikle denne sporten på kvinnesiden, hun er – sammen med Donna Weinbrecht – den største stjernen vi har hatt, sier trener Lasse Fahlen. Selv mener Kari at dristigheten er det som har fått løftet henne til å bli en stjerne. - Det er ikke det at jeg har en så blendende teknikk, der er det mange som har bedre utgangspunkt enn meg. Men jeg har alltid turt på prøve ting, sier hun til BA.  Antirasistisk Senter anmelder Scandic-hotell Antirasistisk Senter anmeldte torsdag hotell Scandic Edderkoppen og administrerende direktør for Hilton-hotellene og Scandic-kjeden i Norge etter at en gruppe cubanere ble utvist fra hotellet. VG Nett følger: LO / RSS - Vi har anmeldt for brudd på straffelovens paragraf 349a om at ingen skal kunne nektes adgang ut fra deres statsborgerskap eller etniske tilhørighet, sier informasjonsleder Henrik Lunde i Antirasistisk Senter til NTB. Også LO reagerer på behandlingen cubanerne møtte på hotellet. VG kunne i dag fortelle at en gruppe cubanere fikk beskjed om at de måtte finne seg et annet hotell da de forsøkte å booke et rom på hotellet like før jul. Amerikansk handelsboikott Cubanerne skal delta på Reiselivsmessen på Lillestrøm i midten av januar og har bodd på Scandic-hotellet Edderkoppen på St. Olavs plass i Oslo i fem år på rad. Scandic ble kjøpt opp av den amerikanske Hilton-kjeden i mars i fjor. På grunn av USAs handelsboikott av Cuba er cubanere nå ikke ønsket ved hotellene. CUBANERNEKT: Scandic hotell Edderkoppen nektet en gruppe cubanere å overnatte. Nå kan saken få alvorlige følger. Foto: VG LO: - Regjeringen må handle Også LO reagerer sterkt på at hotellkjeden Scandic nekter cubanerne å bo på hotelet. - LO i Oslo krever at regjeringen tar skritt for at slike selskaper som Scandic, som tydeligvis forholder seg til USAs ulovlige boikott- og blokadevirksomhet og ikke til norske myndigheters politikk, nektes å drive næringsvirksomhet her i landet, heter det i en pressemelding fra LO. Må forklare seg Også Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangsås vil be hotelledelsen ved Scandic Edderkoppen om en forklaring. - Vi forventer at hotellet da kommer med en redegjørelse. Hvis denne ikke er tilfredsstillende, vil ombudet ta saken opp som en klagesak, sier avdelingsleder Ann Helen Aarø ved Likestillings- og diskrimineringsombudet til NTB. Hun mener hotellet må begrunne beslutningen med bakgrunn i norske forhold. - Det er ikke noe som tilsier at ethvert selskap med amerikanske eierinteresser skal kunne ekskludere et lands borgere med den begrunnelse at USA boikotter landet. Vi må se på hvilke regler som gjelder for driften i Norge, påpeker Aarø. Bryter vedtak LO i Oslo mener Scandic-kjeden bryter med en rekke vedtak i FNs hovedforsamling som fordømmer USAs økonomiske blokade av Cuba. - I tillegg bryter Scandic med retningslinjene i norsk utenrikspolitikk, fastslår LO. (© NTB 04.01.07 ) Cuba-krise i Håkonsgaten Fagforbundet flytter arrangementer fra sitt faste samarbeidshotell Scandic Bergen City. Årsaken er at en cubansk delegasjon nektes opphold ved et Scandic-hotell i Oslo. Eystein W. Thue Publisert: 05. jan. 2007 Scandic-hotellene eies av den amerikanske hotellkjeden Hilton, og cubanerne blir nektet opphold på grunn av USAs handelsboikott av Cuba. I Bergen ligger Scandic-hotellet vegg i vegg med Folkets Hus, der Fagforbundet er medeier. Men det nære forholdet får ikke Fagforbundet til å fire. I går anmeldte Antirasistisk Senter hotellet for brudd på straffeloven. Fagforbundets fylkesleder i Hordaland, Roger Heimly, har også tatt affære. Booker om konferanse - Vi er en stor kunde hos Scandic her i Bergen. Derfor har vi en formalisert avtale med dem som gir oss en nokså god pris. Denne har vi ikke tatt tak i ennå. Men vi har planlagt en todagers seksjonskonferanse der i februar. Denne kommer vi til å flytte, og vi er allerede i gang med å finne andre hoteller, sier han til bt.no. - Hva ligger bak denne boikotten? - Hilton er markedskrefter formalisert i en hotellkjede. Men de kan ikke bestemme hvem som får bo på norske hoteller. Det er helt uakseptabelt for oss. Norge er et fritt og demokratisk land som ikke kan la seg styre fra USA på denne måten. Tror på løsning Hotelldirektør Asle Prestegård er ikke komfortabel med situasjonen. - Fagforbundet er en stor og viktig kunde for oss og vi har et tett samarbeid. Vi har aldri nektet noen gjester å overnatte hos på grunn av noe slikt. På generelt grunnlag kan jeg si at vi har ikke tenkt å gjøre noe som bryter med norsk lov. - Hva synes du om Hiltons linje i denne saken? - Dette er noe som er bestemt på høyt hold i Amerika, over våre hoder. Men jeg både håper og tror at denne situasjonen løser seg. Jeg har nettopp sittet i telefonkonferanse med folkene i Oslo, og vet at det jobbes på spreng for å løse denne saken.  Nekter cubanere på Cuba-bar «Cuba-krise» på Scandic i Håkonsgaten til tross – hotellbaren er inspirert av Fidel Castro! Fagforbundet har midlertidig boikottet Scandic-hotellet i Håkonsgaten, etter at en kubansk delegasjon nylig ble nektet å bo å et Scandic-hotell i Oslo. Bakgrunnen er at Hilton-kjeden i USA, som kjøpte opp Scandic-kjeden i fjor, vil følge opp USAs 44-årige handelsboikott av USA. Da spørs det om Hilton-sjefene syntes noe særlig om at Scandic i Bergen har en hotellbar som heter Fidell! – IRONISK Navnevalget var i sin tid inspirert av Cubas legendariske statsleder Fidel Castro, for å gi gjestene et snev av cubansk stemning når de nøt sine sigarer. Hotelldirektør Asle Prestegård ser ironien. – He he. Det har jeg ikke reflektert over før du nevner det nå. Navnet ble til da sigarer var veldig in, før røykeloven, sier han til BA. Roter mest med kofferten Hvilket flyselskap surrer mest med baggasjen? Og hvem er flinkest? Publisert: 04. apr. 2007 Ingen andre europeiske flyselskap roter oftere bort folks kofferter enn British Airways. British Airways roter bort 23 kofferter per 1.000 reisende og kommer aller dårligst ut på lista til Association of European Airlines (AEA). Andre store selskap som Lufthansa, Air France, Alitalia og KLM kommer også dårlig ut, og det samme gjør lille TAP Air Portugal som surret bort 21 kofferter per 1.000 reisende i fjor. Til sammen rotet de 24 flyselskapene bort 5,5 millioner kofferter i 2006, noe som tilsvarer i underkant av 16 kofferter per 1.000 reisende. I 2005 ble 14,1 kofferter per 1.000 reisende rotet bort av flyselskapene, så utviklingen går ikke i riktig retning. Størst sjanser for å få kofferten ved ankomst har passasjerene som flyr med Air Malta, Turkish Airlines og Air One, mens SAS er litt flinkere enn gjennomsnittet og havner på 13. plass på lista med 13,3 savnede kofferter per 1.000 passasjer. Forbrukerorganisasjonen Air Transport Users Council (AUC) er ikke imponert og ber EU-kommisjonen henge ut de dårligste flyselskapene. – Når passasjerer gir fra seg koffertene ved innsjekking, bør de også kunne regne med å få dem tilbake i den andre enden, sier AUCs leder Tina Tietjen. – Klager vi har mottatt viser at bagasje som rotes bort kan påføre passasjerene betydelig stress, besvær og kostnader. De viser også at passasjerene ofte må kjempe for å få en rimelig erstatning når det skjer, sier Tietjen. British Airways skylder på skjerpede sikkerhetsrutiner, økte bagasjemengder på Heathrow og feil ved bagasjesystem i en av terminalene på flyplassen.

Web Hosting · Blog · Guestbooks · Message Forums · Mailing Lists
Easiest Website Builder ever! · Build your own toolbar · Free Talking Character · Audio, Fonts, Clipart
powered by bravenet.com