untitled

Gal(l)eri1.htm  Bilde  


Bravenet.com

NORDNORSKEN 2005

  theBergenPost1LIGHT

 http://www.poyi.org/
  
                          

 theBergenPost1
  Festival
  Angels
  Amalie
  Philante
  8. Mars
  Kompasset
  Nathalie Nordnes
  
Helsesak
  Politiplukk
  UiB
  Edvard Grieg
  Expo
  
Subbesi
  Presten
  
Frimurer
  Blog
  BHG
  HANSA
  Rekord
  MarkedsPlassen
  Gal(l)eriet 
  
Meteor
  
 Utvandring
  
 
AKTUELL
 Fyrstikksamler
 BRANN
 
 Stortinget
 Botanik6
 Jakt
 Havelle
 Haggis
 Trommis
 Hei(s
)
 Listen
 GultKult
 Ohldieck
 Skriften
 PIZZA
 Fattigdom
 Reality
 Skype
 
Nattergalen
 Broder
 Skarr-Ring
 Stamps
 Torget
 
Torgethellig
 Torgethuffda
 Torgethygiene
 Torgetsvenner
 Torgetquevadis
 
 
Oppsop  

 
Bergen 4All
 Bergen
 WW2
 Politiet
 Ord
 Kuriosa
 Helse
 Bekkalokket
 Universitas
 Huset
 EgoJournalen 
 
 Skur 8     
 Skolten     
 Dikkedokken  
 Torget    
 Almenningen  
 Pariserhjulet 
 Ingolf    

 Index     
 Enniken   
 Fenniken   
 Finken    
 Foken     
 Finnemann  
 Hannemann 
 Jonnemann  
 Svigermor 

 Marinen
 Mariminehollet
 Olinemor
 Søthollet
 Tehollet
 Pillehytten
 På Leven
 Kor Tidi' 
 Ittemetitt
 Kutenner

 NOR/GE/WAY/WEGEN
 
Privateeye *
 
Greenland
 
Logistics
 
V
iet nam
 
Vikings
 
Bergen
 
Masons *
 
uvc 
    

"Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene."

- Dr. Stockmann i En folkefiende (5. akt)

 
Dagens Grødum

Fargelære
INFOLINXkunst 

  "Jenteprat": 44x54 cm, Akryl m/ramme

 Wenches aller siste ære
 - Sterkt. Sa fotograf Roar Christiansens tørt og rolig da han mottok prisen for årets beste portrettfoto under vinnerseansen i Picture of the Year International i Miami i går. Wenche ville trolig ha sagt mye mer.
LES MER : Lokalt 

 

 

Undring
Marit Opdahl bor og arbeider i Roussillon i Sør-Frankrike om høsten og vinteren, men når våren kommer, vender hun hjem til Bergen. Det norske lyset om sommeren er inspirasjonskilde for bildene hun maler i Frankrike om vinteren. Opdahl begynte å arbeide med kunst forholdsvis sent. Tidligere jobbet hun innen bank. Hun har valgt hjemstedet Alvøen til sin første separatutstilling.

animation of bird building a nest

Gallerirunden

Det er bare noen dager til Festspillene åpner og flere av byens gallerier tjuvstarter med spennende utstillinger. Denne helgen kan du bl.a. se nye arbeider av Inger Sitter, Svein Mamen og Jørn Nilsen.
LES MER : Utstilling
 

 

Les også:
Langsomme malerier - Helle Kaarem i Galleri Allmenningen

 

Kunstutstilling:
Gratis for nakne besøkere

Leopold-museet i Wien gir sommervarme turister og fastboende et svalende tilbud: Hvis de besøkende kler seg nakne, slipper de inn gratis.
LES MER : Kultur

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mannen bak gullmasken

Gullmannen har vært Europa rundt, men det var først da han kom til Bergen at han måtte få laget seg en gullparaply.
 

 

 

 

 

 



 

Rembrandt i Bergen

Det finnes ikke mange bilder eller malerier i Bergen laget av Rembrandt. Vestlandske Kunstindustrimuseum er eiere av to, en tegning og en radering.

Tor Kristiansen

 


 

REMBRANT: Det er denne tegningen og raderingen som henger på veggen i Singerrommet.

Publisert: 2005BT
- Å ha noe av

Rembrandt van Rijn er som et eventyr, sier direktør Jorunn Haakestad ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Hun er stolt over å ha disse små kunstverkene av en av Europas mest betydelige kunstnere. Kunstverkene henger i museets Singerrom og det var maleren William H. Singer jr. som i sin tid sikret seg dem.

Var selv maler
Singer var selv maler. Derfor var det naturlig at han kjøpte disse kunstverkene av Rembrandt da han fikk mulighet til det.

William H. Singer jr. og hans kone Anna kom til Olden i 1913 og fikk en livslang kjærlighet til den vakre naturen. Medvirkende var det nok også at den første verdenskrig brøt ut i 1914. Familien Singer bestemte seg for å bli i Olden. Singer bygde seg første et atelier og en fløy på Yris Hotell. Så begeistret for landskapet ble de at de bestemte å bygge et eget sommerhjem, Dalheim, i Olden. William H. Singer fikk et atelier der han kunne arbeide med sitt, mens Anna styrte hus og hjem.

En egen teknikk
Singer brukte først forsiktige pastellfarger før han våget seg i kast med de store oljemalerier. Han utviklet en egen teknikk. Ved å male direkte på upreparert lerret som absorberte fargene, oppnådde han en pastelliknende virkning.

Vestlandske Kunstindustrimuseum fikk Singers kunstverk og gjenstander da ekteparet døde. En betingelse var at det skulle etableres et eget Singer-rom ved museet. Det er nettopp i museets Singer-rom Rembrandts tegning og radering henger.

Rembrandt Harmenszoon van Rijn var nederlandsk maler og levde fra 1606 til 69. Flere av hans malerier er verdensberømt, men han var også en av tegningens og etsingens største mestere og fornyet teknikk og motiv.

- Maleriene og tegningen i Singer-rommet er egenartete på sin måte og gjenspeiler kunstnerne. Møblene har hver for seg en skjønnhet. Vi har store glede av dette spesielle rommet. Det er formet som et hjem og vi bruker det ved spesielle anledninger, opplyser direktør Jorunn HaakestadWorld Animated Flags

Buekorpsene.com, alt om buekorps. Inneholder buekorps bilder, nyheter, artikler, terminlister, buekorps linker og mer.

Enhver situasjon - nei, ethvert øyeblikk - har en uendelig verdi, det er representativ for evigheten
 brev til Peter Eckermann

 Flom i Vaskerelven
 Utenfor Café Opera er det fullstendig oversvømmet.

 

 Foto: Aasa Christine Stoltz
 Dryppende springmontasje: Webm@ster 

Vannet fosset i ettermiddag ut av et kumlokk like ved Cafe Opera på Engen. Husstander er uten vann, og trafikken har stoppet opp.

FLOMMET OVER: Slik så det ut utenfor Cafe Opera ved 14.00-tiden.
Foto: GIDSKE STARK

   
 RÆVEN BAR: Denne naturisten kastet seg straks uti Vaskerelven      Foto: Jørgen Braastad.

Å, ungdom, ungdom, kan du aldri
la fryd og måtehold bli ett?
Å, høyhet, høyhet, kan du aldri
forene allmakt med litt vett?
Faust I, 'Herolden'

Publisert: 17. jul. 2005
Dag Idar Tryggestad
Jan Stian Vold
Ledningsbruddet førte raskt til at Vaskerelven gikk over sine bredder.

- Det virker som dette er et omfattende vannledningsbrudd, sier vaktoperatør Willy Jakobsen i Vaktsentralen til Bergen kommune til bt.no.

Han forteller at brannvesenet ved 14.10-tiden klarte å stanse vannstrømmen. Men da var allerede mye skade skjedd, etter at vannet hadde strømmet fritt i ett kvarter.

- Mye vann har fosset ut. Vi frykter at det kan være gjort stor skade, sier Jakobsen til bt.no.

- Ikke vann i kjellere
Flere kjellere i området sto i umiddelbar fare for å bli oversvømmet. Brannvesenet gikk i ettermiddag fra dør til dør for å sjekke.

- Heldigvis ser det ut til at det ikke har kommet vann i noen kjellere, sier operativ uteleder Øystein Frotaule ved Bergen Sentrum politistasjon.

Vaktsentralen forsøker nå å skaffe seg oversikt over hvor mange husstander som er uten vann.

Trafikkaos

null

Vaskerelven vil trolig bli stengt for trafikk resten av dagen. Stenge må trolig også flere utesteder i området som nå mister vannet.

- De fleste husene i området vil være uten vann en tid fremover, sier Frotaule.

Ledningsbruddet skaper også trøbbel for trafikken gjennom sentrum. Fra før er Håkonsgaten stengt. Nå blir også Vaskerelven stengt i flere timer.

- Vi stenger gaten av frykt for at veien eller fortau kan rase sammen. Det er et omfattende ledningsbrudd som har vasket med seg mye sand. Derfor tar vi ingen sjanser, sier Frotaule.

For de lokalkjente skjedde ledningsbruddet på Engen. Skuelystne fleipet med at nå kunne man endelig kalle hele gaten for Vaskerelven...

Bergensk mesterskap i sexlekeytøypadling
I serien «merkverdige konkurranser» er vi i dag kommet til et lokalt, forbigående bergensk lavtrykksfenomen og mesterskap i elvepadling med oppblåsbar dukke under regn og vannledningsbrudd. Vi tuller ikke! Det er fakta. Altsammen  - nesten - på grunn av dette vannledningsbruddet!
Foto: Reuters/Alexander Demianchuk

Det går strykende ned Vaskerelven, under "Barbara  Vaskerelven Challenge 2005".


En mann og hans oppblåsbare og  rikt dekorerteBaba under "Barbara Vaskerelven Challenge 2005".

FOTO: REUTERS

Publisert:  2005

«Barbara Challenge 2005» kalles konkurransen som ble avviklet i byen Bergen.

Over 100 bergensere deltok i Vaskerelv -padlingen, hvor hensikten rett og slett var å komme seg over Vaskerelven ved hjelp av en oppblåsbar sex-dukke.

Ideen til den ikke altfor smakfulle konkurransen kom for øvrig under et fuktig herrelag på en restaurant i nærheten, hvor diskusjonen plutselig skar over i oppblåsbare dukkers nyttefunksjon.

Bildene er beviset på at oppblåsbare Barbara duger! De flyter. Altså kan oppblåsbare Barbara være redningen for en mann i havsnød i Vaskerelven..

Vaskerelven betyr en gatesom har vasket seg. "Vaskerelven"  i Bergen var opprinnelig en elv eller bekk som gikk fra Rakkerdammen på Rakkerhaugen - nåværende Sydneshaugen - til Lille Lungegaards vann, og som folk brukte til å vaske klær i. Senere ble navnet overført til stien eller veien i området.
Gaten ble opprinnelig (1857) døpt "Vaskerelvgaten" - først i 1948 fikk den sitt nåværende navn. Men navnet "Vaskerelven" finnes på Bergenskart så tidlig som 1719.

Finner dokker nokke?
Det graves i Vaskerelven. Gravearbeidene fortsetter helt ned til Engen. Men hva finnes nede i dypet? Og når er de ferdige med arbeidet?
Pål Engesæter
Publisert: 07. des. 2005
Gravemaskiner har alltid fascinert gutter. I alle aldre fra småttunger til pensjonister har de flokket seg rundt gravemaskiner i arbeid. Drømmende kan de stå i timevis å se muskelbunten jobbe med jord og stein.
Gamle rør og rotter

- Finner du noe nede i her? Vi har studert gravemaskinsføreren noen minutter. Like henført som andre gutter, betrakter vi hans erfarne styring av kjempekreftene i grabben. - Bare gamle rør nedi her. Ja, og så ser jeg en del rotter nede i kummene og rundt kloakkrørene, sier gravemaskinfører Bjarte Skartveit til bt.no.- Det klassiske spørsmålet er: Når er dokke ferdig, og det før vi har begynt, ler Skartveit, og tar seg tid å rulle en røyk mens han venter på lastebilen. Han er konge der han sitter i sin 21 tonn Komatsu. De har startet gravingen fra krysset Vestre Torggate og innover Vaskerelven. En kulvert legges ned for å få plass til rør, kabler og fjernvarme. Det skal grave 180 til 200 meter bortover Vaskerelven. I utgangspunktet skal de være ferdig i april.

Fjerner 240 tonn om dagen
- Kom igjen! Raymond Holgersen lener seg ut av lastebilen og vil ha fart på gravemaskinføreren vi hefter.Skartveit fyrer opp maskinen, og Holgersen hopper ned fra lastebilen sin. Nå er det hans tur til å rulle seg en røyk. - Blir bare seks om dagen nå, prøver å kompensere litt med snus, forklarer han. Sakte, men sikkert, fylles lasteplanet. 15 tonn på bilen og 15 tonn på hengeren. To biler og fire turer på hver bil hver dag. 240 tonn masse fraktes fra Vaskerelven ut til en bonde på Blindheim i Åsane hver bidige dag.

Supermann fikset fjernvarmen
Byrådsleder Monica Mæland fikk super hjelp da hun i dag skrudde på fjernvarmen til sentrum.

Kari Pedersen
Publisert: 14. feb. 2007
Den offisielle åpningen skjedde utenfor Aasegården i Lars Hillesgate. Her ble byrådsleder Monica Mæland (H) bedt om å gå ned i grøften og skru på en ventil.

– Hvor galt kan dette gå? spurte byrådslederen med en nervøs latter.

Så med ett var hjelpen der. Over veien og ned i grøften sprang Supermann. Der tok han et stødig tak i håndtaket. Byrådslederen skrudde til – og dermed var det gjort.

«Det nærmeste du kommer helvete i Bergen» - bli med under jorden i denne btv-reportasjen.

Endepunktet
120 graders varmt vann strømmet videre nordover til krysset Vaskerelven Torggaten. Her ligger det foreløpige endepunktet for den pågående fjernvarmeutbyggingen.

Utbyggingen er langt fra over ennå. BT skrev tirsdag at fjernvarmeutbyggingen krever 10 nye år med graving i sentrum.

– Det er ikke korrekt. Gravingen tar aldri slutt, sa styreleder Birger C. Schønberg i BKK Varme AS i sin åpningstale: – Men vi tar samordningen av graveoppgaver grav alvorlig, la han til.

© bt.noI BTs garasje i Krinkelkroken fikk deltakerne under åpningen forsikringer om at byrådslederen i samarbeid med Supermann gjorde en patent jobb. Vannet har nådd BT-bygget og erstatter heretter olje som varmekilde.

SUPER HJELP: Terje Strøm fra BKK Varme AS ¿ alias Supermann ¿ gir byrådsleder Monica Mæland en hjelpende hånd med åpningsventilen. (FOTO: RUNE BERENTSEN)

Fjernvarmen kommer hovedsakelig fra bossforbrenningsanlegget i Rådalen og blir supplert med gassvarme fra Haukeland sykehus i kuldeperioder. Fullt utbygget kan fjernvarmenettet erstatte utslipp tilsvarende 25.000 biler.


INVITERTE: Høyre-leder Erna Solberg åpnet for å prate med Frp under landsmøtet i vår. Men i det Siv Jensen og Frp gjør det, sier de også farvel til en røys med velgere.

Bergenskunstner til Kina
De fleste kjenner Kari Aasens karakteristiske keramiske former. I Kina blir de laget i lakk, kobber og marmor.

Publisert: 17. okt. 2006

Onsdag reiser kunstneren til Beijing for å legge siste hånd på arbeidene til en utstilling i den kinesiske hovedstaden. Sammen med henne reiser Karina Herteig, skulptør og utflyttet bergenser.

De to kunstnerne var i Beijing i vår for å forberede utstillingen. Nå gjenstår bare finpussen før åpningen på Pickled Art Centre i november. I mellomtiden har flere assistenter vært i sving med kunstverkene.

- Det er nesten som i gamle dager, da mesteren ga instruksjoner og assistentene fullførte arbeidet, sier Kari Aasen, som er spent på å se sine modeller og former utført i andre materialer enn hun er vant til.
 KARI AASENS keramiske former skal i Kina lages i lakk, kobber og marmor. ARKIVFOTO: ØRJAN DEISZ
I Beijing er forholdene lagt til rette for gjestekunstnere. Aasen og Herteig disponerer blant annet en egen atelierleilighet under oppholdet. Kari Aasen opplevde i vår et pulserende miljø med utstillinger, diskusjoner og kunstnere fra mange land. Hun trekker paralleller til miljøet på USF Verftet i Bergen, der hun har atelier.

KARI AASENS keramiske former skal i Kina lages i lakk, kobber og marmor. ARKIVFOTO: ØRJAN DEISZ
Foto: Bergens Tidende


Flere andre norske kunstnere har kontakt med Pickled Art Gallery, blant andre Bård Breivik og Kristian Blystad.

VERKSTED
Etter 13 år på Verftet i Bergen, flytter jeg høsten -05 inn i mitt eget nybygde glassblåsingsverksted på Hopsneset, ikke langt fra Troldhaugen utenfor Bergen. 
Verksted: Øvre Hopsnesvei 2, 5232 Paradis - Bergen
Se mer detaljert kart hos Finn.no

Stine Hoff Kunstglass
Øvre Hopsnesvei 2
5232 Paradis-Bergen
Tel. 41 68 51 52
stine.hoff@online.no

Stjålne glimt fra Afrika

Bodil Friele har stjålet jord, sand og tittel fra Afrika. Straffeutmålingen, eller resultatet om du vil, henger i Galleri Allmenningen.

 
SKAPT I SAND: Bodil Friele har tatt med seg sand, jord og ord fra Afrika. Til sammen er det blitt til utstillingen «Let's talk» som åpner i Galleri Allmenningen i kveld.

Sted: Galleri WW"2" 
 

Publisert:  2005

GURO ISTAD
ARNE NILSEN (foto)

I dag åpner Bodil Friele sin andre separatutstilling, «Let's talk» i Galleri Allmenningen. Ni store og seks små malerier har funnet sin plass på de hvite veggene. De ni store er på størrelse med kunstneren selv.

- De er 1,70 høye. Akkurat som meg. Men litt bredere, ler Bodil Friele.

Ti kilo sand i kofferten
Hun synes det er greit at de matcher i størrelse, maleriene og henne. For det hender at Bodil Friele legger seg ned på gulvet i de heftigste arbeidsøyeblikkene.

Sponplatene har fått seg en omgang med både jord og sand før de havnet i Øvregaten.

- Jeg har stjålet jord og sand fra Iran og Afrika, betror Bodil Friele oss. Intet mindre enn ti kilo overvekt hadde ordførerfruen da hun reiste hjem fra Afrika, og hun priser seg lykkelig over at de ikke åpnet koffertene hennes i tollen.

- Tenk hva de hadde trodd da, sier hun med flau mine.

- Jeg liker tanken på at det er sand fra bushen i Afrika. At det kanskje har vært løver- og elefantspor i den.

Også tittelen er rent tyvegods. Dog ikke av like overvekts-fremkallende art. Den fant hun på en støvete landevei mellom Nairobi og Mount Kenya.

- Jeg så på disse styggvakre skiltene, og på ett sto det «Let's talk».

Ord som snakket direkte til kunstneren. For som hun sier:

- Bilder kommuniserer. Alle kunstnere ønsker jo å få frem reaksjoner - på godt og vondt.

I ettertid oppdaget hun at tittelen «Let's talk» var en del av en aids-kampanje.

- Men utstillingen er ikke et ledd i den kampanjen. Den problematikken er altfor alvorlig til at jeg tror jeg kan redde verden med bildene mine.

Perleglimt i øyet
I går var Bodil Friele i gang med å navngi bildene sine. «Early Morning Under the Lime Tree», «Vis meg åkeren din en morgenstund» og «Rart land, det her» er eksempler på hva du har i vente dersom du besøker Galleri Allmenningen.

- Det er mye morgen- og nattestemning, nikker kunstneren.

Men også doser av humor og glimt i øyet.

- Jeg er opptatt av at kunsten ikke trenger å være så høytidelig. Dette har litt glimt i øyet.

Hun peker på maleriet med en ensom skilpadde som kravler seg oppover.

- Det heter «For sent å snu».

Et annet maleri har et innslag av en tilfeldig perle.

- Når jeg arbeider, drysser det alltid noe på gulvet.

Av og til finner noe av gulvdrysset veien tilbake til bildet ved et uhell.

- Men noe av bosset skal få være der, synes Bodil Friele, og hermer etter seg selv:

- Oi, der er en perle!

Kultobjekt fyller 50

Bilen var kort og godt en sensasjon - både teknisk og designmessig. Citroëns nye flaggskip DS var tegnet av kunstneren Flaminio Bertoni og ble avduket 6. oktober 1955.   Citroën DS

 LEGENDARISK: Citroën DS ble avduket i oktober 1955 og ble straks en salgssuksess. Det ble solgt over 1,4 millioner biler i løpet av 20 år. FOTO: SVEIN M. SIRNES

 Flaminio Bertoni working on a model of the Traction Avant, 1933
 -
ESTETISK: Den sensasjonelle utformingen var kreert av Flaminio Bertoni.

 De citroën DS

FINESSER: DS.en hadde hydropnautomatisk fjæring og svingbare hovedlykter..

Publisert: 21. aug. 2005

SVEIN M. SIRNES

- Hadde fabrikken ikke nok blikk til å lage en skikkelig bakpart? - En kan få inntrykk av at bakhjulene er utenfor selve bilen. Uff! Slike kritiske kommentarer var det mange av da bilen ble presentert.

Elsket og hatet
Reaksjonene blant kritikere og mannen i gaten gikk i begge retninger.

Enten elsket man den, eller så syntes man den var utrolig stygg.

23. juni i år åpnet en stor utstilling om denne legendariske bilen på Museet for vitenskap og industri i Paris. Utstillingen forteller om en helt spesiell bil som kom til å prege fransk offentlighet i 20 år.

Samme dag som DS-en ble avduket ble det solgt 749 biler på 45 minutter. Da dagen var omme var 12000 kjøpekontrakter inngått. Mot slutten av uken viste ordrebøkene at 80.000 biler var bestilt!

  Direktøren for Citroën-konsernet, Pierre Boulanger, hadde insistert på at bilen skulle ha stor akselavstand, slik at den ble rommelig og fikk gode kjøreegenskaper. Karosseriformen hadde opptatt selskapets ingeniører siden 1948. Motoren var en kjempeutfordring, da man ønsket å plassere den så langt fremme i bilen som mulig. Motoren de etter utallige forsøk endte opp med hadde et volum på 1911 ccm og presterte 70,5 hestekrefter ved 4500 omdreininger/min. Bilens toppfart var 140 km/t, og bensinforbruket 10 km pr. liter.

Komfort i høysetet
DS banet vei for Citroëns funksjonelle teknologi, som satte komfort i høysetet. En egen bilmodell

på utstillingen viser de originale og innovative tekniske løsningene, med svingbare hovedlykter og en hydraulisk enhet med høytrykk. Den hydrauliske enheten sørget for kraft og komfort, og gjorde styringssystemet lett å håndtere. Bilen hadde hydropneumatisk fjæring, høyeffektive skivebremser med bremsekraftfordeler, servostyring og girkasser. DS-en hadde først ingen egen bremsepedal - føreren skulle bare åpne en ventil ved hjelp av en bryter i gulvet. Men ideen var litt for radikal, og det tok ikke lang tid før bremsepedal ble installert.

I 1962 ble bilen en del av fransk politisk historie ved drapsforsøket på general de Gaulle på Petit Clamart. Presidentutgaven av DS ble gjennomhullet av kuler, men holdt seg likevel på veien. DS-en var også med i en rekke filmer, som «Fantomas», «Back to the Future II» og «Gattaca». Flere kjente franske skuespillere kjørte bilen, blant andre Louis de Funès, Jean Marais og Lino Ventura.

Kjendisbil
Citroen DS/IDDet ble produsert mer enn 1.450.000 enheter i løpet av 20 år.

DS ble kjørt av kjendiser og stjerner. Den ble til og med utnevnt til offisiell bil for Den franske republikk. Citroën lanserte mer enn 150 forskjellige versjoner i løpet av de to tiårene den var i produksjon. Bilen er i dag et yndet kultobjekt, og den har funnet sin plass hos samlere og på en rekke tekniske museer verden rundt.

DS-en fikk ingen lykkelig sorti. I begynnelsen av 70-årene ble det årlig produsert rundt 100.000 enheter av DS 23, og det var planer om en modernisert utgave med en Maserati Quattroporte V6-motor. Men på grunn av økonomiske problemer lot prosjektet seg ikke realisere.

Ikke lenge etter overtok Peugeot Citroën-konsernet.

Matisse - enda en gang

Henrik Sørensen skal en gang ha sagt at han hadde lært mer av Matisse på et kvarter enn av alle sine tidligere lærere til sammen. Få europeiske kunstnere har hatt så stor innflytelse på andre europeiske kunstnere i det tjuende århundret - også norske, skriver kulturredaktør Jan Nyberg.


ELEVEN: Henrik Sørensen malte «Varietéartist» i 1910, like etter at han hadde avsluttet sin andre læretid hos Matisse.

 

LÆREMESTEREN: Henri Matisse fikk sitt gjennombrudd med «Femme au chapeau» i 1905.
 

Publisert: 12. aug. 2005
Jan Nyberg

Denne helgen åpner to nye, store utstillinger i Danmark med Henri Matisses bilder. På Statens Museum for Kunst i København vises ni av hans verker fra museets samlinger sammen med tre samtidskunstnere i dialog med Matisses arbeider, samt en forskningsrapport der åtte av verdens ledende Matisse-forskere gir til kjenne sitt syn på en del av hovedverkene. På Louisiana Museum for Moderne Kunst utenfor København viser en utstillingen «Et nyt liv», med kunstverker fra de siste 14 år av kunstnerens liv; fra 1941 til hans død i 1954.

Gjennombruddet
Det er i år hundre år siden fauvismens og Matisses gjennombrudd. Det var med bildet «Femme au chapeau» Matisse fikk sitt gjennombrudd i Salon d'Automne i 1905. Bildet var et portrett av en kvinne (hans kone) med rødt hår på ene siden og blått på den andre, under en gigantisk hatt og en fargerik kjole. Publikum flest lo seg skakke av dette djerve, ekspressive uttrykket. Men det gjorde ikke en amerikansk kunstkjenner og samler ved navn Gjertrude Stein, som kjøpte bildet for 500 franc, og som senere sikret seg en rekke av Matisses arbeider.

I boken «Søren» som sønnen Sven Oluf Sørensen ga ut i 2003 om sin far, Henrik Sørensen, er et helt avsnitt viet Sørensens opphold i to perioder som elev hos Matisse. Her forteller han hvordan faren «lærte mer på et kvarter hos Matisse enn av alle sine tidligere lærere til sammen». Sørensens betraktninger sier også noe om hvorfor Matisse som lærer fikk så stor betydning på en hel generasjon europeiske kunstnere, gjennom sin helt spesielle form for pedagogikk. Til sammen skal minst 16 norske kunstnere ha vært under Matisses lære, deriblant Per Krohg (sønn av Christian Krohg) og Jean Heiberg.

Selv ble Sørensen aldri noen beundrer av Matisse, men at han lærte mye av ham, har han aldri underslått. «Matisse var ingen stor kunstner, men en stor maler,» skal han en gang ha sagt. Sørensens eget bilde «Varietéartist» fra 1910, viser at han har tatt til seg et og annet om teknikk, komposisjon og farger fra den gamle, moderne mesteren.

«Malte i skjorte og slips»
Det var en tilfeldighet som gjorde at Matisse ble maler. Faren hadde håpet han ville bli advokat, men da gutten ble rammet av blindtarmbetennelse og måtte oppholde seg lang tid på sykehuset ga hans mor ham et malerskrin til atspredelse. Dermed var det gjort og han bestemte seg for å bli maler.

Men det var lite ved kunstneren som siden er blitt betraktet som fauvismens grunnlegger, som kan minne om de andre fauvistenes villskap, og er ofte blitt karakterisert som en bankdirektør i provinsen, eller en statsautorisert revisor som malte i skjorte og slips. For selv om samtiden, den gang for 100 år siden, lot seg sjokkere over det de oppfattet som det reneste barbari i form av dristige frigjørelser av farger, rå strek og sterk fremheving av det maleriske i bildene, lå det ingen ønske om provokasjon og konflikt fra kunstneren selv. Snarere tvert imot; han ville at bildenes harmoni og optimistiske farger skulle være et fristed fra hverdagens tristesse, eller «som en behagelig lenestol etter en utmattende dag», som han selv formulerte det.

To ulike perioder
De to utstillingene i Danmark viser to ulike faser i Matisses kunstneriske liv. Utstillingen på Statens Museum for Kunst viser bilder fra kunstnerens tidlige fase; fra 1905-1918, ifølge museet den perioden han skapte sine mest betydningsfulle verker, og som 100 år senere fortsatt plasserer ham som en av de mest vidtrekkende fornyerne av det maleriske uttrykk i det 20. århundre. Bildene er utstilt i dialog med tre unge samtidskunstnere, maleren Malene Landgreen, videokunstneren Jesper Just og den fiske fotokunstneren Aino Kannisto, som alle står midt i sine gjennombrudd.

Utstillingen på Louisiana viser bilder fra kunstnerens seneste periode, og viser også en oppsiktsvekkende brevkorrespondanse med den franske satiriske tegneren og forfatteren André Rouveyre, som Matisse over en lang periode brevvekslet med daglig. I denne korrespondansen er mange av de utstilte verkene kommentert, og gir en oppsiktsvekkende innsikt i kunstnerens egne tanker om sine verker. Denne utstillingen har allerede vært vist ved Musée du Luxemburg i Paris, der den ble sett av 325.000 mennesker!

Begge de danske utstillingene står frem til 4. desember, og er enda et godt argument for å besøke vårt deilige naboland i sør.

"Evig eies kun det teipte..."

Henrik Ibsen - stor

  ibsen.net  

Hjem http://www.abcgallery.com/index.html 

              http://www.fjellkunstforum.no/

Svensk tull

Ja, de fleste har vel hørt om de nidkjære tollerne på svenskegrensen.

Det var en norsk familie som skulle til Sverige en tur. De ble stoppet av den svenske tolleren på grensen. ”hm, sa tolleren”, og kikket på passasjerene og på føreren, så sa han: ”nej, ni får nog inte kjöra vidare med den här!”

Den norske føreren kunne ikke forstå at noe var galt. ”hvorfor ikke?” spurte han noe forvirret.

”Nej, för det är en Audi quatro, inte sant?” sa tolleren og skrev ivrig i blokken sin.

Jo visst, men han hadde ikke hørt noe om at det ikke var lov å kjøre Audi quatro i Sverige sa nordmannen.

”Visst visst, det är lagligt, men ni är fem i den här”

”Nei, For noe sludder”, sa nordmannen. ”Hør her, det var en bra spøk, men nå vil vi helst kjøre videre”, lo han.

”NEJ!! Det går icke! Ni får antigen vända om, eller lämna en kvar!”

Nordmannen kikket forbløffet på tolleren, og han forsto at dette var tydeligvis ikke ment som spøk, så han sa ”OK, nå har jeg fått nok tøv for i dag! Får jeg snakke med sjefen din!” Han tok av seg selen, og ville gå ut av bilen, da svensken stoppet ham.

”Det går nog inte, han är upptagen!”

”Hva da opptatt?” spurte den norske bilisten. Nå begynte han virkelig å bli sint.

“Han är upptagen där borta med en Fiat Uno, dom var två i den.

 oam 

http://forbruker.no/bil/tester/nybiltester/article1029357.ece

 

If you've followed the news recently you will have heard that the famous painting "The Scream" has been stolen from Norway's Munch Museum.

What you won't ever hear on the news is that a gnarly old Norwegian troll stole the painting because it reminded him of his mother!

In Pix and the troll hunt by the famous author Tor Åge Bringsværd the reader joins the Pixie Master Detective "Pix" on his adventure to recover the stolen painting "The Scream". He is joined by a host of fairy-tale helpers in this delightfully illustrated children's book that will appeal to children of all ages.

Tidenes skihopp av Romøren

239 meter! Med ny fantastisk verdensrekord sikret Bjørn Einar Romøren norsk dobbeltseier i Planica.

Foto: Scanpix

FLØY LENGST: Bjørn Einar Romøren på vei ned mammutbakken i Planica. FOTO: REUTERS
Publisert:  2005

Bjørn Einar Romøren vant verdenscupfinalen i Planica etter å ha satt verdensrekord med 239 meter. Roar Ljøkelsøy ordnet norsk dobbeltseier.

Foto: AFP

Det ble en fantastisk sesongavslutning i skiflygingsbakken i Planica,

OVERLEGEN: Bjørn Einar Romøren på vei ned til 224 meter i Planica lørdag  18.03. 2006 . Foto: AFP

der Romøren satte standard med verdensrekord på 234,5 meter i prøveomgangen. Den sto gjennom en konkurranse full av lange hopp, helt til Matti Hautamäki slo den med 235,5 meter som åttende siste hopper i finaleomgangen.

Noen minutter senere var det Romørens tur, og han svarte med et kjempehopp på 239 meter. Det skulle vise seg å holde til både rekord og seier. Juryen valgte å kjøre på med samme fart, og to av de tre siste i finaleomgangen falt på store lengder. Først gikk Tommy Ingebrigtsen over ende på 236 meter, så falt finske Janne Ahonen på 240 meter som ville vært rekord om han hadde holdt seg på beina.

Ahonen ble liggende en stund og tok seg til ryggen.

Ljøkelsøy ledet etter første omgang takket være et hopp på 230,5 meter i første forsøk. Han hoppet 224 meter i annen omgang, og det holdt til 2. plass 9,1 poeng bak Romøren, men 0,7 foran Andreas Widhölzl.

Ingebrigtsen ble nummer sju tross fallet. Henning Stensrud ble nummer 10, Sigurd Pettersen nummer 11, Lars Bystøl nummer 18 og Daniel Forfang nummer 24.   
Fantastisk flash-tegning

Krever 10 millioner av staten

I 1999 mottok gallerieier Reidar Osen i Bergen et krav fra tollvesenet: Betal 800.000 kroner i avgifter for tre båter du har kjøpt.

null



ROLLEBYTTE: På bursdagen sin, 8. februar, vant Reidar Osen sin seks års lange kamp mot tollvesenet. Nå er det hans tur til å kreve penger fra staten.

Staten nektet domstolene å la Osen vinne

Publisert: 23. mar. 2005

TORSTEIN STANGENES

Reidar Osen og hans advokat sender i dag brev til staten v/Finansdepartementet der de krever at Osen får 10.065.000 kroner i erstatning.

Årsaken er at Osen er blitt påført kostnader og gått glipp av store inntekter ved at Tollvesenet uten gyldig grunn helt siden 1999 har hatt beslag i tre russiske elvebåter Osen kjøpte to år tidligere.

Den ene båten «MS Ferdinand», oppkalt etter Ferdinand Finne, ønsket Osen å bruke som flytende galleri på Vågen.

Han mener han kunne tjent minst 800.000 kroner på det årlig, og krever at staten betaler han 6,4 millioner kroner for å ha hindret han i å gjøre dette.

Han begrunner inntektsanslaget med at han i 1997 hadde 950.000 kroner bare i billettinntekter på Ferdinand Finnes utstilling i Galleri Nygaten.

Tror staten vil betale
I tillegg har han pådratt seg kostnader, blant annet ved å ha de tre båtene liggende til kai, på 2.165.000 kroner.

Og han mener båtenes verdi er blitt redusert med minst 1,5 millioner kroner som følge av at de er blitt liggende ubrukt siden 1999.

Dermed blir erstatningskravet på 10.065.000 kroner - foreløpig.

Advokaten avslutter nemlig brevet med å si at beløpene kan heves og erstatningsgrunnlaget utvides hvis partene ikke blir enige.

- Jeg tror staten svært gjerne vil diskutere dette. Det er en enestående sak, slik at staten trygt kan gå med på løsninger uten at det skaper presedens, sier Osens advokat Per Magne Kristiansen.

Reidar Osen håper på forlik.

- Jeg har ikke lyst til å gå gjennom alle rettsinstansene igjen. Men må jeg så må jeg. Jeg er en fighter, sier han.

- Har vært nøktern
Da BT snakket med Osen for to uker siden, var han fortsatt preget av påkjenningen det hadde vært å tape sak på sak mot staten for så endelig å vinne i siste instans.

- Det er nesten så jeg må klype meg i armen. Jeg saksøkte staten ved Finansdepartementet i Høyesterett. Regjeringsadvokaten var deres prosessfullmektig. Det var litt av en påkjenning. Det ville vært godt pressestoff hvis jeg hadde tapt, sukket han.

Han har likevel ikke krevd erstatning for tort og svie.

- Vi har vært veldig nøkterne, forklarer Kristiansen.

- Men møter vi veggen, kan beløpet bli mye høyere, sier Osen.

Byens flotteste fasade?
Reidar Osen har i mange år hatt landets kanskje flotteste kunstgalleri. Interiørmessig har Galleri Nygaten vært i eliteserien.

Av Tom Hjertholm BA

KOBBER så langt øye kan se oppover fasaden til Galleri Nygaten.

Samtlige vinduer med flunkende ny "innramming", og det glitrer av både skorstein, takrenner, ja, til og med snøfangeren på taket.
– Alt er i kobber!

Utvendig har imidlertid huset med adresse Nygaten

7, vært i en helt annen divisjon.

– Noe måtte gjøres, og når huset nå sårt trengte en oppussing, ville jeg gjøre det litt annerledes, forklarer huseier og gallerieier Osen.

Og annerledes ble det – et skikkelig blikkfang av de sjeldne.

Og ennå er ikke prikken over i-en på plass.

– Hva blir det neste?

– Vent og se

 
 

 Klikk foto: Reuters
Dette er det mest detaljerte bildet som noen sinne er tatt av Saturns ringer. Det ble tatt av romfergen "Cassini". Romferden til "Cassini" er et samarbeidsprosjekt mellom NASA, det europeiske romfartsbyrået og det italienske romfartsbyrået.

previous | next

Reidar Osen er hemmelighetsfull, men har altså enda mer i ermet – og dette også helt sikkert i kobber.

– Turister stopper opp, kikker med store øyne – og gir klart uttrykk hva de mener om fasaden. Sånn er gøy å oppleve. Da er hensikten oppnådd.

Og som om ikke Osens ønsker var nok, ønsket blikkenslageren som utførte jobben, bokstavelig talt å sette kronen på verket.

Uten å spørre Osen, la blikkenslageren inn to «prinsessekroner» i kobber over fire av vinduene i tredje etasje.

- Dette ville Audun likt

I går ble bysten av kunstneren Audun Hetland avduket i Bryggeparken. Nå kan han speide utover sitt eget atelier, Vågen og byen med skrått blikk.

 

 
 

EN STOR DAG: - Dette er en sterk og fantastisk dag. Takk til komiteen som har latt Audun komme tilbake, sa enken Kirsten Hetland under avdukingen.  

 

Publisert: 13. apr. 2005

- Dette er så stort at jeg har ikke helt forstått det ennå. Å få en slik ære i Bergen er ikke mange forunt, sier Kirsten Hetland, enken etter kunstneren.

Audun Hetland er kjent for sine tegninger av bergensere og Bergen og for sine illustrasjoner, mellom annet i BT. Men han var også grafiker, skulptør og maler. I går ville han fylt 85 år.

- Illustratører ble ikke sett på som kunstnere på 1950-og 60-tallet. Hetland merket nok dette. Kunsten på den tiden var modernistisk, da ville man ha ren kunst som var fjern fra virkeligheten. Men Hetland maktet å vekke noe allment ved sin strek og replikk, og gjennom sine tegninger fortalte han oss hvem vi er, med en god porsjon selvironi.  Derfor er han en betydelig kunstner og fortener en byste, sa Gunnar Danbolt, professor i kunsthistorie, før Gunnar Staalesen avduket kunstverket. Byantikvar Siri Myrvoll la ned krans.  

 bt.no

- Det krever en spesiell strek for å få frem en slik by. Nå håper jeg Hetland er fornøyd med plasseringen, sa Myrvoll.

Bysten er plassert i Bryggeparken, bak atelieret til Hetland. Hodet er plassert litt på skrå, slik at kunstneren kan stå og kikke med skrått blikk over hustakene og mot byen og Vågen han var så glad i.

- Dette ville Audun likt. Og bysten ligner. Jeg må sende en stor takk til kunstneren Hugo Wathne, sier Kirsten Hetland.

OMSORG: Denne tegningen laget Audun Hetland til en europeisk kongress for «Omsorg ved livets slutt» i Bergen i 1994. Med hetlandsk glimt i øyet forestiller bildet en person som tar sin omsorgsperson med til himmelen. Bildet er med aksept fra Kirsten Hetland trykket opp og blir gitt til alle Bergens sykehjem.

Har Hetland-relieff, søker plass

Forrige tirsdag ble en byste av bergenskunstneren Audun Hetland avduket. Samtidig ligger et kunstverk laget av Hetland lagret i en kjeller, i påvente av at man blir enige om hvor det skal henges opp og av hvem.


 
 

DEN GANG: Slik så relieffet ut da det kom på veggen i 1976. Nå har Bergen kommune bestemt seg for at det skal på veggen igjen, men vet ennå ikke hvor. - To av alternativene er å henge det på en skole eller et sted i byrommet, sier Grete Riis i fondet for kunstnerisk utsmykning.

 

Publisert:  2005

Mange husker nok det store relieffet som hang på veggen på Engen kino for 20 år siden. Men nå er det lenge siden noen har sett det.

«Det skjedde noe på Engen i går. De to samarbeidspartnerne Audun Hetland og Odd Amundsen krøp omkring i stillaser på Engen kinos vegg mot Konsertpaleet, og i løpet av dagen kom både klassiske filmskikkelser og marionettdukke-styrende hender på plass.»

Dette sto på trykk i BT 6.mars 1976. Senere samme år kom den store veggdekorasjonen med Chaplin, en cowboy og et dansende par opp på veggen på Engen kino, og den hang der til 1989. Men hva skjedde så?

- Relieffet ble tatt ned da konsertpaleet ble bygget i 1989. Det var i dårlig forfatning, og vi har oppbevart det i kjelleren på kinoen, sier kinosjef Stein Sandvik.

- Vi begynte å snakke om relieffet da kinoene ble slått sammen, men bestemte oss for å avvente litt. Vi fikk høre at det var ødelagt. Deretter ble Hetland selv syk og døde, så det er ikke mer enn et par år siden vi fikk sporet det opp hos en vaktmester på kinoen, sier Kirsten Hetland, enken etter kunstneren.

Kinoen vil ikke ha det
- Vi fant det igjen for to år siden stablet som vrakgods i kjelleren på kinoen. Det var veldig skuffende, sier Hetland.

Hun og Kjell Moberg har fått sandblåst relieffet, og det ligger nå lagret, klart til å bli hengt opp igjen. Men hvor? Relieffet var laget til en veggflate som var ti ganger syv meter.

- Vi er fornøyde med at noen tok ansvar for relieffet slik at det ikke trengte å bli liggende. Etter å ha vurdert det nøye, i samråd med vår arkitekt, har vi funnet ut at vi ikke har plass til det her på kinoen, sier Sandvik.

- Er det ikke litt rart å ha et dyrt kunstverk (det kostet 95.000 kroner i sin tid, red.anm) liggende i en kjeller i så mange år?

- Jo, det kan man si, sier Sandvik.

- Men relieffet var laget til en spesiell vegg som ikke eksisterer lenger, og som jeg sa har vi rett og slett ikke plass til det. Vi har heller ikke funnet noen som ville overta det før Kirsten Hetland kom., legger han til.

Kommunen vet ikke
Kirsten Hetland forteller at hun har vært i kontakt med kulturdirektør Bjørn Holmvik i Bergen kommune.

- Han skulle se på saken, men jeg har ikke hørt noe mer, sier Hetland.

 Kunstverket er laget for det offentlige rom, og jeg synes det er rart at det ikke er interesse for det lenger.

- Vi har ikke glemt det, svarer kulturdirektør Bjørn Holmvik når BT ringer.

- Da jeg kom til Bergen, var jeg ikke klar over relieffet. Jeg ble kontaktet av noen ildsjeler som hadde fått pusset det opp og lagret det. Jeg kontaktet Bergen Kino og tenkte at de kunne ha plass til kunstverket i forbindelse med det nye bygget deres, men jeg hørte ikke noe mer.

Holmvik synes relieffet fortjener stor plass.

- Jeg synes det er praktfullt! Publikum fortjener å se kunstverket, og det fortjener å bli hengt opp, sier Holmvik til BT.

Han har levert saken til fondet for kunstnerisk utsmykning.

- På et møte forrige mandag bestemte vi at vi vil gjøre noe med relieffet, og vi er positive til å få det montert, men vi har ikke bestemt hvor ennå. Det sier fondets sekretær Grete Riis.

- Når kan relieffet henge på en vegg igjen?

- Vi vil jobbe med det nå før sommeren og håper å få det til i løpet av ikke altfor lang tid, sier Riis.

- Der jeg finner min størrelse
Navn: Kirsten Hetland
Alder: 70 år
Yrke: Gallerist, har Atelier Audun Hetland på Bryggen
Bosted: Minde

FOTO: Vegard Valde

Publisert: 28. jun. 2005
Hilde Kristin Strand

Hvor vokste du opp?
- I gaten til Magnus Barfot. Jeg opplevde krigen med tyskere, blendingsgardiner, bomber og eksplosjoner. Etter krigen hørte jeg alle lydfilmene fra bakdøren i Konsertpaleet, og «morene» var iført hatt og sommerkåpe når de gikk i parken for å få litt sol. Jeg rente rattkjelke fra øverste trappen ved Johanneskirken og helt ned til Vaskerelven, og spiste langebrødskiver fra Birkeland med sirup på.

Hvor ville du helst bodd?
- Der jeg bor.

Hvor går søndagsturen?
- Tidligere var det via Langeskogen til Gullstølen. I dag kjører vi til hytten på Landsvik i Meland.

Favoritt utested?
- Mitt favoritt utested er hjemme. Men jeg er glad for at Bergen har et yrende uteliv. Men for øvrig; hvordan har folk råd til alt det der?

Hvor handler du klær?
- Der jeg finner min størrelse, og det er ikke alltid lett!

De beste skillingsbollene?
- De beste var de på landet. De var fylt med sukker og kanel, men hemmeligheten var at strileskillingsbollene var lite stekt! Min datter Vibecke lager de beste i dag.

Ditt beste skoleminne?
- Jeg hadde en sjelden lærerinne som jeg ble glad i. Hun var frøken til hun som 60-åring giftet seg. Jeg ble buden i bryllupet, og glemmer ikke hennes lykkelige utbrudd: «Jeg tok imot han med åpne armer - og bein»!

Din bergenske favorittrett?
- Det må være bergensk fiskesuppe slik min bestemor laget den, med blant annet sølvløk.

Hvor er du medlem?
- Mange steder, men nå vil jeg kutte. Som pensjonist trenger jeg pengene til ny hatt og god vin.

Hva samler du på?
- Har samlet på mye, for eksempel ting til dukkehusene. Nå samler jeg på gode venner og gode opplevelser.

Ditt bergenske favorittuttrykk?
- Orre steike! Det er fra Ålesund, men gu' kor godt det er å si det!

 Hva er du mest stolt av?
- Bryggen.

Hva ville du vist en turist?
- Jeg ville tatt dem med opp i Hødden, gjennom smugene. Så sett utsikten fra Skansen, tatt en tur med Beffen, gått rundt Vågen til Bryggen og aller helst vist dem et levende bergenshjem.

Hva er du minst stolt over?
- At vi ikke klarer å holde byen vår ren og pen!

Hva mangler i Bergen?
- Et flertall av flinke, positive og handlekraftige bergenspolitikere.

Hva savner du når du er på reise?
- Ingenting, men hjemme er best, vet du!

Ditt første kyss?
- Jeg knep alt igjen - til jeg traff Audun.

Favorittbergenser?
- Jeg ble jo gift med han. Ellers måtte det være Rolf Berntzen.

Har du gått i buekorps?
- Jeg var rævedilter, vi jentene var det. Jeg svermet for flere av guttene i Sydnes!

Når var du på Stadion sist?
- I 2004, jeg så Brann-Sogndal. Bergenserne er dårlige tapere, de gikk før kampen var over. Jeg heiet på Sogndal. Det var siste gang på Stadion for meg.

Det flotteste byfjellet?
- Fløyen.

En god dag i Bergen?
- Det er når det er torgdag eller nattåpent i sentrum.

Ordfører for en dag?
- Dersom jeg får være ordfører og ikke borgermester, har jeg en lang liste. Man har jo gjerne noen som jobber for seg!

1. Vekk med planene om bybane, bygg for buss.

2. Veitunnel gjennom Ulriken.

3. 5000 nye parkeringsplasser i Fløyfjellet, med tilhørende pendelbusser.

4. Parkeringsvaktene skulle få ny, røde uniformer med gull på, og være smilende og hyggelige informanter.

5. 10 nye offentlige toaletter som rengjør seg selv, slik de har i utlandet.

6. Et kjempekarneval i alle bydeler samtidig med tittelen «bøtteballetten», der alle deltar. Tre timers rengjøring og deretterkurvfest!

Bergen om 50 år?
- Er Bergen fattig i dag, så vil byen være slum om 50 år. Alle offentlige bygg er stengt, bare rådhuset lyser. Det er slutt på olje- og gassinntektene, og biler og busser står. Innbyggertallet har sunket til 35000, resten har flyktet til Syden med trygdepengene sine. Men en ting har skjedd; Festplassen er gravd opp for tredje gang!

Stripping fritas for moms

Stripping er kunst og dermed fritatt for moms. Det slo Oslo tingrett fast i en dom tirsdag.

Publisert: 03. mai. 2005

Strippebaren Diamond Go Go Bar i Oslo gikk til søksmål mot staten etter at staten ville ha moms av inngangspengene.

Lov om merverdiavgift åpner imidlertid for unntak fra momsplikten dersom tjenesten anses for å være utøvende kunst.

Strippebarens advokat mente at når nordlendinger kan fortelle grove vitser fra en scene uten å bli pålagt moms på inngangspengene, og at når en sverdsluker kan opptre uten at virksomheten blir pålagt moms, burde momsfritaket også gjelde for strippeshow.

Oslo tingrett skriver i dommen at avgjørelsen var svært vanskelig, men at retten likevel lander på at strippeshow bør være momsfrie. En av grunnene til dette er at retten mener det er kunstig å momsbelegge rene strippeshow, så lenge andre show med strippeinnslag er fritatt.

«Det er en kjent sak at man på spesielle utesteder særlig i utlandet kan få se umåtelig vakre artister som beveger seg grasiøst i takt med musikk, med sensuelle bevegelser og med en gradvis avkledning som gir mange restaurantgjester en svært god opplevelse», heter det blant annet i dommen.

En fri sjel fra Jakarta

Indonesiske Heri Dono kombinerer tradisjonell folkekunst med popkunst. Noen gremmes.

«FREEDOM»: Heri Dono (45) er representert på museer over hele verden. I dag åpner han utstillingen «FREEDOM» på Galleri 3,14. Englene er tiltenkt luftig plassering opp under galleriets tak, og Dono selv trør til med butodansinspirert performance på åpningen.



TSUNAMI: - Jeg tror mine venner som døde i tsunamien ble til engler.
Sted: Galleri 3,14

Publisert: 06. mai. 2005

BODIL GARVIK
GIDSKE STARK (foto)

- Problemet for meg i Indonesia er at de ikke kan putte meg i en bestemt bås. De tradisjonelle kunstnerne der aksepterer meg ikke, og heller ikke de moderne. De liker ikke at jeg mikser alt, sier Heri Dono med et skuldertrekk.

Han tar ikke akkurat det så tungt.

Siden 1990 har han reist som en nomade verden over og deltatt på prestisjetunge biennaler med malerier, installasjoner og performance.

Engleskulpturer med motor, todimensjonale dukker inspirert av javanesisk dukketeatertradisjon (mutasjoner, sier han selv), fargesterke malerier der skikkelsene også har trekk fra folkekunsten i Indonesia.

Han trekker imidlertid også veksler på kjente tegneserieskikkelser; Lynvingen for eksempel. Hans miks av tradisjon, humor og satire fungerer ofte som politisk kommentar mot militarisme og undertrykking.

Truet av myndighetene
Noen av arbeidene hans er blitt til i Bergen. Han er for tiden gjestekunstner (Artist in Residence) på USF Verftet, der han har fått atelier og leilighet.

- Det er så fint med sjøen der. Å se familier som drar ut i båt - en drøm for meg! bemerker han.

Heri Dono blir lagt merke til i mange land - og av indonesiske myndigheter. En utstilling ved Museum of Modern Art i Oxford i England, falt øvrigheten tungt for brystet. Hans egen ambassade truet med å frata ham statsborgerskapet.

I utstillingskatalogen kritiserte han nemlig de militæres innflytelse på indonesisk samfunnsliv, og den ytringen sendte ham også rett i lange avhør hos sikkerhetspolitiet ved hjemkomsten.

Venner druknet
- Jeg tilbringer ikke så mye tid i Indonesia, konstaterer han, og ler litt av venner der som ikke skjønner at han faktisk liker å reise verden over; at han er nysgjerrig og interessert i ulike kulturer,

- De klager over at de ikke liker maten i utlandet, humrer han.

Et av maleriene handler på en måte om venner. Om venner som ikke er mer, forteller han.

- Jeg hadde et vennepar i Banda Ache. Nygift, med en liten baby. Alle tre forsvant i tsunamien. Jeg treffer dem aldri igjen.

Akkurat dette har han malt - mennesker som forsvinner i en kjempebølge. Hans far døde tre dager før tsunamikatastrofen, og Hero Doni var allerede i sorg, eller kontemplasjon som han kaller det, da den enorme tragedien inntraff.

- Jeg hadde begynt å tenke på at far kanskje var blitt en engel. Det er en del av det javanesiske konseptet - katastrofe og velsignelse samtidig, sier han, og fester blikket på tsunamimaleriet, der menneskene kommer ut av bølgene igjen med vinger.

- Kanskje vennene mine også ble engler? De var muslimer, og ville vel ikke trodd på det selv, men ...

Fint å være kunstner
Hans egen tro handler om sjelen. I alle hans arbeider er animismen sentral. En sykkel, et menneske, en blomst - besjelet, rubbel og bit.

Selv mistenker han sin egen sjel for å muligens være plassert i feil legeme for tiden.

- Jeg tror jeg har en slags vinge i sjelen min, og at det er derfor jeg reiser så mye, smiler han spøkefullt.

At han ble kunstner tross foreldrenes bekymring da han hoppet av en mer tradisjonell høyskoleutdannelse hjemme i Indonesias hovedstad Jakarta i ung alder, angrer han ikke på.

- Det er fint å være kunstner. Jeg blir respektert like mye som en president, og jeg er ikke særlig underlagt sosial kontroll, mener han, og forteller om hvor befriende det for eksempel er å sove lenge om morgenen etter å han jobbet til langt på natt.

Inntrykket av nordmenn?

- Jeg tror folk tar miljøproblemer på alvor her. Og folk er ganske hyggelige. Det ser ut som om dere også har frihet her - ikke som i Indonesia, med altfor mye kontroll og sensur.

Arilds store Donald-debut

Samme uke som Donald Duck fyller 71 år, debuterer Arild Midthun som Donald-tegner. - Jeg har gledet meg veldig lenge, sier bergenseren.
Av: Ann Kristin Ødegård
I rundt ett år har Pappa og Pestus-tegner Arild Midthun laget skissene til Donald Duck-forsidene. På mandag kommer hans første tegnede historie, og det i det helnordiske jubileumsnummeret.

– Jeg b