Det finnes ikke mange bilder eller malerier i Bergen laget av Rembrandt. Vestlandske Kunstindustrimuseum er eiere av to, en tegning og en radering.

Rembrandt van Rijn er som et eventyr, sier direkt�r Jorunn Haakestad ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Hun er stolt over � ha disse sm� kunstverkene av en av Europas mest betydelige kunstnere. Kunstverkene henger i museets Singerrom og det var maleren William H. Singer jr. som i sin tid sikret seg dem.

Var selv maler
Singer var selv maler. Derfor var det naturlig at han kj�pte disse kunstverkene av Rembrandt da han fikk mulighet til det.

William H. Singer jr. og hans kone Anna kom til Olden i 1913 og fikk en livslang kj�rlighet til den vakre naturen. Medvirkende var det nok ogs� at den f�rste verdenskrig br�t ut i 1914. Familien Singer bestemte seg for � bli i Olden. Singer bygde seg f�rste et atelier og en fl�y p� Yris Hotell. S� begeistret for landskapet ble de at de bestemte � bygge et eget sommerhjem, Dalheim, i Olden. William H. Singer fikk et atelier der han kunne arbeide med sitt, mens Anna styrte hus og hjem.

En egen teknikk
Singer brukte f�rst forsiktige pastellfarger f�r han v�get seg i kast med de store oljemalerier. Han utviklet en egen teknikk. Ved � male direkte p� upreparert lerret som absorberte fargene, oppn�dde han en pastelliknende virkning.

Vestlandske Kunstindustrimuseum fikk Singers kunstverk og gjenstander da ekteparet d�de. En betingelse var at det skulle etableres et eget Singer-rom ved museet. Det er nettopp i museets Singer-rom Rembrandts tegning og radering henger.

Rembrandt Harmenszoon van Rijn var nederlandsk maler og levde fra 1606 til 69. Flere av hans malerier er verdensber�mt, men han var ogs� en av tegningens og etsingens st�rste mestere og fornyet teknikk og motiv.

- Maleriene og tegningen i Singer-rommet er egenartete p� sin m�te og gjenspeiler kunstnerne. M�blene har hver for seg en skj�nnhet. Vi har store glede av dette spesielle rommet. Det er formet som et hjem og vi bruker det ved spesielle anledninger, opplyser direkt�r Jorunn Haakestad

Enhver situasjon - nei, ethvert �yeblikk - har en uendelig verdi, det er representativ for evigheten
brev til Peter Eckermann

Stj�lne glimt fra Afrika

Bodil Friele har stj�let jord, sand og tittel fra Afrika. Straffeutm�lingen, eller resultatet om du vil, henger i Galleri Allmenningen.

I dag �pner Bodil Friele sin andre separatutstilling, �Let's talk� i Galleri Allmenningen. Ni store og seks sm� malerier har funnet sin plass p� de hvite veggene. De ni store er p� st�rrelse med kunstneren selv.

Ti kilo sand i kofferten
Hun synes det er greit at de matcher i st�rrelse, maleriene og henne. For det hender at Bodil Friele legger seg ned p� gulvet i de heftigste arbeids�yeblikkene.

Sponplatene har f�tt seg en omgang med b�de jord og sand f�r de havnet i �vregaten.

- Jeg har stj�let jord og sand fra Iran og Afrika, betror Bodil Friele oss. Intet mindre enn ti kilo overvekt hadde ordf�rerfruen da hun reiste hjem fra Afrika, og hun priser seg lykkelig over at de ikke �pnet koffertene hennes i tollen.

- Jeg liker tanken p� at det er sand fra bushen i Afrika. At det kanskje har v�rt l�ver- og elefantspor i den.

Ogs� tittelen er rent tyvegods. Dog ikke av like overvekts-fremkallende art. Den fant hun p� en st�vete landevei mellom Nairobi og Mount Kenya.

- Jeg s� p� disse styggvakre skiltene, og p� ett sto det �Let's talk�.

- Bilder kommuniserer. Alle kunstnere �nsker jo � f� frem reaksjoner - p� godt og vondt.

I ettertid oppdaget hun at tittelen �Let's talk� var en del av en aids-kampanje.

- Men utstillingen er ikke et ledd i den kampanjen. Den problematikken er altfor alvorlig til at jeg tror jeg kan redde verden med bildene mine.

Perleglimt i �yet
I g�r var Bodil Friele i gang med � navngi bildene sine. �Early Morning Under the Lime Tree�, �Vis meg �keren din en morgenstund� og �Rart land, det her� er eksempler p� hva du har i vente dersom du bes�ker Galleri Allmenningen.

- Jeg er opptatt av at kunsten ikke trenger � v�re s� h�ytidelig. Dette har litt glimt i �yet.

- Men noe av bosset skal f� v�re der, synes Bodil Friele, og hermer etter seg selv:

Kultobjekt fyller 50

Bilen var kort og godt en sensasjon - b�de teknisk og designmessig. Citro�ns nye flaggskip DS var tegnet av kunstneren Flaminio Bertoni og ble avduket 6. oktober 1955.

LEGENDARISK: Citro�n DS ble avduket i oktober 1955 og ble straks en salgssuksess. Det ble solgt over 1,4 millioner biler i l�pet av 20 �r. FOTO: SVEIN M. SIRNES

- Hadde fabrikken ikke nok blikk til � lage en skikkelig bakpart? - En kan f� inntrykk av at bakhjulene er utenfor selve bilen. Uff! Slike kritiske kommentarer var det mange av da bilen ble presentert.

Elsket og hatet
Reaksjonene blant kritikere og mannen i gaten gikk i begge retninger.

23. juni i �r �pnet en stor utstilling om denne legendariske bilen p� Museet for vitenskap og industri i Paris. Utstillingen forteller om en helt spesiell bil som kom til � prege fransk offentlighet i 20 �r.

Samme dag som DS-en ble avduket ble det solgt 749 biler p� 45 minutter. Da dagen var omme var 12000 kj�pekontrakter inng�tt. Mot slutten av uken viste ordreb�kene at 80.000 biler var bestilt!

Direkt�ren for Citro�n-konsernet, Pierre Boulanger, hadde insistert p� at bilen skulle ha stor akselavstand, slik at den ble rommelig og fikk gode kj�reegenskaper. Karosseriformen hadde opptatt selskapets ingeni�rer siden 1948. Motoren var en kjempeutfordring, da man �nsket � plassere den s� langt fremme i bilen som mulig. Motoren de etter utallige fors�k endte opp med hadde et volum p� 1911 ccm og presterte 70,5 hestekrefter ved 4500 omdreininger/min. Bilens toppfart var 140 km/t, og bensinforbruket 10 km pr. liter.

Komfort i h�ysetet
DS banet vei for Citro�ns funksjonelle teknologi, som satte komfort i h�ysetet. En egen bilmodell

p� utstillingen viser de originale og innovative tekniske l�sningene, med svingbare hovedlykter og en hydraulisk enhet med h�ytrykk. Den hydrauliske enheten s�rget for kraft og komfort, og gjorde styringssystemet lett � h�ndtere. Bilen hadde hydropneumatisk fj�ring, h�yeffektive skivebremser med bremsekraftfordeler, servostyring og girkasser. DS-en hadde f�rst ingen egen bremsepedal - f�reren skulle bare �pne en ventil ved hjelp av en bryter i gulvet. Men ideen var litt for radikal, og det tok ikke lang tid f�r bremsepedal ble installert.

I 1962 ble bilen en del av fransk politisk historie ved drapsfors�ket p� general de Gaulle p� Petit Clamart. Presidentutgaven av DS ble gjennomhullet av kuler, men holdt seg likevel p� veien. DS-en var ogs� med i en rekke filmer, som �Fantomas�, �Back to the Future II� og �Gattaca�. Flere kjente franske skuespillere kj�rte bilen, blant andre Louis de Fun�s, Jean Marais og Lino Ventura.

Kjendisbil
Citroen DS/ID

Det ble produsert mer enn 1.450.000 enheter i l�pet av 20 �r.

DS ble kj�rt av kjendiser og stjerner. Den ble til og med utnevnt til offisiell bil for Den franske republikk. Citro�n lanserte mer enn 150 forskjellige versjoner i l�pet av de to ti�rene den var i produksjon. Bilen er i dag et yndet kultobjekt, og den har funnet sin plass hos samlere og p� en rekke tekniske museer verden rundt.

DS-en fikk ingen lykkelig sorti. I begynnelsen av 70-�rene ble det �rlig produsert rundt 100.000 enheter av DS 23, og det var planer om en modernisert utgave med en Maserati Quattroporte V6-motor. Men p� grunn av �konomiske problemer lot prosjektet seg ikke realisere.

Henrik S�rensen skal en gang ha sagt at han hadde l�rt mer av Matisse p� et kvarter enn av alle sine tidligere l�rere til sammen. F� europeiske kunstnere har hatt s� stor innflytelse p� andre europeiske kunstnere i det tjuende �rhundret - ogs� norske, skriver kulturredakt�r Jan Nyberg.

Denne helgen �pner to nye, store utstillinger i Danmark med Henri Matisses bilder. P� Statens Museum for Kunst i K�benhavn vises ni av hans verker fra museets samlinger sammen med tre samtidskunstnere i dialog med Matisses arbeider, samt en forskningsrapport der �tte av verdens ledende Matisse-forskere gir til kjenne sitt syn p� en del av hovedverkene. P� Louisiana Museum for Moderne Kunst utenfor K�benhavn viser en utstillingen �Et nyt liv�, med kunstverker fra de siste 14 �r av kunstnerens liv; fra 1941 til hans d�d i 1954.

Gjennombruddet
Det er i �r hundre �r siden fauvismens og Matisses gjennombrudd. Det var med bildet �Femme au chapeau� Matisse fikk sitt gjennombrudd i Salon d'Automne i 1905. Bildet var et portrett av en kvinne (hans kone) med r�dt h�r p� ene siden og bl�tt p� den andre, under en gigantisk hatt og en fargerik kjole. Publikum flest lo seg skakke av dette djerve, ekspressive uttrykket. Men det gjorde ikke en amerikansk kunstkjenner og samler ved navn Gjertrude Stein, som kj�pte bildet for 500 franc, og som senere sikret seg en rekke av Matisses arbeider.

I boken �S�ren� som s�nnen Sven Oluf S�rensen ga ut i 2003 om sin far, Henrik S�rensen, er et helt avsnitt viet S�rensens opphold i to perioder som elev hos Matisse. Her forteller han hvordan faren �l�rte mer p� et kvarter hos Matisse enn av alle sine tidligere l�rere til sammen�. S�rensens betraktninger sier ogs� noe om hvorfor Matisse som l�rer fikk s� stor betydning p� en hel generasjon europeiske kunstnere, gjennom sin helt spesielle form for pedagogikk. Til sammen skal minst 16 norske kunstnere ha v�rt under Matisses l�re, deriblant Per Krohg (s�nn av Christian Krohg) og Jean Heiberg.

Selv ble S�rensen aldri noen beundrer av Matisse, men at han l�rte mye av ham, har han aldri undersl�tt. �Matisse var ingen stor kunstner, men en stor maler,� skal han en gang ha sagt. S�rensens eget bilde �Variet�artist� fra 1910, viser at han har tatt til seg et og annet om teknikk, komposisjon og farger fra den gamle, moderne mesteren.

�Malte i skjorte og slips�
Det var en tilfeldighet som gjorde at Matisse ble maler. Faren hadde h�pet han ville bli advokat, men da gutten ble rammet av blindtarmbetennelse og m�tte oppholde seg lang tid p� sykehuset ga hans mor ham et malerskrin til atspredelse. Dermed var det gjort og han bestemte seg for � bli maler.

Men det var lite ved kunstneren som siden er blitt betraktet som fauvismens grunnlegger, som kan minne om de andre fauvistenes villskap, og er ofte blitt karakterisert som en bankdirekt�r i provinsen, eller en statsautorisert revisor som malte i skjorte og slips. For selv om samtiden, den gang for 100 �r siden, lot seg sjokkere over det de oppfattet som det reneste barbari i form av dristige frigj�relser av farger, r� strek og sterk fremheving av det maleriske i bildene, l� det ingen �nske om provokasjon og konflikt fra kunstneren selv. Snarere tvert imot; han ville at bildenes harmoni og optimistiske farger skulle v�re et fristed fra hverdagens tristesse, eller �som en behagelig lenestol etter en utmattende dag�, som han selv formulerte det.

To ulike perioder
De to utstillingene i Danmark viser to ulike faser i Matisses kunstneriske liv. Utstillingen p� Statens Museum for Kunst viser bilder fra kunstnerens tidlige fase; fra 1905-1918, if�lge museet den perioden han skapte sine mest betydningsfulle verker, og som 100 �r senere fortsatt plasserer ham som en av de mest vidtrekkende fornyerne av det maleriske uttrykk i det 20. �rhundre. Bildene er utstilt i dialog med tre unge samtidskunstnere, maleren Malene Landgreen, videokunstneren Jesper Just og den fiske fotokunstneren Aino Kannisto, som alle st�r midt i sine gjennombrudd.

Utstillingen p� Louisiana viser bilder fra kunstnerens seneste periode, og viser ogs� en oppsiktsvekkende brevkorrespondanse med den franske satiriske tegneren og forfatteren Andr� Rouveyre, som Matisse over en lang periode brevvekslet med daglig. I denne korrespondansen er mange av de utstilte verkene kommentert, og gir en oppsiktsvekkende innsikt i kunstnerens egne tanker om sine verker. Denne utstillingen har allerede v�rt vist ved Mus�e du Luxemburg i Paris, der den ble sett av 325.000 mennesker!

Begge de danske utstillingene st�r frem til 4. desember, og er enda et godt argument for � bes�ke v�rt deilige naboland i s�r.

Det var en norsk familie som skulle til Sverige en tur. De ble stoppet av den svenske tolleren p� grensen. �hm, sa tolleren�, og kikket p� passasjerene og p� f�reren, s� sa han: �nej, ni f�r nog inte kj�ra vidare med den h�r!�

Den norske f�reren kunne ikke forst� at noe var galt. �hvorfor ikke?� spurte han noe forvirret.

�Nej, f�r det �r en Audi quatro, inte sant?� sa tolleren og skrev ivrig i blokken sin.

Jo visst, men han hadde ikke h�rt noe om at det ikke var lov � kj�re Audi quatro i Sverige sa nordmannen.

�Nei, For noe sludder�, sa nordmannen. �H�r her, det var en bra sp�k, men n� vil vi helst kj�re videre�, lo han.

Nordmannen kikket forbl�ffet p� tolleren, og han forsto at dette var tydeligvis ikke ment som sp�k, s� han sa �OK, n� har jeg f�tt nok t�v for i dag! F�r jeg snakke med sjefen din!� Han tok av seg selen, og ville g� ut av bilen, da svensken stoppet ham.

�Hva da opptatt?� spurte den norske bilisten. N� begynte han virkelig � bli sint.

If you've followed the news recently you will have heard that the famous painting "The Scream" has been stolen from Norway's Munch Museum.

What you won't ever hear on the news is that a gnarly old Norwegian troll stole the painting because it reminded him of his mother!

In Pix and the troll hunt by the famous author Tor �ge Bringsv�rd the reader joins the Pixie Master Detective "Pix" on his adventure to recover the stolen painting "The Scream". He is joined by a host of fairy-tale helpers in this delightfully illustrated children's book that will appeal to children of all ages.

Tidenes skihopp av Rom�ren

239 meter! Med ny fantastisk verdensrekord sikret Bj�rn Einar Rom�ren norsk dobbeltseier i Planica.

FL�Y LENGST: Bj�rn Einar Rom�ren p� vei ned mammutbakken i Planica. FOTO: REUTERS
Publisert: 2005

Bj�rn Einar Rom�ren vant verdenscupfinalen i Planica etter � ha satt verdensrekord med 239 meter. Roar Lj�kels�y ordnet norsk dobbeltseier.

der Rom�ren satte standard med verdensrekord p� 234,5 meter i pr�veomgangen. Den sto gjennom en konkurranse full av lange hopp, helt til Matti Hautam�ki slo den med 235,5 meter som �ttende siste hopper i finaleomgangen.

Noen minutter senere var det Rom�rens tur, og han svarte med et kjempehopp p� 239 meter. Det skulle vise seg � holde til b�de rekord og seier. Juryen valgte � kj�re p� med samme fart, og to av de tre siste i finaleomgangen falt p� store lengder. F�rst gikk Tommy Ingebrigtsen over ende p� 236 meter, s� falt finske Janne Ahonen p� 240 meter som ville v�rt rekord om han hadde holdt seg p� beina.

Lj�kels�y ledet etter f�rste omgang takket v�re et hopp p� 230,5 meter i f�rste fors�k. Han hoppet 224 meter i annen omgang, og det holdt til 2. plass 9,1 poeng bak Rom�ren, men 0,7 foran Andreas Widh�lzl.

Ingebrigtsen ble nummer sju tross fallet. Henning Stensrud ble nummer 10, Sigurd Pettersen nummer 11, Lars Byst�l nummer 18 og Daniel Forfang nummer 24.
Fantastisk flash-tegning

Krever 10 millioner av staten

I 1999 mottok gallerieier Reidar Osen i Bergen et krav fra tollvesenet: Betal 800.000 kroner i avgifter for tre b�ter du har kj�pt.

Reidar Osen og hans advokat sender i dag brev til staten v/Finansdepartementet der de krever at Osen f�r 10.065.000 kroner i erstatning.

�rsaken er at Osen er blitt p�f�rt kostnader og g�tt glipp av store inntekter ved at Tollvesenet uten gyldig grunn helt siden 1999 har hatt beslag i tre russiske elveb�ter Osen kj�pte to �r tidligere.

Den ene b�ten �MS Ferdinand�, oppkalt etter Ferdinand Finne, �nsket Osen � bruke som flytende galleri p� V�gen.

Han mener han kunne tjent minst 800.000 kroner p� det �rlig, og krever at staten betaler han 6,4 millioner kroner for � ha hindret han i � gj�re dette.

Han begrunner inntektsanslaget med at han i 1997 hadde 950.000 kroner bare i billettinntekter p� Ferdinand Finnes utstilling i Galleri Nygaten.

Tror staten vil betale
I tillegg har han p�dratt seg kostnader, blant annet ved � ha de tre b�tene liggende til kai, p� 2.165.000 kroner.

Og han mener b�tenes verdi er blitt redusert med minst 1,5 millioner kroner som f�lge av at de er blitt liggende ubrukt siden 1999.

Advokaten avslutter nemlig brevet med � si at bel�pene kan heves og erstatningsgrunnlaget utvides hvis partene ikke blir enige.

- Jeg tror staten sv�rt gjerne vil diskutere dette. Det er en enest�ende sak, slik at staten trygt kan g� med p� l�sninger uten at det skaper presedens, sier Osens advokat Per Magne Kristiansen.

- Jeg har ikke lyst til � g� gjennom alle rettsinstansene igjen. Men m� jeg s� m� jeg. Jeg er en fighter, sier han.

- Har v�rt n�ktern
Da BT snakket med Osen for to uker siden, var han fortsatt preget av p�kjenningen det hadde v�rt � tape sak p� sak mot staten for s� endelig � vinne i siste instans.

- Det er nesten s� jeg m� klype meg i armen. Jeg saks�kte staten ved Finansdepartementet i H�yesterett. Regjeringsadvokaten var deres prosessfullmektig. Det var litt av en p�kjenning. Det ville v�rt godt pressestoff hvis jeg hadde tapt, sukket han.

Byens flotteste fasade?
Reidar Osen har i mange �r hatt landets kanskje flotteste kunstgalleri. Interi�rmessig har Galleri Nygaten v�rt i eliteserien.
Av Tom Hjertholm BA

Samtlige vinduer med flunkende ny "innramming", og det glitrer av b�de skorstein, takrenner, ja, til og med sn�fangeren p� taket.
� Alt er i kobber!

� Noe m�tte gj�res, og n�r huset n� s�rt trengte en oppussing, ville jeg gj�re det litt annerledes, forklarer huseier og gallerieier Osen.

Reidar Osen er hemmelighetsfull, men har alts� enda mer i ermet � og dette ogs� helt sikkert i kobber.

� Turister stopper opp, kikker med store �yne � og gir klart uttrykk hva de mener om fasaden. S�nn er g�y � oppleve. Da er hensikten oppn�dd.

Og som om ikke Osens �nsker var nok, �nsket blikkenslageren som utf�rte jobben, bokstavelig talt � sette kronen p� verket.

Uten � sp�rre Osen, la blikkenslageren inn to �prinsessekroner� i kobber over fire av vinduene i tredje etasje.

- Dette ville Audun likt

I g�r ble bysten av kunstneren Audun Hetland avduket i Bryggeparken. N� kan han speide utover sitt eget atelier, V�gen og byen med skr�tt blikk.

- Dette er s� stort at jeg har ikke helt forst�tt det enn�. � f� en slik �re i Bergen er ikke mange forunt, sier Kirsten Hetland, enken etter kunstneren.

Audun Hetland er kjent for sine tegninger av bergensere og Bergen og for sine illustrasjoner, mellom annet i BT. Men han var ogs� grafiker, skulpt�r og maler. I g�r ville han fylt 85 �r.

- Illustrat�rer ble ikke sett p� som kunstnere p� 1950-og 60-tallet. Hetland merket nok dette. Kunsten p� den tiden var modernistisk, da ville man ha ren kunst som var fjern fra virkeligheten. Men Hetland maktet � vekke noe allment ved sin strek og replikk, og gjennom sine tegninger fortalte han oss hvem vi er, med en god porsjon selvironi. Derfor er han en betydelig kunstner og fortener en byste, sa Gunnar Danbolt, professor i kunsthistorie, f�r Gunnar Staalesen avduket kunstverket. Byantikvar Siri Myrvoll la ned krans.

- Det krever en spesiell strek for � f� frem en slik by. N� h�per jeg Hetland er forn�yd med plasseringen, sa Myrvoll.

Bysten er plassert i Bryggeparken, bak atelieret til Hetland. Hodet er plassert litt p� skr�, slik at kunstneren kan st� og kikke med skr�tt blikk over hustakene og mot byen og V�gen han var s� glad i.

- Dette ville Audun likt. Og bysten ligner. Jeg m� sende en stor takk til kunstneren Hugo Wathne, sier Kirsten Hetland.

OMSORG: Denne tegningen laget Audun Hetland til en europeisk kongress for �Omsorg ved livets slutt� i Bergen i 1994. Med hetlandsk glimt i �yet forestiller bildet en person som tar sin omsorgsperson med til himmelen. Bildet er med aksept fra Kirsten Hetland trykket opp og blir gitt til alle Bergens sykehjem.

Har Hetland-relieff, s�ker plass

Forrige tirsdag ble en byste av bergenskunstneren Audun Hetland avduket. Samtidig ligger et kunstverk laget av Hetland lagret i en kjeller, i p�vente av at man blir enige om hvor det skal henges opp og av hvem.

Mange husker nok det store relieffet som hang p� veggen p� Engen kino for 20 �r siden. Men n� er det lenge siden noen har sett det.

�Det skjedde noe p� Engen i g�r. De to samarbeidspartnerne Audun Hetland og Odd Amundsen kr�p omkring i stillaser p� Engen kinos vegg mot Konsertpaleet, og i l�pet av dagen kom b�de klassiske filmskikkelser og marionettdukke-styrende hender p� plass.�

Dette sto p� trykk i BT 6.mars 1976. Senere samme �r kom den store veggdekorasjonen med Chaplin, en cowboy og et dansende par opp p� veggen p� Engen kino, og den hang der til 1989. Men hva skjedde s�?

- Relieffet ble tatt ned da konsertpaleet ble bygget i 1989. Det var i d�rlig forfatning, og vi har oppbevart det i kjelleren p� kinoen, sier kinosjef Stein Sandvik.

- Vi begynte � snakke om relieffet da kinoene ble sl�tt sammen, men bestemte oss for � avvente litt. Vi fikk h�re at det var �delagt. Deretter ble Hetland selv syk og d�de, s� det er ikke mer enn et par �r siden vi fikk sporet det opp hos en vaktmester p� kinoen, sier Kirsten Hetland, enken etter kunstneren.

Kinoen vil ikke ha det
- Vi fant det igjen for to �r siden stablet som vrakgods i kjelleren p� kinoen. Det var veldig skuffende, sier Hetland.

Hun og Kjell Moberg har f�tt sandbl�st relieffet, og det ligger n� lagret, klart til � bli hengt opp igjen. Men hvor? Relieffet var laget til en veggflate som var ti ganger syv meter.

- Vi er forn�yde med at noen tok ansvar for relieffet slik at det ikke trengte � bli liggende. Etter � ha vurdert det n�ye, i samr�d med v�r arkitekt, har vi funnet ut at vi ikke har plass til det her p� kinoen, sier Sandvik.

- Er det ikke litt rart � ha et dyrt kunstverk (det kostet 95.000 kroner i sin tid, red.anm) liggende i en kjeller i s� mange �r?

- Men relieffet var laget til en spesiell vegg som ikke eksisterer lenger, og som jeg sa har vi rett og slett ikke plass til det. Vi har heller ikke funnet noen som ville overta det f�r Kirsten Hetland kom., legger han til.

Kommunen vet ikke
Kirsten Hetland forteller at hun har v�rt i kontakt med kulturdirekt�r Bj�rn Holmvik i Bergen kommune.

Kunstverket er laget for det offentlige rom, og jeg synes det er rart at det ikke er interesse for det lenger.

- Vi har ikke glemt det, svarer kulturdirekt�r Bj�rn Holmvik n�r BT ringer.

- Da jeg kom til Bergen, var jeg ikke klar over relieffet. Jeg ble kontaktet av noen ildsjeler som hadde f�tt pusset det opp og lagret det. Jeg kontaktet Bergen Kino og tenkte at de kunne ha plass til kunstverket i forbindelse med det nye bygget deres, men jeg h�rte ikke noe mer.

Holmvik synes relieffet fortjener stor plass.

- Jeg synes det er praktfullt! Publikum fortjener � se kunstverket, og det fortjener � bli hengt opp, sier Holmvik til BT.

Han har levert saken til fondet for kunstnerisk utsmykning.

- P� et m�te forrige mandag bestemte vi at vi vil gj�re noe med relieffet, og vi er positive til � f� det montert, men vi har ikke bestemt hvor enn�. Det sier fondets sekret�r Grete Riis.

- N�r kan relieffet henge p� en vegg igjen?

- Vi vil jobbe med det n� f�r sommeren og h�per � f� det til i l�pet av ikke altfor lang tid, sier Riis.

- Der jeg finner min st�rrelse
Navn: Kirsten Hetland
Alder: 70 �r
Yrke: Gallerist, har Atelier Audun Hetland p� Bryggen
Bosted: Minde

FOTO: Vegard Valde

Publisert: 28. jun. 2005
Hilde Kristin Strand

Hvor vokste du opp?
- I gaten til Magnus Barfot. Jeg opplevde krigen med tyskere, blendingsgardiner, bomber og eksplosjoner. Etter krigen h�rte jeg alle lydfilmene fra bakd�ren i Konsertpaleet, og �morene� var if�rt hatt og sommerk�pe n�r de gikk i parken for � f� litt sol. Jeg rente rattkjelke fra �verste trappen ved Johanneskirken og helt ned til Vaskerelven, og spiste langebr�dskiver fra Birkeland med sirup p�.

Hvor ville du helst bodd?
- Der jeg bor.

Hvor g�r s�ndagsturen?
- Tidligere var det via Langeskogen til Gullst�len. I dag kj�rer vi til hytten p� Landsvik i Meland.

Favoritt utested?
- Mitt favoritt utested er hjemme. Men jeg er glad for at Bergen har et yrende uteliv. Men for �vrig; hvordan har folk r�d til alt det der?

Hvor handler du kl�r?
- Der jeg finner min st�rrelse, og det er ikke alltid lett!

De beste skillingsbollene?
- De beste var de p� landet. De var fylt med sukker og kanel, men hemmeligheten var at strileskillingsbollene var lite stekt! Min datter Vibecke lager de beste i dag.

Ditt beste skoleminne?
- Jeg hadde en sjelden l�rerinne som jeg ble glad i. Hun var fr�ken til hun som 60-�ring giftet seg. Jeg ble buden i bryllupet, og glemmer ikke hennes lykkelige utbrudd: �Jeg tok imot han med �pne armer - og bein�!

Din bergenske favorittrett?
- Det m� v�re bergensk fiskesuppe slik min bestemor laget den, med blant annet s�lvl�k.

Hvor er du medlem?
- Mange steder, men n� vil jeg kutte. Som pensjonist trenger jeg pengene til ny hatt og god vin.

Hva samler du p�?
- Har samlet p� mye, for eksempel ting til dukkehusene. N� samler jeg p� gode venner og gode opplevelser.

Ditt bergenske favorittuttrykk?
- Orre steike! Det er fra �lesund, men gu' kor godt det er � si det!

Hva er du mest stolt av?
- Bryggen.

Hva ville du vist en turist?
- Jeg ville tatt dem med opp i H�dden, gjennom smugene. S� sett utsikten fra Skansen, tatt en tur med Beffen, g�tt rundt V�gen til Bryggen og aller helst vist dem et levende bergenshjem.

Hva er du minst stolt over?
- At vi ikke klarer � holde byen v�r ren og pen!

Hva mangler i Bergen?
- Et flertall av flinke, positive og handlekraftige bergenspolitikere.

Hva savner du n�r du er p� reise?
- Ingenting, men hjemme er best, vet du!

Ditt f�rste kyss?
- Jeg knep alt igjen - til jeg traff Audun.

Favorittbergenser?
- Jeg ble jo gift med han. Ellers m�tte det v�re Rolf Berntzen.

Har du g�tt i buekorps?
- Jeg var r�vedilter, vi jentene var det. Jeg svermet for flere av guttene i Sydnes!

N�r var du p� Stadion sist?
- I 2004, jeg s� Brann-Sogndal. Bergenserne er d�rlige tapere, de gikk f�r kampen var over. Jeg heiet p� Sogndal. Det var siste gang p� Stadion for meg.

Det flotteste byfjellet?
- Fl�yen.

En god dag i Bergen?
- Det er n�r det er torgdag eller natt�pent i sentrum.

Ordf�rer for en dag?
- Dersom jeg f�r v�re ordf�rer og ikke borgermester, har jeg en lang liste. Man har jo gjerne noen som jobber for seg!

1. Vekk med planene om bybane, bygg for buss.

2. Veitunnel gjennom Ulriken.

3. 5000 nye parkeringsplasser i Fl�yfjellet, med tilh�rende pendelbusser.

4. Parkeringsvaktene skulle f� ny, r�de uniformer med gull p�, og v�re smilende og hyggelige informanter.

5. 10 nye offentlige toaletter som rengj�r seg selv, slik de har i utlandet.

6. Et kjempekarneval i alle bydeler samtidig med tittelen �b�tteballetten�, der alle deltar. Tre timers rengj�ring og deretterkurvfest!

Bergen om 50 �r?
- Er Bergen fattig i dag, s� vil byen v�re slum om 50 �r. Alle offentlige bygg er stengt, bare r�dhuset lyser. Det er slutt p� olje- og gassinntektene, og biler og busser st�r. Innbyggertallet har sunket til 35000, resten har flyktet til Syden med trygdepengene sine. Men en ting har skjedd; Festplassen er gravd opp for tredje gang!

Stripping fritas for moms

Stripping er kunst og dermed fritatt for moms. Det slo Oslo tingrett fast i en dom tirsdag.

Publisert: 03. mai. 2005

Strippebaren Diamond Go Go Bar i Oslo gikk til s�ksm�l mot staten etter at staten ville ha moms av inngangspengene.

Lov om merverdiavgift �pner imidlertid for unntak fra momsplikten dersom tjenesten anses for � v�re ut�vende kunst.

Strippebarens advokat mente at n�r nordlendinger kan fortelle grove vitser fra en scene uten � bli p�lagt moms p� inngangspengene, og at n�r en sverdsluker kan opptre uten at virksomheten blir p�lagt moms, burde momsfritaket ogs� gjelde for strippeshow.

Oslo tingrett skriver i dommen at avgj�relsen var sv�rt vanskelig, men at retten likevel lander p� at strippeshow b�r v�re momsfrie. En av grunnene til dette er at retten mener det er kunstig � momsbelegge rene strippeshow, s� lenge andre show med strippeinnslag er fritatt.

�Det er en kjent sak at man p� spesielle utesteder s�rlig i utlandet kan f� se um�telig vakre artister som beveger seg grasi�st i takt med musikk, med sensuelle bevegelser og med en gradvis avkledning som gir mange restaurantgjester en sv�rt god opplevelse�, heter det blant annet i dommen.

En fri sjel fra Jakarta

Indonesiske Heri Dono kombinerer tradisjonell folkekunst med popkunst. Noen gremmes.

�FREEDOM�: Heri Dono (45) er representert p� museer over hele verden. I dag �pner han utstillingen �FREEDOM� p� Galleri 3,14. Englene er tiltenkt luftig plassering opp under galleriets tak, og Dono selv tr�r til med butodansinspirert performance p� �pningen.

TSUNAMI: - Jeg tror mine venner som d�de i tsunamien ble til engler.
Sted: Galleri 3,14

Publisert: 06. mai. 2005

BODIL GARVIK
GIDSKE STARK (foto)

- Problemet for meg i Indonesia er at de ikke kan putte meg i en bestemt b�s. De tradisjonelle kunstnerne der aksepterer meg ikke, og heller ikke de moderne. De liker ikke at jeg mikser alt, sier Heri Dono med et skuldertrekk.

Han tar ikke akkurat det s� tungt.

Siden 1990 har han reist som en nomade verden over og deltatt p� prestisjetunge biennaler med malerier, installasjoner og performance.

Engleskulpturer med motor, todimensjonale dukker inspirert av javanesisk dukketeatertradisjon (mutasjoner, sier han selv), fargesterke malerier der skikkelsene ogs� har trekk fra folkekunsten i Indonesia.

Han trekker imidlertid ogs� veksler p� kjente tegneserieskikkelser; Lynvingen for eksempel. Hans miks av tradisjon, humor og satire fungerer ofte som politisk kommentar mot militarisme og undertrykking.

Truet av myndighetene
Noen av arbeidene hans er blitt til i Bergen. Han er for tiden gjestekunstner (Artist in Residence) p� USF Verftet, der han har f�tt atelier og leilighet.

- Det er s� fint med sj�en der. � se familier som drar ut i b�t - en dr�m for meg! bemerker han.

Heri Dono blir lagt merke til i mange land - og av indonesiske myndigheter. En utstilling ved Museum of Modern Art i Oxford i England, falt �vrigheten tungt for brystet. Hans egen ambassade truet med � frata ham statsborgerskapet.

I utstillingskatalogen kritiserte han nemlig de milit�res innflytelse p� indonesisk samfunnsliv, og den ytringen sendte ham ogs� rett i lange avh�r hos sikkerhetspolitiet ved hjemkomsten.

Venner druknet
- Jeg tilbringer ikke s� mye tid i Indonesia, konstaterer han, og ler litt av venner der som ikke skj�nner at han faktisk liker � reise verden over; at han er nysgjerrig og interessert i ulike kulturer,

- De klager over at de ikke liker maten i utlandet, humrer han.

Et av maleriene handler p� en m�te om venner. Om venner som ikke er mer, forteller han.

- Jeg hadde et vennepar i Banda Ache. Nygift, med en liten baby. Alle tre forsvant i tsunamien. Jeg treffer dem aldri igjen.

Akkurat dette har han malt - mennesker som forsvinner i en kjempeb�lge. Hans far d�de tre dager f�r tsunamikatastrofen, og Hero Doni var allerede i sorg, eller kontemplasjon som han kaller det, da den enorme tragedien inntraff.

- Jeg hadde begynt � tenke p� at far kanskje var blitt en engel. Det er en del av det javanesiske konseptet - katastrofe og velsignelse samtidig, sier han, og fester blikket p� tsunamimaleriet, der menneskene kommer ut av b�lgene igjen med vinger.

- Kanskje vennene mine ogs� ble engler? De var muslimer, og ville vel ikke trodd p� det selv, men ...

Fint � v�re kunstner
Hans egen tro handler om sjelen. I alle hans arbeider er animismen sentral. En sykkel, et menneske, en blomst - besjelet, rubbel og bit.

Selv mistenker han sin egen sjel for � muligens v�re plassert i feil legeme for tiden.

- Jeg tror jeg har en slags vinge i sjelen min, og at det er derfor jeg reiser s� mye, smiler han sp�kefullt.

At han ble kunstner tross foreldrenes bekymring da han hoppet av en mer tradisjonell h�yskoleutdannelse hjemme i Indonesias hovedstad Jakarta i ung alder, angrer han ikke p�.

- Det er fint � v�re kunstner. Jeg blir respektert like mye som en president, og jeg er ikke s�rlig underlagt sosial kontroll, mener han, og forteller om hvor befriende det for eksempel er � sove lenge om morgenen etter � han jobbet til langt p� natt.

Inntrykket av nordmenn?

- Jeg tror folk tar milj�problemer p� alvor her. Og folk er ganske hyggelige. Det ser ut som om dere ogs� har frihet her - ikke som i Indonesia, med altfor mye kontroll og sensur.

Arilds store Donald-debut

Samme uke som Donald Duck fyller 71 �r, debuterer Arild Midthun som Donald-tegner. - Jeg har gledet meg veldig lenge, sier bergenseren.
Av: Ann Kristin �deg�rd
I rundt ett �r har Pappa og Pestus-tegner Arild Midthun laget skissene til Donald Duck-forsidene. P� mandag kommer hans f�rste tegnede historie, og det i det helnordiske jubileumsnummeret.

� Jeg b