|
|
|
|
theBergenPost1LIGHT | |||||
| theBergenPost1 Festival Angels Amalie Philante 8. Mars Kompasset Nathalie Nordnes Helsesak Politiplukk UiB Edvard Grieg Expo Subbesi Presten Frimurer Blog BHG HANSA Rekord MarkedsPlassen Gal(l)eriet Meteor Utvandring AKTUELL Fyrstikksamler BRANN Stortinget Botanik6 Jakt Havelle Haggis Trommis Hei(s) Listen GultKult Ohldieck Skriften PIZZA Fattigdom Reality Skype Nattergalen Broder Skarr-Ring Stamps Torget Torgethellig Torgethuffda Torgethygiene Torgetsvenner Torgetquevadis Oppsop Bergen 4All Bergen WW2 Politiet Ord Kuriosa Helse Bekkalokket Universitas Huset EgoJournalen Skur 8 Skolten Dikkedokken Torget Almenningen Pariserhjulet Ingolf Index Mariminehollet Olinemor Søthollet Tehollet Pillehytten På Leven Kor Tidi' Ittemetitt Kutenner NOR/GE/WAY/WEGEN Privateeye * Greenland Logistics Viet nam Vikings Bergen Masons * uvc
Mai 2005 Svingen Pizzeria på Askøy hadde en klokke på veggen, og ved inspeksjon ble dette oppdaget. På den sto det Hansa. Jurist i Askøy kommune Erik Kjær Mjøs sier at slik merking med firmanavn som reklame for alkohol er ulovlig, og vil føre til advarsel. Men først vil han ha en skriftlig forklaring!
NILS KÅRE JACOBSEN
UBB-KK-N-385_014
Mellom 40 og 60 barn her i landet blir forgiftet hvert år fordi de drikker frostvæske.
Bergen, Tyskebryggen ![]() UBB-KK-N-338/007 01.05.1930 - 31.05.1930 Flaskevogn med dobbeltspann fra Hansa Bryggeri i
Hvilken drikk forbinder du med sommer og godt vær? 1) Øl (36%) 2) Brus (17%) 3) Vann (14%) 4) Vin (11%) 5) Iste (6%) Det smaker som en blanding av gløgg og sepe, og lukter av slikt som henger på offentlige toaletter
Resultatlisten: 1. Frydenlund juleøl (16) 2. Aass juleøl (15) 3. Mack juleøl (13) 3. Nøgne Ø Julenatt (13) 3. Ringnes juleøl (13) 6. Hansa julebrygg (11) 6. Håndbryggeriet nissemor (11) 8. Hansa juleøl (10) 8. Fredrikstad juleøl (10) 10. Berentsen julefnugg (9) 10. CB juleøl (9) 12. Borg juleøl (8) 12. Håndbryggeriet nissefar (8) 14. Ringnes julebokk (7) 14.Nøgne Ø God Jul (7) 16. Dahls juleøl (6) 17. Nøgne Ø Underlig jul (4) |
Hansa slår Ringnes Frode Buanes
- Slå sammen Hansa, Mack og Aass Gullkaker og gulløl i Bergen Jubelår for Hansa Slåss om tørsten din Hansa bryter med Bryggeriforeningen Salgsstatistikk fra analyseselskapet AC Nielsen viser at Hansamerket i oktober og november passerte Ringnes i salg fra dagligvarebutikkene, målt i verdi. – Dette er fantastiske tall for oss. Oppturen bare fortsetter, og vi nådde målet vårt om å bli større enn Ringnes lenge før vi trodde det var mulig, sier administrerende direktør Lars A. Midtgaard. Tuborg topper – Er det utflyttede bergensere som trekker opp? – Nei, da hadde det vært mye bergensere på Østlandet. Dette er alle mulige kunder. Vi har klart å etablere oss som et øl med nasjonalt aspekt, og det er viktig for oss, sier marketingsjef Lisbeth Hope Frugård i Hansa Borg Bryggerier til Bergens Tidende. Hun forteller at den allerede sterke posisjonen på hjemmebane gjør at det store vekstpotensialet først og fremst ligger utenfor fylkesgrensene. Måtte kjøpe nye øltanker – Det hjelper ikke med nok folk når man ikke har nok øl å tappe, forklarer Hope Frugård. Selv om Tuborg fremdeles er landets mest populære ølsort, tror Hansa-sjef Lars Midtgaard at det er en endring på gang: – Norske øldrikkere blir bare tydeligere i sin tale: De foretrekker norske merker, og de kjøper stadig oftere ølsorter med regional forankring til hjemstedet, sier Midtgaard. PASSERER ERKEFIENDEN: Hansa i vinden om dagen. Hittil i år står dagligvarehandelen for 75,6 prosent av alt ølvolum, mens resten selges i restaurantmarkedet. Ifølge en pressemelding fra Hansa er styrkeforholdet i restaurantbransjen annerledes. Her dominerer Carlsberg og Ringnes. Gasser opp øl med CO2 De friske boblene i Coca-Cola og Carlsberg kommer fra fabrikkutslipp. Karbondioksid er ikke bare farlig. Faktisk drikker de fleste av oss CO2 nesten daglig. Både brus og øl er pumpet boblende og friske med gass som stammer fra utslipp. Yara behandler og selger videre 7,5 prosent av karbondioksiden som slippes ut gjennom kunstgjødselproduksjonen. Mesteparten av disse utslippene blir faktisk til de sprudlende boblene i mineralvann. CO2s «snille side» Hun forsikrer alle om det går fint å drikke denne gassen i brus. - Det er overhodet ikke skadelig, det er ikke farlig. CO2 har et dårlig image, men det er faktisk registrert som en mattilsetning med registreringsnummer E-290. Du finner det på merkingen til mineralvann og uten det ville ikke disse drikkene vært like boblende og forfriskende, sier Revoy. Det er andre gasser der ute som er mye farligere, og sammenliknet med disse er CO2 en fin liten gass. Yara er en av Norges miljøverstinger ved å slippe ut 2,6 millioner tonn CO2 i året i Norge. Globalt slipper Yara ut 20 millioner tonn CO2. I Norge slippes det ut 54 millioner tonn CO2 totalt. Gjenbruk av gass CO2 blir farlig når det blir overforbruk av fossile brensler og massiv avskoging. Tre fjerdedeler av utslippene kommer fra fossile brensler brukt i bensin, oppvarming av hus, oljeproduksjon og annen industri. Karbondioksid er en viktig del av økosystemet vårt og karbondioksid. Uten denne gassen i atmosfæren ville temperaturen på jorden vært i snitt minus 18 grader celsius. FN-rapporten om klimaendringer beviser at klimaendringene i stor grad skyldes CO2-utslipp. Forskerne mener også at utslipp på og over dagens nivåer vil endre dagens klima mye raskere enn hittil. - Grønnsvasker seg Yara selv mener de er mellom 10 og 20 prosent mer effektive enn andre, når man vurderer utslipp i forhold til produksjon, og gjennom en storslått annonsekampanje forteller kunstgjødselgiganten hvor grønn bedriften er. - Dette er ren grønnvasking fra Yaras side. Det er ingenting av det Yara gjør selv som fører til mindre CO2-utslipp, sier Arild Hermstad, sjef for Framtiden i våre hender til NA24. - Vi trenger ikke mer Yara-basert jordbruk dersom vi skal løse klimaproblemer. Vi trenger mindre jordbruk basert på kunstgjødsel, sier Hermstad. Ringnes slår tilbake Publisert: 06. des. 2006 – Noen konkurrenter sammenlikner feil tall, men vi er stolte av at Ringnes Pils fremdeles er størst, sier Ringnes markedssjef for øl, Alf Helge Halland. Som NA24 Bergen kunne fortelle tidligere i dag , selges det nå for første gang flere øl av Hansa-merket enn av Ringnes-merket.
Ser man på flaggskipene til de to merkene, har Ringnes Pils en verdiandel på 12,8 prosent, mens Hansa Pils har 8,3 prosent av markedet. Marketingsjef Lisbeth Hope Frugård hos Hansa Borg Bryggerier lar ikke Ringnes ødelegge seiersrusen. – Det er merket vi er opptatt av. Vi har alltid hatt en annen strategi enn Ringnes. Vi ønsker å tilby en bred portefølje av Hansa-øl, mens de omtrent kun har hatt fokus på Ringnes Pils, sier Hope Frugård. Schkål! Ti ting om øl * at juleøl nesten er en nymotens oppfinnelse. Juleølet er «bare» 1500 år, mens de første skrevne kilder om øl er rundt 6000 år gammelt. * på primstavene var julen markert med et ølhorn vendt oppover 25. desember og et ølhorn vendt nedover 13. januar. * at det for 1500 år siden var påbudt å komme til drikkelag for å drikke jul og de som ikke møtte kunne bli bøtelagt. * at tradisjonen med å brygge til jul ble brukt ble brukt for å kristne Norge og nedfelt i egen lov av Olav Tryggvason. * at det for 1000 år siden var påbudt for alle kornbønder å brygge øl til jul. Den som ikke fulgte loven kunne miste gården til kirken og biskopen og selv bli landsforvist. * at det helt frem til reformasjonen ble ansett som religiøs ærefrykt å være beruset. * at de første drikkeviseforfatterne i Norge var Bergens-biskop Johan Nordahl Brun og sokneprest Jens Zetlitz. * ordet skål kommer fra at man i de finere lag av samfunnet drakk øl av små sølvskåler. Og skålen, eller ølbollen, rakte du til den du ville ære med en skål. * at sterkølet ble flyttet til Vinmonopolet i 1993. * at det finnes over 800 smakskomponenter i øl og at øl er et spennende krydder i mat.
BERGEN: Ap-politiker Ranveig Frøiland lei saken. Av Irina Lee, 14.04.2005 Ommøbleringen av de hvite stolene i Hansasvingen på Brann Stadion engasjerer stortingspolitikerne. – Det er tullete å si at dette er alkoholreklame, sier Ranveig Frøiland (Ap). I spørretimen i går krevde Ap-representant Ranveig Frøiland svar fra arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten (KrF) om stolstriden på stadion. Stridens kjerne er at Brann har fått pålegg om å fjerne ordet Hansa i Hansasvingen, som står skrevet med hvite stoler innimellom de røde. Ranveig Frøiland etterlyser skjønn i denne saken, og peker på at Hansa er så mye mer enn øl. – Hansa produserer jo brus og Olden-vann. Selv assosierer jeg det med Perle & Bruse. Det var jo det vi vokste opp med, sier Frøiland. Sosial- og helsedirektoratet har tidligere gitt uttrykk for det motsatte. «Hansa er et tradisjonsrikt og velkjent ølbryggeri, og presenterer seg også selv som dette,» skriver direktoratet i sin korrespondanse med Brann. «Direktoratet mener at reklame for Hansa bidrar til profilering av bryggerinavnet Hansa, som mange vil forbinde med øl,» heter det videre. – Jeg kan til en viss grad skjønne at de må fjerne bryggerilogoene fra draktene, men de hvite stolene synes jeg bare er flotte, sier Frøiland. – Tullete! Det er flere Brann-fans blant stortingspolitikerne på hordalandsbenken. Flere er oppgitt over at Brann må fjerne setene. – De hvite setene synes jo ikke engang når det er folk på tribunen, sier Rune J. Skjælaaen oppgitt. Senterpartipolitikeren vokste opp et steinkast fra Stadion, og forsøker å få med seg så mange hjemmekamper som mulig. – Jeg støtter forbudet mot alkoholreklame, men dette er tullete. Dessuten blir det en unødig kostnad for klubben, sier Skjælaaen. Heller ikke Audun Lysbakken (SV), som har partoutkort på Stadion og fast plass i Hansasvingen, støtter kravet om ommøblering. ![]() Foto: BA Øl i butikken. – Jeg er for forbud mot alkoholreklame. Men jeg tviler på at det vil bli mindre alkoholforbruk dersom de hvite setene i Hansasvingen byttes ut. Det må da være viktigere ting direktoratet kan bruke tiden sin på, mener SV-politikeren. Frp er for øvrig det eneste partiet som går imot forbudet mot alkoholreklame i sin helhet. – Alkohol er tillatt i Norge, og vi ser ikke noe i veien for å reklamere for en lovlig vare, sier Sortevik. Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen (H) har ikke engasjert seg i saken, men har følgende «råd» om hvordan Brann kan komme seg ut av knipen. – Hvis supporterne kler seg i hvite og røde gensere, og setter seg på tribunen slik at de hvitkledde danner ordet Hansa, er det vel ingen som kan si noe, humrer Gabrielsen En Frydenlund av et juleøl Dag Idar Tryggestad Arild Berg Karlsen Olav Gorseth
Etter å ha smakt seg gjennom 17 forskjellige juleøl av den sterke sorten, måtte BT-juryen ha en ekstra finalerunde for å kåre vinneren. Det vil si, juryen ante ikke hvilke to bryggerier som knivet om seieren. I første omgang endte øl nr. 5 og øl nr. 17 på samme poengsum. Etter omsmaking og drøftelser fant juryen ut at nr. 5 fortjente ett ekstra poeng. Dermed ble Frydenlunds kåret til vinneren av BTs juleøltest 2006. F Bedre etter hvert ikke er så begeistret for det mørkeste ølet, mens Reidar har antydet at mange ølsorter blir bedre etter hvert, etter seks flasker for eksempel. Nå begynner finsiktingen og juryen blir etter hvert noe mindre kritisk. - De fleste blir bedre og bedre etter hvert, sier Kari. - Det er som med alt annet. Førstemann er gjerne ikke den beste, sier Inger Bergitte. Etter omsmaking er det altså klart at det blir østlandsk dobbeltseier, noe juryen avfinner seg med. - Det er ikke helt det samme med Hansa lenger. Det er trist at det ikke lenger lukter malt og ryker fra pipene på Kalfaret, sier Inger Bergitte. Men Kari er stolt over at hun ga Hansa en femmer og fremhevet juleølet fra Bergen som sin favoritt. Julens beste øl – 29 sorter juleøl? Vi gleder oss, sier BAs ekspertpanel, Fredrik Hald, Eli Kari Gjengedal og Tom Are Trippestad. Kjøkkensjef på Neptuns restaurant Lucullus, Fredrik Hald er tilbake i BAs juleølpanel etter noen års fravær. Han er motivert som få og svært spent på årets kvalitet. Vinskribent Tom Are Trippestad og TV 2s Eli Kari Gjengedal er veteraner. Sistnevnte er tidligere bartender og glad i de edle dråper. Foto: Eli Kari Gjengedal tester juleøl. FEMININT Men trioen bli utstyrt med nødvendig spyttetilbehør. Det alkoholfrie juleølet blir nøye vurdert med farge, aroma og smak. Munkholms øl til julekjøttet er ikke så aller verst, mener panelet. De to andre er derimot dårligere greier. Neste ut er juleølet som du får kjøpt i butikken – altså klasse D. Ølet smakes som vanlig blindt – panelet aner ikke hvem som har laget ølet de smaker.
– Bra øl, men særlig julete er det ikke, samtykker Tom Are. TYGGEGUMMI-ØL – Passer til brent kålrabistappe, snøfter Fredrik når han smaker på Hansas butikk-juleøl. – Denne var fæl, grøsser Eli Kari med Ringnes juleøl i glasset. Foto: Magne TurøyFredrik Hald tester juleøl. – Syntetisk smak, legger Tom Are til. – Tyggegummi-øl, mener Fredrik. Gjengen blir langt mer entusiastisk når Hansa og Ringnes sine butikk-julebrygg smakes. – Flott duft. Smaken klarer ikke helt å holde følge. Men et bra øl, sier Tom Are om Hansas Julebrygg. – Et bra øl til julens kalde retter. Sylte med sennep, utbryter Fredrik etter å ha smakt Ringnes Julebrygg. .Grans Julebrygg blir en soleklar vinner i klassen for butikkøl. – Nesten et komplett øl. Her får du det meste du ønsker deg av et juleøl. Søtlig, men friskt, er juryens dom. KANONØL Stemningen stiger til nye høyder når juleøl klasse F – det du må kjøpe på vinmonopolet – kommer i glassene. – Jeg får en sherry-feeling, mener Eli Kari etter å ha smakt Frydenlunds juleøl. – Dette har bra syre. Passer til lutefisk, slår Fredrik fast etter å ha smakt på Aass Juleøl. Stemningen stiger når panelet smaker juleølet fra Kristiansand. CB har tidligere vist at de kan kunsten å brygge juleøl. Så også i år. Foto: Tom Are Trippestad tester juleøl. – Du dufter noe nytt hver eneste gang, sier Tom Are med nesen langt nede i ølglasset. – Et øl i balanse. Her er fin fylde, sødme, syre og bitterhet. Det klart beste juleølet så langt, sier Fredrik. – Helt strålende, sukker Eli Kari. KRAFTPLUGG – Sødmefull, balansert. Her er flotte krydderdufter. Noe skogsopp, sier Fredrik som virkelig har fått fart på sanseapparatet. – Et kanonøl, rett og slett, sier han, mens panelkameratene nikker bifallende. Nedturen blir bratt når de små spesialbryggeriene Nøgne Ø og HaandBryggeriet serveres. Dette er også de dyreste av polets mange juleøl. Men i år er de ikke verdt prisen, mener juleølpanelet. – Kanskje vi er litt konservative i våre preferanser. Et par av disse er ikke så verst. – Men til tradisjonell norsk julemat duger de ikke, sier et enstemmig panel. Beste Pol-øl | Beste Pol-øl II | Poløl Aass | Poløl Frydenlund | Poløl Hansa | Poløl Borg | Poløl Fredrikstad | Poløl Hansa brygg | Poløl Haandbryggeriet Nissemor | Poløl Dahl | Poløl Mack | Poløl Nøgne Ø Underlig Jul | Poløl Ringnes | Poløl Nøgne Ø God Jul | Poløl HaandBryggeriet Nissefar | Poløl Nøgne Ø Julenatt | Beste butikk-øl | Butikkøl Hansa brygg | Butikkøl Dahls | Butikkøl Ringnes brygg | Butikkøl Grans juleøl | Butikkøl Ringnes til kjøtt | Butikkøl Ringnes til fisk | Butikkøl Tuborg | Butikkøl Hansa | Butikkøl Ringnes | Beste alkoholfrie øl | Andreplass for alkoholfritt | Sisteplass for alkoholfritt
Foto: Magne TurøyFredrik Hald, Eli Kari Gjengedal og Tom Are Trippestad tester juleøl. Omsetningstallene for 2005 viser at det er restaurantene på Zachariasbryggen som serverer bergenserne mest øl. Sjekk listen her! Gordon Andersen – Vi er fornøyde, men konkurransen er knallhard, sier Kåre Bottolfsen, daglig leder på Zachen. I fjor serverte restaurantene på Zachen, og da uten at Peppes er medregnet, bergenserne over 230000 liter med øl. – Det ligger på det jevne. Det finnes muligheter for å øke, men det er alltid avhengig hvordan sommeren blir, sier Bottolfsen til bt.no. Zachen ligger foran restaurantene Ricks og Finnegans. På tredjeplass ligger Garage. Rockerne på Garage drakk i fjor over 180000 liter på øl. – Vi budsjetterer med rundt 170 000-200 000 liter, så dette er helt greie tall, sier Henning Christensen, daglig leder. Også han merker at konkurransen om øldrikkerne er knallhard. Med våre lønnsutgifter har vi ikke sjanse til å konkurrere med steder som Hulen og Kvarteret på pris. Årsaken til at vi klarer oss er et høyt antall av stamkunder, sier Christensen til bt.no. Her er ti-på-topp-listen over ølserveringsstedene: 1. Zachen: 236 793 liter 2. Ricks/Finnegans: 223 164 liter 3. Garage: 180 694 liter 4. Fotballpuben: 175 000 liter 5. Kvarteret: 171 080 liter 6. Wesselstuen: 156 281 liter 7. Børs Café: 138 754 liter 8. Mood restauranter: 90 337 liter 9. Torget Music Pub: 80 849 liter 10. Scotsman: 74 847 liter Folk vil tenke på øl..Brann-ledelsen fnyser av pålegget. Branns Hansa-logo har lenge vært en varm potet hos Sosial- og helsedirektoratet (tidligere Rusmiddeldirektoratet). ULOVLIG: "Hansa-mønsteret" på tribunen er ulovlig alkoholreklame på BRANN STADION i Hansabyen Bergen, av alle steder mener den historieløse Dagfinn Høybråten. Foto: Rune Nielsen (arkiv) Oljefondet søkkrik på sprit
|
|
– HELT OK: – Jeg skjønner at miner og klasebomber er noe oljefondet bør holde seg unna, men brygging av øl ser jeg ikke noen problemer med, sier Kjetil . Han nøt helgen med en utepils på Torget i går ettermiddag.
|
Publisert: 21. mai. 2005
ØYULF HJERTENES- Sier du det? Da får vi gjøre en innsats for pensjonen, flirer Kjetil Svindland.
Sammen med kompisen Willy Sætrum feiret Svindland helgen med en utepils på Torget i går ettermiddag.
- Men vi må vel drikke en del for at det skal gi noe utslag på pensjonen, ha ha ha!
Eier gjennom dansker
I dag eier danske Bryggerigruppen, som nylig skiftet navn til Royal Unibrew, 25 prosent av Hansa Borg Bryggerier. Og hvem har satt 47,6 millioner kroner i Royal Unibrew?
Jo, det norske oljefondet. Ølsalget til Hansa Borg vil dermed virke inn på avkastningen til fondet gjennom de danske deleierne.
- Jeg kan ikke se noe betenkelig med å investere i et bryggeri. Dette er en helt lovlig virksomhet som jobber etter normale forretningsmessige metoder, sier informasjonsansvarlig i Hansa Borg Bryggerier, Lisbeth Hope Frugård.
Hun forstår ikke at bryggerier kan defineres som uetiske investeringsobjekter. I dag har oljefondet rundt 4,5 milliarder kroner plassert i alkoholaksjer og -obligasjoner.
- Delikat for staten
I tillegg til Royal Unibrew, har fondet eierandeler også i ølmerker som Carlsberg, Heineken og Budweiser. Det siste merket inngår i amerikanske Anheuser-Busch.
Partner Tor Sydnes i Wassum Investment Consulting mener oljefondets kobling til Hansa Borg illustrerer problemet med å skille mellom hva som er etisk og hva som ikke er det.
Sydnes har spesialisert seg på etiske fond.
- Staten havner raskt i en delikat situasjon når den skal bestemme seg for hvem som er etiske og hvem som ikke er det, sier han.
Sydnes påpeker at øltørste kunder opplagt vil tjene mer på å kjøpe ølet sitt på det billigste stedet, fremfor å være lojal mot oljefondets investeringer.
- Barnearbeid verre
Lisbeth Hope Frugård i Hansa Borg Bryggerier mener de etiske aspektene ved den norske oljeproduksjonen er langt mer påfallende enn ved investeringer som gjøres i bryggerier verden over.
- Barnearbeid og investeringer i diktaturstater må også være langt mer betenkelig enn en virksomhet som er helt akseptert i Norge, påpeker Frugård.
Knut Svindland og Willy Sætrum synes det er helt greit at norske pensjonspenger indirekte blir pløyd inn i norsk ølproduksjon.
- Dette er jo også snakk om å investere i arbeidsplasser i Norge, påpeker kompisene på Torget.
Tvinger Brann til å skifte cupfinaledrakter

I første verset av Nystemten finner man: «Sorgen forgik mig paa Ulrikens Top.» Dette er rett og slett nedslående.
«SORGEN FORGIK MIG paa Ulrikens Top» heter det i Bergenssangen, men derfra kan man altså se at fargene på stolene danner ordet «Hansa» - hva gjør man så ...? ARKIVFOTO: HELGE SUNDE |
? Jo, hvis det ikke er fotballkamp og dermed folk på tribunene, vil man kunne se at fargene på stolene danner ordet «Hansa».
Jeg er sikkert ikke alene om å forbinde dette med ordet «Sitronbrus», og det kan påvirke meg slik at jeg kommer til å kjøpe en slik brus (Hansa har verdens beste sitronbrus). Hva vil ikke det føre til av skade, når vi vet hvor farlig slik sukkerholdig drikke er? Men heldigvis var det et eller annet statlig vesen som en gang kom på at det måtte bli forbudt å kalle det «Sitronbrus» og at nå derfor heter «Brus med sitronsmak».
I siste verset lyder det: «Jeg drakk den Skaal, som mig Ulriken skjenkte; drikker den samme, I, som have Viin.» Dette er intet mindre enn oppfordring til alkoholmisbruk. (Jaja, Jesus drakk også vin, men han hadde ikke full forståelse av hvordan en kristen bør te seg.)
Tradisjonelt har det vært Ap og KrF som har godt i bresjen for å lage adferdslover som skal detaljregulere vår livsførsel. De har bl.a. vært motstandere av at butikker skal få lov til å holde åpent annet enn mandag til fredag mellom 09.00-17.00. Og de har selvfølgelig vært enige om at det må være forbudt for røykere å kunne ha det hyggelig sammen i separate rom på utestedene.
Men det er ingen grunn til å fortvile. Også Høyre, som har slagordet «Frihet - ansvar - mangfold», viser at så snart de kommer i regjering, så blir den praktiske politikken: «Ufrihet - staten har ansvaret - ensretting».
Man kan altså i trygg forvissning stemme på ett av de nevnte partier (og sikkert også på dem som ikke er nevnt). Noen klager over politikerforakt. Jeg må si at en slik forakt er det ingen grunn til. Politikere er bare mennesker. Hvordan i all verden skal man kunne finne tid til å løse fellesoppgaver når man må bruke all sin tid på å detaljregulere folks livsførsel?
Jeg synes det ville ha vært greit om partiene, før valget, ville gitt beskjed om hva de tenker å innføre ytterligere av Tante Sofie-lover. Det ville gitt oss som føler at vi har behov for overformyndere et klarere bilde.
Jeg forstår ikke hvorfor Ranveig Frøiland tar opp dette med Brann-stolene i Stortingets spørretime. Forstår hun ikke at det hun setter spørsmålstegn ved, er det hun selv og hennes parti har stemt for er det eneste rette. Prøver hun å antyde at folk kan ha evnen til å kunne tenke selv?
Gunnar Ødven
Vi drikker stadig mer
Vi drikker øl, vin og brennevin som aldri før.
Ølsalget øker mest, mens omsetningen av rusbrus er halvert.
|
UBB-KK-N-338/021 UBB-KK-N-338/003 |
I 2004 ble det lovlig omsatt 22,8 millioner liter alkohol i Norge, det vil si 6,22 liter ren alkohol per person, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 0,19 liter, eller 3,2 prosent, fra 2003.
Salget fordelte seg på 10,9 millioner liter øl, 7,0 millioner liter vin, 4,6 millioner liter brennevin og