Hansa sl�r Ringnes
�stlendingene er konvertert. Dermed har Hansa passert Ringnes som det st�rste norske �lmerket.

� Jeg er for forbud mot alkoholreklame. Men jeg tviler p� at det vil bli mindre alkoholforbruk dersom de hvite setene i Hansasvingen byttes ut. Det m� da v�re viktigere ting direktoratet kan bruke tiden sin p�, mener SV-politikeren.

Arne Sortevik (Frp) er heller ikke n�dig i sin kritikk av stolsaken.

� Dette er dustete! Det viser med all tydelighet at vi trenger en kraftig opprydning i offentlig byr�krati. Dette er nemlig bare en byr�kratisk l�sning, som jeg tror folk flest ikke har noe til overs for, sier han.

Frp er for �vrig det eneste partiet som g�r imot forbudet mot alkoholreklame i sin helhet.

� Alkohol er tillatt i Norge, og vi ser ikke noe i veien for � reklamere for en lovlig vare, sier Sortevik.

Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen (H) har ikke engasjert seg i saken, men har f�lgende �r�d� om hvordan Brann kan komme seg ut av knipen.

� Hvis supporterne kler seg i hvite og r�de gensere, og setter seg p� tribunen slik at de hvitkledde danner ordet Hansa, er det vel ingen som kan si noe, humrer Gabrielsen

Forby Bergenssangen!

I f�rste verset av Nystemten finner man: �Sorgen forgik mig paa Ulrikens Top.� Dette er rett og slett nedsl�ende.

�SORGEN FORGIK MIG paa Ulrikens Top� heter det i Bergenssangen, men derfra kan man alts� se at fargene p� stolene danner ordet �Hansa� - hva gj�r man s� ...?

ARKIVFOTO: HELGE SUNDE

Publisert: 2005

? Jo, hvis det ikke er fotballkamp og dermed folk p� tribunene, vil man kunne se at fargene p� stolene danner ordet �Hansa�.

Jeg er sikkert ikke alene om � forbinde dette med ordet �Sitronbrus�, og det kan p�virke meg slik at jeg kommer til � kj�pe en slik brus (Hansa har verdens beste sitronbrus). Hva vil ikke det f�re til av skade, n�r vi vet hvor farlig slik sukkerholdig drikke er? Men heldigvis var det et eller annet statlig vesen som en gang kom p� at det m�tte bli forbudt � kalle det �Sitronbrus� og at n� derfor heter �Brus med sitronsmak�.

I siste verset lyder det: �Jeg drakk den Skaal, som mig Ulriken skjenkte; drikker den samme, I, som have Viin.� Dette er intet mindre enn oppfordring til alkoholmisbruk. (Jaja, Jesus drakk ogs� vin, men han hadde ikke full forst�else av hvordan en kristen b�r te seg.)

Tradisjonelt har det v�rt Ap og KrF som har godt i bresjen for � lage adferdslover som skal detaljregulere v�r livsf�rsel. De har bl.a. v�rt motstandere av at butikker skal f� lov til � holde �pent annet enn mandag til fredag mellom 09.00-17.00. Og de har selvf�lgelig v�rt enige om at det m� v�re forbudt for r�ykere � kunne ha det hyggelig sammen i separate rom p� utestedene.

Men det er ingen grunn til � fortvile. Ogs� H�yre, som har slagordet �Frihet - ansvar - mangfold�, viser at s� snart de kommer i regjering, s� blir den praktiske politikken: �Ufrihet - staten har ansvaret - ensretting�.

Man kan alts� i trygg forvissning stemme p� ett av de nevnte partier (og sikkert ogs� p� dem som ikke er nevnt). Noen klager over politikerforakt. Jeg m� si at en slik forakt er det ingen grunn til. Politikere er bare mennesker. Hvordan i all verden skal man kunne finne tid til � l�se fellesoppgaver n�r man m� bruke all sin tid p� � detaljregulere folks livsf�rsel?

Jeg synes det ville ha v�rt greit om partiene, f�r valget, ville gitt beskjed om hva de tenker � innf�re ytterligere av Tante Sofie-lover. Det ville gitt oss som f�ler at vi har behov for overformyndere et klarere bilde.

Jeg forst�r ikke hvorfor Ranveig Fr�iland tar opp dette med Brann-stolene i Stortingets sp�rretime. Forst�r hun ikke at det hun setter sp�rsm�lstegn ved, er det hun selv og hennes parti har stemt for er det eneste rette. Pr�ver hun � antyde at folk kan ha evnen til � kunne tenke selv?

Gunnar �dven

Vi drikker stadig mer

Vi drikker �l, vin og brennevin som aldri f�r.

�lsalget �ker mest, mens omsetningen av rusbrus er halvert.

UBB-KK-N-338/021
14.11.1925 - 14.11.1925
Bryggerhuset ved Hansa Bryggeri

UBB-KK-N-338/003
01.01.1926 - 31.12.1928
Kontorbygningen til Hansa Bryggeri A/S
Drikker du for mye? Test deg selv!

Publisert: . 2005

I 2004 ble det lovlig omsatt 22,8 millioner liter alkohol i Norge, det vil si 6,22 liter ren alkohol per person, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyr� (SSB). Dette er en �kning p� 0,19 liter, eller 3,2 prosent, fra 2003.

Salget fordelte seg p� 10,9 millioner liter �l, 7,0 millioner liter vin, 4,6 millioner liter brennevin og 0,4 millioner liter rusbrus.

�l �kte mest
Salget av �l �kte med 22 millioner liter, eller 9,7 prosent, fra 2003 til 2004. Fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 gikk omsetningen av �l opp med 6 prosent, en �kningen p� 3,4 millioner liter.

Salget av rusbrus, var 8,7 millioner liter i 2004, noe som er en halvering fra 2003.

Tre prosent mer vin
I 2004 ble det omsatt 57,8 millioner liter vin, en �kning p� 1,7 millioner liter, eller tre prosent, fra 2003. Mens brennevinsalget �kte med 388 000 liter, eller 3,5 prosent, fra 2003 til 2004.

Tallene viser registrerte avgiftspliktige drikkevarer, og omfatter ikke hjemmeprodusert alkohol, smuglervarer eller turistimport.

Departement vil forby avisomtale av vintyper

Justisdepartementet mener at vinspaltene i avisene fungerer som alkoholreklame. De ber Dagfinn H�ybr�ten vurdere forbud mot terningkast og flaskefoto.

Middelhavsmat som fisk, olivenolje, frukt og gr�nnsaker, ledsaget av et moderat inntak av r�dvin, bidrar til bedre helse og lengre liv.

GRILLER VANNET: Etter Giardia-epidemien har kommunen ved flere vannbehandlingsanlegg ogs� i Bergen begynt � grille vannet med ultrafiolette str�ler (

Pr�v vinguiden!

Publisert: 12. mai. 2005
Tron Strand
Regjeringen kj�rer t�ffingkampanje mot alkoholforbruket i Norge, trass i reduserte avgifter p� alkohol. Arbeids- og sosialdepartementet jobber med nye forskrifter til alkoholloven. Forskriftene har v�rt p� h�ring og det er i sin h�ringsuttalelse Justisdepartementet knuser til mot flaskene i avisenes og ukebladenes spalter.

Grunnloven og avisene
Det er Dagfinn H�ybr�ten som er ansvarlig statsr�d for forskriftene. Myndighetene tar sikte p� at de nye forskriftene skal tre i kraft 1. juli. Sluttarbeidet vil derfor g� raskt. Da departementet foreslo en ny alkohollov i fjor, skrev departementet at �omtale av alkoholholdige drikkevarer som er underlagt redaksjonell frihet er indirekte beskyttet av Grunnlovens � 100 om trykkefrihet. Betingelsen er at omtalen verken er initiert eller finansiert av alkoholn�ringen�.

Men Justisdepartementet, hvor Venstres Odd Einar D�rum er �verste ansvarlige, er ikke forn�yd med tingenes tilstand, og ber KrF-statsr�d H�ybr�ten vurdere om ikke vinspaltistene og avisene i realiteten fungerer som reklamekanal for alkohol.

F�rer til stort salg
I h�ringsuttalelsen skriver departementet:

�Vi vil imidlertid peke p� et omr�de som etter hvert ogs� har f�tt karakter av reklame for alkoholholdig drikk - b�de �l, vin, hetvin og brennevin. Dette gjelder dagsavisers (og uke- og fagbladers) s�kalte vinspalter med videre som fremst�r som �faglige� vurderinger av for eksempel vin, men der gjerne bilder av merket, samt karaktergivning, f�r en fremtredende plass. For enkelte merker vil dette i praksis virke som reklame, noe som man uformelt kan f� bekreftet ved Vinmonopolets utsalgssteder n�r visse vintyper f�r bra omtale.

Vi reiser sp�rsm�l ved om slik omtale der logo/varemerke og/eller karaktergivning gis en fremtredende plass, kan og b�r omfattes av utkastets � 9-1 andre ledd. Slik omtale er ikke n�dvendigvis betalt som reklame. Vi mener sp�rsm�let b�r klargj�res�.

I klartekst ber Justisdepartementet alts� om at det klargj�res om vinspaltene kan rammes av reklameforbudet. Og det er avbildning av flasker, samt terningkastene, som Justismyndighetene bruker som brekkstang for eventuelt � stoppe gratisreklamen for vin- og brennevinsprodusentene.

Vil ha kald Munkholm
Informasjonssjef Jan Ottesen i Vin- og brennevinsleverand�renes forening sier forslaget �er helt p� siden�.

- Dette er snakk om ytringsfrihet og medienes ulike redaksjoner m� kunne bestemme hva som skal p� trykk. Det er jo naturlig � vise leserne hvilket produkt man omtaler, og forslaget vil ogs� f�re til en del vanskelige grensedragninger. Skal det v�re forbudt � vise bilder fra ving�rder? Nei, dette forslaget forventer jeg ikke blir en realitet, sier Ottesen.

Det er ikke bare Justisdepartementet som har avgitt h�ringsuttalelser. Helsetilsynet tar til orde for at alle butikker som selger �l m� p�legges � tilby kaldt alkoholfritt �l, hvis vanlig pilsner ogs� selges fra kj�ledisk i butikken.

SORRY, vi tok feil!

Fr� og med denne veka m� journalistikken leggast drastisk om viss folket skal f� det dei vil ha, skal vi tru ei heilt fersk unders�king.

TILBAKE: VG gjekk ned 20.000 i opplag f�rste kvartal i �r. Dagbladet, som har vore i fritt fall dei siste �ra, sel enkelte dagar 120.000 aviser. Det er under niv�et dei hadde f�r avisa gjekk i tabloid p� �ttitalet.

KOMMENTATOR: Hilde Sandvik skriv for Bergens Tidende.

Relaterte artikler

Mindre kjendiseri og meir utanriks

Lenker

Si din mening til BTs leserombud!

Publisert: 10. mai. 2005
Hilde Sandvik

Onsdag inviterer Nordiske Mediedagar til pressekonferanse for � fortelja kvarandre at pressa er i sterk utakt med publikum i satsinga p� stoffomr�de. I konkurranse mellom dei ulike stoffomr�da, kjem kjendisstoffet desidert d�rlegast ut. Sj�lv 60 prosent av Framstegspartiets veljarar, tykkjer det er blitt for mykje kjendiseri i media. Over 80 prosent av SV, KrF og H�gre sine veljarar svarer det same. If�lgje meiningsm�ling fr� Norsk Respons, laga p� oppdrag fr� mediefestivalen, er det blant anna for lite utanriksstoff. Unders�kinga st�ttar opp om resultatet fr� ei nyleg publisert meiningsm�ling fr� MMI om at folk for f�rste gong er meir opptekne av kultur enn av idrett. 60 prosent av kvinnene meiner det er for mykje sport i pressa. Talet er noko l�gare for menn, men tendensen den same. Politisk korrekte svar? Eller har publikum rett og slett f�tt nok?

Fundamentalistane kjem
Dagen etter pressekonferansen vil professor i statsvitskap Frank Aarebrot fortelja mediefolket at det er ei lengsel etter meining i folket. Tittelen p� seminaret leia av Hans Wilhelm Steinfeld, er like tabloid som innhaldet: �Tabloidene mot stupet?� Aarebrot kjem til � st�tta seg p� opplagstal presentert den siste m�naden. VG gjekk ned 20.000 i opplag f�rste kvartal i �r. Dagbladet, som har vore i fritt fall dei siste �ra, sel enkelte dagar 120.000 aviser. Det er under niv�et dei hadde f�r avisa gjekk i tabloid p� �ttitalet. Dei store regionavisene slit ogs�. Men, vil Aarebrot koma til � p�peika: Det er kristenfundamentalistane, jordbruksproteksjonistane og marxist-leninistane som kan sl� seg p� brystet med fine tal. Meiningsaviser som Dagen, Nationen og Klassekampen veks. Morgenbladet veks. Til og med A-pressa kan feira samla opplagsvekst i fjor p� 4,5 prosent. Det retoriske sp�rsm�let er: Kva tyder dette p�, om ikkje at folket t�rstar etter tydeleg profil og skarpe kantar?

Skuldar p� nettet
B�de Dagbladet og VG gir nettavisene mykje av skulda for folks manglande interesse. Folk les gratis p� nett. Dette kunne ha vore interessant om det ikkje var for at ogs� opplagsvinnarane har fungerande nettsider - og likevel vil folk ogs� kj�pa avisa i tillegg. Medan nisjeavisene gjerne viser til at folk flest etter kvart har h�gare utdanning og dermed endra medievanar, snakkar dei store medieakt�rane i metaforar om annonseb�lgjer som snart skal bryta mot stranda, om sju magre og sju feite �r - og � ri p� fleire hestar. Midt i hestekuren Dagbladet er inne i, har sjefredakt�r Thor Gjermund Eriksen til d�mes g�tt ut som ein visjon�r konsulent og sagt at Dagbladet skal bygga det mest konkurransedyktige og framstormande mediehuset i landet. Avisdrift er ikkje nok. No har Dagbladet mellom anna lansert planar om eit forlag.

Kva med � tenkja p� om det er noko i vegen med journalistikken i staden?

If�lgje medieforskar Jens Kjeldsen er det hesteveddel�psjournalistikken som har tatt over i pressa. Han siterer Klassekampens redakt�r Bj�rgulv Braanen p� at ein klar agenda forsvann med partipressa. Avisene i dag har ikkje lenger andre interesser enn den �konomiske. Dette er ogs� med p� � p�verka journalistikken, som har l�rt seg � bruka metaforar fr� sporten p� ein kjapp og enkel m�te. I staden for � stilla grunnleggjande sp�rsm�l om viktige saker i samtida, blir saksforhold presentert som eit sportsarrangement med vinnarar og taparar. Lesaren l�rer ikkje noko, men blir heller framandgjort. I staden for � f� kunnskap, blir ein overleten til seg sj�lv: Slik kan DU betala mindre skatt, blir eit viktigare sp�rsm�l enn kva ein betaler skatt til.

Journalistar som skriv om deg, din, ditt og dine fremjar egoismen i samfunnet. Media har ei moralsk plikt til � fremja solidaritet, sa Kjeldsen i reprise av radioprogrammet �S�nn er livet� for ei veke sidan.

Kanskje er det p� tide � henta fram Anne Kath H�rlands visjonar. For eit �r sidan fortalde ho til Dagens N�ringsliv (nok ei meiningsavis) at ho �nskte ho ein dag kunne oppleve at b�de Dagbladet og VG hadde skrive �SORRY� i krigstypar over heile framsida. �Unnskyld for alt. Vi beklager. Alt det der med �Idol�.

Alt.

At vi undervurderte dere.�

Med film skal landet bygges

Cinematekets dokumentarfilm-serie �Norge 100 �r - vi bygger landet� viser reportasjer fra norsk daglivliv og samfunnsliv p� 1920-tallet, deriblant en film om hvordan man laget Hansa-�l.

UBB-KK-N-385_008
01.01.1925 - 31.12.1931
�l-reklame for Hansa Bryggeri

Foto: Arne Ristesund
Herman Friele.

UBB-KK-N-385_003
01.01.1925 - 31.12.1931
�l-reklame for Hansa Bryggeri

Publisert: 13. mai. 2005

SIRI �KLAND

Som sitt bidrag til 100-�rsmarkeringen av Norge, har Cinemateket USF satt opp en dokumentarfilm-serie kalt �Norge 100 �r - vi bygger landet�.

Det unge Norge som var blitt en selvstendig nasjon i 1905, hadde et sterkt behov for � forme og befeste en egen nasjonal identitet. Dette uttrykte seg ogs� p� filmfronten, der reisereportasjer fra v�rt eget land ble uhyre popul�re. Filmene fra de mange Syd- og Nordpols-ekspedisjonenene ga et viktig bidrag til den tidlige norske dokumentarfilm-sjangeren tidlig p� 1920-tallet. Men utover 20-tallet vokste ogs� en annen sjanger frem, de nevnte reiseskildringene fra Norge.

- Filmene viser fascinerende snutter med reportasjer fra norsk dagligliv, sier leder for Cinemateket USF, Ole Petter Bakken.

De s�kalte Norges-filmene er satt sammen av korte reportasjer med glimt fra norsk landskap og hverdagsliv. Hensikten var � vise hvor vakkert Norge var, men like mye � vise fremskrittet - Norge var ogs� en moderne nasjon. Norsk industri og samfunnsliv var derfor viktige ingredienser i disse filmene.

- Ferskvare
- Dette er unike klipp fra den gangen vi bygget landet. Dette er ferskvare, sier Bakken.

Han forklarer at filmselskapene sendte fotografer rundt om i hele landet og satte sammen 30 minutters filmer av disse reportasjene. De ble vist som forfilmer p� kino, b�de her hjemme og i utlandet.

- Dette var fattigmannsunderholdning. Kino var s� billig at alle hadde r�d til det.

Bakken forteller at man f�rst p� 60-tallet begynte � tenke p� � bevare dette filmmaterialet, og at mye derfor har g�tt tapt.

- Den norske filmhistorien er veldig ufullstendig, og det er f�rst i de siste �rene at dokumentarsjangeren har f�tt oppmerksomhet i det historiske arbeidet.

Levende musikk til stum film
I tillegg til en aften med Norges-filmer, vier Cinemateket en kveld til gamle dokumentarfilmer fra Bergen. Vi ble med da �Hansa Bryggerier� ble vist for f�rste gang for gjengen p� Cinemateket.

- Dette er promo-film fra tiden f�r man visste hva promo-sjangeren var for noe, sier Bakken, mens vi ser en tre kvarters grundig dokumentasjon av hele bryggeprosessen.

Med oss har vi pianist �ystein Moen, som ser filmen for � f� ideer til musikken han skal spille live under visningen s�ndag og onsdag. Han har allerede spilt under de fire polekspedisjonsfilmene som er blitt vist tidligere i serien.

- Til den f�rste visningen bestemmer jeg meg for hva jeg vil gj�re, men egentlig blir det mye improvisasjon, forteller han.

Den siste filmen i serien er �V�r egen tid� fra 1959, som oppsummerer Norges f�rste 50 �r som selvstendig nasjon.

- Den fyker gjennom 50 �r i et forrykende tempo, men er en artig oppsummering, sier Ole Petter Bakken om filmen.

HER ER EN OVERSIKT OVER DOKUMENTARFILMENE SOM BLIR VIST:
S�ndag 15. og onsdag 18. mai kl. 19.00:
En samling Norges-filmer
Kveldens program er satt sammen av fragmenter fra ulike reisefilmer (Norges-filmer) fra 1920-tallet. Her finner vi sn�dekte fjell og skil�pere i Trollheimen, geiter p� Hedmark og fiskere i Lofoten.
Viser ogs� �Den tredje Fram-ekspedisjonen til Sydpolen� med Roald Amundsen.
Ca 1 t. Stum med levende musikk.

S�ndag 15. og onsdag 18. mai kl. 21.00 (tre filmer):
Hansa bryggerier
En informasjonsfilm om Hansa, laget p� oppdrag av Ottar Gladtvet i 1927. Filmen b�rer preg av at �promo-filmen� var en ganske upr�vd sjanger den gang, men gir et fascinerende inntrykk av Vestlandets st�rste bryggeri for n�rmere 70 �r siden. Hansa var �penbart stolte av sine glinsende nye maskiner og flotte lokaler.
Ca 45 min. Stum med levende musikk.

Bergen
Filmen ble gitt ut i 1943 og inneholder unike bilder fra Bergen i krigs�rene. Viser ogs� byens stoltheter, som Fl�ibanen, Fisketorget, Bryggen og Troldhaugen.
Ca 40 min.

Port of Call (Byen mellom de syv fjell)
Britisk fargefilm om Bergen fra 1958, med engelske kommentarer.
10 min.

Fredag 20. og s�ndag 22. mai kl. 18.00:
V�r egen tid
En helaftens film satt sammen av selvstendige filmbolker som dekker tidsrommet fra kong Haakon kom til Norge og frem til utskytningen av den f�rste m�neraketten.
1 t 43 min.
Sovande skam
Det er noko med blikket til Dagfinn H�ybr�ten. Kvar gong eg ser eit bilde av Dagfinn H�ybr�ten f�r eg ei forsiktig kjensle av skam. Ikkje fordi eg kj�per parmaskinke og gode vinar. Ikkje fordi eg dr�ymer om designarlampar og dyre sko. Eg snakkar ikkje om feite bilar, eksotiske reiser eller eksperimentell sex. Eg snakkar om s�vn.

sirensundland
Siren Sundland er h�yskolelektor og gjesteskribent i BT.
Blankt som gull
Blankt som gull og mjukt som ull
er det norske m�let.
Som sol p� fjell, som blome-tjeld,
som fuglesong om kveld.
Tusen �rs rot det hev i landet,
tusen �r til s� skal det stande.
Spr�ket er Noregs blod!
Det gjer folket til nasjon!

Publisert: 15. aug. 2004

SIREN SUNDLAND

I MI SLEKT ER S�VN ul�yseleg knytt til skam. I mi slekt er vi stolte av alt vi f�r gjort, og den som s�v gjer fint lite, det seier seg sj�lv. Meininga med livet er "� f� noko ut av dagen", noko som for all del ikkje m� tolkast som "Grip dagen". Sj�lv om kroppen treng kvile er det ingen i mi slekt som s�v. Vi berre "kviler auga" eller "strekker oss litt" eller s� heiter det � "nett legge seg litt nedp�". Ingen annan stad har dei s�vnlause h�gare status. I middagsbes�k snakkar alle om kor d�rleg dei sov i natt.

FORRIGE HELG arrangerte Elsa Alm�s og Esben Esther Pirelli Benestad den tredje Nytelsesfestivalen i Grimstad. Nytelseskomit�en som st�r bak tilstellinga har ei tydeleg programerkl�ring:

"Vi trenger � oppleve trygghet og tilh�righet, b�de i forhold til stedet der vi bor, til menneskene rundt oss, og til oss selv. Nytelsesfestivalen �nsker � stoppe opp litt, dvele ved nytelsen, ved det � sette pris p� de gleder vi kan oppleve gjennom det � v�re menneske. Vi �nsker � forene kropp og sjel i opplevelsen av god mat, musikk, kunst, erotikk, fellesskap - og glede!"

Sj�lvsagt vart det rabalder f�rste gongen dei arrangerte festivalen. Fleire sindige s�rlendingar uroa seg sterk for konsekvensane av ein slik festival. Dei hadde ikkje sansen for erotikktorg og utsende medarbeidarar fr� Cupido, og mest av alt var dei skeptiske til ordet nytelse. No har angsten lagt seg, festivalen er blitt stoverein. I fjor vart sj�lv kyrkja med p� leiken og arrangerte sanseleg messe med r�kelse, vin og br�d.

NO ER IKKJE NOKO heilag lenger, tenkte eg d� eg las om Nytelsesfestivalen i Dagbladet. Ikkje eingong pietismen f�r s�rlandskyrkja ha i fred, no er det Dagbladet sj�lv som har den lengste og magraste peikefingeren. Artikkelen handla for det meste om korleis den postmoderne nordmannen er blitt ein hedonist som fr�tsande konsumerer utan skam. Dagbladet hadde funne fram til ei gruppe vestkantfolk som gladeleg spanderte 25.000 kroner for � vere medlemmer p� eit eksklusivt treningsstudio. Samtidig intervjua dei Steinar Lem. Han s�g naturleg nok m�rkt p� det.

Eg trur ikkje desse intervjuobjekta er representative for den postmoderne nordmannen. Eg er redd dei berre er representative for Dagbladet si fr�tsing i ekstreme ytterpunkt. "� nyte er ikkje � fr�tse," seier Elsa Alm�s og Esben Esther Pirelli Benestad. "� nyte er � balansere". � balansere er ein kunst som krev ro og fokus. M�tehald er stor balansekunst. "Ikkje for mykje, ikkje for lite". Per Fuggelli har pr�vd � seie det lenge, men han n�r liksom ikkje fram med bodskapen. "Ikkje for mykje og ikkje for lite", det er altfor komplekst og tidkrevjande. D� er det mykje enklare med dagbladvisdom som "Slik f�r du bedre sex!" og "Slik f�r du kreft!"

FILOSOFEN Andr� Comte-Sponvilles skriv om samanhengen mellom m�tehald og nyting:

"M�tehold er middel til uavhengighet, akkurat som uavhengigheten er middel til lykke. � v�re m�teholden er � kunne v�re tilfreds med det lille, men det er ikke det lille som betyr noe: Det er � kunne, og det � v�re tilfreds (�) For en glede det er � r�ke, n�r man kan klare seg uten! Eller � drikke, n�r man ikke er fange av alkoholen. � elske, n�r man ikke er fange av sitt begj�r."

Til neste �r vil eg vere med p� Nytelsesfestivalen i Grimstad. Eg er sikker p� at fleire med meg kunne ha godt av litt balansetrening og ei innf�ring i � skilje det � nyte fr� det � fr�tse. Det handlar djupast sett om � vite at ein har det godt, og vere glad for det gode. Men det aller viktigaste er at � nyte handlar om � vere raus med seg sj�lv, det er ikkje alltid like lett. End� verre er det � vere raus med andre. Eg er redd vi st�r overfor

store utfordringar her. Framleis kjenner eg altfor mange som hatar austlendingar p� meterologisk grunnlag. Framleis er det lenge til vi kan unne oss sj�lv ein middagslur.

UBB-SO-0127
01.01.1918 - 31.12.1930
Hansavogn utenfor Hjorteg�rden, Bryggen

Hvordan lages fossiler?
Det er flere naturlige prosesser som gj�r at fossiler dannes, men det skal ligge helt spesielle forhold til

rette for at dette skal skje. Felles for alle prosessene er at det er at man antar at organismen som blir fossilisert blir dekket av sedimenter raskt etter sin d�d. Deretter kan flere ting skje:

Fossilet, kjent som Odontogriphus omalus, var et bl�tdyr, som beitet p� havbunnen ved hjelp av en skrapetunge.
(Illustrasjon: Carl-Otto Schander)

Permineralisering skjer n�r mineralrikt grunnvann lekker inn i hulrom i organismen som var fylt av v�ske eller gass da den levde. Permineralisering kan gi sv�rt detaljerte fossiler.

Organismen kan ogs� g� helt i oppl�sning, slik at det bare eksisterer et hulrom igjen i steinen med form mer eller mindre etter organismen.

Alternativt kan hulrommet fylles av andre mineraler, slik at du f�r en steinkopi av det opprinnelige dyret, omtrent som ved en gipsavst�pning.

Datering av fossiler
De fleste metoder som brukes til � datere gamle organismer, er basert p� en eller annen form for radiometrisk teknikk. Det betyr at man leter etter radioaktivt materiale som inng�r i bestemte kjemiske eller biologiske prosesser, og ser hvor mye av det materialet som er brutt ned. Siden alle radioaktive stoffer har en halveringstid, kan man regne se p� forholdet mellom hvor mye av stoffet som er brutt ned, og hvor mye som finnes intakt.

Den kanskje mest kjente radiometriske dateringsmetoden er 14C-metoden. Den har imidlertid en anvendbar grense p� ca. 60.000 �r, og avhenger i tillegg av at man har intakt organisk materiale fra fossilet. Dersom man har et avst�pningsfossil, eller bare et hulrom, m� man ta utgangspunkt i alderen p� mineralet som omgir fossilet. Da finnes det en rekke teknikker. En av de eldste og mest etablerte, er uran-bly-teknikken. Her tar man oftest utgangspunkt i mineralet Zirkon, som kan ta opp uran i krystallstrukturen sin, men ikke bly. Etter hvert vil imidlertid det radioaktive uranet som er tatt opp omdannes til bly. Ved � se p� forholdet mellom uran og bly i mineralet, kan man f� en n�yaktig dato p� hvor gammel steinen er.

Denne teknikken har en n�yaktighetsgrad p� to millioner �r p� stein som er inntil tre milliarder �r gammel.

Brunsneglens besteforeldre
Verdens eldste, kjente bl�tdyr kunne bli over tolv centimeter langt, og fr�tset p� tepper av bl�gr�nnalger.

Av Lars Holger Ursin 25.8.2006

Dermed vet vi for f�rste gang hvordan den s� ut, den eldste kjente slektningen til blant annet dagens kamskjell, blekkspruter og brunsnegler.

Selv om dyret har v�rt kjent en stund, har man v�rt usikker p� hvordan det s� ut, og n�yaktig hvor i stamtreet det h�rte hjemme.

� Vi hadde bare sv�rt d�rlig preserverte individer f�r, forklarer professor Christoffer Schander ved Universitetet i Bergen. Han er medforfatter p� studien til Jean-Bernard Caron der det sl�s fast at fossilet, kjent som Odontogriphus omalus, var et bl�tdyr, som beitet p� havbunnen ved hjelp av en skrapetunge, slik dagens snegler gj�r. De har ogs� funnet andre kjennetegn ved Odontogriphus:

Det var relativt stort, opp til 12,5 cm langt
Det hadde ikke noen form for ytre skall

I tillegg har de funnet at den hadde mange trekk som bl�tdyr i dag har:

Det spiste ved hjelp av en spesialisert skrapetunge
Det beveget seg ved hjelp av en krypefot
Den hadde utviklet spesielle spyttkjertler
Den hadde gjeller langs siden, som hos leddsnegler i dag
Den kambriske eksplosjon
Dette har forskerne sl�tt fast etter � ha studert hele 189 fossile individer. De har b�de g�tt gjennom alle tidligere registrerte funn, og i tillegg st�vsugd Burgess Shale-omr�det i Canadas Rocky Mountains. Dette omr�det er det beste kjente funnstedet for fossiler fra den kambriske tidsalderen.

Kambrium er navnet p� den geologiske tidsalderen som strekker seg fra 542 til 488 millioner �r siden. P� denne tiden var det antakelig ikke noe liv p� landjorden, kun i det grunne havet rundt landmassene hadde liv eksistert lenge allerede. Der skulle det ogs� virkelig begynne � myldre: I begynnelsen av Kambrium, fra ca. 542 til ca. 530 millioner �r tilbake, dukket rundt 50 dyrerekker, eller grupper av levende organismer, plutselig opp. Dette er kjent som Den kambriske eksplosjon.

En av tingene som er spesielt med funnet til Caron, Schander og kollegene deres, er imidlertid at individene de skriver alle ser ut til � v�re fra perioden f�r Den kambriske eksplosjonen.

� Disse er fra 550 millioner �r tilbake, men vi kjenner til eldre slektninger, som kan v�re s� mye som 600 millioner �r gamle. Dette er det eldste bl�tdyret vi kjenner til, eller mer presist: Det er det eldste fossilet vi med sikkerhet kan si er et bl�tdyr, forklarer Schander.

Hvem slekter p� hvem
S� langt har nemlig paleontologer diskutert om hvordan de f�rste bl�tdyrene s� ut. Enkelte har hevdet at de sannsynligvis var sv�rt sm�, og drev fritt mens de supet i seg planteplankton fra vannmassene.

Andre igjen har hevdet at de antakelig var st�rre bunndyr som beitet p� stromatolitter, matter av bl�gr�nnalger som antakelig var utbredt i urhavet, spesielt f�r Den kambriske eksplosjon. De eldste fossile restene av organisk liv fra jorden er nettopp slike algematter, som ser ut til � v�re hele 3,5 milliarder �r gamle.

N� ser det ogs� ut til det er de som har holdt med bunndyrene som sitter med de sterkeste argumentene.

Funnene til Caron, Schander og kollegene deres kan ogs� bidra til � gi mer informasjon rundt andre morforlogiske sp�rsm�l.

� Mange av disse individene har v�rt s� detaljrike og godt preserverte at vi kan kjenne igjen fysiologiske trekk som vi ser b�de hos andre fossiler, men ogs� i levende arter i dag,

Slikt gj�r det lettere � avgj�re hvilke arter som slekter p� hvem, og hvilke egenskaper som har dukket opp f�rst.

� Vi f�r nullstilt den morfologiske klokken, forklarer Schander.

Helt p� fossilgrensen
Fossilisering antas � v�re en sv�rt sjelden prosess i naturen. Grunnen er at de aller fleste organismer dekomponeres noks� raskt etter at de d�r. For at nylig d�de dyr eller planter skal bli fossiler, m� de derfor oftest bli dekket av sedimenter relativt raskt. Dette betyr samtidig at det er grenser for hvor gamle fossiler vi kan regne med � finne.

I den prekambriske perioden antar man nemlig at havbunnen var mye hardere enn under den kambriske perioden. Det var med andre ord lite sedimenter som kunne dekke de d�de dyrene.

Samtidig g�r forskere ut fra at f� av bl�tdyrene som levde p� den tiden hadde skall, fordi det var f� eller ingen predatorer som skapte behov for slik beskyttelse. Skall bidrar til � styrke sjansene for fossildannelser � fordi det bruker lengre tid enn det bl�te vevet p� � g� i oppl�sning etter at organismen er d�d.

Dette gj�r ikke bare funnet av 189 individer av Odontogriphus ekstra oppsiktsvekkende. Det kan ogs� tyde at forskere n� n�rmer seg paleontologiens grense. For s�rlig eldre dyrefossiler enn dette kan det v�re rent praktisk umulig � finne � i alle fall i et s� stort antall, og s� godt preserverte.

Samtidig er de eldste fossile funnene i verden nesten 3 milliarder �r eldre enn dette. Det dreier seg om fossiler av stromatolitter, algemattene Odontogriphus levde av. Vi b�r derfor ikke avslutte jakten p� verdens eldste dyrefossil riktig enn�

En sk�l for brunsneglen

En sk�l eller isboks med �l er en effektiv felle i kampen mot den forhatte brunsneglen, viser unders�kelser ledet av UiB-professor Christoffer Schander. Av Runo Isaksen

Brunsneglen tiltrekkes av �l, men professor Christoffer Schander tror ikke lett�l (bildet) gj�r samme nytten som vanlig �l. Aller helst b�r �let v�re m�rkt. (Foto: Runo Isaksen)

� Det finnes mange kommersielle sneglefeller p� markedet, men de er ganske dyre. Vi ville finne ut hvor effektiv en slik kommersiell felle er sammenlignet med en enkel, hjemmelaget variant. Vi fylte noen centimeter �l p� en vanlig isboks og gravde den ned, og den viste seg � v�re akkurat like effektiv som den kommersielle fellen, forteller Schander, som er professor i marin biodiversitet ved UiB.

Isboksen m� ha lokk p�, for � hindre regnvann i � trenge inn. For at sneglen skal finne veien inn m� man derfor skj�re ned kantene p� alle fire sider, men la selve hj�rnene f� beholde sin opprinnelige h�yde. Etter at �l og lokk er p� plass, plasserer man boksen slik at langsidene ligger helt i plan med bakken, mens hj�rnene og lokket alts� stikker noe opp.

Tiltrukket av �l

Den kommersielle fellen som Schanders forskningsteam testet ut, hadde ogs� �l som �te, men dessuten noen svarte gryn etter hemmelig oppskrift.

� V�r isboks med bare �l oppi fungerte like godt som den kommersielle fellen med �l og gryn. Snegler tiltrekkes generelt av �l, de liker den sterke duften. Amerikanske studier viser at m�rkt �l fungerer bedre enn lyst, men her i Bergen kan man godt v�re patriotiske og benytte Hansa, forsikrer Schander, som selv har gode venner som har testet isboks-metoden i Bergen.

� Det fungerte helt fint. Men jeg tror ikke at lett�l eller alkoholfri vare har samme effekt som vanlig �l. N�r man fjerner alkoholen forsvinner nemlig ogs� noe av den sterke, karakteristiske lukten.

Jobb for hele nabolaget

Isboksen b�r t�mmes et par ganger i d�gnet, slik at den ikke blir overfylt og sneglene bare kryper rett ut igjen. Faktisk kan sneglene holde seg levende i �l i opptil et par d�gn, og de kan ogs� fritt forlate boksen n�r som helst, ut den samme veien som de kom inn. Men det gj�r de ikke. Formodentlig fordi de har det s� godt i �let, mener Schander.

� Den beste m�ten � t�mme boksen p�, er � ha sneglene i en plastpose i fryseren i noen timer. Deretter kaster man dem i s�ppelet, ikke i naturen, for da blir de bare til ekstraf�de for atter andre brunsnegler.

Hver brunsnegle legger tre til fire hundre egg i l�pet av sommerhalv�ret. S� det beste er � v�re tidlig ute, p�peker Schander.

� Tar man �n brunsnegle om v�ren, slipper man � ta fire hundre om h�sten, n�r eggene er klekket ut. Brunsneglene er hermafroditter, s� de har ogs� muligheten til � befrukte seg selv om de ikke finner en partner p� veien. Jeg har snakket med hageeiere som har plukket bortimot f�rti tusen brunsnegler i l�pet av en sesong, s� det er klart at dette er et kjempeproblem for mange. Men � utrydde snegler i egen hage har liten effekt, for de sprer seg fort. Hele nabolaget m� dra sammen om man skal f� resultater.

Tilpasset norske forhold

Brunsnegleproblemet er ekstra stort p� Vestlandet, hvor det fuktige klimaet gir perfekte vekstvilk�r. Dessuten er ikke den norske varianten av brunsneglen lenger noen ren rase, p�peker Schander, for den har paret seg med den svarte skogsneglen.

� Den opprinnelige brunsneglen er lysebrun. Sneglene vi ser i dag, forgreiner seg over hele fargeskalaen fra lysebrun til svart. Dette har v�rt en meget god strategi fra sneglens side, for den har lyktes i � tilpasse seg nordiske forhold. F�r trodde man at kalde vintre ville ta knekken p� den, men slik er det alts� ikke, avslutter Christoffer Schander

Padder stupfulle av brunsnegle-�l
Disse �lt�rste krypene l� paddeflate og brisne etter en heidundrende fest i brunsneglefellen til Ragnar Floen. F�rst spiste de frekke dyrene opp sneglene, s� ....drakk de opp �let.

VILL FEST: Det er dagen derp� for paddene.

Relaterte artikler

Elskovstid for brunsneglen
N� skal sneglene tas!
N� jafser brunsneglen jordb�r
Fakta: andre kjerringr�d mot brunsnegler

RYDDIGHET: Hold det rent og ryddig i hagen.

SPIDDING: Stikk sneglene med en lang spiker, lag p� lag, og la spikeren bli st�ende ute. Kannibalisme i snegleslekten ordner resten, sier hagebrukere.

KLIPPING: Klipp dem i to med vanlig saks. Det kan hindre at kj�nnsmodne beist formerer seg.

SALT: Str� salt p� jorden og der du kaster h�ndplukkede og d�de snegler.

LESKET KALK: Godt alternativ for dem som vegrer seg mot kjemiske midler. 200 gram per 10 kvadratmeter. Hindrer sneglene i � vandre ut fra sine gjemmesteder. Kalken skader sneglenes slimhinner slik at de d�r av utt�rking.

H�NDPLUKKING: G� ut i skumringen og fjern alle st�rre eksemplarer. Det reduserer antall egg som klekkes. Legg ut �te � gjerne 100 g hunde- eller kattef�r i blanding med 1 kilo fuktet hvetekli.

KJEMISKE MIDLER: Sp�r p� hagesentrene hva som er tilgjengelig for vanlige hageeiere.

SISTE REIS: Innsamlete snegler drepes mest effektivt med a) � helle kokende vann over fangsten, b) la dem ligge i plastpose i fryseren ett d�gn, c) t�mme saltoppl�sning over dem. D�de snegler b�r graves ned.

KILDE: Planteforsk, Plantevernet, Forskningsparken i �s Tilsl�rte

Publisert: 19. jul. 2005
Jan Stian Vold
- N� f�r jeg vel problemer med skjenkemyndighetene, skratter Ragnar Floen i B�v�gen p� Rad�y.

For vel var han p� jakt etter slimete vesener da han helte �l i fellen sin, men da fortrinnsvis brunsnegler - eller �hagemordere� som de kalles.

- � bt.no

Strak ut
Men det var ikke bare brunsnegler som dukket opp da Floen inviterte til sommerfest.

- Paddene var s� fulle at de l� strak ut, sier Floen til bt.no.

- Vi gj�r mye rart i fylla. Paddene er nok ikke bedre enn oss tobeinte, humrer han.

Han ansl�r at paddene slurpet i seg to-tre desiliter med �l.

- En fint liten dram, sier Floen. Han legger til at paddene var p� plass igjen neste gang fellen ble fylt opp. Klare for en ny fest.

- Hvilket �l bruker du?

- Fat�l. Det har en veldig sterk duft, som tiltrekker seg sneglene. Og alts� padder.

Drukner i �l
Jarl Giske, professor i biologi ved Universitetet i Bergen, sier til Strilen at brunsnegler faktisk er ville etter �l. At padder ogs� har en dragning mot �n pils og to - det var derimot ny informasjon.

- Alle pattedyr blir jo ruset av alkohol p� samme m�te som oss mennesker. Men det er jo ille om fellene f�rer til alkoholmisbruk blant padder, sier han til Strilen.

Han har f�lgende r�d for folk som kun vil ha brunsnegler i �lfellen:

- Bruk isboks med lokk, og skj�r hull i denne - s� lite at padder ikke kommer seg inn. Har man nok �l i boksen, drukner sneglene.

- Det finnes vel verre ting enn � drukne i �l, sier Giske.

Griser blir fyllesvin
Av Terje Bringsvor Nilsen, 25.04.06
KOKSTAD: Et klissv�tt 2005 kombinert med en sen v�r i 2006 har f�rt til at mange fanab�nder har produsert for lite dyref�r i �r. �l-avfallet til Hansa har blitt redningen for mange. En del griser har endt opp som fyllesvin.

- Det har blitt alt for lite f�r i �r. Det var en v�t sommer og en enda v�tere h�st. N�r v�ren i tillegg kom sent har det blitt produsert lite. Jeg tror nok jeg har produsert 10-15 prosent mindre f�r enn vanlig, sier Erling Engeseth fra Dyngeland til Fanaposten.

Selger bedre enn f�r
Han er ikke alene. En rekke melkeprodusenter i Fana har m�ttet ty til importert kraftf�r for � f� dyrene sine i �r. Heldigvis finnes det en hjelpende h�nd lokalt for fanab�ndene. Hansa har i mange �r solgt avfallet fra �l-produksjonen som dyref�r. I �r g�r salget bedre enn noensinne. I tillegg til � v�re sv�rt n�ringsrikt er foret billig, og best av alt: Det er nesten utelukkende forbeholdt de lokale dyreholderne.
� Dette har blitt en inntektskilde for oss, og vi merker at det har v�rt en d�rlig sesong for b�ndene ved at ettersp�rselen etter dette foret �ker. Det er i tillegg et veldig godt og n�ringsrikt f�r, som s�rlig er rikt p� B-vitaminer, sier Sverre Str�mmen ved Hansa Borg Bryggerier.

FYLLESVIN: Gj�ravfallet fra Hansa brukes til grisef�r, og har den bivirkningen at det skaper alkoholavhengige griser

Blir avhengige
Hansa selger to typer dyref�r: Mask og berm. Masken er avfallet etter malten, er uten alkohol og er forbeholdt kyr og hester. Bermen derimot, er gj�ravfall, og er alkoholholdig. Den er det grisene som f�r meske i seg. Gj�ravfallet berm, er elsket blant griser...
null

Foto: Geir Hopen N�dset, ANB B�nder forteller at grisene deres blir avhengige av alkohol fordi de spiser berm. Berm er et gj�ravfall fra �lproduksjon, og er alkoholholdig if�lge Hansa Borg bryggerier.

- Vi har f�tt tilbakemeldinger fra flere b�nder om at grisene blir avhengige av bermen. Det har nok sammenheng med gj�ringen, at det er alkoholholdig. Men vi spr�yter maursyre inn i den slik at den ikke skal gj�re i magen p� grisen, sier Sverre Str�mmen.
If�lge Str�mmen er det helst sm�b�nder som kj�per dyref�r. De kommer kj�rende p� traktoren til Hansa-bryggeriet og henter f�ret selv.

Holder seg unna berm
I fj�set ved jordbruksskolen p� Stend er det flust av b�de griser og kyr. Her sverger de til mask, men holder seg unna berm. De vil n�dig ha alkoholiserte griser p� g�rden.
Bart van Gool ved Fors�ksringen i Hordaland er full av lovord om �l-avfallet.
- Mask er et godt supplement til vanlig grovfor. Det har mye protein og er sv�rt rimelig. Dette er en vinn-vinn-situasjon for b�ndene og Hansa. Bermen kjenner jeg ikke like godt til. Den er nok veldig rik p� B-vitaminer, men vil nok skape avhengighet. Det blir kanskje et problem n�r en skal g� tilbake til annet for, sier han.

Breiband h�g (800 kb/s)

Foto: Vidar Ruud, ANB
Mens KrF har sittet i regjering har det norske alkoholkonsumet �kt betraktelig.

Alkoholfritt �l beskytter mot kreft

15.feb 2005
Av: Harald Aastorp Journalist

For mye alkohol �ker kreftfaren. Alkoholfritt �l ser imidlertid ut til � minske kreftfaren. Hvorfor er forel�pig en g�te.

Noen kreftformer skyldes kjemikalier som finnes i stekt fisk og kj�tt, og som �delegger DNA. Slike kjemikalier kalles hetereosykliske aminer.

New Scientist melder om en japansk studie av skadevirkningene av slike kjemikalier.

Sakae Arimoto-Kobayashi og hans team ved Okayama University foret mus med hetereosykliske aminer.

Utrolig effekt
Det viste seg at skadene i lever, lunger og nyrer ble redusert med opp til 85 prosent n�r musene drakk alkoholfritt �l i stedet for vann.

Arimoto-Kobayashi tror denne helbredende virkningen skyldes en forel�pig uidentifisert bestanddel i �ltypene lager og stout som hindrer aminene i � binde seg til DNA.

Hvis man kan finne ut hva det er som skaper denne beskyttende effekten, s� kan det bli mulig � brygge �l som inneholder spesielt mye av denne beskyttelsen.

Nei, �l i store mengder er fremdeles ikke sunt!

Finn den helbredende bestanddelen!
Det kan ogs� bli mulig � tilsette denne beskyttelsen i mat.

I f�lge New Scientist har h�yt alkoholforbruk skylden for omtrent 6 prosent av all kreft i vestlige land.

Moderat alkoholkonsum ser ut til � redusere forekomsten av hjertesykdommer.

Hva med vanlig �l?
Arimoto-Kobayashis mus drakk alkoholfritt �l, og det er derfor forel�pig uklart om moderat konsum av vanlig �l ogs� kan gi en viss beskyttelse mot kreft.

- Det totale bildet av fordeler og ulemper ved vanlig �l er fremdeles til vurdering, sier Arimoto-Kobayashi til New Scientist.

Rusbrus p� retur
Rusbrus i butikkhyllene ble ikke den store suksessen likevel. St�rst salg av rusbrus var det da KrF valgte � g� til kamp mot den sukkers�te alkoholdrikken...

Lenke:
Mystery compound in beer fights cancer(New Scientist issue 2483, 22 January 2005, page 17)
Kreft
Aminer
�l
Beer

Sl� sammen Hansa, Mack og Aass

Nordmenn kj�per mer norsk �l enn p� mange �r. Hansa Borg-sjefen tar n� til orde for at de tre norskeide bryggeriene b�r vurdere � sl� seg sammen.

Einar H. Spang
Publisert: 07. sep. 2006

Det bergenske Hansa er vinneren, og er n� hakk i h�l med Ringnes om � bli det st�rste norske �lmerket.

- Carlsberg satser n� tydelig p� � v�re ledende p� billig�let Tuborg. Det g�r ut over det norske merket Ringnes. Denne situasjonen b�r vi utnytte, sier en storforn�yd administrerende direkt�r p� Hansa Borg, Lars Midtgaard, til Bergens Tidende.

- Om jeg for fem-seks �r siden hadde sagt at Hansa-merket skulle bli like stort �lmerke som Ringnes i Norge, da hadde de fleste bare ledd av meg. Om kort tid kan det skje, og i nasjonale kjeder som Coop og Ica er det allerede en realitet, hevder Midtgaard.

Norsk �l
- Det er tydelig at forbrukerne har f�tt sansen for norsk tradisjonelt �l med regional forankring. Tallene for v�re andre merker som CB og Borg har ogs� en fin vekst. Til sammen n�rmer vi oss en tredjedel av markedet. Fra � m�tte spenne inn livremmen for f� �r siden, er vi n� kommet i en posisjon der vi m� styrke stab og produksjon. I sommer var vi i perioder utsolgt for Hansas halvlitere, sier Midtgaard. Han kan glede seg over at en solid vekst i folks t�rst etter gylne dr�per fra bryggeriene, og produksjonen av Olden kildevann, gjenspeiler seg i gode regnskapstall for f�rste halv�r. Olden har �kt med 126 prosent i forhold til august i fjor. Selv om Ringnes' Imsdal fortsatt er markedsleder, s� minker forspranget ogs� her.

Vises i regnskap
- I forhold til i fjor har vi �kt driftsresultat fra to millioner til 12,5 millioner. N� vi vet at andre halv�r tradisjonelt er h�ysesong for �lsalg, med juli og august som kjempem�neder, s� ser det sv�rt bra ut.

- Hvorfor b�r de norske Hansa Borg, Aass og Mack sl� seg sammen?

- Jeg mener det vil v�re mye � tjene p� det. Vi m� bare se i �ynene at vi fremover m�ter en knallhard konkurranse fra internasjonale giganter. I tillegg st�r vi overfor helt andre problemstillinger enn Carlsberg n�r det gjelder for eksempel smugling og import av 40 millioner liter �l �rlig. Vi er kun p� det norske markedet, mens Carlsberg f�r sin andel av omsetningen i utlandet. Det samme gjelder hensynet til norske avgifter. Ikke minst kan gigantene bruke internasjonal tv-reklame, mens vi er avsk�ret fra det. De norske bryggeriene har mange fellesinteresser, og skal vi samarbeide tettere er det viktig � gj�re det i en tid der vi har �konomiske muskler. Da har vi handlekraft, sier Midtgaard.

Ikke problemstilling
Bryggerisjef Harald Bredrup hos Mack Bryggeri i Troms� opplyser at en sammensl�ing ikke er en aktuell problemstilling for dem.

- Vi har tro p� den lokale forankringen, men ser klart det er nyttig � samarbeide der det er naturlig, sier han til Bergens Tidende.

Aass-direkt�r Terje Aass sier til Drammens Tidende at han ikke liker frieriet fra Hansa Borg-konsernet.

- Vi er et familiedrevet bryggeri og har �relange tradisjoner. Slik jeg ser det er vi best tjent med � st� alene, sier Aass.

I Norge produseres det ca. 480 millioner liter halvlitere �l i �ret. Av dette har Hansa-merket i august �kt sin markedsandel til dagligvarebutikkene i Norge til 12,5 prosent. En �kning p� 25 prosent, mens erkerivalen Ringnes er g�tt tilbake fra 18 til 15,8 prosent. Billig�let Tuborg har en markedsandel p� 23,1 prosent.

Omtapping i bryggeriet
Hansaparken A/S har omskapt gamle Hansa. Bryggeriet i Hansabakken er blitt til bar med restaurant, selskapslokale og opplevingssenter. Alt tar vare p� smaken av Hansa.

Eva R�yrane
Publisert: 12. des. 2006

SKINANDE BLANKE og nypussa st�r koparkjelane midt i den nye restauranten, Kalfarets Brygghus. Der, midt i serveringsomr�det for nye og gamle �lsortar og mat fr� meisterkokkane til Holmedals Kantineservice, skal det nye mikrobryggeriet vera i full produksjon. Elles er rommet fullt av spor fr� den produksjonen som for lengst har flytta herifr�.

� Dette var maskinrommet i det gamle bryggeriet, forklarer Roy Eddy Lie, sjef i Liegruppen som saman med Stor-Bergen Boligbyggelag gjennom Hansaparken A/S har brukt 30 millionar kroner p� denne ombygginga.

MASKINHALLEN: Det er mange spor etter gammal produksjon i maskinhallen som er blitt restaurant med bar.

I tillegg har restauranten investert 5-6 millionar. Hansa har brukt 4-5 millionar p� det nye opplevingssenteret vegg i vegg.

Lie seier han har insistert p� at mest mogeleg av det gamle skulle takast vare p�.

� Det var viktig � ta vare p� sjela i dei gamle bygningane. Det har vore krevjande � skulla skapa noko nytt i det gamle. Vi har hatt ein kjempekamp med handverkarane som ofte meinte vi heller burde velja l�ysingar som var meir lettvinte, seier han.

- � bt.no EIN VEGG FULL AV elektriske tavler m�tte flyttast. Alle tavlene er i staden monterte p� to andre vegger i rommet. Nye vegger midt i rommet har nye fliser. P� ytterveggen er dei gamle tekne vare p�. Gamle fliser av ein annan type st�r att p� eine veggen i m�terommet like ved.

�Dei skal vi f� kyrkjem�laren til � behandla. Dei kjem til � bli s� fine, dei og, seier Lie.

Vindeltrappa som f�rer opp fr� restauranten, er den originale. Fleire stader st�r dei gamle raude teglsteinsveggene att, med spor av �r.

Baren og restauranten skal halda ope fr� tysdag til laurdag. Holmedals Kantineservice skal dessutan st� for drifta av byens nye og storslegne festlokale, Hansahallen. Denne ligg i etasjen over restauranten.

P�KOSTA: Det har kosta flesk � restaurera den gamle d�ra inn til Hansahallen. D�ra har vore b�de i Australia og i England for � f� p� plass att rette typen glas der det opphavlege var �ydelagt.

HALLEN FR� 1920 var eit p�kosta produksjonslokale med mykje marmor og messing. - � bt.no Her stod dei store bryggerikjelane. Dei er no demonterte. Den eine er sett opp att nede i opplevingssenteret. St�rste attraksjonen i dette rommet no, er den gedigne Peer Gynt-fersken av Alf Rolfsen som er flytta hit fr� administrasjonsbygget til Hansa. Kunstverket dekkjer heile bakveggen i rommet.

� Det er ei utruleg glede for oss � f� fresken p� plass her, seier Roy Eddy Lie. Tor-Inge D�sen i Stor-Bergen Boligbyggelag seier han h�par andre blir like begeistra for Hansahallen, og at lokalet blir ettertrakta b�de til konferansar og til festbruk. Det kan dekkast til 180 menneske i hallen.

� Denne ombygginga har kosta oss meir enn vi tenkte. Vi vil ikkje f� att pengane p� kort sikt. Men det er kjekt � kunna tenkja lenger fram enn 2-3 �r. Det har vi h�ve til � gjera, seier Roy Eddy Lie.

BRYGGERIHALLEN: Her i storstova til gamle Hansa stod dei store bryggerikjelane. No er dette selskapslokale til leige, med sitjeplass til 180.

Sist onsdag var det opningsfest i dei nye lokala. Om kvelden blei alle dei som bur i Hansaparken inviterte med p� feiringa av at bustadomr�det har f�tt sin eigen utestad. Meir innhaldsrik enn dei fleste.

Branns f�rste sponsoravtale
Tre tusen kroner. Det var summen Hansa m�tte punge ut med for � f� enerett til salg av bryggeriets �fabrikata� p� Brann Stadion fra 1928 til 1932.
Truls Synnestvedt
Publisert: 30. jan. 2007

Sportsklubben Branns f�rste sponsoravtale henger i glass og ramme i det nye Hansa-museet p� Kalfaret. Hansa Bryggeri A/S f�r eneretten til salg og reklame overdradd for en periode p� fem �r. Mot en �godtgj�relse, stor kr. 3.000.- �. Det var den gang en brusonge kostet ca. ti �re.

Men her er ogs� mye annen god bryggerihistorie. Museumsvandringen begynner med stumfilm fra 1930-�rene og rundes av med interaktivt flaskeg�y. Det nye Hansa-museet viser glimt av bryggeriets utvikling fra 1891 til digital dato.

Vi inviterer deg med inn i - og ikke minst Se rundt i - Hansa-museet

Museets mikrobryggeri har f�tt plass i restauranten Kalfaret Brygghus, som ligger vegg i vegg med museet.
Foto: Leif Gullstein

Her er museale godbiter som en ruvende bryggepanne i kobber, gamle filmer fra tidlige Hansa-�r og dessuten flere interaktive overraskelser underveis i museumsopplevelsen.

- Museet har vi etablert for � gjenskape noen Hansa-opplevelser p� Kalfaret, sier Hansas markedssjef Lisbeth Hope Frug�rd.

I det gamle brygghuset ligger de historiske opplevelsene vegg i vegg med det like nye mikrobryggeriet. En sving av en museumsl�ype der du begynner med litt Hansa-abc og f�r hilst h�flig p� grunnleggeren Waldemar S. Platou, som i 1891 kom fra f�debyen Drammen til Bergen via bryggerimesterutdannelse i Tyskland.

�Fl�ibanens far� ble han forresten ogs�, bare for � ha nevnt det.

Fant film i bosset
I museets mottakelse kan publikum glo seg ut�rst p� en hel time med stumfilm, med unike glimt av flaskeproduksjon p� 1930-tallet.

- Denne filmen var egentlig havnet i bosset, men ble hentet opp av en fremsynt sjel, forteller v�r museumsguide, Atle Tokvam. Han har v�rt engasjert av Hansa for � gj�re denne samlingen av Hansa-fortid til en litt uventet museumsopplevelse.

L�ypen g�r forbi b�kkerbenker og bokk�lflasker. Innom rommet med bryggepannen, der brygging beskrives trinn for trinn, s� som meskeprosessen og v�rterkoking.

S� b�rer det inn i avdelingen med den kuri�se Hansa-historien. Et litt nyere Brann-klenodium enn sponsorkontrakten fra 1928 er en Brann-drakt med alle spillersignaturene. Vi gjenkjenner Per-Ove Ludvigsens navnetrekk, og regner derfor med at drakten ikke er noen f�rkrigsmodell.

Klinker med kuler
- Og se p� denne saken, sier Atle Tokvam, og putter en liten kule i sin egen oppfinnelse, en klinkeflaskekulebane, der publikum kan more seg med � f�lge klinkekulens kling-klang fra flaskestasjon til flaskestasjon - og samtidig teste sin egen observasjonsevne. G�yalt!

Nyutnevnt bryggerimester kan du ogs� bli, med diplom, dersom du svarer rett p� den interaktive Hansa-quizen.

S� kan man studere fortidens b�reseler, gamle aksjebrev, tidligere direkt�rers skinnstol - en liten trone, kjente og kj�re �rganger med Hansa-timeplaner, gamle Perle og Bruse-skilt og Lene L�tvedts nye Hansa-film, mest om gamle Hansa-dager.

Og skam for den som stikker av uten � ha tatt en titt inn i naborommet p� gammelt, rullende Hansa-materiell - for eksempel en Chevrolet Six fra 1930-tallet.

Den er flaskegr�nn, selvf�lgelig.
�pnet jule�l - spyttet ut flue
En uheldig �ldrikker fra Moss spyttet ut en flue etter � ha tatt f�rste slurk fra en ny�pnet Hansaboks.

Publisert 17.01.2006
Av Sigurd Hamre og �ystein Solvang
For �lkjennere er Hansa jule�l vanligvis en velsmakende og forfriskende drikk. Men Thomas Wabakken fra Moss fikk en meget ubehagelig overraskelse da han �pnet den siste jule�lboksen i kassen. Han kjente et fremmedlegeme skli inn i munnen da han tok en slurk fra �lboksen.

- Jeg holdt p� � brekke meg, og da spyttet jeg ut en flue i �let, sier Wabakken.Han hadde en jule�l igjen i kassen fra Hansa, en �l som var k�ret til �rets beste. Men den siste �lboksen smakte ikke slik den burde.
- Nei, jeg ble rett og slett forferdelig kvalm

Insekter i �let ikke dagligkost
Insekter i �let er sv�rt uvanlig kost for Hansa Borg bryggerier.
Informasjonssjef Lisbeth Hope Frug�rd kan nesten ikke tro det er sant.
- Jeg har ikke h�rt om fluer i �let s� lenge jeg kan huske.N� ber Thomas Wabakken bergensbryggeriet om en forklaring p� hendelsen.
Bevismaterialet - fluen - er sendt over til Hansa i Sarpsborg.
- Du forventer jo ikke � finne et slikt legeme i �let, sier Wabakken.

Bryggeriet har vanskeligheter for � tro at insektet kunne fly under bryggeriprosessen, og mener heller at fluen har stupt inn i �lboksen rett etter at den ble �pnet.

Det h�rer ogs� med til historien at det kan ha g�tt opptil tre m�neder fra tapping til Wabakken �pnet �lboksen, og at bryggeriet mener insektet for lengst da burde ha v�rt oppl�st i �let.
Fikk �lkasse som kompensasjon
Likevel kan ikke Hansa helt utelukke at historien kan v�re sann, og har gitt Wabakken en kasse �l som kompensasjon for den ubehagelige opplevelsen.
- Han har f�tt det. Vi h�per han blir glad for det. Dette er rutinen v�r n�r folk har reklamert p� v�re produkter, sier Frug�rd.

Wabakken har f�tt skrekken for �l rett fra burk.
- Det kan vel hende at jeg i fremtiden vil helle �let over i et glass i stedet. Da ville jeg jo ha sett fluen f�r jeg hadde f�tt inn i kjeften, sier Wabakken.

Hasjbruk blant unge tredoblet
Hasjbruken blant ungdom mellom 13 og 19 �r er tredoblet de siste 15 �rene. Dette til tross for at skadevirkningene er mer kjent enn f�r.

hasjbruken blant unge er tredoblet i l�pet av ti �r.

Les ogs�:

Tar mer cannabis og amfetamin

Politiet ignorerer hasj-r�yking

Hasj-r�yking p� scenen

P� landsbasis har cirka 13 prosent pr�vd hasj. I Oslo-omr�det vil en av tre pr�ve hasj f�r eller senere, melder NRK.

TREDOBLET
Unders�kelsen �Ung i Norge� fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) viser at i 1992 hadde bare fem prosent av ungdommene mellom 13 og 19 �r pr�vd hasj. I 2002 var tallet 13 prosent.

- Sv�rt urovekkende fordi nyere forskning viser at hasj er langt farligere for den psykiske helsen enn tidligere antatt, sier professor i sosiolog, Willy Pedersen, som har v�rt med � lede unders�kelsen �Ung i Norge�.

- Hos s�rbare personer kan hasj utl�se en psykose, sier psykiater Ann F�rden.

MER PSYKOSER
P� Lien behandlingssenter p� Ullev�l Universitetssykehus tar F�rden imot ungdommer med psykoser. Rundt halvparten av de som legges inn med psykose har et stort forbruk av hasj.

- Hasj har en virkning p� hjernen og vi vet ikke hvem som er disponert for � f� psykiske problemer. Hos s�rbare personer kan hasj utl�se en psykose. Derfor tar de som r�yker en stor risiko, sier F�rden.

Hun sier at har du brukt hasj mer enn fem ganger, dobler du risikoen for � utvikle psykose. i tillegg har hun registrert st�rre fare for depresjon og for selvmordstanker.

OPPLEVES SOM UFARLIG
Mange tror, if�lge unders�kelsen, at hasj er harml�st. Forskning sier noe annet:

Professor i sosiologi, Willy Pedersen, mener dagens foreldre har skyld i ufarliggj�ringen av hasj.

- Mange av dem som i dag har ten�ringsbarn har selv erfaring med hasj. Det gikk greit for dem, og hasj minner dem om sitt eget ungdomsoppgj�r, forteller han.

- Det er i uttakt med det vi vet fra forskning. De siste �rene har det kommet sterke studier som viser at hasj for noen er sv�rt farlig. Det inneb�rer en risiko for avhengighet, sosial eksklusjon og psykiske problemer, sier Pedersen.

Foto: Eirik Hages�ter Slik kan en klump hasj se ut.

- Det nye er at ogs� helt alminnelige ungdomsgrupper r�yker hasj. Ofte r�yker de p� fest i tillegg til � drikke alkohol. Dette er ofte grupper som kommer fra hjem med h�y inntekt og bra utdanning, sier Pedersen.

Det smaker som en blanding av gl�gg og sepe, og lukter av slikt som henger p� offentlige toaletter

INGER BERGITTE S�VERUD, OM �LTESTENS S T O R E T A P E R 2006

Oljefondet s�kkrik p� sprit
Mens x-statsr�d H�ybr�ten fjerner Hansa-stoler p� Brann stadion, h�ver Oljefondet inn millioner i det internasjonale spritmarkedet. Men statsminister Bondevik avviser at dette er dobbeltmoralsk.
LES MER : Innenriks
Hansa bierejo (Hansa Bryggeri A/S)

Departement vil forby avisomtale av vintyper

Pr�v vinguiden!

SORRY, vi tok feil!

Med film skal landet bygges