NEW! Upgrade to Pro Hosting and receive Ad-Free Webtools + More!

Helsesaker.htm.   Vil du hjelpe?   http://www.allergi.no/    Hjertesvikt  CT    

theBergenPost1LIGHT Svenskene blir tyngre og tyngre

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc    Helse Akupunktur eller nål som hjelper Tusener dør av grøntmangel Rundt 3.000 nordmenn dør hvert år av kroniske sykdommer som skyldes en livsstil med altfor lite frukt og grønnsaker. LES MER : Mat  Brus kan føre til benskjørhet  Å drikke store mengder brus kan øke faren for benskjørhet, ifølge en ny studie. LES MER : Helse   Mer flått på Vestlandet  Gjengroing av kultur-landskap går aller raskest på Vestlandet og i Nord-Norge. Nettopp skog og kratt er himmerike for flåtten. Vi får mer flått og flere bitt. LES MER : Helse

Efterlysning Kraschade akuten – med ambulans körde rakt in akutmottagningen BLODTØRSTIG BUSS Onsdag mottok Helse Bergen Norges første blodbuss.  Nå oppfordres bergenserne til å gjøre som Herman Friele - å gi blod.  Slik ser den nye blodbussen til Helse Bergen ut. Krisemaksimering for å øke pengestrømmen, mener kritikere. FN med oppblåste aidstall UGANDA: Her går antallet HIV-smittede ned, og situasjonen i flere afrikanske land er mer optimistisk enn man kan få inntrykk av. Mange forskere mener AIDS-epidemien er på vei tilbake. Men det er ikke blitt reflektert i FNs tall. UNAIDS beskyldes for å ha blåst opp HIV- og AIDS-tallene, og det med vilje, for å få pengene til å flyte i strie strømmer.  Organisasjonen innrømmer at de har regnet alvorlig feil, men skylder på for dårlig bakgrunnsmateriale for estimatene sine Foto: Frank Melhus/TV 2 DOKUMENT 2  den 12. MARS 2007 Reddet til koma Av Katrine Wergeland 08.03.07 Trafikkskadde Therese ble  på 10 - ti minutter avskrevet  av spesialister og stuet vekk på et sykehjem i Oslo. Men foreldrene nektet å gi opp. De kjempet videre for å bringe mening inn i hennes liv - et liv hun ble reddet til å leve. Etter en bilulykke i 2002 fikk Therese en alvorlig hodeskade, og havnet i koma. - Hun var jo ikke skadet andre steder, det så ut som om hun bare lå og sov, sier faren stille. Faren til Therese klemmer hånden hennes, han venter, men hun klemmer ikke tilbake. Ingen kontakt Selv om Therese etter hvert slo øynene opp, fikk ingen kontakt. Derfor, i en alder av 26 år, ble hun avskrevet og stuet vekk på et sykehjem i Oslo - det samme sykehjemmet hennes bestemor på 91 år bodde på. Øynene opp Men Thereses historie skulle få betydning for andre. Etter at «Dokument 2» laget et program om henne, og det dårlige tilbudet til hardt hodeskadde, fikk politikerne øynene opp. I dag har vi egne spesialiserte avdelinger i Norge som starter rehabilitering av koma-pasienter så fort det lar seg gjøre etter en ulykke. Dette har nemlig gitt svært gode resultater i andre land. Glemt Men Therese med sin gamle skade, var fortsatt avskåret fra et slikt tilbud. Så hva skjedde egentlig videre med henne? «Dokument 2» har fulgt Therese, og foreldrenes ukuelige kamp for å bringe mening inn i hennes liv Kan smile igjen Tre år etter ulykken kan Therese endelig smile igjen. Men dette har kostet. Foreldrene har brukt en halv million kroner på å gi Therese en sjanse til å komme mer tilbake til det livet hun ble reddet til å leve. I dokumentaren "Den lange søvnen", som blir vist på TV 2 i kveld, får du se foreldrenes kamp for å gi Therese et liv helsevesenet i Norge ikke var villig til å gi henne. Danmark har det vi ikke har, der fikk Therese hjelp, betalt av far og mor. Deretter gikk ferden hjem og til null hjelp. Hjelpen Therese får er betalt av foreldrene, og den er basert på frivillighjelp!!!  Oppholdet i DK ga svært gode resultater. Fy til norsk helse(u)vesen. Siden du åpnet denne siden, er 5 personer smittet av HIV. 12116 er smittet bare i dag.       Krever dagslys Spesialsykepleierne på Haukeland Universitetssykehus aksjonerer for retten til å se dagslys. Petter Lønningen Publisert: 25. mar. 2007 – Mange har reagert på at det kommer en massiv vegg rett utenfor pauserommene, sier seksjonsleder for kirurgisk seksjon, Odd Naustdal, til VG. Det oppføres nå et nytt bygg rett foran sykehusets sentralblokk. Bygget var egentlig planlagt i to etasjer, men et pålegg fra arbeidstilsynet førte til at helseforetaket valgte å bygge en tredje etasje, for å gi plass til en sengepost for kreftpasienter. Nå reagerer Norsk Sykepleierforbund i et brev til ledelsen i Helse Bergen. Bygget vil ta all utsikt og nesten alt dagslys på pauserommene på sentraloperasjonsavdelingen. I brevet opplyses det om at de ansatte opplever det som svært krevende å arbeide i kunstig lys OPERASJON DAGSLYS: De ansatte ved sentraloperasjonsavdelingen savner dagslyset. 182 spesialsykepleiere leger og andre som jobber på avdelingen har skrevet under på et brev der de krever bedringer i arbeidsforholdene. Bildet er fra 1999. ARKIVFOTO: Rune Sævig Trenger dagslys – Sentraloperasjonen er en veldig innebygd avdeling. Derfor er det viktig for de ansatte å ha godt med lys og utsikt for å få gode pauseforhold, sier Naustdal. For å komme inn på sentraloperasjonsavdelingen må de ansatte kle seg om i sterile klær i spesielle sluser. Ved utpassering må arbeidsklærne av, og kravet til tilgjengelighet gjør det nærmest umulig for de ansatte å forlate avdelingen i arbeidstiden. Ifølge sykepleierforbundet opplever de ansatte det som skjer som en dramatisk forverring av arbeidsforholdene på en avdeling der ingen av de 20 operasjonssalene har vinduer. Ledelse og tillitsvalgte var på befaring denne uken. Da ble partene enige om å bedre forholdene. – Mye tristere nå – Det er blitt mye tristere enn de ansatte er vant til, sier administrerende direktør i Helse Bergen, Stener Kvinnsland. Naustdal sier han er glad for at ledelsen har tatt tak i problemene. – Vi håper de finner en løsning på problemene. Drømmen vår er at det bygges en forbindelse mellom byggene, som et atrium, slik at vi kan få lys ovenfra, sier han. En svensk forskergruppe har gjennomgått alt tilgjengelig forskningsmateriale om belysning og helse. Konklusjonen er at det særlig om vinteren er viktig at personer som oppholder seg innendørs har tilgang på dagslys gjennom vinduene. – Ellers påvirkes den biologiske klokken, noe som får negative konsekvenser for velvære og arbeidsevne, heter det i rapporten som ble omtalt i tidsskriftet Arbeidsmiljø i 2002. Sexskandale ved sykehus    Publisert: 02. feb. 2007 «Merima F» fødte en velskapt gutt for en uke siden, og gikk da til sykehusdirektøren for å be om hjelp til å finne faren. Det i seg selv var kanskje ikke så underlig, men desto større oppstyr ble det da sykehusdirektøren tok en kikk på navnelista med nærmere 20 navn hun la fram. Alle på lista viste seg å være leger ved sykehuset og flere av dem regnes blant Bosnias fremste spesialister på sine felt, skriver bosnisk presse. At Merima hevdet å ha hatt sex med dem alle i løpet av én ukes tid i fjor vår, gjør ikke saken mindre pikant. En talskvinne for Kosevo-sykehuset der Merima jobber, bekrefter at sykepleieren nylig fødte en gutt. Hun bekrefter også delvis resten av historien. – Ryktene går, men her på sykehuset blir det sagt at det er 15 og ikke 20 leger på listen. Vi har imidlertid ingen offisiell kommentar til dette og undersøker nå saken nærmere, sier Biljana Andric til AP. Ifølge nyhetsmagasinet Slobodna Bosna begrunnet Merima sin beslutning om å søke bistand fra sykehusdirektøren med at «alle de potensielle fedrene hadde lovet å løse hennes sosiale status».   Det store legemaratonet Ville du følt deg trygg om du visste at legen som skulle operere deg hadde vært på jobb i over 17 timer? Bli med inn i kulissene på Haukeland - se video. Elisabeth Kleppe Eirik Lande Publisert: 09. feb. 2007 På Haukeland unibversitetssykehus kan legene gå vakter som strekker seg over tre døgn. Vi ble med på helgevakt. Se video her. I dag er lengste tillatte våkenvakt ved norske sykehus på 19 timer. Maratonvakter på inntil tre døgn innebærer at legene kan gå hjem og sove, såfremt det ikke skjer noe spesielt. Legemangelen her til lands gjør at det blir umulig å dekke det behovet som fins innenfor normal arbeidstid. I mm's reportasje møter du legene Vegard Tuseth og Margrethe Aase på jobb ved Haukeland sykehus. «Doper» seg med sjokolade Vegard Tuseth jobber blant annet med å åpne opp tette hjertekar. Arbeidet krever høy konsentrasjon og en stødig hånd. Inngrepene kan ofte vare i flere timer. - Man blir veldig utslitt etter slike maratonvakter, men adrenalinet og konsentrasjonsnivået holder meg skjerpet, sier Tuseth. Kaffe og sjokolade er vel så viktig som stetoskop for lege Margrethe Aase. Med en 17 timers vakt foran seg er det viktig å kunne holde energinivået oppe. Promille Søvnforsker og lege Bjørn Bjorvatn har gjort en undersøkelse hvor han har sammenllignet prestasjonsnivået etter antall våketimer med promille. 17 timer våkenhet tilsvarer et prestasjonsnivå som om man skulle hatt 0,5 i promille. Etter 24 timer presterer vi som om vi hadde hatt 1,0 i promille. Bjorvatn mener de farligste situasjonen oppstår på lange vakter uten den store dramatikken. - Ved for eksempel et hjerteinfarkt eller en stor ulykke vil de fleste legene klare å holde seg skjerpet, sier Bjorvatn. - Derimot kan søvnmangelen gjøre at man lettere overser noe alvorlig i et tilsynelatende udramatisk tilfelle.  De 10 mest stressende jobbene: 1. Tapperipakkere 2. Fysio- og ergoterapeuter 3. Pleiepersonale 4. Legesekretærer 5. Ufaglærte elektronikkarbeidere 6. Folkeskolelærere 7. Bokholdere og revisorer 8. Pedagoger 9. Omsorgsmedhjelpere 10. Leger og tannleger De 10 minst stressende jobbene: 1. Offentlig ansatte sjefer 2. Lagerekspedienter 3. Elektrikere 4. Lager- og havnearbeidere 5. Pedagogmedhjelpere 6. Dagpleiere 7. Mekanikere 8. Nærings- og nytelsesmiddelarbeidere 9. Sykepleiere 10. Tømrere og snekkere   Offentliggjort 17. februar 2007 / webmaster Svart arbeid - på kokain og amfetamin Når arbeidstiden er over, er det ikke alle håndverkere, som går hjem og slapper av. Mange av dem fortsetter med svart arbeid til langt ut på kvelden. Mange av dem holder seg oppe på narko. Ekstrainntekten er fristende, og mange gange nødvendig for å kunne betale for håndverkernes egne nybyggerier, biler og generelt høye leveomkostninger. Mange av dem holder seg oppe på narko, typisk kokain og amfetamin. De lider av det vi populært kaller for "håndverkersyndromet" Dette skriver det danske Helsingør Dagblad. - Det er et alvorlig problem, og de håndverkerne, som kommer til institusjon for å bli avvendt, er rett og slett bukket under for arbeidspresset og ikke minst et ødeleggende forbruk av narko, som typisk har strukket seg over tre-fire år. I deres kjølvann ligger ikke sjelden en knust familie og økonomisk nedtur. Denne  pasient kategorien , som typisk er i alderen fra 25 til sist i 30 årene , har fortalt om en pinefull dans om gullkalven. - Pasientene har ofte vært av den mening at de selv kunne styre misbrukets omfang, men slik sett er det desverre kun i meget sjeldne tilfeller, berettes det. - Gjennem hele uken stimulerer de seg selv med narko, slik at arbeidsdagen på opp til 16 timer inklusiv svart arbeid, ikke føles så ulidelig. Narkoen brukes for å få bukt med en følelse av stress håndverkerne rammes av. Behandling har gitt hjelp til mange. Også behandling for en helt ny type av psykisk besettelse er nå på tapetet, nemlig behandlingen for kjøpemani, av de såkalte "shopaholics" Se mm-innslag her Fant samboeren død på terrassen etter en måned    GI DEG TID-TAKE YOUR TIME-LASS DIR ZEIT-PRENDS TON TEMPS- DATTI TEMPO-NEEM DE TIJD-TOMA TU TIEMPO-ANNA ITSELLESI AIKAA- Å avslutte livsforlengende behandling Medisinsk teknologi og behandling er i stor utvikling. Disse fremskritt kan gi pasienter ny levetid, ofte med god livskvalitet. Publisert: 29. okt. 2006 Stein Husebø. Overlege/professor Bergen Røde Kors Sykehjem/IFF, Universitetet i Wien I mange tilfeller får pasienter med akutte traumer eller akutt sykdom en mulighet til helbredelse eller livsforlengelse, takket være fremskritt innenfor moderne akutt- og intensivbehandling. Utfordringen er at noen pasienter som reddes akuttfasen, deretter lever videre med et liv som fleste av oss ikke forbinder med «et leveverdig liv». I de fleste av disse siste situasjonene har pasienten som følge av store traumer, akutt eller kronisk sykdom, en omfattende hjerneskade. De puster selv eller ved hjelp av en hjemmerespirator. Deres hjerte og kretsløp fungerer langt på vei normalt. Men de er ofte ikke ved bevissthet, ute av stand til å fortelle oss om de ville ha ønsket å bli holdt i live med kunstige midler. Disse pasientene er ofte helt avhengig av pleie og ernæring døgnet rundt. Mange av dem vil overføres fra sykehus til sykehjem etter at den akutte fasen av behandlingen er overstått. En spesiell utfordring for disse pasientene er ernæring. Som en følge av deres irreversible hjerneskade, er de ofte ikke i stand til å drikke og/eller spise. Denne utfordringen kan bli «løst» gjennom tilførsel av væske og ernæring gjennom sonde. Ernæringssonder kan legges via nese eller munn til magesekken eller via et enkelt kirurgisk inngrep legges direkte inn gjennom huden til magesekken (PEG-sonde). Pasienter som selv ikke kan ta til seg væske eller ernæring, kan holdes i live i mange år ved hjelp av sondeernæring. En velkjent pasient er Terry Schiavo fra Florida, som fikk en irreversibel hjerneskade som følge av akutt sykdom. Hun var fullstendig ute av stand til å kommunisere etter hjerneskaden (såkalt «våken-koma»), og kunne ikke ta til seg næring eller drikke. Uten sondeernæringen ville hun dø i løpet av få dager eller uker. Etter 15 år ble ernæringen via PEG-sonde avsluttet etter en beslutning av Høyesterett i USA. Hun døde få dager senere. Beslutningen om å avslutte ernæringen vakte voldsom debatt i alle land. En stor gruppe pasienter som av ulike årsaker på slutten av sine liv ofte slutter å spise eller drikke, er pasienter med alvorlig demens. Demens er en sykdom som i dag omfatter 2 % av befolkningen. Antallet vil stige til over 4 % frem til 2050, på grunn av en sterkt aldrende befolkning. Den sentrale utfordringen ved alvorlig demens, tilsvarer utfordringene ved omfattende, irreversibel hjerneskade. Disse pasientene kan ikke lenger gjøre rede for seg. De er helt ute av stand til å ta avgjørelser, eller å si ja eller nei til sondeernæring. I mange land har utfordringene i forhold til å avslutte behandling overfor pasienter uten samtykkekompetanse utviklet seg til en tragedie. Aktiv dødshjelp er forbudt i alle europeiske land, med unntak av Nederland, Belgia og Sveits. Men i disse land som har streng straff for aktiv dødshjelp, har de omfattende problemer med å avslutte livsforlengende behandling overfor døende pasienter. Døende holdes i live med medisinske tiltak, noe som ofte fører til store kostnader og belastninger for pasient, pårørende, helsevesen og samfunn. Spesielt graverende er utviklingen ved bruk av PEG-sonde overfor pasienter med alvorlig demens. I mange europeiske land vil 20 % eller mer av sykehjemspasienter med demens og uten samtykkekompetanse ernæres ved hjelp av PEG-sonde. I Bergen er antallet 1 %. Den medisinske indikasjonen for å bruke PEG-sonde til pasienter med alvorlig demens, er veldokumentert i flere vitenskapelige oversiktsartikler. Bruk av PEG-sonde gir ingen forbedring med PEG-sonde i forhold til: allmenntilstand, livslengde, infeksjoner, aspirasjon, behov for kateter eller liggesår, sammenliknet med demente pasienter som ikke hadde ernæringssonde. I flere land i Europa kjenner jeg til sykehjem som ikke tar imot pasienter uten PEG-sonde. Forklaringen er deprimerende. Det tar tid å mate pasienter med alvorlig demens. Det går langt raskere og er betydelig besparende i forhold til ressurser og økonomi å henge opp ernæring via PEG-sonde. Vi har all grunn til å anta at kun et lite fåtall pasienter med alvorlig demens, eller annen alvorlig hjerneskade som hos Terry Schiavo, ønsker å bli holdt i live med kunstige midler. Tvert imot, de ønsker og ber oss (i tidligere stadier av sykdommen) om å få en verdig død, når de ikke lenger makter å ta til seg næring eller drikke og ikke evner å snakke for seg selv. Ikke minst takket være den sterke fagutviklingen av Palliative Care (omsorg ved livets slutt), har det de siste tiår blitt rettet en positiv fokus på respekten for liv og død. Behovet for bevisstgjøring og kompetanse overfor disse vanskelige etiske prosesser er omfattende, spesielt hos leger. I dag er det ofte tilfeldigheter og mangelfull kompetanse som preger slike beslutningsprosesser. Den nødvendige kommunikasjon mellom pasienter, pårørende, leger og pleiepersonale finner ikke sted. Den store etiske utfordringen overfor slike pasienter uten samtykkekompetanse er gjennom samtaler med pårørende, pleiepersonale, leger eller andre som har kjent eller kjenner pasienten, å finne frem til hvilken behandling pasienten ville ha ønsket i den foreliggende situasjon, og dokumentere det formodede samtykke. Noen vil si: Å frata et menneske mat og drikke er det samme som å drepe ham. I realiteten betyr det at vi snur problemstillingen på hodet. Når vi, gjennom sonder eller drypp gjennomfører en medisinsk behandling som pasienten med overveiende sannsynlighet ikke ville ha ønsket, er den aktive handlingen å gi tvangsbehandling til en pasient som ikke kan forsvare seg. Det er vi som har et problem. Før all medisinsk utredning og behandling må vi gjennom åpne samtaler innhente informert samtykke. Når pasienten ikke lenger kan gi samtykke, må vi med kompetanse innhente formodet samtykke og rette våre tiltak deretter. Disse prinsipper er godt forankret i norske lover og yrkesetiske retningslinjer for helsepersonale. Tydeligere uttrykt: Å avbryte livsforlengende medisinsk behandling som er i strid med informert eller formodet samtykke, er ikke aktiv dødshjelp. - Tvert imot, under disse forutsetninger vil det være lovstridig å fortsette behandlingen. Alle helseinstitusjoner trenger etiske retningslinjer for de prosesser som er nødvendig for å møte disse utfordringer. Personalet må forpliktes til å kjenne og følge dem. I dag er det i vårt land knapt noen sykehusavdeling som har slike retningslinjer. Dessverre kjenner jeg ikke til sykehjem i Norge eller i utlandet, med unntak av Bergen Røde Kors Sykehjem, som har og forholder seg til slike retningslinjer. Til de svakeste i vårt samfunn hører de alvorlig syke og døende. Hensynet til dem tilsier at vi skal kjempe for å gjenvinne deres helse, når dette er innenfor rekkevidde. Videre må de sikres en verdig livsavslutning, når tiden har kommet. Å tvangsbehandle pasienter som med største grad av sikkerhet ikke ville ha ønsket en forlengelse av dødsprosessen, er den ytterste grad av krenkelse vi kan påføre et menneskes liv.  Nervegifter gjør havnearbeidere syke Containere fra Asia inneholder nervegifter, noe som gjør havnearbeidere syke. Giften blir også tatt opp i matvarer som fraktes i containerne, skriver Dagens Nyheter. Publisert: 30. apr. 2005 Giftstoffene blir rutinemessig sprøytet på containere med alt fra klær og møbler til matvarer, for å bekjempe skadedyr og insekter før de skipes til Europa. Containerne inneholder også poser, ikke helt ulike teposer, og små esker med pulver som avgir gass.  Senest i fjor tilkalte den svenske matvaregiganten Coop Forum politiet, i den tro at pulver som ble funnet i en container enten kunne være narkotika eller miltbrannbakterier. En undersøkelse utført av det nederlandske miljødepartementet viste at hver femte container som losses i Rotterdam inneholder altfor høye giftforekomster. I løpet av et år kan det være snakk om 800.000 containere. Blant giftene som er funnet er metylbromid og fosfin, lik nervegiften klorpikrin som ble benyttet under første verdenskrig. - Jeg er sjokkert. Dette kjente jeg ikke til. Vi har overhodet ingen erfaring med slikt her i Sverige. Vi må trolig gjøre en tilsvarende undersøkelse, sier Göran Hansson i det svenske fagforbundet Seko. Roger Jönsson, som er regionalt verneombud i det svenske transportarbeiderforbundet, bekrefter at svenske havnearbeider har blitt syke under lossing av asiatiske containere.  Vi har hatt karer som er blitt syke og svimle etter å ha kjent en ubehagelig lukt, men vi har ikke vist at det kunne være farlig. Nå har vi gitt råd til våre verneombud om hvordan vi skal håndtere mistenkte containere, sier Jönsson til Dagens Nyheter. Inntil videre benytter svenske havnearbeidere engangsmasker og hansker. Alt grått og hvitt pulver skal behandles som dødelig gift, lyder rådet fra transportarbeiderforbundet. Havnearbeiderne krever også at hver eneste container heretter skal undersøkes og analyseres, før lossingen av dem kan starte.  Rystet over bruk av røntgenutstyr Oslo (ANB-NTB): Åtte av 16 krefttilfeller på hjertavdelingen på Haukeland kan skyldes stråling. Benekter strålefare Haukeland sykehus  Helseminister Sylvia Brustad benekter at risikoen for å utvikle kreft blant sykepleiere har vært spesiell stor på Haukeland. Hvordan er det på ditt sykehus?  Økt hjerterisiko med migrene 16.11.06 En ny studie viser at menn som lider av migrene har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Risikoen for hjerteinfarkt er hele 42 prosent høyere hos menn som har jevnlige migreneanfall. Den amerikanske studien har tatt for seg over 20.000 menn som har deltatt i Physicians' Health Study. Det kom frem at det er en klar sammenheng mellom migrene og risiko for hjerte- og karsykdom. Risikoen for alvorlige hjerte- og karproblemer var 24 prosent høyere hos menn som led av migrene, og risikoen for et hjerteinfarkt var hele 42 prosent høyere enn hos menn uten migrene. - Sammenhengen er uklar, men faktorer som øker risikoen for blodpropp samt genetiske betingede tilstander som øker homocysteinnivået er mulige årsaker, uttaler studiens leder, Tobias Kurth ved Brigham and Woman's Hospital. Studien støtter opp under en tidligere studie som har funnet tilsvarende sammenhenger mellom hjerte- og karsykdom og migrene hos kvinner. Kilde: ABC News 13.9.2006 Harald Inge Nyland slått til ridder  - Vi trenger flere leger som deg Harald Inge Nyland, sa fylkesmann Svein Alsaker i sin tale til Helse Bergens nye ridder Fylkesmann Svein Alsaker overleverte medaljen til Harald Inge Nyland.Av Camilla Crone Leinebø, Helse Bergen    ). H.M. Kongen utnevnte tidligere i vår overlege, professor, Dr. med. Harald Inge Nyland til Ridder 1.klasse av den Kongelige Norske St.Olavs orden. I dag mottok han endelig medaljen i edelt metall for sin innsats innen multippel sklerose-forskning. Nyland har siden 1970-tallet bygget opp en stor tverrfaglig forskningsgruppe på Haukeland Universitetssykehus knyttet til multippel sklerose og andre immunologiske sykdommer i hjernen og øvrige deler av hjernesystemet. - Det er med stor dyktighet, systematikk og entusiasme han har gjort dette arbeidet som har vært av stor viktighet, ikke minst for MS-pasientene selv, påpekte fylkesmannen. I tillegg har Nyland hatt en egen evne til å rekruttere unge lovende forskere innen MS-forskning og nevroimmunologi for øvrig. Selv om han fremdeles er aktiv lege for svært mange med MS-sykdom, samarbeider han også med MS-foreninger lokalt og nasjonalt, er med i fagråd og holder foredrag, skrøt Alsaker til hovedpersonen selv og alle de fremmøtte på Ingebjørg Sykehotell. - Mange har i dag grunn til å takke Harald Inge Nyland for hans store innsats. Det gjelder ikke minst fagmiljøet her på Haukeland Universitetssykehus, men også de mange MS-pasienter og deres pårørende han har bistått som lege, påpekte Svein Alsaker.  Glad og stolt Nyland får MS-prisen Styret i MS-forbundet har besluttet å tildele årets MS-pris til professor Harald Inge Nyland for hans årelange innsats for MS-pasienter og MS-forskningen. – Jeg er glad, stolt og takknemlig, sier Nyland. Av Olav Førde, MS-forbundet12.01.2007 MS-prisen er opprettet av MS-forbundet og  ble delt ut for fjerde gang. Juryen har bestått av MS-forbundets styre. Prisen er en statuett laget av kunstneren Corrie Ammerlaan van Niekerk. Overrekkelsen fant sted 3. februar 2007 på Thon Hotell Arena på Lillestrøm og var åpen for alle. Nyland  holdt et foredrag om MS-forskningen. - Jeg er både glad, stolt og takknemlig over at MS-forbundet setter pris på det vi har fått til, sier Nyland til ms.no. Nyland har vært tilknyttet Nevrologisk avdeling ved Haukelands Universitetssykehus siden 1972, der han har viet mye av sin tid til forskning på MS. Han har bygget opp en stor tverrfaglig forskningsgruppe på Haukeland Universitetssykehus knyttet til MS og andre immunologiske sykdommer i hjernen og øvrige deler av hjernesystemet. Han har offentliggjort over 100 vitenskapelige arbeider i internasjonale fagtidsskrifter. Nyland har i mer enn 20 år hatt en sentral plass når det gjelder utdannelse i nevrologi for medisinske studenter. Forskningen på MS og nevroimmunologi ved Universitetet i Bergen har høstet stor internasjonal anerkjennelse. Nyland har også engasjert seg sterkt for MS-pasientene. Han har en stor del av æren for at det i 1996 ble opprettet et nasjonalt kompetansesenter for MS og et nasjonalt MS-register. Nyland og Gerd  Hagen Nyland ble i fjor utnevnt til ridder av St Olavs orden. MS-prisen er en statuett laget av den nederlandske kunstneren Corrie Ammerlaan van Niekerk. Kunstverket symboliserer brudd - som det skadde myelinet og nervetrådene hos personer med MS. - Nå har jeg fått to priser på kort tid. Og jeg som bare hadde skyttermerket fra før. Man blir rørt. Harald Nyland samarbeidet tett med Gerd Hagen på 80-tallet. Hagen var ildsjelen bak dannelsen av MS-forbundet. Hagen og Nyland reiste landet rundt og besøkte MS-foreninger, fikk i stand samarbeid med pasienter når det gjaldt forskning, skaffet penger og arrangerte internasjonale fagmøter. - Hun ga meg status som MS-forsker. Det var viktig i en tid hvor sykdommen nærmest var tabubelagt, sier Nyland. Det tok lang tid før pasientene fikk diagnosen, det var ingen MR og nesten ingen behandling, forteller Nyland. MS var en betennelsesreaksjon som ville gå over av seg selv. Det var holdningen. Det var få som jobbet med MS på 80-tallet. En europeisk kongress i Nederland i 1984 trakk 60 deltakere. På en tilsvarende kongress (Ectrims) i Madrid i fjor år kom det 6000. Trodde meslinger var årsaken Trodde meslinger var årsaken Hvorfor får unge, friske mennesker en så kraftig betennelsesreaksjon i hjernen? Det var spørsmålet man stilte seg. - Først trodde vi at mesling-viruset kunne være årsaken. Da mesling-vaksinen kom i 1972, regnet vi med at MS ville være utryddet i løpet av 30 år. Også kyssesyke-viruset har vært knyttet til MS - uten at noen klar sammenheng kan påvises, opplyser Nyland. - Vi kan ikke vaksinere bort MS, behandlingen må skreddersys den enkelte. Det var litt av en lekse å lære. Lutefisk og sild - Det viktigste vi har funnet ut om MS på disse årene, er at både genetiske og miljømessige faktorer spiller inn, sier Nyland. - Men det er ikke ett enkelt gen, og det er mange miljøfaktorer. Nyland nevner kosthold, stress og infeksjoner. Han anbefaler fisk, tran og grønt for sine MS-pasienter, selv om dette alene ikke er nok. - Det er dessverre MS her i Bergen også, selv om vi spiser lutefisk, poteter og sild året rundt. Nyland anbefaler trening, men sier det er viktig å ikke slite seg ut. Han mener det er bedre å trene forsiktig flere ganger om dagen enn å ta seg helt ut i én, kraftig økt. - Det gjelder å lære seg å kjenne sykdommen sin. Gener og T-celler - Når det gjelder gener, så er forskerne i Oslo, med blant andre Frode Vartdal og Hanne Harbo helt i verdenstoppen, sier Nyland. - Forskerne har funnet ut at det er flere gener som disponerer for MS. Når vi samtidig har flere miljøfaktorer som kan spille inn, blir det mange mulige kombinasjoner. I Bergen drives det blant annet studier på forekomst av MS. Nyland er stolt av MS-registeret og biobanken som nå er etablert. - Med en såpass sjelden sykdom som MS, er det helt avgjørende for videre forskning at vi har et register. Han har materiale som viser at forekomsten av MS på Vestlandet har økt de siste 50 årene. Nyland og hans team på Haukeland Universitetssykehus var de første som påviste betennelsesceller, såkalte T-celler, i hjernen på MS-pasienter. Miljøet i Bergen har også frembrakt en fremragende forsker, Lars Bø, som nå jobber i Nederland. Nyland trekker også fram Kjell-Morten Myhr, som leder Nasjonalt kompetansesenter for MS i Bergen. MS og ME Avdekningen av MS-gåten vil gå parallelt med avdekningen av årsaksforhold knyttet til andre komplekse sykdommer, som for eksempel schizofreni og leddgikt, tror Nyland. Som nå også engasjerer seg sterkt i arbeidet med ME-pasienter. Disse har et kronisk utmattelsessyndrom, og sykdommen er beslektet med MS, opplyse Nyland. - Behandlingen disse pasientene får i dag, er på linje med den MS-pasienter opplevde på 80-tallet, sier Nyland. Professor Harald Inge Nyland Professor Harald Inge Nyland ved Institutt for klinisk medisin, seksjon for nevrologi, mottok MS-prisen 2007 for sin banebrytende innsats for MS-forskningen og MS-pasientene gjennom mer enn 30 år.  Ved nevrologisk avdeling har han bygget opp en tverrfaglig forskningsgruppe og har fått internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid. Nyland sa i sitt foredrag ved prisutdelingen at utviklingen hadde vært enorm på de 30 årene og han skrøt av de mange unge norske forskerne som miljøet i Bergen har frembrakt. Prisutdeler Olav Aag trakk fram Nylands gode humør og saklige nøkternhet som han møter sine MS-pasienter med.       Bioteknologi på Koranens grunn 23.des 2005 Av: Didrik Søderlind , Journalist I forrige uke var den saudiarabiske medisineren Aida Al-Aqeel på besøk i Oslo for å snakke om muslimske perspektiver på bioteknologi. Noen av hennes uttalelser vil kanskje være overraskende, også for mennesker som vet litt om islam. Men først og fremst mener Al-Aqeel at en muslimsk bioteknologi må rotfestes i muslimsk etikk. - Vi må bruke vår tro for å forbedre menneskers liv, slår Al-Aqeel fast. Aida Al-Aqeel er spesialkonsulent for medisinsk genetikk ved militærhospitalet i Riyadh i Saudi-Arabia. Nylig var hun deltager på et seminar på Rikshospitalet i Oslo, der hun snakket om muslimske perspektiver på bioteknologi. Al-Aqeels forelesninger var dels et lynkurs i Koranen, dels betraktninger rundt praktisk medisinsk og genetisk arbeid. Fem etiske retningslinjer - Hva er hovedforskjellen mellom en muslimsk tilnærming til medisin og bioteknologi, og den mer sekulære eller kristent påvirkede man vil finne i Vesten? - I islam er det fem etiske grunnprinsipper for hvordan man skal behandle mennesker, prinsipper som har vært fastlagt siden profeten Mohammeds dager. - Disse fem prinsippene pålegger deg å opprettholde et individs liv, og å opprettholde hans avkom, altså den kommende generasjonen. Du må også ta vare på hans intellekt, altså sørge for at mennesket har et sunt sinn. - Du må også forsvare hans eiendom, og ta vare på hans ære og integritet. Dette er viktige etiske retningslinjer som må følges i et muslimsk samfunn, sier Al-Aqeel. Disse reglene gjelder selvsagt ikke mindre når man arbeider med medisin eller når man forsker. Al-Aqeel mener at troen må være med i all forskning, og forskere må støtte seg til islams skriftlige fundamenter som Koranen, Sunna (muslimsk sedvane) og Sharia (muslimsk lov). Logikk er selvfølgelig viktig når slike regler skal anvendes i praksis, og hjelp søkes hos dem som er spesielt trent i å tolke disse kildene. Når man møter et etisk problem, tas problemet opp i et etisk råd bestående av islamske jurister (Ulema), medisinske spesialister, verdslige jurister og lignende. Disse utsteder så en fatwa. Lærde og leger - Som medisinere kan vi ikke gjøre noe med mindre våre lærde sier OK. Så jeg ville ikke kunne presentere noe av det jeg presenterte på seminaret her i Oslo hvis jeg ikke hadde fatwaen fra et islamsk juryråd med meg, understreker Al-Aqeel. Ordet fatwa har fått en nifs klang i Vesten etter Rushie-saken, men”fatwa” betyr ganske enkelt ”forordning” og er en dom utlagt av en mufti, en islamsk skriftlærd. Saudi-Arabias flagg er grønt, islams farge. Denne forordningen sier noe om hvordan muslimer bør forholde seg til et bestemt spørsmål, og det finnes fatwaer for alt mulig. For eksempel denne som sier at AIDS-pasienter ikke får diskrimineres. Saudi-Arabia er, som majoriteten av verdens muslimer, sunni-muslimsk. Sunni-islam har, i motsetning til for eksempel katolisismen, ingen sentral autoritet. Dette betyr at det kan være mange forskjellige lærde som utsteder fatwaer om samme spørsmål, som dermed gjerne kan være ulike. Religion kontra faglig etikk? - At vi er avhengige av lærde gjelder ikke bare oss medisinere, det gjelder også våre pasienter. De ville aldri gå med på det vi sier til dem, med mindre de var 100 prosent sikre på at våre råd og våre inngrep ikke stred mot deres religion. Vår tro og religion er så sterk at vi ikke kan gjøre noe som ville være i strid med den. Fordi vi tror at våre handlinger og vår tro vil bli vurdert (av Gud, journ. anm) ved slutten av livet. - Hvor forskjellig er dette fra hvis jeg, som er ateist, var en doktor og arbeidet i det temmelig sekulære Norge? Jeg ville jo også måtte leve opp til samfunnets moralske normer i mitt arbeid? - Det ville likevel være annerledes, fordi vi har disse strenge retningslinjene fra vår islamske tro og våre islamske råd. Vi må ha disse retningslinjene, hvis ikke ville vi ikke ha mulighet til å gjøre noe av den forskningen vi har gjort. - For eksempel utfører vi genetisk diagnose på embryoer fire til fem dager etter befruktning. Slik jeg forstår det, har man ikke adgang til slike diagnoser i Norge. - Men for en muslim er dette i orden, dersom vi gjør dette veldig tidlig. Da gjør vi nemlig ikke noe som strider med religionen, siden det står i Koranen at embryoet besjeles ved 120 dager. Samtidig gjør vi noe godt for våre pasienter, forteller Al-Aqeel. Pragmatisme og korantro Det kan fort virke merkelig at Saudi-Arabia er mer åpne for fosterdiagnostikk enn Norge. Men det er en bakenforliggende logikk i dette. I islam kommer menneskets velferd i første rekke, forklarer Al-Aqeel. Dette budet tar presedens også over religiøse regler. Derfor vil abort, som ellers ikke ville bli godtatt i Saudi-Arabia, bli gjennomført når det er snakk om å redde morens helse. Ellers er reglene strenge; Saudi-Arabia godtar for eksempel ikke voldtekt som grunn for abort. Bioteknologi reiser vanskelige spørsmål for både troende og ikke-troende. Et mer overraskende eksempel, når man tenker på hvor ”uren” grisen er i islam, er at Al-Aqeel vil godta å operere inn griseorganer hvis det kan redde pasientens helse. Denne pragmatismen kan vise seg å være viktig ettersom bioteknologien gjør seg merkbar i det stadig mer ressurssterke Midt-Østen.                                                           Ellers vil saudiarabisk tenkning rundt bioteknologi være påvirket av islams strenge regler for seksualitet. Tanken om at seksuell utfoldelse skal holdes innenfor ekteskapet gjør at for eksempel sæddonasjon og surrogatmødre vil være utenkelig. Dette er delvis et resultat av at Midt-Østens ættesamfunn har hatt påvirkning på islamsk tenkning. Slike dilemmaer kan fort føre til uklarhet om arveforhold, farskap og så videre. Dette har gjort at enkelte kommentatorer anser at både islam og jødedommen er mer avslappet overfor bioteknologi enn den kristne og verdslige tenkningen som råder i for eksempel Norge. Islamic World Leagues råd kom da også i 1998 fram til en uttalelse som åpnet for en mer liberal bioteknologisk holdning på dyr, men ikke på mennesker. Inngifte Et annet utslag av ættetenkningen er inngifte; det at nære slektninger, for eksempel fettere og kusiner gifter seg med hverandre. Praksisen er kulturell og ikke religiøs, og i dag finner man skikken blant annet hos såkalte ”travellers” i Irland, hos zoroastrianere og enkelte ortodokse jødiske miljøer. Det har blitt anslått at 20 prosent av menneskeheten praktiserer inngifte, og skikken er blitt en varm potet også i Norge. Inngifte kan ha skrekkinngytende effekter på barn. Under seminaret viste Al-Aqeel fram hjerteskjærende bilder av spedbarn som er blitt deformert av genetiske problemer som følger med inngifte. Enkelte familier kan hele få barnekull med de samme genetiske defektene. Et av de viktige arbeidsfeltene for en genetiker som Al-Aqeel er derfor å råde familier som kommer til henne med slike barn. Inngifte stoppes? - Inngifte har også forekommet i Norge, men ble stoppet. For en som står utenfor den muslimske verden, melder spørsmålet seg om det ikke ville være en bedre ressursbruk å forsøke å stanse inngiftet, i stedet for å bruke store ressurser på å forsøke å lindre de negative konsekvensene? Minareten er viktig i muslimers religiøse liv. - Fordi du ikke kan forandre skikkene til en kultur som går tilbake i lang, lang tid. Vi har forsøkt. Verdens Helseorganisasjon (WHO) holdt i 1994 og 1996 møter for å motarbeide inngifte. Men de fant ut at det var umulig fordi dette er del av kulturen. Det har å gjøre med bånd mellom familiene, med arv og økonomiske og sosiale forhold konsekvenser. - Mine pasienter kan ha to eller tre barn med fødselsdefekter, og jeg kan se at de forstår hva jeg sier til dem når jeg gir dem rådgivningstimer. Men for storparten av befolkningen, som ikke har slike problemer i familien, og ikke forstår konsekvensene av det, tror ikke på oss når vi sier at inngifte fører til genetiske misdannelser. De mener heller at det er Guds vilje, avslutter Al-Aqeel. STROKE RECOGNITION:  A neurologist says that if he can get to a stroke victim within 3 hours he can totally reverse the effects of a stroke...totally. He said the trick was getting a stroke recognized, diagnosed and getting to the patient within 3 hours which is tough. Sometimes symptoms of a stroke are difficult to identify. Unfortunately, the lack of awareness spells disaster. The stroke victim may suffer brain damage when people nearby fail to recognize the symptoms of a stroke. Now doctors say a bystander can recognize a stroke by asking three simple questions: 1. *Ask the individual to SMILE. 2. *Ask him or her to RAISE BOTH ARMS. 3. *Ask the person to SPEAK A SIMPLE SENTENCE (Coherently) (i.e.: It is sunny out today) If he or she has trouble with any of these tasks, call 911 (113) immediately and describe the symptoms to the dispatcher. After discovering that a group of non-medical volunteers could identify facial weakness, arm weakness and speech problems, researchers urged the general public to learn the three questions. They presented their conclusions at the American Stroke Association's annual meeting last February. Widespread use of this test could result in prompt diagnosis and treatment of the stroke and prevent brain damage.               Tips/bilder til BT i SMS/MMS: 2211 Telefon: 0221E-post: tips@bt.no  Foto: ANE BØRHAUG (mms) A cardiologist says if everyone who gets this e-mail sends it to 10 people; you can bet that at least one life will be saved. I checked the SNOPES site (Urban Legends) and they verify the above and for added info here's the link. Testar skreddersydd medisin Det er islandske DeCode som no er i ferd med å prøve ut dei nye medisinane. Selskapet har dei siste åra samla inn arvematriale, eller DNA, til over hundre tusen islendingar, og det er ved hjelp av dette materialet dei har funne fram til FLAP-genet som dei meiner gir auka risiko for hjarteinfarkt Publisert 01.12.2005 Medisin og genforskning Skreddersydd medisin Av Gry Molvær - Vi har på eit vis snudd på det, seier DeCode-leiar Kári Stefánsson. Leiar for DeCode, Kári Stefánsson. Foto: NRK I staden for å starte ut med ei hypotese om korleis ein biokjemisk prosess i kroppen kan føre til sjukdom - har vi heller starta med å finne genet som set den skadelege prosessen i gang. Så prøver vi å behandle det genet. Medisinen heiter berre DG-031. Foto: NRK Omlag 200 islendingar med hjartesjukdom har siste tida testa ut eit nytt medikament som skal dempe den uheldige aktiviteten til FLAP-genet. Resultata har vore postive, og DeCode utvidar no testinga over nyttår. Då skal mellom 3.000 og 4.000 nye hjartepasientar, truleg i USA, Europa og Island, prøve medikamentet som førebels berre går under namnet DG-031. -Stoffet har tidlegare vore prøvd ut på astmapasientar - utan at det ga særleg god effekt i den samanheng, seier Kári Stefánsson Hjarte- og karsjukdom er berre ein av folkesjukdomane selskapet ser på. I tillegg til hjarteproblem, ser DeCode også etter gena som mellom anna kan føre til diabetes 2, astma, fedme og schizofreni. Og forskarar verda over følgjer no forskinga til islendingane med argus-auger. Det er fordi resultata til DeCode kan føre til ein ny måte å tenke medisin på. Men òg fordi det børsnoterte selskapet tidlegare har vore svært omstridd. Kári Stefánsson har fått fram gode resultat. Foto: NRK Då selskapet vart starta på midten av 90-talet, fekk etterkvart Kári Stefánsson lisens av det islandske Alltinget til å drive ein helsedatabase. I basen skulle alle helseopplysningar om islendingane samlast, og planen var at opplysningane kunne kryssast opp mot DNA-profilane. Ein oppheita debatt følgde, og førebels har ikkje DeCode sett basen i gang. Truleg fordi restriksjonane etterkvart vart så mange, og kanskje og på grunn av mangel på pengar til basen. Sjølv seier Kári Stefánsson at dei førebels har klart å få fram så gode resultat utan å sette i gang helsedatabasen, at dei førebels har sett det på vent. Dersom testinga av den nye hjartemedisinen vert velukka - kan eit nytt preparat vere på marknaden i 2009, meiner DeCode . Men kor stor del av risikoen for hjarteinfarkt som faktisk ligg i FLAP-genet er ikkje kjent. I prinsippet kan røyking og andre miljøfaktorar spele ei vel så stor rolle. Haukeland trekker kreftmedisin Familien til avdøde Helge Audestad er skuffet over sykehuset. Av: Ola Henning Målsnes Helge Audestad måtte gi tapt mot kreften 1.oktober 2005. Politimannen fra Vaksdal ble landskjent da han startet sitt livs siste kamp: Da han ble nektet en medisin som kunne forlenge livet hans, startet Audestad kampen for at alle alvorlig syke skulle ha krav på slik livsforlengende medisin. Haukeland Universitetssykehus ville da Audestad startet sin kamp ikke gi ham denne behandlingen. Medisinen Cetuximab koster 120 000 kroner for hver kur. Den kan være livsforlengende for enkelte pasienter med kreft. Selv nektet Audestad å ta imot medisinen før alle i landet skulle få rett til den. Og han vant frem til slutt. I morgen når administrasjonen i Helse Bergen legger frem sitt forslag til budsjettkutt for styret, er BA kjent med at behandling med Cetuximab står på listen over tilbudet som skal kuttes ut. Medisinen skal ikke lenger gis til nye pasienter med langt fremskredet kreft i tykktarmen. – Det er veldig skuffende hvis dette blir forslaget. Det er jo sagt fra politisk hold at den medisinen skulle gis uavhengig av hvilket sykehus man er pasient ved, sier Torbjørn Audestad (21). – Da sa de at tilbudet om den medisinen skulle være lik uansett hvor man bor. Min far brukte alle kreftene han hadde igjen på å få kjempet gjennom denne saken. Hvis dette forslaget blir vedtatt, svikter man ikke bare ham, men også mange andre syke som trenger denne behandlingen, sier Torbjørn Audestad. – Jeg vil ikke si noe fra eller til om dette i og med at sykehusets ledelse først i dag skal legge sine forslag frem for styret. Jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte disse opplysningene, sier Olav Mella, avdelingsleder på avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk på Haukeland Universitetssykehus. På nettet med kampen mot kreften Raymond Hoel har nettopp fjernet beinet på grunn av en ondartet svulst. Nå venter åtte knallharde cellegiftkurer. Likevel er 22-åringen opptatt av å hjelpe andre på hjemmesiden kreftsyk.no. Haukeland kutt betyr pasientdød Helse Bergen må kutte med 140 millioner. Dette kan føre til fatale konsekvenser, og de ansatte raser.   Avvist på Haukeland! På Haukeland Universitetssykehus fikk Gudrun Lie beskjed om at hun var for gammel til å få blokket ut tette årer. Ragnhild Hov Publisert: 05. des. 2005 Da tok 85-åringen skjeen i sin egen hånd, og ringte spesialsykehuset Feiringklinikken på Romerike. Under en måned seinere slapp hun til og fikk den behandlingen hun ønsket. - Men jeg måtte kjempe, forteller den vitale damen. Erfaringene hun har gjort, gjør at hun ikke riktig tror på Bergen-sykehusenes forsikringer om at alder aldri er et kriterium for utvelgelse til behandling. Gudrun Lie forteller at helsen begynte å skrante på grunn av hjertesvikt for fem år siden. - For vel to år siden fikk jeg mitt første hjerteinfarkt. Siden er det blitt to til. Fikk bare medisiner Hver gang jeg ble syk, ba jeg om å bli vurdert for utblokking eller operasjon fordi jeg følte meg så elendig at jeg var en prøvelse både for meg selv og mine nærmeste, sier hun. Men legene ga Lie aldri annet enn medisiner. Først etter det tredje infarktet ble hun oversendt fra Haraldsplass diakonale sykehus til Haukeland Universitetssykehus til hjertekateterisering. - Etterpå fikk jeg snakke med to av kirurgene, som begge på en hensynsfull måte forklarte at operasjon eller utblokking av de tette årene mine var for risikabelt på grunn av alderen, forteller hun. - Det var ingen hyggelig dag da jeg ble sendt tilbake til Haraldsplass med beskjed om at kirurgisk behandling var uaktuelt. Det var deprimerende å bli sendt hjem med en masse medisiner. Medisiner har gitt meg bivirkninger som urinsyreforgiftning, kløe, blod i urinen og ikke minst en følelse av maktesløshet, sier hun. Men Gudrun Lie ga ikke opp. Hun dro hjem til leiligheten sin i Sandviken og begynte å surfe på nettet. Valgte sykehus selv Valget falt på Feiringklinikken, spesialklinikken som eies av Foreningen for hjerte- og lungesyke. Dit ringte hun selv og fikk imøtekommende svar. - Det var et lykkelig valg, sier hun begeistret. Mandag for vel tre uker siden ble hun innlagt. Undersøkelsene ble foretatt samme ettermiddag. Neste morgen foregikk selve utblokkingen. Etter to timer var alt overstått. - Jeg var helt overveldet over å være hjemme i Bergen igjen dagen etter. Måtte virkelig klype meg i armen for å få bekreftet at behandlingen ikke bare var noe jeg hadde drømt, sier hun. Full uttelling for det lykkelige nettsøket får hun imidlertid ikke før om noen uker. I desember setter hun seg på Oslo-flyet igjen. Da skal de siste årene blokkes ut. Til jul håper hun å være i fin form igjen. Penger betyr mer enn alder Gudrun Lie understreker at hun ikke ønsker å rette direkte kritikk mot legene som behandlet henne på Haraldsplass og Haukeland. Hun er overbevist om at de gjorde så godt de kunne under de rådende omstendigheter. - Det er systemet det er noe feil med. Pengene styrer. Vi eldre er simpelthen ikke lønnsomme nok til å få den behandlingen vi har krav på. Det er krenkende, mener hun. - Men fritt sykehusvalg er en gave som jeg håper så mange som mulig som er i samme situasjon som meg kan dra nytte av, sier hun. Haukeland bryter regelverket Haukeland Universitetssykehus bryter regelverket når sykehuset lar alder være avgjørende for hvor slagpasienter skal behandles. Og hjertepasienter! Ragnhild Hov Publisert: 26. nov. 2005, Det sier pasientombud i Hordaland, Grethe Brundtland, til Bergens Tidende. Hun viser til forskrifter som Helsetilsynet har sendt ut og som er retningsgivende for hvordan norske sykehus skal prioritere pasientene ved behandling. På Haukeland er det bare slagpasienter yngre enn 60 år som automatisk blir innlagt på sykehusets slagenhet. De andre pasientene blir tilfeldig fordelt mellom slagenheten og Medisinsk avdeling.. - Forskriften sier klart at det er sykdommen alvorlighetsgrad og forventede prognose for prioritering ved behandling, sier hun. Fått klager Brundtland opplyser at hun flere ganger har påpekt at Haukeland driver forskjellsbehandling av slagpasienter. Nå kommer hun på nytt til å påpeke forholdet overfor sykehuset. - Jeg har påpekt dette etter at jeg har fått klager fra pårørende. Ifølge rutinene skal alle slagpasienter som blir innlagt på Medisinsk avdeling ha oppfølging av nevrologisk kompetanse. Ved et par anledninger har pårørende klaget fordi de mener at denne oppfølgingen ikke har vært god nok. Avdelingsoverlege Johan Aarlie ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus vedgår at regelverket blir brutt. Han beklager også at det fortsatt vil gå fem år før alle slagpasienter som kommer til Haukeland kan behandles på en slagenhet. Mangler ti senger Det er sengekapasitet i Gamle sykehusbygning, hvor avdelingen holder til, som er for liten, forklarer han. - I de ni årene som er gått siden det ble bestemt alle slagpasienter skal behandles i slagenhet, har vi diskutert mange ombyggingsløsninger. Men ingenting lar seg gjennomføres før det nye nevrosenteret blir bygget. Aarlie presiserer at alle, inkludert sykehusledelsen og de ansvarlige på Medisinsk og Nevrologisk avdeling ved Haukeland, innser at situasjonen er utilfredsstillende for pasientene. - Det ville bli en bedring om pasienter med slagsymptomer ble undersøkt av nevrolog allerede i akuttmottaket. Men det betyr at en av nevrologene som er på vakt på nevrologisk avdeling, må tilkalles til akuttmottaket. En slik ordning er også vanskelig å få til å fungere i praksis, sier avdelingsoverlegen. - Medisinsk avdeling er et katastrofeområde Medisinsk avdeling fortoner seg som et katastrofeområde, fastslår Arbeidstilsynet. - Jeg synes det er flaut å tilby pasientene så elendige forhold, sier sykepleier Beate Berg.  Foto: Rune Sævig Publisert: 17. des. 2005 Overlege Per Espen Akselsen er også oppgitt og frustrert. - Situasjonen på avdelingen er helt opplagt en trussel mot pasientsikkerheten, sier han til BT. I rapporten fra Arbeidstilsynet blir forholdene på medisinsk avdeling på Haukeland Universitetssykehus beskrevet i alarmerende vendinger. «Med bakgrunn i egne observasjoner og gjennom samtalene med pasientene fortoner sengepostene seg som et katastrofeområde for de ansatte og deres muligheter til å håndtere den økende pasienttilstrømningen. De ansatte opplever situasjonen svært belastende og gir uttrykk for at de er slitne og til dels desillusjonerte. De uttrykker bekymring for egen og kollegaers helse». - På helsen løs Sykepleier Beate Berg ved infeksjonsposten på medisinsk avdeling synes det verste er at så mange syke blir tvunget til å ligge i korridorene. - Vi har pasienter som sier de «ikke har helse til å ligge her». Det er klart det går inn på oss ansatte. Vi vil ikke at folk skal sitte igjen med negative følelser- og opplevelser etter en innleggelse. Både pleiere og leger strekker seg så langt de kan, sier Beate Berg. Hun sier infeksjonsposten til tider minner om en maurtue. - Da auler det med pasienter og pårørende i korridorene, sier Berg. - Pasientene ligger på utstilling. De får ikke noe privatliv og nattesøvnen forstyrres. Risikoen for sykehusinfeksjoner øker også med overbelegget, sier overlege Akselsen. Han er også er tillitsvalgt for overlegene ved medisinsk avdeling. Korridor-kaoset gjør det omtrent umulig å gjennomføre samtaler med pasienter uten at taushetsplikten blir brutt. - Det hjelper litt at vi har flyttet en sofa inn på et gammelt bad, smiler Beate Berg oppgitt. Pasientsikkerheten Overlege Per Espen Akselsen nøler ikke med å fastslå at forholdene på avdelingen i lange perioder setter pasientsikkerheten i fare. - Fokus blir flyttet fra å gi best mulig pasientbehandling til hvordan vi skal plassere vedkommende, eller om pasienten kan skrives ut, sier Akselsen. I et brev til sykehusledelsen tidligere i år, beskrev han situasjonen som «ute av kontroll», og at legene ikke lenger kan ta ansvar for situasjonen. Akselsen håper rapporten fra Arbeidstilsynet blir en vekker for dem som bevilger ressurser til helseregionene. Kastet Bogsnes på gangen Styret i Helse Bergen kastet direktøren og resten av administrasjonen på gangen under behandlingen av 2006-budsjettet. Hans K. Mjelva Publisert: 17. des. 2005 Stemningen var amper etter gårsdagens styremøte i Helse Bergen. Da budsjettet for 2006 skulle diskuteres sendte styreleder Finn Strand direktøren, økonomisjefen og resten av administrasjonen på gangen. Det er høyst uvanlig. Anne Kverneland Bogsnes er direktør i Helse Bergen .- Jeg må innrømme at det var noe spesielt. Jeg har aldri opplevd det før, sier adm. direktør Anne Kværneland Bogsnes, om hendelsen som lett kan tolkes som mistillit til administrasjonen. - Vi ville ha en liten drøfting om budsjettet for oss selv, sier styreleder Strand. - Hva var tema for drøftingen? - Vi drøftet kravet fra våre eiere for budsjettrammen for 2006, og hvordan vi nå skal gå videre, sier han, uten å utdype det videre. Kravet fra Helse Vest, som igjen er eid av staten, er at Haukeland og resten av Helse Bergen må kutte 200 millioner kroner i sitt budsjettforslag. Det kommer i tillegg til at de får gå med 60 millioner i underskudd. Da administrasjonen fikk slippe inn igjen på møterommet på Hotel Norge lå det et forslag til vedtak på bordet, som styret sluttet seg til. Der krever de kutt på 200 millioner, uten å si noe mer om hvor Bogsnes & Co. skal finne pengene. - Det er en litt håpløs situasjon, og det hadde vært greit å få litt drahjelp fra styret om hvor vi skal kutte, sier Bogsnes. Ifølge Strand legger Storting og regjering opp til en vekst i utgiftene på en prosent neste år, mens forslaget fra administrasjonen betyr tre prosent vekst. Bogsnes mener en prosent vekst er helt urealistisk. I 2005 har de hatt en aktivitetsvekst på 5-6 prosent, der nesten alt ifølge Bogsnes er øyeblikkelig hjelp eller lovpålagt behandling. Hun mener derfor kravet fra Helse Vest betyr at de må kutte i lovpålagt behandling. I forslaget fra administrasjonen heter det at kravet om at de skal gå i balanse «ikke er mulig uten at tilbudet til pasientene blir betydelig forverret». Helse Vest, som dekker fylkene Rogaland-Hordaland og Sogn og Fjordane, får langt mindre penger per pasient enn sykehusene ellers i landet. Skulle det vært likt, måtte staten ha økt bevilgningene til Helse Vest med en milliard kroner. Helse Bergen-direktøren går Anne Kverneland Bogsnes går av som administrerende direktør i Helse Bergen. Hun sier de siste månedene har vært tunge og belastende. Pål Andreas Mæland Publisert: 24. mar. 2006 I en pressemelding fra styreleder Finn Strand heter det: "Kverneland Bogsnes forlater Helse Bergen HF ut fra en samlet vurdering. Stillingen som administrerende direktør har vært krevende over lang tid og Kverneland Bogsnes ønsker nå å se seg om etter nye utfordringer. Anne Kverneland Bogsnes legger ikke skjul på at de siste måneders hendelser har vært tunge og belastende. Prosessen med å ansette ny administrerende direktør i Helse Bergen blir satt i gang umiddelbart. Videre vil styret igangsette arbeidet for å finne midlertidig leder av helseforetaket." Anne Kverneland Bogsnes startet i stillingen som administrerende direktør i Helse Bergen i juni 2002. Denne våren har hun vært i konflikt med styret om budsjettet. Styret tvang henne til å gjennomføre kutt på 162,5 millioner kroner i forhold til adminstrasjonens foreslåtte budsjett. I tillegg har Kristina-saken vært en stor belastning. Helse Bergen-ledelsen har fått kritikk for måten de prøvde å overtale Oddmund Hjartåker på. Faugstad ny toppleder Anne Sissel Faugstad er konstituert som ny administrerende direktør i Helse Bergen. Ogne Øyehaug Publisert: 29. mar. 2006 I forståelse med lederteamet i Helse Bergen, har styret i dag konstituert viseadministrerende direktør Anne Sissel Faugstad i stillingen som administrerende direktør i Helse Bergen. Faugstad trer inn i rollen umiddelbart og vil fungere inntil ny administrerende direktør er ansatt, skriver informasjonssjef Mona Høgli i en pressemelding. - Helse Bergen er inne i en meget krevende periode. Å få på plass en ny person i stillingen som administrerende direktør var derfor viktig. Styrets målsetting var å få til en ordning som kan gi en robust og god arbeidsfordeling i foretakets øverste ledelse og sikre kontinuitet i arbeidet. Det har vi greidd. Faugstad har i jobben som viseadministrerende direktør hatt ansvaret for ekstern samhandling; et arbeidsfelt som gjør henne godt skikket til å overta ansvaret som daglig leder for Helse Bergen, sier styreleder Finn Strand i pressemeldingen. Strand understreker at et samlet styre står bak beslutningen. Den andre viseadministrerende direktøren i Helse Bergen, Stener Kvinnsland, vil fortsette som viseadministrerende direktør og ha ansvaret for de krevende interne prosessene som foretaket er i gang med og samarbeidet med forskningsmiljøene. Ny administrerende direktør blir ansatt så raskt det lar seg gjøre. Rekrutteringsarbeidet starter umiddelbart, opplyser Høgli. Anne Sissel Faugstad har vært viseadministrerende direktør i Helse Bergen siden 2002. Før den tid har hun hatt ulike stillinger ved Haukeland Sykehus, blant annet var hun sjefsykepleier i fem år. Hun er cand.polit. fra Universitet i Bergen, har undervist ved UiB og Høgskolen i Bergen, har sittet i ulike sentrale råd og utvalg og har tatt lederutdanning gjennom Solstrandprogrammet. Slår i bordet mot overforbruk Haukeland-sjefen selv tar nå et kraftig oppgjør med pengebruken ved sykehuset. Pål Andreas Mæland Berit Kvalheim Publisert: 18. nov. 2006 Under et fellesmøte for lederne i Helse Bergen torsdag slo konstituert administrerende direktør Anne Sissel Faugstad skikkelig i bordet overfor sine undersåtter. - Dette er kjempealvorlig og lar seg ikke bortforklare lenger. Vi har ikke gjort jobben vår når lønnsbudsjettet sprekker med 90 millioner og vi har lagt oss til et forbruksmønster som gjør at vi bruker unødvendige kroner. Anne Sissel Faugstad var særdeles klar i sin tale, og understreket at hun kommer til å slå hardt ned på dem som ikke måtte finne grunn til å skjerpe seg. Mer penger, samme jobb Aktiviteten ved Haukeland er omtrent den samme nå som i 2005, det vil si at det ikke utføres mer behandling eller flere operasjoner. Likevel bruker man mye mer penger på å gjøre den samme jobben. Lønnsbudsjettet er overskredet med 90 millioner kroner, og det er en økning i forbruket på 20 millioner som ikke kan forklares ut fra aktiviteten. Faugstad synes ikke det er underlig at styret nå setter på bremsene. - Er det en sløsekultur på Haukeland? - Det er et uttrykk jeg ikke vil bruke. Det er heller snakk om at man må få større bevissthet om kostnader på alle nivåer. Alle ansatte har nok ikke hatt en aktiv nok innstilling på det punktet. Det gjelder alt fra de helt små tingene som forbruket av kopper og kar til innleie av vikarer og deltidshjelp, sier Faugstad. Pasientene skal skjermes Hun er svært opptatt av at pasientene skal skjermes i den innstramningsprosessen sykehuset nå skal gjennomføre. - Det er et klart og helt overordnet mål at pasientene ikke skal bli skadelidende i denne situasjonen, og jeg mener det er fullt mulig å få gjennomført ganske omfattende sparetiltak uten at det berører pasientene på noen måte, sier Faugstad. Med umiddelbar virkning innføres det nå full ansettelsesstopp i Helse Bergen. Om stillingsstoppen har hatt effekt, vil man vurdere på neste møte i foretaksledelsen. Det skal avvikles 2. januar 2007. Det er flere forhold som gjør at 2006-budsjettet ser ut til å sprekke med hele 145 millioner kroner. - Noe av det ligger utenfor det Helse Bergen kan påvirke. Men overskridelsene på lønnsbudsjettet og overforbruket av forbruksvarer er absolutt noe som både ledere og menige ansatte kan gjøre noe med, sier Faugstad. Billigere julebord Her er noen av sparetiltakene som skal iverksettes ved siden av ansettelsesstoppen. Gevinsten skal bli på minst 50 millioner kroner: Julebord i kantinen Stopp i innkjøp Færre reiser Stopp i vedlikehold Reduksjon i kursvirksomhet Slutt på innleide lokaler - Vi kan ikke ta bort tradisjonen med julebord for de avdelingene som pleier å samle sine medarbeidere før jul, det er ikke det som velter Helse Bergens budsjett. Men jeg forlanger nøkternhet. Det er fullt mulig å holde julebord i sykehusets kantine, sier Faugstad. Møter innomhus Det er også mye å spare på leie av lokaler. Heretter skal det overhodet ikke leies møtelokaler utenfor sykehuset. Haukeland hotell (pasienthotellet) skal brukes i større utstrekning. Er annet spareområde går på pasienttransport. Helse Bergen bruker omkring 100 millioner kroner i året på slik transport. Her kan det være mange millioner å spare på bedre planlegging og samordning av transportene, mener Faugstad.  http://www.snopes.com/medical/disease/stroke.asp Tamiflu kan gi delirium Samt hallusinasjoner og «unormal psykisk atferd».   EAT PLENTY OF SAUERKRAUT SPISE MER SURKÅL!(SAUERKRAUT) Sauerkraut could fight bird flu, say scientists By Jasper Copping Sauerkraut, the dish adored in Germany but much maligned in Britain, could prove to be a secret weapon against the threat of bird flu, experts revealed yesterday. Scientists believe that the traditional recipe, which is made from chopped cabbage that is fermented for at least a month, contains a bacteria that may combat the potentially fatal disease. Their findings follow a study in which kimchi - a spicy cabbage dish popular in South Korea and similar to sauerkraut - was fed to 13 chickens infected with bird flu. Just one week later, 11 of the birds showed signs of recovery from the virus. "The feed has been shown to help improve the fight against bird flu or other types of flu viruses," said Prof Kang Sa-ouk, who led the research at Seoul National University, yesterday. Prof Kang's team claims that lactobacillus, the lactic acid bacteria created during the fermenting process, is the active ingredient that could combat bird flu. Health experts have already agreed that there may be some truth to kimchi's curative properties, prompting an increase in the consumption of the dish in South Korea. Sales of sauerkraut in the United States have also soared as a result of the research, and now Britain is starting to catch on. Last night, importers of the dish to Britain said that sales were rising and they were increasing stocks in the expectation that demand could escalate. Geoff Hale, the commercial manager for Euro Food Brands, said: "Sales are very buoyant at the moment. We bring in about half-a-million jars of sauerkraut to Britain from Germany every year and that number is definitely going up." Sales of sauerkraut were up 20 per cent on this time last year at Sainsbury's, according to a spokesman for the supermarket. Whether or not sauerkraut does cure bird flu, the dish is said to have a number of other health benefits, among them cancer-fighting and detoxifying properties. It is also a rich source of vitamins. One serving, which contains only 32 calories and has four grams of fibre, provides 102 per cent of the recommended daily intake of vitamin K, 12 per cent of iron and 35 per cent of vitamin C. Prof Richard Mithen, from the Institute of Food Research, in Norwich, said: "Eating kimchi or sauerkraut may be good for your health and help fight off infections. "I wouldn't recommend anyone rushing out to stock up on sauerkraut specifically to fight off bird flu, but it may help your immune system." A further study on sauerkraut, carried out recently by Polish and American scientists, concluded that the meal might be the reason for the lower breast cancer rate observed among Polish immigrants in America Og her har vi den norske oversettelsen, eller en historie fra det glade Østlandet: «Bombe» var surkål Et tog ble evakuert i Asker mandag etter at en mystisk pakke ble funnet på toget. «Eksplosiver» sto det på pakken. Men det viste seg at den bare inneholdt surkål. Publisert: 12. des. 2005 En passasjer oppdaget en mystisk pakke på lokaltoget fra Drammen til Lillestrøm mandag kveld. Togpersonalet tok ingen sjanser, og toget ble stoppet på Billingstad stasjon i Asker ved sekstiden. Passasjerene ble loset ut av toget, og politiet tilkalt. – Det ble funnet en pakke som det sto «eksplosiver» og «C4» på, det sistnevnte er en betegnelse på en type sprengstoff. Men vi fant ut at det ikke var eksplosiver, det var bare en pakke med surkål, sier operasjonsleder i Asker og Bærum politidistrikt, Asbjørn Bjørnnes til NTB. Han understreker at dette slett ikke er festlig. Personene som står bak risikerer straffeforfølgelse. NSB ser også svært alvorlig på slike hendelser. – Nå lever vi i en verden med et nytt trusselbilde. Vi tar ingen sjanser. Når vi finner noe vi mener er mistenkelig, varsler vi politiet. Vi gambler ikke med folks sikkerhet, vi er nødt til å satse på kundene våre, sier informasjonssjef i NSB, Preben Colstrup til NTB. Toget ble stående i et par timer på Billingstad stasjon, mens passasjerene ble fraktet videre på andre måter. Surkålfunnet skal ikke ha skapt store forsinkelser i togtrafikken. Tok overdose på lukket avdeling  Kvinnen ble tvangsinnlagt på Sandviken fordi hun ville ta livet sitt. Inne på lukket avdeling tok hun en overdose piller og ble funnet bevisstløs. Familien ble ikke varslet. LES MER : Bergen På digital tarmsafari Den nye CT -skanneren på Haraldsplass Diakonale Sykehus kan gjenskape tarmene dine - digitalt.     AVANSERT: Radiograf Kari I. Sævdal forbereder pasienten på å bli avfotografert. Mellom 15 og 20 pasienter sendes daglig gjennom den nye CT-skanneren på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Publisert: 23. aug. 2005 MAREN NÆSS OLSEN Med raske tastetrykk klikker avdelingsoverlege Jonn Terje Geitung ved Haraldsplass Diakonale Sykehus seg nedover i tykktarmen, på jakt etter kreftsvulster og utposninger. - Her kan vi titte inn i tykktarmen til folk uten å være inni kroppen. Tenk så mye mer behagelig! Komfortabelt Bildene er digitale, men pasientene som skal få hjelp av den nye CT-skanneren på Haraldsplass sykehus er høyst virkelige. For nå kan byens lunger, hjerter, tarmer og tenner gjenskapes i 3D-format på dataskjermen. - Det finnes bare fire CT-skannere av sorten i Europa, og to i Norge, forteller Geitung. Pasienten ligger komfortabelt på bordet. I løpet av snaue 15 sekunder gjennomlyses hele eller deler av kroppen av røntgen stråler, og avfotograferes digitalt. Ved hjelp av datateknologi kan man så dra på rundtur i kroppen, og observere valgfritt organ fra alle kanter - også fra innsiden. - Den nye maskinen er så rask at vi kan ta bilder av organer det tidligere har vært vanskelig å fotografere, forklarer Geitung. - En hjerteundersøkelse behøver ikke ta mer enn fem sekunder. Korter ventetiden Pasienter med vondt i brystet har tidligere måttet gå gjennom omfattende helseundersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet at de har hjerteproblemer. Nå håper Geitung at skanneren kan korte ned ventetiden for denne typen pasienter. - En stor gruppe pasienter som kanskje har hjerteproblemer, må i dag til en stor utredning for å få svar, sier han. Geitung understreker at dette ikke gjelder pasienter som er virkelig dårlige. - Men vi kan ta folk vekk fra køen, sier han. 10 millioner har CT-skanneren kostet, og den varer ikke stort lenger enn en vanlig hjemme-pc. Om 10 til 12 år må hele herligheten skiftes ut igjen. Sprøyterom er galskap Vi i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon RIO hevder fortsatt at sprøyterom er gal vei å gå. Publisert: 12. jun. 2005 Det burde ringe noen bjeller i hodet på politikerne når de ser at vi, som alle er tidligere rusmisbrukere, er imot sprøyterom. Vi vet at alle tilbud som gjør misbruket enklere og mer behagelig er gal vei å gå. Sprøyterom gjør det enklere å fortsette misbruket. Vi er glade for at Venstre er enig i at det viktigste er å sikre et rehabiliteringstilbud, bolig, mat og helsetilbud med mer. Sprøyterom vil ikke være en del av dette. Vi lever i et kynisk prioriteringssamfunn, May Britt Vihovde vet likeså godt som oss at de 10 mill. et sprøyterom koster ikke kommer i tillegg til midler til behandling, men istedenfor. Det hevdes at sprøyterom verner om liv og helse, dette er direkte galt da sprøyterom forlenger en misbrukerkarriere med de økte risikoer dette er for liv og helse. Erfaringene fra sprøyterommene i andre land viser at de narkomane setter større doser enn de ellers ville gjort, dette fordi de føler en trygghet for at de blir vekket. Dette kan være den direkte årsaken til at det har vært 16 overdoser i sprøyterommet hittil. Det er med andre ord ikke sikkert at disse overdosene hadde funnet sted utenfor sprøyterommene. Andre land som har hatt sprøyterom en tid begynner nå å stenge disse da de ikke har den ønskede effekt. Kan Vihovde forklare hvorfor disse rommene skulle virke annerledes i Norge? De misbrukerne Vihovde nevner, som ikke hadde kontakt med hjelpeapparatet fra før, er et mindretall av brukerne. Lederen for sprøyterommet i Oslo, Sindre Ringvik, har uttalt at disse gjerne vil ha veiledning i hvordan sette sprøyten riktig, men når de prøver å påpeke misbruket som et problem vil de ikke lytte. Sprøyterommet er her med på å forlenge en misbrukerkarriere ved å gjøre misbruket enklere. Personlig erfaring samt erfaringer fra alle de misbrukere vi kjenner som har sluttet viser at ingen slutter før det gjør vondt nok. Tiltakene for rusmisbrukerne må endres radikalt sier Venstre, det er vi i RIO enig i. Vi ser også på Drug Courts som et positivt tiltak. Vi støtter også økt samarbeid mellom etatene og økt fokusering på integrering etter endt behandling. Veien ut av misbruk går ikke gjennom sprøyterommet. Eric Johanssen, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon RIO FN krever at sprøyterommet stenges FNs narkotikakontrollorgan krever at regjeringen stenger sprøyterommet i Oslo øyeblikkelig. Publisert: 06. mar. 2006 I årsrapporten fra FN-organisasjonen INCB rettes det skarp og direkte kritikk mot at Norge har tillatt et forsøksprosjekt med sprøyterom for heroinbrukere. Organisasjonen hevder at rommet bidrar til å gjøre ulovlig bruk av narkotika enklere, skriver Aftenposten. – Sprøyterom står i strid med hovedprinsippet i avtalene, nemlig at bruk av narkotika skal begrenses til medisinske og vitenskapelige formål. Styret beklager derfor sterkt at det ble åpnet et sprøyterom i Norge i januar 2005, og oppfordrer regjeringen til øyeblikkelig å treffe de nødvendige tiltak for å komme i full overensstemmelse med de internasjonale narkotikakontrollavtalene, heter det. Politisk rådgiver Arvid Libak i Helse- og omsorgsdepartementet har ikke sett FN-rapporten ennå, og kan derfor ikke kommentere saken. Sprøyteromsloven trådte i kraft rett før jul i 2004 og gjelder midlertidig i tre år. Landets kommuner kan i denne perioden velge å gjøre forsøk med lokaler for injeksjon av heroin. Kreftsjokk for «høyspent-barn»  Barn som vokser opp nærmere enn 200 meter fra høyspentledninger, har hele 70 prosent større risiko for å få blodkreft, viser ny undersøkelse. LES MER : Helse Rødvin gir økt fare for brystkreft Kvinner som har passert overgangsalderen og som drikker moderate mengder alkohol, kan få en økt risiko for brystkreft. Publisert: 20. mai. 2005 Resultatene fra en fersk amerikansk studie viser at også små mengder alkohol kan ha en skadelig effekt. Dr. Wendy Chen la fra de nye oppsiktsvekkende resultatene på det årlige møtet til den amerikanske kreftforeningen i Orlando, USA, nylig. Dr. Chen og hans kolleger fra Dana-Farber kreftinstitutt i Boston har undersøkt sammenhengen mellom alkoholforbruk og brystkreftrisiko hos mer enn 120.000 amerikanske sykepleiere siden 1976. Etter å ha justert for faktorer som alder, kroppsvekt, bruk av p-piller og tidligere brystkreft i familien, fant forskerne at et moderat alkoholforbruk � mindre enn ett glass vin eller øl per dag  var forbundet med en liten, men likevel statistisk betydningsfull økt risiko for å utvikle brystkreft hos kvinner etter overgangsalderen. Denne risikoøkningen ble særlig observert hos kvinner som utviklet kreft som er avhengig av hormonet østrogen eller progesteron for å vokse, ifølge pressetjenesten til farmasøytbedriften Astra Zeneca. Dr. Chen konkluderte med at kvinner må ta hensyn til denne mulige negative effekten av alkohol når de velger om de skal drikke eller ikke.   Hva er ditt råd til den som blir kreftsyk? (FRISKMELDT: Tore Fyrand fikk kreft, men er i dag friskmeldt.) GENERALSEKRETÆREN: Tore Fyrand er i dag generalsækretær i Det Norske Travselskap. FOTO: ROGER SVALSRØD   - Det viktigste er å stole på fagfolkene og det brede, offentlige helsevesen. Du er ressursen i ditt liv, og du skal dele smerten med dem du er glad i. Det er først og fremst ydmykhet ved livets ytterste grense. Du tar ikke livet som en gave hver dag du står opp før du har lært at du kanskje ikke skal stå opp i morgen. Det er hva det dreier seg om. I Veien til Karlsvogna (Aschehoug, 1999), om sin kones udødelige kjærlighet og hennes dødelige kreft, bruker Jon Magnus et svensk sitat: «Alle dessa dagar som kom og gick. Inte visste jag at det var livet.» Det virket så alminnelig, helt til jeg selv ble rammet. Da bestemte jeg meg for å lukke opp noen dører, sette inn noen ord og bøye meg for livets gave og gåte.  Pest kan ha gitt motstandskraft mot aids Pestene som herjet i Europa fra middelalderen og fram til det 18. århundre, kan ha gjort europeerne mer motstandsdyktige mot hiv og aids. Publisert:  2005 Motstandskraften ligger i de europeiske genene, viser ny forskning. Forskerne har lenge forsøkt å finne ut hvorfor motstandskraften mot hiv-viruset og immunsviktsykdommen aids er stor i Nord-Europa generelt og Skandinavia spesielt. De tror nå at det kan skyldes genetiske faktorer som ikke finnes i Afrika sør for Sahara eller i Asia. Biologene Christopher Duncan og Susan Scott ved Liverpool-universitetet nordvest i England har laget en matematisk modell som viser hvordan genene endret seg som reaksjon på pesten. Resultatene av deres beregninger ble omtalt i London-avisen The Times mandag. Beregningene viser at rundt 10 prosent av dagens europeiske befolkning er resistent - motstandsdyktig - mot aids. Det skyldes trolig at de er bærere av en spesiell genetisk endring, kalt CCR-5-delta32, som hindrer hiv-viruset i å trenge inn i immunforsvarets celler. Endringen i arvemassen har inntrådt gradvis. Det skjedde i et tidsrom som spenner fra Svartedaudens utbrudd i 1347 via den store London-pesten i 1665-66 til pestutbruddet i København i 1711, skriver Duncan og Scott i legetidsskriftet. Sprer ny HIV-epidemi Dødelig dop inntar Europa Øker sex-lysten dramatisk LONDON (VG) Det blir linket til en ny HIV-epidemi og ansett som det farligste narkotikumet i USA. Nå har crystal meth inntatt Europa. VG Nett følger: Rusmidler Av MORTEN STOKSTAD FAKTA Crystal meth er det mest vanlige navnet for metamfetamin, som er den sterkeste utgaven av amfetamin. Kalles også ice, krystall og tina. Kan både røykes, injiseres og sniffes.   Ifølge ukemagasinet Time Out har det ekstremt vanedannende stoffet spredd seg i Londons homse- og partymiljø. Tidligere i sommer gikk en ledende amerikansk advokat ut og karakteriserte crystal meth som det farligste dopet i Amerika. Det øker sex-lysten dramatisk samtidig som det får folk til å bli likegyldige i forhold til sikker sex. Utbredelsen av det kjemiske stoffet metamfetamin, den sterkeste utgaven av amfetamin, har ført til en ny HIV-epidemi i USA. Ved et senter for lesbiske og homofile i Los Angeles hadde en tredjedel av 19300 nye HIV-positive de siste to årene brukt crystal meth. London-mannen Gary Leigh som driver nettstedet www.lifeormeth.com, sier at crystal meth i løpet av få år kan være et større problem i Storbritannia enn crack og heroin. Også ellers i Europa skal det være i ferd med å bli mer og mer vanlig. Sex i 12 timer På nettsiden forteller Chris om første gangen han prøvde stoffet på en fest i Sør-London. Det endte med at åtte menn hadde ubeskyttet sex med ham de 12 påfølgende timene. -Brydde jeg meg? Ikke snakk om! Vi ble alle som dyr, forteller han. - Beregninger viser at mens kokain øker dopaminet i hjernen med 400 prosent og varer i 30 minutter, øker det med 1500 prosent og varer i 12 timer med crystal, sier Dan Carlson, en tidligere misbruker og grunnlegger av New Yorks HIV-forum. Våken i 14 dager På www.propaganda.net forteller en norsk jente at hun ble hektet på crystal meth da hun bodde i USA. Hun røykte stoffet daglig og kunne på det verste være våken i nærmere to uker i strekk. - Jeg har bodd i USA i mange år, og røyket metamfetamin, også kjent som crystal meth, ice og krystall, konstant i bortimot 4 måneder før jeg flyttet hjem igjen, skriver hun. - Vi kunne være våkne i bortimot 2 uker i strekk, for så å sove ganske lenge, og så var det på igjen. Ice er kanskje det mest skadelige dopet som finnes, men det er også det absolutt beste, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ELSKER rusen det gir. Men det er ekstremt vanedannende, forteller jenta - som gikk gjennom et lite helvete for å bli nykter. - Da jeg flyttet hjem til Norge, måtte jeg slutte med ice på dagen, eller minuttet kan man si. Jeg sov i 6 dager i strekk, spiste alt jeg kunne finne, fikk feber, kastet opp, hadde ekstreme feberfantasier, syke drømmer... Det er det jævligste jeg har vært borti! Det er 1000 ganger verre enn å slutte med kokain.   (VG 11.10.05 ) Pasientar trugar med sjølvmord  Middelhavsmat gir lengre liv Middelhavsmat som fisk, olivenolje, frukt og grønnsaker, ledsaget av et moderat inntak av rødvin, bidrar til bedre helse og lengre liv. Prøv vinguiden!      Publisert: 2005BT Det slår en omfattende undersøkelse blant nærmere 75.000 kvinner og menn på over 60 år i ni europeiske land fast. En ellers frisk 60-åring forlenger levealderen med om lag ett år ved å følge en typisk middelhavsdiett, i forhold til jevnaldrende som spiser annen mat, konkluderer forskerne. Eldre i Hellas ligger aller best an, etterfulgt av jevnaldrende i Spania, Italia og Frankrike, viser undersøkelsen. I motsatt ende av skalaen er nederlenderne, tett fulgt av svensker, tyskere og dansker. Dette tror forskerne skyldes nordeuropeernes betydelig høyere inntak av poteter, fett kjøtt og øl. Undersøkelsen, som dermed bekrefter det man lenge har trodd, ble ledet av Antonia Trichopoulous ved Universitetet i Athen, og er omtalt i British Medical Journal. Vin kan hjelpe mot fugleinfluensaen Rødvin kan være løsningen på fugleinfluensagåten. VG Nett 21.01.06 følger:Fugleinfluensa Av KNUT ROSTAD Forskere ved universitetet i Roma, Italias nasjonale forskningsråd og Italias svar på Nasjonalt folkehelseinstitutt har funnet ut at et molekyl i rødvinen, resveratrol, hindrer influensaviruset i å mutere. Mutasjon (at viruset forandrer seg) kan gjøre det vanskelig å finne vaksiner mot virus. Sjekker bivirkninger Den italienske rapporten anses som interessant fordi mange frykter at fugleinfluensaviruset etter hvert skal mutere og skape en epidemi. For øyeblikket finnes det ingen vaksine mot viruset. Ifølge de italienske forskerne klarte de å redusere influensadødeligheten blant mus med 60 prosent med resveratrol-molekylet. - Funnene er veldig viktige fordi det øker muligheten for å overvinne viruset og har vist seg effektivt mot alle andre typer influensa, sier en forsker til nyhetsbyrået ANSA. Nå skal forskerne undersøke om resveratrol-behandlingen har uheldige bivirkninger og om det fungerer på mennesker. Resveratrol finnes i de røde druenes skall, og det er dette stoffet som gir vinen farge. Fra før av mener forskere å ha påvist at vin, i moderate mengder, kan ha helseforebyggende effekt, nettopp på grunn av resveratrol. Brus kan føre til benskjørhet  Å drikke store mengder brus kan øke faren for benskjørhet, ifølge en ny dansk studie.  Publisert: 05. jun. 2005  Faren for å få redusert benmasse er stor dersom man ikke samtidig får i seg nok kalsium, viser undersøkelsen gjort av det danske Livsmiddelcenteret som presenteres i den britiske avisen Times Online.  Karbondioksidet, som brukes til å gi brusen bobler, kan også øke surhetsgraden i blodet. Kroppen vil forsøke å nøytralisere syren ved hjelp av kalsium. Dermed brukes kalsiumet til noe annet enn å vedlikeholde skjelettet.  Forskerne lot testpersonene drikke store mengder Coca-Cola - 2,5 liter hver dag i ti dager. Deretter ble de samme mennene bedt om å drikke den samme mengden melk i ti dager.  - Studien viser at høyt inntak av Coca-Cola sammen med lite kalsium i dietten øker nedbrytingen av benmassen, sammenlignet med et høyt inntak av melk sammen med en diett med lavt kalsiuminnhold, sier en talsmann for forskerne.  Forskningsresultatene skal legges fram i fagtidsskriftet Osteoporosis International. Fruktose er som vanlig sukker bortsett at det går gjennom leveren og derved øker triglyserideinnholdet i blodet. Og derved kalking av blodårene dine - osv - ja det vet du sikkert nok etter hvert... Tusener dør av grøntmangel Rundt 3.000 nordmenn dør hvert år av kroniske sykdommer som skyldes en livsstil med altfor lite frukt og grønnsaker. FOTO: TOR HØVIK Publisert: 14. mai. 2005 Ifølge Sosial- og Helsedirektoratet spiser nordmenn i gjennomsnitt 280 gram frukt og grønnsaker per dag - halvparten av det som anbefales. Bare en av ti følger råd om «fem om dagen». - Ikke minst en del typiske velstandssykdommer kan forebygges ved et sunnere kosthold, og også ved mer fysisk aktivitet, sier nestleder i Nasjonalt råd for ernæring, professor Haakon Meyer, til Dagsavisen. Blant sykdommene som forskerne mener at mangel på frukt og grønnsaker kan føre til, er iskemisk hjertesykdom, slagtilfeller og kreft i lunger, mage, spiserør, tykktarm og endetarm. Forekomsten av iskemisk hjertesykdom kunne reduseres med 31 prosent dersom alle fikk i seg de anbefalte mengdene frukt og grønnsaker. Antallet hjerneslag kunne reduseres med 19 prosent, mens krefttilfeller kunne reduseres med mellom 2 og 20 prosent. Ut fra dødeligheten til disse sykdommene i de vestlige land, har forskerne kommet frem til at 3.000 liv kunne berges hvert år i Norge dersom alle spiste nok frukt og grønnsaker. ( NTB)  Barbie og Spiderman fulle av gift Barbie og Spiderman er fulle av farlige stoffer som kan være kreftfremkallende og forstyrre hormonproduksjonen. Publisert: 30. apr. 2005 Det viser en undersøkelse miljøorganisasjonen Greenpeaces italienske avdeling har gjennomført. Både Barbie Fashion Fever fra dukkeprodusenten Mattel, og Spiderman-dukken Flip'n zip viser seg å inneholde phthalater, et stoff som benyttes for å gjøre plast myk men som også har vist seg å ha en østrogenlignende effekt. Greenpeace har også tidligere påvist phthalater i barneleker, og har forgjeves forsøkt å få EU til å skjerpe sin kommende kjemikalielovgivning, kjent under navnet Reach. - Dessverre er Reach alt blitt noe utvannet når det gjelder produkter som for eksempel leketøy, sier kampanjeleder Henrik Pedersen i Greenpeace Danmark. Håpet som peker fremover Jeg tror det kommer til å gå bra», sa den kreftsyke kvinnen til meg noen måneder før hun døde. ublisert: 12. mar. 2005 KIRSTI MALTERUD Håpet hennes var en viktig forutsetning for at hun kunne klare å skape seg gode dager helt på slutten av livet. Alle visste at hun ikke ville overleve kreftsykdommen, og noen mente hun var urealistisk når hun snakket om at det skulle gå bra. Men denne kvinnen hadde god kontakt med de sterke sidene sine. Hun var høyst realistisk i forhold til sine fremtidsutsikter, og trodde ikke på et liv etter døden. Hun kjente at det kunne gå bra, også når det virkelig røynet på. Hennes optimisme smittet over på oss som skulle hjelpe henne. Det ble om å gjøre å lete etter små lyspunkter og tilrettelegge praktiske forhold som kunne bidra til at det skulle gå bra den tiden som var igjen. Håpet peker fremover. Samtidig er det virksomt i øyeblikket. Vi mennesker trenger forestillinger om at det er mer å strekke seg mot enn det helt kortsiktige - det handler om å være i tiden og å være sin egen fremtid sammen med andre. Den deprimerte kan miste troen på at livet har noe godt å by på. Energien blir borte når håpet forsvinner av syne. Det kan bli ensomt når fremtiden blir utydelig. Vi andre kan stille opp med nærvær og samvær for å minne den deprimerte om at tiden ikke behøver å stå stille på ubestemt tid. Når det er riktig ille, kan det bare bli bedre videre. Ved å åpne døra til et rom der et medmenneske sliter med opplevelsen av at alt er håpløst, kan jeg være med på å bidra til at tiden kommer tilbake igjen. Slippe lyset inn langs en stripe av fremtid. Medisinsk forskning viser at alvorlig sykdom av og til kan skifte spor hos pasienter som tror på bedring. Noen kaller dette for mirakler, andre snakker om biofeedback. Vi skal ikke tro at alle helseproblemer kan jages bort med mental kraft. Og vi skal i hvert fall ikke gi mennesker skylden for et alvorlig sykdomsforløp når fortvilelse og oppgitthet tar overhånd. Også lidelsen er en legitim side av menneskelivet. Men hvis vi også kan være med på å styrke håpet, er vi med på å bygge fremtid. For oss selv og for andre. 5000 km for en diagnose Haukeland ville ikke utrede bergenseren. I fortvilelse reiste pasienten til sykehus i Novosibirsk i Russland, der legene konstaterte at han har epilepsi.   Foto: Gisle Aas Så langt måtte bergenseren reise får å få den sykehushjelpen han forlangte. - Bare hatt to-tre klager på 25 år Av: Eivind Pettersen «Ya ne ponimayu». Den russiske frasen betyr «jeg forstår ikke», og er betegnende for historien nedenfor. Nylig ble saken klaget inn for Helsetilsynet i Hordaland. Familien til pasienten mener Nevrologisk avdeling på Haukeland har gjort en mangelfull, overfladisk og dårlig jobb. Problemene startet våren 2000. Bergenseren, som er i 20-årene og av russisk opprinnelse, ble plutselig syk. Han hadde trykkende hodepine og konsentrasjonsvansker. Den norske nevrologen mente tilstanden skyldtes en depressiv tilstand, og at det var lite Haukeland kunne utrette. STORE AVSTANDER – Min sønn ble undersøkt i 20 minutter, det var det hele. Det virket som legen ikke ville ha noe med oss å gjøre av kulturmessige årsaker. Haukeland avviste oss, vi ble ikke trodd, påstår moren. Familien nektet å se på at sønnen, som var en skoleflink student, stadig ble verre. I 2002 reiste de til Novosibirsk i Øst-Russland der pasienten ble innlagt på «Novosibirsk Clinical Hospital of the West-Siberian Railroad». Avstanden fra Bergen til Novosibirsk er drøyt 5000 kilometer - én vei. Til sammenligning er det 2117 km Bergen-Roma, 2015 km til Longyearbyen og 2951 km til Ankara i Tyrkia. DIAGNOSE: EPILEPSI Novosibirsk er, med sine 1,5 millioner innbyggere, den største russiske byen øst for Uralfjellene. Avstandene er enorme. Fra Moskva tar turen fire timer med fly, eller 48 timer med buss. I september i fjor ble diagnosen, som BA har tilgang til, bekreftet av de russiske legene. Bergenseren har en organisk hjernesykdom, væskeansamling i hjernen og epilepsi. – Vi ble tvunget til å reise hjem for å redde ham. Reisene har kostet oss 200 000 kroner, anslår foreldrene. Ekspertene i Novosibirsk anbefaler oppfølging både av psykiater og nevrolog. I dag er bergensmannen invalid og hundre prosent ufør. Familien til mannen påstår at Haukelands manglende vilje til å utrede ham har forverret problemene. Haukeland avviser kritikken Haukeland spreier miljøgift Legemiddel, antibiotika, urin og avføring blir skyllt ut i kloakken frå Haukeland Sjukehus, og dei utelukkar heller ikkje at radioaktivt avfall går same vegen. Publisert 05.12.2005 Av Eli Bjelland   Leiar for sjukehushygiene på Haukeland, Stig Harthug, er uroa for spreiinga av antibiotika i kloakken frå sjukehuset. Korkje styresmakter, sjukehusa eller andre kjenner omfanget av miljøskadelege stoff som blir dumpa i vasken eller spylt ned i toaletta ved norske sjukehus, skriv Aftenposten. Foto: John Gunnar Skien/NRKA Motstandsdyktige bakteriar Motstandsdyktige bakteriarntibiotika på ville vegar i avløpssystema kan påskunda utviklinga av bakteriar som er motstandsdyktige. Når desse bakteriane då blir tekne opp av menneske kan dei forårska sjukdomar som er vanskelege å handsama. Kartlegging av kloakken På eige initiativ har sjukehuset no igongsett kartlegging av mengdene kjemikaliar og legemiddel som hamnar i kloakken. Utanlandske legar i Noreg har gitt uttrykk for at avfallshandteringa ved blant anna Haukeland Sjukehus virkar mangelfull. - Dei tek meir hensyn og er meir medvitne nedover i Europa, seier miljøleiar Linda Karen Eide ved Haukeland Sjukehus til Aftenposten. Sykehuset Buskerud først ute med gul ambulanse 16.11.2004  Nye "svenske"farger på dagens ambulanser i anledning 100 årsjubileet for unionsoppløsningen...Kult - gult! Her er Ullevålambulansen avbildet. Hjertestans tryggest i Bergen Sjansene for at hjertet begynner å slå igjen etter en hjertestans er høyere i Bergen enn andre steder. En ny hjertemaksin er årsaken.  Publisert: 30. jun. 2005Rune Stølås Luftambulansen i Bergen er først i landet med rutinemessig bruk av kompresjonsmaskin ved hjertestans. - Dette er en stor nyvinning innen hjertestans-behandling. Vi har hatt fantastiske resultater, sier Ivar Austlid, overlege ved Norsk Luftambulanses base i Bergen. Austlid forteller at 28 av 50 hjertestanspasienter har blitt levert på sykehus med hjertet i gang etter at kompresjonsmaskinen ble tatt i bruk for fire måneder siden. Tidligere ble litt over en tredjedel av pasientene levert med bankende hjerte. - Kompresjonsmaskinen holder pasienten i live mens vi behandler hjertestansen. Den brukes i stedet for tradisjonelle brystkompresjoner med hendene. Maskinen gjør kompresjonene både kraftigere og mer skånsomt, forklarer overlegen. Pionerer i Bergen Den nye maskinen trykker sammen pasientens brystkasse ved hjelp av en sele som strammes og slippes ut av en motor. På den måten pumpes blod rundt i pasientens kropp. Ivar Austlid tror ambulansepersonell i resten av landet også vil ta i bruk kompresjonsmaskiner etter hvert som resultatene fra Bergen blir kjent. Men tradisjonelle kompresjoner er ikke ute av bildet. - Det er viktig at mennesker på stedet begynner med manuelle hjertekompresjoner til ambulansepersonell kommer frem. Vi er vanligvis fremme fem-ti minutter etter at vi blir varslet, sier Austlid. Hvis ulykken er ute Finn ut om pasienten er mulig å vekke. Hvis pasienten ikke kan vekkes, sørg for frie luftveier (tak i haken til pasienten og løft kjeven fremover, bøy deretter hodet bakover med en hånd på pannen) Sjekk om pasienten puster (bøy deg ned til pasientens munn. Lytt og føl etter pust, se etter bevegelse på brystet). Varsle 113 (ikke ring lokal legevakt, nabo eller slektninger først. Da taper du verdifulle minutter.). Hvis pasienten ikke puster begynn med hjertekompresjoner (sett hendene dine oppå hverandre, mellom pasientens brystvorter, trykk med strake armer). Fortsett kompresjonene helt til ambulansepersonell tar over. Har du lært munn-til-munn-metoden kan den brukes i tillegg til hjertekompresjoner. En fyldigere førstehjelpsbeskrivelse finner du på Universitetet i Bergens sider om akuttmedisin.  Tips/bilder til BT i SMS/MMS: 2211 Telefon: 0221E-post: tips@bt.no  Foto: ANE BØRHAUG (mms)                         Vaksine mot infarkt Risikoen for hjertesykdom kan reduseres med 70 prosent MALMÖ (VG) Svenske leger har funnet en vaksine som kan beskytte deg mot hjerteinfarkt og hjerneslag.  LOVENDE NYVINNING: En tablett, en sprøyte eller en dusj fra en nesespray kan i fremtiden være det som hindrer deg i å få hjerteinfarkt eller hjerneslag. - Innen tre år starter utprøvingen på mennesker, forteller den svenske doktoren Gunilla Nordin Fredrikson til VG. Foto: Jan Johannessen Av HANS CHR. HANSSON KRISTIANSEN og JAN JOHANNESSEN (foto) På Wallenberg-laboratoriet i Malmö skjer store ting. I en bortgjemt bygning langt inne på området til byens universitetssykehus kan oppskriften på en vaksine mot åreforkalking, en av vår tids største folkesykdommer, være funnet. - Vi er optimistiske. Resultatene så langt har vært meget oppløftende, sier forsker Gunilla Nordin Fredrikson til VG. Sammen med sin kollega professor Jan Nilsson og en rekke andre medarbeidere har Fredrikson vist at risikoen for hjertesykdom kan reduseres med inntil 70 prosent ved bruk av et stoff de har funnet frem til. Fjerner smuss Stoffet hindrer ikke bare utvikling av åreforkalking, men kan også fjerne smuss som allerede har klebet seg fast til karveggen. Hos mus vel å merke, for forsøkene blant mennesker er ennå ikke begynt. - Høsten 2007, men senest i løpet av tre år, regner vi med å sette i gang med de første kliniske studiene på mennesker, opplyser Fredrikson. Vaksinen kan være på markedet om fem til ti år, enten som tablett, sprøyte eller kanskje nesespray. I første omgang ser forskerne for seg at den vil bli tilbudt folk med spesielt høy risiko for hjerte- og karsykdom, men etter hvert vil den kunne inngå i de store vaksinasjonsprogrammene. - Dette handler ikke om å finne en kur som gjør at folk kan slutte å mosjonere og leve sunt, understreker Fredrikson. Men hun innrømmer likevel at vaksinerte personer muligens kan spise pølse i lompe og fet saus med litt bedre samvittighet enn i dag. - Det skal man ikke se bort fra, smiler hun. Utvikler substanser Arbeidet med vaksinen begynte for ti år siden. Forskerne fant ut at åreforkalking er resultatet av en kronisk betennelse, og at immunsystemet vårt er med i bildet. Gjennom en rekke forsøk så de at en del stoffer som finnes i kroppen vår, kan bidra til at immunsystemet utvikler substanser som beskytter mot den utbredte sykdommen. Forskningsresultatene er blitt publisert i store og anerkjente internasjonale tidsskrifter. - Over 50 prosent av befolkningen dør av tilstander relatert til åreforkalking. Den legemiddelgruppen som i dag brukes for å hindre slike sykdommer, de kolesterolsenkende statinene, er blant verdens mestselgende medikamenter (VG NETT 28.07.05 ) . ANGRIPER HUDEN: Nytt virus ødelegger skjermen Av Pål Øverseth Nisja og Marte Ottemo 01.04.05 Et nytt og farlig datavirus kan påføre deg hudskader via PC-skjermen. Her finner du et program som beskytter deg mot strålingen. (TV 2 Nettavisen/CS)           Forskere ved fargelaboratoriet ved Høgskolen i Gjøvik har oppdaget et nytt virus som angriper dataskjermer. Viruset endrer på strålingen fra skjermen og avgir UV-stråling som kan føre til hudskader hos de som bruker mye tid foran skjermen. Langvarig eksponering for denne strålingen kan medføre hudkreft. - Lys består som kjent av mange farger med ulik bølgelengde, mens dataskjermer kun sender ut noen få bølgelengder. Ved å endre frekvensen på en bestemt måte, har man i stedet skapt UV-stråling, uttaler Jan Audestad, professor i telematikk fra Telenor FoU. Mange kan være smittet Inntil nå har man trodd at det krevde laboratorieutstyr for å skape denne effekten. Det spekuleres nå høyt om hvorvidt halvlederindustrien allerede har vært klar over denne muligheten. Siden viruset er vanskelig å oppdage, er trolig svært mange smittet. En arbeidsgruppe ledet av Security Partner og IBAS arbeider nå intenst med å finne ut av spredningsomfanget. - Antivirusprogrammene klarer ikke å ta dette viruset fordi det kun skanner programvaren. IBAS, som er et av verdens ledende selskaper innenfor rekonstruksjon av data, har lang erfaring med skadede komponenter, men de har aldri sett noe lignende, sier teknologidirektør Thor Arne Johansen fra IBAS. Skadene kan være alvorlige - Skadevirkningene av dette er det for tidlig å konkludere med. Vi har fått indikasjoner på at styrken vil variere noe, men fordi folk flest sitter svært nær dataskjermen blir strålingen mye mer intens. Foreløpige tall tyder likevel på at folk som har befunnet seg svært mye foran skjermen, slik som blant annet deltagerne på The Gathering nå i påsken, kan ha fått en betydelig høyere dose enn de som har vært ute i påskefjellet, sier Jan Gunnar Broch ved Sykehus Innlandet. Viruset oppdaget tilfeldig En av de første til å oppdage viruset var bedriften Geno på Hamar, som bla. arbeider med avl og semin på storfe i Norge. Uten synlig grunn ble enkelte okser urolige på bestemte steder i fjøset. Tilfeldigvis ble det stilt spørsmål om det kunne ha sammenheng med nærhet til elektronisk utstyr, som f.eks. pc-skjermer. Problemstillingen ble sendt rundt til aktuelle fagmiljøer uten å gi noen svar, inntil de til slutt endte opp ved Høgskolen i Gjøvik. Dyr er som kjent følsomme for UV-stråling, så om kjæledyret ditt har oppført seg merkelig rundt datamaskinen i det siste, kan dette være årsaken. Samarbeid med TV 2 I samarbeid med TV 2 Nettavisen har Høgskolen i Gjøvik sammen med Bluelight utviklet et filter som stopper UV-strålingen og dermed begrenser eventuell skade. Filteret virker foreløpig kun på TV 2s nettsider, derunder TV 2 Nettavisen, TV 2 og side2.no i tillegg til de programmer man måtte ha installert på maskinen. Senere vil filteret bli tilgjengelig for andre nettsider. - Det er viktig for oss at våre brukere opplever en virusfri hverdag, sier utgavesjef Tormod Utne i TV 2 Nettavisen. Virusproblemet blir stadig større og for oss som avis er det et overlevelsesgrunnlag å alltid kunne tilby våre brukere slike ting som dette. Utne ser ikke noe problem i at filteret foreløpig kun er tilgjengelig på TV 2s nettsider. - Selvfølgelig skulle vi ønske at filteret var tilgjengelig for alle nettsider, sier Utne, men man kan utvilsomt få alt man trenger av nyheter og informasjon gjennom våre nettsider. Vi har tross alt 24 timers oppdatering av hva som skjer i verden. Her finner du filteret Holberg: "AL SYGDOM KOMMER AF MAD OG DRIKKE" Pasientjournaler strødd i gaten Mellom 40 og 50 pasientjournaler ble i går funnet dumpet i bosset utenfor St. Johannes-hjemmet på Møhlenpris. Publisert 09.03.2005 SE OGSÅ: Fant diskett med pasientopplysninger   Får infeksjon på sykehjem   ALT OM: Region - Bergen Eldreomsorg Av Ingvil Teige Stiegler Det er ikke klart hvor journalene stammer fra og hvem som har kastet dem. Mannen som fant journalene forteller at det lå mellom 40 og 50 journaler i og rundt bosspannet utenfor gamlehjemmet. - Jeg oppdaget dem av ren nysgjerrighet. De lå på fortauet, forteller mannen til Bergensavisen.   Horribelt - Dette er jo helt horribelt, en fæl sak, sier Magnhild Reksten til avisen. Pasientjournalen til Rekstens tante var blant papirene som ble funnet på fortauet. Tanten bodde flere år på aldershjemmet på Møhlenpris, men døde for fem år siden. Ledelsen ved hjemmet vet ikke hvorfor journalene er kommet på avveie og utelukker ikke at saken kan bli politianmeldt. I går forsøkte de å finne ut hvor journalene kom fra.   Gamle journaler Da ledelsen fikk vite om saken, var bosspannene allerede tømt og bare én journal lå igjen. - Den stammer fra lenge før min tid. Dette skal ikke skje. Journaler holdes innelåst, og gamle journaler sendes til Statsarkivet. Vi har svært gode rutiner, sier aldershjemsstyrer Jeanne Daae-Hansen til BA. Fikk feil journal Trodde konen hadde fått kreft Harald Nilsen og hans kone fikk tilsendt feil journal fra Haukeland. En stund trodde de hun var blitt rammet av kreft. [Publisert : 02.04.2005] Les hele saken | nyheter   Legene ønsker å gjøre Europa røykfritt Legeforeningene i 35 europeiske land har ett felles mål: Å gjøre Europa røykfritt. I helgen har de vært samlet i Oslo for å drøfte hvordan man best kan oppnå et slikt mål. Publisert: 12. mar. 2005, - Alle leger ser daglig helseskader som følge av røyking. Særlig farlig er det for dem som begynner å røyke i ung alder, opplyser presidenten i Den norske lægeforening, Hans Kristian Bakke til NTB. - Hittil har legeforeningene i de ulike landene fokusert på dette i varierende grad. Forumet for europeiske legeforeninger har derfor nå lansert et program for hvordan nasjonale legeforeninger kan arbeide for at deres regjeringer skal vedta lover og andre tiltak som gjør flere mennesker og arenaer røykfrie, sier Bakke. Programmet skal være til hjelp for legeforeningene i deres arbeid overfor myndighetene. Hensikten er å redusere helseskadene røyking forårsaker. NTB De friskes land Foran meg ligger legeregningen fra helvete. Vi visste at det var dyrt, men ikke så dyrt, skriver Torgrim Eggen. Publisert: 2005 TORGRIM EGGEN Mitt siste legebesøk i Norge kostet meg omkring 150 kroner, og jeg kan huske at jeg slo en vits til legen: «Sammenliknet med hva jeg bruker på å ødelegge helsen min, er jo dette et røverkjøp.»   En regning på 1235 dollar er ikke like lett å spøke bort. Etter gårsdagens kurs blir det 7570 kroner. Den omfatter ikke noe sykehusopphold, ingen ambulansekjøring, ingen medisiner - det er regningen for en kort undersøkelse, det man strengt tatt må kalle en rutineundersøkelse, hvori opptatt ultralyd og en serie nødvendige prøver. (Det var altså ikke jeg som ble undersøkt.) For dette forlanger det private amerikanske helsevesenet det som for mange er en netto månedslønn. Det gjenstår å se om regningen lar seg dekke av en standard norsk reiseforsikring. Muligens gjør den det. Tanken som slår en er likevel: Hva med de som ikke har forsikring? Hva i all verden gjør de?  «Ikke ring ambulansen» Kjæresten forteller en historie om da hun jobbet i en bokhandel på Manhattan. En kvinnelig kollega ble dårlig og besvimte på jobben. Kolleger kom til for å hjelpe, og da hun fikk tilbake bevisstheten var det første hun sa: «Vær så snill, ikke ring etter ambulanse! Jeg tar en drosje.» Men så svimte hun av igjen, og i mellomtiden hadde noen ringt ambulanse likevel. Siden hun ikke hadde sykeforsikring, ble hun sittende med en ambulanseregning på 500 dollar i tillegg til legeregningen. En drosje hadde kostet tyve. Faller du om på gata i en amerikansk storby, er ikke det første spørsmålet du får høre «Går det bra?» eller «Hvordan føler du deg?». Det vil snarere være «Har du sykeforsikring?». Kan du ikke svare positivt på det, er det usannsynlig at du vil bli kjørt til nærmeste sykehus. Er det så ille at du ikke kan svare, bør du ha dokumentasjon på deg. Jeg har blitt rådet til alltid å ha et forsikringsbevis i lomma. Det er ikke lett å huske når man kommer fra et sosialdemokrati. 45 millioner amerikanere, eller 15,6 prosent av befolkningen, mangler noen som helst form for sykeforsikring. Tallet er fra 2003, og det antas å ha vokst. Det betyr at 45 millioner mennesker i prinsippet ikke har råd til å bli syke. De er også, kanskje ikke overraskende, de i det amerikanske samfunnet som har dårligst helse. Ikke vekslepenger En stor del av disse er arbeidsledige, eller de har jobber der ikke arbeidsgiveren betaler sykeforsikringen. Dette gjelder de lavtlønte, det gjelder arbeidssøkere og det gjelder mange av de som sysselsetter seg selv. Alt i alt får 60.4 prosent av alle amerikanere det vesentligste av sykeforsikringen dekket på arbeidsplassen. For disse har imidlertid egenandelen økt med over 50 prosent på de siste fem åra. For en polise som dekker lønnstakerens familie måtte han eller hun i 2003 betale i gjennomsnitt 2412 dollar (ca 14.800 kr). Dette omfatter ikke egenandelen ved behandling eller innleggelse. Andelen amerikanere som har sykeforsikring gjennom jobben minker år for år, dels fordi færre arbeidsgivere tilbyr forsikring, dels fordi arbeidstakerne ikke har råd. Og hvis ikke jobben tilbyr noe? Siden det fins online-tjenester for slikt, prøvde jeg å beregne privat forsikringspremie for meg selv og en fiktiv familie på fire. Jeg krysset av i ruten for «røyker» for moro skyld. (Andre helsespørsmål kom ikke opp i den enkle tjenesten.) Prisen ble 837,78 dollar i måneden eller omkring 61.000 kroner i året! Det dekker ikke legebesøk, ikke rutinemessig helsesjekk, ikke røntgen eller prøver unntatt i regi av sykehus. Holder vi oss noenlunde friske, er forsikringen verdiløs. Og det dreier seg altså ikke om vekslepenger. Utsatte unge og uetablerte Unge og uetablerte er dermed spesielt utsatt. En familieforsikring slutter å gjelde når barna fyller atten år. De fleste attenåringer har andre ting å tenke på enn sykdom - de færreste er syke, heldigvis. For alvorlig sykdom uten forsikring kan ruinere deg. Det som da skjer, er at unge mennesker ofte lar være å gå til lege og få en diagnose før sykdommen har gått for langt. Dette fører til tusener av dødsfall årlig. USA har et program som heter Medicaid, som betaler helsetjenester for de fattigste. Problemet med dette er at inntektsterskelen er så lav at flertallet som er i arbeid ikke kvalifiserer. Og dersom man støttes av Medicaid, har man ikke anledning til å velge sykehus eller lege etter forgodtbefinnende. Man kan heller ikke regne med prioritet når det gjelder viktige operasjoner. 50 millioner amerikanere, blant dem mange funksjonshemmede, får støtte til medisinsk behandling av Medicaid, som har et årlig budsjett på 300 milliarder dollar. I øyeblikket krangler presidenten med Senatet om budsjettet, fordi Medicaid er et pengesluk i et samfunn med anstrengt økonomi og galopperende økning i legeutgifter - nettopp årsaken til at Medicaid har vokst med 40 prosent de siste fem åra. Det er en ond sirkel.   Hvor frisk blir man av ikke å ha råd til å være syk? Ikke særlig, skal man tro statistikken. Selv om folk i USA bruker mye mer penger på helse enn europeere, er folkehelsen dårligere. Der den ene ser en fristende skibakke, ser den andre et potensielt ruinerende beinbrudd. http://www.helsenett.no - Kursets superslankere fantes blant oss. Faktisk var det en av oss 24 som gikk ned 40 kilo, forteller hun. Gammel og kravstor Hun skal ringe ukentlig etter sushi, og spille Røyksopp så høyt at han døve på rommet ved siden av kan høre det. Når hun kommer på sykehjem. For nye generasjoner av eldre kan selve storkjøkkentanken være historie   MENINGSBÆRER: Trine Eilertsen er politisk redaktør i Bergens Tidende.  SUSHI PÅ HJEMMET: Nye generasjoner av gamle kommer til å stille strenge, og dyre krav til matstellet. Klagene fra dagens sykehjemsbeboere er bare en forsmak på det som kommer. Og kommunen kan like gjerne begynne å ta det alvorlig med én gang.     Si din mening om Trine Eilertsens artikkel!   Trine Eilertsen   Publisert: 08. jun. 2005   Hun er en venninne som for lengst er begynt å se for se tilværelsen som gammel dame. Og hun ser lyst på saken. Det er, om ikke et tema som står veldig hyppig på agendaen, så innimellom et tema: hvordan skal vi ha det når vi blir gamle? Vi diskuterer alt fra muligheten for å bo i gammeldamekollektiv, drikke konjakk til frokost, og å spleise på et hus i Toscana. Det vi vet, er at vi skal jobbe hardt for å sørge for at det er absolutt ingenting igjen å arve. Da skal vi gjøre på heltid det vi bare gjør i ferier og helger nå, og jo mer vi snakker om det, jo lysere ser vi på saken. En forutsetning, som ikke er så morsom å diskutere, er at vi må være friske. Helt friske. Vi kan ikke være pleietrengende, vi kan ikke bo på institusjon, og vi kan ikke utsettes for kjøkkenreformmat, eller annen institusjonsmat for den saks skyld. Ikke snakk om. Slik er det lett å se saken når pensjonisttilværelsen bare anes som et punkt langt der borte i enden av arbeidslivet. Lenger unna kommer det, etter hvert som pensjonsalderen skyves videre, utover i tid. Og sykehjemstilværelsen er det, av gode grunner, få som ser for seg før de er helt nødt til det. Men det er disse, som ikke kan se for seg et liv på sykehjem, som beslutter at de som er der nå skal spise storkjøkkenmat og kjøkkenreformmat. Det er maten som er blitt slaktet så grundig i evalueringen til Bergen kommune at enhver restaurant hadde gått konkurs på timen hvis den var blitt utsatt for noe liknende. De ber ikke om mye, de som har svart på kjøkkenreformevalueringen. De ber om «god, gammeldags, norsk middag», gode råvarer, sunnere mat. De får ikke det de vil ha, og reagerer med å velge bort maten de tilbys. Det er bare begynnelsen. For de gamle blir ikke mindre krevende og kresne med årene. Ingen av oss blir det. For nye generasjoner av eldre kan selve storkjøkkentanken være historie. De spiser ikke storkjøkkenmat nå, og kan ikke se noen grunn til å begynne med det bare fordi de blir gamle, eller trenger litt ekstra hjelp. Presset på kvalitet og valgmuligheter blir ikke mindre, det blir større. I en kravstor fremtid vil det ikke stå om kjøkkenet i eller utenfor institusjonen. Det vil stå om en valgfrihet som går langt utover det. Det er bare å se for seg bildet av et voksende antall eldre med ønsker om sushi, sprø, italiensk pizza, thaimat og raspeballer. Hele spekteret vil de forvente å kunne velge mellom, og hvorfor skal de ikke det? Pengene. Det strander på pengene. Jo mer de - eller vi, når den tid kommer - forventer av kvalitet og valgmuligheter, jo dyrere blir det å holde liv i oss. Ikke bare det. Etter hvert som vi lever lenger, og kan helbredes for stadig mer, vokser alle utgiftene til det eldre segmentet av befolkningen. Det betyr enten at det blir mindre igjen på hver og en, eller at ressursene må fordeles annerledes. Det betyr at flere av oss må betale mer selv, for å få det livet vi ønsker oss, også som gamle. Dermed vil det vokse frem - eller fortsette å vokse frem - et skille mellom dem som har ressurser til å sikre seg valgmulighetene, og de andre. Har nye generasjoner med gamle råd til å bruke sine oppsparte slanter på å få seg noe skikkelig mat, også mot slutten av livet, ja, så prioriterer de det. Behovet for å spare til etterkommerne minker også, etter hvert som etterkommerne får det stadig bedre, tidligere i livet. Men noen har verken råd til å bruke ekstra kroner på god mat, eller til å spare til etterkommerne. Det kan bli de som må slite med den dårlige storkjøkkenmaten, som ikke har noe valg. Og hvem skal sikre at de får det beste de kan forvente seg? Det skal kommunen gjøre. Og det gjør kommunen kun når den oppfører seg som en krevende bestiller, en som stiller utvetydige krav til leverandørene av maten. Så vil leverandørene hevde at det er begrenset hva de kan få til innenfor den prisen kommunen er villig til å betale. Men her må kommunen ta seg tid til å være kreativ, til å tenke annerledes etter hvert som vi får nye mattradisjoner og -vaner. Det vrimler av kjøkkenmiljøer i Bergen som lager god og rimelig mat. Flere av innvandrerrestaurantene organiserer seg på en måte som gjør at de klarer å servere usedvanlig god og sunn mat - billig. Og hvorfor ikke prøve med flere leverandører, mindre leverandører, som virkelig kan konkurrere om oppdragene langs kriterier som pris, smak og tilfredshet hos dem som faktisk skal spise maten. Og, nei da, det er ingen automatikk i at mat blir bedre når den lages på stedet. Det er heller ingen automatikk i at større alltid blir billigere. Og mat skal som kjent ha flere kvaliteter enn lav pris. Gikk 40 mil for Parkinson-saken I tolv dager har parkinsonrammede Jan Martens Meyer (65) gått fra Oslo til Bergen for å samle inn penger og kjempe for andre med Parkinson. I går ble han møtt med jubel på Ulriken. Publisert: 29. aug. 2005 REIDUN DUESUND - Det var flott å bli møtt med en slik mottakelse. Det er en lettelse å være i mål. Det har vært noen lange dager, sier Jan Martens Meyer (65) innimellom alle klemmene, flaggene, champagnen og velkomstsangene. Sammen med kameraten, Gunnar Snibsøer (67), startet han den 40 mils lange turen 17. august i Oslo. Turen har foregått mest til fots, men noen strekninger ble gjennomført på sykkel eller med bil. Samlet inn 92.000 kroner - Jeg vil fremheve at dette ikke skal være noen happening for meg, sier bergenseren, som fikk Parkinson for tre år siden. Han utdyper videre: - Turen er et middel for å oppnå tre ting. For det første håper jeg at dette kan vise andre med Parkinson at man fortsatt kan være i fysisk aktivitet selv om man har denne sykdommen. For det andre ville jeg markedsføre Parkinsonforbundet. Og for det tredje gjorde jeg dette for å samle inn sponsorpenger som kan være med på å løse Parkinson-koden. Så langt har det kommet inn over 90.000 kroner som følge av turen. - Hvordan var turen da? Var det bare lidelse, eller litt koselig og? - Å ja, vi har hatt det koselig. Vi har fått frisket opp igjen kameratskapet vårt og hatt nydelige naturopplevelser, sier han. De to forteller ivrig om reinsdyrflokken de så, elgen som kom svømmende, de gode middagene på kveldstid, vannblemmen, og regn og kuling. Tinte fingrene på en motor Men han innrømmer at han var på nippen til å gi opp lørdag. - Været har stort sett vært fint. Men lørdag var det så kaldt at fingrene ble helt iset ned. Jeg klarte ikke å bevege dem. Dermed klarte jeg verken å gire eller bremse på sykkelen. Men det løste seg da jeg fikk varmet fingrene på en bilmotor. Da Martens Meyer fikk Parkinson, oppdaget han at det å holde seg i fysisk form hjalp han å holde sykdommen i sjakk. For ett år siden bestemte han seg for å ta turen fra Oslo til Bergen. - Jeg ville sette meg et mål. Da ble det lettere å trene. Og for 20 år siden gikk jeg og en kamerat Oslo-Bergen på ski, sier han. - Hvor mye ble du hemmet av sykdommen på turen? - Jeg kjenner det på armer og hender. Men jeg tror ikke turen har gjort det verre. Men ikke bedre heller for så vidt, ler han. - Strålende tiltak Generalsekretær Magne Wang Fredriksen i Norges Parkinsonforbund hyller innsatsen til Jan M. Meyer. - Jeg synes det er et strålende tiltak. Han viser med dette at det er mulig å opprettholde den fysiske biten selv med sykdommen. Men det aller viktigste er at stuntet gir sykdommen et positivt fokus. Det motsier de gamle oppfatningene som mange har av sykdommen, sier han. Generalsekretæren sier at de i nærmeste fremtid skal sette seg ned med Martens Meyer og legge plan for hva pengene skal brukes til. Avslører mer helsefarlig mat Oslo (ANB): Importkontroller i EU og EØS-landene avslører stadig mer helsefarlig mat. De verste eksportlandene er Iran, Tyrkia og Kina. Men også Norge har svin på skogen. Av: ANNE KARIN SÆTHER og ØYSTEIN HELMIKSTØL     Giftig muggsopp, kjemisk forurensing og forbudt bruk av fargestoffer blir stadig oppdaget i importkontroller av mat i Europa. Det ble varslet om helsefarlig mat hele 2.588 ganger i fjor, noe som er en økning på mer enn tusen siden 2002. Nesten hver fjerde av disse meldingene var alvorlige alarmer, som innebar at mat måtte trekkes tilbake fra markedet, skriver Dagsavisen. Alltid en risiko Eksportlandene som ble avslørt flest ganger for å selge helsefarlig mat, er Iran, Tyrkia og Kina. De sto for til sammen 837 meldinger i fjor. Avdelingsdirektør for helseovervåking ved Veterinærinstituttet, Hilde Kruse, mener et så stort antall meldinger tilsier at en må være på vakt. – Vi må følge med, og vi må stille større krav til dem som eksporterer. Det at vi nå importerer fra hele verden gir oss større utfordringer, sier hun og legger til: – Det vil alltid være en viss helserisiko knyttet til mat. Det er noe som har kommet mer og mer fram de siste årene, sier Kruse. Den vanligste avsløringen av helsefarlig mat gjelder ifølge Aftonbladet et forbudt og mulig kreftframkallende fargestoff som heter sudanrød. Det brukes blant annet i chili- og currypulver. Nest vanligst er mikrobiologisk smitte, og da særlig salmonella. Norsk fisk Mat eksportert fra Norge ble avslørt som helsefarlig i 14 tilfeller i fjor, og Norge ligger dermed på verstinglisten. EUs meldesystem for mat og fôr (RASFF) opplyser at synderen var parasitten anisakis (kveis) i fersk fisk. Denne parasitten kan finnes i fiskeinnvoller, men er ikke farlig hvis maten fryses, kokes eller stekes. Spiser du fisken rå kan du bli syk, men neppe alvorlig. Til tross for at «norsk mat» gjerne brukes som et synonymt med «trygg mat» her til lands, er vi ikke nødvendigvis bedre enn andre land. I ett tilfelle kan vi imidlertid slå oss på brystet: – Vi har en langt bedre salmonellasituasjon i norsk husdyrproduksjon enn de fleste andre land, og er forskånet for en slik smitte gjennom norsk mat, sier Kruse. Flere alarmer Signe Sem i Mattilsynet er norsk kontaktperson i det europeiske meldesystemet for helsefarlig mat og fôr. Hun tror vi vil se flere meldinger i årene som kommer: – Vi forventer en økning fordi vi har flere EU-land som deltar i dette rapporteringssystemet. I tillegg er det jo mer og mer fokus på helsefarlig mat, sier Sem. (ANB) 16.06.2005 Med forskning på hjertet Kirsti Ytrehus og Terje Larsen i arrangementskomiteen ønsker hjerteforskere fra hele Europa hjertelig velkommen til kongress i Tromsø. I fremtiden håper forskere å kunne erstatte skadet muskulatur, klaffer og blodårer i hjertet ved hjelp av stamceller, eller vev som dyrkes i laboratorier. Randi Solhaug Denne forskningen kan hjelpe mennesker som har blodårer i hjertet som ikke fungerer, enten på grunn av medfødt feil eller av ervervet sykdom. Etter hvert kan man forhåpentlig også behandle pasienter med hjerteinfarkt (sår i hjertet) med slike metoder. Et infarkt kan etterlate et stygt arr i hjertet, men hvis man kan stimulere til vekst av nytt hjertevev, kan dannelse av arrvev forhindres samtidig som hjertes pumpefunksjon bedres. 300 toppfolk på hjerteforskning Dette og andre nye, spennende forskningsresultater vil bli presentert når hjerteforskere fra hele Europa samles i Tromsø 21. – 25. juni. Universitetet i Tromsø ved Avdeling for medisinsk fysiologi, er da vertskap for den årlige kongressen til den europeiske seksjonen av International Society for Heart Research (ISHR). ISHR er et forum for utveksling av kunnskap og ideer mellom grunnforskere og klinikere innen eksperimentell og klinisk hjerteforskning. – Det er ventet om lag 300 deltakere til kongressen. Foruten Norge, kommer forskerne blant annet fra England, Tyskland, Italia, Frankrike og Øst-Europa. Det kommer dessuten noen fra Canada, USA og Sør-Afrika, opplyser dekan ved Det medisinske fakultet, Kirsti Ytrehus, og professor Terje Larsen, som sitter i arrangementskomiteen. Ny kunnskap om hjerte og smerte Mer enn 200 presentasjoner av nye forskningsresultater vil finne sted i løpet av de fem dagene kongressen varer. For at man lettere skal få oversikt over forskningen som presenteres under ISHR-møtet, settes det dessuten opp 170 postere i Lysgården i Medisin- og helsefagbygget ved UiTø. Her kan deltakerne selv og andre interesserte lese hva som skjer på hjerteforskningsfronten i de ulike landene. For eksempel vil det bli presentert forskning på hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt, hjerteproblemer i forhold til overvekt og diabetes, hvilken rolle hormoner har i forbindelse med utvikling av hjertesykdommer, åreforkalkning, trening, og selvsagt hvordan genene er med på å styre hjertet vårt. Mindre effektivt hjerte hos diabetikere Fra Universitetet i Tromsø vil det blant annet bli lagt fram forskningsresultater når det gjelder diabetes og hjertesykdom. Man vet at diabetes øker sjansen for hjerteproblemer. I likhet med mange andre, tror forskerne i Tromsø at dette har sammenheng med forandringene i stoffskiftet som inntreffer som følge av diabetes; muskulaturen, inklusiv hjertemuskelen, til en diabetiker kan i svært liten grad forbrenne sukker og må derfor ty til fettstoffer som energikilde. – Forbrenning av fett krever mye oksygen og fører til at hjertet jobber mindre effektivt enn når det forbrenner sukker. Mye av forskningsaktiviteten vår dreier seg nettopp om å finne fram til behandlinger som fremmer sukkerforbrenning i det diabetiske hjertet, sier Terje Larsen, som er leder for dette forskningsprosjektet. Første gang i Norge Det er aller første gang kongressen legges til Norge, og den markerer samtidig ISHRs 25-årsjubileum. Ved Avdeling for medisinsk fysiologi er de svært stolte over å ha greid å få kongressen lagt til Tromsø. – Vi har jobbet for dette i ti år. Det har vært mye arbeid for å få alle brikkene på plass, men det er verdt strevet. Vi har presentert Tromsø på   de tidligere IHSR-kongressene og fortalt om fasilitetene vi har her oppe. Selv om vi i europeisk målestokk er et forholdsvis lite forskningsmiljø, er det likevel en bra satsing på hjerteforskning i Tromsø, forteller Terje Larsen. Både Larsen og Ytrehus mener det har veldig mye å si for det norske forskningsmiljøet at kongressen holdes her. Ikke minst fremhever de muligheten til å knytte faglige kontakter på tvers av landegrensene. Mange yngre forskere Ytrehus og Larsen forteller at det kommer en god del yngre forskere til kongressen. De yngre forskerne representerer fremtiden, men mange har vanligvis ikke mulighet til å reise til slike kongresser på grunn av høye kostnader. Dette synes arrangørene i Tromsø er synd, så derfor har de jobbet hardt med å holde utgiftene på lavest mulig nivå. – Det er de yngre forskerne som er morgendagens ledere innen europeisk medisin, sier Ytrehus. Det vil også bli utdelt en egen pris til beste yngre forsker under 35 år, ”Young Investigators Award”. Fem forskere med forskningsrapporter av fremragende kvalitet, er nominert. En av disse stikker altså av med prisen. Får ikke livsviktig medisin Som 36-åring fikk Margaretha Hamrin diagnosen arvelig høyt kolesterol. Seks år seinere kjemper hun fortsatt for å få rett medisin. Susanne Louise Kaluza Fredag 10.03.2006 I mellomtiden risikerer hun å få hjerteinfarkt. -  Nå går jeg på en medisin som gjør meg nærmest ubeskyttet mot hjerteinfarkt. Det er en ganske stor psykisk belastning, sier Margaretha Hamrin (42). Får ikke bytte Siden hun som 36-åring fikk diagnosen arvelig høyt kolesterol, har hun gått på en medisin som ikke har senket det farlige kolesterolet til et akseptabelt nivå. Legen har bedt henne bytte medisin. Det vil ikke Trygdekontoret dekke. -  Ezetrol finnes ikke på blå resept. Jeg må derfor søke Trygdekontoret om å få bytte. De sa jeg først måtte øke dosen på den medisinen jeg gikk på, som allerede gir meg store bivirkninger. Da jeg økte dosen, ble det enda verre. Jeg fikk store utslett på armene, sov ikke på mange dager og datt helt i kjelleren, forteller Margaretha. -  Nå må jeg gå på laveste dose av medisinen, for å vise at det var den jeg hadde fått bivirkningene av. Derfor går jeg nå på en dose medisin som jeg vet ikke gjør jobben den skal. Det er skremmende og frustrerende, sier hun. Problem for mange Hun mener det er rart at politikerne kan overprøve legene, når de som eksperter vurderer at pasienten trenger én type medisin. Overlege Leiv Ose ved Lipidklinikken på Rikshospitalet forstår Margarethas bekymringer. -  All dokumentasjon i dag tyder på at dess lavere farlig kolesterol du har, desto mindre sjanser har du for hjerteproblemer og infarkt. Derfor er det også viktig å få rett medisin, sier Ose. Han forteller at Margarethas historie på ingen måte er unik. -  Dette har vi opplevd med flere av våre pasienter.  Mange hjertesyke orker ikke å drive med søknadene, og fortsetter derfor med medisiner som er sekundavare. Ezetrol finnes på blå resept i alle europeiske land, utenom Norge og Danmark. Her er Norge helt utenom vanlig, europeisk praksis, sier overlegen, som er kritisk til hvordan disse medisinene godkjennes: -  Det viktigste for myndighetene er å spare penger.  Har du aldri hørt om FH foreningen sier du, klikk deg inn på Dolly da vel....     Hilsen Margaretha G. Hamrin Døde etter å ha spist abortpiller Oslo (ANB): To kvinner skal ha mistet livet i USA etter at de tok en spesiell type abortpiller. Ifølge CNN dreier det seg om abortpillen «RU-486». Amerikanske helsemyndigheter sier det fremdeles er uklart om det virkelig er dette som er årsaken til dødsfallene. Fra før av har fire kvinner mistet livet angivelig fordi de har tatt de samme pillene. (ANB) Mange dør Årlig tar feilmedisinering livet av mellom 500 og 1000 mennesker, ifølge Helsetilsynet. Det er rimelig å anta at en del av disse tilfellene skyldes feilberegnede medisindoser på grunn av dårlig tallforståelse.   FEILMEDISINERING: Feilberegnde medisindoser kan være årsak til mellom 500 og 1000 dødsfall hvert eneste år. Foto: Arne V. Hoem -  Opptil 70 prosent av sykepleierstudentene stryker i legemiddelregning. Og når vi vet at feilmedisinering innen helsevesenet tar livet av flere mennesker enn trafikken gjør hvert år, er dette ganske dramatisk. Operasjonsrom i verdensklasse Fremtidens operasjonsrom ved St. Olavs Hospital inneholder teknologi som er enestående i verden. – Vi ligger i forkant av utviklingen, sier overlege Ronald Mårvik.   Sykehuset bød på mye av morgendagens teknologi da oppstarten av Fremtidens operasjonsrom ble markert med et stort åpningsseminar fredag. Blant annet ble to operasjoner fra de nye rommene overført direkte til seminardeltakerne. – Den teknologien som ble presentert i dag er det største spranget jeg har vært med på gjennom 40 år i helsevesenet, sier overlege Hans Olav Myhre som er fagansvarlig for Fremtidens operasjonsrom. Skånsomt og sikkert Samarbeidsprosjektet, som St. Olavs Hospital og NTNU er ansvarlige for, betyr mye på flere områder. Det gir mulighet til forskning og utvikling for å gi pasientene mer skånsom og sikker behandling, effektivisert arbeidsflyt på operasjonsrommene og nye undervisningsmetoder. – Ingen i verden har tilsvarende utstyr. Mens et sykehus som kjøper nytt utstyr trolig ikke har råd til å bytte det ut på flere år, skifter vi flere ganger i året. Mye er prototyper som vil være på markedet om tre til fem år, og det betyr at vi ligger i forkant hele tiden, forteller Mårvik. Unikt samarbeid Årsaken til at St. Olavs Hospital kan ligge i front på dette feltet er en unik samarbeidsavtale med teknologileverandørene Olympus, Siemens og Sony som installerer og oppgraderer utstyret i operasjonsrommene fortløpende. Satsingsområdene for Fremtidens operasjonsrom er kikkhullskirurgi i magen (laparoskopi) og i blodåresystemet (endovaskulær kirurgi), og forskning viser at risikoen for dødsfall eller komplikasjoner er lavere med denne typen inngrep enn ved åpen kirurgi. For studentene betyr også Fremtidens operasjonsrom et langt steg i riktig retning. I et rom på galleriet over operasjonsrommene er det installert både pc-er og storskjermer som gjør det mulig å følge med på det som skjer i begge operasjonsrommene og stille spørsmål underveis. – Studentene har samme bildekvalitet som kirurgene nede i operasjonsrommene. Vi er de eneste i Europa med slike fasiliteter, opplyser Ronald Mårvik. Hans Olav Myhre legger til: – Dette gjør det mulig å lære opp flere studenter samtidig. Fremtidens operasjonsrom Tekst: Jørn Fremstad Foto: Geir Otto Johansen  Can metal save patients from operations   HEART OP TO BE BYPASSED A tiny piece of metal is helping heart patients avoid traumatic bypass surgery. The scaffold-like implant is threaded through the body's arteries towards the heart - and then inflated to remove blockages. The new procedure means patients can be on their feet again in hours, whereas open heart surgery can incapacitate patients for several months. Angina patient Margaret Stallon says: "I don't like the idea of a major operation. This is something that's done then and there." The tiny metal mesh - called a stent - will enable more patients avoid a bypass operation. Slimmer and more flexible than older designs it is able to reach blockages in the heart which surgeons could not before. The new stent is threaded through an artery in the leg up to the heart. Its design allows it to be steered around sharp bends to reach the narrowed section. There, a balloon is inflated to expand the metal scaffold, which then sets rigid to hold open the artery walls. In just 20 minutes surgeons can reopen the blood supply to the heart muscle. The metal mesh on the new stent is coated in a special drug that stops a build-up of scar tissue in the artery that might impede blood flow once more. In fact, with the new device, just one in 20 patients needs further treatment. With traditional stents, it is one in three.  This animation is a schematic view of the heart at work. It represents the four chambers and the blood vessels which feed and drain them. Blue arrows represent blood which has returned to the heart to the right atrium after supplying the body with oxygen to fuel cells and it is then sent to the lungs via the right ventricle. Red arrows represent blood which has returned from  the lungs, where it has received oxygen, to the left atrium and from here it is pumped out of the right ventricle round the body. Universitetet i Bergen : Doktorgrader NY DOKTORGRAD Nye fortettninger etter operasjon eller utblokking for tette blodårer Elin Laxdal disputerte den 17. februar for PhD graden ved Universitetet i Bergen, med avhandlingen: ”On restenoses and reocclusions in vascular surgery: A clinical study of risk factors for failure after vascular and endovascular surgery. Nye fortettninger etter kirurgiske inngrep på tette blodårer er et vesentlig problem i karkirurgien. Effektiv forebyggende behandling er ennå ikke funnet på tross av utvikling i nye behandlingstilbud, protesetyper, stenter og blodfortynnende behandling. Avhandlingen tar sikte på å identifisere risikofaktorer for nye fortettninger etter en rekke karkirurgiske behandlingstyper, for å danne grunnlag for et mer skreddersydd behandlingstilbud for hver enkelt pasient. Videre tar avhandlingen utgangspunkt i undersøkelse av nyere og mindre undersøkte risikofaktorers betydning for problemet; homocystein, fibrinogen, D-dimer og aktivert protein C resistens. Verdens beste ultralyd                                  REDDER LIV: Overlege Stig Urheim jobber med en doktorgradsavhandling om den nye ultralydmetoden som kan gi hjertesyke riktigere og raskere behandling. Pasienten kan selv observere hvordan hjertet fungerer ved å se på skjermen. Fargene angir hastigheten på blodstrøm og eventuelle lekkasjer. Foto: JON TERJE H. HANSEN /Lørdag 28.09.2002 Her er Vivid 7 - ultralydmaskinen som er i ferd med å revolusjonere behandlingen av hjertesyke. Den er unnfanget, utviklet og produsert av et unikt teknisk-medisinsk miljø i Norge. Av TORMOD HAUGSTAD Vivid 7 er en datastyrt ultralydmaskin som gir verdens mest avanserte bilde av hjertet ditt. Den er resultatet av et unikt teknisk-medisinsk samarbeid over flere år mellom Universitetet i Trondheim, Rikshospitalet og en gründer-bedrift i Horten. Da Arne Wøien startet bedriften Vingmed på 70-tallet, var ideen å produsere tekniske hjelpemidler for sykehus. Men først på slutten av 80-tallet klarte Wøien i samarbeid med dr.ing. Kjell Kristoffersen og kardiolog Liv Hatle å utvikle en metode som ga grunnlag for et nytt produkt, en maskin som målte hjertefunksjonen ved hjelp av ultralyd. I dag er Wøien ute av bedriften, som i 1998 ble kjøpt opp av verdens største selskap, General Electrics (GE). - Etter at vi klarte å utvikle Vivid 7 for et år siden, har salget gått til himmels. Ingen andre produkter kan konkurrere med denne maskinen, og vi ser for oss enorme muligheter de neste åra, forteller administrerende direktør Anders Wold til Dagbladet. Tredoblet Vingmed Ultrasound i Horten vil i år få en omsetning på ca. 1,6 milliarder og er blitt GE-konsernets hovedsenter for kardiologi. Wold leder også en søsterbedrift i Haifa i Israel. - Vi har tredoblet omsetningen siden vi ble kjøpt av GE og har nå en markedsandel på 25 prosent, men vi har bare ett mål og det er å bli størst, også i USA, som utgjør halve verdensmarkedet. I GE blir du enten solgt eller nedlagt om du ikke er markedsledende, sier Wold, som har jobbet ved Horten-bedriften helt siden 1984. Selv er han utdannet sivilingeniør i medisinsk elektronikk. Hele 90 av 170 ansatte er utviklingsingeniører. I samarbeid med Universitetet i Trondheim jobber bedriften aktivt for å rekruttere nye ingeniører for å drive produktutvikling. Mayo-klinikken På den medisinske siden samarbeider Vingmed nært med Rikshospitalet. - Den nye ultralydteknologien gir langt mer detaljert informasjon om hjertemuskelens kapasitet. Ved hjelp av fargekoder kan vi se og måle bevegelsen i hjertets muskelvegg. Dermed kan vi stille en langt sikrere diagnose for behandling av hjertesyke, sier overlege Stig Urheim ved Rikshospitalet til Dagbladet. Han oppholder seg for tida ved Mayo-klinikken i Minnesota, kanskje verdens største sykehus, for å drive klinisk forskning på den nye metoden. Ved Rikshospitalet vil nå større pasientgrupper bli undersøkt med den nye metoden for å skaffe nok dokumentasjon til at den kan tas i bruk i rutinemessig behandling av hjertesyke, særlig angina pectoris-pasienter. Metoden kan også ha stor betydning for pasienter med hjerteinfarkt. Hvis pasientens hjertemuskel er levedyktig, vil man enten få tilbud om utblokking eller operasjon. Hvis muskelen er død, vil man slippe unødige og risikofylte inngrep. Enkel og billig - Selve hjertemuskelen jobber som et stempel der blodet pumpes inn og ut. Muskelveggene trekker seg sammen hver gang hjertet tømmes for blod. Med den nye metoden kan vi se hvor effektivt dette fungerer, ved at vi måler hastighet, tøyningsgrad og tøyningshastighet i muskelveggene. Det blir som å måle effekten i en motor, sier Urheim. Internasjonalt er det stor interesse for den såkalte strain-metoden fordi den er ufarlig, enkel, rask og billig. Vingmed Ultrasound er for lengst i gang med å utvikle nye produkter:  Kom tilbake om 18 måneder. Da håper vi å kunne vise fram vår nye laptop-ultralydmaskin. Mens det stort sett bare er sykehus som har råd til å investere to millioner kroner i en Vivid 7, vil de små koste 300000 og dermed kunne tas i bruk på ethvert legekontor. Neste generasjons maskiner vil ikke bare bli mindre, men også gi oss tredimensjonale bilder og lyd som viser oss hjertet innenfra, sier Anders Wold entusiastisk. Med hjertet på hjernen 29.09.06 «Det var en gang en kvinnelig kardiolog fra Bergen...» Slik startet professor Eva Gerdts (49) sin takketale i Den norske Lægeforening for et reise- og studiestipend hun mottok i år 2000. Eventyrformen vakte oppmerksomhet i et forum der majoriteten var menn og tonen strikt. Så er hun heller ikke lettskremt, Norges første kvinnelige professor i klinisk kardiologi. Bente Damhaug For Aztekerne var hjertet et hellig organ. Under sine religiøse seremonier skar de det ut av brystet på ofrene, som gave til gudene. Egypterne laget spesielt forseggjorte skrin til sine balsamerte hjerter. Forskningen har riktig nok berøvet hjertet dens urgamle glorie, og medisinsk sett i dag er hjertet livspumpen vår, verken mer eller mindre... Likevel. Den gang da Eva Gerdts, en gang på midten av 1980-tallet, fikk anledning til å se rett inn hjertet gjennom ultralyd, ble fascinasjonen så sterk at hun valgte det akutt som levevei. Da var hun assistentlege på medisinsk avdeling ved Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass i Bergen - og visste at hun måtte gjennom fire års studier med indremedisin før hjertet kunne erobres. Men ifølge henne selv, hadde hun fått «hjertet på hjernen»; en fascinasjon som er konstant og vedvarende. Kjerring mot strømmen Stedet er et anonymt møterom på Haukeland Universitetssjukehus i Bergen, hvor vinkelsofaen er sånn passe bekvem. En CV, tykk som en katalog, klaskes på bordet mellom oss. Fryktinngytende tykk. Jeg trekker pusten dypt, tar min nykvessede blyant i hende og skuer ut av vinduet, der regnet faller bløtt over Ulrikens topp. - Eller er det kanskje ikke Ulriken? «Ulrikæn»? Næei, sier hun og ler overbærende. - Det der er «Fløien»! Foreløpig parkeres samtalen om hypertensjonsforskning og ekkokardiografiske funn ved venstre ventrikkelhypertrofi. Med et bankende hjerte for Bergen peker, forklarer og gestikulerer hun. Vi finner tonen over flott vestlandsnatur, hundehold, gummistøvler og havarerte ekteskap. - Ja, så er jeg bestemor til fem barnebarn! - Barnebarn? Fem? - Jeg begynte tidlig med barn. De to første fikk jeg mens jeg studerte medisin her i Bergen. Sønnen min er født under distriktslegetjenesten. Mine foreldre fikk ikke helt rett da de sa at medisinstudiet er vanskelig kunne kombineres med familieliv. - De likte ikke yrkesvalget ditt? - De syntes det var upassende for en ung pike som skulle stifte familie - og rådet meg fra det. Men jeg likte realfag og er litt som «kjerringa mot strømmen», sta og går gjerne egne veier. Akkurat som da jeg holdt på med doktoravhandlingen min. Med stolthet - Når var dette? - Rundt midten av nittitallet. Hun ler mildt av seg selv. - Jeg var veldig opptatt av å finne noe viktig og stort å forske på. Så jeg fant på å prøve hvilken innflytelse saltinntaket vårt har på blodtrykket. Som kjent er høyt blodtrykk veldig skadelig for hjertet, og jeg hadde plukket ut dette som mitt spesielle interessefelt. For mye salt driver blodtrykket opp. Dette var tidkrevende og vanskelig forskning som ga ujevne resultater fordi vi utskiller ulike saltmengder gjennom døgnet - og det ble vanskelig å få folk til å stille opp for å ta urinprøver til alle mulige og umulige tidspunkter. Men 99 prosent av saltet skilles ut gjennom urin, så det var ingen vei utenom. - Kvinnene har det litt lettere der og kan samle det opp i et beger, men tenk på mannen som måtte bære rundt på en kanne hele dagen. Den kan man jo ikke gjemme bort under frakken... Hun legger til: - Mange har ristet på hodet av forskningsprosjektene mine opp gjennom tidene, men det er ikke uten stolthet jeg kan konstatere at resultatene mine er en del av moderne hjertemedisin i dag! Spesielt på det forebyggende planet. I en egen verden - La oss gå tilbake til doktoravhandlingen din den gangen... - Jo, det var svært vanskelig å få resultatet publisert, men jeg ga meg ikke. I 1999 forsvarte jeg doktoravhandlingen ved Institutt medisin A , Universitetet i Bergen - med «The influence of dietary salt intake on blood pressure and left ventricular mass in essential hypertension and hypertensive type-1 diabetic patients». - Og du besto din dr.med.? - Ja, men akkurat den episoden gikk ut over familielivet! Jeg hadde like mye nerver som jeg antar en skuepiller har foran en premiere, og var fullstendig fordypet i min egen forskningsverden. En morgen skulle jeg til å labbe av gårde i sjøstøvler og morgenkåpe. Da lurte både mann og barn på hva som gikk av meg! - Som en distré professor i en tegneserie? - Så absolutt. Det har nok ikke vært like lett bestandig å forholde seg til en legemamma... Hun er lite hjemme. - Julaftenen for eksempel? Hun nikker og samtykker. Jul. Påske. Helligdager. 17. mai. Det blir nok av vakter, ja... Dessuten kan du ikke ha støv på hjernen og må være relativt fleksibel! Men jeg liker å lage mat, god mat, og har hatt det som en gledelig hobby. Det er viktig å skifte gir en gang i blant, og det klarer jeg på kjøkkenet! Men jeg kan ikke påskryte meg at jeg har vært flink til å strikke luer eller sokker på fritiden... Teknologisk utvikling - Når hjertet ditt med ett slår mot deg fra en bildeskjerm, er det vanskelig å forestille seg at dette virkelig er primus motor i sirkulasjonssystemet. At denne lille «knyttneven», som veier cirka 300 gram, klarer å pumpe med 100.000 slag minst 8000 liter blod ut i blodåresystemet hvert døgn, gjør dimensjonene ufattelige. Vi har forlatt vinkelsofaen og blitt med på en omvisning inne på ekkokardiografisk laboratorium. Med stolt mine viser Eva Gerdts ultralydutstyret som er hennes verktøy; det mest moderne av sitt slag nord for alpene. Maskinparken koster store summer, men et godt samarbeid med fabrikken som utvikler apparatene, gjør at avdelingen kan bytte ut maskinene hver sjette måned. Her inne er Eva Gerdts sjef, og innrømmer at hun har tekniske ferdigheter i tillegg til å kunne tenke i abstrakte rom som lege. Så oppfordrer hun undertegnende til å legge seg på brisken. På venstre side. Og viser oss veien til vårt indre.  - Jeg pleier å si til studentene mine at denne delen er formet som et ansikt, forklarer Gerdts, smiler lurt og peker på venstre hjertekammer. Og, de konturene dere ser rett bak, er delene av høyre forkammer, det kaller jeg nisseluen! - Hvorfor er du først og fremst opptatt av venstre hjertekammer? - Fordi det er der det friske blodet pumpes ut i den store livpulsåren, aorta, hvor det vises tydeligst om du er frisk eller ikke. Arbeidstempoet slo ned Timene går og tåken er i ferd med å skjule både Fløien og Ulriken. Det sure Bergensværet bekymrer ikke Norges første kvinnelige professor i klinisk kardiologi, fordi hun enten er inne på sykehuset eller på reisefot rundt i verden som forsker, foredragsholder eller til kongresser. Et slikt arbeidstempo slo ned på privatlivet til slutt, og hun ble skilt etter 25 års ekteskap. - Jobben har kanskje tatt litt overhånd, sier hun sårt - og innrømmer at bruddet var vanskelig. - Det har kostet? - Mye har vært tungt. Man kan ikke stikke under stol at jeg hele tiden har jobbet i en mannsdominert verden, og jeg har ofte følt at jeg har måttet sprenge lydmurer for å bli hørt. I begynnelsen var jeg nok litt pynt på kaken som eneste kvinne i forsamlinger, men så jeg bort i fra det, hadde jeg også tilgang til å bli kjent med ressurspersoner hvor jeg kunne stille mange faglige spørsmål. - Der hadde du kanskje en ekstrabonus som kvinne? - Kanskje det, men jeg har ofte måttet tåle å bli forbigått av menn, selv om de hadde lavere faglige kvalifikasjoner enn meg selv. - Menn velger menn? - Kanskje det er naturlig. Akkurat som jeg helst velger å jobbe med kvinner nå som jeg er i posisjon til det. Jeg jobber hardt for å rekruttere kvinner til å bli kardiologer og forskere. Ingen aprilspøk - Hvorfor velger så få kvinner å gå samme vei som deg? - I tillegg til at det kreves en del tekniske ferdigheter, må man nok være tøff, ha temperament og tåle en støyt for å slå seg opp og frem i en mannsdominert verden. Det kan bli slitsomt for mange, i alle fall hvis man skal kombinere det med barn og familieliv. Sånn sett har jeg vært heldig. Jeg har hatt en sjenerøs mann, og både mine og hans foreldre har stilt opp når det trengtes. Dessuten vant jeg gehør for mine viktigste forskningsprosjekter og er spesielt stolt over det internasjonale samarbeidet med professor Richard B. Devereux på Cornell university i New York. Han har trodd på meg hele tiden og vært en uvurderlig inspirator. Jeg var faktisk i New York den dagen jeg fikk tilbud om professorstillingen her i Bergen. - Som du tiltrådte den 1. april i år? - Det var faktisk ingen aprilspøk! Jeg trodde stillingen var lovt til en mannlig kollega og var litt oppgitt over det, men så kom tilbudet likevel... - Det satt langt inne? - Det gjorde nok det... Uansett. Sett fra et fugleperspektiv har jeg vært uendelig privilegert som både har kunnet være mor og ha et rikt yrkesliv. Det er jeg takknemlig for! Keyhole heart surgery first for UK Tuesday January 30, 09:59 AM British medical history will be made on Tuesday when cardiologists perform the country's first ever keyhole heart valve replacement operation.    Surgeons will embark on the procedure - which is carried out in just four other hospitals worldwide - at Leicester's Glenfield Hospital.    The technique will spare patients from undergoing open heart surgery by allowing valves to be implanted into the heart using a catheter.    The nature of this less-invasive surgery, performed previously in hospitals    in Germany, Belgium, the Netherlands and Canada, will also mean that recovery time for patients is halved.  Dr Jan Kovac, consultant cardiologist at Glenfield Hospital, said: "In the past, patients had to endure open heart surgery and would have been in hospital for at least a week after their operation.    "This new catheter treatment is much quicker and in most cases patients will be back home within a few days of the operation."    Dr Kovac hailed the technique as the biggest invention in cardiology over the last 30 years - since the introduction of the coronary angioplasty.    "As more and more of these operations are performed around the world, there's no question in my mind that many patients in the future will be able to have heart valves replaced percutaneously (through the skin) in a cath lab rather than having to endure open-heart surgery," he said.    Heart valve replacements are the second most common cardiac operation carried out by surgeons at Glenfield Hospital. Spesialister på reise i 3D-hjerter 02.jan 2006 Av: Andreas R. Graven , Journalist  Tredimensjonal visualisering av hjertet med virtual reality-teknologi, kan bli et bidrag til diagnostisering av hjertesykdom - og bedret forståelse av organets oppbygning. Nå avslører nemlig en pilotstudie at spesialister raskt klarer å diagnostisere sykdom i hjertet ved å studere levende bilder av organet i 3D-format. Med hjelp av hologrammer i et rom begir legene seg ut på reise inn i bankende hjerter. Her kan du se hvordan metoden arter seg. Studien publiseres i Cardiovascular Ultrasound, som er en av BioMed Centrals mange tidsskrifter. Rask diagnose Forsker Annemien E. van den Bosch og kolleger ved Erasmus MC University Medical Center Rotterdam i Nederland står bak pilotstudien. De ba ti hjertespesialister om å analysere bilder av pasienter med friske hjerter, og hjerter med defekter som påvirker formen til en indre del. Når legene hadde lært seg å bruke utstyret, tok det dem bare ti minutter å skille friske og syke hjerter fra hverandre, samt å stille rett diagnose. Upløyd mark Enn så lenge må virtual reality og 3D sies å være veldig uvanlig, når det handler om temaet ekkokardiografi (ultralydundersøkelse av hjertet). Men den nye kombinasjonen kan lede til bedret forståelse av hjertets anatomi – selv om metoden er lite tilgjengelig, og den praktiske nytteverdien foreløpig er begrenset. Hvordan foregår dette? Legene i studien benyttet et spesialdesignet rom, kalt I-Space, der levende 3D-bilder blir vist på veggen. De navigerer med en innretning som ligner ganske mye på en god gammeldags joystick, og ifører seg også spesialbriller. Med andre ord ikke helt ulikt opplegget med pappbrillene du selv en sjelden gang har iført deg på kino eller foran tv-en. Men utbyttet vil forhåpentlig bli langt større for hjertespesialistene med tiden. Klarer ikke løse korridorproblemet Omkring 230 pasienter må hver dag finne seg i å ligge på gangen. Norske sykehus klarer ikke å løse problemet med korridorpasienter som vanlig.  Referanse: Dynamic 3D echocardiography in virtual reality. Annemien E. van den Bosch, Anton H.J. Koning, Folkert J. Meijboom, Jackie S. McGhie, Maarten L. Simoons, Peter J. van der Spek and Ad J.J.C Bogers. Cardiovascular Ultrasound in press (23 December 2005) Holdt på å forblø i sykehuskorridor Anne Sandvik satt i sykehuskorridoren i seks timer og holdt på å blø i hjel. Da hun endelig fikk hjelp var det i siste liten. Berit Kvalheim Publisert: 27. nov. 2006 Tobarnsmoren fra Åsane ligger fortsatt på Haukeland universitetssykehus etter nær-døden-opplevelsen. Hun er glad for at hun lever, men er fortsatt rystet og litt skjelven. Anne Sandvik satt i sykehuskorridoren i seks timer og holdt på å blø i hjel. Da hun endelig fikk hjelp var det i siste liten. 48-åringen forteller at hun fikk utført en bypassoperasjon ved Haukeland sykehus for noen uker siden. Sist tirsdag var hun til etterbehandling ved Haraldsplass sykehus, etter at det ved en rutinesjekk var oppdaget væske på lungene. Væskeansamlinger på lungene er en komplikasjon som i enkelte tilfeller kan oppstå i kjølvannet av hjerteoperasjoner. Under tappingen ble det stukket hull på en blodåre. Benk i korridoren - Jeg merket fort at noe var galt, og ga beskjed om at jeg følte meg dårlig. Men poliklinikken har ingen senger og ikke noe sted jeg kunne gjøre av meg. Dessuten går de hjem klokken 15.30. Innleggelse var ikke aktuelt. I stedet ble jeg bedt om å sette meg på en benk i korridoren på en annen avdeling og i en annen etasje til jeg ble bedre. Men jeg ble ikke bedre, bare verre og verre. Jeg kaldsvettet, hadde store smerter og var kritthvit i ansiktet, sier hun. - Da jeg klaget, fikk jeg inntrykk av at de mente jeg overdramatiserte. Det virket ikke som noen hadde spesielt ansvar for å følge meg opp. Jeg følte at jeg nærmest ble betraktet som et hysterisk kvinnfolk. Jeg skulle bare ta det med ro og slappe av. Et par ganger ble det foretatt en overflatisk sjekk, og jeg fikk vite at det ikke var noe å bry seg om. Men selv følte jeg at jeg var på randen til å miste livet. Jeg spurte faktisk en lege som gikk forbi om det. - Kommer jeg til å dø?, spurte jeg. - Nei det gjør du ikke, sa han. Så ga han meg valium, og gikk videre. Kastet lotion og dorull - Mens jeg fortsatt var i stand til å stå på beina, ble jeg fulgt på toalettet og forlatt. Der holdt jeg på å besvime, og skjønte at jeg måtte gjøre noe. Hvis ikke fryktet jeg at jeg ville dø, der og da. Det første jeg gjorde var å ringe på alarmknappen. Ingen reagerte. Alarmen ble slått av. Da ble jeg desperat. Jeg fant frem en flaske bodylotion og kastet i døren med så stor kraft jeg kunne oppvise. Det hjalp ikke, så gikk dorullen samme vei. Noe annet hadde jeg ikke for hånden, forteller Sandvik. Da sønnen Stian kom for å hente henne, ble han mer og mer bekymret da han så morens tilstand og hvor raskt den forverret seg. - Jeg skjønte etter hvert at noe var alvorlig galt, sier han. - Hun var likblek, kunne nesten ikke snakke, hadde åpenbart store smerter og tilstanden ble bare verre og verre. - På dette stadiet hadde jeg nærmest gitt opp. Alt var meg revnende likegyldig. Men fordi jeg trodde jeg skulle dø, bad jeg sønnen min ringe og spørre datteren min, Lene, om å komme, noe hun også gjorde, sier Sandvik. Akuttutrykning - Da personalet ved Haraldsplass endelig skjønte at noe var alvorlig galt, var det full krise. Alt skjedde veldig raskt. Det var hasteutrykning med sykebil til akuttmottaket på Haukeland, heldigvis bare noen hundre meter unna. Der ble det konstatert at jeg hadde mistet to liter blod, som hadde oversvømmet lungene mine. Det var ikke mye om å gjøre at jeg hadde mistet livet også, sier Sandvik. Over en uke senere ligger hun fortsatt på hjerteavdelingen ved Haukeland, og understreker at hun blir veldig godt ivaretatt. - Men det er mer enn skummelt å tenke på at jeg var nær ved å dø i en sykehuskorridor full av fagfolk. Det var i grunnen helt surrealistisk. Besøkende hastet forbi hele tiden. Ingen skjønte at jeg satt der og holdt på å dø, sier Sandvik. Hun forstår at det kan skje tabber på sykehus. - Men når en pasient sitter i en korridor på et sykehus og forblør med all mulig faglig ekspertise rundt seg uten å bli tatt på alvor, da er det noe galt med systemet, mener Sandvik. - Derfor sier jeg fra. Det farligste helsepersonell kan gjøre, er å ikke innrømme feil, for det er feil de kan lære av. fakta/blodtap Et voksent menneske har normalt 5-6 liter blod. De fleste tåler godt et blodtap på 10-15 prosent, det vil si 0,5 liter. Ved et blodtap på 1,5 liter gir symptomer som svak puls, kald hud, lavt blodtrykk, svimmelhet, apati, forvirring, nedsatt bevissthet. Ved blodtap på 40 prosent, det vil si mer enn to liter, blir situasjonen kritisk. Lever og nyrer blir ødelagt på kort tid. Uten rask inngripen vil pasienten dø. Kilde: Røde Kors Sykehuset sier de er lei seg - Det er beklagelig, men det kan oppstå komplikasjoner etter slike undersøkelser, og det er ikke alltid like lett å vurdere alvoret, sier klinikksjef Rolf Pedersen. Berit Kvalheim Publisert: 27. nov. 2006 Han er medisinsk ansvarlig for poliklinikken på Haraldsplass diakonale sykehus, og sier at han er kjent med Anne Sandviks sak. - Vi er like lei oss hver gang når slikt en sjelden gang skjer, sier han. - Det var snakk om en rutinemessig kontroll og væsketapping etter bypassoperasjon. Legene valgte å la henne bli på klinikken nettopp fordi det i sjeldne tilfeller kan oppstå komplikasjoner etter en slik behandling. Hun ble riktignok plassert på korridoren, men hun skulle være, og var, under oppsyn av lege. Tilstanden hennes ble da også sjekket flere ganger i løpet av de timene hun var der. - Burde man ikke oppdaget at det var en svær blødning på gang? - Det er ikke alltid like lett å oppdage signaler på at det er snakk om indre blødninger, sier Pedersen. Han understreker at da diagnosen først ble stilt og det ble klart at situasjonen var alvorlig, ble det handlet veldig raskt. - Hvor alvorlig er det å miste to liter blod? - Det avhenger mye av helsetilstand og alder. En 20-åring kan for eksempel tåle å miste atskillig mer blod enn en syk 70-80-åring, sier Pedersen. Pusher Coca-Cola på pølsespisere Store skilt på 7-Eleven tilbyr billige menyer med pølse og Coca-Cola. Ernæringseksperter slakter de usunne pakkemåltidene. Forbruker Av: Christine Eiken ANB 7-Elevens kampanjetilbud «Love Bite» består av valgfri pølse, «Chicken Bite» eller «Burger Bite». Sammen med en halvliter Coca-Cola koster måltidet 30 kroner, og annonseres over alt i kioskene. Coca-Cola flaskene er plassert godt tilgjengelig i en kjøleboks rett ved kassen. Kunder som ber om sunnere drikke, som for eksempel Farris eller Imsdal, får beskjed om at drikken da koster 20 kroner istedenfor 10 kroner, slik at hele måltidet ender på 40 kroner. Foto: 7-eleven Store skilt på 7-Eleven tilbyr billige menyer med pølse og Coca-Cola. Ernæringseksperter slakter de usunne pakkemåltidene (2006). - EN GLIPP Reitan-gruppen, som driver 7-Eleven, forteller at kunder kan få andre Coca-Cola produkter som for eksempel Tab-Xtra og Bonaqua, om man ber spesifikt om det. Men dette nevnes ikke i reklamen eller av betjeningen. - Alle som jobber hos oss skal vite at dette er en mulighet, men kanskje det har skjedd en glipp, sier Bjørn Vidar Tessem, innkjøpsdirektør i Reitan servicehandel. Han forteller at «Love Bite» er en treukers kampanje ved 7-Eleven. Kjedens menykampanjer varierer mellom sunne og usunne produkter. TILGJENGELIG OG BILLIG Kampanjer som setter usunn brus sammen med et annet usunt produkt, og så tilbyr lavere pris, er vanlige i en rekke kioskkjeder. Men slike pakkemåltider slaktes av ernæringseksperter. - Jeg forstår ikke hvordan 7-Eleven kan ha Coca-Cola med i et kampanjetilbud i disse helsefokuserte dager. Det eneste brusen gir er masse sukker som vi ikke trenger, sier ernæringsprofessor Christian Drevon. - Pølser er rask mat og kombinert med sukkerholdig brus er det noe av det dummeste og minst helsemessige man kan spise. Levde på pølser og vafler - ble 112 år Han spiste mye fett og lite grønt. Likevel ble Georg Johnson 112 år. For amerikanske forskere er han et mysterium. Av BODIL FAGERHEIM Helse og medisin Dr. L. Stephen Coles, som forsker på alderdom ved University of California i Los Angeles, fortår ikke at Johnsson kunne bli så gammel. Dårlige kostvaner - Han hadde fryktelig dårlige matvaner. Hans kost besto stort sett av pølser og vafler, sier Coles til nyhetsbyrået AP. Johnson var registrert som Californias eldste, da han onsdag i forrige uke døde av lungebetennelse i sitt hjem i Richmond i Nord-California. Coles sier at han ofte finner at gener har like stor betydning som livsstilen for hvor lenge man lever. BLE 112 ÅR: På tross av at han hadde svært dårlige matvarner, ble George Johnson 112 år gammel. Foto: AP Han var med på obduksjonen av Johnson, og ble ikke mindre overrasket da han så i hvilke stand kroppen hans var. - Friske organer  - Alle organene hans var svært ungdommelige. De kunne ha tilhørt en person som var 50 eller 60, ikke en på 112 år. Genene hans må ha gjemt på en hemmelighet, sier Coles og fortsetter: - Alt hva vi så i hans kropp var helt friskt, bortsett fra lungene hans som var betente. Han hadde ingen hjertefeil, ingen diabetes og ikke Alzheimer.. Johnson var født i 1894 i Philadelphia. I 1917 ble han innkalt i hæren. Krigen sluttet et år senere og han ble aldri mer med i kamp. To år etter flyttet han med sin kone til Fresno i California. Der bodde de til 1935 da de flyttet til Richmond. Ble blind I alle år var Johnson frisk og rask. Han kjørte bil helt til han var 102 år, da begynte han å miste synet og etter hvert ble blind. Johnsons kone døde i 1992, 92 år gammel. Fra da og til 2004 bodde han alene i huset sitt i Richmond. Etter det fikk han omsorgshjelp. Ifølge Dr. Coles er det fra et patologisk synspunkt et mysterium at noen kan holde seg så friske som Johnson. - ...og det var faktisk ingen åpenbar dødsårsak, sier Coles. VG NETT 05.09.06 kl. At a U2 concert in Ireland Bono asks the audience for some quiet. Then in the silence, he starts to slowly clap his hands. Holding the audience in total silence, he says into the microphone..."Every time I clap my hands, a child in Africa dies." A voice from near the front of the audience pierces the silence...   Fokin' stop doing it then!" ....”Antioxidant Vitamin Newsletter” skriver hvert kvartal om nye forskningsresultater med betakaroten, vitamin C, E og andre antioksidanter: En undersøkelse fulgte 725 amerikanere i 9-12 år og fant at de med høyest blodkonsentrasjon av vitamin C, hadde 51% lavere dødelighet enn de med lavest nivå; 32% mindre kreft og 47% mindre hjerteinfarkt. En annen viste at 300 IE vitamin E [30 ganger norske anbefalinger] signifikant reduserte antallet brystsmerter p.g.a. angina pectoris. En oppfølging av 11.000 eldre amerikanere i ni år viste at de som tok kosttilskudd, hadde 34% lavere dødelighet enn andre. Vitamin E reduserte hyppigheten av hjerteinfarkt med 47%; tillegg av vitamin C reduserte den ytterligere. Forskning har vist at dagens anbefaling for vitamin C [60 mg/dag] ikke er basert på det som er optimalt for helsen: plasmanivået hos en gruppe friske, ikkerøkende menn fortsatte å stige, selv om de inntok mer enn 200 mg, og metning av blodet med vitamin C skjedde først ved 1000 mg. Et generelt funn er at jo høyere plasmanivåer av vitamin C er, desto lavere er sjansen for å bli syk..... Fisk forlenger livet Nederlandske forskere mener de har funnet resepten på et langt liv – fisk, hvitløk, grønnsaker, nøtter, frukt, vin og mørk sjokolade. Forskerne ved Erasmusuniversitetet i Rotterdam kaller det «polymeal», og påstår at dietten reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer med 75 prosent, skriver Dagens Nyheter. (Dagens Nyheter, ) Velkommen til St. Olavs Hospital Løste gåte om mystisk barnedød Hanne-Lovise Olderkjær Svensen mistet tre barn av en mystisk genfeil. Nå har Haukeland-forskere løst gåten. Fakta * Gener er bygget opp av DNA og bestemmer alt fra øyenfarge til hvilke sykdommer du er disponert for. * En enkelt feil kan forstyrre kroppens funksjoner. * Mennesket har ca. 25.000 gener. * Alle menneskets gener er nå kartlagt, men vi kjenner bare funksjonen til et fåtall av dem. * Fremdeles finnes det mange sykdommer der en ikke vet hvilket gen som forårsaker feilen. * Ved nesten all sykdom vil det antakelig være en arvelig faktor. * I dag kan man teste for ca. 1000 tilstander. Dette tallet øker stadig. * I Norge er mellom 300 og 350 testere tilgjengelige. Berit Kvalheim Publisert: 25. jan. 2007 Det er genteamet ved Senter for medisinsk genetikk som har klart å finne løsningen ved hjelp av en forskerbevilgning på tre millioner kroner fra Helse Vest. Det var som å lete etter en nål, ikke i den berømmelige høystakken, men i en gigantisk høylåve. Menneskets arvestoff består av mer enn tre milliarder byggesteiner, og det man jaktet på var den bittelille kombinasjonen som fikk så fatale konsekvenser. At ekteparet stammer fra den samme slekten viste seg å være avgjørende. En ørliten genskade som oppstod for fire-fem hundre år siden slo ut med ødeleggende kraft da de to fikk barn sammen mange generasjoner senere. Spennende klappjakt Professor Helge Boman ledet den omfattende genjakten i samarbeid med professor Per Knappskog. De to forskerne var slett ikke sikre på at de skulle komme til bunns i saken da jakten på dødsgenet ble innledet for et halvt år siden. Det var en spennende klappjakt, og de to forskerne er svært tilfredse med at de fant ut av mysteriet. BT skrev om Stord-ekteparet Hanne-Lovise Olderkjær Svensen og Rune Svensen i oktober i fjor. De har tre ganger gjennomlevd det verste et foreldrepar kan oppleve. De har mistet tre nyfødte barn få dager etter fødselen. Og ingen kunne forklare dem hvorfor. Nå vet de det. - Det var fantastisk å få beskjeden. Jeg er dypt takknemlig og svært imponert. Ikke bare over innsatsen som forskerne har gjort, men også over den måten de har behandlet oss på som mennesker og foreldre, sier Hanne-Lovise. Menneskelig forskning Genprosjektet er stjerneeksempel på at det går an å drive forskning på et avansert nivå samtidig som man ikke glemmer at forskningen skal tjene enkeltmenneskets interesser. Foreldrene var fullt orientert om fremdriften hele tiden og kunne følge den spennende genjakten på nært hold. - Vi var involvert og ble tatt på alvor som foreldre, og det satte jeg umåtelig stor pris på. Vi fikk lange e-poster fra professor Boman der han fortalte hva som skjedde og hva de hadde funnet ut. Og han brukte navnene på barna våre. «Nå har vi funnet ut sånn og sånn om Ingebjørg», kunne han for eksempel skrive. Jeg ble rørt til tårer hver gang. Det var barna våre, og det glemte han aldri, sier Hanne-Lovise. Gengjennombruddet betyr at hvis hun blir gravid igjen, kan man ta en morkakeprøve i 11. uke av svangerskapet for å få fastslått om den samme uheldige genkombinasjonen har inntruffet igjen. Sjansen for at barnet skal være friskt, er på 75 prosent. Hanne-Lovise har vært maksimalt uheldig, men neste gang kan det godt gå bra. Livstruende for mor Så langt har ikke ekteparet tenkt ennå. For hvis det skulle vise seg at et eventuelt nytt barn har den samme genfeilen, må svangerskapet avbrytes. Det finnes ingen behandling eller sjanse til å overleve. Gendefekten gir massiv multiorgansvikt. Det vil si at alle kroppens organer kollapser. Barnet dør i løpet av få dager. Graviditeten er dessuten livstruende for moren. Hanne-Lovise har vært svært syk i alle de tre svangerskapene. Siste gang var det bare så vidt at hun overlevde. Genfeilen som Hanne-Lovises barn døde av, er ekstremt sjelden og har hittil vært ukjent i Norge. Man kjenner bare få tilfeller i verden. - Det kan ha vært flere uforklarlige barnedødsfall i Hanne-Lovises slekt, uten at man har vært i stand til å finne årsaken. Med en barnedødelighet på opptil 25 prosent for bare noen slektsledd siden ble slike dødsfall betraktet som noe uunngåelig. Diagnoser ble sjelden stillet, og uansett hadde man ikke hatt medisinske muligheter til å finne ut av det, sier Helge Boman. - Hvordan har man klart å spore genfeilen så langt tilbake? - Det var et møysommelig detektivarbeid som vi langt fra var sikre på at vi skulle lykkes med da vi startet. Derfor var det så gledelig, og faktisk litt overraskende, at vi klarte å komme i mål til slutt, sier Boman. Pengene fra Helse Vest har vært brukt til utstyr som har gjort det mulig å systematisere og bearbeide de store mengdene av datainformasjon som har vært nødvendig for å fullføre prosjektet. Man har gått i sporene til hver enkelt i slekten på både mors og farssiden. Det er funnet grener av slekten i Sunnhordland, i Vossedistriktet og i Kvinnherad. - Det skadede genet stammer fra en person, og vi har kunnet regne oss tilbake i generasjonene fordi vi vet at genstrengene blir kortere for hver generasjon. Jo kortere genstreng, jo fjernere slektning, for å si det enkelt, sier Boman.

Web Hosting · Blog · Guestbooks · Message Forums · Mailing Lists
Easiest Website Builder ever! · Build your own toolbar · Free Talking Character · Audio, Fonts, Clipart
powered by bravenet.com