untitled

Helsesaker.htm.   Vil du hjelpe?   http://www.allergi.no/    Hjertesvikt  CT    


Bravenet.com

  theBergenPost1LIGHT

Svenskene blir tyngre og tyngre

 theBergenPost1
  Festival
  Angels
  Amalie
  Philante
  8. Mars
  Kompasset
  Nathalie Nordnes
  
Helsesak
  Politiplukk
  UiB
  Edvard Grieg
  Expo
  
Subbesi
  Presten
  
Frimurer
  Blog
  BHG
  HANSA
  Rekord
  MarkedsPlassen
  Gal(l)eriet 
  
Meteor
  
 Utvandring
  
 
AKTUELL
 Fyrstikksamler
 BRANN
 
 Stortinget
 Botanik6
 Jakt
 Havelle
 Haggis
 Trommis
 Hei(s
)
 Listen
 GultKult
 Ohldieck
 Skriften
 PIZZA
 Fattigdom
 Reality
 Skype
 
Nattergalen
 Broder
 Skarr-Ring
 Stamps
 Torget
 
Torgethellig
 Torgethuffda
 Torgethygiene
 Torgetsvenner
 Torgetquevadis
 
 
Oppsop  

 
Bergen 4All
 Bergen
 WW2
 Politiet
 Ord
 Kuriosa
 Helse
 Bekkalokket
 Universitas
 Huset
 EgoJournalen 
 
 Skur 8     
 Skolten     
 Dikkedokken  
 Torget    
 Almenningen  
 Pariserhjulet 
 Ingolf    

 Index     
 Enniken   
 Fenniken   
 Finken    
 Foken     
 Finnemann  
 Hannemann 
 Jonnemann  
 Svigermor 

 Marinen
 Mariminehollet
 Olinemor
 Søthollet
 Tehollet
 Pillehytten
 På Leven
 Kor Tidi' 
 Ittemetitt
 Kutenner

 NOR/GE/WAY/WEGEN
 
Privateeye *
 
Greenland
 
Logistics
 
V
iet nam
 
Vikings
 
Bergen
 
Masons *
 
uvc 
  

Helse
Akupunktur eller nål som hjelper

Tusener dør av grøntmangel

Rundt 3.000 nordmenn dør hvert år av kroniske sykdommer som skyldes en livsstil med altfor lite frukt og grønnsaker.
LES MER : Mat

 Brus kan føre til benskjørhet
 Å drikke store mengder brus kan øke faren for benskjørhet, ifølge en ny studie.
LES MER : Helse
 

Mer flått på Vestlandet
 Gjengroing av kultur-landskap går aller raskest på Vestlandet og i Nord-Norge. Nettopp skog og kratt er himmerike for flåtten. Vi får mer flått og flere bitt.
LES MER : Helse

 

 

 

 

Efterlysning
Kraschade akuten – med ambulans
körde rakt in akutmottagningen

BLODTØRSTIG BUSS
Onsdag mottok Helse Bergen Norges første blodbuss.
 Nå oppfordres bergenserne til å gjøre som Herman Friele - å gi blod.
 

null

Slik ser den nye blodbussen til Helse Bergen ut.

Krisemaksimering for å øke pengestrømmen, mener kritikere.
FN med oppblåste aidstall
UGANDA: Her går antallet HIV-smittede ned, og situasjonen i flere afrikanske land er mer optimistisk enn man kan få inntrykk av. Mange forskere mener AIDS-epidemien er på vei tilbake. Men det er ikke blitt reflektert i FNs tall.
UNAIDS beskyldes for å ha blåst opp HIV- og AIDS-tallene, og det med vilje, for å få pengene til å flyte i strie strømmer. 

Organisasjonen innrømmer at de har regnet alvorlig feil, men skylder på for dårlig bakgrunnsmateriale for estimatene sine


Foto: Frank Melhus/TV 2 DOKUMENT 2  den 12. MARS 2007
Reddet til koma
Av Katrine Wergeland 08.03.07

Trafikkskadde Therese ble  på 10 - ti minutter avskrevet  av spesialister og stuet vekk på et sykehjem i Oslo. Men foreldrene nektet å gi opp. De kjempet videre for å bringe mening inn i hennes liv - et liv hun ble reddet til å leve. Etter en bilulykke i 2002 fikk Therese en alvorlig hodeskade, og havnet i koma.

- Hun var jo ikke skadet andre steder, det så ut som om hun bare lå og sov, sier faren stille. Faren til Therese klemmer hånden hennes, han venter, men hun klemmer ikke tilbake.

Ingen kontakt

Selv om Therese etter hvert slo øynene opp, fikk ingen kontakt. Derfor, i en alder av 26 år, ble hun avskrevet og stuet vekk på et sykehjem i Oslo - det samme sykehjemmet hennes bestemor på 91 år bodde på.

Øynene opp

Men Thereses historie skulle få betydning for andre. Etter at «Dokument 2» laget et program om henne, og det dårlige tilbudet til hardt hodeskadde, fikk politikerne øynene opp. I dag har vi egne spesialiserte avdelinger i Norge som starter rehabilitering av koma-pasienter så fort det lar seg gjøre etter en ulykke. Dette har nemlig gitt svært gode resultater i andre land.

Glemt

Men Therese med sin gamle skade, var fortsatt avskåret fra et slikt tilbud. Så hva skjedde egentlig videre med henne? «Dokument 2» har fulgt Therese, og foreldrenes ukuelige kamp for å bringe mening inn i hennes liv

Kan smile igjen
Tre år etter ulykken kan Therese endelig smile igjen. Men dette har kostet. Foreldrene har brukt en halv million kroner på å gi Therese en sjanse til å komme mer tilbake til det livet hun ble reddet til å leve.

I dokumentaren "Den lange søvnen", som blir vist på TV 2 i kveld, får du se foreldrenes kamp for å gi Therese et liv helsevesenet i Norge ikke var villig til å gi henne.

Danmark har det vi ikke har, der fikk Therese hjelp, betalt av far og mor. Deretter gikk ferden hjem og til null hjelp. Hjelpen Therese får er betalt av foreldrene, og den er basert på frivillighjelp!!!  Oppholdet i DK ga svært gode resultater. Fy til norsk helse(u)vesen.

Siden du åpnet denne siden, er 5 personer smittet av HIV. 12116 er smittet bare i dag.      

Krever dagslys
Spesialsykepleierne på Haukeland Universitetssykehus aksjonerer for retten til å se dagslys.

Petter Lønningen
Publisert: 25. mar. 2007
– Mange har reagert på at det kommer en massiv vegg rett utenfor pauserommene, sier seksjonsleder for kirurgisk seksjon, Odd Naustdal, til VG.

Det oppføres nå et nytt bygg rett foran sykehusets sentralblokk. Bygget var egentlig planlagt i to etasjer, men et pålegg fra arbeidstilsynet førte  - © bt.notil at helseforetaket valgte å bygge en tredje etasje, for å gi plass til en sengepost for kreftpasienter.

Nå reagerer Norsk Sykepleierforbund i et brev til ledelsen i Helse Bergen. Bygget vil ta all utsikt og nesten alt dagslys på pauserommene på sentraloperasjonsavdelingen. I brevet opplyses det om at de ansatte opplever det som svært krevende å arbeide i kunstig lys

OPERASJON DAGSLYS: De ansatte ved sentraloperasjonsavdelingen savner dagslyset. 182 spesialsykepleiere leger og andre som jobber på avdelingen har skrevet under på et brev der de krever bedringer i arbeidsforholdene. Bildet er fra 1999. ARKIVFOTO: Rune Sævig

Trenger dagslys
– Sentraloperasjonen er en veldig innebygd avdeling. Derfor er det viktig for de ansatte å ha godt med lys og utsikt for å få gode pauseforhold, sier Naustdal.

For å komme inn på sentraloperasjonsavdelingen må de ansatte kle seg om i sterile klær i spesielle sluser. Ved utpassering må arbeidsklærne av, og kravet til tilgjengelighet gjør det nærmest umulig for de ansatte å forlate avdelingen i arbeidstiden.

Ifølge sykepleierforbundet opplever de ansatte det som skjer som en dramatisk forverring av arbeidsforholdene på en avdeling der ingen av de 20 operasjonssalene har vinduer.

Ledelse og tillitsvalgte var på befaring denne uken. Da ble partene enige om å bedre forholdene.

– Mye tristere nå
– Det er blitt mye tristere enn de ansatte er vant til, sier administrerende direktør i Helse Bergen, Stener Kvinnsland.

Naustdal sier han er glad for at ledelsen har tatt tak i problemene.

– Vi håper de finner en løsning på problemene. Drømmen vår er at det bygges en forbindelse mellom byggene, som et atrium, slik at vi kan få lys ovenfra, sier han.

En svensk forskergruppe har gjennomgått alt tilgjengelig forskningsmateriale om belysning og helse. Konklusjonen er at det særlig om vinteren er viktig at personer som oppholder seg innendørs har tilgang på dagslys gjennom vinduene.

– Ellers påvirkes den biologiske klokken, noe som får negative konsekvenser for velvære og arbeidsevne, heter det i rapporten som ble omtalt i tidsskriftet Arbeidsmiljø i 2002.

Sexskandale ved sykehus   

Publisert: 02. feb. 2007
«Merima F» fødte en velskapt gutt for en uke siden, og gikk da til sykehusdirektøren for å be om hjelp til å finne faren.

Det i seg selv var kanskje ikke så underlig, men desto større oppstyr ble det da sykehusdirektøren tok en kikk på navnelista med nærmere 20 navn hun la fram.

Alle på lista viste seg å være leger ved sykehuset og flere av dem regnes blant Bosnias fremste spesialister på sine felt, skriver bosnisk presse.

At Merima hevdet å ha hatt sex med dem alle i løpet av én ukes tid i fjor vår, gjør ikke saken mindre pikant.

En talskvinne for Kosevo-sykehuset der Merima jobber, bekrefter at sykepleieren nylig fødte en gutt. Hun bekrefter også delvis resten av historien.

– Ryktene går, men her på sykehuset blir det sagt at det er 15 og ikke 20 leger på listen. Vi har imidlertid ingen offisiell kommentar til dette og undersøker nå saken nærmere, sier Biljana Andric til AP.

Ifølge nyhetsmagasinet Slobodna Bosna begrunnet Merima sin beslutning om å søke bistand fra sykehusdirektøren med at «alle de potensielle fedrene hadde lovet å løse hennes sosiale status».  

Det store legemaratonet
Ville du følt deg trygg om du visste at legen som skulle operere deg hadde vært på jobb i over 17 timer? Bli med inn i kulissene på Haukeland - se video.

Elisabeth Kleppe Eirik Lande
Publisert: 09. feb. 2007

På Haukeland unibversitetssykehus kan legene gå vakter som strekker seg over tre døgn.

Vi ble med på helgevakt. Se video her.

I dag er lengste tillatte våkenvakt ved norske sykehus på 19 timer. Maratonvakter på inntil tre døgn innebærer at legene kan gå hjem og sove, såfremt det ikke skjer noe spesielt. Legemangelen her til lands gjør at det blir umulig å dekke det behovet som fins innenfor normal arbeidstid. I mm's reportasje møter du legene Vegard Tuseth og Margrethe Aase på jobb ved Haukeland sykehus.

«Doper» seg med sjokolade
Vegard Tuseth jobber blant annet med å åpne opp tette hjertekar. Arbeidet krever høy konsentrasjon og en stødig hånd. Inngrepene kan ofte vare i flere timer.

- Man blir veldig utslitt etter slike maratonvakter, men adrenalinet og konsentrasjonsnivået holder meg skjerpet, sier Tuseth.

Kaffe og sjokolade er vel så viktig som stetoskop for lege Margrethe Aase. Med en 17 timers vakt foran seg er det viktig å kunne holde energinivået oppe.

Promille
Søvnforsker og lege Bjørn Bjorvatn har gjort en undersøkelse hvor han har sammenllignet prestasjonsnivået etter antall våketimer med promille. 17 timer våkenhet tilsvarer et prestasjonsnivå som om man skulle hatt 0,5 i promille. Etter 24 timer presterer vi som om vi hadde hatt 1,0 i promille.

Bjorvatn mener de farligste situasjonen oppstår på lange vakter uten den store dramatikken.

- Ved for eksempel et hjerteinfarkt eller en stor ulykke vil de fleste legene klare å holde seg skjerpet, sier Bjorvatn.

- Derimot kan søvnmangelen gjøre at man lettere overser noe alvorlig i et tilsynelatende udramatisk tilfelle. 

De 10 mest stressende jobbene:
1. Tapperipakkere
2. Fysio- og ergoterapeuter
3. Pleiepersonale
4. Legesekretærer
5. Ufaglærte elektronikkarbeidere
6. Folkeskolelærere
7. Bokholdere og revisorer
8. Pedagoger
9. Omsorgsmedhjelpere
10. Leger og tannleger

De 10 minst stressende jobbene:
1. Offentlig ansatte sjefer
2. Lagerekspedienter
3. Elektrikere
4. Lager- og havnearbeidere
5. Pedagogmedhjelpere
6. Dagpleiere
7. Mekanikere
8. Nærings- og nytelsesmiddelarbeidere
9. Sykepleiere
10. Tømrere og snekkere  

Offentliggjort 17. februar 2007 / webmaster
Svart arbeid - på kokain og amfetamin
Når arbeidstiden er over, er det ikke alle håndverkere, som går hjem og slapper av. Mange av dem fortsetter med svart arbeid til langt ut på kvelden. Mange av dem holder seg oppe på narko.

Ekstrainntekten er fristende, og mange gange nødvendig for å kunne betale for håndverkernes egne nybyggerier, biler og generelt høye leveomkostninger. Mange av dem holder seg oppe på narko, typisk kokain og amfetamin. De lider av det vi populært kaller for "håndverkersyndromet"

Dette skriver det danske Helsingør Dagblad.

- Det er et alvorlig problem, og de håndverkerne, som kommer til institusjon for å bli avvendt, er rett og slett bukket under for arbeidspresset og ikke minst et ødeleggende forbruk av narko, som typisk har strukket seg over tre-fire år. I deres kjølvann ligger ikke sjelden en knust familie og økonomisk nedtur.

Denne  pasient kategorien , som typisk er i alderen fra 25 til sist i 30 årene , har fortalt om en pinefull dans om gullkalven.

- Pasientene har ofte vært av den mening at de selv kunne styre misbrukets omfang, men slik sett er det desverre kun i meget sjeldne tilfeller, berettes det.

- Gjennem hele uken stimulerer de seg selv med narko, slik at arbeidsdagen på opp til 16 timer inklusiv svart arbeid, ikke føles så ulidelig. Narkoen brukes for å få bukt med en følelse av stress håndverkerne rammes av. Behandling har gitt hjelp til mange. Også behandling for en helt ny type av psykisk besettelse er nå på tapetet, nemlig behandlingen for kjøpemani, av de såkalte "shopaholics"

Se mm-innslag her

Foto: D?dFant samboeren død på terrassen etter en måned   

GI DEG TID-TAKE YOUR TIME-LASS DIR ZEIT-PRENDS TON TEMPS- DATTI TEMPO-NEEM DE TIJD-TOMA TU TIEMPO-ANNA ITSELLESI AIKAA-

Å avslutte livsforlengende behandling
Medisinsk teknologi og behandling er i stor utvikling. Disse fremskritt kan gi pasienter ny levetid, ofte med god livskvalitet.

Publisert: 29. okt. 2006
Stein Husebø. Overlege/professor Bergen Røde Kors Sykehjem/IFF, Universitetet i Wien

I mange tilfeller får pasienter med akutte traumer eller akutt sykdom en mulighet til helbredelse eller livsforlengelse, takket være fremskritt innenfor moderne akutt- og intensivbehandling. Utfordringen er at noen pasienter som reddes akuttfasen, deretter lever videre med et liv som fleste av oss ikke forbinder med «et leveverdig liv».

I de fleste av disse siste situasjonene har pasienten som følge av store traumer, akutt eller kronisk sykdom, en omfattende hjerneskade. De puster selv eller ved hjelp av en hjemmerespirator. Deres hjerte og kretsløp fungerer langt på vei normalt. Men de er ofte ikke ved bevissthet, ute av stand til å fortelle oss om de ville ha ønsket å bli holdt i live med kunstige midler. Disse pasientene er ofte helt avhengig av pleie og ernæring døgnet rundt. Mange av dem vil overføres fra sykehus til sykehjem etter at den akutte fasen av behandlingen er overstått.

En spesiell utfordring for disse pasientene er ernæring. Som en følge av deres irreversible hjerneskade, er de ofte ikke i stand til å drikke og/eller spise. Denne utfordringen kan bli «løst» gjennom tilførsel av væske og ernæring gjennom sonde. Ernæringssonder kan legges via nese eller munn til magesekken eller via et enkelt kirurgisk inngrep legges direkte inn gjennom huden til magesekken (PEG-sonde).

Pasienter som selv ikke kan ta til seg væske eller ernæring, kan holdes i live i mange år ved hjelp av sondeernæring. En velkjent pasient er Terry Schiavo fra Florida, som fikk en irreversibel hjerneskade som følge av akutt sykdom. Hun var fullstendig ute av stand til å kommunisere etter hjerneskaden (såkalt «våken-koma»), og kunne ikke ta til seg næring eller drikke. Uten sondeernæringen ville hun dø i løpet av få dager eller uker. Etter 15 år ble ernæringen via PEG-sonde avsluttet etter en beslutning av Høyesterett i USA. Hun døde få dager senere. Beslutningen om å avslutte ernæringen vakte voldsom debatt i alle land.

En stor gruppe pasienter som av ulike årsaker på slutten av sine liv ofte slutter å spise eller drikke, er pasienter med alvorlig demens. Demens er en sykdom som i dag omfatter 2 % av befolkningen. Antallet vil stige til over 4 % frem til 2050, på grunn av en sterkt aldrende befolkning. Den sentrale utfordringen ved alvorlig demens, tilsvarer utfordringene ved omfattende, irreversibel hjerneskade. Disse pasientene kan ikke lenger gjøre rede for seg. De er helt ute av stand til å ta avgjørelser, eller å si ja eller nei til sondeernæring.

I mange land har utfordringene i forhold til å avslutte behandling overfor pasienter uten samtykkekompetanse utviklet seg til en tragedie. Aktiv dødshjelp er forbudt i alle europeiske land, med unntak av Nederland, Belgia og Sveits. Men i disse land som har streng straff for aktiv dødshjelp, har de omfattende problemer med å avslutte livsforlengende behandling overfor døende pasienter. Døende holdes i live med medisinske tiltak, noe som ofte fører til store kostnader og belastninger for pasient, pårørende, helsevesen og samfunn.

Spesielt graverende er utviklingen ved bruk av PEG-sonde overfor pasienter med alvorlig demens. I mange europeiske land vil 20 % eller mer av sykehjemspasienter med demens og uten samtykkekompetanse ernæres ved hjelp av PEG-sonde. I Bergen er antallet 1 %.

Den medisinske indikasjonen for å bruke PEG-sonde til pasienter med alvorlig demens, er veldokumentert i flere vitenskapelige oversiktsartikler. Bruk av PEG-sonde gir ingen forbedring med PEG-sonde i forhold til: allmenntilstand, livslengde, infeksjoner, aspirasjon, behov for kateter eller liggesår, sammenliknet med demente pasienter som ikke hadde ernæringssonde.

I flere land i Europa kjenner jeg til sykehjem som ikke tar imot pasienter uten PEG-sonde. Forklaringen er deprimerende. Det tar tid å mate pasienter med alvorlig demens. Det går langt raskere og er betydelig besparende i forhold til ressurser og økonomi å henge opp ernæring via PEG-sonde.

Vi har all grunn til å anta at kun et lite fåtall pasienter med alvorlig demens, eller annen alvorlig hjerneskade som hos Terry Schiavo, ønsker å bli holdt i live med kunstige midler. Tvert imot, de ønsker og ber oss (i tidligere stadier av sykdommen) om å få en verdig død, når de ikke lenger makter å ta til seg næring eller drikke og ikke evner å snakke for seg selv.

Ikke minst takket være den sterke fagutviklingen av Palliative Care (omsorg ved livets slutt), har det de siste tiår blitt rettet en positiv fokus på respekten for liv og død. Behovet for bevisstgjøring og kompetanse overfor disse vanskelige etiske prosesser er omfattende, spesielt hos leger. I dag er det ofte tilfeldigheter og mangelfull kompetanse som preger slike beslutningsprosesser. Den nødvendige kommunikasjon mellom pasienter, pårørende, leger og pleiepersonale finner ikke sted.

Den store etiske utfordringen overfor slike pasienter uten samtykkekompetanse er gjennom samtaler med pårørende, pleiepersonale, leger eller andre som har kjent eller kjenner pasienten, å finne frem til hvilken behandling pasienten ville ha ønsket i den foreliggende situasjon, og dokumentere det
formodede samtykke.

Noen vil si: Å frata et menneske mat og drikke er det samme som å drepe ham. I realiteten betyr det at vi snur problemstillingen på hodet. Når vi, gjennom sonder eller drypp gjennomfører en medisinsk behandling som pasienten med overveiende sannsynlighet ikke ville ha ønsket, er den aktive handlingen å gi tvangsbehandling til en pasient som ikke kan forsvare seg. Det er vi som har et problem.

Før all medisinsk utredning og behandling må vi gjennom åpne samtaler innhente informert samtykke. Når pasienten ikke lenger kan gi samtykke, må vi med kompetanse innhente formodet samtykke og rette våre tiltak deretter. Disse prinsipper er godt forankret i norske lover og yrkesetiske retningslinjer for helsepersonale. Tydeligere uttrykt: Å avbryte livsforlengende medisinsk behandling som er i strid med informert eller formodet samtykke, er ikke aktiv dødshjelp. - Tvert imot, under disse forutsetninger vil det være
lovstridig å fortsette behandlingen.

Alle helseinstitusjoner trenger etiske retningslinjer for de prosesser som er nødvendig for å møte disse utfordringer. Personalet må forpliktes til å kjenne og følge dem. I dag er det i vårt land knapt noen sykehusavdeling som har slike retningslinjer. Dessverre kjenner jeg ikke til sykehjem i Norge eller i utlandet, med unntak av Bergen Røde Kors Sykehjem, som har og forholder seg til slike retningslinjer.

Til de svakeste i vårt samfunn hører de alvorlig syke og døende. Hensynet til dem tilsier at vi skal kjempe for å gjenvinne deres helse, når dette er innenfor rekkevidde. Videre må de sikres en verdig livsavslutning, når tiden har kommet. Å tvangsbehandle pasienter som med største grad av sikkerhet ikke ville ha ønsket en forlengelse av dødsprosessen, er den ytterste grad av krenkelse vi kan påføre et menneskes liv.
 

Nervegifter gjør havnearbeidere syke
Containere fra Asia inneholder nervegifter, noe som gjør havnearbeidere syke. Giften blir også tatt opp i matvarer som fraktes i containerne, skriver Dagens Nyheter.

Publisert: 30. apr. 2005

Giftstoffene blir rutinemessig sprøytet på containere med alt fra klær og møbler til matvarer, for å bekjempe skadedyr og insekter før de skipes til Europa.

Containerne inneholder også poser, ikke helt ulike teposer, og små esker med pulver som avgir gass. 

Senest i fjor tilkalte den svenske matvaregiganten Coop Forum politiet, i den tro at pulver som ble funnet i en container enten kunne være narkotika eller miltbrannbakterier.

En undersøkelse utført av det nederlandske miljødepartementet viste at hver femte container som losses i Rotterdam inneholder altfor høye giftforekomster. I løpet av et år kan det være snakk om 800.000 containere.

Blant giftene som er funnet er metylbromid og fosfin, lik nervegiften klorpikrin som ble benyttet under første verdenskrig.

- Jeg er sjokkert. Dette kjente jeg ikke til. Vi har overhodet ingen erfaring med slikt her i Sverige. Vi må trolig gjøre en tilsvarende undersøkelse, sier Göran Hansson i det svenske fagforbundet Seko.

Roger Jönsson, som er regionalt verneombud i det svenske transportarbeiderforbundet, bekrefter at svenske havnearbeider har blitt syke under lossing av asiatiske containere.

 Vi har hatt karer som er blitt syke og svimle etter å ha kjent en ubehagelig lukt, men vi har ikke vist at det kunne være farlig. Nå har vi gitt råd til våre verneombud om hvordan vi skal håndtere mistenkte containere, sier Jönsson til Dagens Nyheter.

Inntil videre benytter svenske havnearbeidere engangsmasker og hansker. Alt grått og hvitt pulver skal behandles som dødelig gift, lyder rådet fra transportarbeiderforbundet. Havnearbeiderne krever også at hver eneste container heretter skal undersøkes og analyseres, før lossingen av dem kan starte. 

Haukeland Universitetssykehus (08.12.2004).Rystet over bruk av røntgenutstyr
Oslo (ANB-NTB):
Åtte av 16 krefttilfeller på hjertavdelingen på Haukeland kan skyldes stråling
.

nullBenekter strålefare Haukeland sykehus
 Helseminister Sylvia Brustad benekter at risikoen for å utvikle kreft blant sykepleiere har vært spesiell stor på Haukeland.

Helse Bergen Logo

Hvordan er det på ditt sykehus? 

Økt hjerterisiko med migrene
16.11.06
En ny studie viser at menn som lider av migrene har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Risikoen for hjerteinfarkt er hele 42 prosent høyere hos menn som har jevnlige migreneanfall.

Den amerikanske studien har tatt for seg over 20.000 menn som har deltatt i Physicians' Health Study. Det kom frem at det er en klar sammenheng mellom migrene og risiko for hjerte- og karsykdom. Risikoen for alvorlige hjerte- og karproblemer var 24 prosent høyere hos menn som led av migrene, og risikoen for et hjerteinfarkt var hele 42 prosent høyere enn hos menn uten migrene.

- Sammenhengen er uklar, men faktorer som øker risikoen for blodpropp samt genetiske betingede tilstander som øker homocysteinnivået er mulige årsaker, uttaler studiens leder, Tobias Kurth ved Brigham and Woman's Hospital. Studien støtter opp under en tidligere studie som har funnet tilsvarende sammenhenger mellom hjerte- og karsykdom og migrene hos kvinner.

Kilde: ABC News

13.9.2006

Harald Inge Nyland slått til ridder 

- Vi trenger flere leger som deg Harald Inge Nyland, sa fylkesmann Svein Alsaker i sin tale til Helse Bergens nye ridder

Fylkesmann Svein Alsaker overleverte medaljen til Harald Inge Nyland.Av Camilla Crone Leinebø, Helse Bergen 

 

).

H.M. Kongen utnevnte tidligere i vår overlege, professor, Dr. med. Harald Inge Nyland til Ridder 1.klasse av den Kongelige Norske St.Olavs orden. I dag mottok han endelig medaljen i edelt metall for sin innsats innen multippel sklerose-forskning.

Nyland har siden 1970-tallet bygget opp en stor tverrfaglig forskningsgruppe på Haukeland Universitetssykehus knyttet til multippel sklerose og andre immunologiske sykdommer i hjernen og øvrige deler av hjernesystemet.

- Det er med stor dyktighet, systematikk og entusiasme han har gjort dette arbeidet som har vært av stor viktighet, ikke minst for MS-pasientene selv, påpekte fylkesmannen.

I tillegg har Nyland hatt en egen evne til å rekruttere unge lovende forskere innen MS-forskning og nevroimmunologi for øvrig. Selv om han fremdeles er aktiv lege for svært mange
med MS-sykdom, samarbeider han også med MS-foreninger lokalt og nasjonalt, er med i fagråd og holder foredrag, skrøt Alsaker til hovedpersonen selv og alle de fremmøtte på Ingebjørg Sykehotell.

- Mange har i dag grunn til å takke Harald Inge Nyland for hans store innsats. Det gjelder ikke minst fagmiljøet her på Haukeland Universitetssykehus, men også de mange MS-pasienter og deres pårørende han har bistått som lege, påpekte Svein Alsaker. 

Glad og stolt Nyland får MS-prisen
Styret i MS-forbundet har besluttet å tildele årets MS-pris til professor Harald Inge Nyland for hans årelange innsats for MS-pasienter og MS-forskningen. – Jeg er glad, stolt og takknemlig, sier Nyland.


Av Olav Førde,
MS-forbundet12.01.2007


MS-prisen er opprettet av MS-forbundet og  ble delt ut for fjerde gang. Juryen har bestått av MS-forbundets styre. Prisen er en statuett laget av kunstneren Corrie Ammerlaan van Niekerk.

Overrekkelsen fant sted 3. februar 2007 på Thon Hotell Arena på Lillestrøm og var åpen for alle. Nyland  holdt et foredrag om MS-forskningen.

- Jeg er både glad, stolt og takknemlig over at MS-forbundet setter pris på det vi har fått til, sier Nyland til ms.no.
Nyland har vært tilknyttet Nevrologisk avdeling ved Haukelands Universitetssykehus siden 1972, der han har viet mye av sin tid til forskning på MS. Han har bygget opp en stor tverrfaglig forskningsgruppe på Haukeland Universitetssykehus knyttet til MS og andre immunologiske sykdommer i hjernen og øvrige deler av hjernesystemet. Han har offentliggjort over 100 vitenskapelige arbeider i internasjonale fagtidsskrifter.

Nyland har i mer enn 20 år hatt en sentral plass når det gjelder utdannelse i nevrologi for medisinske studenter. Forskningen på MS og nevroimmunologi ved Universitetet i Bergen har høstet stor internasjonal anerkjennelse.
Nyland har også engasjert seg sterkt for MS-pasientene.

Han har en stor del av æren for at det i 1996 ble opprettet et nasjonalt kompetansesenter for MS og et nasjonalt MS-register.

Nyland og Gerd  Hagen
Nyland ble i fjor utnevnt til ridder av St Olavs orden.

MS-prisen er en statuett laget av den nederlandske kunstneren Corrie Ammerlaan van Niekerk. Kunstverket symboliserer brudd - som det skadde myelinet og nervetrådene hos personer med MS.

- Nå har jeg fått to priser på kort tid. Og jeg som bare hadde skyttermerket fra før. Man blir rørt.

Harald Nyland samarbeidet tett med Gerd Hagen på 80-tallet. Hagen var ildsjelen bak dannelsen av MS-forbundet. Hagen og Nyland reiste landet rundt og besøkte MS-foreninger, fikk i stand samarbeid med pasienter når det gjaldt forskning, skaffet penger og arrangerte internasjonale fagmøter.

- Hun ga meg status som MS-forsker. Det var viktig i en tid hvor sykdommen nærmest var tabubelagt, sier Nyland.
Det tok lang tid før pasientene fikk diagnosen, det var ingen MR og nesten ingen behandling, forteller Nyland. MS var en betennelsesreaksjon som ville gå over av seg selv. Det var holdningen.
Det var få som jobbet med MS på 80-tallet. En europeisk kongress i Nederland i 1984 trakk 60 deltakere. På en tilsvarende kongress (Ectrims) i Madrid i fjor år kom det 6000.

Trodde meslinger var årsaken
Trodde meslinger var årsaken
Hvorfor får unge, friske mennesker en så kraftig betennelsesreaksjon i hjernen?
Det var spørsmålet man stilte seg.

- Først trodde vi at mesling-viruset kunne være årsaken. Da mesling-vaksinen kom i 1972, regnet vi med at MS ville være utryddet i løpet av 30 år. Også kyssesyke-viruset har vært knyttet til MS - uten at noen klar sammenheng kan påvises, opplyser Nyland.
- Vi kan ikke vaksinere bort MS, behandlingen må skreddersys den enkelte. Det var litt av en lekse å lære.

Lutefisk og sild
- Det viktigste vi har funnet ut om MS på disse årene, er at både genetiske og miljømessige faktorer spiller inn, sier Nyland.
- Men det er ikke ett enkelt gen, og det er mange miljøfaktorer.
Nyland nevner kosthold, stress og infeksjoner. Han anbefaler fisk, tran og grønt for sine MS-pasienter, selv om dette alene ikke er nok.
- Det er dessverre MS her i Bergen også, selv om vi spiser lutefisk, poteter og sild året rundt.
Nyland anbefaler trening, men sier det er viktig å ikke slite seg ut. Han mener det er bedre å trene forsiktig flere ganger om dagen enn å ta seg helt ut i én, kraftig økt.
- Det gjelder å lære seg å kjenne sykdommen sin.

Gener og T-celler
- Når det gjelder gener, så er forskerne i Oslo, med blant andre Frode Vartdal og Hanne Harbo helt i verdenstoppen, sier Nyland.
- Forskerne har funnet ut at det er flere gener som disponerer for MS. Når vi samtidig har flere miljøfaktorer som kan spille inn, blir det mange mulige kombinasjoner.
I Bergen drives det blant annet studier på forekomst av MS. Nyland er stolt av MS-registeret og biobanken som nå er etablert.

- Med en såpass sjelden sykdom som MS, er det helt avgjørende for videre forskning at vi har et register.

Han har materiale som viser at forekomsten av MS på Vestlandet har økt de siste 50 årene.

Nyland og hans team på Haukeland Universitetssykehus var de første som påviste betennelsesceller, såkalte T-celler, i hjernen på MS-pasienter. Miljøet i Bergen har også frembrakt en fremragende forsker, Lars Bø, som nå jobber i Nederland.
Nyland trekker også fram Kjell-Morten Myhr, som leder Nasjonalt kompetansesenter for MS i Bergen.

MS og ME
Avdekningen av MS-gåten vil gå parallelt med avdekningen av årsaksforhold knyttet til andre komplekse sykdommer, som for eksempel schizofreni og leddgikt, tror Nyland.
Som nå også engasjerer seg sterkt i arbeidet med ME-pasienter. Disse har et kronisk utmattelsessyndrom, og sykdommen er beslektet med MS, opplyse Nyland.
- Behandlingen disse pasientene får i dag, er på linje med den MS-pasienter opplevde på 80-tallet, sier Nyland.
Professor Harald Inge Nyland
Professor Harald Inge Nyland ved Institutt for klinisk medisin, seksjon for nevrologi, mottok MS-prisen 2007 for sin banebrytende innsats for MS-forskningen og MS-pasientene gjennom mer enn 30 år.

 Ved nevrologisk avdeling har han bygget opp en tverrfaglig forskningsgruppe og har fått internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid.

Nyland sa i sitt foredrag ved prisutdelingen at utviklingen hadde vært enorm på de 30 årene og han skrøt av de mange unge norske forskerne som miljøet i Bergen har frembrakt.

Prisutdeler Olav Aag trakk fram Nylands gode humør og saklige nøkternhet som han møter sine MS-pasienter med.

 

 

 

Bioteknologi på Koranens grunn

23.des 2005
I forrige uke var den saudiarabiske medisineren Aida Al-Aqeel på besøk i Oslo for å snakke om muslimske perspektiver på bioteknologi. Noen av hennes uttalelser vil kanskje være overraskende, også for mennesker som vet litt om islam. Men først og fremst mener Al-Aqeel at en muslimsk bioteknologi må rotfestes i muslimsk etikk. - Vi må bruke vår tro for å forbedre menneskers liv, slår Al-Aqeel fast.

Aida Al-Aqeel er spesialkonsulent for medisinsk genetikk ved militærhospitalet i Riyadh i Saudi-Arabia. Nylig var hun deltager på et seminar på Rikshospitalet i Oslo, der hun snakket om muslimske perspektiver på bioteknologi.

Al-Aqeels forelesninger var dels et lynkurs i Koranen, dels betraktninger rundt praktisk medisinsk og genetisk arbeid.

Fem etiske retningslinjer
- Hva er hovedforskjellen mellom en muslimsk tilnærming til medisin og bioteknologi, og den mer sekulære eller kristent påvirkede man vil finne i Vesten?

- I islam er det fem etiske grunnprinsipper for hvordan man skal behandle mennesker, prinsipper som har vært fastlagt siden profeten Mohammeds dager.

- Disse fem prinsippene pålegger deg å opprettholde et individs liv, og å opprettholde hans avkom, altså den kommende generasjonen. Du må også ta vare på hans intellekt, altså sørge for at mennesket har et sunt sinn.

- Du må også forsvare hans eiendom, og ta vare på hans ære og integritet. Dette er viktige etiske retningslinjer som må følges i et muslimsk samfunn, sier Al-Aqeel.

Disse reglene gjelder selvsagt ikke mindre når man arbeider med medisin eller når man forsker.

Al-Aqeel mener at troen må være med i all forskning, og forskere må støtte seg til islams skriftlige fundamenter som Koranen, Sunna (muslimsk sedvane) og Sharia (muslimsk lov).

Logikk er selvfølgelig viktig når slike regler skal anvendes i praksis, og hjelp søkes hos dem som er spesielt trent i å tolke disse kildene. Når man møter et etisk problem, tas problemet opp i et etisk råd bestående av islamske jurister (Ulema), medisinske spesialister, verdslige jurister og lignende. Disse utsteder så en fatwa.

Lærde og leger
- Som medisinere kan vi ikke gjøre noe med mindre våre lærde sier OK. Så jeg ville ikke kunne presentere noe av det jeg presenterte på seminaret her i Oslo hvis jeg ikke hadde fatwaen fra et islamsk juryråd med meg, understreker Al-Aqeel.

Ordet fatwa har fått en nifs klang i Vesten etter Rushie-saken, men”fatwa” betyr ganske enkelt ”forordning” og er en dom utlagt av en mufti, en islamsk skriftlærd.
Saudi-Arabias flagg er grønt, islams farge.

Denne forordningen sier noe om hvordan muslimer bør forholde seg til et bestemt spørsmål, og det finnes fatwaer for alt mulig. For eksempel denne som sier at AIDS-pasienter ikke får diskrimineres.

Saudi-Arabia er, som majoriteten av verdens muslimer, sunni-muslimsk. Sunni-islam har, i motsetning til for eksempel katolisismen, ingen sentral autoritet. Dette betyr at det kan være mange forskjellige lærde som utsteder fatwaer om samme spørsmål, som dermed gjerne kan være ulike.

Religion kontra faglig etikk?
- At vi er avhengige av lærde gjelder ikke bare oss medisinere, det gjelder også våre pasienter. De ville aldri gå med på det vi sier til dem, med mindre de var 100 prosent sikre på at våre råd og våre inngrep ikke stred mot deres religion. Vår tro og religion er så sterk at vi ikke kan gjøre noe som ville være i strid med den. Fordi vi tror at våre handlinger og vår tro vil bli vurdert (av Gud, journ. anm) ved slutten av livet.

- Hvor forskjellig er dette fra hvis jeg, som er ateist, var en doktor og arbeidet i det temmelig sekulære Norge? Jeg ville jo også måtte leve opp til samfunnets moralske normer i mitt arbeid?

- Det ville likevel være annerledes, fordi vi har disse strenge retningslinjene fra vår islamske tro og våre islamske råd. Vi må ha disse retningslinjene, hvis ikke ville vi ikke ha mulighet til å gjøre noe av den forskningen vi har gjort.

- For eksempel utfører vi genetisk diagnose på embryoer fire til fem dager etter befruktning. Slik jeg forstår det, har man ikke adgang til slike diagnoser i Norge.

- Men for en muslim er dette i orden, dersom vi gjør dette veldig tidlig. Da gjør vi nemlig ikke noe som strider med religionen, siden det står i Koranen at embryoet besjeles ved 120 dager. Samtidig gjør vi noe godt for våre pasienter, forteller Al-Aqeel.

Pragmatisme og korantro
Det kan fort virke merkelig at Saudi-Arabia er mer åpne for fosterdiagnostikk enn Norge. Men det er en bakenforliggende logikk i dette.

I islam kommer menneskets velferd i første rekke, forklarer Al-Aqeel. Dette budet tar presedens også over religiøse regler. Derfor vil abort, som ellers ikke ville bli godtatt i Saudi-Arabia, bli gjennomført når det er snakk om å redde morens helse.

Ellers er reglene strenge; Saudi-Arabia godtar for eksempel ikke voldtekt som grunn for abort. Bioteknologi reiser vanskelige spørsmål for både troende og ikke-troende.

Et mer overraskende eksempel, når man tenker på hvor ”uren” grisen er i islam, er at Al-Aqeel vil godta å operere inn griseorganer hvis det kan redde pasientens helse. Denne pragmatismen kan vise seg å være viktig ettersom bioteknologien gjør seg merkbar i det stadig mer ressurssterke Midt-Østen.                                                          

Ellers vil saudiarabisk tenkning rundt bioteknologi være påvirket av islams strenge regler for seksualitet. Tanken om at seksuell utfoldelse skal holdes innenfor ekteskapet gjør at for eksempel sæddonasjon og surrogatmødre vil være utenkelig.

Dette er delvis et resultat av at Midt-Østens ættesamfunn har hatt påvirkning på islamsk tenkning. Slike dilemmaer kan fort føre til uklarhet om arveforhold, farskap og så videre.

Dette har gjort at enkelte kommentatorer anser at både islam og jødedommen er mer avslappet overfor bioteknologi enn den kristne og verdslige tenkningen som råder i for eksempel Norge.

Islamic World Leagues råd kom da også i 1998 fram til en uttalelse som åpnet for en mer liberal bioteknologisk holdning på dyr, men ikke på mennesker.

Inngifte
Et annet utslag av ættetenkningen er inngifte; det at nære slektninger, for eksempel fettere og kusiner gifter seg med hverandre.

Praksisen er kulturell og ikke religiøs, og i dag finner man skikken blant annet hos såkalte ”travellers” i Irland, hos zoroastrianere og enkelte ortodokse jødiske miljøer. Det har blitt anslått at 20 prosent av menneskeheten praktiserer inngifte, og skikken er blitt en varm potet også i Norge.

Inngifte kan ha skrekkinngytende effekter på barn. Under seminaret viste Al-Aqeel fram hjerteskjærende bilder av spedbarn som er blitt deformert av genetiske problemer som følger med inngifte.

Enkelte familier kan hele få barnekull med de samme genetiske defektene. Et av de viktige arbeidsfeltene for en genetiker som Al-Aqeel er derfor å råde familier som kommer til henne med slike barn.

Inngifte stoppes?
- Inngifte har også forekommet i Norge, men ble stoppet. For en som står utenfor den muslimske verden, melder spørsmålet seg om det ikke ville være en bedre ressursbruk å forsøke å stanse inngiftet, i stedet for å bruke store ressurser på å forsøke å lindre de negative konsekvensene?

Minareten er viktig i muslimers religiøse liv.

- Fordi du ikke kan forandre skikkene til en kultur som går tilbake i lang, lang tid. Vi har forsøkt. Verdens Helseorganisasjon (WHO) holdt i 1994 og 1996 møter for å motarbeide inngifte. Men de fant ut at det var umulig fordi dette er del av kulturen. Det har å gjøre med bånd mellom familiene, med arv og økonomiske og sosiale forhold konsekvenser.
- Mine pasienter kan ha to eller tre barn med fødselsdefekter, og jeg kan se at de forstår hva jeg sier til dem når jeg gir dem rådgivningstimer. Men for storparten av befolkningen, som ikke har slike problemer i familien, og ikke forstår konsekvensene av det, tror ikke på oss når vi sier at inngifte fører til genetiske misdannelser. De mener heller at det er Guds vilje, avslutter Al-Aqeel.

STROKE RECOGNITION:
 
A neurologist says that if he can get to a stroke victim within 3 hours he can totally reverse the effects of a stroke...totally. He said the trick was getting a stroke recognized, diagnosed and getting to the patient within 3 hours which is tough.

Sometimes symptoms of a stroke are difficult to identify. Unfortunately, the lack of awareness spells disaster. The stroke victim may suffer brain damage when people nearby fail to recognize the symptoms of a stroke. Now doctors say a bystander can recognize a stroke by asking three simple

questions:

1. *Ask the individual to SMILE.

2. *Ask him or her to RAISE BOTH ARMS.

3. *Ask the person to SPEAK A SIMPLE SENTENCE (Coherently) (i.e.: It is sunny out today)

If he or she has trouble with any of these tasks, call 911 (113) immediately and describe the symptoms to the dispatcher.

After discovering that a group of non-medical volunteers could identify facial weakness, arm weakness and speech problems, researchers urged the general public to learn the three questions. They presented their conclusions at the American Stroke Association's annual meeting last February. Widespread use of this test could result in prompt diagnosis and treatment of the stroke and prevent brain damage.

Onfrontpage - © bt.no

 

 

 

 

 

 

 

Tips/bilder til BT i SMS/MMS: 2211 Telefon: 0221E-post: tips@bt.no
 Foto: ANE BØRHAUG (mms)

A cardiologist says if everyone who gets this e-mail sends it to 10 people; you can bet that at least one life will be saved.

I checked the SNOPES site (Urban Legends) and they verify the above and for added info here's the link.

Testar skreddersydd medisin
Det er islandske DeCode som no er i ferd med å prøve ut dei nye medisinane. Selskapet har dei siste åra samla inn arvematriale, eller DNA, til over hundre tusen islendingar, og det er ved hjelp av dette materialet dei har funne fram til FLAP-genet som dei meiner gir auka risiko for hjarteinfarkt

Leiar for DeCode, Kári Stefánsson. Foto: NRKPublisert 01.12.2005
Medisin og genforskning
Skreddersydd medisin
Av Gry Molvær

- Vi har på eit vis snudd på det, seier DeCode-leiar Kári Stefánsson. Leiar for DeCode, Kári Stefánsson. Foto: NRK

I staden for å starte ut med ei hypotese om korleis ein biokjemisk prosess i kroppen kan føre til sjukdom - har vi heller starta med å finne genet som set den skadelege prosessen i gang. Så prøver vi å behandle det genet.

Medisinen heiter berre DG-031. Foto: NRK

Omlag 200 islendingar med hjartesjukdom har siste tida testa ut eit nytt medikament som skal dempe den uheldige aktiviteten til FLAP-genet. Resultata har vore postive, og DeCode utvidar no testinga over nyttår. Då skal mellom 3.000 og 4.000 nye hjartepasientar, truleg i USA, Europa og Island, prøve medikamentet som førebels berre går under namnet DG-031. -Stoffet har tidlegare vore prøvd ut på astmapasientar - utan at det ga særleg god effekt i den samanheng, seier Kári Stefánsson

Hjarte- og karsjukdom er berre ein av folkesjukdomane selskapet ser på. I tillegg til hjarteproblem, ser DeCode også etter gena som mellom anna kan føre til diabetes 2, astma, fedme og schizofreni. Og forskarar verda over følgjer no forskinga til islendingane med argus-auger. Det er fordi resultata til DeCode kan føre til ein ny måte å tenke medisin på. Men òg fordi det børsnoterte selskapet tidlegare har vore svært omstridd.

Kári Stefánsson har fått fram gode resultat. Foto: NRK

Då selskapet vart starta på midten av 90-talet, fekk etterkvart Kári Stefánsson lisens av det islandske Alltinget til å drive ein helsedatabase. I basen skulle alle helseopplysningar om islendingane samlast, og planen var at opplysningane kunne kryssast opp mot DNA-profilane. Ein oppheita debatt følgde, og førebels har ikkje DeCode sett basen i gang. Truleg fordi restriksjonane etterkvart vart så mange, og kanskje og på grunn av mangel på pengar til basen.

Sjølv seier Kári Stefánsson at dei førebels har klart å få fram så gode resultat utan å sette i gang helsedatabasen, at dei førebels har sett det på vent.

Dersom testinga av den nye hjartemedisinen vert velukka - kan eit nytt preparat vere på marknaden i 2009, meiner DeCode . Men kor stor del av risikoen for hjarteinfarkt som faktisk ligg i FLAP-genet er ikkje kjent. I prinsippet kan røyking og andre miljøfaktorar spele ei vel så stor rolle.

Haukeland trekker kreftmedisin
Familien til avdøde Helge Audestad er skuffet over sykehuset.
Av: Ola Henning Målsnes
Helge Audestad måtte gi tapt mot kreften 1.oktober 2005. Politimannen fra Vaksdal ble landskjent da han startet sitt livs siste kamp: Da han ble nektet en medisin som kunne forlenge livet hans, startet Audestad kampen for at alle alvorlig syke skulle ha krav på slik livsforlengende medisin.

Haukeland Universitetssykehus ville da Audestad startet sin kamp ikke gi ham denne behandlingen. Medisinen Cetuximab koster 120 000 kroner for hver kur. Den kan være livsforlengende for enkelte pasienter med kreft. Selv nektet Audestad å ta imot medisinen før alle i landet skulle få rett til den. Og han vant frem til slutt.

I morgen når administrasjonen i Helse Bergen legger frem sitt forslag til budsjettkutt for styret, er BA kjent med at behandling med Cetuximab står på listen over tilbudet som skal kuttes ut. Medisinen skal ikke lenger gis til nye pasienter med langt fremskredet kreft i tykktarmen.

– Det er veldig skuffende hvis dette blir forslaget. Det er jo sagt fra politisk hold at den medisinen skulle gis uavhengig av hvilket sykehus man er pasient ved, sier Torbjørn Audestad (21).

– Da sa de at tilbudet om den medisinen skulle være lik uansett hvor man bor. Min far brukte alle kreftene han hadde igjen på å få kjempet gjennom denne saken. Hvis dette forslaget blir vedtatt, svikter man ikke bare ham, men også mange andre syke som trenger denne behandlingen, sier Torbjørn Audestad.

– Jeg vil ikke si noe fra eller til om dette i og med at sykehusets ledelse først i dag skal legge sine forslag frem for styret. Jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte disse opplysningene, sier Olav Mella, avdelingsleder på avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk på Haukeland Universitetssykehus.

På nettet med kampen mot kreften
Raymond Hoel har nettopp fjernet beinet på grunn av en ondartet svulst. Nå venter åtte knallharde cellegiftkurer. Likevel er 22-åringen opptatt av å hjelpe andre på hjemmesiden kreftsyk.no.

Haukeland kutt betyr pasientdød

Helse Bergen må kutte med 140 millioner. Dette kan føre til fatale konsekvenser, og de ansatte raser.

 

Avvist på Haukeland!
På Haukeland Universitetssykehus fikk Gudrun Lie beskjed om at hun var for gammel til å få blokket ut tette årer.
Ragnhild Hov
Publisert: 05. des. 2005

Da tok 85-åringen skjeen i sin egen hånd, og ringte spesialsykehuset Feiringklinikken på Romerike.
Under en måned seinere slapp hun til og fikk den behandlingen hun ønsket.
- Men jeg måtte kjempe, forteller den vitale damen.
Erfaringene hun har gjort, gjør at hun ikke riktig tror på Bergen-sykehusenes forsikringer om at alder aldri er et kriterium for utvelgelse til behandling.
Gudrun Lie forteller at helsen begynte å skrante på grunn av hjertesvikt for fem år siden.
- For vel to år siden fikk jeg mitt første hjerteinfarkt. Siden er det blitt to til.

Fikk bare medisiner
Hver gang jeg ble syk, ba jeg om å bli vurdert for utblokking eller operasjon fordi jeg følte meg så elendig at jeg var en prøvelse både for meg selv og mine nærmeste, sier hun.
Men legene ga Lie aldri annet enn medisiner. Først etter det tredje infarktet ble hun oversendt fra Haraldsplass diakonale sykehus til Haukeland Universitetssykehus til hjertekateterisering.
- Etterpå fikk jeg snakke med to av kirurgene, som begge på en hensynsfull måte forklarte at operasjon eller utblokking av de tette årene mine var for risikabelt på grunn av alderen, forteller hun.
- Det var ingen hyggelig dag da jeg ble sendt tilbake til Haraldsplass med beskjed om at kirurgisk behandling var uaktuelt. Det var deprimerende å bli sendt hjem med en masse medisiner. Medisiner har gitt meg bivirkninger som urinsyreforgiftning, kløe, blod i urinen og ikke minst en følelse av maktesløshet, sier hun.
Men Gudrun Lie ga ikke opp. Hun dro hjem til leiligheten sin i Sandviken og begynte å surfe på nettet.

Valgte sykehus selv
Valget falt på Feiringklinikken, spesialklinikken som eies av Foreningen for hjerte- og lungesyke. Dit ringte hun selv og fikk imøtekommende svar.
- Det var et lykkelig valg, sier hun begeistret.
Mandag for vel tre uker siden ble hun innlagt. Undersøkelsene ble foretatt samme ettermiddag. Neste morgen foregikk selve utblokkingen. Etter to timer var alt overstått.
- Jeg var helt overveldet over å være hjemme i Bergen igjen dagen etter. Måtte virkelig klype meg i armen for å få bekreftet at behandlingen ikke bare var noe jeg hadde drømt, sier hun.
Full uttelling for det lykkelige nettsøket får hun imidlertid ikke før om noen uker. I desember setter hun seg på Oslo-flyet igjen. Da skal de siste årene blokkes ut. Til jul håper hun å være i fin form igjen.

Penger betyr mer enn alder
Gudrun Lie understreker at hun ikke ønsker å rette direkte kritikk mot legene som behandlet henne på Haraldsplass og Haukeland. Hun er overbevist om at de gjorde så godt de kunne under de rådende omstendigheter.
- Det er systemet det er noe feil med. Pengene styrer. Vi eldre er simpelthen ikke lønnsomme nok til å få den behandlingen vi har krav på. Det er krenkende, mener hun.
- Men fritt sykehusvalg er en gave som jeg håper så mange som mulig som er i samme situasjon som meg kan dra nytte av, sier hun.

Haukeland bryter regelverket

Haukeland Universitetssykehus bryter regelverket når sykehuset lar alder være avgjørende for hvor slagpasienter skal behandles. Og hjertepasienter!

Ragnhild Hov
Publisert: 26. nov. 2005,

Det sier pasientombud i Hordaland, Grethe Brundtland, til Bergens Tidende.

Hun viser til forskrifter som Helsetilsynet har sendt ut og som er retningsgivende for hvordan norske sykehus skal prioritere pasientene ved behandling.

På Haukeland er det bare slagpasienter yngre enn 60 år som automatisk blir innlagt på sykehusets slagenhet. De andre pasientene blir tilfeldig fordelt mellom slagenheten og Medisinsk avdeling..

- Forskriften sier klart at det er sykdommen alvorlighetsgrad og forventede prognose for prioritering ved behandling, sier hun.

Fått klager
Brundtland opplyser at hun flere ganger har påpekt at Haukeland driver forskjellsbehandling av slagpasienter. Nå kommer hun på nytt til å påpeke forholdet overfor sykehuset.

- Jeg har påpekt dette etter at jeg har fått klager fra pårørende. Ifølge rutinene skal alle slagpasienter som blir innlagt på Medisinsk avdeling ha oppfølging av nevrologisk kompetanse. Ved et par anledninger har pårørende klaget fordi de mener at denne oppfølgingen ikke har vært god nok.

Avdelingsoverlege Johan Aarlie ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus vedgår at regelverket blir brutt. Han beklager også at det fortsatt vil gå fem år før alle slagpasienter som kommer til Haukeland kan behandles på en slagenhet.

Mangler ti senger
Det er sengekapasitet i Gamle sykehusbygning, hvor avdelingen holder til, som er for liten, forklarer han.

- I de ni årene som er gått siden det ble bestemt alle slagpasienter skal behandles i slagenhet, har vi diskutert mange ombyggingsløsninger. Men ingenting lar seg gjennomføres før det nye nevrosenteret blir bygget.

Aarlie presiserer at alle, inkludert sykehusledelsen og de ansvarlige på Medisinsk og Nevrologisk avdeling ved Haukeland, innser at situasjonen er utilfredsstillende for pasientene.

- Det ville bli en bedring om pasienter med slagsymptomer ble undersøkt av nevrolog allerede i akuttmottaket. Men det betyr at en av nevrologene som er på vakt på nevrologisk avdeling, må tilkalles til akuttmottaket. En slik ordning er også vanskelig å få til å fungere i praksis, sier avdelingsoverlegen.

- Medisinsk avdeling er et katastrofeområde
Medisinsk avdeling fortoner seg som et katastrofeområde, fastslår Arbeidstilsynet. - Jeg synes det er flaut å tilby pasientene så elendige forhold, sier sykepleier Beate Berg. 

Foto: Rune Sævig

Publisert: 17. des. 2005

Overlege Per Espen Akselsen er også oppgitt og frustrert.

- Situasjonen på avdelingen er helt opplagt en trussel mot pasientsikkerheten, sier han til BT.

I rapporten fra Arbeidstilsynet blir forholdene på medisinsk avdeling på Haukeland Universitetssykehus beskrevet i alarmerende vendinger.

«Med bakgrunn i egne observasjoner og gjennom samtalene med pasientene fortoner sengepostene seg som et katastrofeområde for de ansatte og deres muligheter til å håndtere den økende pasienttilstrømningen. De ansatte opplever situasjonen svært belastende og gir uttrykk for at de er slitne og til dels desillusjonerte. De uttrykker bekymring for egen og kollegaers helse».

- På helsen løs
Sykepleier Beate Berg ved infeksjonsposten på medisinsk avdeling synes det verste er at så mange syke blir tvunget til å ligge i korridorene.

- Vi har pasienter som sier de «ikke har helse til å ligge her». Det er klart det går inn på oss ansatte. Vi vil ikke at folk skal sitte igjen med negative følelser- og opplevelser etter en innleggelse. Både pleiere og leger strekker seg så langt de kan, sier Beate Berg.

Hun sier infeksjonsposten til tider minner om en maurtue.

- Da auler det med pasienter og pårørende i korridorene, sier Berg.

- Pasientene ligger på utstilling. De får ikke noe privatliv og nattesøvnen forstyrres. Risikoen for sykehusinfeksjoner øker også med overbelegget, sier overlege Akselsen. Han er også er tillitsvalgt for overlegene ved medisinsk avdeling.

Korridor-kaoset gjør det omtrent umulig å gjennomføre samtaler med pasienter uten at taushetsplikten blir brutt.

- Det hjelper litt at vi har flyttet en sofa inn på et gammelt bad, smiler Beate Berg oppgitt.

Pasientsikkerheten
Overlege Per Espen Akselsen nøler ikke med å fastslå at forholdene på avdelingen i lange perioder setter pasientsikkerheten i fare.

- Fokus blir flyttet fra å gi best mulig pasientbehandling til hvordan vi skal plassere vedkommende, eller om pasienten kan skrives ut, sier Akselsen.

I et brev til sykehusledelsen tidligere i år, beskrev han situasjonen som «ute av kontroll», og at legene ikke lenger kan ta ansvar for situasjonen.

Akselsen håper rapporten fra Arbeidstilsynet blir en vekker for dem som bevilger ressurser til helseregionene.

Kastet Bogsnes på gangen
Styret i Helse Bergen kastet direktøren og resten av administrasjonen på gangen under behandlingen av 2006-budsjettet.

Hans K. Mjelva
Publisert: 17. des. 2005

Stemningen var amper etter gårsdagens styremøte i Helse Bergen. Da budsjettet for 2006 skulle diskuteres sendte styreleder Finn Strand direktøren, økonomisjefen og resten av administrasjonen på gangen. Det er høyst uvanlig.

Anne Kverneland Bogsnes er direktør i Helse Bergen

.- Jeg må innrømme at det var noe spesielt. Jeg har aldri opplevd det før, sier adm. direktør Anne Kværneland Bogsnes, om hendelsen som lett kan tolkes som mistillit til administrasjonen.

- Vi ville ha en liten drøfting om budsjettet for oss selv, sier styreleder Strand.

- Hva var tema for drøftingen?

- Vi drøftet kravet fra våre eiere for budsjettrammen for 2006, og hvordan vi nå skal gå videre, sier han, uten å utdype det videre.

Kravet fra Helse Vest, som igjen er eid av staten, er at Haukeland og resten av Helse Bergen må kutte 200 millioner kroner i sitt budsjettforslag. Det kommer i tillegg til at de får gå med 60 millioner i underskudd.

Da administrasjonen fikk slippe inn igjen på møterommet på Hotel Norge lå det et forslag til vedtak på bordet, som styret sluttet seg til.

Der krever de kutt på 200 millioner, uten å si noe mer om hvor Bogsnes & Co. skal finne pengene.

- Det er en litt håpløs situasjon, og det hadde vært greit å få litt drahjelp fra styret om hvor vi skal kutte, sier Bogsnes.

Ifølge Strand legger Storting og regjering opp til en vekst i utgiftene på en prosent neste år, mens forslaget fra administrasjonen betyr tre prosent vekst.

Bogsnes mener en prosent vekst er helt urealistisk. I 2005 har de hatt en aktivitetsvekst på 5-6 prosent, der nesten alt ifølge Bogsnes er øyeblikkelig hjelp eller lovpålagt behandling.

Hun mener derfor kravet fra Helse Vest betyr at de må kutte i lovpålagt behandling.

I forslaget fra administrasjonen heter det at kravet om at de skal gå i balanse «ikke er mulig uten at tilbudet til pasientene blir betydelig forverret».

Helse Vest, som dekker fylkene Rogaland-Hordaland og Sogn og Fjordane, får langt mindre penger per pasient enn sykehusene ellers i landet. Skulle det vært likt, måtte staten ha økt bevilgningene til Helse Vest med en milliard kroner.

Helse Bergen-direktøren går
Anne Kverneland Bogsnes går av som administrerende direktør i Helse Bergen. Hun sier de siste månedene har vært tunge og belastende.

Pål Andreas Mæland
Publisert: 24. mar. 2006
I en pressemelding fra styreleder Finn Strand heter det:

"Kverneland Bogsnes forlater Helse Bergen HF ut fra en samlet vurdering.

Stillingen som administrerende direktør har vært krevende over lang tid og Kverneland Bogsnes ønsker nå å se seg om etter nye utfordringer. Anne Kverneland Bogsnes legger ikke skjul på at de siste måneders hendelser har vært tunge og belastende.

Prosessen med å ansette ny administrerende direktør i Helse Bergen blir satt i gang umiddelbart. Videre vil styret igangsette arbeidet for å finne midlertidig leder av helseforetaket."

Anne Kverneland Bogsnes startet i stillingen som administrerende direktør i Helse Bergen i juni 2002. Denne våren har hun vært i konflikt med styret om budsjettet. Styret tvang henne til å gjennomføre kutt på 162,5 millioner kroner i forhold til adminstrasjonens foreslåtte budsjett.

I tillegg har Kristina-saken vært en stor belastning. Helse Bergen-ledelsen har fått kritikk for måten de prøvde å overtale Oddmund Hjartåker på.

Faugstad ny toppleder
Anne Sissel Faugstad er konstituert som ny administrerende direktør i Helse Bergen.

Ogne Øyehaug
Publisert: 29. mar. 2006

I forståelse med lederteamet i Helse Bergen, har styret i dag konstituert viseadministrerende direktør Anne Sissel Faugstad i stillingen som administrerende direktør i Helse Bergen. Faugstad trer inn i rollen umiddelbart og vil fungere inntil ny administrerende direktør er ansatt, skriver informasjonssjef Mona Høgli i en pressemelding.

- Helse Bergen er inne i en meget krevende periode. Å få på plass en ny person i stillingen som administrerende direktør var derfor viktig. Styrets målsetting var å få til en ordning som kan gi en robust og god arbeidsfordeling i foretakets øverste ledelse og sikre kontinuitet i arbeidet. Det har vi greidd. Faugstad har i jobben som viseadministrerende direktør hatt ansvaret for ekstern samhandling; et arbeidsfelt som gjør henne godt skikket til å overta ansvaret som daglig leder for Helse Bergen, sier styreleder Finn Strand i pressemeldingen.

Strand understreker at et samlet styre står bak beslutningen.

Den andre viseadministrerende direktøren i Helse Bergen, Stener Kvinnsland, vil fortsette som viseadministrerende direktør og ha ansvaret for de krevende interne prosessene som foretaket er i gang med og samarbeidet med forskningsmiljøene.

Ny administrerende direktør blir ansatt så raskt det lar seg gjøre. Rekrutteringsarbeidet starter umiddelbart, opplyser Høgli.

Anne Sissel Faugstad har vært viseadministrerende direktør i Helse Bergen siden 2002. Før den tid har hun hatt ulike stillinger ved Haukeland Sykehus, blant annet var hun sjefsykepleier i fem år. Hun er cand.polit. fra Universitet i Bergen, har undervist ved UiB og Høgskolen i Bergen, har sittet i ulike sentrale råd og utvalg og har tatt lederutdanning gjennom Solstrandprogrammet.

Slår i bordet mot overforbruk
Haukeland-sjefen selv tar nå et kraftig oppgjør med pengebruken ved sykehuset.

Pål Andreas Mæland Berit Kvalheim
Publisert: 18. nov. 2006
Under et fellesmøte for lederne i Helse Bergen torsdag slo konstituert administrerende direktør Anne Sissel Faugstad skikkelig i bordet overfor sine undersåtter.

- Dette er kjempealvorlig og lar seg ikke bortforklare lenger. Vi har ikke gjort jobben vår når lønnsbudsjettet sprekker med 90 millioner og vi har lagt oss til et forbruksmønster som gjør at vi bruker unødvendige kroner.

Anne Sissel Faugstad var særdeles klar i sin tale, og understreket at hun kommer til å slå hardt ned på dem som ikke måtte finne grunn til å skjerpe seg.

Mer penger, samme jobb
Aktiviteten ved Haukeland er omtrent den samme nå som i 2005, det vil si at det ikke utføres mer behandling eller flere operasjoner. Likevel bruker man mye mer penger på å gjøre den samme jobben. Lønnsbudsjettet er overskredet med 90 millioner kroner, og det er en økning i forbruket på 20 millioner som ikke kan forklares ut fra aktiviteten.

Faugstad synes ikke det er underlig at styret nå setter på bremsene.

- Er det en sløsekultur på Haukeland?

- Det er et uttrykk jeg ikke vil bruke. Det er heller snakk om at man må få større bevissthet om kostnader på alle nivåer. Alle ansatte har nok ikke hatt en aktiv nok innstilling på det punktet. Det gjelder alt fra de helt små tingene som forbruket av kopper og kar til innleie av vikarer og deltidshjelp, sier Faugstad.

Pasientene skal skjermes
Hun er svært opptatt av at pasientene skal skjermes i den innstramningsprosessen sykehuset nå skal gjennomføre.

- Det er et klart og helt overordnet mål at pasientene ikke skal bli skadelidende i denne situasjonen, og jeg mener det er fullt mulig å få gjennomført ganske omfattende sparetiltak uten at det berører pasientene på noen måte, sier Faugstad.

Med umiddelbar virkning innføres det nå full ansettelsesstopp i Helse Bergen. Om stillingsstoppen har hatt effekt, vil man vurdere på neste møte i foretaksledelsen. Det skal avvikles 2. januar 2007.

Det er flere forhold som gjør at 2006-budsjettet ser ut til å sprekke med hele 145 millioner kroner.

- Noe av det ligger utenfor det Helse Bergen kan påvirke. Men overskridelsene på lønnsbudsjettet og overforbruket av forbruksvarer er absolutt noe som både ledere og menige ansatte kan gjøre noe med, sier Faugstad.

Billigere julebord
Her er noen av sparetiltakene som skal iverksettes ved siden av ansettelsesstoppen. Gevinsten skal bli på minst 50 millioner kroner:

Julebord i kantinen
Stopp i innkjøp
Færre reiser
Stopp i vedlikehold
Reduksjon i kursvirksomhet
Slutt på innleide lokaler

- Vi kan ikke ta bort tradisjonen med julebord for de avdelingene som pleier å samle sine medarbeidere før jul, det er ikke det som velter Helse Bergens budsjett. Men jeg forlanger nøkternhet. Det er fullt mulig å holde julebord i sykehusets kantine, sier Faugstad.

Møter innomhus
Det er også mye å spare på leie av lokaler. Heretter skal det overhodet ikke leies møtelokaler utenfor sykehuset. Haukeland hotell (pasienthotellet) skal brukes i større utstrekning.

Er annet spareområde går på pasienttransport. Helse Bergen bruker omkring 100 millioner kroner i året på slik transport. Her kan det være mange millioner å spare på bedre planlegging og samordning av transportene, mener Faugstad.
 http://www.snopes.com/medical/disease/stroke.asp

Tamiflu kan gi delirium

Samt hallusinasjoner og «unormal psykisk atferd».

 

EAT PLENTY OF SAUERKRAUT
SPISE MER SURKÅL!(SAUERKRAUT)

Sauerkraut could fight bird flu, say scientists
By Jasper Copping

Sauerkraut, the dish adored in Germany but much maligned in Britain, could prove to be a secret weapon against the threat of bird flu, experts revealed yesterday.

Scientists believe that the traditional recipe, which is made from chopped cabbage that is fermented for at least a month, contains a bacteria that may combat the potentially fatal disease.

Their findings follow a study in which kimchi - a spicy cabbage dish popular in South Korea and similar to sauerkraut - was fed to 13 chickens infected with bird flu. Just one week later, 11 of the birds showed signs of recovery from the virus.

"The feed has been shown to help improve the fight against bird flu or other types of flu viruses," said Prof Kang Sa-ouk, who led the research at Seoul National University, yesterday.

Prof Kang's team claims that lactobacillus, the lactic acid bacteria created during the fermenting process, is the active ingredient that could combat bird flu.

Health experts have already agreed that there may be some truth to kimchi's curative properties, prompting an increase in the consumption of the dish in South Korea.

Sales of sauerkraut in the United States have also soared as a result of the research, and now Britain is starting to catch on. Last night, importers of the dish to Britain said that sales were rising and they were increasing stocks in the expectation that demand could escalate.

Geoff Hale, the commercial manager for Euro Food Brands, said: "Sales are very buoyant at the moment. We bring in about half-a-million jars of sauerkraut to Britain from Germany every year and that number is definitely going up."

Sales of sauerkraut were up 20 per cent on this time last year at Sainsbury's, according to a spokesman for the supermarket.

Whether or not sauerkraut does cure bird flu, the dish is said to have a number of other health benefits, among them cancer-fighting and detoxifying properties.

It is also a rich source of vitamins.

One serving, which contains only 32 calories and has four grams of fibre, provides 102 per cent of the recommended daily intake of vitamin K, 12 per cent of iron and 35 per cent of vitamin C.

Prof Richard Mithen, from the Institute of Food Research, in Norwich, said: "Eating kimchi or sauerkraut may be good for your health and help fight off infections.

"I wouldn't recommend anyone rushing out to stock up on sauerkraut specifically to fight off bird flu, but it may help your immune system."

A further study on sauerkraut, carried out recently by Polish and American scientists, concluded that the meal might be the reason for the lower breast cancer rate observed among Polish immigrants in America

Og her har vi den norske oversettelsen, eller en historie fra det glade Østlandet:
«Bombe» var surkål
Et tog ble evakuert i Asker mandag etter at en mystisk pakke ble funnet på toget. «Eksplosiver» sto det på pakken. Men det viste seg at den bare inneholdt surkål.

Pub