GI DEG TID-TAKE YOUR TIME-LASS DIR ZEIT-PRENDS TON TEMPS- DATTI TEMPO-NEEM DE TIJD-TOMA TU TIEMPO-ANNA ITSELLESI AIKAA-

� avslutte livsforlengende behandling
Medisinsk teknologi og behandling er i stor utvikling. Disse fremskritt kan gi pasienter ny levetid, ofte med god livskvalitet.

Publisert: 29. okt. 2006
Stein Huseb�. Overlege/professor Bergen R�de Kors Sykehjem/IFF, Universitetet i Wien

I mange tilfeller f�r pasienter med akutte traumer eller akutt sykdom en mulighet til helbredelse eller livsforlengelse, takket v�re fremskritt innenfor moderne akutt- og intensivbehandling. Utfordringen er at noen pasienter som reddes akuttfasen, deretter lever videre med et liv som fleste av oss ikke forbinder med �et leveverdig liv�.

I de fleste av disse siste situasjonene har pasienten som f�lge av store traumer, akutt eller kronisk sykdom, en omfattende hjerneskade. De puster selv eller ved hjelp av en hjemmerespirator. Deres hjerte og kretsl�p fungerer langt p� vei normalt. Men de er ofte ikke ved bevissthet, ute av stand til � fortelle oss om de ville ha �nsket � bli holdt i live med kunstige midler. Disse pasientene er ofte helt avhengig av pleie og ern�ring d�gnet rundt. Mange av dem vil overf�res fra sykehus til sykehjem etter at den akutte fasen av behandlingen er overst�tt.

En spesiell utfordring for disse pasientene er ern�ring. Som en f�lge av deres irreversible hjerneskade, er de ofte ikke i stand til � drikke og/eller spise. Denne utfordringen kan bli �l�st� gjennom tilf�rsel av v�ske og ern�ring gjennom sonde. Ern�ringssonder kan legges via nese eller munn til magesekken eller via et enkelt kirurgisk inngrep legges direkte inn gjennom huden til magesekken (PEG-sonde).

Pasienter som selv ikke kan ta til seg v�ske eller ern�ring, kan holdes i live i mange �r ved hjelp av sondeern�ring. En velkjent pasient er Terry Schiavo fra Florida, som fikk en irreversibel hjerneskade som f�lge av akutt sykdom. Hun var fullstendig ute av stand til � kommunisere etter hjerneskaden (s�kalt �v�ken-koma�), og kunne ikke ta til seg n�ring eller drikke. Uten sondeern�ringen ville hun d� i l�pet av f� dager eller uker. Etter 15 �r ble ern�ringen via PEG-sonde avsluttet etter en beslutning av H�yesterett i USA. Hun d�de f� dager senere. Beslutningen om � avslutte ern�ringen vakte voldsom debatt i alle land.

En stor gruppe pasienter som av ulike �rsaker p� slutten av sine liv ofte slutter � spise eller drikke, er pasienter med alvorlig demens. Demens er en sykdom som i dag omfatter 2 % av befolkningen. Antallet vil stige til over 4 % frem til 2050, p� grunn av en sterkt aldrende befolkning. Den sentrale utfordringen ved alvorlig demens, tilsvarer utfordringene ved omfattende, irreversibel hjerneskade. Disse pasientene kan ikke lenger gj�re rede for seg. De er helt ute av stand til � ta avgj�relser, eller � si ja eller nei til sondeern�ring.

I mange land har utfordringene i forhold til � avslutte behandling overfor pasienter uten samtykkekompetanse utviklet seg til en tragedie. Aktiv d�dshjelp er forbudt i alle europeiske land, med unntak av Nederland, Belgia og Sveits. Men i disse land som har streng straff for aktiv d�dshjelp, har de omfattende problemer med � avslutte livsforlengende behandling overfor d�ende pasienter. D�ende holdes i live med medisinske tiltak, noe som ofte f�rer til store kostnader og belastninger for pasient, p�r�rende, helsevesen og samfunn.

Spesielt graverende er utviklingen ved bruk av PEG-sonde overfor pasienter med alvorlig demens. I mange europeiske land vil 20 % eller mer av sykehjemspasienter med demens og uten samtykkekompetanse ern�res ved hjelp av PEG-sonde. I Bergen er antallet 1 %.

Den medisinske indikasjonen for � bruke PEG-sonde til pasienter med alvorlig demens, er veldokumentert i flere vitenskapelige oversiktsartikler. Bruk av PEG-sonde gir ingen forbedring med PEG-sonde i forhold til: allmenntilstand, livslengde, infeksjoner, aspirasjon, behov for kateter eller ligges�r, sammenliknet med demente pasienter som ikke hadde ern�ringssonde.

I flere land i Europa kjenner jeg til sykehjem som ikke tar imot pasienter uten PEG-sonde. Forklaringen er deprimerende. Det tar tid � mate pasienter med alvorlig demens. Det g�r langt raskere og er betydelig besparende i forhold til ressurser og �konomi � henge opp ern�ring via PEG-sonde.

Vi har all grunn til � anta at kun et lite f�tall pasienter med alvorlig demens, eller annen alvorlig hjerneskade som hos Terry Schiavo, �nsker � bli holdt i live med kunstige midler. Tvert imot, de �nsker og ber oss (i tidligere stadier av sykdommen) om � f� en verdig d�d, n�r de ikke lenger makter � ta til seg n�ring eller drikke og ikke evner � snakke for seg selv.

Ikke minst takket v�re den sterke fagutviklingen av Palliative Care (omsorg ved livets slutt), har det de siste ti�r blitt rettet en positiv fokus p� respekten for liv og d�d. Behovet for bevisstgj�ring og kompetanse overfor disse vanskelige etiske prosesser er omfattende, spesielt hos leger. I dag er det ofte tilfeldigheter og mangelfull kompetanse som preger slike beslutningsprosesser. Den n�dvendige kommunikasjon mellom pasienter, p�r�rende, leger og pleiepersonale finner ikke sted.

Den store etiske utfordringen overfor slike pasienter uten samtykkekompetanse er gjennom samtaler med p�r�rende, pleiepersonale, leger eller andre som har kjent eller kjenner pasienten, � finne frem til hvilken behandling pasienten ville ha �nsket i den foreliggende situasjon, og dokumentere det formodede samtykke.

Noen vil si: � frata et menneske mat og drikke er det samme som � drepe ham. I realiteten betyr det at vi snur problemstillingen p� hodet. N�r vi, gjennom sonder eller drypp gjennomf�rer en medisinsk behandling som pasienten med overveiende sannsynlighet ikke ville ha �nsket, er den aktive handlingen � gi tvangsbehandling til en pasient som ikke kan forsvare seg. Det er vi som har et problem.

F�r all medisinsk utredning og behandling m� vi gjennom �pne samtaler innhente informert samtykke. N�r pasienten ikke lenger kan gi samtykke, m� vi med kompetanse innhente formodet samtykke og rette v�re tiltak deretter. Disse prinsipper er godt forankret i norske lover og yrkesetiske retningslinjer for helsepersonale. Tydeligere uttrykt: � avbryte livsforlengende medisinsk behandling som er i strid med informert eller formodet samtykke, er ikke aktiv d�dshjelp. - Tvert imot, under disse forutsetninger vil det v�re lovstridig � fortsette behandlingen.

Alle helseinstitusjoner trenger etiske retningslinjer for de prosesser som er n�dvendig for � m�te disse utfordringer. Personalet m� forpliktes til � kjenne og f�lge dem. I dag er det i v�rt land knapt noen sykehusavdeling som har slike retningslinjer. Dessverre kjenner jeg ikke til sykehjem i Norge eller i utlandet, med unntak av Bergen R�de Kors Sykehjem, som har og forholder seg til slike retningslinjer.

Til de svakeste i v�rt samfunn h�rer de alvorlig syke og d�ende. Hensynet til dem tilsier at vi skal kjempe for � gjenvinne deres helse, n�r dette er innenfor rekkevidde. Videre m� de sikres en verdig livsavslutning, n�r tiden har kommet. � tvangsbehandle pasienter som med st�rste grad av sikkerhet ikke ville ha �nsket en forlengelse av d�dsprosessen, er den ytterste grad av krenkelse vi kan p�f�re et menneskes liv.

Nervegifter gj�r havnearbeidere syke
Containere fra Asia inneholder nervegifter, noe som gj�r havnearbeidere syke. Giften blir ogs� tatt opp i matvarer som fraktes i containerne, skriver Dagens Nyheter.

Publisert: 30. apr. 2005

Giftstoffene blir rutinemessig spr�ytet p� containere med alt fra kl�r og m�bler til matvarer, for � bekjempe skadedyr og insekter f�r de skipes til Europa.

Containerne inneholder ogs� poser, ikke helt ulike teposer, og sm� esker med pulver som avgir gass.

Senest i fjor tilkalte den svenske matvaregiganten Coop Forum politiet, i den tro at pulver som ble funnet i en container enten kunne v�re narkotika eller miltbrannbakterier.

En unders�kelse utf�rt av det nederlandske milj�departementet viste at hver femte container som losses i Rotterdam inneholder altfor h�ye giftforekomster. I l�pet av et �r kan det v�re snakk om 800.000 containere.

Blant giftene som er funnet er metylbromid og fosfin, lik nervegiften klorpikrin som ble benyttet under f�rste verdenskrig.

- Jeg er sjokkert. Dette kjente jeg ikke til. Vi har overhodet ingen erfaring med slikt her i Sverige. Vi m� trolig gj�re en tilsvarende unders�kelse, sier G�ran Hansson i det svenske fagforbundet Seko.

Roger J�nsson, som er regionalt verneombud i det svenske transportarbeiderforbundet, bekrefter at svenske havnearbeider har blitt syke under lossing av asiatiske containere.

Vi har hatt karer som er blitt syke og svimle etter � ha kjent en ubehagelig lukt, men vi har ikke vist at det kunne v�re farlig. N� har vi gitt r�d til v�re verneombud om hvordan vi skal h�ndtere mistenkte containere, sier J�nsson til Dagens Nyheter.

Inntil videre benytter svenske havnearbeidere engangsmasker og hansker. Alt gr�tt og hvitt pulver skal behandles som d�delig gift, lyder r�det fra transportarbeiderforbundet. Havnearbeiderne krever ogs� at hver eneste container heretter skal unders�kes og analyseres, f�r lossingen av dem kan starte.

Rystet over bruk av r�ntgenutstyr
Oslo (ANB-NTB):
�tte av 16 krefttilfeller p� hjertavdelingen p� Haukeland kan skyldes str�ling.

Benekter str�lefare Haukeland sykehus
Helseminister Sylvia Brustad benekter at risikoen for � utvikle kreft blant sykepleiere har v�rt spesiell stor p� Haukeland.

Hvordan er det p� ditt sykehus?

�kt hjerterisiko med migrene
16.11.06
En ny studie viser at menn som lider av migrene har �kt risiko for hjerte- og karsykdom. Risikoen for hjerteinfarkt er hele 42 prosent h�yere hos menn som har jevnlige migreneanfall.

Den amerikanske studien har tatt for seg over 20.000 menn som har deltatt i Physicians' Health Study. Det kom frem at det er en klar sammenheng mellom migrene og risiko for hjerte- og karsykdom. Risikoen for alvorlige hjerte- og karproblemer var 24 prosent h�yere hos menn som led av migrene, og risikoen for et hjerteinfarkt var hele 42 prosent h�yere enn hos menn uten migrene.

- Sammenhengen er uklar, men faktorer som �ker risikoen for blodpropp samt genetiske betingede tilstander som �ker homocysteinniv�et er mulige �rsaker, uttaler studiens leder, Tobias Kurth ved Brigham and Woman's Hospital. Studien st�tter opp under en tidligere studie som har funnet tilsvarende sammenhenger mellom hjerte- og karsykdom og migrene hos kvinner.

Kilde: ABC News

13.9.2006

Harald Inge Nyland sl�tt til ridder

- Vi trenger flere leger som deg Harald Inge Nyland, sa fylkesmann Svein Alsaker i sin tale til Helse Bergens nye ridder

Fylkesmann Svein Alsaker overleverte medaljen til Harald Inge Nyland.Av Camilla Crone Leineb�, Helse Bergen

).
H.M. Kongen utnevnte tidligere i v�r overlege, professor, Dr. med. Harald Inge Nyland til Ridder 1.klasse av den Kongelige Norske St.Olavs orden. I dag mottok han endelig medaljen i edelt metall for sin innsats innen multippel sklerose-forskning.

Nyland har siden 1970-tallet bygget opp en stor tverrfaglig forskningsgruppe p� Haukeland Universitetssykehus knyttet til multippel sklerose og andre immunologiske sykdommer i hjernen og �vrige deler av hjernesystemet.

- Det er med stor dyktighet, systematikk og entusiasme han har gjort dette arbeidet som har v�rt av stor viktighet, ikke minst for MS-pasientene selv, p�pekte fylkesmannen.

I tillegg har Nyland hatt en egen evne til � rekruttere unge lovende forskere innen MS-forskning og nevroimmunologi for �vrig. Selv om han fremdeles er aktiv lege for sv�rt mange
med MS-sykdom, samarbeider han ogs� med MS-foreninger lokalt og nasjonalt, er med i fagr�d og holder foredrag, skr�t Alsaker til hovedpersonen selv og alle de fremm�tte p� Ingebj�rg Sykehotell.

- Mange har i dag grunn til � takke Harald Inge Nyland for hans store innsats. Det gjelder ikke minst fagmilj�et her p� Haukeland Universitetssykehus, men ogs� de mange MS-pasienter og deres p�r�rende han har bist�tt som lege, p�pekte Svein Alsaker.

Glad og stolt Nyland f�r MS-prisen
Styret i MS-forbundet har besluttet � tildele �rets MS-pris til professor Harald Inge Nyland for hans �relange innsats for MS-pasienter og MS-forskningen. � Jeg er glad, stolt og takknemlig, sier Nyland.

Av Olav F�rde,
MS-forbundet12.01.2007

MS-prisen er opprettet av MS-forbundet og ble delt ut for fjerde gang. Juryen har best�tt av MS-forbundets styre. Prisen er en statuett laget av kunstneren Corrie Ammerlaan van Niekerk.

Overrekkelsen fant sted 3. februar 2007 p� Thon Hotell Arena p� Lillestr�m og var �pen for alle. Nyland holdt et foredrag om MS-forskningen.

- Jeg er b�de glad, stolt og takknemlig over at MS-forbundet setter pris p� det vi har f�tt til, sier Nyland til ms.no.
Nyland har v�rt tilknyttet Nevrologisk avdeling ved Haukelands Universitetssykehus siden 1972, der han har viet mye av sin tid til forskning p� MS. Han har bygget opp en stor tverrfaglig forskningsgruppe p� Haukeland Universitetssykehus knyttet til MS og andre immunologiske sykdommer i hjernen og �vrige deler av hjernesystemet. Han har offentliggjort over 100 vitenskapelige arbeider i internasjonale fagtidsskrifter.

Nyland har i mer enn 20 �r hatt en sentral plass n�r det gjelder utdannelse i nevrologi for medisinske studenter. Forskningen p� MS og nevroimmunologi ved Universitetet i Bergen har h�stet stor internasjonal anerkjennelse.
Nyland har ogs� engasjert seg sterkt for MS-pasientene.

Han har en stor del av �ren for at det i 1996 ble opprettet et nasjonalt kompetansesenter for MS og et nasjonalt MS-register.

Nyland og Gerd Hagen
Nyland ble i fjor utnevnt til ridder av St Olavs orden.

MS-prisen er en statuett laget av den nederlandske kunstneren Corrie Ammerlaan van Niekerk. Kunstverket symboliserer brudd - som det skadde myelinet og nervetr�dene hos personer med MS.

- N� har jeg f�tt to priser p� kort tid. Og jeg som bare hadde skyttermerket fra f�r. Man blir r�rt.

Harald Nyland samarbeidet tett med Gerd Hagen p� 80-tallet. Hagen var ildsjelen bak dannelsen av MS-forbundet. Hagen og Nyland reiste landet rundt og bes�kte MS-foreninger, fikk i stand samarbeid med pasienter n�r det gjaldt forskning, skaffet penger og arrangerte internasjonale fagm�ter.

- Hun ga meg status som MS-forsker. Det var viktig i en tid hvor sykdommen n�rmest var tabubelagt, sier Nyland.
Det tok lang tid f�r pasientene fikk diagnosen, det var ingen MR og nesten ingen behandling, forteller Nyland. MS var en betennelsesreaksjon som ville g� over av seg selv. Det var holdningen.
Det var f� som jobbet med MS p� 80-tallet. En europeisk kongress i Nederland i 1984 trakk 60 deltakere. P� en tilsvarende kongress (Ectrims) i Madrid i fjor �r kom det 6000.

Trodde meslinger var �rsaken
Trodde meslinger var �rsaken
Hvorfor f�r unge, friske mennesker en s� kraftig betennelsesreaksjon i hjernen?
Det var sp�rsm�let man stilte seg.

- F�rst trodde vi at mesling-viruset kunne v�re �rsaken. Da mesling-vaksinen kom i 1972, regnet vi med at MS ville v�re utryddet i l�pet av 30 �r. Ogs� kyssesyke-viruset har v�rt knyttet til MS - uten at noen klar sammenheng kan p�vises, opplyser Nyland.
- Vi kan ikke vaksinere bort MS, behandlingen m� skreddersys den enkelte. Det var litt av en lekse � l�re.

Lutefisk og sild
- Det viktigste vi har funnet ut om MS p� disse �rene, er at b�de genetiske og milj�messige faktorer spiller inn, sier Nyland.
- Men det er ikke ett enkelt gen, og det er mange milj�faktorer.
Nyland nevner kosthold, stress og infeksjoner. Han anbefaler fisk, tran og gr�nt for sine MS-pasienter, selv om dette alene ikke er nok.
- Det er dessverre MS her i Bergen ogs�, selv om vi spiser lutefisk, poteter og sild �ret rundt.
Nyland anbefaler trening, men sier det er viktig � ikke slite seg ut. Han mener det er bedre � trene forsiktig flere ganger om dagen enn � ta seg helt ut i �n, kraftig �kt.
- Det gjelder � l�re seg � kjenne sykdommen sin.

Gener og T-celler
- N�r det gjelder gener, s� er forskerne i Oslo, med blant andre Frode Vartdal og Hanne Harbo helt i verdenstoppen, sier Nyland.
- Forskerne har funnet ut at det er flere gener som disponerer for MS. N�r vi samtidig har flere milj�faktorer som kan spille inn, blir det mange mulige kombinasjoner.
I Bergen drives det blant annet studier p� forekomst av MS. Nyland er stolt av MS-registeret og biobanken som n� er etablert.

- Med en s�pass sjelden sykdom som MS, er det helt avgj�rende for videre forskning at vi har et register.

Han har materiale som viser at forekomsten av MS p� Vestlandet har �kt de siste 50 �rene.

Nyland og hans team p� Haukeland Universitetssykehus var de f�rste som p�viste betennelsesceller, s�kalte T-celler, i hjernen p� MS-pasienter. Milj�et i Bergen har ogs� frembrakt en fremragende forsker, Lars B�, som n� jobber i Nederland.
Nyland trekker ogs� fram Kjell-Morten Myhr, som leder Nasjonalt kompetansesenter for MS i Bergen.

MS og ME
Avdekningen av MS-g�ten vil g� parallelt med avdekningen av �rsaksforhold knyttet til andre komplekse sykdommer, som for eksempel schizofreni og leddgikt, tror Nyland.
Som n� ogs� engasjerer seg sterkt i arbeidet med ME-pasienter. Disse har et kronisk utmattelsessyndrom, og sykdommen er beslektet med MS, opplyse Nyland.
- Behandlingen disse pasientene f�r i dag, er p� linje med den MS-pasienter opplevde p� 80-tallet, sier Nyland.
Professor Harald Inge Nyland
Professor Harald Inge Nyland ved Institutt for klinisk medisin, seksjon for nevrologi, mottok MS-prisen 2007 for sin banebrytende innsats for MS-forskningen og MS-pasientene gjennom mer enn 30 �r.

Ved nevrologisk avdeling har han bygget opp en tverrfaglig forskningsgruppe og har f�tt internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid.

Nyland sa i sitt foredrag ved prisutdelingen at utviklingen hadde v�rt enorm p� de 30 �rene og han skr�t av de mange unge norske forskerne som milj�et i Bergen har frembrakt.

Prisutdeler Olav Aag trakk fram Nylands gode hum�r og saklige n�kternhet som han m�ter sine MS-pasienter med.

Bioteknologi p� Koranens grunn

23.des 2005
Av: Didrik S�derlind , Journalist

I forrige uke var den saudiarabiske medisineren Aida Al-Aqeel p� bes�k i Oslo for � snakke om muslimske perspektiver p� bioteknologi. Noen av hennes uttalelser vil kanskje v�re overraskende, ogs� for mennesker som vet litt om islam. Men f�rst og fremst mener Al-Aqeel at en muslimsk bioteknologi m� rotfestes i muslimsk etikk. - Vi m� bruke v�r tro for � forbedre menneskers liv, sl�r Al-Aqeel fast.

Aida Al-Aqeel er spesialkonsulent for medisinsk genetikk ved milit�rhospitalet i Riyadh i Saudi-Arabia. Nylig var hun deltager p� et seminar p� Rikshospitalet i Oslo, der hun snakket om muslimske perspektiver p� bioteknologi.

Al-Aqeels forelesninger var dels et lynkurs i Koranen, dels betraktninger rundt praktisk medisinsk og genetisk arbeid.

Fem etiske retningslinjer
- Hva er hovedforskjellen mellom en muslimsk tiln�rming til medisin og bioteknologi, og den mer sekul�re eller kristent p�virkede man vil finne i Vesten?

- I islam er det fem etiske grunnprinsipper for hvordan man skal behandle mennesker, prinsipper som har v�rt fastlagt siden profeten Mohammeds dager.

- Disse fem prinsippene p�legger deg � opprettholde et individs liv, og � opprettholde hans avkom, alts� den kommende generasjonen. Du m� ogs� ta vare p� hans intellekt, alts� s�rge for at mennesket har et sunt sinn.

- Du m� ogs� forsvare hans eiendom, og ta vare p� hans �re og integritet. Dette er viktige etiske retningslinjer som m� f�lges i et muslimsk samfunn, sier Al-Aqeel.

Disse reglene gjelder selvsagt ikke mindre n�r man arbeider med medisin eller n�r man forsker.

Al-Aqeel mener at troen m� v�re med i all forskning, og forskere m� st�tte seg til islams skriftlige fundamenter som Koranen, Sunna (muslimsk sedvane) og Sharia (muslimsk lov).

Logikk er selvf�lgelig viktig n�r slike regler skal anvendes i praksis, og hjelp s�kes hos dem som er spesielt trent i � tolke disse kildene. N�r man m�ter et etisk problem, tas problemet opp i et etisk r�d best�ende av islamske jurister (Ulema), medisinske spesialister, verdslige jurister og lignende. Disse utsteder s� en fatwa.

L�rde og leger
- Som medisinere kan vi ikke gj�re noe med mindre v�re l�rde sier OK. S� jeg ville ikke kunne presentere noe av det jeg presenterte p� seminaret her i Oslo hvis jeg ikke hadde fatwaen fra et islamsk juryr�d med meg, understreker Al-Aqeel.

Ordet fatwa har f�tt en nifs klang i Vesten etter Rushie-saken, men�fatwa� betyr ganske enkelt �forordning� og er en dom utlagt av en mufti, en islamsk skriftl�rd.
Saudi-Arabias flagg er gr�nt, islams farge.

Denne forordningen sier noe om hvordan muslimer b�r forholde seg til et bestemt sp�rsm�l, og det finnes fatwaer for alt mulig. For eksempel denne som sier at AIDS-pasienter ikke f�r diskrimineres.

Saudi-Arabia er, som majoriteten av verdens muslimer, sunni-muslimsk. Sunni-islam har, i motsetning til for eksempel katolisismen, ingen sentral autoritet. Dette betyr at det kan v�re mange forskjellige l�rde som utsteder fatwaer om samme sp�rsm�l, som dermed gjerne kan v�re ulike.

Religion kontra faglig etikk?
- At vi er avhengige av l�rde gjelder ikke bare oss medisinere, det gjelder ogs� v�re pasienter. De ville aldri g� med p� det vi sier til dem, med mindre de var 100 prosent sikre p� at v�re r�d og v�re inngrep ikke stred mot deres religion. V�r tro og religion er s� sterk at vi ikke kan gj�re noe som ville v�re i strid med den. Fordi vi tror at v�re handlinger og v�r tro vil bli vurdert (av Gud, journ. anm) ved slutten av livet.

- Hvor forskjellig er dette fra hvis jeg, som er ateist, var en doktor og arbeidet i det temmelig sekul�re Norge? Jeg ville jo ogs� m�tte leve opp til samfunnets moralske normer i mitt arbeid?

- Det ville likevel v�re annerledes, fordi vi har disse strenge retningslinjene fra v�r islamske tro og v�re islamske r�d. Vi m� ha disse retningslinjene, hvis ikke ville vi ikke ha mulighet til � gj�re noe av den forskningen vi har gjort.

- For eksempel utf�rer vi genetisk diagnose p� embryoer fire til fem dager etter befruktning. Slik jeg forst�r det, har man ikke adgang til slike diagnoser i Norge.

- Men for en muslim er dette i orden, dersom vi gj�r dette veldig tidlig. Da gj�r vi nemlig ikke noe som strider med religionen, siden det st�r i Koranen at embryoet besjeles ved 120 dager. Samtidig gj�r vi noe godt for v�re pasienter, forteller Al-Aqeel.

Pragmatisme og korantro
Det kan fort virke merkelig at Saudi-Arabia er mer �pne for fosterdiagnostikk enn Norge. Men det er en bakenforliggende logikk i dette.

I islam kommer menneskets velferd i f�rste rekke, forklarer Al-Aqeel. Dette budet tar presedens ogs� over religi�se regler. Derfor vil abort, som ellers ikke ville bli godtatt i Saudi-Arabia, bli gjennomf�rt n�r det er snakk om � redde morens helse.

Ellers er reglene strenge; Saudi-Arabia godtar for eksempel ikke voldtekt som grunn for abort. Bioteknologi reiser vanskelige sp�rsm�l for b�de troende og ikke-troende.

Et mer overraskende eksempel, n�r man tenker p� hvor �uren� grisen er i islam, er at Al-Aqeel vil godta � operere inn griseorganer hvis det kan redde pasientens helse. Denne pragmatismen kan vise seg � v�re viktig ettersom bioteknologien gj�r seg merkbar i det stadig mer ressurssterke Midt-�sten.

Ellers vil saudiarabisk tenkning rundt bioteknologi v�re p�virket av islams strenge regler for seksualitet. Tanken om at seksuell utfoldelse skal holdes innenfor ekteskapet gj�r at for eksempel s�ddonasjon og surrogatm�dre vil v�re utenkelig.

Dette er delvis et resultat av at Midt-�stens �ttesamfunn har hatt p�virkning p� islamsk tenkning. Slike dilemmaer kan fort f�re til uklarhet om arveforhold, farskap og s� videre.

Dette har gjort at enkelte kommentatorer anser at b�de islam og j�dedommen er mer avslappet overfor bioteknologi enn den kristne og verdslige tenkningen som r�der i for eksempel Norge.

Islamic World Leagues r�d kom da ogs� i 1998 fram til en uttalelse som �pnet for en mer liberal bioteknologisk holdning p� dyr, men ikke p� mennesker.

Inngifte
Et annet utslag av �ttetenkningen er inngifte; det at n�re slektninger, for eksempel fettere og kusiner gifter seg med hverandre.

Praksisen er kulturell og ikke religi�s, og i dag finner man skikken blant annet hos s�kalte �travellers� i Irland, hos zoroastrianere og enkelte ortodokse j�diske milj�er. Det har blitt ansl�tt at 20 prosent av menneskeheten praktiserer inngifte, og skikken er blitt en varm potet ogs� i Norge.

Inngifte kan ha skrekkinngytende effekter p� barn. Under seminaret viste Al-Aqeel fram hjerteskj�rende bilder av spedbarn som er blitt deformert av genetiske problemer som f�lger med inngifte.

Enkelte familier kan hele f� barnekull med de samme genetiske defektene. Et av de viktige arbeidsfeltene for en genetiker som Al-Aqeel er derfor � r�de familier som kommer til henne med slike barn.

Inngifte stoppes?
- Inngifte har ogs� forekommet i Norge, men ble stoppet. For en som st�r utenfor den muslimske verden, melder sp�rsm�let seg om det ikke ville v�re en bedre ressursbruk � fors�ke � stanse inngiftet, i stedet for � bruke store ressurser p� � fors�ke � lindre de negative konsekvensene?

Minareten er viktig i muslimers religi�se liv.

- Fordi du ikke kan forandre skikkene til en kultur som g�r tilbake i lang, lang tid. Vi har fors�kt. Verdens Helseorganisasjon (WHO) holdt i 1994 og 1996 m�ter for � motarbeide inngifte. Men de fant ut at det var umulig fordi dette er del av kulturen. Det har � gj�re med b�nd mellom familiene, med arv og �konomiske og sosiale forhold konsekvenser.
- Mine pasienter kan ha to eller tre barn med f�dselsdefekter, og jeg kan se at de forst�r hva jeg sier til dem n�r jeg gir dem r�dgivningstimer. Men for storparten av befolkningen, som ikke har slike problemer i familien, og ikke forst�r konsekvensene av det, tror ikke p� oss n�r vi sier at inngifte f�rer til genetiske misdannelser. De mener heller at det er Guds vilje, avslutter Al-Aqeel.

STROKE RECOGNITION:
A neurologist says that if he can get to a stroke victim within 3 hours he can totally reverse the effects of a stroke...totally. He said the trick was getting a stroke recognized, diagnosed and getting to the patient within 3 hours which is tough.

Sometimes symptoms of a stroke are difficult to identify. Unfortunately, the lack of awareness spells disaster. The stroke victim may suffer brain damage when people nearby fail to recognize the symptoms of a stroke. Now doctors say a bystander can recognize a stroke by asking three simple

questions:

1. *Ask the individual to SMILE.

2. *Ask him or her to RAISE BOTH ARMS.

3. *Ask the person to SPEAK A SIMPLE SENTENCE (Coherently) (i.e.: It is sunny out today)

If he or she has trouble with any of these tasks, call 911 (113) immediately and describe the symptoms to the dispatcher.

After discovering that a group of non-medical volunteers could identify facial weakness, arm weakness and speech problems, researchers urged the general public to learn the three questions. They presented their conclusions at the American Stroke Association's annual meeting last February. Widespread use of this test could result in prompt diagnosis and treatment of the stroke and prevent brain damage.

Tips/bilder til BT i SMS/MMS: 2211 Telefon: 0221E-post: tips@bt.no
Foto: ANE B�RHAUG (mms)

A cardiologist says if everyone who gets this e-mail sends it to 10 people; you can bet that at least one life will be saved.

I checked the SNOPES site (Urban Legends) and they verify the above and for added info here's the link.

Testar skreddersydd medisin
Det er islandske DeCode som no er i ferd med � pr�ve ut dei nye medisinane. Selskapet har dei siste �ra samla inn arvematriale, eller DNA, til over hundre tusen islendingar, og det er ved hjelp av dette materialet dei har funne fram til FLAP-genet som dei meiner gir auka risiko for hjarteinfarkt

Leiar for DeCode, K�ri Stef�nsson. Foto: NRK Publisert 01.12.2005
Medisin og genforskning
Skreddersydd medisin
Av Gry Molv�r

- Vi har p� eit vis snudd p� det, seier DeCode-leiar K�ri Stef�nsson. Leiar for DeCode, K�ri Stef�nsson. Foto: NRK

I staden for � starte ut med ei hypotese om korleis ein biokjemisk prosess i kroppen kan f�re til sjukdom - har vi heller starta med � finne genet som set den skadelege prosessen i gang. S� pr�ver vi � behandle det genet.

Medisinen heiter berre DG-031. Foto: NRK

Omlag 200 islendingar med hjartesjukdom har siste tida testa ut eit nytt medikament som skal dempe den uheldige aktiviteten til FLAP-genet. Resultata har vore postive, og DeCode utvidar no testinga over nytt�r. D� skal mellom 3.000 og 4.000 nye hjartepasientar, truleg i USA, Europa og Island, pr�ve medikamentet som f�rebels berre g�r under namnet DG-031. -Stoffet har tidlegare vore pr�vd ut p� astmapasientar - utan at det ga s�rleg god effekt i den samanheng, seier K�ri Stef�nsson

Hjarte- og karsjukdom er berre ein av folkesjukdomane selskapet ser p�. I tillegg til hjarteproblem, ser DeCode ogs� etter gena som mellom anna kan f�re til diabetes 2, astma, fedme og schizofreni. Og forskarar verda over f�lgjer no forskinga til islendingane med argus-auger. Det er fordi resultata til DeCode kan f�re til ein ny m�te � tenke medisin p�. Men �g fordi det b�rsnoterte selskapet tidlegare har vore sv�rt omstridd.

K�ri Stef�nsson har f�tt fram gode resultat. Foto: NRK

D� selskapet vart starta p� midten av 90-talet, fekk etterkvart K�ri Stef�nsson lisens av det islandske Alltinget til � drive ein helsedatabase. I basen skulle alle helseopplysningar om islendingane samlast, og planen var at opplysningane kunne kryssast opp mot DNA-profilane. Ein oppheita debatt f�lgde, og f�rebels har ikkje DeCode sett basen i gang. Truleg fordi restriksjonane etterkvart vart s� mange, og kanskje og p� grunn av mangel p� pengar til basen.

Sj�lv seier K�ri Stef�nsson at dei f�rebels har klart � f� fram s� gode resultat utan � sette i gang helsedatabasen, at dei f�rebels har sett det p� vent.

Dersom testinga av den nye hjartemedisinen vert velukka - kan eit nytt preparat vere p� marknaden i 2009, meiner DeCode . Men kor stor del av risikoen for hjarteinfarkt som faktisk ligg i FLAP-genet er ikkje kjent. I prinsippet kan r�yking og andre milj�faktorar spele ei vel s� stor rolle.

Haukeland trekker kreftmedisin
Familien til avd�de Helge Audestad er skuffet over sykehuset.
Av: Ola Henning M�lsnes
Helge Audestad m�tte gi tapt mot kreften 1.oktober 2005. Politimannen fra Vaksdal ble landskjent da han startet sitt livs siste kamp: Da han ble nektet en medisin som kunne forlenge livet hans, startet Audestad kampen for at alle alvorlig syke skulle ha krav p� slik livsforlengende medisin.

Haukeland Universitetssykehus ville da Audestad startet sin kamp ikke gi ham denne behandlingen. Medisinen Cetuximab koster 120 000 kroner for hver kur. Den kan v�re livsforlengende for enkelte pasienter med kreft. Selv nektet Audestad � ta imot medisinen f�r alle i landet skulle f� rett til den. Og han vant frem til slutt.

I morgen n�r administrasjonen i Helse Bergen legger frem sitt forslag til budsjettkutt for styret, er BA kjent med at behandling med Cetuximab st�r p� listen over tilbudet som skal kuttes ut. Medisinen skal ikke lenger gis til nye pasienter med langt fremskredet kreft i tykktarmen.

� Det er veldig skuffende hvis dette blir forslaget. Det er jo sagt fra politisk hold at den medisinen skulle gis uavhengig av hvilket sykehus man er pasient ved, sier Torbj�rn Audestad (21).

� Da sa de at tilbudet om den medisinen skulle v�re lik uansett hvor man bor. Min far brukte alle kreftene han hadde igjen p� � f� kjempet gjennom denne saken. Hvis dette forslaget blir vedtatt, svikter man ikke bare ham, men ogs� mange andre syke som trenger denne behandlingen, sier Torbj�rn Audestad.

� Jeg vil ikke si noe fra eller til om dette i og med at sykehusets ledelse f�rst i dag skal legge sine forslag frem for styret. Jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte disse opplysningene, sier Olav Mella, avdelingsleder p� avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk p� Haukeland Universitetssykehus.

P� nettet med kampen mot kreften
Raymond Hoel har nettopp fjernet beinet p� grunn av en ondartet svulst. N� venter �tte knallharde cellegiftkurer. Likevel er 22-�ringen opptatt av � hjelpe andre p� hjemmesiden kreftsyk.no.

Haukeland kutt betyr pasientd�d

Helse Bergen m� kutte med 140 millioner. Dette kan f�re til fatale konsekvenser, og de ansatte raser.

Avvist p� Haukeland!
P� Haukeland Universitetssykehus fikk Gudrun Lie beskjed om at hun var for gammel til � f� blokket ut tette �rer.
Ragnhild Hov
Publisert: 05. des. 2005

Da tok 85-�ringen skjeen i sin egen h�nd, og ringte spesialsykehuset Feiringklinikken p� Romerike.
Under en m�ned seinere slapp hun til og fikk den behandlingen hun �nsket.
- Men jeg m�tte kjempe, forteller den vitale damen.
Erfaringene hun har gjort, gj�r at hun ikke riktig tror p� Bergen-sykehusenes forsikringer om at alder aldri er et kriterium for utvelgelse til behandling.
Gudrun Lie forteller at helsen begynte � skrante p� grunn av hjertesvikt for fem �r siden.
- For vel to �r siden fikk jeg mitt f�rste hjerteinfarkt. Siden er det blitt to til.

Fikk bare medisiner
Hver gang jeg ble syk, ba jeg om � bli vurdert for utblokking eller operasjon fordi jeg f�lte meg s� elendig at jeg var en pr�velse b�de for meg selv og mine n�rmeste, sier hun.
Men legene ga Lie aldri annet enn medisiner. F�rst etter det tredje infarktet ble hun oversendt fra Haraldsplass diakonale sykehus til Haukeland Universitetssykehus til hjertekateterisering.
- Etterp� fikk jeg snakke med to av kirurgene, som begge p� en hensynsfull m�te forklarte at operasjon eller utblokking av de tette �rene mine var for risikabelt p� grunn av alderen, forteller hun.
- Det var ingen hyggelig dag da jeg ble sendt tilbake til Haraldsplass med beskjed om at kirurgisk behandling var uaktuelt. Det var deprimerende � bli sendt hjem med en masse medisiner. Medisiner har gitt meg bivirkninger som urinsyreforgiftning, kl�e, blod i urinen og ikke minst en f�lelse av maktesl�shet, sier hun.
Men Gudrun Lie ga ikke opp. Hun dro hjem til leiligheten sin i Sandviken og begynte � surfe p� nettet.

Valgte sykehus selv
Valget falt p� Feiringklinikken, spesialklinikken som eies av Foreningen for hjerte- og lungesyke. Dit ringte hun selv og fikk im�tekommende svar.
- Det var et lykkelig valg, sier hun begeistret.
Mandag for vel tre uker siden ble hun innlagt. Unders�kelsene ble foretatt samme ettermiddag. Neste morgen foregikk selve utblokkingen. Etter to timer var alt overst�tt.
- Jeg var helt overveldet over � v�re hjemme i Bergen igjen dagen etter. M�tte virkelig klype meg i armen for � f� bekreftet at behandlingen ikke bare var noe jeg hadde dr�mt, sier hun.
Full uttelling for det lykkelige netts�ket f�r hun imidlertid ikke f�r om noen uker. I desember setter hun seg p� Oslo-flyet igjen. Da skal de siste �rene blokkes ut. Til jul h�per hun � v�re i fin form igjen.

Penger betyr mer enn alder
Gudrun Lie understreker at hun ikke �nsker � rette direkte kritikk mot legene som behandlet henne p� Haraldsplass og Haukeland. Hun er overbevist om at de gjorde s� godt de kunne under de r�dende omstendigheter.
- Det er systemet det er noe feil med. Pengene styrer. Vi eldre er simpelthen ikke l�nnsomme nok til � f� den behandlingen vi har krav p�. Det er krenkende, mener hun.
- Men fritt sykehusvalg er en gave som jeg h�per s� mange som mulig som er i samme situasjon som meg kan dra nytte av, sier hun.

Haukeland bryter regelverket

Haukeland Universitetssykehus bryter regelverket n�r sykehuset lar alder v�re avgj�rende for hvor slagpasienter skal behandles. Og hjertepasienter!

Ragnhild Hov
Publisert: 26. nov. 2005,

Det sier pasientombud i Hordaland, Grethe Brundtland, til Bergens Tidende.

Hun viser til forskrifter som Helsetilsynet har sendt ut og som er retningsgivende for hvordan norske sykehus skal prioritere pasientene ved behandling.

P� Haukeland er det bare slagpasienter yngre enn 60 �r som automatisk blir innlagt p� sykehusets slagenhet. De andre pasientene blir tilfeldig fordelt mellom slagenheten og Medisinsk avdeling..

- Forskriften sier klart at det er sykdommen alvorlighetsgrad og forventede prognose for prioritering ved behandling, sier hun.

F�tt klager
Brundtland opplyser at hun flere ganger har p�pekt at Haukeland driver forskjellsbehandling av slagpasienter. N� kommer hun p� nytt til � p�peke forholdet overfor sykehuset.

- Jeg har p�pekt dette etter at jeg har f�tt klager fra p�r�rende. If�lge rutinene skal alle slagpasienter som blir innlagt p� Medisinsk avdeling ha oppf�lging av nevrologisk kompetanse. Ved et par anledninger har p�r�rende klaget fordi de mener at denne oppf�lgingen ikke har v�rt god nok.

Avdelingsoverlege Johan Aarlie ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus vedg�r at regelverket blir brutt. Han beklager ogs� at det fortsatt vil g� fem �r f�r alle slagpasienter som kommer til Haukeland kan behandles p� en slagenhet.

Mangler ti senger
Det er sengekapasitet i Gamle sykehusbygning, hvor avdelingen holder til, som er for liten, forklarer han.

- I de ni �rene som er g�tt siden det ble bestemt alle slagpasienter skal behandles i slagenhet, har vi diskutert mange ombyggingsl�sninger. Men ingenting lar seg gjennomf�res f�r det nye nevrosenteret blir bygget.

Aarlie presiserer at alle, inkludert sykehusledelsen og de ansvarlige p� Medisinsk og Nevrologisk avdeling ved Haukeland, innser at situasjonen er utilfredsstillende for pasientene.

- Det ville bli en bedring om pasienter med slagsymptomer ble unders�kt av nevrolog allerede i akuttmottaket. Men det betyr at en av nevrologene som er p� vakt p� nevrologisk avdeling, m� tilkalles til akuttmottaket. En slik ordning er ogs� vanskelig � f� til � fungere i praksis, sier avdelingsoverlegen.

- Medisinsk avdeling er et katastrofeomr�de
Medisinsk avdeling fortoner seg som et katastrofeomr�de, fastsl�r Arbeidstilsynet. - Jeg synes det er flaut � tilby pasientene s� elendige forhold, sier sykepleier Beate Berg.

Foto: Rune S�vig

Publisert: 17. des. 2005

Overlege Per Espen Akselsen er ogs� oppgitt og frustrert.

- Situasjonen p� avdelingen er helt opplagt en trussel mot pasientsikkerheten, sier han til BT.

I rapporten fra Arbeidstilsynet blir forholdene p� medisinsk avdeling p� Haukeland Universitetssykehus beskrevet i alarmerende vendinger.

�Med bakgrunn i egne observasjoner og gjennom samtalene med pasientene fortoner sengepostene seg som et katastrofeomr�de for de ansatte og deres muligheter til � h�ndtere den �kende pasienttilstr�mningen. De ansatte opplever situasjonen sv�rt belastende og gir uttrykk for at de er slitne og til dels desillusjonerte. De uttrykker bekymring for egen og kollegaers helse�.

- P� helsen l�s
Sykepleier Beate Berg ved infeksjonsposten p� medisinsk avdeling synes det verste er at s� mange syke blir tvunget til � ligge i korridorene.

- Vi har pasienter som sier de �ikke har helse til � ligge her�. Det er klart det g�r inn p� oss ansatte. Vi vil ikke at folk skal sitte igjen med negative f�lelser- og opplevelser etter en innleggelse. B�de pleiere og leger strekker seg s� langt de kan, sier Beate Berg.

Hun sier infeksjonsposten til tider minner om en maurtue.

- Da auler det med pasienter og p�r�rende i korridorene, sier Berg.

- Pasientene ligger p� utstilling. De f�r ikke noe privatliv og nattes�vnen forstyrres. Risikoen for sykehusinfeksjoner �ker ogs� med overbelegget, sier overlege Akselsen. Han er ogs� er tillitsvalgt for overlegene ved medisinsk avdeling.

Korridor-kaoset gj�r det omtrent umulig � gjennomf�re samtaler med pasienter uten at taushetsplikten blir brutt.

- Det hjelper litt at vi har flyttet en sofa inn p� et gammelt bad, smiler Beate Berg oppgitt.

Pasientsikkerheten
Overlege Per Espen Akselsen n�ler ikke med � fastsl� at forholdene p� avdelingen i lange perioder setter pasientsikkerheten i fare.

- Fokus blir flyttet fra � gi best mulig pasientbehandling til hvordan vi skal plassere vedkommende, eller om pasienten kan skrives ut, sier Akselsen.

I et brev til sykehusledelsen tidligere i �r, beskrev han situasjonen som �ute av kontroll�, og at legene ikke lenger kan ta ansvar for situasjonen.

Akselsen h�per rapporten fra Arbeidstilsynet blir en vekker for dem som bevilger ressurser til helseregionene.

Kastet Bogsnes p� gangen
Styret i Helse Bergen kastet direkt�ren og resten av administrasjonen p� gangen under behandlingen av 2006-budsjettet.

Hans K. Mjelva
Publisert: 17. des. 2005

Stemningen var amper etter g�rsdagens styrem�te i Helse Bergen. Da budsjettet for 2006 skulle diskuteres sendte styreleder Finn Strand direkt�ren, �konomisjefen og resten av administrasjonen p� gangen. Det er h�yst uvanlig.

Anne Kverneland Bogsnes er direkt�r i Helse Bergen

.- Jeg m� innr�mme at det var noe spesielt. Jeg har aldri opplevd det f�r, sier adm. direkt�r Anne Kv�rneland Bogsnes, om hendelsen som lett kan tolkes som mistillit til administrasjonen.

- Vi ville ha en liten dr�fting om budsjettet for oss selv, sier styreleder Strand.

- Hva var tema for dr�ftingen?

- Vi dr�ftet kravet fra v�re eiere for budsjettrammen for 2006, og hvordan vi n� skal g� videre, sier han, uten � utdype det videre.

Kravet fra Helse Vest, som igjen er eid av staten, er at Haukeland og resten av Helse Bergen m� kutte 200 millioner kroner i sitt budsjettforslag. Det kommer i tillegg til at de f�r g� med 60 millioner i underskudd.

Da administrasjonen fikk slippe inn igjen p� m�terommet p� Hotel Norge l� det et forslag til vedtak p� bordet, som styret sluttet seg til.

Der krever de kutt p� 200 millioner, uten � si noe mer om hvor Bogsnes & Co. skal finne pengene.

- Det er en litt h�pl�s situasjon, og det hadde v�rt greit � f� litt drahjelp fra styret om hvor vi skal kutte, sier Bogsnes.

If�lge Strand legger Storting og regjering opp til en vekst i utgiftene p� en prosent neste �r, mens forslaget fra administrasjonen betyr tre prosent vekst.

Bogsnes mener en prosent vekst er helt urealistisk. I 2005 har de hatt en aktivitetsvekst p� 5-6 prosent, der nesten alt if�lge Bogsnes er �yeblikkelig hjelp eller lovp�lagt behandling.

Hun mener derfor kravet fra Helse Vest betyr at de m� kutte i lovp�lagt behandling.

I forslaget fra administrasjonen heter det at kravet om at de skal g� i balanse �ikke er mulig uten at tilbudet til pasientene blir betydelig forverret�.

Helse Vest, som dekker fylkene Rogaland-Hordaland og Sogn og Fjordane, f�r langt mindre penger per pasient enn sykehusene ellers i landet. Skulle det v�rt likt, m�tte staten ha �kt bevilgningene til Helse Vest med en milliard kroner.

Helse Bergen-direkt�ren g�r
Anne Kverneland Bogsnes g�r av som administrerende direkt�r i Helse Bergen. Hun sier de siste m�nedene har v�rt tunge og belastende.

P�l Andreas M�land
Publisert: 24. mar. 2006
I en pressemelding fra styreleder Finn Strand heter det:

"Kverneland Bogsnes forlater Helse Bergen HF ut fra en samlet vurdering.

Stillingen som administrerende direkt�r har v�rt krevende over lang tid og Kverneland Bogsnes �nsker n� � se seg om etter nye utfordringer. Anne Kverneland Bogsnes legger ikke skjul p� at de siste m�neders hendelser har v�rt tunge og belastende.

Prosessen med � ansette ny administrerende direkt�r i Helse Bergen blir satt i gang umiddelbart. Videre vil styret igangsette arbeidet for � finne midlertidig leder av helseforetaket."

Anne Kverneland Bogsnes startet i stillingen som administrerende direkt�r i Helse Bergen i juni 2002. Denne v�ren har hun v�rt i konflikt med styret om budsjettet. Styret tvang henne til � gjennomf�re kutt p� 162,5 millioner kroner i forhold til adminstrasjonens foresl�tte budsjett.

I tillegg har Kristina-saken v�rt en stor belastning. Helse Bergen-ledelsen har f�tt kritikk for m�ten de pr�vde � overtale Oddmund Hjart�ker p�.

Faugstad ny toppleder
Anne Sissel Faugstad er konstituert som ny administrerende direkt�r i Helse Bergen.

Ogne �yehaug
Publisert: 29. mar. 2006

I forst�else med lederteamet i Helse Bergen, har styret i dag konstituert viseadministrerende direkt�r Anne Sissel Faugstad i stillingen som administrerende direkt�r i Helse Bergen. Faugstad trer inn i rollen umiddelbart og vil fungere inntil ny administrerende direkt�r er ansatt, skriver informasjonssjef Mona H�gli i en pressemelding.

- Helse Bergen er inne i en meget krevende periode. � f� p� plass en ny person i stillingen som administrerende direkt�r var derfor viktig. Styrets m�lsetting var � f� til en ordning som kan gi en robust og god arbeidsfordeling i foretakets �verste ledelse og sikre kontinuitet i arbeidet. Det har vi greidd. Faugstad har i jobben som viseadministrerende direkt�r hatt ansvaret for ekstern samhandling; et arbeidsfelt som gj�r henne godt skikket til � overta ansvaret som daglig leder for Helse Bergen, sier styreleder Finn Strand i pressemeldingen.

Strand understreker at et samlet styre st�r bak beslutningen.

Den andre viseadministrerende direkt�ren i Helse Bergen, Stener Kvinnsland, vil fortsette som viseadministrerende direkt�r og ha ansvaret for de krevende interne prosessene som foretaket er i gang med og samarbeidet med forskningsmilj�ene.

Ny administrerende direkt�r blir ansatt s� raskt det lar seg gj�re. Rekrutteringsarbeidet starter umiddelbart, opplyser H�gli.

Anne Sissel Faugstad har v�rt viseadministrerende direkt�r i Helse Bergen siden 2002. F�r den tid har hun hatt ulike stillinger ved Haukeland Sykehus, blant annet var hun sjefsykepleier i fem �r. Hun er cand.polit. fra Universitet i Bergen, har undervist ved UiB og H�gskolen i Bergen, har sittet i ulike sentrale r�d og utvalg og har tatt lederutdanning gjennom Solstrandprogrammet.

Sl�r i bordet mot overforbruk
Haukeland-sjefen selv tar n� et kraftig oppgj�r med pengebruken ved sykehuset.

P�l Andreas M�land Berit Kvalheim
Publisert: 18. nov. 2006
Under et fellesm�te for lederne i Helse Bergen torsdag slo konstituert administrerende direkt�r Anne Sissel Faugstad skikkelig i bordet overfor sine unders�tter.

- Dette er kjempealvorlig og lar seg ikke bortforklare lenger. Vi har ikke gjort jobben v�r n�r l�nnsbudsjettet sprekker med 90 millioner og vi har lagt oss til et forbruksm�nster som gj�r at vi bruker un�dvendige kroner.

Anne Sissel Faugstad var s�rdeles klar i sin tale, og understreket at hun kommer til � sl� hardt ned p� dem som ikke m�tte finne grunn til � skjerpe seg.

Mer penger, samme jobb
Aktiviteten ved Haukeland er omtrent den samme n� som i 2005, det vil si at det ikke utf�res mer behandling eller flere operasjoner. Likevel bruker man mye mer penger p� � gj�re den samme jobben. L�nnsbudsjettet er overskredet med 90 millioner kroner, og det er en �kning i forbruket p� 20 millioner som ikke kan forklares ut fra aktiviteten.

Faugstad synes ikke det er underlig at styret n� setter p� bremsene.

- Er det en sl�sekultur p� Haukeland?

- Det er et uttrykk jeg ikke vil bruke. Det er heller snakk om at man m� f� st�rre bevissthet om kostnader p� alle niv�er. Alle ansatte har nok ikke hatt en aktiv nok innstilling p� det punktet. Det gjelder alt fra de helt sm� tingene som forbruket av kopper og kar til innleie av vikarer og deltidshjelp, sier Faugstad.

Pasientene skal skjermes
Hun er sv�rt opptatt av at pasientene skal skjermes i den innstramningsprosessen sykehuset n� skal gjennomf�re.

- Det er et klart og helt overordnet m�l at pasientene ikke skal bli skadelidende i denne situasjonen, og jeg mener det er fullt mulig � f� gjennomf�rt ganske omfattende sparetiltak uten at det ber�rer pasientene p� noen m�te, sier Faugstad.

Med umiddelbar virkning innf�res det n� full ansettelsesstopp i Helse Bergen. Om stillingsstoppen har hatt effekt, vil man vurdere p� neste m�te i foretaksledelsen. Det skal avvikles 2. januar 2007.

Det er flere forhold som gj�r at 2006-budsjettet ser ut til � sprekke med hele 145 millioner kroner.

- Noe av det ligger utenfor det Helse Bergen kan p�virke. Men overskridelsene p� l�nnsbudsjettet og overforbruket av forbruksvarer er absolutt noe som b�de ledere og menige ansatte kan gj�re noe med, sier Faugstad.

Billigere julebord
Her er noen av sparetiltakene som skal iverksettes ved siden av ansettelsesstoppen. Gevinsten skal bli p� minst 50 millioner kroner:

Julebord i kantinen
Stopp i innkj�p
F�rre reiser
Stopp i vedlikehold
Reduksjon i kursvirksomhet
Slutt p� innleide lokaler

- Vi kan ikke ta bort tradisjonen med julebord for de avdelingene som pleier � samle sine medarbeidere f�r jul, det er ikke det som velter Helse Bergens budsjett. Men jeg forlanger n�kternhet. Det er fullt mulig � holde julebord i sykehusets kantine, sier Faugstad.

M�ter innomhus
Det er ogs� mye � spare p� leie av lokaler. Heretter skal det overhodet ikke leies m�telokaler utenfor sykehuset. Haukeland hotell (pasienthotellet) skal brukes i st�rre utstrekning.

Er annet spareomr�de g�r p� pasienttransport. Helse Bergen bruker omkring 100 millioner kroner i �ret p� slik transport. Her kan det v�re mange millioner � spare p� bedre planlegging og samordning av transportene, mener Faugstad.
http://www.snopes.com/medical/disease/stroke.asp

Tamiflu kan gi delirium

Samt hallusinasjoner og �unormal psykisk atferd�.

EAT PLENTY OF SAUERKRAUT
SPISE MER SURK�L!(SAUERKRAUT)

Sauerkraut could fight bird flu, say scientists
By Jasper Copping
Sauerkraut, the dish adored in Germany but much maligned in Britain, could prove to be a secret weapon against the threat of bird flu, experts revealed yesterday.

Scientists believe that the traditional recipe, which is made from chopped cabbage that is fermented for at least a month, contains a bacteria that may combat the potentially fatal disease.

Their findings follow a study in which kimchi - a spicy cabbage dish popular in South Korea and similar to sauerkraut - was fed to 13 chickens infected with bird flu. Just one week later, 11 of the birds showed signs of recovery from the virus.

"The feed has been shown to help improve the fight against bird flu or other types of flu viruses," said Prof Kang Sa-ouk, who led the research at Seoul National University, yesterday.

Prof Kang's team claims that lactobacillus, the lactic acid bacteria created during the fermenting process, is the active ingredient that could combat bird flu.

Health experts have already agreed that there may be some truth to kimchi's curative properties, prompting an increase in the consumption of the dish in South Korea.

Sales of sauerkraut in the United States have also soared as a result of the research, and now Britain is starting to catch on. Last night, importers of the dish to Britain said that sales were rising and they were increasing stocks in the expectation that demand could escalate.

Geoff Hale, the commercial manager for Euro Food Brands, said: "Sales are very buoyant at the moment. We bring in about half-a-million jars of sauerkraut to Britain from Germany every year and that number is definitely going up."

Sales of sauerkraut were up 20 per cent on this time last year at Sainsbury's, according to a spokesman for the supermarket.

Whether or not sauerkraut does cure bird flu, the dish is said to have a number of other health benefits, among them cancer-fighting and detoxifying properties.

It is also a rich source of vitamins.

One serving, which contains only 32 calories and has four grams of fibre, provides 102 per cent of the recommended daily intake of vitamin K, 12 per cent of iron and 35 per cent of vitamin C.

Prof Richard Mithen, from the Institute of Food Research, in Norwich, said: "Eating kimchi or sauerkraut may be good for your health and help fight off infections.

"I wouldn't recommend anyone rushing out to stock up on sauerkraut specifically to fight off bird flu, but it may help your immune system."

A further study on sauerkraut, carried out recently by Polish and American scientists, concluded that the meal might be the reason for the lower breast cancer rate observed among Polish immigrants in America

Og her har vi den norske oversettelsen, eller en historie fra det glade �stlandet:
�Bombe� var surk�l
Et tog ble evakuert i Asker mandag etter at en mystisk pakke ble funnet p� toget. �Eksplosiver� sto det p� pakken. Men det viste seg at den bare inneholdt surk�l.

Pub

Tusener d�r av gr�ntmangel

Foto: Frank Melhus/TV 2 DOKUMENT 2 den 12. MARS 2007
Reddet til koma
Av Katrine Wergeland 08.03.07

Ingen kontakt

�ynene opp

Glemt

Haukeland bryter regelverket

Tusener d�r av gr�ntmangel

Foto: Frank Melhus/TV 2 DOKUMENT 2 den 12. MARS 2007Reddet til komaAv Katrine Wergeland 08.03.07

Ingen kontakt

�ynene opp

Glemt

Haukeland bryter regelverket

Foto: Frank Melhus/TV 2 DOKUMENT 2 den 12. MARS 2007
Reddet til koma
Av Katrine Wergeland 08.03.07