MarkedsPlassen.htm.

theBergenPost1LIGHT    MarkedsPlassen

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc                          G-streng fra Bergen Se Janus nye, vågale kolleksjon Bildene viser hovedsaklig den nye St. Sunniva-serien til Janus som blir lansert på Moteuken i Oslo i disse dager. Russiske kunder krevde vågalt undertøy av Janusfabrikken i Arna, og dette er resultatet. SE BILDENE : Bildeserier LES MER : Næringsliv

Anvendt semiotikk Kåre Valebrokk er ikke den som står og mumler i solgangsbrisen. Frode Bjerkestrand, journalist i Bergens Tidende   Joh 02,13 Jesus går amok og utfører hærverk på tempelplassen i Jerusalem  13 Det var nå like før jødenes påskefest, og Jesus drog opp til Jerusalem. 14 På tempelplassen traff han på dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. 15 Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes penger utover, veltet bordene deres, 16 og sa til dem som solgte duer: «Bort med dette, gjør ikke min Fars hus til  en markedsplass!» Hvem er billigst? Lidl eller Rema? Vi har testet prisene i Bergen. Publisert: 23. jan. 2007 – Det er jo det som er målet vårt – å være best på pris, sier salgssjef for Lidl i Vestlandsregionen, Wilhelm Tangerud. BT har tatt utgangspunkt i fire dagligvarekjeder som alle baserer seg på å ha billige varer og et mindre bredt utvalg – Bunnpris, Kiwi, Lidl og Rema 1000. Prisen på handlekurven hos de fire aktørene spriker med hundre kroner fra topp til bunn. Lidl kom best ut, med 478 kroner, mens Bunnpris var dårligst med nesten 588 kroner. Rema-handlekurven er bare 18 kroner dyrere enn Lidl. – Det er vel på grunn av lasagnen, tenker jeg, sier butikksjef for Rema 1000 i Eidsvåg, Atle Bjørge. Lasagneplater koster 10,50 kroner hos Lidl, og 19 kroner hos Rema 1000. Av andre matvarer som varierer sterkt i pris, er laksekoteletter, frosne erter og svinekoteletter. - Ligger under BTs handlekurv-test stemmer godt med prisbildet dagligvareekspert Geir Myklebust har. Han jobber i rådgivningsselskapet Balanza. – Det nye er at Lidl har klart å legge seg under Rema 1000, sier han. Den første Rema-reaksjonen da Lidl etablerte seg her til lands, var å sette ned prisene på varene som også den nye konkurrenten hadde. Men kun i de butikkene som lå i umiddelbar nærhet til Lidl. – Det vil jeg tro at Rema 1000 fortsetter med, da slipper de å sette ned prisene i hele landet. Resultatet er et lavere prisnivå på matvarer i Norge sammenlignet med for to år siden, sier Myklebust. – Men når Lidl etter hvert har blitt landsdekkende, går ikke den strategien lenger, da må de gjøre andre grep, legger han til. De fleste av de norske lavpriskjedene har satset tungt på å utvikle egne merker etter at Lidl kom til Norge – alle utenom Rema 1000. Det gjorde de klokt i, ifølge Myklebust. – De har heller tatt kontroll over leveransene fra bonde til butikk, og eier mesteparten av distribusjonen til produsenter som Bama, Leiv Vidar og Norfjord Kjøtt. Denne løsningen fungerer på samme måte som egne merker, fordi de har eksklusive leverandører, sier han. Innvandrere går for Lidl Lidl sitt inntog i Norge har ikke gått som smurt, men innvandrerne har trykket butikken til sitt bryst. Det merker Rema 1000. Marthe Berg-Olsen Publisert: 23. jan. 2007 - Det er billig, og varene ligner de varene vi er vant til hjemme i Ungarn. Blant annet har de ungarsk paprika her, forteller Miklos Zetenyi. I handleposene til den lille ungarske familien på tre ligger alt fra grønnsaker til kjøtt, pålegg og sjokolade. Norsk fiskepudding har også funnet veien oppi posen, og Zetenyi ber kassadamen om tilberedningsråd. - Vi handler egentlig alt på Lidl, men noen ganger foretrekker jeg ferskt kjøtt, og da handler jeg andre steder, sier han. Innvandrere er overrepresentert ved Lidl, forteller Jan Ivar Fredriksen ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Han tilbrakte en formiddag midt i uken utenfor lavprisbutikkene i Lier for å observere kundene og handlevanene deres. - Lidl hadde en jevn strøm med folk som fylte opp handlevognene sine, og flere av disse var innvandrerfamilier. Både Kiwi og Rimi hadde i stor grad kioskaktig salg, mens Rema var et sted midt i mellom, sier Fredriksen, som understreker at observasjonen ikke er statistisk bevist. Folk som er prissensitive har gjerne begrenset inntekter eller store husholdninger, forteller han. Butikksjef Atle Bjørge ved Rema 1000 i Eidsvåg kan bekrefte at de har mistet en del av innvandrerkundene til Lidl. Butikken ligger cirka 300 meter i luftlinje fra konkurrenten. - Det er færre innvandrere innom her nå enn før Lidl kom. Så lenge Lidl har varene som de vil ha, går de heller dit, sier Bjørge. Innvandrere er prisbevisste Lidl-butikken på Grønland i Oslo sentrum er den beste i hele Norge, forteller salgssjef for Lidl i Vestlandsregionen, Wilhelm Tangerud. - Dette er et område hvor det bor mange folk av utenlandsk opprinnelse. Innvandrere er uten tvil blant de mest prisbevisste kundene, sier han. I dag er det til sammen ni butikker i Hordaland og Sogn og Fjordane. Samtlige er lokalisert litt i utkanten av bykjerner. Suksessen på Grønland er hovedårsaken til at Lidl nå vurderer å etablere seg i Bergen sentrum. - Vi henvender oss til en litt annen kundegruppe i byene. Sentrumsfolk handler kanskje litt mindre enn de utenfor, men oftere, sier Tangerud. Lidl sikter seg også blant annet inn mot prisbevisste studenter, forteller han. - Ligger bak skjema Det har vært noen humper i veien for den tyske matvare-kjeden underveis. Ifølge Handelsbladet FK skulle Lidl ha 70 butikker i Norge i dag, men har bare 50. Tangerud forklarer den sene etableringen med treg behandlingstid for regulering av tomter og stor konkurranse om de gode plasseringene. - Vi har et ønske om å ekspandere fortere enn det vi har gjort, men jeg syns ikke 50 butikker på to år er så dårlig, sier han. Strategien har slått litt feil, mener dagligvareekspert Jan Ivar Fredriksen. - Såkalte «private labels», egne merker, har nok litt trangere levekår i Norge enn Lidl trodde. Derfor har Lidl måttet tilpasse konseptet sitt med norske varer, sier han. Flere enn 400 nye artikler har kommet til Lidl-butikkene siden oppstarten i 2004, forteller Tangerud. Han innrømmer at norske kunder er krevende. Innvandrere bryr seg derimot ikke om matvarene er norske. - De fleste innvandrere er ikke opptatt av norske varer, selv om veldig mange er født og oppvokst her, sier Tangerud. Rema skviser leverandørene Mesterbakeren har én kunde - Rema 1000. Rema bruker makten sin til å presse leverandørene, mener dagligvareekspert. Julia S. Perelstein Marthe Berg-Olsen Publisert: 24. jan. 2007 - Vi er 100 prosent avhengige av Rema 1000 som kunde, sier daglig leder av Mesterbakeren, Kjell Jan Finnestad. I likhet med Nordfjord Kjøtt og Norsk Kylling, selger de produktene sine eksklusivt til Rema 1000. Mens andre lavpriskjeder innenfor dagligvarebransjen satser på «private label»-varer, sørger Rema for å kontrollere distributørene sine selv. - Selvfølgelig har vi et kundeforhold som stiller krav til oss. Men jeg opplever ikke at avhengigheten blir brukt imot oss, sier Finnestad. Rema presser prisene - Dagligvarekjedene bruker sine egne merker til å presse andre leverandører til å gi bedre innkjøpsbetingelser. Rema oppnår den samme effekten gjennom å ha eksklusive avtaler med leverandørene sine, forteller professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, Tommy Staahl Gabrielsen. Vanligvis reforhandles avtalene mellom leverandører og Rema etter en viss periode, gjerne et år, forteller han. - Da må partene ut og konkurrere på nytt. Rema 1000 har alle insentiver til å holde konkurransen reell, dermed kan de presse prisene, sier professoren. I noen tilfeller har Rema eiendeler i bedriften de har eneavtale med. Dette gjelder blant annet Grans Bryggerier, hvor Rema 1000 har halvparten av eierandelene og Ole Robert Reitan sitter som styreleder. - Da blir det enda vanskeligere for andre leverandører å komme inn, og Rema får samtidig halvparten av profitten til Grans, sier Gabrielsen. - Likeverdige partnere - Jeg syns det er feil å bruke ordet «presser». For oss er det snakk om forhandlinger mellom to likeverdige parter, og en diskusjon om hva produktene skal koste, sier innkjøpssjef Martin Klafstad i Rema 1000. Han er også uenig i bruken av ordene «selger eksklusivt». - Det er for eksempel ikke slik at Nordfjord Kjøtt må produsere bare for oss, men det er blitt slik på grunn av felles interesser. Rema 1000 er opptatt av å skille seg ut fra andre butikker, slik at det er mer sannsynlig at kunden kommer tilbake. - Hva skjer med Nordfjord Kjøtt dersom dere sier opp avtalen? - Det er ikke noe man gjør brått, vi har langsiktige avtaler, sier Klafstad. Daglig leder i Nordfjord Kjøtt, Geir Roksvåg, er heller ikke kritisk til avtalen med Rema 1000. - Risikerer dere å miste avtalen med Rema 1000 hvis andre tilbyr billigere kjøtt? - Det er farlig å si, men jeg tror ikke noen blir mer effektive enn det vi er, sier Roksvåg. Tillit er viktig Fordelen ved å ha én kunde, er muligheten til å planlegge produksjonen, forteller dagligvareekspert i rådgivningsselskapet Balanza, Geir Myklebust. - Dette gjør at leverandøren kan tilpasse kvantum og gjøre endringer på produktet i tråd med Remas ønsker. Bedriften har også en sikkerhet i det at de vet omtrent hva slags omsetning de kan vente seg hvert år. Hverdagen blir oversiktlig og ryddig, sier han. Men alt hviler på en gjensidig tillit mellom aktørene, understreker han. - Partene må stole på hverandre. Det er hele grunnlaget for å lage slike allianser, sier Myklebust. Sjansen for at den sterke part, i dette tilfellet Rema 1000, kjøper opp leverandøren, er også stor, viser historien. I 1998 ble grossisten som produserer Kjeldsberg kaffe, solgt til Rema etter flere års samarbeid om kun å levere kaffe til dagligvarekjeden. Kredittkort gir ekstra tryggleik Handlar du med kredittkort hjå ein useriøs selgar, så kan du gå til banken og krevje pengane tilbake. Det er berre eit problem. Bankane synest ikkje den informasjonen er så viktig for oss forbrukarar Har du handla på Internett, men opplevd at vara du bestilte aldri har dukka opp? Blitt lokka til å betale eit stort depositum i ein utanlandsk ferieklubb, men aldri fått dei billege reisene du var lova? Eller kanskje du har bestilt ei vare og så går leverandøren konkurs? Da har du nok som dei fleste av oss trudd at pengane er tapt for alltid. Fortvil ikkje; har du betalt med kredittkort, så kan du faktisk gå til banken og krevje pengane tilbake. Av Frode Søreide Fjerne useriøse Den over 20 år gamle kredittkjøpslova §8 gir nemleg deg som forbrukar ein ekstra tryggleik når du handlar med kredittkort. Viss selgaren er ein juksemakar og ikkje vil gjere opp for seg, kan du krevje pengane tilbake av banken som har gitt deg kreditt. Bakgrunnen er at bankane på den måten skal kunne fjerne useriøse selgarar frå kredittkort-markedet. Problemet er at svært mange bankar ikkje synest denne informasjonen er så viktig for oss forbrukarar. Lite skjedd Alt i desember i fjor omtalte Forbrukerinspektørene kredittkjøpslova. Den gong sende Forbrukarrådet ut eit brev til bankane, der dei bad om meir informasjon. Nesten eitt år etter har vi saman med Forbrukarrådet på nytt sjekka vilkåra for kredittkort hjå ein rekke norske bankar. Resultatet er nedslåande. - Vi ser at nokon godt kunne vore tydlegare om at rettigheitene eksisterar. I enkelte høve ser vi at nokon ikkje informerar om det i heile tatt, seier Jon Andreas Lange, jurist i Forbrukarrådet. - Kva synest du om det? - Det er jo litt påtakeleg at nesten eitt år etter at vi tok det opp har det ikkje har skjedd endringar i det heile tatt. Bytt bank! Nordea er ein av bankane som i sine vilkår ikkje hadde skjerpa seg. Medan kredittkjøpslova seier at bankane har eit ansvar, skriv Nordea det stikk motsette. - Dette er rett og slett ulovleg, seier Lange. Hjå DnBNOR sine vilkår for MasterCard, som vi har henta frå Internett, står det ikkje noko som helst om kredittkjøpslova. - Her snakkar vi om ein rett som er ekstremt viktig ved kjøp med kredittkort. Då synest eg det er sjølvsagt at banken, for å bli tatt seriøst, må gi god informasjon. Og viss ikkje dette blir retta opp, så bør det vere eit signal til kunden om at kanskje denne banken ikkje er den rette til å ivareta hans interesse, meiner Lange. millionær-oppskrift  http://www.milliondollarhomepage.com/  http://www.dn.no/forsiden/article648929.ece  http://www.dagbladet.no/dinside/2005/11/29/450759.html Avslører juks og dårlige forbilder i reklame På Olsvik skole er ikke elevene i tvil. - Hvorfor kan ikke reklamen vise folk sånn som de er i virkeligheten, enten de er tynne eller tykke? spør seks jenter, som nå har lært seg å bli mer mediebevisste. Silje Vestvik Publisert: 03. nov. 2005 Olsvikjentene på 13 år vil gjerne at andre på deres egen alder skal få vite det de nå har lært i et prosjektarbeid på skolen: At de vakre menneskene på reklamebildene er fikset fra topp til tå, og slett ikke ser sånn ut i virkeligheten. - De fleste bilder i reklamer og ukebladforsider er manipulert på datamaskiner, forklarer Mari Byrknes. Sammen med de fem andre jentene på gruppen drar hun frem eksempel etter eksempel på nydelige damer som ikke er fullt så perfekte helt på egen hånd. Med bilder fra før og etter fiksing er det lett å se hvor store forandringene er. Et fotografi av en modell i tenårene har gjennomgått hele 15 hovedforandringer. Pupper som egentlig ikke er der, skinnende øyne uten antydning til rødhet, større lepper, mindre mage og en ny farge på toppen er bare noen av forbedringene som er gjort etter at bildet ble tatt. Roser positive modeller - I tillegg er modeller omtrent 23 prosent tynnere enn gjennomsnittet, kan 8.-klassingene fortelle. De er overrasket over hvor mange knep som brukes til å få mennesker i mediene til å se bedre ut og selge flere produkter. Som for eksempel å bruke modeller i 20-årene til å reklamere for rynkekremer, eller å dekke kvisete kjendiser med gudestatus med et tykt lag sminke. - Det er ikke rart man blir påvirket. Kanskje er det ikke så mange som får spiseforstyrrelser, men mange flere mister selvtilliten. Så tror man kanskje at den eller den kremen vil hjelpe, men så skjer det ingenting, sukker Cecilie Knapskog. - Derfor er det fryktelig viktig at også andre skal få greie på hvordan bildene egentlig blir til, synes Stine Næss. Alle sammen kjenner andre unge jenter som ikke helt tror at de perfekte bildene skapes ved hjelp av data og store mengder sminke. De mener derfor at også andre skoleklasser kunne ha nytte av mer medieundervisning. Gøy er det også! En reklameillusjon Jentene synes at modellene burde vært mer naturlige. De har skrevet e-post til Norwegian og Dove for å skryte av at bedriftene har brukt vanlige mennesker i sin reklame, og dermed skaper positive bilder. - Vi sier ikke at bladene skal bruke tjukke modeller, bare helt vanlige folk. Og de burde bruke dem sånn som de er, uten å forandre bildene på data etterpå! slår 13-åringene bestemt fast. En annen gruppe i klassen har reagert på en reklame for kosttilskudd med en muskuløs mann og slagordet «Synes du ikke, finnes du ikke», og har skrevet til produsenten. I svaret benekter selskapet at reklamen kan skape dårlige selvbilder. Det står blant annet at avsenderen synes det er vanskelig å diskutere produktet med klassen, fordi de er unge og mangler kunnskap om temaet. Denne beskjeden liker klassen dårlig. Skaper illusjon - Dere er ikke for unge til å ha en mening om noe! sier Ruth Velsvik, initiativtaker til prosjektet om media og skjønnhetsideal på Olsvik skole. Hun er hovedfagsstudent i psykologi, og har selv jobbet i mote- og reklamebransjen i mange år. - Undervisningsprosjektet skal øke elevenes kunnskap om media og utvikle kritisk tenkning, slik at de selv kan rose eller kritisere reklameselskaper. Meningen er at elevene skal lære hva som er virkelig og ikke virkelig, og hvorfor medieskapte kopier av virkeligheten blir laget, forklarer Velsvik. Hun har sett hvor vanskelig det er for unge folk å forholde seg til et umulig skjønnhetsideal. - Reklamebilder presenterer en illusjon. Det er viktig å huske at også Britney Spears er en vanlig jente, sier hovedfagsstudenten.  Messe for skaperglede Nysgjerrige i tusentall sneglet seg forbi alle salgsbordene ved husflidsmessen på Stend i går. Godbitene var mange og salget gikk unna. Tor Kristiansen Publisert: 27. nov. 2005 - Jeg kjenner en egen ro når jeg går rundt og beundrer det enkelte har skapt, sier Hermon Hernes Mund. Vandrer han omkring på et kjøpesenter, kjenner han seg ofte stresset innvendig. Her får han en motsatt følelse og innrømmer at det er tankevekkende. Derfor oppsøker han julemessen hvert år. Julemessehelgen Denne helgen er den første store julemessehelgen i Hordaland og Sogn og Fjordane. På utallige små og store messer byr dyktige amatører og kunsthåndverkere frem sine varer. Fana Husflidslags messe på Stend og Petroleum Wifes Clubs brukskunstmesse i Grieghallens sørende er de største. Vi tok i år turen til Stend jordbruksskole der mer enn 130 utstillere tilbyr egenproduserte varer.  JULENISSER: Geir Ravnan stiller med egenproduserte julenisser. Foto: Oddleiv Apneseth - Å arbeide med leire betyr lykke. Å arbeide med dette materialet er fenomenalt, mener Gunvor Sundal Davidsen. Hun selger vakker keramikk. Selv er hun formingslærer og har arbeidet mest med stoff opp gjennom årene. Da hun som arbeidet med leire forsvant fra skolen hennes, tok hun selv utfordringen å lære seg håndverket. Nå «sitter hun fast» i leiren. Hun ser også hvordan elever i løpet av et år kan tilegne seg ferdigheter i å forme leiren. God duft Duften av lefse henger i luften i et av de store salgslokalene. Takkene er varme, og kyndige hender kappes om å fylle dem med tynn utkjevlet deig. Her er en uendelig variasjon i vakre produkter. Vi oppdager mye trearbeid, tegninger, malerier, keramikk og glass. Her er strikketøy og tekstilarbeid i utallige variasjoner. Klesdesignere og smykkekunstnere møter vi også, samt alle de som tilbyr mer spiselige produkter. - Vi legger vekt på kvalitet og på at de som har laget tingene, selv selger dem, opplyser Anna Grimseid, leder for julemarkedet. Alt her håndlaget. Her finnes ikke to produkter som er make. Dermed blir det noe annet å handle her enn i en butikk. Det gjør også sitt til at så mange verdsetter julemarkedene. Skaperglede  SÆRPREG: Tro det eller ei, men selv en hatt kan være laget av tre. Foto: Oddleiv Apneseth - Skapergleden smitter. Det er noe ekte over alt det vakre som er laget. Her kjøper vi noe som ikke alle andre har, sier Mariken Jansen som ser håp for Norge når det finnes julemesser som dette. Selv må hun innom messen hvert eneste år. - 50 timer går med til å skjære ut en bunadsbolle, opplyser Dagfinn Rolland som tilbyr vakker karveskurd. Timebetalingen innrømmer han blir lav, men gleden ved å skape noe har han da også. - Å gi dukkene personlighet er en utfordring, forteller Britt Kjellesvik Rage fra Tysnes. Hun lager tro kopier av historiske drakter fra 1300 og 1800-tallet og har opprettet sitt eget dukkegalleri. HISTORISKE: Det er dukker med personlighet og historiske klær Britt Kjellesvik Rage tilbyr. Foto: Oddleiv Apneseth - Vi har selv glede av å lage noe, men her ser vi at også kjøperne blir glade, sier Else Marie Wicklund Hoff som lager smykker i glass. «Ka e det?» Johan Nordahl Brun var ikke først. I hvert fall ikke hvis vi skal tro Gunnar Staalesen.   Publisert: 2005BT I Alrekstadspillet sier Olav Kyrre til sin sønn Magnus (om det kommende Bergen) at det finnes ikke noe bedre sted langs hele norskekysten å sette kjøpstad. «Kjøpstad? Ka e det?» spør barnet. Hvortil faren svarer: «Et sted om hvilket det med rette kan sies: Der kjøper, der selger, der handler hver mann!»    Bedrift  Hobbykroken -  Ny og spennede butikk Av VIDAR ANDERSEN(8/22/2006) I slutten av september fikk indre Laksevåg en ny og spennende butikk - Hobbykroken. Butikken for kortlagere, stemplere og scrappere! 23.september åpnet Hobbykroken i Damsgårdsveien 208. Kristin Pettersen og Sissel Førde har tatt over det tidligere lokalet til Mix-kiosken i Damsgårdsveien 208, og der selges utstyr til scrapbooking, stempling og kortlaging. En hobby som er blitt utrolig populær her i landet. - I tillegg til butikk  innreder vi eget kursrom. Vi vil drive kursvirksomhet og avholde treff for et stadig voksende miljø rundt denne hobbyen, forteller Kristin. Kristin har med seg gode erfaringer fra bransjen i USA, og ser klart et voksende marked også i Norge. - På mindre enn 25 år har scrapbooking, eller dekorering av fotoalbum, faktisk vokst til å bli en av USAs største hobbyer, og scrapbooking er en hobby også i vekst i Norge. Men scrapbooking er mer enn å lage personlige fotoalbum. Det er en blanding av fotoalbum, dagbok, minnebok og samtidig et utløp for kreativitet og fingerferdighet. - Kristin Pettersen og Sissel Førde   hadde nok å  henge fingrene i før åpningen 23.september 2006. Vi importerer alt selv, og vil kunne tilby et stort og variert utvalg. Alt du trenger til scrapbooking, kortlaging og stempling. Produkter til album, bryllup, konfirmasjon, dåp, innbydelser, menyer, takkekort, bordkort og julekort. Vi  holder åpent mandag-lørdag. - Kom innom for en kikk og en prat. Kan jo hende du får lyst til å melde deg på et av våre kurs. Her vil du lære scrapbooking, utstyrsbruk og forskjellige teknikker, smiler Kristin. Proffene dropper tinglysing Spekulanter og kjøpere av næringseiendommer dropper tinglysing. Mesteparten av de 5,7 milliardene staten tar inn på dokumentavgift i år kommer fra vanlige boligkjøpere. Publisert: 26. aug. 2005 TOR OLAV MØRSETH MARIT HOLM Oppskriften er enkel: salget blir ikke tinglyst. Den tidligere eieren står fortsatt oppført som eier i offentlige registre, mens kjøperen sikrer seg med en urådighetserklæring og ved å ta ut pant i eiendommen. - Enkelte handler på denne måten, det kommer på den bokførte verdien av eiendommen.. Kjøper du noe til 100 millioner kroner, må du ellers betale 2,5 millioner kroner i avgift, sier Rossy Addington, direktør i DnBNOR Næringsmegling i Bergen. Ingen krav om tinglysing I år har staten budsjettert med 5,7 milliarder kroner i inntekter fra dokumentavgiften. Det meste kommer fra vanlige boligkjøpere som betaler de 2,5 prosentene av kjøpesummen dokumentavgiften nå utgjør. I år 2000 var inntektene fra avgiften bare 2,7 milliarder kroner. Forklaringen på de store inntektene finner en kanskje i statsbudsjettet hvor det står at hensikten ved særavgiften er å skaffe staten penger. - Mange tror dette er en skatt, men det er bare et avgift. Og det er ingen krav om å betale dette, sier Addington. Han legger til at mange også kjøper aksjeselskap som eier en eiendom, istedenfor å kjøpe selve eiendommen. Også på den måten unngår de avgiften. Dagens Næringsliv skrev tidligere i år om hvordan rikfolk vrir seg unna dokumentavgiften når de kjøper en bolig. I tillegg unngår de publisiteten dyre kjøp fører med seg. - Også private kan droppe Også boligspekulanter, som kjøper eiendommer for å selge dem videre etter kort tid, unngår å tinglyse sine kjøp. Ifølge offentlige registre er det fortsatt privatpersonen som solgte Holbergsallmenning 7a i januar 2003 som eier leiegården. I virkelighet har den skiftet eier minst tre gangen siden den gang. I de samme registrene er det Posten Norge som eier det gamle posthuset i Bergen sentrum, som nå huser kjøpesenteret Xhibition. Kjøperen, Kløver Eiendom med Tom Rune Pedersen og Geir Hove, sparte nesten 4,2 millioner kroner i avgifter da de kjøpte bygget i 2001. Men du trenger verken være boligspekulant eller mangemillionær for å benytte deg av de samme reglene. - Det er ikke noe i veien for private å gjøre det på samme måte, regelverket er likt for alle. Men en skal være veldig trygg på at en gjør dette riktig, sier Addington. - Meningsløst å betale For i verste fall kan kreditorene til selgeren gå etter huset du har kjøpt. - De aller fleste som spekulerer, hvis de har litt erfaring, unngår dokumentavgiften på denne måten, sier Kenneth Aadland i Aktiv Eiendomsmegling. Han sier også private boligkjøpere kan gjøre det på denne måten, men sier det finnes risiko. - Det er ryddigere og enklere å få tinglyst salget. Men om en uansett skal selge videre snart er det meningsløst å tinglyse. Det blir bare å betale dobbel dokumentavgift, sier Aadland. Endelig brød uten skorpe David Toska     29 kroner for ein vaffel Turistane som kjem til Flåm må grave djupt i lommeboka for å stagga svolten. Kristin Jansen Publisert: 22. jun. 2006 Ei ringjerunde NRK Sogn og Fjordane har gjort viser at det er svært dyrt å gå på kafe i turistbygda Flåm. På Cafe Stationen må ein ut med 29 kroner for ein vaffel. Ein kvikklunsj kostar 23 kroner og ei banan 12 kroner. Gry Hjortland er dagleg leiar og eigar av Cafe Stationen. Ho seier til NRK Sogn og Fjordane at stor bemanning gjer at prisane må vere såpass høge. Hos naboen Aud Melås ved Furukroa kostar det 25 kroner for ein vaffel. - Enkelte dagar har vi tusen turistar innom her som vi skal servere mat til i løpet av ein veldig kort periode. I Flåm har vi mykje folk som kjem i ein veldig kort periode av dagen. Då må vi handle veldig fort fordi gjestene vil ha mat fort. Dei skal på toget eller ferja. Difor må vi ha meir arbeidsfolk i sving for å kunne ta hand om alle gjestene. - Men synest du sjølv at 25 kroner for ein vaffel er ein grei pris? FOTO: JONAS HARR FRIESTAD - Det er ein kjempegod pris. Veit du kor lang tid det tek å steike ein vaffel? Det skal og vere rømme på, og så skal vi ha to eller tre typar syltetøy tilgjengeleg og så må vi ha ein person som står og steiker vaflar heile dagen. Det er ikkje billeg, forklarar Melås. Unn Skrede i NHO Reiseliv Vest-Norge skjønar at det kan vere dyrt å drive turistkafé i Flåm. - Vi har jo ingen kontroll med prisane, så det er i utgangspunktet opp til kvar enkelt bedrift å fastsetje prisane. Det er jo sjølvsagt uheldig at prisane er så ulike, men det kan jo og ha samanheng med type serveringsstad og plassering. Noralv Distad svarer når vi ringjer turistinformasjonen i Aurland. Han møter turistar som er opptekne av pris. Han trur turistane kuttar ut å ete på stader dei synest det er for dyrt, og at dette igjen vil påverke prisane. - Vi får reaksjonar på at det generelt er dyrt i restaurantar, men turistane har høve til å velje andre alternativ, så eg går utifrå at prisen regulerer seg sjølv i forholdet mellom tilbod og etterspurnad.   Norges flagg er nazisymbol Nynazister og høyreekstreme i Europa uniformerer seg med norske symboler.  Har du nokke te' selge?!ve'du kjøpeModell 3B, 3BF, 3 StereoModell 4?  Eksklusiv pris på gressløk Safran er verdens dyreste krydder. Flere av våre lesere lurer på om ikke frysetørket gressløk må være en god nummer to. Marit Holm Publisert: 19. okt. 2005 Black Boy har store glass med forskjellige typer krydder, deriblant tørket gressløk. På Rema 1000 koster dette glasset 20 kroner. Men det inneholder bare fem gram, noe som gir en kilospris på hele 4000 kroner. Gressløk er mange ganger dyrere enn de andre krydderiene, hvis kilospris varierer fra ca. 150 kroner til 300-400 kroner. - Gressløken er hul og veldig voluminøst, forklarer Yngvar Egge, produktgruppesjef i Toro og ansvarlig for Black Boy-produktene. - Det betyr at man får lite inn på glasset. Butikkprisen på de store glassene er lik. Det medfører at det blir store forskjeller på kilosprisen til gressløk, som det går fem gram av, og for eksempel sort malt pepper, som det går 69 gram av i det samme glasset. Egge opplyser at frisk gressløk inneholder 90 prosent vann. Black Boy bruker frysetørket vare - noe som innebærer at vanninnholdet reduseres helt ned til fem prosent. - Smaken konsentreres tilsvarende, forteller Yngvar Egge. - Ett kilo frysetørket gressløk tilsvarer om lag 25 liter frisk gressløk. Om 4000 kroner kiloet kan synes høyt, er det uansett langt frem til prisene på safran: Hos Apotek 1 Løven får vi opplyst at 1 gram safran koster 106,50 kroner. Det gir en kilospris på 106.500 kroner. Parti af Muralmindingen i Bergen UBB-KK-1318-0052 01.01.1869 - 31.12.1869 ITavisen.no Speedometeret Sjekk om linjen din duger! [ Klikk her for Norges største bredbåndstest! ] Nå kan du svært enkelt se om internettleverandøren din gir deg den hastigheten du betaler for. På ITavisen.no-speedometeret kan du selv på en enkel måte teste ytelsen på internettforbindelsen din. Vi måler rett og slett tiden det tar å laste ned en relativt stor fil fra vår webserver til din maskin. Resultatet gir en meget god indikasjon på hvor rask linja di er. BA: Kjøper tyske mekanikere Tyskerne Christian Blersch, Dirk Maisaum og Marco Rudolph er kjøpt til Norge. De har spesialkunnskaper om Ford få mekanikere fra Bergen   Foto: Magne Turøy Tyskerne Marco Rudolph, Dirk Maisaum og Christian Blersch. Har du en Ford og sender den til reparasjon hos Kverneland er sannsynligheten stor for at det er en tysker som fikser den. Disse tyskerne er headhuntet til Norge for sine spesialkunnskaper om Ford. Hos Ford Kverneland Bil på Fjøsanger fikk de tyske bilmekanikere fra headhunteren Gunn Rogge. Hun leverer arbeidskraft fra Tyskland på bestilling. SPESIALKUNNSKAPER Og Kverneland er ikke den eneste kunden. Byggmester Markhus har rekruttert tømrere, murerfirma Sigurd Djønne i Arna har fått tyske murere, Fana Auto og Borge Gran Auto har fått flere mekanikere. Det er mangel på ferdig utdannet arbeidskraft som får firmaene til å lete utenlands. – Å utdanne en fliselegger tar to til seks år, sier Sigurd Djønne, daglig leder i murerfirmaet Sigurd Djønne AS. – Og vi trenger bilmekanikere som har spesialkunnskaper om Ford. Det er det vanskelig å finne i Bergen, sier verkstedsmester Truls Langhelle på Kverneland Bil. Og at de må betale sjenerer dem ikke. Rogge tar nemlig 10 000 kroner for hver arbeider hun skaffer. – Det er en god økonomisk investering. Det er dyrere å lære noen opp fra grunnen av, sier Langhelle. BEDRE BETALT Tyskerne på Kverneland bil er kjempefornøyd med sjansen de fikk til å jobbe i Norge. – Jeg så en avisannonse med bilder av fjorder og fjell, med spørsmål om jeg ville jobbe i Norge. Det skulle ikke mye overbevisning til. – Jeg takket ja, og etter bare seks måneder var jeg i Bergen og jobbet som bilmekaniker. Det har han aldri angret på. Språket var selvsagt en utfordring i starten. – Men alle bilmanualene er jo på tysk, så der har vi jo en grei fordel, smiler de. Bilmekanikerne stortrives med å jobbe i Norge. – Arbeidsmiljøet i Tyskland og Norge kan ikke sammenlignes. Tonen med ledelsen er mye mer uformell og kameratslig. I Tyskland blir man kastet på dør og erstattet dersom man stiller spørsmål ved noe, sier Blersch. At betalingen i Norge er bedre er heller ingen ulempe, innrømmer han. – Og så får man overtidsbetaling. I Tyskland forventes det bare at man jobber utover kvelden, sier Blersch. Han mener at norske sjefer er flinkere til å sette pris på sine ansatte. – Når jeg gjør en ekstra innsats og jobber overtid sier sjefen alltid takk, sier Blersch. Himmelen er et sted der politifolkene er britiske, kokkene er franske, mekanikerne er tyske, elskerne er italienske  og alt blir organisert av sveitsere. Helvete er hvor politifolkene er tyskere, kokkene er britiske, mekanikerne er franske, elskerne er sveitsiske  og alt blir organisert av italienere. Vic Pecka & Paige Scott    Skulle til Ølen – havnet i Ålen Røros (ANB): Polske arbeidere skulle til Ølen - smakte kanskje på «ølen» – og havnet i Ålen Det ble en komplisert tur for de fire polske bygningsarbeiderne på vei til sitt nye arbeidssted. En smule språkforvirring gjorde at de havnet i Ålen i Sør-Trøndelag isteden for i Ølen i Hordaland. Leste busstidene feil De fire polakkene skulle reise med nattbuss til Ølen i Hordaland for å jobbe der. Men på Galleri Oslo torsdag kveld gikk det galt. Polakkene leste feil i bussrutene, og forvekslet Ølen med Ålen. Dermed kjøpte de hver sin billett på nattbussen, og var lykkelig uvitende om hvor galt det bar avsted da bussen gikk fra Oslo klokken 22.15. – De hadde kanskje smakt litt på ølet, men var fredelige folk som lå og sov stort sett hele veien, sier en av medpassasjerene til Arbeidets Rett. Lite skjønte nok polakkene da de våknet og gikk av bussen i fjellbygda Ålen noen minutter før klokka fem fredag morgen. Kastet av toget Grytidlig fredag morgen ble dermed fire utenlandske menn med svært mye bagasje observert i Ålen sentrum. En ålbygg som stoppet og pratet med dem registrerte at de snakket dårlig engelsk, men han fikk vist dem veien oppover til Ålen stasjon. Der kom de med morgentoget i retning Røros, men lykken var kortvarig. De ble kastet av toget på Reitan, da de ikke hadde penger til å gjøre opp for togbilletten. – En annen person som hadde sett de fire, valgte å ta kontakt med politiet, forteller Øyvind Lillevold. Han jobbet på Røros stasjon fredag, da de fire karene etter hvert dukket opp på venterommet. – Politiet dukket også opp, og da kom forklaringen på hva som hadde skjedd, forteller Lillevold. – Vi snakket med tre av dem, og fikk hele historien. De viste oss også kartet, og pekte på Ølen, dit de egentlig skulle. Der skulle de jobbe. De ristet oppgitt på hodet over å ha bommet med 100 mil, forteller politibetjent Øyvind Unsgård ved Røros lensmannskontor. Han sier at politiet avsluttet saken da polakkene bekreftet at de hadde penger til å komme seg til bestemmelsesstedet. Ikke første gang Hvorvidt de nå har kommet seg videre vites ikke. I følge Lillevold satt de fortsatt på venterommet på Røros stasjon da han gikk hjem fra jobb fredag ettermiddag. Dette er ikke første gang utlendinger tar feil av Ølen og Ålen. Tilsvarende har skjedd en gang tidligere, da en familie skulle reise fra Oslo til et asylmottak i Ølen. Også de gikk av bussen i Ålen, grytidlig på morgenen og ble berget unna de mange kuldegradene av en lokal drosjesjåfør. Sesongarbeider: julenisse Tyske arbeidskontor formidler nå tusenvis av julenisser til varehus, butikker og familier. Det er strenge regler for antrekket og honorarene. Dette er sesongarbeidere som jordbærplukkere. Men de slipper å gå bøyd. Til gjengjeld må de se trivelige ut. Inni mellom skal de si noen godord til barna, ikke bare det amerikanske hoho. Julenisen må være minst 1,75 høy, bære løsskjegg og rød lue og drakt, svarte bukser og støvler, jutesekk, en gylden bok mm. En julenisse med stemmeskifte eller lys tenor er vanskelig å formidle. Han må kunne fortelle og kunne juleevangeliet og synge julesanger, forteller Welt am Sonntag. Å være julenisse - Weihnachtsmann - er en tillitssak. Arbeidskontoret krever at han møter punktlig opp, edru og dermed blid av andre årsaker. Årets sesongarbeidere i Hamburg omfatter 90 mann. Honoraret er fastlagt på forhånd. For et besøk på 15 minutter juleaften hos en familie med to barn får julemannen 35 euro, for to timer i et varehus får han 100 euro. I fjor var det knappe tider i Tyskland, julenissen var ikke så sterkt etterspurt. I år er det bedre. Arbeidskontoret formidler også engler. Det er unge kvinner i hvite gevanter og med vinger på. En julemann kan stelle i stand skandaler. En julemann sa i mikrofonen på en julefest at kona til en høy herre, Gerhard Mayer-Vorfelder, hadde en "bakende som en bryggerihest". Han ble raskt fjernet fra mikrofonen. Jul på løpende bånd Det er kanskje for tidlig for «White Christmas», pinnekjøtt og glade jul. Men det er slett ikke for tidlig for julete sjokoladeracketer. Aldeles ikke!   GAMLE DAGER: Slik så den første formen til tennisracketene i sjokolade ut. I dag oppbevares formen på Mindes fabrikkmuseum på Midtun. FOTO: HELGE SUNDE   STRØMMER PÅ: Her kommer sjokoladeracketer på løpende bånd. Åse Fonness (nærmest) legger lokk på eskene som skaper jul i bergenske hjem. FOTO: HELGE SUNDE «E dokkar tussete? » Publisert: 17. sep. 2005 Truls Synnestvedt De syndig mørkebrune julefristelsene, med former runde og opphissende. Med besnærende duft og himmelsk smak. De som inviterer til å bli slikket på og bitt i. For det er akkurat hva titusenvis av bergensere gjør ved juletider hvert år. Når Mindes sjokoladeracketer av «Traditionell Qualitet» blir jafset og gumlet fra Nordnes til Nordås. Ja, så sterkt begjærer bergenserne disse tradisjonsrike tennisracketene, at nærmere 150.000 av slaget ryker med i løpet av en gjennomsnittlig jul. Og denne uken var det julestemning i Sandbrekkeveien 96, da årets produksjon av racketer skulle unnagjøres, 2005-årgangen. For en tenniskamp det ble! På løpende bånd, bokstavelig talt, ble godsakene «servet» fra formene, lagt i esker med rutinert «forehand», lagt lokk på med elegant «backhand» og smashet med følsom hånd opp i Minde-blå kartonger. Så profesjonelt at vi følte oss hensatt til centrecourten i Wimbledon, slett ikke Midttun. Årets tennis-dugnad - Fordi tennisracketen er det eneste produktet vårt som ikke er helautomatisert, tar vi en «dugnad» som dette på denne tiden hvert år, forteller kvalitetssjef Magne Toft hos Minde Sjokolade. Som vår racketcoach har han sluset oss inn i sjokoladefabrikkens velduftende herlighet. Rundt oss tårner stabler av kartonger med melkepletter, skumbananer og lakriskonfekt opp - og på samlebåndet suser racketene forbi som julestjerner. - At tennisracketene er så overstadig populære i Bergen, kan nok forklares med en lokal tradisjon, mener Toft. En tradisjon som i hvert fall går tilbake til 1950-tallet, kanskje lenger. Og mange nøyer seg ikke med å kjøpe bare én sølle racket. Hos Minde Sjokolade vet man at enkelte kunder kan prestere å kjøpe 30-40 av slaget i slengen, for å bruke som julehilsen til fjern og nær. Men det aller meste fortæres innenfor de gule bussene, får vi vite. Andre steder i landet er det nok helst utflyttete bergensere som kjøper dette produktet, tror Toft. Ramaskrik i 2002 Som BT-lesere godt vet, er det takket være lidenskapelige racketspisere at dette produktet for et par år siden ble reddet fra glemselen og fremdeles er tilgjengelig når julen ringes inn. For ramaskriket var unisont og kunne høres helt til Brynild-ledelsen i Fredrikstad, da Minde i 2002 kuttet den arbeidskrevende racketen fra sortimentet, uten tanke for at julefeiringen ville bryte sammen i de fleste bergenske hjem. Og reaksjonene kom, som julekvelden på kjerringa. «Det kan opplyses at jeg og store deler av min familie gikk inn i en dyp depresjon da nyheten nådde oss», skrev en familiefar til Minde Sjokolade. - Det haglet med mail, brev og telefoner i hundrevis fra kunder som tryglet om å få racketen tilbake, det ble virkelig ramaskrik, bekrefter Toft. Sammen med daglig leder Tor Vossgård formidlet han ramaskriket til Brynild-ledelsen - og allerede i 2003 var produksjonen av julens sjokoracketer på tennisbanen igjen. Og takksigelsene fra slikkmunnene vestpå strømmet på. «Kjære Minde-sjef! De har reddet vår og helt sikkert mange andres jul og liv for øvrig, samt gitt oss troen tilbake på det gode i mennesket». Slike og andre hilsener kom etter at man hadde lyttet til folkeviljen og gjenopptatt produksjonen av racketene. Og som en slags takk gikk racketsalget til værs som en nyttårsrakett. Nye protester Men nye protester dukket opp. For hvor var racketen i mørk sjokolade blitt av? Det var jo bare den lyse som ble laget. - Ja, fordi vi i 2003 begrenset oss til å produsere bare den lyse racketen, kom protestene på nytt, og vi måtte pent i gang med de mørke også, humrer Toft. Minde skjønte alvoret og alle racketfans kan se 2005-julen bekymringsløst i møte. God mørk tennisjul! Jakten på Belladonna Å krysse USA i en åpen Mustang er en drøm for mange. Men Jon Nerheim (25) og kompisen Tord Solli (24) lot seg ikke friste av tanken på dårlige hamburgere og lunken Budweiser. Da virket fersk pasta, lett nedkjølt rødvin og en hissig italiensk sportsbil langt mer forlokkende. Her er deres egen fortelling... TILBAKE: Det gikk ikke slik som Tord Sollie (t.v.) og Jon Nerheim hadde tenkt seg. Men nå er de tilbake, med en burg..., unskyld, chiantirød 73 Alfa Romeo GT 1600 junior. FOTO: PAAL KVAMME PARADIS: Alfa Classic Center i Dortmund kunne by på alt et bilhjerte kunne begjære. Tord sikler. FOTO: JON NERHEIM Publisert: 24. jul. 2005 JON NERHEIM OG TORD SOLLIE Det virket såre enkelt. Å dra til Italia, kjøpe en veteranbil og, vel tilbake i gamlelandet, selge den for å finansiere turen. Surt oppsparte penger burde lett kunne suppleres med sponsormidler. Etter noen kjappe telefoner til aktuelle sponsorer var det klart. Biltema tente på ideen og ville være med på laget. Importøren av Alfa Romeo måtte bare være med Og kanskje Bergens Tidende ville gi noen gryn for en artikkel i beste agurktid? I den romantiske versjonen av ferien vår drar vi til Italia og spør taxisjåføren om han kjenner noen som har en gammel Alfa Romeo stående. Paolo (han heter sikkert det) svarer så at kusinen til svogeren til onkelen til fetteren hans har en flott bil i låven, bak vertshuset hun driver. I en bisetning legger også Paolo til at den eldre damen er gift med en berømt vinbonde og lokal mester i pasta-laging, samt at hun har billige rom før fellesferien. Helt slik skulle det ikke gå. En eldre gentleman Flybussen inn til Bologna var ikke like spennende som taxituren med Paolo. Sjåføren var under 20 og var mer opptatt av å fløyte på feilparkerte Fiater enn å fortelle hvilken bil bestefaren hadde i låven. Vel installert på et greit hotell lå Bologna for våre føtter. Byen er utrolig vakker med mange smågater slik gode bergensere setter pris på. Bologna var dessverre bare et stoppested på vår ferd mot Milano. På forhånd hadde vi fått kontakt med en eldre italiensk gentleman, Giancarlo, i Milano. Han skulle hjelpe oss på vei med å komme i kontakt med lokale bilselgere. Etter å ha ankommet motebyen ringte vi vår venn. Han ønsket å forberede seg litt før vi møttes, så da var det bare å finne et hotell for de neste nettene. I Turistinformasjonen ble Hotel Eva utpekt som et billig og greit hotell. De hadde rett i én av to - det var billig. Rommet hadde gitter foran vinduet, null ventilasjon og åpningstider som kan minne om Vinmonopolet. Dette passet oss i grunn svært dårlig med temperaturer rundt 40 og et uteliv som vi ønsket å ta del i. Møtet med Nino Tidlig neste morgen ringte Giancarlo. Han kunne fortelle at en lokal bilselger, ved navn Nino, hadde en liten samling med eldre Alfa Romeoer. Noen espressoer og paninier senere var vi på vei mot et forsted utenfor Milano for å kjøpe bil. Nino møtte oss med dårlig engelsk og en bunke bilder av bilene sine. En Alfetta GT skilte seg ut som riktig bil for oss i henhold til teknisk stand og pris. Problemet var at bilen befant seg i Verona. Originaldokumentene var ikke å oppdrive og dette kunne vi ikke kommunisere til Nino på engelsk. Den engelsktalende Lucio ble tilkalt som tolk, og vi forklarte vår bekymring. «Have you seen the car?» stotret Lucio på gebrokken engelsk. Bare en hel haug med bilder, og de var meget lovende, svarte vi. «Haven´t you heard of Photoshop?» gapskrattet Lucio. Nino satt i telefonen og pratet høylytt og stresset slik bare italienere kan. Etter noen timer med diskusjoner på telefon med den tidligere eier av Alfettaen, fant vi ut følgende; bilens originaldokumenter manglet, men kunne lages (!). Bilen skulle vi få se, men først dagen etter. Giancarlo møtte oss på hotellet og kjørte oss til en liten familierestaurant utenfor Milano. Spesialiteten stekte griselabber ble servert. Utsøkt. Noe senere kjører Giancarlo oss hjem, og demonstrerer at den norske styrepilsen lett kan byttes ut med en flaske god vin. Nektet å eksportere Morgenen etter våknet vi av telefonen. Det var Nino. Han fortalte oss at Alfettaen egentlig eies av en eldre mann. Den eldre herren hadde uttrykt stor misnøye med at bilen skulle eksporteres. Bilen var italiensk, hadde vært i Italia og skulle fortsette å være det. Slukøret og trist måtte vi se oss om etter andre alternativer. Et kjapt dykk gjennom Milanos dagsaviser ga oss ytterligere håp, men etter tre biler i riktig prisklasse, men i dårlig teknisk stand måtte vi åpne øynene for resten av Europa. Mobile.de (tysk nettside for bruktbiler) ble vår redning. Det fantes én Alfa Romeo GT 1300 Jr. i Colmar, og én 1600 jr. i Dortmund. Colmar er en liten fransk landsby 30 minutter fra den sveitsiske grensebyen Basel. En åtte-timers togtur senere, én overnatting i Basel, og nye 30 minutter på tog sto vi på en øde og forlatt togstasjon i et land som verken kan tysk, engelsk eller noe annet fornuftig språk. Ekte fotbremse Monsieur Pinot tok imot oss i det tilsynelatende flotte eksemplaret han ønsket å selge. Men det er som med franske kvinner, de er flotte på avstand, men det er alltid noe rusk om man kommer nærme nok. Bilen var full av rust, lakkert med noe som minnet om neglelakk, og hull (ja du leste hull) i fotbrønnene. Det er klart at det av og til er praktisk å kunne bremse med beina i bratte bakker, men det får være grenser. Etter en kjapp prøvetur som inkluderte to motorstopp, meddelte vi Pinot at vi ønsket å tenke på kjøpet. Noe vi gjorde hele veien til billettluken der vi fikk billett på første tog til Dortmund. De tyske togene er i en klasse for seg selv sett med norske øyne - i rute, raske og med billig øl hele veien. Wunderbar. Vi følte oss smarte da vi fikk ordnet oss nummer og adresse til et billig hotell på forhånd. Men etter en taxitur ti minutter vest i Dortmund, en telefon til hotellet som angivelig skulle ligge der, fant vi ut at vi hadde fått adresse til et hotell, og nummer til et annet. Hotellet vi skulle bo på lå tjue minutters kjøring i motsatt retning, og hotellet vi sto utenfor var stengt. Klokken var ett om natten. 20 minutter senere snublet vi inn på et ungdomsherberge som hadde ledige rom. Wunderbar. Forelskelsen Lars møtte oss presis klokken 10, selvsagt. Han kjørte sin lille italiener. En burgunder-rød 1973-modell Alfa Romeo GT 1600 Junior. Vi ble umiddelbart forelsket, og alle dokumenter var i orden. Bilen var i utmerket teknisk stand og rust var nærmest et fremmedord. Bilen hadde vært kjørt på sommerstid i flere år, og eieren var bilmekaniker. Dette lovet godt. Lars viste oss papirer fra det autoriserte Alfa Classic Center i Dortmund som årlig hadde hatt bilen inne til overhaling. Etter en halvtimes testkjøring, en liten titt under bilen og en telefonsamtale med bilkyndig hjemme i Bergen var salget i boks. Pengene skulle overrekkes neste morgen. Klokken elleve trasket vi litt nervøse gjennom togstasjonen med lommene fulle av euro. I Italia ble vi forespeilet syv til ni dagers behandlingstid ved eksport av bil. Tre timer senere var bilen vår. Deutsche effektivität. Bilen blir norsk I den romantiske versjonen av ferien vår kjører vi de ukjente landeveiene på vei hjem. Stopper på vingårder. Overnatter på vertshus. Livet blir ikke bedre enn det. Den slunkne reisekassen satte en stopper for denne versjonen og geleidet oss ut på Autobahn. Vår italienske skjønnhet måtte hjem. Vi ble lovet at bilen kunne holde 150 jevnt fra Dortmund til Berlin. Hvor fort kunne den kjøre fra Dortmund til Bergen? Tyskland og Danmark ble forsert på en ettermiddag, kveld og en halv natt. Sverige enda raskere. Sjarmøretappen Oslo - Bergen ble tilbakelagt på hele ni timer, med hyppige stopp for is, brus og fotoseanser i finværet. Likevel er imponerende å bruke ni timer - og likevel hanke inn fartsbot på Gol. Vel tilbake på våt brostein er det klart at vår italiener foretrekker tørr asfalt. Bilen er EU-godkjent, men dette var ikke nok for Biltilsynet. En pakning må fikses, og noen wirer må strammes før vi kan plassere SU-skilter under grillen. Kjøp veteranbil fra USA nå! Dagens lave dollarkurs og et sympatisk norsk regelverk er årsaken til at det er svært gunstig å importere veteranbil fra USA akkurat nå. Publisert: 24. jul. 2005 Paal Kvamme Det er svært rimelig å eie en over 30 år gammel bil. Forsikringen koster deg neppe mer enn en tusenlapp, og årsavgiften for veteranbil er bare 175 kroner. En VW-boble kabriolet av god gammel årgang? Porsches nydelige 356? Kanskje en liten Triumph hadde gjort seg i garasjen? Eller hva med en oljetankerstor Cadillac fra midten av 1960-tallet? I tillegg har både Lamborghini Countach, Aston Martin V8 og Porsche 911 Turbo, blitt veteranbiler og derfor kan tas inn rasende billig. Mulighetene er mange, men det er fullt mulig å få inn en ålreit veteranbil fra USA for rundt 100.000 kroner. Du kan såklart importere bilen fra andre land også, men med dagens lave dollarkurs er det ekstra gunstig å kjøpe bil i USA. I motsetning til import av nyere biler, får du heller ikke svi for å velge tunge biler, eller biler med store motorer eller mye effekt. 50 eller 500 hk, prisen er den samme. Et eksempel: La oss ta et røft regnestykke for en bil til 10.000 dollar, som skulle rekke til en brukbar men langt fra strøken bil. Husk at summene her er omtrentlige, vår dollarkurs på 6.3 likeså. Kjøpesum 63.000.- Frakt 10.000.- Forsikring 2.000.- (disse utleggene, totalt 75.000 kroner utgjør grunnlaget for norske avgifter) Moms (25 % av 75.000.-) 18.750.- Engangsavgift: 3038.- Vrakpant 1300.- Totalt 98.088.- I tillegg kommer småutgifter til skilter, årsavgift, men dette er jo ikke all verden, og regnestykket skulle uansett havne under 100.000-kroners-grensen. Å kjøpe en usett bil fra andre siden av jordkloden, av mennesker du aldri har møtt, er såklart et minefelt av dimensjoner. «Strøken» trenger slett ikke bety «strøken», og «restaurert» kan være så ymse. Onde tunger mener at amerikanerne ofte elsker å fikse bulker medsparkel, og er fornøyd hvis bare bilen er blank i lakken. Slik «restaureringer» skjer såklart i alle land, men det er greit å være obs på problemet. Skal du ha den perfekte utstillingsbil, er det ingen ende på hvor dyrt det kan bli. Men samtidig så er jo gjerne de kvasirestaurerte bilene som gjør veteranbilimporten overkommelig. Og en bil i bra bruksstand kan være like hyggelig å putre rundt med en fin sommerdag. I mellomtiden kan du kose deg med følgende anbefalte nettsteder: http://www.hemmings.com http://www.autotrader.com http://www.autocollections.com Dansk hydrogenpille kan hindre energikrise Danske forskere har funnet opp en hydrogenpille som kan løse store deler av verdens energiproblemer. Publisert: 07. sep. 2005 Pillen er på størrelse med en vanlig hodepinetablett, og kan bli en miljømessig vidundermedisin, håper forskerne. Oppfinnelsen er gjort ved Danmarks tekniske universitet DTU i Lyngby nord for København, skrev Internetavisen Jyllands-Posten onsdag. Hydrogenpillen har vært holdt hemmelig i et halvt år, mens forskerne har søkt om patenter. Tabletten binder hydrogengass til salt uten at noe av hydrogenets energi går tapt. Dermed kan den første praktisk brukbare metode til å lagre hydrogenenergi være funnet. Hvis den danske oppfinnelsen svarer til forhåpningene, kan det bety at verden er sikret stabile energiforsyninger også den dagen klodens olje- og gassressurser slipper opp. Blant den nye hydrogenpillens store fordeler er at den krever svært liten plass. Tidligere ville den mengden hydrogen som trengtes for å kjøre 500 kilometer, fylle ni hele personbiler. Men den nye oppfinnelsen kan den samme energimengden rommes i en vanlig 50 liters tank. (© NTB)  Bensinprisen sendes oppover     I går omtalte bt.no historisk høy oljepris. Nå kommer bensinprisen etter.  LES MER : Økonomi 21. jun Nettsted sikrer trygt bilkjøp Et nytt nettsted gir deg som bilkjøper bedre informasjon om hvilke biler som er sikre. Kunsten å bli kvitt skrot Jennifer Fossnes Publisert:  2005, FEM UKER har jeg brukt på å rydde i skuffer og skap. Skrekkelige skjørt, fasongløse og altfor store og utvaskete T-skjorter (det var in i 1992) og toppluer med falske Lillehammer '94 motiver har endelig funnet veien ut av klesskapene mine. Det var null problem å kvitte seg med det, selv om det gikk i flere omganger. ETTER KLESSKAPENE var det bokhyllens tur. Ut med ex.phil-bøker, en fin blanding av gamle utgaver av Filmmagasinet, Det Nye og (kremt) Topp (også fra 1992). Dette var det heller ingen problem å kvitte seg med (måtte bare ta en siste titt først). Så var det under sengen. Etter å ha blåst bort hybelkaninene, og gravd frem poser med «Sad Sam»-klistremerker, viskelær og lukteark (som alle tolv år gamle jenter samlet på i 1992) fant jeg to glansbildealbum. Nedi den store svarte sekken med dem. Noen andre har mer brukt for dem enn meg, småjenter samler vel fremdeles på glansbilder? Jeg kan umulig drasse alt dette med til en bitte liten hybelleilighet. SKRIVEBORDSSKUFFEN inneholdt alt annet enn skrivesaker. Alle brev fra en venninnes tid å folkehøyskole, (med tre siders nøye beskrivelser fra da Bill Clinton kjørte i sotet bil en meter fra henne) måtte dessverre se bunnen av papirbossposen. Det samme gjorde samtlige bursdagsinvitasjoner siden barnehagetiden. Men blokkfløyten ble bare skjøvet enda lenger nedi skuffen. Kanskje den ryker neste gang. ET PAR DAGER senere kommer det en hyggelig mann på døren. Han får med seg tolv fulle poser. Han takker og bukker dypt, og jeg takker enda mer. Endelig ble det luftig i gangen, og så mye god plass! Et par uker senere ser jeg annonse i avisen. Det er loppis på Slettebakken skole. Perfekt anledning til å gjøre et kupp på ýnyttig å ha i leilighetený-fronten. Men jeg skal bare kikke. Og kanskje kjøpe ett lite fat, hvis det er fint. Jeg er veldig kresen, og skal ikke ha noe skrot. JEG BLE VÆRENDE i fire timer. Da jeg kom hjem, ble gangen igjen stappfull av poser. Gulvet dekket med kakefat, dessertskåler, krydderkrukker, et flott maleri i glass og ramme, kommodeskuff og en kinesisk teboks. Det var fint vær så jeg gikk ut igjen. Jeg havnet på Steinerskolen. Kom tilbake med fire ubrukte kjøkkenstolputer, og et stort klesstativ til ti kroner. Lommeboken var tom, og igjen i gymsalen på Slettebakken lå glansbildealbumet. Klar til makulering. Tester sneglemorder Hageeiernes verste fiende, iberiasneglen, går skumle tider i møte. Norske planteforskere tester ut en parasitt som angriper og dreper krapylene. Foto: E. Fløistad, Planteforsk Jon Tufto PARASITT: Phasmarhabditis hermaphrodita kan bli vestlandske hageeieres beste venn.    PLAGEÅND: Iberiaskogsneglen er en pest og en plage for folk med grønne fingre.     Slik blir du kvitt sneglebeistene!       Til valg på brunsneglen     Nå jafser brunsneglen jordbær     Spør bt.no-gartneren! Publisert: 04. mai. 2005 Forskere ved Planteforsk har gjort funn av en parasitt som kan ta knekken på iberiaskogsnegl og åkersnegl. I samarbeid med Universitetet i Bergen undersøker forskerne om parasitten kan erstatte kjemiske midler i kampen mot snegler. Snegleparasitten, eller nematoden, som fagfolkene kaller den, er funnet på snegler i Vestfolk og Telemark. Artens navn er Phasmarhabditis hermaphrodita. Forekommer naturlig Ettersom parasitten allerede ser ut til å forekomme naturlig i Norge, er det trolig fritt frem for å sette den ut i naturen i større mengder. I Storbritannia har man utviklet det biologiske produktet «Nemaslug» basert på parasitten. Produktet selges i flere europeiske land, særlig til bruk mot åkersnegl. «Nemaslug» er ikke godkjent for salg og bruk i Norge, men siden det nå er vist at arten allerede finnes naturlig her i landet, er det sannsynlig at middelet blir tillatt. Bergen utsatt Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre - som bergensområdet - utgjør ideelle omgivelser for snegler. Åkersnegl (Deroceras reticulatum) har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- og hagebruk, og den finnes over hele landet. Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus) er en nykommer i norsk fauna og er i dag til stor plage først og fremst i hager og grøntarealer. Fakta om sneglemorderen Nematoder er mikroskopiske rundormer som finnes i alle habitater. De lever på andre levende organismer. De fleste er frittlevende, og deltar i nedbrytningsprosesser i jord, men noen arter er parasitter på planter og dyr. Snegleparasitten P. hermaphrodita ble første gang beskrevet i 1859, men først på slutten av 1980-tallet ble det konstatert at den kunne drepe levende snegler. Snegleparasitten dreper bare snegler. Den har vist seg å være spesielt effektiv mot åkersnegl, og kan også drepe små iberiaskogsnegler. Iberiaskogsneglen er Bergenske hagers største og mest forhatte fiender. Sneglemorder klar for Norge Hageeiernes verste fiende, iberiasneglen, går skumle tider i møte. Mattilsynet har godkjent utsetting av en parasitt som angriper og dreper krapylene. Publisert: 04. jul. 2005 Jon Tufto Preparatet som nå er tillatt brukt i Norge, heter «Nemaslug», og brukes mot åkersnegl og brunsnegl. Produktet består blant annet av en parasitt som dreper snegler. Sneglemiddelet kommer fra Storbritannia, og selges allerede i flere europeiske land. Mattilsynet avslo godkjenning av preparatet i 2001, ettersom snegleparasitten inntil da ikke hadde blitt påvist naturlig forekommende i Norge. Tilsynet ønsket ikke å godkjenne utsetting av det som så ut til å være et fremmedelement i norsk natur. I løpet av de siste par årene er det imidlertid gjort fire uavhengige funn av parasitten her til lands, og dermed kan produktet godkjennes. Bergensforskere bidro Det var forskere ved Planteforsk som oppdaget at parasitten som dreper snegler, slett ikke er et fremmedelement i norsk natur. I samarbeid med Universitetet i Bergen har forskerne kommet frem til at parasitten til en viss grad kan erstatte kjemiske midler i kampen mot snegler. Snegleparasitten, eller nematoden, som fagfolkene kaller den, er funnet på snegler i Vestfolk og Telemark. Artens navn er Phasmarhabditis hermaphrodita. Bergen utsatt Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre - som bergensområdet - utgjør ideelle omgivelser for snegler. Åkersnegl (Deroceras reticulatum) har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- og hagebruk, og den finnes over hele landet. Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus) er en nykommer i norsk fauna og er i dag til stor plage først og fremst i hager og grøntarealer. Fakta om sneglemorderen Nematoder er mikroskopiske rundormer som finnes i alle habitater. De lever på andre levende organismer. De fleste er frittlevende, og deltar i nedbrytningsprosesser i jord, men noen arter er parasitter på planter og dyr. Snegleparasitten P. hermaphrodita ble første gang beskrevet i 1859, men først på slutten av 1980-tallet ble det konstatert at den kunne drepe levende snegler. Snegleparasitten dreper bare snegler. Den har vist seg å være spesielt effektiv mot åkersnegl, og kan også drepe små iberiaskogsnegler. Kilde: Planteforsk Hevneren slår tilbake Publisert: 17. jun. 2005 JEG REGNER MEG SELV som en ganske veltilpasset samfunnsborger. Jeg er relativt høflig og viser sjelden sterke følelser offentlig (Brann Stadion er jo som kjent privateid). Tilsynelatende sklir jeg gjennom bysamfunnet uten å heve så mye som et øyenbryn. MEN DET ER UTENPÅ. Bak skallet syder det og koker det. Det er nemlig ikke grenser for alt man kan irritere seg over en vanlig dag i Bergen. I det siste har jeg døyvet irritasjonen ved å pønske ut ondskapsfulle måter å sette plageåndene ut av spill på. I hodet mitt blir jeg da den utspekulerte Hevneren, som sprer skrekk og forvirring blant de hjernedøde, de brautende, somlerne og de frekke. La meg en presentere en vanlig arbeidsdag for Hevneren: 07.30: Spenner bein på den gamle damen som insisterer å betale bussturen med 50-øringer som hun finner én og én fra vesken. 07.35: Mens den gamle damen plukker småmynt fra bussgulvet, tukler Hevneren med radioen til bussjåføren slik at den for evig vil være innstilt på Alltid Klassisk. En passende hevn for årevis med Radio 1-jingler og P4. 07.45: I det han skal forlate bussen, snur Hevneren seg og åpner munnen som om han roper, men uten å lage en lyd. Dermed må alle dem som sitter med hvite ørepropper og fraværende blikk slå av mp3-spilleren for å høre hva som blir sagt. Men det er altså ingenting. 08.00: På vei til jobb passerer Hevneren et hus der beboerne har slengt bossposene sine i en haug på fortauet. Han lirker opp stuevinduet og kyler posene inn, så matrester og kaffegrut står som en sky over sofaen. 09.30: En irriterende kverulant på telefon får beskjed om å vente et øyeblikk - og blir straks overført til telefonkøen for Telenors privatkunder (ti-hi, to fluer i en smekk). 12:00: Lunsjpause på kaffebar. Hevneren bestiller den hippeste kaffen de har. I halvtimen det tar den sløve fyren bak disken å mikse sammen kaffevidunderet, setter han seg ned på et bord, drikker en halv liter Friele-kaffe (medbrakt på termos), leser Dagbladet fire ganger (og løser kryssordet). Så går han uten å betale. 17.00: Etter jobb bruker Hevneren superkreftene sine til å sperre en gigantisk SUV inne i parkeringsluken. Til pass for den som kjører en slik anabol monstertruck i trange bygater. 21.15: På kveldstur over Torget passerer han gjengen med 50-åringer som viser frem Harley'ene sine. Store mager i altfor små skinndresser, mens syklene er lainet opp på rekke. Diskret dytter Hevneren til Harleyen på enden, slik at guttedrømmene raser som dominobrikker. 23.00: I ly av nattemørket graver han store hull i oppkjørselen til mannen som er ansvarlig for kvaliteten på veiene i sentrum. Sånn! Nå kan Hevneren gå hjem og sove med god samvittighet. I MORGEN slår han kanskje til mot deg... Saddam ute med ny novelle Saddam Hussein sitter under streng amerikansk bevoktning i utkanten av Bagdad, men det hindrer ham ikke fra å gi ut bok. BOKKLAR: Saddam Husseins nyeste bok kommer ut i neste uke.   Ny video med Saddam offentliggjort Ønsker å føre Saddam-saken i Sverige     Publisert: 23. jun. 2005 Den tidligere diktatoren har tidligere tatt i bruk pennen som våpen, og ifølge den Jordanske avisen al-Arab Al-Yawm kommer det snart ut en ny novelle. Historien som skal ha blitt skrevet før invasjonen av Irak og før diktatoren ble fengslet, handler om en arabisk kriger som redder en by fra et planlagt kuppforsøk. Ifølge avisen skal boken komme ut i Jordan og andre arabiske land i løpet av neste uke. Saddam-familiens advokat, Ziad Najdawi, hevder boken har vært til salgs på gatene i Bagdad siden invasjonen av Irak i 2003, men at det da har stått «skrevet av forfatteren» på omslaget. Det har ikke gått fram at det er den tidligere irakiske diktatoren som står bak utgivelsen. - Den tidligere utgaven var ikke godkjent av Saddams familie, sier advokaten, som opplyser at den offisielle utgaven inneholder en uttalelse fra en av Saddams døtre som hyller faren som nå sitter i amerikansk forvaring. Den jordanske avisen opplyser ikke om det vil bli sendt en kopi av boken til Det hvite hus, men om det skjer, vil beskjeden fra Saddam være klar allerede i tittelen: «Damned one, get out of here» - Vesten har skyld i terrorangrep Vestlig utenrikspolitikk i Midtøsten har skapt betingelsene for terrorangrep slik som angrepet 7. juli, sier Londons borgermester Ken Livingstone. Publisert: 21. jul. 2005 Livingstone, som er velkjent for sin kritikk av statsminister Tony Blairs utenrikspolitikk, ikke minst Irak-krigen, la skylden på vestens evige jakt på oljekilder i arabiske land for oppblomstringen av islamsk terrorisme som al-Qaida. Han nevnte ikke spesifikt den britiske deltakelsen i Irak-krigen som årsak til islamsk radikalisme og terrorisme. - Jeg mener at vi i 80 år har hatt vestlig intervensjon i arabiske land på grunn av det vestlige behovet for olje. Vi har støttet opp under usmakelige regimer, og vi har styrtet dem vi ikke oppfatter som sympatiske til oss, sa han i et intervju med BBC onsdag etter at han i to uker har vært tilbakeholden med kritikk. Livingstone anklaget USA for å ha rekruttert Osama bin Laden uten å ha tanke for at han kunne snu seg mot dem.