Interessant side - fine billeder. Fortsæt med det!
Jeg vil lige gøre opmærksom på en lille fejl: Du skriver at M/S Nordlys blev bygget om til M/S Meteor.
Det er ikke korrekt.
M/S Nordlys blev leveret 12. maj 1951 som hurtigruteskib til Bergenske DS fra Aalborg Værft, Danmark, byggenr. 91. Sejlede i Hurtigruten til februar 1983, fra 1979 under TFDS-flag. Sunket 1988 ud for Holland undervejs til ophugning.
M/S Meteor blev leveret 15. januar 1955 som cruiseskib og hurtigrute-afløserskib til Bergenske DS fra Aalborg Værft, Danmark, byggenr. 104. Meteor var derfor bygget noget større end Nordlys, 2856 BRT mod Nordlys' 2162 BRT. Også maskinen var kraftigere: En 9-cyl 5000 bhk B&W, hvor Nordlys havde en 8-cyl 2950 bhk B&W.
Meteor var 296,7 eng. fod lang (90,5 m) (længde i pp), mens Nordlys bare var Hurtigrutens "standardlængde" dengang, 262,5 fod (80,1 m).
Meteor blev leveret for at fylde "hullet" efter Stella Polaris, der i 1951 var solgt til Sverige. Sejlede de første tre-fire år en del vinter-afløsning i Hurtigruten, derefter bare cruise. BDS solgte 1972 Meteor til Hellas, og under græsk flag eksisterede gamle Meteor som "Neptune" i 30 år. Blev efter en del år i oplag i Hellas slæbt til Tyrkiet for ophugning i januar 2002.
Venlig hilsen
Anders Riis
Mariager, DK
www.omtanke.dk www.iriis.dk www.skib.info






Jeg bukker og takker med et lille vers af fire av Oehlenschlaeger:
Det er et yndigt Land,
det staar med brede Bøge
nær salten Østerstrand;
det bugter sig i Bakke, Dal,
det hedder gamle Danmark,
og det er Frejas Sal.
Mor sang ofte og nynnet disse vers.

Versene ble funnet 7 maj 2005 på et maskinskrevet ark i min mors minnebok:
Ja vi elsker dette landet nu som aldri før.
Trodsigt stiger det af Vandet
lever, mens det dør.
Just fordi det valgte modigt undergangens Kaar,
skal det gro og grønnes frodigt frem i tusind Aar.
Vaabenløs du kæmped, Norge, stod, enskønt du faldt.
Dine Hjerters Klippeborge
har holdt Stand mod alt.
Vi , der sad i dybe Dale
baade græd og lo
ved den Tausheds høje Tale
klippefast i Tro.
Snart gør Vaarens Morgenrøde
Vinterens Nat forbi.
Se , da blomster op ad øde,
Fossen springer fri,
Birkeløv og Flaget vajer over genløst Jord.
Og med Smil i Taarer nejer
Danmark for sin Bror
Kaj Munks "Hyldest til Norge" 8/9 1943
"Bring denne hilsen til Norge naar tiden er inde, hvis ikke jeg selv kan." (han ble skutt av tyskerne 4/1.44)

Et flott dikt!!
28.06.05 Steve P "Meninger"BT
Hadde han fått oppleve freden kunne det kanskje blitt et par vers til?
Vers som kanskje ville lyde litt som dette?
Ja vi elsker dette landet nu som aldri før.
Likgyldighet og medgjørlighet
gjorde vaart fal så småt.
Vår frihed du ofret
og sparte dit liv.
Taus kamp uten vilje
skabte kun smaa saar.
Blind taushed er mæktige vaapen
for den som endog bare ønsker liv.
Kun av tur og hell
ufortjent frihet vi fant.
Med høireist rygg ropte vi ud
den sannhed vi ønsker minnes.
Med retergang, standplass og blodet til vaar far,
skrek vi svik og falskhed
og haaber sannheden toes bort.
Tause tænker, sannhedens pris er høi
som buskab uden anger,
betates den fordring saa du bestaar
Din samvittighed maa vi uanset leve med i alle aar.
Besvimte av vestlandsnatur
En amerikansk dame besvimte i møte med det mektige synet av Stalheimsfossen i Voss kommune. Bussen havnet i grøften da sjåføren skulle parkere og roe ned passasjerene.

AV VEIEN: Bussjåfør Edvin Olav Myking har aldri opplevd at noen besvimer i møte med Stalheimsfossen.
Foto: FOTO: ARNE INGE HOFSETH
Rune Stølås
Arne Inge Hofseth
Publisert: 01. jul. 2005

Turistveien Stalheimskleiva er stengt til lørdag etter at en turistbuss havnet i grøften. Veien ga etter for bussen som var i ferd med å parkere.
I løpet av 30 år på denne veien har bussjåfør Edvin Olav Myking aldri opplevd at noen har besvimt i møte med Stalheimsfossen. Han har heller ikke opplevd at veien gir etter.
Busspassasjerene var amerikanske turister som deltok på turen "Norway in a nutshell". De var på vei fra Gudvangen til Bergen da det mektige synet møtte dem. Amerikanerne ble fraktet med en annen buss det siste stykke.
Bussen som havnet i grøften ble trukket opp fredag kveld.
Svenskene mobbet nordmenn på 17. mai
Mette-Marit og norsk Melodi Grand Prix-deltakelse fikk gjennomgå da svenskene brukte 17. mai til ny harselas med Norge.
Har «söta bror» et mindreverdighetskompleks?
Bente Bakken
På selveste nasjonaldagen vår trykket den svenske avisen Expressen en kommentar der journalist Lars Lindström lister opp ni gode grunner for å elske Norge.
Blant grunnene finner vi at kronprinsesse Mette-Marit, som omtales som en tidligere ecstasyknipsende småbarnsmamma, får kjærestene til de svenske kongebarna til å framstå som alle svigerforeldres drøm, skriver Dagsavisen.
Det er ikke første gang at svenskene harselerer med oss. Tidligere har spaltist Johanne Hildebrandt skrevet i Aftonbladet at «... la dem feire unionsoppløsningen og velte seg i sin patetiske selvforherligelse. La dem bare tro at de er så innmari gode. Vi vet sannheten.» En smule bitterhet bak ironien? Et voksende mindreverdighetskompleks?
ENDRET STYRKEFORHOLD
– Ja, det er godt mulig at svensker sliter med at Norge ikke er den lillebroren det en gang var.
Nordmenn oppleves kanskje som nyrike slektninger, med en selvgodhet som ikke kjenner grenser. Det er typisk norsk å være god, men det er også typisk norsk å vite at man er god, humrer Madeleine Cederström, fornorsket svensk programleder i P4.
Artist Benny Borg, også han for god nordmann å regne, mener vi selv legger opp til mye av «lusekoftemobbingen», mens antropolog Thomas Hylland Eriksen supplerer:
– Generelt er Sverige viktigere for Norge enn omvendt, så man skulle tro det var unødvendig for svenske kommentatorer å komme med slike sleivspark. Men ja, det kan være et uttrykk for at styrkeforholdet mellom de to landene har endret seg de siste ti-femten årene.
Expressen-journalisten Lars Lindström sier seg enig - skjønt ikke uten en viss snert.
– Jeg tror svensker har et større markeringsbehov nå enn før, også overfor Norge. Vi er ikke lenger best i alt og føler oss ikke like mye som «storebror». Norge og Sverige er kanskje mer tvillingsøstre i dag - med Sverige født ett minutt før, riktignok...
– GÅR HELT FINT
Folklorist Velle Espeland ser heller ikke bort ifra at de harselerende kommentarene uttrykker svensk mindreverdighetsfølelse, men påpeker at de også fungerer som en forlengelse av velkjente norske- og svenskevitser.
– De dukket opp rundt midten av syttitallet fra USA, opprinnelig i form av etniske vitser om negere og polakker. Sverige var først ute med å bruke dem som norskevitser, deretter spredte de seg til Norge gjennom «vitsekrig» i et par norske og svenske aviser, forteller han og legger til:
– Noen av vitsene kan selvfølgelig være litt grove, men det går helt fint fordi vi ikke har klare stereotypier av hverandre. I motsatt fall ville mye vært direkte ondsinnet.
Slottets informasjonssjef Astrid Versto har ingen kommentar til hvordan kronprinsesse Mette-Marit ble beskrevet i Expressens kommentar.
Journalist Lars Lindström synes omtalen av kronprinsessen er helt grei, ettersom den baserer seg på tidligere presenterte faktaopplysninger.
– Generelt om vitsingen: Nordmenn og svensker er svært like. Når vi harselerer med dere er det som å harselere med oss selv. Jeg ville for eksempel aldri ha vitset om mennesker i alvorlige livssituasjoner eller konfliktområder, sier han.
Voyager-sonde har nådd solsystemets ytterste grense
Den amerikanske romfartsadministrasjonen NASAs Voyager 1-sonde har nådd solsystemets ytterste grense.
Publisert: 25. mai. 2005
Sonden er i ferd med å gå inn i et område der Solens påvirkning slutter. I dette området kolliderer solvinden med den tynne gassen som ligger mellom stjernene.
Solvinden består av elektrisk ladede partikler fra Solen som raser gjennom

verdensrommet med en hastighet på over 1 million kilometer i timen. En sjokkfront oppstår når solvinden bremses kraftig på grunn av gassen mellom stjernene. Den siste tiden har Voyager 1-sonden observert en kraftig økning i magnetfelt og tetthet, og dette er det beste beviset forskerne har fått for at sonden har nådd grenseområdet.
- Vi visste lite om hvor dette sjiktet lå da dette flyttet seg innover eller utover avhengig av Solens aktivitet og hastighetene på solvinden. Det som er helt klart er at observasjonene fra Voyager de siste årene, viser at dette området er mye mer komplekst enn vi trodde før, opplyser seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter.
Voyager-sonden skal nå som det første menneskeskapte objekt legge ut på en ferd inn i en ukjent verden der mennesker aldri før har målt fysiske egenskaper direkte.
Voyager 1 ble skutt opp i 1977, og har nok energi til å produsere strøm helt frem til 2020.
«Stardust»-støv ankom jorden
Det amerikanske romfartøyet «Stardust» sendte søndag en kapsel til jorda med støvprøver fra kometer og stjerner som forskerne håper kan gi svar på hvordan solsystemet vårt oppsto.
Publisert: 15. jan. 2006
«Stardust» har vært i verdensrommet i syv år for å samle prøver. Romfartøyet sendte søndag ned en kapsel på 46 kilo til jorden med små prøver av kometstøv.
Kapselen landet i delstaten Utah etter en tur på over 4,36 milliarder kilometer – 10.000 ganger avstanden mellom jorden og månen.
Det er første gang etter at USA gjennomførte den foreløpig siste månelandingen i 1972, at materiale fra fremmede himmellegemer samles inn og føres tilbake til jorden.
– Sensasjonell planetoppdagelse
For første gang er det oppdaget en planet utenfor vårt solsystem som befinner seg i den såkalte beboelige sonen rundt en stjerne. Astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard kaller oppdagelsen «sensasjonell».
Publisert: 18. mai. 2006
Oppdagelsene er gjort rundt stjernen HD 69830, som er litt mindre enn Solen og ligger 41 lysår unna i stjernebildet Puppis (Akterstavnen). Stjernen er så vidt mulig å skimte fra helt mørke steder, men kan ikke ses fra Norge.
– Solsystemet inneholder minst tre planeter og dessuten et asteroidebelte. Minst to av planetene er steinplaneter av samme type som vår egen klode, men noe større, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard til NTB.
Neptun
Hittil er bare store planeter som går i trange baner rundt sine moderstjerner oppdaget. Bare disse trekker nok i stjernen sin til at vi kan registrere det fra Jorden. Men de siste par årene er stadig mindre planeter oppdaget. De minste er på størrelse med Neptun i vårt solsystem.
– Vi vet ikke nøyaktig hvor stor masse planetene har, men de må veie mellom 10 og 18 ganger så mye som Jorden. Den innerste planeten er antakelig en ren steinplanet, den midterste består av både stein og gass, mens den ytterste planeten trolig har samlet seg god del is. Kjernen består antakelig av is og stein og rundt dette er det en tykk kappe av gasser. Simuleringer på datamaskiner viser at planetsystemet er stabilt slik som vårt eget. Planetene vil ikke plutselig forandre sine baner, sier Røed Ødegaard
Vann
Den ytterste av de tre planetene ser ut til å befinne seg nær innergrensen til den såkalte beboelige sonen rundt stjernen.
– Dette er et området der temperaturen tillater at flytende vann kan eksistere. Vi vet selvsagt ikke om det virkelig er liv på denne planeten, men liv på vår planet er avhengig av flytende vann. Fordi denne Neptun-lignende planeten har mye større masse enn Jorden, ligner den antakelig ikke på vår planet, sier Røed Ødegaard
– Oppdagelsen må kunne betegnes som sensasjonell og gjør leting etter livsformer i fjerne solsystemer enda mer aktuelt, avslutter astronomen.
Slik blir nye Hurtigruten
Hurtigigruten mellom Bergen og Kirkenes kan bli utvidet om sommersesongen. I dag ble det nye designet vist frem.

Foto: HURTIGRUTENLOGO: Slik blir Hurtigruten Group ASA sitt nye logo og
skorsteinsmerke.
FORNYET: Et av de nye hurtigruteskipene, MS «Nord-Norge», med det nye skorsteinsmerket tegnet inn.
Foto: HURTIGRUTEN
Jan I. Eliassen
Publisert: 10. mar. 2006
Se våre webkamera fra Hurtigruten!
Rederiet har i alt 15 skip, og trenger bare 11 til den daglige statsstøttede nåværende Hurtigruten. Konsernsjef Jan Kildal i det nye fusjonerte Hurtigruten Group ASA i Narvik åpnet for slike muligheter da han fredag var i Bergen for å presentere det nye børsnoterte
Hurtigruten Group ASA. Samtidig viste han for første gang det nye rederiets logo og skorsteinsmerke.
Ikke engang i rederiet internt har det lekket ut hvordan det nye logoet blir.
Det er bevilget 10 millioner kroner til en totalt omprofilering av Hurtigruten.

En stor del av midlene går imidlertid til forbrukermateriell som med tiden likevel må skiftes og byttes ut.
Ny «Fram» bygges i Italia
– Når vi overtar det nye 11.000 bruttotonn store MS «Fram» (350 passasjerer – 113 meter lang) som bygges i Italia for levering i 2007 vil vi ha 15 skip. Det nye skipet skal settes inn i cruisefart på Grønland om sommeren, og kan brukes i Hurtigruten eller i Chile i vintersesongen sier Kildal til bt.no.
- Dessuten har vi to av våre største og mest eksklusive skip i cruisefart mellom Chile og Arktisk. I sommersesongen er disse skipene tilbake i Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes, og den «ledige» flåten øker. Jeg ser ikke bort fra at vi kan utnytte den gode sommersesongen ved å sette inn flere skip enn staten krever ifølge Hurtigruteavtalen, kanskje i en forlengelse av Hurtigruten. Vi har ikke tatt noen beslutninger om hvordan vi skal utnytte disse skipene, men at Bergen ligger fast som snuhavn for den opprinnelige Hurtigruten er hevet over enhver tvil.
- Bergen er og vil være snuhavn. Om det er det ingen tvil, fastslår Kildal.
Han opplyser at det er planer om å foreta en omfattende ombygging av de tre hurtigruteskipene fra begynnelsen av 1980-årene («Narvik», «Vesterålen», «Lyngen») og slik at de blir fullgode hurtigruteskip som kan erstatte de store nye skipene i vintersesongen.
Skipper på verdens minste hurtigrute
Bare skipsvasken gjenstår før den nye modellen av hurtigruteskipet «Richard With» kan legge kurs mot en glassmonter.

SKIPSBYGGER: Bare småting gjenstår før Sven Olaf Reppe har klar modellen av hurtigruten «Richard With»
Tor Kristiansen
Publisert: 06. aug. 2006
- Det er blitt mye prøving og feiling. Tålmodighet er vel viktigste egenskap for å bygge et slikt skip, sier modellbåtbygger Sven Olaf Reppe.
To år har den tidligere skipselektrikeren brukt på byggeoppdraget. Nå skinner skipet og minibåtbyggeren høster utallige lovord fra naboer og kjente.
Mye puttel
Vinsjene står klare på dekk med tauverk og det hele. De er bare noen millimeter store. Rekken er også nydelig laget og innenfor vinduene i restauranten er bordene kommet på plass.
- Interessen for modellbygging har fulgt meg gjennom hele livet. 11 år gammel laget jeg mitt første modellfly, forteller Reppe, som i dag har rukket å bli 70 år.
Mange miniskip er skapt gjennom årene. Siden 1970 har han konsentrert seg om ganske store modeller. Han har blant annet laget en tro kopi av en «Colin Acher»-skute som i dag er utstilt på Bergens Sjøfartsmuseum.
- Jeg må være stø på hånden. Her er mye puttel, innrømmer Sven Olaf Reppe, som elsker små ting og har hender velegnet for finarbeid.
Improviserer
Mens fruen sitter med håndarbeid, sitter han med modellskip og nyter hobbyen. Mister han gløden, lar han utfordringen ligge noen dager. Han jobber ikke av plikt, men når lysten tar ham.
Modellen av hurtigruten «Richard With» er en meter lang og bygd i forholdet 1 til 100. Modellbyggeren har benyttet grunndeler kjøpt fra et firma på Sunnmøre, men mye har han konstruert selv. Den fingernemme karen har lært seg improvisasjonens kunst. Propellene skinner i messingen og ser håndlaget ut. Skorsteinen er laget av messingrør. Det norske flagget vaier akter. Etter mer enn 30 år til sjøs vet han hva som finnes hvor på et skip.
Jeg liker ikke å sitte uvirksom. Modellbyggingen holder meg i vigør og er særdeles kjekt arbeid, sier han.
- Foreløpig skal modellen stå på arbeidsrommet, men det hadde jo vært hyggelig om et rederi eller andre innen skipsfart hadde interesse for den. Forresten ville den jo passe utmerket i den nye hurtigruteterminalen på Nøstet, sier Sven Olaf Reppe.
SKIPSBYGGER: Bare småting gjenstår før Sven Olaf Reppe har klar modellen av hurtigruten «Richard With»
DETALJER: De små vinsjene er et studium verd.

Den første hurtigruteturen gikk med skipet "Vesteraalen" fra Trondheim den 2. juli 1893. Skipet var fremme i Hammerfest mindre enn tre døgn senere, ikke mindre enn en sensasjon i de dager, og opphavet til navnet "hurtigruten". Det var "Hurtigrutens far", kaptein Richard With, som stod bak ideen å seile også om natten, i stedet for å la skipene ligge til ankers mens det var mørkt. Planen vakte oppsikt hos myndigheter og forsikringsselskaper, men den dyktige kapteinen visste hva han gjorde der han seilte etter kompass, klokke, logg og noteringsbok.
I 1936 var Hurtigruten slik vi kjenner den i dag, med daglige ruter fra Bergen til Kirkenes, et faktum. I krigsårene gikk det hardt ut over flåten, og mer enn halvparten av skipene ble senket. Under krigen var hurtigruteskipene viktigere enn noen gang for frakt av passasjerer og livsviktig last, og det ble satt inn ishavsskuter mellom Tromsø og Kirkenes etter alle forlisene.
REMA-GRÜNDEREN: Kjøpmann Odd Reitan er blant de som mener at Hurtigruten bør ha sitt hovedsete i Trondheim.
Etter krigen ble flåten gjenoppbygget, og var komplett med tretten skip i 1964. Vesteraalske dampskibsselskab kalte sine skip opp etter distriktene der skipene trafikkerte, "Lofoten", "Vesteraalen" og " Finnmarken". Ofotens Damp fulgte eksempelet og kalte sine skip " Nord-Norge" og "Narvik". Nordenfjeldske hentet sine navn fra vikingtidens jarler, "Erling Jarl", "Håkon Jarl", " Ragnvald Jarl" og "Harald Jarl". I Bergenske Dampskipsselskap siktet man mot himmelen med "Polarlys", "Nordstjernen", " Nordlys" og "Midnatsol".
Et av hurtigrutens varemerker er at den alltid går, selv om været er så ille at de fleste andre skip søker til havn. I boken "Hurtigruta" sier forfatter Pål Espolin Johnson følgende om nyttårsorkanen i 1992:
Til havs utløste orkanen dramatiske redningsaksjoner. flere skip gikk på grunn, lystbåter og fiskefartøyer ble til vrak i fjøresteinene. Ved Ålesund ble den tusen tonn tunge tråleren "Atlantic" kastet opp på tørt land. Fly- og båtavganger innstilt, het det i nyhetsmeldingene. Og folk ble bedt om å holde seg innendørs. Om hurtigruta sto det ingenting. For den gikk.
Cruise på dørken
Flere hundre passasjerer på grunnstøtte MS «Nordkapp» må sove på gulvet og i sofaer når de blir overflyttet til «Nordnorge». WEB-KAMERA PÅ «NORDNORGE» HER
LES MER : Innenriks
- Verdens vakreste
- Landskapet er som å spise fem desserter. Samtidig. Det blir nesten for mye å fordøye, skriver Los Angeles Times etter sin tur med Hurtigruten.
Sist ut er altså Los Angeles Times sin korrespondent Beverly Beyette.
Foto: Rune Johansen Synet av Hurtigruten og Bergen trollbinder utlendingene.
VERDENS VAKRESTE
Beyette skriver i sin artikkel etter Norgesoppholdet at det
er vanskelig å være uenig i Hurtigrutens slagord "verdens vakreste sjøreise".
- Landskapet er som å spise fem desserter. Samtidig. Det blir nesten for mye å fordøye, skryter Beyette.
Beyette reiste med skipet "Finnmarken".
- Jeg var overrasket over hvor flott skipet var. Riktignok var det ingen kasino, kjøpesenter eller romservice, men utsikten var i seg selv strålende underholdning, skriver hun.
Foto: Eirik Hagesæter Finnmarken ved kai i Bergen
Eneste skår i gleden for oss bergensere var kanskje at Beyette også skryter av Trondheim...
Bygger ny redningskrysser
Grieg-familien i Bergen blir hovedsponsor for bygging av en ny redningskrysser som skal leveres i 2006. I løpet av to år skal Grieg Foundation finansiere 15 millioner kroner.
Publisert: 08. sep. 2005
JAN I. ELIASSEN

Etter inntekter på nær 100 millioner kroner i fjor, har Grieg-familiens fond verdier for 673 millioner kroner. I fjor ble det utbetalt ca. 14 millioner til ulike kulturelle og allmennyttige formål.
Til fremtidige utbetalinger er det bevilget 21,4 millioner kroner, inkludert 10 millioner til redningskrysseren i 2005 og fem millioner i 2006.

SOS-barnebyer
Av andre store enkeltprosjekter som det er bevilget midler til er fire millioner kroner til Santa Ana College i Costa Rica og kulturprosjektet Griegalmenningen i Bergen som har fått en millioner kroner.
"Halfdan Grieg" ble navnet på Redningsselskapets nye krysser. Dåpen fant sted ved Shetlands-Larsens Brygge innerst i Vågen lørdag 18. mars 2006...
Grieg-familien er mest kjent for omfattende støtte til SOS barnebyers virksomhet utenfor Norge.

Inntektene er knyttet til utbytte fra de ulike selskapene i Grieg Gruppen.
Grieg Foundation sitter med 25 prosent av aksjene i rederiselskapene Grieg International II AS, Oslo, Grieg Poseidon AS, Oslo, Grieg Shipping AS, Bergen og Grieg Shipping II AS, Bergen. Dessuten i Grieg Holding AS, Bergen og Grieg Ltd. II AS i Bergen.
Gode tider

I fjor mottok Grieg Foundation 32,2 millioner kroner i ordinært utbytte, mens de fikk 66 millioner i ekstraordinært utbytte som følge av endringer i det norske skattesystemet og svært gode tider i shipping.
Over halvparten av det totale utbyttet kommer fra Grieg International II AS med 50,5 millioner kroner, mens 45,9 millioner er utbytte fra Grieg Shipping AS
Minesveiper på grunn ved Florø
En tysk minesveiper med 42 personer om bord gikk natt til onsdag på grunn ved Askrova sør for Florø.
Heidi Torkildson Ryste Jan Stian Vold
Publisert: 21. feb. 2007
– Trolig gikk den på grunn som følge av feilnavigering. Det er godt med lys i området og ikke spesielle forhold, så dette er sånt som skjer, opplyser vakthavende redningsleder Ola Vaage ved Hovedredningssentralen Sør-Norge (HRS).
SKIP OHOI: Her står det tyske marineskipet på det man neppe kan kalle trygg grunn.
Ingen av mannskapet ble skadd som følge av grunnstøtingen, og det oppsto heller ingen skade på minesveiperen, ifølge HRS. Mannskapet er fortsatt ombord i fartøyet og vil være det til den er trukket av grunn.
Ifølge Ola Vaage skal det likevel være fare for lekkasje fra minesveiperen.
HRS fikk melding om grunnstøtingen klokken 2.18.
- Den står godt på grunn, så vi må avvente høyvann slik at den kan trekkes av. Sannsynligvis blir det i 12-13-tiden, sier Vaage.
Både slepebåt og redningsskøyte er på stedet, men det har foreløpig ikke blitt gjort noe forsøk på å trekke fartøyet av grunn.

- Det er så lite sjø der den står, så det ville sannsynligvis ødelagt den helt, sier Vaage.
Minesveiperen deltok i en NATO-øvelse i området da den grunnstøtte.
- Den kom nordfra og hadde ligget på Vestlandet en stund, sier Vaage.
Se flere bilder hos Firdaposten.
Kapteinen takkar redningsskøyta
Den tyske kapteinen om bord på minesveiparen, rosar redningsskøyta for hjelpa han har fått så langt.
Kapteinen på "Grönitz" har via samband takka for at redningsskøyta kom så tidleg til ulukkesstaden, og at "Platou" har ligge stand by ved havaristen heilt sidan i natt.
Hun fikk sitt navn
Grieg Shipping Group ga opp å holde navnet på sitt nyeste skip hemmelig slik tradisjonen er før navngivinger.
Jan I. Eliassen
Publisert: 18. feb. 2007
23-årige Nina Willumsen Grieg lot champagneflasken suse mot skipets baug som vanlig er, og forkynte det som alle visste:

FESTIVITAS: Det var stor festivitas da MS «Star Java» blir døpt ved Bryggen.
Foto: Lillebø, Jan M.<