Hadde han f�tt oppleve freden kunne det kanskje blitt et par vers til?
Vers som kanskje ville lyde litt som dette?

Ja vi elsker dette landet nu som aldri f�r.
Likgyldighet og medgj�rlighet
gjorde vaart fal s� sm�t.
V�r frihed du ofret
og sparte dit liv.
Taus kamp uten vilje
skabte kun smaa saar.
Blind taushed er m�ktige vaapen
for den som endog bare �nsker liv.
Kun av tur og hell
ufortjent frihet vi fant.

Med h�ireist rygg ropte vi ud
den sannhed vi �nsker minnes.
Med retergang, standplass og blodet til vaar far,
skrek vi svik og falskhed
og haaber sannheden toes bort.
Tause t�nker, sannhedens pris er h�i
som buskab uden anger,
betates den fordring saa du bestaar
Din samvittighed maa vi uanset leve med i alle aar.

Besvimte av vestlandsnatur

En amerikansk dame besvimte i m�te med det mektige synet av Stalheimsfossen i Voss kommune. Bussen havnet i gr�ften da sj�f�ren skulle parkere og roe ned passasjerene.

AV VEIEN: Bussj�f�r Edvin Olav Myking har aldri opplevd at noen besvimer i m�te med Stalheimsfossen.
Foto: FOTO: ARNE INGE HOFSETH
Rune St�l�s
Arne Inge Hofseth

Publisert: 01. jul. 2005

Turistveien Stalheimskleiva er stengt til l�rdag etter at en turistbuss havnet i gr�ften. Veien ga etter for bussen som var i ferd med � parkere.

I l�pet av 30 �r p� denne veien har bussj�f�r Edvin Olav Myking aldri opplevd at noen har besvimt i m�te med Stalheimsfossen. Han har heller ikke opplevd at veien gir etter.

Busspassasjerene var amerikanske turister som deltok p� turen "Norway in a nutshell". De var p� vei fra Gudvangen til Bergen da det mektige synet m�tte dem. Amerikanerne ble fraktet med en annen buss det siste stykke.

Bussen som havnet i gr�ften ble trukket opp fredag kveld.

Svenskene mobbet nordmenn p� 17. mai
Mette-Marit og norsk Melodi Grand Prix-deltakelse fikk gjennomg� da svenskene brukte 17. mai til ny harselas med Norge. Har �s�ta bror� et mindreverdighetskompleks?

Bente Bakken
P� selveste nasjonaldagen v�r trykket den svenske avisen Expressen en kommentar der journalist Lars Lindstr�m lister opp ni gode grunner for � elske Norge.

Blant grunnene finner vi at kronprinsesse Mette-Marit, som omtales som en tidligere ecstasyknipsende sm�barnsmamma, f�r kj�restene til de svenske kongebarna til � framst� som alle svigerforeldres dr�m, skriver Dagsavisen.

Det er ikke f�rste gang at svenskene harselerer med oss. Tidligere har spaltist Johanne Hildebrandt skrevet i Aftonbladet at �... la dem feire unionsoppl�sningen og velte seg i sin patetiske selvforherligelse. La dem bare tro at de er s� innmari gode. Vi vet sannheten.� En smule bitterhet bak ironien? Et voksende mindreverdighetskompleks?

ENDRET STYRKEFORHOLD
� Ja, det er godt mulig at svensker sliter med at Norge ikke er den lillebroren det en gang var. Nordmenn oppleves kanskje som nyrike slektninger, med en selvgodhet som ikke kjenner grenser. Det er typisk norsk � v�re god, men det er ogs� typisk norsk � vite at man er god, humrer Madeleine Cederstr�m, fornorsket svensk programleder i P4.

Artist Benny Borg, ogs� han for god nordmann � regne, mener vi selv legger opp til mye av �lusekoftemobbingen�, mens antropolog Thomas Hylland Eriksen supplerer:

� Generelt er Sverige viktigere for Norge enn omvendt, s� man skulle tro det var un�dvendig for svenske kommentatorer � komme med slike sleivspark. Men ja, det kan v�re et uttrykk for at styrkeforholdet mellom de to landene har endret seg de siste ti-femten �rene.

Expressen-journalisten Lars Lindstr�m sier seg enig - skj�nt ikke uten en viss snert.

� Jeg tror svensker har et st�rre markeringsbehov n� enn f�r, ogs� overfor Norge. Vi er ikke lenger best i alt og f�ler oss ikke like mye som �storebror�. Norge og Sverige er kanskje mer tvillings�stre i dag - med Sverige f�dt ett minutt f�r, riktignok...

� G�R HELT FINT
Folklorist Velle Espeland ser heller ikke bort ifra at de harselerende kommentarene uttrykker svensk mindreverdighetsf�lelse, men p�peker at de ogs� fungerer som en forlengelse av velkjente norske- og svenskevitser.

� De dukket opp rundt midten av syttitallet fra USA, opprinnelig i form av etniske vitser om negere og polakker. Sverige var f�rst ute med � bruke dem som norskevitser, deretter spredte de seg til Norge gjennom �vitsekrig� i et par norske og svenske aviser, forteller han og legger til:

� Noen av vitsene kan selvf�lgelig v�re litt grove, men det g�r helt fint fordi vi ikke har klare stereotypier av hverandre. I motsatt fall ville mye v�rt direkte ondsinnet.

Slottets informasjonssjef Astrid Versto har ingen kommentar til hvordan kronprinsesse Mette-Marit ble beskrevet i Expressens kommentar.

Journalist Lars Lindstr�m synes omtalen av kronprinsessen er helt grei, ettersom den baserer seg p� tidligere presenterte faktaopplysninger.

� Generelt om vitsingen: Nordmenn og svensker er sv�rt like. N�r vi harselerer med dere er det som � harselere med oss selv. Jeg ville for eksempel aldri ha vitset om mennesker i alvorlige livssituasjoner eller konfliktomr�der, sier han.

Voyager-sonde har n�dd solsystemets ytterste grense

Den amerikanske romfartsadministrasjonen NASAs Voyager 1-sonde har n�dd solsystemets ytterste grense.

Publisert: 25. mai. 2005

Sonden er i ferd med � g� inn i et omr�de der Solens p�virkning slutter. I dette omr�det kolliderer solvinden med den tynne gassen som ligger mellom stjernene.

Solvinden best�r av elektrisk ladede partikler fra Solen som raser gjennom

verdensrommet med en hastighet p� over 1 million kilometer i timen. En sjokkfront oppst�r n�r solvinden bremses kraftig p� grunn av gassen mellom stjernene. Den siste tiden har Voyager 1-sonden observert en kraftig �kning i magnetfelt og tetthet, og dette er det beste beviset forskerne har f�tt for at sonden har n�dd grenseomr�det.

- Vi visste lite om hvor dette sjiktet l� da dette flyttet seg innover eller utover avhengig av Solens aktivitet og hastighetene p� solvinden. Det som er helt klart er at observasjonene fra Voyager de siste �rene, viser at dette omr�det er mye mer komplekst enn vi trodde f�r, opplyser seniorr�dgiver P�l Brekke ved Norsk Romsenter.

Voyager-sonden skal n� som det f�rste menneskeskapte objekt legge ut p� en ferd inn i en ukjent verden der mennesker aldri f�r har m�lt fysiske egenskaper direkte.

Voyager 1 ble skutt opp i 1977, og har nok energi til � produsere str�m helt frem til 2020.

�Stardust�-st�v ankom jorden
Det amerikanske romfart�yet �Stardust� sendte s�ndag en kapsel til jorda med st�vpr�ver fra kometer og stjerner som forskerne h�per kan gi svar p� hvordan solsystemet v�rt oppsto.
Publisert: 15. jan. 2006
�Stardust� har v�rt i verdensrommet i syv �r for � samle pr�ver. Romfart�yet sendte s�ndag ned en kapsel p� 46 kilo til jorden med sm� pr�ver av kometst�v.

Kapselen landet i delstaten Utah etter en tur p� over 4,36 milliarder kilometer � 10.000 ganger avstanden mellom jorden og m�nen.

Det er f�rste gang etter at USA gjennomf�rte den forel�pig siste m�nelandingen i 1972, at materiale fra fremmede himmellegemer samles inn og f�res tilbake til jorden.

� Sensasjonell planetoppdagelse

For f�rste gang er det oppdaget en planet utenfor v�rt solsystem som befinner seg i den s�kalte beboelige sonen rundt en stjerne. Astronom Knut J�rgen R�ed �degaard kaller oppdagelsen �sensasjonell�.

Publisert: 18. mai. 2006

Oppdagelsene er gjort rundt stjernen HD 69830, som er litt mindre enn Solen og ligger 41 lys�r unna i stjernebildet Puppis (Akterstavnen). Stjernen er s� vidt mulig � skimte fra helt m�rke steder, men kan ikke ses fra Norge.

� Solsystemet inneholder minst tre planeter og dessuten et asteroidebelte. Minst to av planetene er steinplaneter av samme type som v�r egen klode, men noe st�rre, sier Knut J�rgen R�ed �degaard til NTB.

Neptun
Hittil er bare store planeter som g�r i trange baner rundt sine moderstjerner oppdaget. Bare disse trekker nok i stjernen sin til at vi kan registrere det fra Jorden. Men de siste par �rene er stadig mindre planeter oppdaget. De minste er p� st�rrelse med Neptun i v�rt solsystem.

� Vi vet ikke n�yaktig hvor stor masse planetene har, men de m� veie mellom 10 og 18 ganger s� mye som Jorden. Den innerste planeten er antakelig en ren steinplanet, den midterste best�r av b�de stein og gass, mens den ytterste planeten trolig har samlet seg god del is. Kjernen best�r antakelig av is og stein og rundt dette er det en tykk kappe av gasser. Simuleringer p� datamaskiner viser at planetsystemet er stabilt slik som v�rt eget. Planetene vil ikke plutselig forandre sine baner, sier R�ed �degaard

Vann
Den ytterste av de tre planetene ser ut til � befinne seg n�r innergrensen til den s�kalte beboelige sonen rundt stjernen.

� Dette er et omr�det der temperaturen tillater at flytende vann kan eksistere. Vi vet selvsagt ikke om det virkelig er liv p� denne planeten, men liv p� v�r planet er avhengig av flytende vann. Fordi denne Neptun-lignende planeten har mye st�rre masse enn Jorden, ligner den antakelig ikke p� v�r planet, sier R�ed �degaard

� Oppdagelsen m� kunne betegnes som sensasjonell og gj�r leting etter livsformer i fjerne solsystemer enda mer aktuelt, avslutter astronomen.

Slik blir nye Hurtigruten

Hurtigigruten mellom Bergen og Kirkenes kan bli utvidet om sommersesongen. I dag ble det nye designet vist frem.
LOGO: Slik blir Hurtigruten Group ASA sitt nye logo og skorsteinsmerke.

Foto: HURTIGRUTENLOGO: Slik blir Hurtigruten Group ASA sitt nye logo og skorsteinsmerke.

FORNYET: Et av de nye hurtigruteskipene, MS �Nord-Norge�, med det nye skorsteinsmerket tegnet inn.
Foto: HURTIGRUTEN

Jan I. Eliassen
Publisert: 10. mar. 2006

Se v�re webkamera fra Hurtigruten!
Rederiet har i alt 15 skip, og trenger bare 11 til den daglige statsst�ttede n�v�rende Hurtigruten. Konsernsjef Jan Kildal i det nye fusjonerte Hurtigruten Group ASA i Narvik �pnet for slike muligheter da han fredag var i Bergen for � presentere det nye b�rsnoterte

Hurtigruten Group ASA. Samtidig viste han for f�rste gang det nye rederiets logo og skorsteinsmerke.

Ikke engang i rederiet internt har det lekket ut hvordan det nye logoet blir.

Det er bevilget 10 millioner kroner til en totalt omprofilering av Hurtigruten.

En stor del av midlene g�r imidlertid til forbrukermateriell som med tiden likevel m� skiftes og byttes ut.

Ny �Fram� bygges i Italia
� N�r vi overtar det nye 11.000 bruttotonn store MS �Fram� (350 passasjerer � 113 meter lang) som bygges i Italia for levering i 2007 vil vi ha 15 skip. Det nye skipet skal settes inn i cruisefart p� Gr�nland om sommeren, og kan brukes i Hurtigruten eller i Chile i vintersesongen sier Kildal til bt.no.

- Dessuten har vi to av v�re st�rste og mest eksklusive skip i cruisefart mellom Chile og Arktisk. I sommersesongen er disse skipene tilbake i Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes, og den �ledige� fl�ten �ker. Jeg ser ikke bort fra at vi kan utnytte den gode sommersesongen ved � sette inn flere skip enn staten krever if�lge Hurtigruteavtalen, kanskje i en forlengelse av Hurtigruten. Vi har ikke tatt noen beslutninger om hvordan vi skal utnytte disse skipene, men at Bergen ligger fast som snuhavn for den opprinnelige Hurtigruten er hevet over enhver tvil.

- Bergen er og vil v�re snuhavn. Om det er det ingen tvil, fastsl�r Kildal.

Han opplyser at det er planer om � foreta en omfattende ombygging av de tre hurtigruteskipene fra begynnelsen av 1980-�rene (�Narvik�, �Vester�len�, �Lyngen�) og slik at de blir fullgode hurtigruteskip som kan erstatte de store nye skipene i vintersesongen.

Skipper p� verdens minste hurtigrute

Bare skipsvasken gjenst�r f�r den nye modellen av hurtigruteskipet �Richard With� kan legge kurs mot en glassmonter.

SKIPSBYGGER: Bare sm�ting gjenst�r f�r Sven Olaf Reppe har klar modellen av hurtigruten �Richard With�

Tor Kristiansen
Publisert: 06. aug. 2006

- Det er blitt mye pr�ving og feiling. T�lmodighet er vel viktigste egenskap for � bygge et slikt skip, sier modellb�tbygger Sven Olaf Reppe.

To �r har den tidligere skipselektrikeren brukt p� byggeoppdraget. N� skinner skipet og minib�tbyggeren h�ster utallige lovord fra naboer og kjente.

Mye puttel
Vinsjene st�r klare p� dekk med tauverk og det hele. De er bare noen millimeter store. Rekken er ogs� nydelig laget og innenfor vinduene i restauranten er bordene kommet p� plass.

- Interessen for modellbygging har fulgt meg gjennom hele livet. 11 �r gammel laget jeg mitt f�rste modellfly, forteller Reppe, som i dag har rukket � bli 70 �r.

Mange miniskip er skapt gjennom �rene. Siden 1970 har han konsentrert seg om ganske store modeller. Han har blant annet laget en tro kopi av en �Colin Acher�-skute som i dag er utstilt p� Bergens Sj�fartsmuseum.

- Jeg m� v�re st� p� h�nden. Her er mye puttel, innr�mmer Sven Olaf Reppe, som elsker sm� ting og har hender velegnet for finarbeid.

Improviserer
Mens fruen sitter med h�ndarbeid, sitter han med modellskip og nyter hobbyen. Mister han gl�den, lar han utfordringen ligge noen dager. Han jobber ikke av plikt, men n�r lysten tar ham.

Modellen av hurtigruten �Richard With� er en meter lang og bygd i forholdet 1 til 100. Modellbyggeren har benyttet grunndeler kj�pt fra et firma p� Sunnm�re, men mye har han konstruert selv. Den fingernemme karen har l�rt seg improvisasjonens kunst. Propellene skinner i messingen og ser h�ndlaget ut. Skorsteinen er laget av messingr�r. Det norske flagget vaier akter. Etter mer enn 30 �r til sj�s vet han hva som finnes hvor p� et skip.

Jeg liker ikke � sitte uvirksom. Modellbyggingen holder meg i vig�r og er s�rdeles kjekt arbeid, sier han.

- Forel�pig skal modellen st� p� arbeidsrommet, men det hadde jo v�rt hyggelig om et rederi eller andre innen skipsfart hadde interesse for den. Forresten ville den jo passe utmerket i den nye hurtigruteterminalen p� N�stet, sier Sven Olaf Reppe.

SKIPSBYGGER: Bare sm�ting gjenst�r f�r Sven Olaf Reppe har klar modellen av hurtigruten �Richard With�

DETALJER: De sm� vinsjene er et studium verd.

Den f�rste hurtigruteturen gikk med skipet "Vesteraalen" fra Trondheim den 2. juli 1893. Skipet var fremme i Hammerfest mindre enn tre d�gn senere, ikke mindre enn en sensasjon i de dager, og opphavet til navnet "hurtigruten". Det var "Hurtigrutens far", kaptein Richard With, som stod bak ideen � seile ogs� om natten, i stedet for � la skipene ligge til ankers mens det var m�rkt. Planen vakte oppsikt hos myndigheter og forsikringsselskaper, men den dyktige kapteinen visste hva han gjorde der han seilte etter kompass, klokke, logg og noteringsbok.

I 1936 var Hurtigruten slik vi kjenner den i dag, med daglige ruter fra Bergen til Kirkenes, et faktum. I krigs�rene gikk det hardt ut over fl�ten, og mer enn halvparten av skipene ble senket. Under krigen var hurtigruteskipene viktigere enn noen gang for frakt av passasjerer og livsviktig last, og det ble satt inn ishavsskuter mellom Troms� og Kirkenes etter alle forlisene.

REMA-GR�NDEREN: Kj�pmann Odd Reitan er blant de som mener at Hurtigruten b�r ha sitt hovedsete i Trondheim.

Etter krigen ble fl�ten gjenoppbygget, og var komplett med tretten skip i 1964. Vesteraalske dampskibsselskab kalte sine skip opp etter distriktene der skipene trafikkerte, "Lofoten", "Vesteraalen" og " Finnmarken". Ofotens Damp fulgte eksempelet og kalte sine skip " Nord-Norge" og "Narvik". Nordenfjeldske hentet sine navn fra vikingtidens jarler, "Erling Jarl", "H�kon Jarl", " Ragnvald Jarl" og "Harald Jarl". I Bergenske Dampskipsselskap siktet man mot himmelen med "Polarlys", "Nordstjernen", " Nordlys" og "Midnatsol".

Et av hurtigrutens varemerker er at den alltid g�r, selv om v�ret er s� ille at de fleste andre skip s�ker til havn. I boken "Hurtigruta" sier forfatter P�l Espolin Johnson f�lgende om nytt�rsorkanen i 1992:

Til havs utl�ste orkanen dramatiske redningsaksjoner. flere skip gikk p� grunn, lystb�ter og fiskefart�yer ble til vrak i fj�resteinene. Ved �lesund ble den tusen tonn tunge tr�leren "Atlantic" kastet opp p� t�rt land. Fly- og b�tavganger innstilt, het det i nyhetsmeldingene. Og folk ble bedt om � holde seg innend�rs. Om hurtigruta sto det ingenting. For den gikk.

Cruise p� d�rken

Flere hundre passasjerer p� grunnst�tte MS �Nordkapp� m� sove p� gulvet og i sofaer n�r de blir overflyttet til �Nordnorge�. WEB-KAMERA P� �NORDNORGE� HER
LES MER : Innenriks

- Verdens vakreste

- Landskapet er som � spise fem desserter. Samtidig. Det blir nesten for mye � ford�ye, skriver Los Angeles Times etter sin tur med Hurtigruten.

Synet av Hurtigruten og Bergen trollbinder utlendingene.

Av: Bjarte Valen Vi har h�rt det f�r, men elsker det likevel. Utlendingene som lovpriser Bergen og Hurtigruten blir bare flere og flere.

Sist ut er alts� Los Angeles Times sin korrespondent Beverly Beyette.

Foto: Rune Johansen Synet av Hurtigruten og Bergen trollbinder utlendingene.

VERDENS VAKRESTE
Beyette skriver i sin artikkel etter Norgesoppholdet at det Finnmarken ved kai i Bergen er vanskelig � v�re uenig i Hurtigrutens slagord "verdens vakreste sj�reise".

- Landskapet er som � spise fem desserter. Samtidig. Det blir nesten for mye � ford�ye, skryter Beyette.

Beyette reiste med skipet "Finnmarken".

- Jeg var overrasket over hvor flott skipet var. Riktignok var det ingen kasino, kj�pesenter eller romservice, men utsikten var i seg selv str�lende underholdning, skriver hun.

Foto: Eirik Hages�ter Finnmarken ved kai i Bergen

Eneste sk�r i gleden for oss bergensere var kanskje at Beyette ogs� skryter av Trondheim...

Bygger ny redningskrysser

Grieg-familien i Bergen blir hovedsponsor for bygging av en ny redningskrysser som skal leveres i 2006. I l�pet av to �r skal Grieg Foundation finansiere 15 millioner kroner.

Publisert: 08. sep. 2005
JAN I. ELIASSEN

SLIKT SOM SKJER: Passasjerane p� Hurtigruten fekk sj� eit pussig syn laurdag morgon. Kabinkryssaren hadde havna p� skjeret nokre timar tidlegare. FOTO: EGIL AARDAL

Etter inntekter p� n�r 100 millioner kroner i fjor, har Grieg-familiens fond verdier for 673 millioner kroner. I fjor ble det utbetalt ca. 14 millioner til ulike kulturelle og allmennyttige form�l.

Til fremtidige utbetalinger er det bevilget 21,4 millioner kroner, inkludert 10 millioner til redningskrysseren i 2005 og fem millioner i 2006.

SOS-barnebyer
Av andre store enkeltprosjekter som det er bevilget midler til er fire millioner kroner til Santa Ana College i Costa Rica og kulturprosjektet Griegalmenningen i Bergen som har f�tt en millioner kroner.

"Halfdan Grieg" ble navnet p� Redningsselskapets nye krysser. D�pen fant sted ved Shetlands-Larsens Brygge innerst i V�gen l�rdag 18. mars 2006...

Grieg-familien er mest kjent for omfattende st�tte til SOS barnebyers virksomhet utenfor Norge.

Inntektene er knyttet til utbytte fra de ulike selskapene i Grieg Gruppen.

Grieg Foundation sitter med 25 prosent av aksjene i rederiselskapene Grieg International II AS, Oslo, Grieg Poseidon AS, Oslo, Grieg Shipping AS, Bergen og Grieg Shipping II AS, Bergen. Dessuten i Grieg Holding AS, Bergen og Grieg Ltd. II AS i Bergen.

Gode tider

I fjor mottok Grieg Foundation 32,2 millioner kroner i ordin�rt utbytte, mens de fikk 66 millioner i ekstraordin�rt utbytte som f�lge av endringer i det norske skattesystemet og sv�rt gode tider i shipping.

Over halvparten av det totale utbyttet kommer fra Grieg International II AS med 50,5 millioner kroner, mens 45,9 millioner er utbytte fra Grieg Shipping AS

Minesveiper p� grunn ved Flor�
En tysk minesveiper med 42 personer om bord gikk natt til onsdag p� grunn ved Askrova s�r for Flor�.
Heidi Torkildson Ryste Jan Stian Vold

Publisert: 21. feb. 2007
� Trolig gikk den p� grunn som f�lge av feilnavigering. Det er godt med lys i omr�det og ikke spesielle forhold, s� dette er s�nt som skjer, opplyser vakthavende redningsleder Ola Vaage ved Hovedredningssentralen S�r-Norge (HRS).

SKIP OHOI: Her st�r det tyske marineskipet p� det man neppe kan kalle trygg grunn.

Ingen av mannskapet ble skadd som f�lge av grunnst�tingen, og det oppsto heller ingen skade p� minesveiperen, if�lge HRS. Mannskapet er fortsatt ombord i fart�yet og vil v�re det til den er trukket av grunn.

If�lge Ola Vaage skal det likevel v�re fare for lekkasje fra minesveiperen.

HRS fikk melding om grunnst�tingen klokken 2.18.

- Den st�r godt p� grunn, s� vi m� avvente h�yvann slik at den kan trekkes av. Sannsynligvis blir det i 12-13-tiden, sier Vaage.

B�de slepeb�t og redningssk�yte er p� stedet, men det har forel�pig ikke blitt gjort noe fors�k p� � trekke fart�yet av grunn.

null

- Det er s� lite sj� der den st�r, s� det ville sannsynligvis �delagt den helt, sier Vaage.

Minesveiperen deltok i en NATO-�velse i omr�det da den grunnst�tte.

- Den kom nordfra og hadde ligget p� Vestlandet en stund, sier Vaage.
Se flere bilder hos Firdaposten.

Kapteinen takkar redningssk�yta
Den tyske kapteinen om bord p� minesveiparen, rosar redningssk�yta for hjelpa han har f�tt s� langt.

Kapteinen p� "Gr�nitz" har via samband takka for at redningssk�yta kom s� tidleg til ulukkesstaden, og at "Platou" har ligge stand by ved havaristen heilt sidan i natt.

Hun fikk sitt navn
Grieg Shipping Group ga opp � holde navnet p� sitt nyeste skip hemmelig slik tradisjonen er f�r navngivinger.

Jan I. Eliassen
Publisert: 18. feb. 2007
23-�rige Nina Willumsen Grieg lot champagneflasken suse mot skipets baug som vanlig er, og forkynte det som alle visste:

FESTIVITAS: Det var stor festivitas da MS �Star Java� blir d�pt ved Bryggen.

Foto: Lilleb�, Jan M.

- Jeg d�per deg �Star Java�, m�tte hell og lykke f�lge deg p� alle hav.

Nina Willumsen Grieg er datter av sjefen for Grieg Seafood, Per Grieg junior.

Navnet er resultatet av en navnekonkurranse internt i Grieg Gruppen. To kvinnelige ansatte vant, en fra hovedkontoret i Bergen og en fra Oslo-kontoret.

I dag forlater det 46.500 d�dvekt-tunge skipet hjembyen Bergen med kurs for Porsgrunn, der hun skal laste gj�d - Lilleb�, Jan M. ning fra Yara p� Her�ya for USAs og Canadas vestkyst. Det endelige fartsomr�det blir Stillehavet, mellom USA/Canada og S�r�st-Asia, inkludert Java.

M�TTE HELL OG LYKKE: Nina Willumsen Grieg (23) hadde f�tt det �refulle oppdraget � v�re gudmor for MS �Star Java�.

STOLTE: S�strene Elisabeteh Grieg, med s�nnen Per-Christian F�r�vik Grieg, (6) og Camilla Grieg f�lger spent med under d�pen av MS �Star Java�.

MS �Star Java� er det tredje s�sterskipet i denne serien. Tidligere har redieriet overtatt MS �Star Japan� og MS �Star Juventas�. Hele Grieg-fl�ten teller 23 slike spesialbulkskip i varierende alder og st�rrelse. Fire nye kommer de n�rmeste �rene fra et verft i S�r-Kora. Skipene seiler i Star Shipping-poolen, som ogs� har sitt hovedkontor i Bergen, og eies av Westfal-Larsen gruppens Masterbulk og Grieg Shipping Group p� 50/50-basis.
FOTO: Lilleb�, Jan M.

Stella
The �Stella Polaris�, once the most famous vessel in the Malm� fleet, today a floating hotel in Japan.

Home to Arenum Bergen?

Et teknisk og maritimt norsk kulturminne
Verdens vakreste skip er budt frem for salg. Hun har ikke v�rt dokksatt i l�pet av 35 �rs stasjon�r tilv�relse som hotell - og retaurantskip i Japan.

*Maskinene er fjernet. Platene, ogs� under vannlinjen er mest sannsynlig i brukbar stand. En norsk skipsingeni�r har besiktiget skipet Stella Polaris, interi�ret er i god stand. Det gjelder spisesalen i hvitt, Wedgewood-blue, gull og mahogni intet skip i verden kan vise maken til.Stolene er intakt og i god stand, det samme gjelder kunstneren Fredrik Frantzes intarsiadekorasjoner i skipets vestibyle.

Bergen b�r sikre seg skipet og legge det opp i bergensk havn. Som hotell og restaurant, en scenografisk setting av usl�elig markeds(f�rings)verdi!.En representasjonsbase for Bergen og verden.

Med fregatten KNM Bergen i tankene, som ogs� burde blitt museum i Byenes by ligger det en maritim forventning i luften....

*At maskinerne skulle v�re fjernet, m� v�re helt nyt. Det tvivler jeg p�!

Jeg rejste i oktober 2003 Hurtigruten sammen med en maskinmester fra Bergen, der bl. a. havde gjort tjeneste p� BDS' M/S Meteor i 1950'erne. Siden havde han arbejdet for andre Bergens-rederier, bl. a. som tilsynsf�rende ved bygge-/rep-arbejder i fjern�sten.

Han havde bes�gt "Stella Polaris" indenfor de seneste to �r, dvs. omkring 2001, havde overnattet ombord og set maskinrummet, hvor maskinerne VAR INTAKTE - men bar kraftigt pr�g af ikke at v�re i brug siden 1969...

Jeg tror n�ppe det har �ndret sig siden da!

*S� mon ikke sandheden er, at maskinerne forefindes, men er totalt utjenstdygtige...?

Venlig hilsen
Anders Riis

*propellene ble demontert slik at det fhv skipet kunne registreres p� nytt som bygning.

M/S STELLA POLARIS

eg:9300

Byggd:1927

Varv:GV

DW:1.800

BR:5.020

M�tt:126,8 x 15,2 x 5,2

Knop:16

Pass:

Bilar:

Byggd f�r DET BERGENSKE DS AS, Norge. M/S STELLA POLARIS.
Fartyget var avsett f�r i f�rsta hand Nordkapskryssningar.
Rekvirerad till Tyska krigsmakten vid ett antal tillf�llen mellan 1940-1942. Efter detta togs fartyget helt �ver av Kriegsmarin och sattes under tysk flagg.
�vertogs 1945 av Ministry of War Transport.
Ist�ndsatt vid G�taverken efter kriget, �terlevererad 1946.
S�ld 1951 till RED AB CLIPPER, Malm� (Einar Hansen).
S�ld 1969 till INTERNATIONAL HOUSE CO, Japan.
Ombyggd till permanent hotellfartyg under namnet "FLOATING HOTEL SCANDINAVIA".

Vollvik vil hente �Stella Polaris� hjem

Fris�r og danser p� �Stella Polaris�

Om to dager g�r fristen for � by p� �Stella Polaris� ut. I g�r kom Idar Vollvik p� banen for � f� den vakre damen hjem til Bergen

8. januar i �r kunne BA avsl�re at �Stella Polaris� var til salgs. Prisen p� skj�nnheten er satt til fem millioner kroner, men det er bare begynnelsen. Det trengs minst 15 millioner til for � gj�re henne sj�dyktig igjen.

De japanske eierne, Izuhakone Railway Co. Ltd, har gitt opp driften av museum, butikk og restaurant om bord p� �Scandinavia� som skipet n� heter.

�Stella Polaris ble solgt til svenske eiere i 1951. N� har svenskene igjen meldt sin interesse for det vakre skipet. I g�r var det derfor �krisem�te� i Bergen.

Etter det BA erfarer er Idar Vollvik villig til � stille garanti for pengene som skal til for � kj�pe skipet tilbake til Bergen.

Idar Vollvik ville ikke kommentere Stella-saken overfor BA i g�r kveld.

BAs sj�ekspert Edvard Pettersen sier �Stella Polaris� er en dame av Statsraadens kaliber.

� Det m� v�re plass til enda en slik skj�nnhet p� Bergen havn, sier Edvarden.

�Stella Polaris� ble kontrahert og bygget i Sverige 1926. �ret etter ble hun levert til Det Bergenske Dampskipsselskap. I 1951 ble hun solgt til det svenske rederiet Clipper line i Malm�.

Minst fem bud p� �Stella Polaris�
Det er ikke bare Bergen og Idar Vollvik som engasjerer seg i det tidligere BDS-skipet �Stella Polaris�, som er til salgs i Japan.
Publisert: 20. mai. 2005
Elisabeth Langeland Matre

Hele verden har vist sin interesse, og bud fra b�de Sveits, Australia, Shanghai og Hong Kong er ogs� kommet inn til det japanske eierfirmaet.

- Vi kjenner til at minst ti ulike parter har v�rt p� befaring om bord den siste tiden, opplyser f�rstekonsulent hos riksantikvaren, Carl Frederik Thorsager.

Han forteller ogs� at det ble ekstra godt mottatt hos eierne at det er kommet inn bud fra skipets hjemland - og hjemby, alts� Bergen.

Over helgen skal Veritas og den norske skipsmegleren inspisere skipet, med hjelp fra ambassaden i Tokyo. 25. mai offentliggj�res hvem som har f�tt tilslag p� det nesten 90 �r gamle luksusskipet.

Vollvik optimistisk
-h�per � sikre seg �Stella Polaris�

Idar Vollvik ser lyst p� mulighetene for � f� �Stella Polaris� til Bergen, men han f�r fransk konkurranse. I morgen faller avgj�relsen.

Jennifer Fossnes
Publisert: 24. mai. 2005

TIL BERGEN? "Stella Polaris" ble tidligere eid av Det Bergenske Dampskibsselskap, og forbeholdt de rike cruisepassasjerene. Det meste av inventaret er intakt.

- Jeg har ikke f�tt negative tilbakemeldinger, men de har f�tt et interessant bud fra Frankrike, forteller Idar Vollvik.

I g�r gikk budrunden p� b�ten �Stella Polaris� ut, og if�lge Vollvik var det syv eller �tte bud.

- Men det var bare oss og de franske som var seri�se, sier han.

- Til salgs i ett �r
Vollvik vet ikke noe mer om konkurrenten, annet enn at de ogs� har gitt bud p� 800.000 dollar.

- Hvem som f�r tilslaget til slutt handler ikke om hvem som byr 100.000 dollar mer. Det er omstendighetene rundt b�ten som er avgj�rende. Mekleren i Japan var litt skeptiske til v�re krav. Vi vil for eksempel ikke ha noen heftelser for noe som eventuelt har skjedd med b�ten tilbake i tid. Men det er en selvf�lgelighet at ansvaret mitt er ekstra stort. Jeg f�ler vi har gjort en grundig og reflektert jobb i arbeidet med budet, sier han.

If�lge Chess-gr�nderen har det v�rt jobbet med � selge b�ten i over ett �r, noe han ikke var klar over inntil nylig.

- P� den ene siden er den m�r til � selges n�, men jeg er litt skeptisk til hvorfor ingen har sl�tt til, undrer han.

Mange ideer
�Stella Polaris� ligger til kai i Japan *uten motor eller propeller, og Idar Vollviks dr�m er � f� stoltheten til � frakte folk opp og ned norgeskysten, og ha base i Bergen.

Et alternativ er � finne en fast kaiplass og muligens lage en restaurant av den.

- Jeg har ikke tall p� fakser, e-mailer og brev jeg har f�tt med ideer. Engasjementet er veldig stort, forteller Vollvik.

Onsdag blir det klart hvem som f�r b�ten, og hvis Vollvik f�r det som han vil, kan �Stella Polaris� pl�ye bergensk farvann allerede til h�sten.

�Stella Polaris�-tilslag utsatt
Om det blir Frankrike eller Bergen som til slutt f�r kj�pe �Stella Polaris�, er fremdeles usikkert. Budfristen er n� utsatt.

Bergen tapte �Stella�-runden

I formiddag ble det klart at �Stella Polaris� ikke kommer tilbake til Bergen. Jomfru�yene vant budrunden.
I

KKE TIL BERGEN: "Stella Polaris" kommer ikke hjem til Bergen.
SKUFFET: Idar Vollvik.

Elisabeth Langeland Matre

Det gamle luksusskipet �Stella Polaris�, som i sin tid var flaggskipet til Det Bergenske Dampskibsselskab, kommer ikke tilbake til Bergen, slik mange har h�pet p� den siste tiden.

I dag gikk tilslagsfristen ut for japanerne som selger skipet. Prisen for � f� v�re med p� budrunden, var 800.000 dollar.

- V�rt bud ble nummer to, og det jeg har f�tt vite muntlig er at noen fra Virgin Islands eller noe s�nt fikk kj�pe �Stella�, forteller Idar Vollvik, som ville kj�pe skipet og gi det til Bergen.

Skuffet over japanerne
- Er du skuffet?

- Det jeg er mest skuffet over, er fremgangsm�ten i japanernes budrunde. De var ikke s� seri�se i � h�ndtere bud som vi skulle �nsket, og det f�rte til at vi ble veldig usikre, forteller Vollvik.

Japanerne har underveis i prosessen stilt en del merkelige krav. Blant annet �nsket de at Vollvik satte sitt bud opp med 100 000 dollar, uten at han fikk bekreftet skriftlig at andre hadde bydd p� skipet i det hele tatt.

- Vi kunne jo ikke by over oss selv s�nn uten videre, sier Vollvik.

Japanerne forlangte ogs� p� et tidspunkt at kj�per skulle bekoste flytting av et fiskeanlegg i n�rheten, noe som ville koste ti millioner. Vollvik fikk heller aldri muligheten til � by over tilbudet fra Virgin Islands.

- Jeg vet ikke hva de betalte til slutt, men selger indikerte at de fikk betraktelig mer enn det som var utgangspunktet.

Evig optimist
Men selv om Bergen tapte i denne omgang, har ikke Vollvik gitt opp �Stella Polaris� helt.

- Vi vil pr�ve � sette oss i kontakt med kj�perne for � h�re hva som er deres motivasjon for b�ten. Kanskje er det noe vi kan ta positiv del i, sier han.

Gr�nderen har ogs� et h�p om at hensikten til kj�peren er � pusse opp skipet og selge henne i god stand.

- Da vil nok prisen komme opp i 50-100 millioner, sp�r Vollvik. Men i denne omgang m� alts� Bergen se seg sl�tt p� m�lstreken.
LES MER : Bergen

Phoenix POLARIS To Sail Again?
June 1: In what seems to be astoundingly ambitious news, word from Japan is that the MS SCANDINAVIA, the 1927-built yacht-like former deluxe cruise ship STELLA POLARIS, is to proceed to Shanghai for a refurbishment and return to active Caribbean cruise service. Her new owners, Ranty, a British Virgin Islands based company, have not given further details as to what type of refit is to be done, how the ship will comply with new SOLAS regulations, and what type of new engines she will sport. Their first challenge will be to get the dowager liner out of her Izu, Japan, moorings and safely to Shanghai. Plans are to have her towed as early as July 2005. Of the four other bidders, one Norwegian concern that had hoped to bring the ship back to Norway for preservation, had intended to transport the ship via barge, taking into account that the former STELLA POLARIS has not been dry-docked in over 35 years and knowing that bringing her in direct contact with the high seas would be extremely risky.

�Stella� shines i Shanghai
Selskapet som fikk tilslaget p� �Stella Polaris� skal restaurere henne i Shanghai og har planer om � f� skipet ut i cruisetrafikk igjen.
LES MER : Bergen 02. jun, 17:09

�Stella Polaris� til salgs igjen
Til mange bergenseres store skuffelse kj�pte Jomfru�yene det gamle BDS-skipet �Stella Polaris� fra Japan i mai. N� er skipet til salgs igjen.
NYTT H�P: Da �Stella Polaris� ble solgt fra Japan til Jomfru�yene i mai, ble mange bergensere skuffet. N� er kj�pet opphevet, og tre nordmenn har v�rt i forhandlinger med de janpanske eierne, og jobber hardt for � finne investorer og kaiplass i Bergen. Dette bildet av det gamle, �rverdige cruiseskipet ble tatt i Tokyo nylig.
FOTO: OLE FRIELE JR.

Elisabeth Langeland Matre

Verdens eldste eksisterende cruiseskip, �Stella Polaris� kan likevel havne i Bergen.

Da skipet var til salgs i Japan f�r sommeren, snappet Jomfru�yene henne rett foran nesen p� oss i budrunden. N� har imidlertid det japanske firmaet Izuhakone Railway Co. opphevet kontrakten.

- Det viste seg at kj�per begynte � prute p� prisen etter at den var satt, samt at de ikke ville overta det f�r i januar neste �r. Det likte japanerne d�rlig, forteller Ole Friele jr. i Friele Media.

Sammen med skipsmekler Espen Bagn og skipsingeni�r Cato Hovden har han nylig v�rt i Tokyo og Shanghai for � se p� mulighetene for � f� skipet tilbake til Bergen. Og japanerne skal ha gitt uttrykk for � ha Norge som f�rsteprioritet.

Leter etter investorer
Trekl�veret Hovden, Friele jr. og Bagn jobber n� p� spreng for � finne investorer som vil spytte penger i prosjektet.

- Vi er i dialog med fire-fem interessenter, opplyser Cato Hovden. Kommer �Stella Polaris� til Bergen, satser de p� stort sett � bruke henne som restaurantskip, slik japanerne har gjort det i 35 �r.

Kaiplass er ogs� f�rsteprioritet. �Stella� g�r ikke for egen maskin, og m� bli plassert p� et permanent sted.

Det Bergenske Dampskibsselskabs flaggskip.
Sj�satt 11. september 1926, og d�pt av Lillie Lehmkuhl.

Levert fra G�taverken, der hun ble bygget 20. februar 1927.
415 fot lang, 51 fot bred.

Seilte i verdensomspennende cruisefart, og var forbeholdt de rike.

Gikk til Middelhavet om vinteren, og Nordkapp og Svalbard om sommeren. Var ofte � se i norske fjorder.

Solgt til Japan i 1969, fungerte inntil nylig som restaurantskip. Maskinene er fjernet, interi�ret bevart.

Ble solgt til Jomfru�yene i mai i �r for 950.000 dollar, en budrunde norske investorer var med i.

Til salgs nok en gang, etter at det japanske eierfirmaet Izuhakone Railway Co. har brutt kontrakten med selskapet fra Jomfru�yene.

Publisert: 11. aug. 2005

- Det blir ikke noe kj�p dersom vi ikke har noe sted � plassere b�ten, sier Ole Friele jr. bestemt.

Han h�per at V�gen kan bli skipets nye tilholdssted, og mener saken b�r tas opp som en hastesak i bystyret.

Gr�nder Idar Vollvik var tungt inne i prosessen i forrige Stella-runde. Det er han ikke n�.

- Nei, dette er ikke noe Vollvik-stunt, forsikrer Ole Friele jr. Han jobbet for Vollvik under det f�rste fors�ket, og interessen for �Stella� ble vekket. Etter �tte dagers forhandlinger i Kina og Japan er han optimistisk.

Reisebrosjyrer fra Bergen
Asiaturen ble betalt med offentlige midler.

- Jeg vil ikke si hvem som har betalt, men det er ikke Bergen kommune, forteller Ole Friele jr.

Presidenten i det japanske selskapet, Hisao Watanabe, har aldri v�rt i Bergen, men er tydeligvis klar for en visitt.

- Han hadde haugevis av reisebrosjyrer fra Bergen liggende p� kontoret sitt, forteller Ole Friele jr. med et smil.

To uker har Friele jr., Hovden og Bagn p� seg til � finne noen som vil legge pengene p� bordet. Hva prisen blir, vet de ikke, men forrige kj�p endte p� 950.000 dollar. Det vil koste �tte millioner kroner � f� slept �Stella� fra Shanghai til Bergen, og summen for reparasjonene er enn� ikke ferdig estimert.

- Et verft i Shanghai skal beregne prisen. St�let i skroget m� forsterkes, og vi �nsker � f� skipet mest mulig tilbake til slik det var, forteller Espen Bagn.

Han samarbeider tett med Riksantikvaren, som har godkjent de forel�pige ombyggingsplanene for skipet. Havner det i norske hender igjen, vil styrehuset og kapteinens lugar bli gjort om til museum og satt tilbake slik det var nytt i 1927.

Optimistisk ordf�rer
Ordf�rer Herman Friele synes den nye �Stella�-vendingen h�res spennende ut.

- Dersom dette g�r i orden, b�r jo alle v�re interessert i � gi henne en god plass i Bergen. Jeg har lyst � se den som sier nei til det, sier Herman Friele.

Han lover likevel ikke kaiplass til det 126 meter lange skipet.

- Det er ikke s�nn at vi uten videre kan skubbe alt annet til side og fylle opp hele havnebassenget i V�gen. Det er et stort skip, og vi m� ha plass til den vanlige sm�b�ttrafikken ogs�. Etter den fantastiske Nordsteam-festivalen har det ogs� v�rt snakk om at vi muligens kan finne plass til enkelte av veteranskipene, sier Herman Friele.

Ordf�reren p�peker at det ikke er opp til ham � avgj�re hvor �Stella� eventuelt skal ligge.

Trelasthandleren personlig
Han solgte trelast til Telav�g og var med p� gjenoppbyggingen av Vestlandet etter krigen. Paal Kahrs tilh�rer en av de tradisjonsrike trelastfamiliene i Bergen. I dag fyller han 80 �r.

Publisert: 27. jul. 2005
Tor Kristiansen
Siden 1864 har Paal Kahrs A/S preget trelasthandelen i Bergen. Paal Kahrs var femte generasjon i firmaet. Det han ikke vet om trelast, er knapt verd � vite.

Godt kjent
- Jeg begynte som l�pergutt og

dro rundt med alle ekspedisjonene. Dermed ble jeg godt kjent med distriktet, forteller Paal Kahrs og innr�mmer at det viste seg � v�re fornuftig.

GODT REDSKAP: Paal Kahrs har tatt vare p� noe gammelt redskap. Her holder han en gammel profilh�vel i h�nden. Den ble benyttet til � h�vle avrundet profil i kledningsbord.

Tidlig visste han at trelast skulle bli hans liv. Det var han og en fetter som skulle overta bedriften. Utdannelse i faget sikret han seg i Bergen, Fredrikstad, Sverige og Oslo. Men han ville pr�ve noe annet f�rst og dro ut som messegutt p� �Stella Polaris�. Skipet seilte i Vest-India, langs S�r-Ameria og Middelhavet. Det ga mange opplevelser. Ikke minst l�rte han � sette pris p� hvor godt vi hadde det i Norge.

- Etter krigen var det en veldig ettersp�rsel etter trelast og firmaet ble grossist innen byggevarer, opplyser Paal Kahrs. Han var selv en av selgerne og reiste mye rundt i Hordaland og Sogn og Fjordane. Med et smil om munnen innr�mmer han at han solgte ganske bra.

Psykologisk teft
Paal Kahrs hadde psykologisk teft. Han reiste ganske anonymt omkring og hadde iblant med seg nye pr�ver. Ofte tok han dem ganske tilfeldig frem og skapte nysgjerrighet. Han la vekt p� � fortelle hva kundene kunne tjene p� � selge de nye produktene.

Firmaet satset p� kvalitet. De ansatte hadde rykte p� seg for � v�re blant de beste i landet til � vurdere hva som var godt treverk. Paal Kahrs A/S spesialiserte seg blant annet p� sl�ydmaterialer til skolene. Materialene skulle ikke ha for mye kvist n�r guttene ville lage noe vakkert. Ogs� skoler p� M�re og �stlandet bestilte sl�ydmaterialene fra firmaet i Bergen.

Brannen i trelastlageret p� N�stet var en av de t�ffeste opplevelsene for Paal Kahrs. Styret m�ttes p� branntomten alt da det brant som verst og besluttet � flytte de viktigste kontorfunksjonene over til Nyhavn. Selv gikk Paal Kahrs av med pensjon i 1992.

- Jeg har aldri kjedet meg som pensjonist, forteller Paal Kahrs. F�rst begynte han � samle p� gammelt trebearbeidende verkt�y. Senere gikk han aktivt inn for � studere spikerens historie i Norge.

Paal Kahrs fant blant annet ut at det ble laget spiker ved Manufakturhuset i Bergen fra 1750-�rene. Fanger sto for produksjonen. Alv�en var antakelig Norges f�rste produsent av tr�dstift.

Nysgjerrighet
Nysgjerrighet har v�rt en viktig drivkraft i arbeidet med � finne mer ut av spikerens historie. I flere uker satt Paal Kahrs med mikrofilm og saumfarte �rganger av K�benhavns Tidende, forl�peren til Berlingske Tidende. En av de siste dagene fant han begeistret det han s�kte. Han kunne dokumentere at Mette Tulin og Ellen Omstedt var de f�rste kvinner som produserte spiker i Norge, p� slutten av 1700-tallet.

- Hva har livet l�rt deg?

- Jeg var strengt oppdradd og l�rte tidlig i livet at �rlighet og redelighet var viktig. Det har jeg fors�kt � praktisere, sier Paal Kahrs som feirer dagen p� Ler�y.

�Stella Polaris� m� til Bergen!

M/Y �Stella Polaris� m� tilbake til Bergen!Luksusyachten ble i sin tid k�ret til verdens vakreste skip og var sammen med �Meteor� de f�rste passasjerskip i Norge som opererte i ren cruisefart world wide.

Publisert: 25. aug. 2005
Det gamle BDS-skipet fra 1926 var meget omtalt og er eneste i sitt slag. Bergen, som fortsatt er den ledende skipsfartsbyen i Norge i dag som p� 1200-tallet b�r denne gang kjenne sin bes�kelsestid og v�re bevisst p� hvilken n�ringsom har dominert oppbygningen av Bergen by,nemlig sj�farten. Vi har skoleskip, restaurerte fjordab�ter og seiljekter men mangler et minnesmerke over tidlig cruisefart der �Polarstjernen� var en absolutt pioner med ekstrem luksus i et eksklusivt nedslagsfeltmed 111 dagers jordomseiling for den nette sum av 1250 dollar i 1939 ...

� f� �Stella Polaris� tilbake i norsk eie er viktig for hele Norge, men spesielt for Vestlandet hvor den var en kjent og kj�r gjest i 43 �r.N�r �Stella Polaris�tidlig p� 1950-tallet forlot Skoltegrunnskaien berettes det at mange sto p� kaien og felte t�rer. Vi m� v�re stolte og bevisst v�r fortid for � g� fremtiden i m�te, vel vitende om v�r historie og identitet. Vi b�r ta l�rdom av at�Leda�p� tragisk vis gikk til spiker for to �r siden. Diskusjonen om kaiplass burde ikke v�re relevant p� det n�v�rende tidspunkt.N� gjelder det � kj�pe fart�yet f�r noen andre gj�r det. Kaiplass f�r en ordne etter hvert.

JARLE WERGELAND, MARTHA WALLEVIK, ERLEND KROSS�Y, JARLE KJEPSO, TOR STEIMLER, ANNE MC LENNAN, WILLY OTTESEN, JON TOKHEIM, PER R.C.E KJEPSO, P�L LARSEN

Bergensinvestorene sier nei til �Stella�

Den siste investoren som har vist interesse for � f� �Stella Polaris� til Bergen, hoppet i g�r av karusellen. N� frykter ildsjeler at skipet blir kj�pt av kinesiske skraphandlere.

Elisabeth Langeland Matre
Publisert: 04. okt. 2005

Da �Stella Polaris� ble til salgs igjen i Japan i sommer, meldte fem interessenter fra Bergen seg. Men da det ble klart at det 126 meter lange skipet ikke kan ligge i V�gen, trakk de seg en etter en.

Frem til i g�r var en av investorene fremdeles interessert, men n� har ogs� han meldt pass.

- Jeg er oppgitt over at det skal v�re s� vanskelig � f� samlet nok kapital til � f� b�ten hit, sier Ole Friele jr., en av p�driverne for � f� det gamle BDS-skipet fra 1926 hjem igjen til Bergen.

Investoren, som �nsker � v�re anonym, er mest skuffet over at n�ringslivet i Bergen ikke har kommet mer p� banen.

- Han �nsker seg et stort spleiselag blant n�ringslivet i Bergen, forteller Friele jr.

Skuffet ambassad�r
Den norske ambassad�ren i Japan, �ge Grutle, synes det er trist at n�ringslivet i Bergen ikke viser st�rre interesse for � f� �Stella Polaris� til Bergen.

- Jeg er ingen ekspert, men forst�r at dette er en kulturskatt b�de i forhold til skipet i seg selv, og i forhold til kunsten om bord, sier Grutle.

Han er overrasket over at den store entusiasmen fra pengesterke nordmenn er borte.

N� tror han tiden er i ferd med � renne ut for Norge sin del.

Totalpris p� 30 millioner
De som for �yeblikket er p� banen, er et dansk firma og skraphandlere Dersom bare enden blir god!?

fra Kina. Den store skrekken for ildsjelene er at sistnevnte skal kj�pe skipet. Da kan hun i verste tilfelle bli hogget opp.

Den totale prisen for kj�p, slep og restaurering er i dag estimert til 30 millioner kroner. En av �rsakene til at den siste investoren i Bergen trakk seg, er frykten for at prislappen skal bli h�yere.

�Stella� g�r ikke for egen maskin, og har de siste 35 �rene fungert som hotell- og restaurantskip i Japan. Det var dette form�let interessentene s� for seg her i byen ogs�. Skal skipet kunne g� for egen maskin igjen, vil dette koste mellom 150 og 200 millioner kroner.

SPIKER I KINA? Den siste av de fem investorene i Bergen som meldte sin interesse for kj�p av �Stella Polaris� i sommer, meldte i g�r pass. N� er det kun en danske og kinesiske skraphandlere som fremdeles er interessert. Den norske ambassad�ren i Japan er skuffet over at n�ringslivet i Bergen ikke gj�r mer for � f� skipet hit.

�Stella Polaris�
Jeg henleder oppmerksomheten p� et innlegg jeg hadde i Aftenposten mandag 14. november vedr�rende �Stella Polaris�. Det jeg reagerer p�, er den til dels tafatte holdning Bergens kommunale myndigheter viser med hensyn til medvirkning og oppmuntring til hjemkj�p av skipet.

Publisert: 29. nov. 2005

Av Bj�rn L�kke, Oslo

En by som i festlige sammenhenger ynder � kalle seg kulturby, og lokker s� vel kongelige som andre mer d�delige til � komme til byen mellom de mange fjell for � biv�ne Festspillene p� v�rparten, forekommer meg � mangle en del for med rette � kunne titulere seg kulturby.

Det jeg har lest p� Bergens Tidendes nettutgave, forundrer meg. Her snur og vender de stedlige million�rer/milliard�rer p� kronene og makter ikke � samle seg om � stille de n�dvendige midler til disposisjon for � sikre seg �Stella Polaris�. Det vitner kan hende om kultur- og historiel�shet n�r det kommer til stykket. For meg m� det v�re en selvf�lge at et skip av denne kategori som har ligget i Japan i 36 �r og som var p� bergenske hender fra 1927 til 1951 for s� � v�re svenskeid i 18 �r, snarest mulig b�r bringes til Vestlandets hovedstad.

Jeg har i l�pet av de senere �r f�tt tak i mange brosjyrer og b�ker som omhandler �Stella Polaris�, og jeg synes skipet har s� interessant historie og s� vakkert utseende at det m� v�re en pryd for Bergen. Som jeg skrev om i mitt lille innlegg, kan det v�re mange anvendelsesmuligheter ved landligge i Bergen, ikke minst restaurantskip. De �vrige salongene kan eksempelvis benyttes til tilstelninger relatert til Festspillene, kammerkonserter, utstillinger osv. Kanskje kan kommunen i enkelte sammenhenger ha mottakelser om bord.

Det er imidlertid ikke tiden for � diskutere bruken av b�ten, men umiddelbart s�rge for at det blir lagt inn bud f�r andre og kanskje useri�se interessenter melder seg. Trist ville det v�re om skipet ble hugget opp mens bergenserne diskuterer seg imellom om hva som skal gj�res. Det burde ikke st� p� penger! Jeg har latt meg fortelle at Bergen som by ikke har flust med penger og ikke kan trekkes inn i noen finansieringsplan. Men alle de sterkt bemidlede privatpersoner og firmaer som er bypatrioter, m� i all anstendighets navn se til � komme p� banen.

�Stella Polaris� kunne utmerket godt bli juvelen i byens diadem til glede i mange �r fremover. Men dere har ingen tid � miste. Noen hjelp fra hovedstaden eller statlige myndigheter later ikke til � v�re innen rekkevidde. Den n�v�rende regjering bevilget riktignok 30 millioner kroner p� noen meter strandlinje i Oslo f�r den tiltr�dte. Men noe ansvar for den maritime historie i Norge kan ikke uten videre tas for gitt. Der m� bergenserne selv v�re seg sitt ansvar bevisst.

Det er bemerkelsesverdig at verken Norsk Sj�fartsmuseum eller Bergens Sj�fartsmuseum har v�rt p�drivere i denne sak. Det kan vel ikke v�re slik at de ikke f�ler noe ansvar med hensyn til � legge frem marinehistoriske synspunkter og komme med anbefalinger. De kan naturlig nok ikke p�ta seg �konomiske forpliktelser eller delta i finansiering av kj�p og drift, men de burde i hvert fall p�peke �nskeligheten av � sikre landet - og spesielt Bergen - skipet.

Petro-Fast AB i Bromma, sikret seg, Sverige og Stockholm selveste M/S Stella Polaris!

31. august 2006 klokken 1200 lokal tid startet ferden fra Japan til Shanghai for reparasjoner

�Stella Polaris� - en maritim juvel
Kulturbyen Bergen burde sikret seg M/Y �Stella Polaris�. Dette var en unik sjanse for kulturbyen v�r til � smykke seg med en nyttig maritim juvel.
Publisert: 13. mai. 2005
Det er enest�ende at et av verdens f�rste spesialbygde cruiseskip, bygget i 1927 og tegnet i Bergen, fremdeles eksisterer med nesten opprinnelig utseende i behold. Det Bergenske Dampskibsselskab og Bergen bys stolthet p� alle verdenshav ligger for salg i Japan ...

Ved � plassere skipet i Bergen vil man kunne etablere konferanse-/kurssenter, restauranter, hotell, cruisemuseum i en absolutt enest�ende vakker innramming.

Hvis man klarer � sikre fart�yet vil jeg foresl� at M/Y �Stella Polaris� ankres opp i �ttelaget i V�gen hvor �Statsraad Lehmkuhl� prydet bybildet i mange �r. Her vil den ikke oppta verdifull kaiplass. Fra Bryggesiden vil alle kunne betrakte det vakre skipet. Fra siden mot C. Sundts gate og Hotel Admiral vil for eksempel en flytegangvei kunne legges ut for lett adkomst.

Det maritime Bergen, oljeselskaper, reiseliv, hotellbransjen etc. b�r se n�rmere p� denne sjansen - f�r sanden i timeglasset er rent ut - men dette haster!

Ved � benytte seg av muligheten vil byen v�r legge en ny alen til sin rekke av attraksjoner. Dette vil glede b�de tilreisende og fastboende
Ralph Wilson
h e r var bergensernes store dr�m

STELLA-POLARIS: i . Although she still has the name Stella Polaris on her bows, she is presently marketed under the name of Floating Restaurant Scandinavia. As her propellors have been removed, she is classified as a building nowadays.

Vollvik legger inn bud p� �Stella Polaris�
Byggd 1927 p� G�taverken i G�teborg f�r Det Bergenske Damskipsselskap i Norge.
Maskiner: Tv� dieselmotorer fr�n Burmeister och Wain med sammanlagt 5300 h�stkrafter.
Deplacement: 5750 ton. Brutto registerton: 5105.
L�ngd: 127 m, bredd: 15.5 m, djupg�ende: 6 m.
Hon tog ungef�r 150 passagerare och 150 bes�ttningsm�n.
"Stella" seglade som kryssningsfartyg f�r Bergenske �nda till 1940, d� tyskarna landsteg i Norge. D� rekvirerades hon av tyskarna och anv�ndes som rekreationsfartyg f�r tyska ub�tsbef�l.

Hun var et s�rgelig skue etter WW2...N�r kriget slutade 1945 fick hon frakta krigsf�ngar mellan Ryssland och Norge. P� h�sten 1945 togs det ganska bedagade fartyget till G�teborg f�r en total renovering.
H�sten 1946 b�rjade hon �ter att kryssa f�r Bergenske och fortsatte med detta till 1951 d� bokf�rl�ggare Einar Hansen i Malm� (Allhems f�rlag) k�pte henne. Hon renoverades �n en g�ng p� G�taverken och fr�n 1952 till 1969 seglade hon f�r Hansens rederi Clipper Line.

Een roestig schip was wat overbleef nadat de Duitsers de Stella Polaris aan de rechtmatige eigenaar moesten overlaten.

Stellas g�ster bestod mest av amerikanska passagerare och hon kryssade i V�stindien, i Medelhavet och p� somrarna l�ngs Norges kust och i �stersj�n. Under Clipper Lines redarskap moderniserades hon ytterligare �r 1954, 1965 och 1968. Tyv�rr r�ckte inte ens den sista renoveringen f�r de amerikanska myndigheterna, s� det blev om�jligt att driva henne med l�nsamhet.

P� h�sten 1969 s�ldes hon till ett japanskt f�retag som byggde om henne till hotell. Idag ligger hon tryggt f�rt�jd vid byn Kisho Nishiura p� Izu-halv�n, mitt emot berget Fuji.
Hon drevs f�rst som "Hotel Scandianvia" och senare som "Restaurant Scandinavia" fram till den 31 mars 2005, d� verksamheten upph�rde helt. Den 26 februari 2005 var det "Sayonara-party" ombord p� Stella, exakt 78 �r efter jungfruturen fr�n G�teborg. Vad som sedan sker med fartyget �r ovisst. (k�lla Harry Garstad, Bergen)
H�r �r en l�nk till "Restaurant Scandinavia" som fortfarande fungerar, ovisst hur l�nge:
www.isuhakone.co.jp. H�r finns n�gra klickbara knappar som bland annat leder till dokumenten info.htm och restaurant.htm.
En l�ngre artikel p� engelska om Stella Polaris finns p� The Great Ocean Liners webbplats.
Ett foto av Stella Polaris med kapten Lennart Nilssons namnteckning finns h�r.
Jag seglade p� Stella som 2:e telegrafist �ren 1965-1968.

Radiohytten p� Stella Polaris
"Stella" anropar G�teborg radio

- Dersom �Stella Polaris� er halvparten s� fin som de sier, er det klart vi m� f� den til Bergen, sier Idar Vollvik. Han legger inn bud p� luksusskipet som er til salgs for fem millioner i Japan.

Publisert: 13. mai. 2005
Elisabeth Matre Langeland

Han har aldri sett det sagnomsuste skipet med egne �yne, men da Idar Vollvik leste i BT forleden at �Stella Polaris� er til salgs, rykket det i pengepungen.

- B�t er min lidenskap, og det hadde v�rt utrolig kjekt � f� et s� historisk skip hit, sier Vollvik engasjert.

De siste 35 �rene har �Stella Polaris� ligget i Japan, og blitt brukt som hotell- og restaurantskip. I sin tid var hun flaggskipet til Det Bergenske Dampskibsselskab, og bergensere som husker henne blir myke i stemmen n�r de snakker om skipet.

N� er alts� Stella til salgs, og startbudet til det japanske firmaet er �tte hundre tusen dollar. Fristen for budgiving g�r ut om to dager.

Jakter p� daglig leder Ildsjelene som �nsker � f� skipet til Norge og Bergen, er selvsagt henrykt over Vollviks initiativ.

- Dette er stort for Norge og enormt for Bergen. N� kommer et stykke historie hjem, sier en av dem, Einar Hagen.

Og det er nettopp det � f� b�ten til Bergen som vil koste mest. Mellom syv og 12 millioner kroner, antar Vollvik. B�ten har ikke motor slik hun ligger n�, og kan dermed ikke g� for egen maskin.

- Jeg har v�rt i kontakt med flere pengesterke innen shipping her i byen, og de �nsker � bidra til � f� b�ten fraktet hit, forteller han.

Tr�nderen bosatt i Bergen har ingen planer om � eie �Stella Polaris�. Han vil gi henne til en stiftelse.

- Dette er en gave til byen. Jeg har verken kunnskap eller tid til � ta meg av skipet, men kommer selvsagt til � f�lge prosessen tett, sier Vollvik.

Det f�rste som n� skal gj�res, er � f� Veritas til � ta en befaring p� b�ten. Deretter sender Vollvik & co. brev til de japanske eierne for � fortelle at de vil legge inn bud p� luksusskipet i l�pet av en uke eller to.

Det vil ogs� bli dannet en komit� eller et styre som skal ta seg av fremdriften, og jakten p� en daglig leder er alt i gang.

Tegnet av bergenser
Tre av dem som lenge har engasjert seg sterkt i � f� skipet hit, er Ralph Wilson, Knud Zimmer Blaauw og Einar Hagen. De skal v�re med i styret som vil jobbe for � f� �Stella Polaris� til norske farvann, og har allerede gitt Vollvik gode r�d og innspill.

Og det er faktisk Blaauws morfar som i sin tid tegnet skipet.

- Spisesalen er det aller vakreste, sier Blaauw dr�mmende. Han har v�rt om bord p� skipet mange ganger.

- Det f�rste vi m� tenke p� n�, er � sikre at ikke skipet blir til spiker. Prisen p� �tte hundre tusen dollar er opphuggingspris, og det er godt mulig at interessenter fra andre land har planer om � hogge henne opp, sier Wilson.

Havneplass uavklart
Hvor �Stella Polaris� eventuelt skal ligge til kai i Bergen, er ikke klart. - Hun m� jo ligge sentralt, mener Hagen.

- Men vi m� huske p� at dette er en sv�r b�t. Fire ganger st�rre enn Statsraaden, poengterer Vollvik.

- Tre og en halv, retter Hagen.

Det kryr allerede av planer for hva man kan bruke skipet til om hun kommer til Bergen. Restaurant og museum er to av dem.

En av ideene dersom kj�pet g�r i boks er � fylle �Stella Polaris� opp med handelsvarer n�r hun skal fraktes fra Asia til Bergen.

- S� kan vi f� tjent inn litt av fraktsummen p� den m�ten, sier Vollvik.

Han er ikke gr�nder for ingen ting.

Herman Friele �nsker �Stella� velkommen

Ordf�rer Herman Friele roser Idar Vollviks initiativ til � kj�pe det gamle BDS-skipet �Stella Polaris� hjem til Bergen. Men han roper ogs� et lite varsku.

Vollvik legger inn bud p� �Stella Polaris�

Publisert: 14. mai. 2005 Elisabeth Langeland Matre

- Det er alltid en glede � f� ting tilbake til Bergen. Men han m� organisere det godt, sier Herman Friele.

Ordf�reren synes det er prisverdig at Idar Vollvik har �pnet ballet ved � legge inn bud p� �Stella Polaris�.

ENGASJERER: Engasjementet blant den bergenske befolkning er stort etter at det ble kjent at �Stella Polaris� kan komme tilbake til sj�fartsbyen Bergen. For tiden ligger hun i Japan, og har i de siste 35 �r ligget stasjon�rt og fungert som hotell- og restaurantskip.

Luksusskipet fra 1926 tilh�rte tidligere Det Bergenske Dampskibsselskab, og har ligget i Japan de siste 35 �r. N� er det til salgs for fem millioner kroner, og fristen for budgiving g�r ut i morgen.

T�r ikke love kaiplass
- Dersom skipet er rimelig shabby, m� det jo rehabiliteres. Det koster penger � holde det ogs�, p�peker Friele.

Dette er Vollvik klar over, og jobber grundig for � f� med alle aspekter av et eventuelt kj�p. F�r han tilslag p� b�ten, kommer han ikke til � beholde den selv, men gi den til en stiftelse i Bergen. Han har ogs� tatt initiativ til � danne en komit� som skal forvalte driften fremover, og jobber med � finne pengesterke medborgere som vil delta i prosjektet. � frakte det gamle cruiseskipet fra Japan til Norge kan f� en prislapp p� mellom syv og 12 millioner.

Herman Friele v�ger forel�pig ikke � love en god og sentral kaiplass til �Stella Polaris� om hun kommer til Bergen.

- Det er det for tidlig � si noe om, dette m� vi diskutere med havnemyndighetene. Men jeg tror de aller fleste vil �nske en s� stolt skute velkommen, sier Friele.

�H�rer hjemme i Bergen�
Salget av det sagnomsuste skipet har ogs� engasjert Riksantikvaren.

- Vi ser med stor glede at noen �yner mulighet til � ta vare p� �Stella Polaris�, sier Carl Frederik Thorsager, som er f�rsteamanuensis hos Riksantikvaren.

Han mener at initiativet er viktig for Norge, og har i samarbeid med Vollvik kontaktet en skipsmegler som vil annonsere et kommende bud til de japanske eierne. Thorsager kjenner ikke til at det er kommet inn bud fra andre forel�pig.

- Men jeg vet at interessenter b�de fra Japan og Frankrike har tatt kontakt, sier han og legger til:

- Dette er veldig spennende. Og det er ingen tvil om at det er i Bergen hun h�rer hjemme.

Daglig leder ved Bergens Sj�fartsmuseum, Tore Nilsen, minner om at et skip som gjenstand er kostbart � holde.

- Et skip er et komplisert kulturminne, og det gjelder i aller h�yeste grad �Stella Polaris�. En ting er � f� henne hit, men s� m� man tenke p� driften videre. Hvem skal ta seg av den? sp�r Nilsen.

Han ser likevel positivt p� at entusiaster tar tak i �Stella�-saken.

- Uten slike ildsjeler hadde vi ikke f�tt tak i de fart�yene vi har her i landet, p�peker Nilsen.

Minst fem bud p� �Stella Polaris�
Det er ikke bare Bergen og Idar Vollvik som engasjerer seg i det tidligere BDS-skipet �Stella Polaris�, som er til salgs i Japan.

Publisert: 20. mai. 2005
Elisabeth Langeland Matre

Hele verden har vist sin interesse, og bud fra b�de Sveits, Australia, Shanghai og Hong Kong er ogs� kommet inn til det japanske eierfirmaet.

- Vi kjenner til at minst ti ulike parter har v�rt p� befaring om bord den siste tiden, opplyser f�rstekonsulent hos riksantikvaren, Carl Frederik Thorsager.

Han forteller ogs� at det ble ekstra godt mottatt hos eierne at det er kommet inn bud fra skipets hjemland - og hjemby, alts� Bergen.

Bergen tapte �Stella�
I formiddag ble det klart at �Stella Polaris� ikke kommer tilbake til Bergen. Jomfru�yene vant budrunden.
LES MER : Bergen 30. mai

�Stella� restaureres i Shanghai
Selskapet som fikk tilslaget p� �Stella Polaris� skal restaurere henne i Shanghai og har planer om � f� skipet ut i cruisetrafikk igjen.
Publisert: 02. jun. 2005

Elisabeth Langeland Matre
Firmaet, som holder til p� Jomfru�yene, satser p� � frakte det gamle, �rverdige skipet fra Japan til Kina i l�pet av juli i �r, melder nettstedet �Maritime matters�.

�Stella Polaris� til salgs igjen

Til mange bergenseres store skuffelse kj�pte Jomfru�yene det gamle BDS-skipet �Stella Polaris� fra Japan i mai. N� er skipet til salgs igjen.
LES MER

�Stella Polaris� kan havne i Sverige
Det gamle bergensskipet �Stella Polaris� kommer sannsynligvis til � havne p� svenske hender.
Elisabeth Langeland Matre
Publisert: 22. nov. 2005
Sjansene for at �Stella Polaris� kommer tilbake til Bergen, blir stadig mindre. En svensk interessent skal ha lagt inn bud p� det historiske skipet fra 1927, og f�r han det som han vil, havner skipet i Sverige.

Ingen investorer i Norge har meldt sin interesse etter at �Stella Polaris� ble til salgs i Japan i sommer. Skipet tilh�rte tidligere Det Bergenske Dampskibsselskab, men har i 35 �r ligget til kai i Japan og fungert som hotell- og restaurantskip.

Skipsmekler Espen Bagn og Ole Friele jr. har i sommer og h�st jobbet hardt for � finne nordmenn - prim�rt bergensere - som var interessert i � f� skipet hjem igjen. Dr�mmen var at hun skulle pryde V�gen. Det skulle vise seg � bli lettere sagt enn gjort. Ingen norske investorer v�get � satse p� prosjektet, og heller ikke staten. En stund s� det ut til at �Stella� kunne ende opp som spiker i Kina.

For halvannen uke siden meldte imidlertid en svensk investor sin interesse til det japanske eierselskapet Izuhakone Co.

�Stella�-entusiast Ole Friele jr. er skuffet over det labre engasjementet i Norge. Hva er det egentlig med disse hersens svenskene - de f�r til det vi ikke....

- Dersom den gamle damen skulle ende opp i v�rt naboland, er det selvsagt et mye bedre alternativ enn spiker. Men jeg er uansett skuffet over det manglende engasjementet i Bergen og Norge i denne saken, sier Friele jr.

Han antar at et bud vil ligge p� mellom fem og syv millioner kroner.

�Stella Polaris� er historisk sett ogs� knyttet til Sverige. Fra 1951 til 1969 var skipet eid av et Malm�-rederi, og derfra ble skipet solgt til Japan.

Cruiseskipet g�r ikke for egen maskin, og m� slepes til sitt nye eierland.

STELLA POLARIS Ready
August 30: A special ceremony will be held at SCANDINAVIA (ex STELLA POLARIS) at Kisho Nishiura on the Izu-peninsula, Japan, at noon August 31, to celebrate the ship as she is moved from the pier she occupied for over 30 years. Click here for Shipping News Photos page for SCANDINAVIA on August 27.

SCANDINAVIA (ex STELLA POLARIS), with gantry partially removed, is prepared to he next journey, see Shipping News Page. Photo (c) Ken Murayama 2006, taken August 27.

STELLA POLARIS Sunk?
September 1: Unconfirmed reports indicate that 1927-built SCANDINAVIA (ex STELLA POLARIS) "appears to have sunk off Cape Shionomisaki, south of Nagoya", while under tow. Update coming as soon as we have it.

STELLA POLARIS Lost
September 2: It was confirmed by Japan's coast guard today, that SCANDINAVIA (ex STELLA POLARIS) sank off Japan's southeastern coast September 2. The Swedish company, Petro-Fast AB, had planned to operate the vessel as an hotel-restaurant ship in Stockholm, and she was being towed to China for repairs before being moved to Europe. The tug's crew told authorities late Friday that the ship had begun to take on water about 3 kilometers off Wakayama prefecture, about 450 kilometers southwest of Tokyo. The former Bergen Line ship appeared to have sunk in about 70 meters (230 feet) of water and released some 300 liters (80 gallons) of diesel oil

.�Stella Polaris� har sunket
- Dette er trist. Skipet var full av godt bevart skandinavisk kunst, sier Harry Garstad.
Rune St�l�s
Publisert: 02. sep. 2006
Skipet, som en gang tilh�rte Det Bergenske Dampskibsselskab, har lenge tjent som flytende restaurant i Japan. Skipet skulle n� slepes til Kina, men kom aldri dit. Nettstedet Maritime Matters har ubekreftede opplysninger om at �Stella Polaris� har sunket ved Cape Shionomisaki, s�r for Nagoya, Japan.

- Jeg har f�tt opplysninger om at skipet har sunket, fra tre ulike hold. En av dem er tidligere sjef p� restaurantb�ten i Japan, Hirshi Anraku, sier Harry Garstad til bt.no.

Som ung sj�mann h�re Garstad mye om �Stella�, som ble omtalt som B�ten med stor B. Siden har han bes�kt b�ten i Japan og er god venn med Anraku. B�ten skulle n� fraktes til Sverige og brukes som flytende restaurant der.

- Jeg hadde fryktet at dette skulle skje. Men jeg tenkte mer p� turen til Sverige enn det lille stykket over til Kina, sier Garstad.

- Kan det v�re at skipet har g�tt ned n�r land, og at eierne vil heve den?

- Jeg tenkte akkurat p� det samme. Jeg tror den har g�tt ned langs kysten, men dette vet jeg ikke sikkert.

Tidligere har det v�rt snakk om � f� �Stella� tilbake til Bergen. Den gang foreslo Garstad � frakte b�ten p� en st�rre b�t med senkbart lasterom, i stedet for � slepe den gamle �stjernen�.

Oklart om Stella Polaris f�rlisning
Den legendariska svenskbyggda lyxkryssaren Stella Polaris, nu kallad Scandinavia, har sjunkit utanf�r Japan. M�nga undrar dock �ver omst�ndigheterna - fartyget �gs av ett svenskt bolag registrerat p� en synnerligen omdiskuterad fastighetsf�retagare.

Ja, jag kan bekr�fta att fartyget Scandinavia sj�nk klockan 02.02 japansk tid, s�ger Touru Hara, vakthavande bef�l vid japanska kustbevakningen i Tokyo, till TT.

D�rmed sj�nk fartyget klockan 19.02 i fredags svensk tid. Vraket ligger nu p� 70 meters djup i Stilla havet, cirka 3,2 kilometer sydv�st om hamnstaden Kushimoto p� den japanska huvud�n Honshus sydv�stra del. Fartyget var vid f�rlisningen under b�rgning, enligt uppgift till renovering i Shanghai i Kina.

Sj�dugligt?
Stella Polaris ans�gs vara ett av v�rldens vackraste fartyg. Den norske fartygsentusiasten Harry Garstad s�ger till TT att n�r han bes�kte fartyget i Japan f�r n�gra �r sedan var det �nnu fullt av ov�rderlig inredning.

- Skandinavisk utsmyckning om du s� vill. Och mycket m�lningar, mest norska s�vitt jag kunde se.

- Det �r mycket tr�kigt att allt detta nu g�tt f�rlorat.

Anders Bergstr�m, 62 �r fr�n Upplands V�sby norr om Stockholm, var 1965-68 radiotelegrafist p� lyxkryssaren.

- Det var ett oerh�rt vackert fartyg med v�ldigt vackra inredningsdetaljer, s�ger han till TT.

Flera fartygsentusiasterna TT talat med anser dock att fartygets sj�duglighet kan ha varit h�gst diskutabel. Hon har legat vid kaj - av skattesk�l omklassad som byggnad och d� kallad Floating Hotel Scandinavia - i Japan sedan 1969.

Ingen hamnplats
Fartygsentusiasten Mikael Asklander, fr�n f�reningen Klubb maritim, tycker Stella Polaris borde ha sj�v�rdighetsbesiktigats f�re Kinaresan.

- Men jag tror inte hon var i skick f�r bogsering, s�ger han.

TT: Men om hon besiktigats, vad gick d� fel?

- Det undrar vi ocks�, f�r det var lugnt vatten n�r hon sj�nk.

Fackfolk framf�r till TT misstankar om att ekonomiska avsikten egentligen var att skrota fartyget i Kina. Andra tror att hon s�kerligen var h�gt f�rs�krad.

Stella Polaris s�ldes i fjol till ett svenskt aktiebolag som enligt uppgift skulle l�gga fartyget som hotell och restaurang i Stockholm efter renoveringen. Representanter fr�n Stockholms hamn uppger dock f�r TT att ingen bokat en s�dan hamnplats.

Polisrazzia
Enligt Bolagsverket �r aktiebolaget registrerat p� en 59-�rig fastighetsf�retagare. Mannen har av tidningen V�r Bostad, p� grund av bristande underh�ll och olika skulder, blivit listad som en av Sveriges fem mest oseri�sa v�rdar. Vid en polisrazzia i k�llaren till ett av hans fastigheter beslagtogs 4 000 liter m�sk f�r sprittillverkning, enligt V�r Bostad. Mannen nekade dock till att k�nna till verksamheten.

59-�ringen har ocks� nekats av hyresn�mnden att k�pa andra fastigheter.

Mannen bor, enligt folkbokf�ringen, p� en adress i centrala Stockholm. TT har dock inte lyckats n� honom f�r en kommentar eftersom inga telefonnummer finns registrerade p� honom.

Seilte inn til et folkehav
- �, d�velen ka folk det er p� kaien, bryter skipper Mons Torsvik ut n�r D/S �Styrbj�rn� begynner innseilingen til V�gen. Et vinkende folkehav tok imot kortesjen med veteranskip da Nordsteam-festivalen �pnet i g�r kveld.

M�TER FOLKEHAVET: D/S �Styrbj�rn� seiler . - �, d�velen ka folk det er p� kaien, utbryter skipper Mons Torsvik. Modellb�t til venstre - ...

Publisert: 04. aug. 2005
Silje Midttun
I det den spektakul�re kortesjen seg inn V�gen, br�t ogs� solen gjennom skydekket og sendte noen str�ler mot publikum.

- Dette er fantastisk og vekker mange gode minner fra 50-tallet, forteller Karen-Haldis Foyn, en utflyttet bergenser som BT treffer p� kaien. Hun husker godt dampb�tene de tok n�r familien skulle p� landet i ferien.

- Det var alltid en begivenhet n�r b�tene la til kai. De var jo limet mellom byen og �yene, sier hun.

Tilbake til 50-tallet
Nordsteam er resultatet av et tilfeldig m�te mellom tre dampskip i T�nsberg i 1975. Det f�rste veteranskipsstevnet ble arrangert i G�teborg �ret etter med ni skip. Siden har de tre nordiske fart�yvernorganisasjonene Norsk Veteranskibsklub, S�llskapet �ngb�ten og Dansk Veteranskibsklub organisert festivaler med jevne mellomrom

Den siste fant sted i Bergen i 2000 og n� damper det i byen igjen. Mer enn det noen gang har gjort p� Nordsteam. Med bortimot 50 veteranskip er dette den st�rste Nordsteam-festivalen s� langt. Til og med s�ndag vil Bergen v�re vertskap for veterankj�ret�yer b�de p� land og sj�. I l�pet av de neste dagene har alle som vil sjansen til � tre 50 �r tilbake i tiden og oppleve 50-tallets V�gen.

Nede i maskinrommet p� D/S �Styrbj�rn� g�r stemplene jevnt og trutt, lunkne vanndr�per faller mot gulvet og damp siver ut fra r�rene her og der. Det er bare et halv�r siden denne maskinen gikk for f�rste gang p� 40 �r. Karene om bord har lov � v�re stolte.

Resultatet av 25 �rs dugnad
�Styrbj�rn� er en svensk slepeb�t, men hun har for det meste operert i Narvik og hatt som oppgave � buksere malmskip. I 1964 var det slutt. �Styrbj�rn� ble erstattet av en dieseldrevet kollega og selv ble hun liggende og forfalle til 1979. Da ble hun overtatt av Norsk Veteranskipsklub og slept til Oslo for renovering.

Etter 25 �r, utallige dugnadstimer, s�rt trengte private pengegaver og st�tte fra Riksantikvaren er �Styrbj�rn� n� f�rt tilbake til den prakt skipet var i 1950.

- Bondeg�rder har folk tatt vare p� i alle �r, men skipsdrift og industri er det f� som har brydd seg om � bevare. Dette er kultur jeg brenner for, sier Tom Gundersen som har brukt mye fritid p� �Styrbj�rn� de siste 16 �rene.

Kullb�ter Magne Nilsen viser oss videre inn i b�tens dyp. Til det aller helligste. Da han ble pensjonist byttet han bananer mot kull. Han har seilt til sj�s som frysemann og hatt ansvar for kj�leanlegget p� fruktb�ter. N� har han ti �rs erfaring som kullb�ter og begynner � f� dreisen p� det ogs�.

Kollega Tom Bj�rge Jensen setter lommelykten mot kilom�leren p� veggen. Pilen n�rmer seg �tte og det betyr mer kull til kjelen. Han vipper opp luken og roter i kullet. Sm� gnister faller ned p� gulvet og d�r sakte hen mens Tom sender inn seks nye spadetak.

- Dette er ingen jobb for kontorister. Selv liker jeg � g� i dress hele dagen, s� lenge det er en kjeledress, sier han.

R�rt av publikum
Oppe p� broen trekker Mons Torsvik i fl�yten. Tre ganger, som en hilsen til D/S �Oster�. �Oster� hilser tilbake. Det er egentlig helt tilfeldig at Torsvik st�r ved rattet.

- Jeg leste om �Styrbj�rn� og ble helt betatt av denne gamlingen, forteller han.

Torsvik har jobbet som skipper p� taub�ter hele livet. Da han kom for � hilse p� dampskipets dugnadsgjeng, fikk han tilbud om � v�re skipper i sommer.

- Dette er jo en lysttur. � seile om dagen og sove om natten, har jeg aldri v�rt med p� f�r, forteller Torsvik og ler.

- Det er artig � v�re tilbake ved rattet. Rolig og fredelig.

Mens de dieseldrevne b�tene dunker av g�rde, glir dampb�tene lydl�st fremover. Den eneste gangen det dirrer i trommehinnene, er n�r det piper i fl�ytene. Men da dirrer det tilgjengjeld skikkelig.

Dampen kr�ller seg ut av skorsteinen mens �Styrbj�rn� som f�rste dampskip siger inn V�gen.

- Dette er helt fantastisk. Jeg blir nesten r�rt, sier skipper Torsvik n�r han ser den vinkende folkemassen.

- Slikt oppm�te hadde det ikke v�rt i Oslo, konstaterer Magne Nilsen.

- Der er interessen laber. Dere bergensere har et helt annet forhold til sj�en, sier han mens dugnadsgjengen tar av capsene og vinker tilbake til publikum

MED ET SMIL:
Denne damen lo godt da skipperen p� D/S �Styrbj�rn� ville at de skulle feste tauet i henne
FOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN

Bergen har passert Oslo som skipsfartsby

Bergensfl�ten er blitt st�rre enn Oslofl�ten. Vestlandets hovedstad passerte Oslo og ble ikke bare landets st�rste skipsfartsby i g�r, men Nordens st�rste.
Jan I. Eliassen
Publisert: 07. jul. 2005
Ikke siden overgangen fra seil til damp og litt inn i dampalderen har Bergensfl�ten v�rt landets st�rste, og alts� st�rre enn Oslofl�ten.

Tradisjonelt har den Osloregistrerte fl�ten v�rt mer enn dobbelt s� stor som Bergens, i noen perioder tre-fire ganger st�rre enn Bergensfl�ten, m�lt i tonnasje.

Undervisningsleder B�rd Gram �kland ved Bergens Sj�fartsmuseum har funnet frem gammel statistikk som viser at Oslo passerte Bergen i tonnasje i 1909. Det �ret omfattet Oslofl�ten 427 skip p� 274.222 nettotonn. Da ble Bergen henvist til annenplassen med 265.551 nettotonn, fordelt p� 849 skip.

Bergen lilleputt i 1939
I 1939 var Oslofl�ten p� 1,828 millioner bruttotonn og i st�rrelse hadde hovedstaden 40,5 prosent av den totale norske tonnasje.

Bergen hadde da 775.000 bruttotonn, tilsvarende 17,2 prosent av landets fl�te.

- Bergen hadde gjennomg�ende mange, men sm� skip. Oslo hadde f�rre, men st�rre. Det samme er for �vrig tilfelle den dag i dag.

I g�r passerte alts� Bergen Oslo med knappe 75.000 bruttotonn. Bergen har n� en fl�te p� 4.860.964 bruttotonn, mens Oslo har 4.786.079 bruttotonn.

Bergensfl�ten registrert i NIS og NOR-registrene omfatter 509 skip, mens Oslofl�ten best�r av 245 skip, alts� under halvparten av antall enheter med Bergen malt p� hekken.

Utflagging fra Oslo
Utflagging av en rekke bulkskip i Torvald Klaveness-konsernet i Oslo var det som skulle til for at Bergen passerte Oslo.

- Gledelig at vi viser styrke som skipsfartsby, men beklagelig at det skjer ved utflagging av skip i andre byer. Vi i Bergens Rederiforeningen noterer imidlertid med tilfredshet at utviklingen i Bergens rederin�ring er stabil og med �kende aktivitet. Dette med basis i v�rt gode og varierte driftsmilj�, sier Sven Rong.

Han peker p� at Bergens Rederiforening arbeider for at Bergen skal f� et stabilt og variert driftsmilj� for skip.

Rederiene i Bergen er i st�rre grad enn i Oslo driftsorienterte og industrielt rettet. Det er en stor fordel, mener Sven Rong.

Tidenes resultat for Bergens st�rste rederi

� bt.no Aldri har Bergens st�rste rederi, Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi AS, hatt en s� god inntjening som i 2005. Pengene str�mmer inn, og resultatene ligger i samme klasse som Frank Mohn-konsernet.

Jan I. Eliassen
Publisert: 02. aug. 2006
Et av avd�de skipsreder Kristian Gerhard Jebsens livsverk, rederiet med samme navn, tjente i fjor mer enn noen gang. Totale driftsinntekter p� konsernbasis landet p� 430 millioner dollar, tilsvarende rundt 2,7 milliarder norske kroner, �ret f�r var driftsinntektene p� knappe 314 millioner dollar. Bunnlinjen viste et resultat p� pluss vel 140 millioner dollar, mot 132 i 2004

NYESTE: MS �Glory Atlantic� p� 19.633 d�dvekttonn er ett av tre s�sterskip bygget i Indonesia i 2006 (to) og for levering i 2007 (ett). Verdens st�rste sementskip
St�rst i sement og OBO
Etter overtakelsen av den store sementskipsfl�ten til havarerte bergensrederiet Tordenskjold ASA, har Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi-konsernet f�tt en fl�te p� 22 sementskip, og er n� verdens st�rste uavhengige sementskipsrederi.

Den 12 skips store fl�ten av kombinasjonsskip for frakt av olje/produkter og t�rrbulk, s�kalte av OBO-skip, er ogs� et omr�det bergensrederiet har oppn�dd status som verdens st�rste i. Denne fl�ten omfatter skip fra 110.000 til 121.000 d�dvekttonn, og er norskregistrert.

Pengemagnet
Det er denne fl�ten som er rederiets store pengemagnet. Skipene kan variere mellom tankfart og bulkfart alt etter hvilket markedet som gir best inntjening. GIKK BORT: Avd�de Kristian Gerhard Jebsen var gr�nderen av Norges kanskje st�rste rederisuksess i moderne tid og det n�v�rende st�rste og mest l�nnsomme rederiet i Bergen.

I tillegg er rederiet i ferd med � bygge opp en betydelig tankfl�te i 160.000 d�dvekt-st�rrelsen. Fire skip som rederiet bestilte ble solgt og leid tilbake med Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederis rett til � kj�pe dem tilbake. I tillegg har rederiet fire s�sterskip under bygging for egen regning, med levering i 2006 og 2007.

GIKK BORT: Avd�de Kristian Gerhard Jebsen var gr�nderen av Norges kanskje st�rste rederisuksess i moderne tid og det n�v�rende st�rste og mest l�nnsomme rederiet i Bergen
To sm� kysttankskip inng�r ogs� i KGJS-fl�ten.

Inntjeningsrekord
Det er et bunnsolid rederi som n� setter inntjeningsrekord. Totalkapital ved �rsskiftet var p� 916 millioner dollar, tilsvarende godt over seks milliarder kroner. Egenkapitalandelen var ved �rsskiftet p� solide 47,5 prosent, en fremgang fra 37,6 prosent 12 m�neder tidligere.

Etter skipsreder Kristian Gerhard Jebsens bortgang er det hans hustru og s�nner som kontrollerer rederiet. I styret er den Oslobosatte s�nnen Hans Peter Jebsen formann, enken Aud Randi Jebsen og s�nnen Kristian Jebsen, sitter ogs� i styret (begge London).

Reddet syv personer f�r d�pen
Allerede f�r g�rsdagens d�p av Redningsselskapets nye flaggskip, MS �Kristian Gerhard Jebsen�, hadde fart�yet reddet syv personer i havsn�d.

Jan I. Eliassen
Publisert: 23. sep. 2006

Om kvelden 13. september deltok den nye redningskryssene i en leteaksjon etter fem tyskere i farvannet ved Fedje.

- Vi brukte v�r kraftige lyskaster og fant b�ten med tyskerne bare noen meter fra brenningene i sterk p�landsvind. Vi klarte � f� slepetau om bord og fikk tyskerne bort fra den farlige situasjonen de befant seg i. Det hjalp godt at en av tyskerne hadde en selvlysende og blinkende veiarbeiderjakke p� n�r vi sveipte omr�det med lyskasteren, sier styrmann Bj�rn N�ss.

Nok en redningsaksjon
Den nye redningskrysseren berget ogs� to personer som seilte fra R�st til Bergen og videre til Shetland.

- De skulle p� jordomseilingen og var kommet halvveis til Shetland da de kom i uv�r. Seilet ble spj�ret og b�ten fikk godt med juling. En stand by-b�t fra en oljeinstallasjon gikk f�rst til assistanse, men var lite egnet for jobben. Vi overtok og fikk de to skibsbrudne om bord i v�rt fart�y, forteller N�ss.

Natt til l�rdag var de p� et tredje oppdrag, s� behovet for slike fart�yer synes ganske stort.

Registrert i Bergen
Den nye redningskrysseren fikk sitt navn av Aud Jebsen, enken etter avd�de skipsreder Kristian Gerhard Jebsen, ved Bradbenken i g�r. Fart�yet er gitt i gave fra Bergens st�rste rederi, Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi AS. Prislapp: 32 millioner kroner.

Det er Redningsselskapets f�rste fart�y som har f�tt et annet hjemsted enn Oslo direkte fra levering.

De to bergensregistrerte redningskrysserne er av Fosen-typen med 4000 hestekrefter i maskinrommene og en toppfart p� inntil 29 knop, og servicefart p� 26 knop. Fart�yene har en lengde p� 22,5 meter og er de st�rste i Redningsselskapets store fl�te.

Juletreseilasen 2006
Optimist-joller og deltakere fra hele Norden var p� plass da startskuddet for Juletreseilasen gikk i Bergen 25. november.

26. november 2006 | Ingar Sagedal Bie

L�rdag 25. november var det p� nytt duket for den tradisjonsrike Juletreseilasen i regi av Bergen Seilforening.

Som vanlig deltok redningssk�yten under den tradisjonelle jultreseilasen i Bergen. Foto: RS Kristian Gerhard Jebsen Redningsselskapet

Dette er en regatta med Optimist-joller og deltakere fra hele Norden. Representanter fra T�nsberg til Troms� var p� plass da startskuddet gikk. Ruten gikk fra Zacken og halvveis ut V�gen og tilbake, i en �ttetallsbane.

Redningssk�yten RS �Kristian Gerhard Jebsen� var p� plass ved Zackariasbryggen og var base for dommere, tidtakere og annet arrang�r- personell. Tre heat med en avsluttende finale i flott og utfordrende seilevind, med noe bergensv�r ispedd.

Det er tradisjon at redningssk�yten deltar under dette arrangementet og alle parter var superforn�yd med utf�relsen.

Optimistjoller fotografert fra redningssk�yten. Bryggen i bakgrunnen. Bergen i fuktig v�r og stor stemning.

God Jul alle sammen!

Vel tilbake i Bergen vil vi takke dere for at vi fikk komme p� bes�k til dere.

Tusen takk for at dere, i en meget travel hverdag, tok dere tid til � gi oss en innf�ring i Gearbulk p� en flott og informativ m�te.

Det var spennende b�de se og h�re hvordan dere arbeider.

Studentene hadde mye � snakke om p� veien tilbake til London.
Beste hilsener

Lars Borge
*Norges Merkantile Fagskole, Shipping. Bergen.

*Du �nsker � jobbe i en internasjonal bransje hvor havet knytter handelsrelasjonene sammen. Med en voksende befolkning og �kende levestandard de fleste steder i verden, blir behovet for sj�transport st�rre. Skipsfarten er viktig for at v�r bl� planet skal fungere som et �konomisk system.

P� denne utdanningen legger vi vekt p� mer enn skip og frakt av varer. Shipping handler ogs� om � forst� verdens�konomien og internasjonal politikk. Og ikke minst om � forst� sammenhengen mellom verdens�konomi, politikk, kulturforskjeller, kommunikasjon og internasjonal handel.

I l�pet av utdanningen utvikler du en forst�else for det maritime nettverket og om n�ringspolitikken som setter rammebetingelser for internasjonal skipsfart, samt hvordan skipsmegleren utvikler forretninger og forhandler avtaler.

Shippingutdanningen er praktisk rettet, og du vil l�re � omsette teorien til praksis. Du m� holde deg oppdatert p� hva som skjer i bransjen, og jobbe med dagsaktuelle problemstillinger. Du vil l�re gjennom temarelaterte oppgaver, gruppeoppgaver, bedriftsbes�k og presentasjoner.

Undervisningen foreg�r i klasserom med praktikere fra shippingn�ringen som l�rere. Utdanningen gj�r deg godt kjent med shippingn�ringen, og skikket til � jobbe i alle deler av n�ringskjeden.

I shippingbransjen jobber du i et globalt milj�. Her er det en rekke mulige m�ter � jobbe p�, avhengig av hva du er mest interessert i. Du kan s�ke jobb i norske rederier og utenlandske linjerederiers representasjonskontor i Norge, i n�ringsorganisasjoner, hos skipsmeglere, havneagenter, befraktere, spedit�rer eller offshore.

Vant over redningsselskapet
Oslo (ANB):
Rettssaken mot tidligere generalsekret�r Monica Kristensen Sol�s i Redningsselskapet er henlagt.
Gransker ikke Redningsselskapet
Truet med pengestopp for � f� rapport
�kokrim gransker ikke Redningsselskapet
Redningsselskapet skjerper rutinene
Folk svikter Redningsselskapet
Ukultur i Redningsselskapet
Gransker Redningsselskapet

Statsadvokat Marit Bakkevig sier at Kristensen Sol�s hadde rett til � sjekke e-posten til de ansatte i Redningsselskapet.

� Saken er henlagt fordi det i selskapet foreligger en datainstruks hvor det st�r at arbeidsgiver kan g� inn i de ansattes e-post, sier hun til TV 2 Nettavisen.

Datatilsynet har brukt store ressurser p� � avdekke metodene som Redningsselskapet og Kristensen Sol�s brukte for � g� sine ansatte etter i s�mmene.

Begge var mistenkt for brudd p� personopplysningsloven. (ANB)

"Det er med �rene som med snapsene; det er de siste som tar knekken p� en."
NORSK ORDSPR�K

Meteor for tredje gang
Teaterfestivalen Meteor vil lokke et ungt publikum til Teatergarasjen. Til det bruker de sukker

M.S METEOR

Built:
1955. Aalborg Vaerft A/S, Aalborg, Denmark.

Voyager-sonde har n�dd solsystemets ytterste grense

� Sensasjonell planetoppdagelse

Skipper p� verdens minste hurtigrute

- Verdens vakreste

Vollvik optimistisk
-h�per � sikre seg �Stella Polaris�

Bergen tapte �Stella�-runden

Meteor for tredje gangTeaterfestivalen Meteor vil lokke et ungt publikum til Teatergarasjen. Til det bruker de sukker

M.S METEOR Built:1955. Aalborg Vaerft A/S, Aalborg, Denmark.

Voyager-sonde har n�dd solsystemets ytterste grense

� Sensasjonell planetoppdagelse

Skipper p� verdens minste hurtigrute

- Verdens vakreste

Vollvik optimistisk-h�per � sikre seg �Stella Polaris�

Bergen tapte �Stella�-runden

Meteor for tredje gang
Teaterfestivalen Meteor vil lokke et ungt publikum til Teatergarasjen. Til det bruker de sukker

M.S METEOR

Built:
1955. Aalborg Vaerft A/S, Aalborg, Denmark.

Vollvik optimistisk
-h�per � sikre seg �Stella Polaris�