Jeg vil lige g�re opm�rksom p� en lille fejl: Du skriver at M/S Nordlys blev bygget om til M/S Meteor.

M/S Nordlys blev leveret 12. maj 1951 som hurtigruteskib til Bergenske DS fra Aalborg V�rft, Danmark, byggenr. 91. Sejlede i Hurtigruten til februar 1983, fra 1979 under TFDS-flag. Sunket 1988 ud for Holland undervejs til ophugning.

M/S Meteor blev leveret 15. januar 1955 som cruiseskib og hurtigrute-afl�serskib til Bergenske DS fra Aalborg V�rft, Danmark, byggenr. 104. Meteor var derfor bygget noget st�rre end Nordlys, 2856 BRT mod Nordlys' 2162 BRT. Ogs� maskinen var kraftigere: En 9-cyl 5000 bhk B&W, hvor Nordlys havde en 8-cyl 2950 bhk B&W.

Meteor var 296,7 eng. fod lang (90,5 m) (l�ngde i pp), mens Nordlys bare var Hurtigrutens "standardl�ngde" dengang, 262,5 fod (80,1 m).

Meteor blev leveret for at fylde "hullet" efter Stella Polaris, der i 1951 var solgt til Sverige. Sejlede de f�rste tre-fire �r en del vinter-afl�sning i Hurtigruten, derefter bare cruise. BDS solgte 1972 Meteor til Hellas, og under gr�sk flag eksisterede gamle Meteor som "Neptune" i 30 �r. Blev efter en del �r i oplag i Hellas sl�bt til Tyrkiet for ophugning i januar 2002.

Jeg bukker og takker med et lille vers af fire av Oehlenschlaeger:
Det er et yndigt Land,
det staar med brede B�ge
n�r salten �sterstrand;
det bugter sig i Bakke, Dal,
det hedder gamle Danmark,
og det er Frejas Sal.
Mor sang ofte og nynnet disse vers.

Versene ble funnet 7 maj 2005 p� et maskinskrevet ark i min mors minnebok:

Ja vi elsker dette landet nu som aldri f�r.
Trodsigt stiger det af Vandet
lever, mens det d�r.
Just fordi det valgte modigt undergangens Kaar,
skal det gro og gr�nnes frodigt frem i tusind Aar.

Vaabenl�s du k�mped, Norge, stod, ensk�nt du faldt.
Dine Hjerters Klippeborge
har holdt Stand mod alt.
Vi , der sad i dybe Dale
baade gr�d og lo
ved den Tausheds h�je Tale
klippefast i Tro.

Snart g�r Vaarens Morgenr�de
Vinterens Nat forbi.
Se , da blomster op ad �de,
Fossen springer fri,
Birkel�v og Flaget vajer over genl�st Jord.
Og med Smil i Taarer nejer
Danmark for sin Bror

Kaj Munks "Hyldest til Norge" 8/9 1943

"Bring denne hilsen til Norge naar tiden er inde, hvis ikke jeg selv kan." (han ble skutt av tyskerne 4/1.44)

Hadde han f�tt oppleve freden kunne det kanskje blitt et par vers til?
Vers som kanskje ville lyde litt som dette?

Ja vi elsker dette landet nu som aldri f�r.
Likgyldighet og medgj�rlighet
gjorde vaart fal s� sm�t.
V�r frihed du ofret
og sparte dit liv.
Taus kamp uten vilje
skabte kun smaa saar.
Blind taushed er m�ktige vaapen
for den som endog bare �nsker liv.
Kun av tur og hell
ufortjent frihet vi fant.

Med h�ireist rygg ropte vi ud
den sannhed vi �nsker minnes.
Med retergang, standplass og blodet til vaar far,
skrek vi svik og falskhed
og haaber sannheden toes bort.
Tause t�nker, sannhedens pris er h�i
som buskab uden anger,
betates den fordring saa du bestaar
Din samvittighed maa vi uanset leve med i alle aar.

Besvimte av vestlandsnatur

En amerikansk dame besvimte i m�te med det mektige synet av Stalheimsfossen i Voss kommune. Bussen havnet i gr�ften da sj�f�ren skulle parkere og roe ned passasjerene.

AV VEIEN: Bussj�f�r Edvin Olav Myking har aldri opplevd at noen besvimer i m�te med Stalheimsfossen.
Foto: FOTO: ARNE INGE HOFSETH
Rune St�l�s
Arne Inge Hofseth

Publisert: 01. jul. 2005

Turistveien Stalheimskleiva er stengt til l�rdag etter at en turistbuss havnet i gr�ften. Veien ga etter for bussen som var i ferd med � parkere.

I l�pet av 30 �r p� denne veien har bussj�f�r Edvin Olav Myking aldri opplevd at noen har besvimt i m�te med Stalheimsfossen. Han har heller ikke opplevd at veien gir etter.

Busspassasjerene var amerikanske turister som deltok p� turen "Norway in a nutshell". De var p� vei fra Gudvangen til Bergen da det mektige synet m�tte dem. Amerikanerne ble fraktet med en annen buss det siste stykke.

Bussen som havnet i gr�ften ble trukket opp fredag kveld.

Svenskene mobbet nordmenn p� 17. mai
Mette-Marit og norsk Melodi Grand Prix-deltakelse fikk gjennomg� da svenskene brukte 17. mai til ny harselas med Norge. Har �s�ta bror� et mindreverdighetskompleks?

Bente Bakken
P� selveste nasjonaldagen v�r trykket den svenske avisen Expressen en kommentar der journalist Lars Lindstr�m lister opp ni gode grunner for � elske Norge.

Blant grunnene finner vi at kronprinsesse Mette-Marit, som omtales som en tidligere ecstasyknipsende sm�barnsmamma, f�r kj�restene til de svenske kongebarna til � framst� som alle svigerforeldres dr�m, skriver Dagsavisen.

Det er ikke f�rste gang at svenskene harselerer med oss. Tidligere har spaltist Johanne Hildebrandt skrevet i Aftonbladet at �... la dem feire unionsoppl�sningen og velte seg i sin patetiske selvforherligelse. La dem bare tro at de er s� innmari gode. Vi vet sannheten.� En smule bitterhet bak ironien? Et voksende mindreverdighetskompleks?

ENDRET STYRKEFORHOLD
� Ja, det er godt mulig at svensker sliter med at Norge ikke er den lillebroren det en gang var. Nordmenn oppleves kanskje som nyrike slektninger, med en selvgodhet som ikke kjenner grenser. Det er typisk norsk � v�re god, men det er ogs� typisk norsk � vite at man er god, humrer Madeleine Cederstr�m, fornorsket svensk programleder i P4.

Artist Benny Borg, ogs� han for god nordmann � regne, mener vi selv legger opp til mye av �lusekoftemobbingen�, mens antropolog Thomas Hylland Eriksen supplerer:

� Generelt er Sverige viktigere for Norge enn omvendt, s� man skulle tro det var un�dvendig for svenske kommentatorer � komme med slike sleivspark. Men ja, det kan v�re et uttrykk for at styrkeforholdet mellom de to landene har endret seg de siste ti-femten �rene.

Expressen-journalisten Lars Lindstr�m sier seg enig - skj�nt ikke uten en viss snert.

� Jeg tror svensker har et st�rre markeringsbehov n� enn f�r, ogs� overfor Norge. Vi er ikke lenger best i alt og f�ler oss ikke like mye som �storebror�. Norge og Sverige er kanskje mer tvillings�stre i dag - med Sverige f�dt ett minutt f�r, riktignok...

� G�R HELT FINT
Folklorist Velle Espeland ser heller ikke bort ifra at de harselerende kommentarene uttrykker svensk mindreverdighetsf�lelse, men p�peker at de ogs� fungerer som en forlengelse av velkjente norske- og svenskevitser.

� De dukket opp rundt midten av syttitallet fra USA, opprinnelig i form av etniske vitser om negere og polakker. Sverige var f�rst ute med � bruke dem som norskevitser, deretter spredte de seg til Norge gjennom �vitsekrig� i et par norske og svenske aviser, forteller han og legger til:

� Noen av vitsene kan selvf�lgelig v�re litt grove, men det g�r helt fint fordi vi ikke har klare stereotypier av hverandre. I motsatt fall ville mye v�rt direkte ondsinnet.

Slottets informasjonssjef Astrid Versto har ingen kommentar til hvordan kronprinsesse Mette-Marit ble beskrevet i Expressens kommentar.

Journalist Lars Lindstr�m synes omtalen av kronprinsessen er helt grei, ettersom den baserer seg p� tidligere presenterte faktaopplysninger.

� Generelt om vitsingen: Nordmenn og svensker er sv�rt like. N�r vi harselerer med dere er det som � harselere med oss selv. Jeg ville for eksempel aldri ha vitset om mennesker i alvorlige livssituasjoner eller konfliktomr�der, sier han.

Voyager-sonde har n�dd solsystemets ytterste grense

Den amerikanske romfartsadministrasjonen NASAs Voyager 1-sonde har n�dd solsystemets ytterste grense.

Publisert: 25. mai. 2005

Sonden er i ferd med � g� inn i et omr�de der Solens p�virkning slutter. I dette omr�det kolliderer solvinden med den tynne gassen som ligger mellom stjernene.

Solvinden best�r av elektrisk ladede partikler fra Solen som raser gjennom

verdensrommet med en hastighet p� over 1 million kilometer i timen. En sjokkfront oppst�r n�r solvinden bremses kraftig p� grunn av gassen mellom stjernene. Den siste tiden har Voyager 1-sonden observert en kraftig �kning i magnetfelt og tetthet, og dette er det beste beviset forskerne har f�tt for at sonden har n�dd grenseomr�det.

- Vi visste lite om hvor dette sjiktet l� da dette flyttet seg innover eller utover avhengig av Solens aktivitet og hastighetene p� solvinden. Det som er helt klart er at observasjonene fra Voyager de siste �rene, viser at dette omr�det er mye mer komplekst enn vi trodde f�r, opplyser seniorr�dgiver P�l Brekke ved Norsk Romsenter.

Voyager-sonden skal n� som det f�rste menneskeskapte objekt legge ut p� en ferd inn i en ukjent verden der mennesker aldri f�r har m�lt fysiske egenskaper direkte.

Voyager 1 ble skutt opp i 1977, og har nok energi til � produsere str�m helt frem til 2020.

�Stardust�-st�v ankom jorden
Det amerikanske romfart�yet �Stardust� sendte s�ndag en kapsel til jorda med st�vpr�ver fra kometer og stjerner som forskerne h�per kan gi svar p� hvordan solsystemet v�rt oppsto.
Publisert: 15. jan. 2006
�Stardust� har v�rt i verdensrommet i syv �r for � samle pr�ver. Romfart�yet sendte s�ndag ned en kapsel p� 46 kilo til jorden med sm� pr�ver av kometst�v.

Kapselen landet i delstaten Utah etter en tur p� over 4,36 milliarder kilometer � 10.000 ganger avstanden mellom jorden og m�nen.

Det er f�rste gang etter at USA gjennomf�rte den forel�pig siste m�nelandingen i 1972, at materiale fra fremmede himmellegemer samles inn og f�res tilbake til jorden.

� Sensasjonell planetoppdagelse

For f�rste gang er det oppdaget en planet utenfor v�rt solsystem som befinner seg i den s�kalte beboelige sonen rundt en stjerne. Astronom Knut J�rgen R�ed �degaard kaller oppdagelsen �sensasjonell�.

Publisert: 18. mai. 2006

Oppdagelsene er gjort rundt stjernen HD 69830, som er litt mindre enn Solen og ligger 41 lys�r unna i stjernebildet Puppis (Akterstavnen). Stjernen er s� vidt mulig � skimte fra helt m�rke steder, men kan ikke ses fra Norge.

� Solsystemet inneholder minst tre planeter og dessuten et asteroidebelte. Minst to av planetene er steinplaneter av samme type som v�r egen klode, men noe st�rre, sier Knut J�rgen R�ed �degaard til NTB.

Neptun
Hittil er bare store planeter som g�r i trange baner rundt sine moderstjerner oppdaget. Bare disse trekker nok i stjernen sin til at vi kan registrere det fra Jorden. Men de siste par �rene er stadig mindre planeter oppdaget. De minste er p� st�rrelse med Neptun i v�rt solsystem.

� Vi vet ikke n�yaktig hvor stor masse planetene har, men de m� veie mellom 10 og 18 ganger s� mye som Jorden. Den innerste planeten er antakelig en ren steinplanet, den midterste best�r av b�de stein og gass, mens den ytterste planeten trolig har samlet seg god del is. Kjernen best�r antakelig av is og stein og rundt dette er det en tykk kappe av gasser. Simuleringer p� datamaskiner viser at planetsystemet er stabilt slik som v�rt eget. Planetene vil ikke plutselig forandre sine baner, sier R�ed �degaard

Vann
Den ytterste av de tre planetene ser ut til � befinne seg n�r innergrensen til den s�kalte beboelige sonen rundt stjernen.

� Dette er et omr�det der temperaturen tillater at flytende vann kan eksistere. Vi vet selvsagt ikke om det virkelig er liv p� denne planeten, men liv p� v�r planet er avhengig av flytende vann. Fordi denne Neptun-lignende planeten har mye st�rre masse enn Jorden, ligner den antakelig ikke p� v�r planet, sier R�ed �degaard

� Oppdagelsen m� kunne betegnes som sensasjonell og gj�r leting etter livsformer i fjerne solsystemer enda mer aktuelt, avslutter astronomen.

Slik blir nye Hurtigruten

Hurtigigruten mellom Bergen og Kirkenes kan bli utvidet om sommersesongen. I dag ble det nye designet vist frem.
LOGO: Slik blir Hurtigruten Group ASA sitt nye logo og skorsteinsmerke.

Foto: HURTIGRUTENLOGO: Slik blir Hurtigruten Group ASA sitt nye logo og skorsteinsmerke.

FORNYET: Et av de nye hurtigruteskipene, MS �Nord-Norge�, med det nye skorsteinsmerket tegnet inn.
Foto: HURTIGRUTEN

Jan I. Eliassen
Publisert: 10. mar. 2006

Se v�re webkamera fra Hurtigruten!
Rederiet har i alt 15 skip, og trenger bare 11 til den daglige statsst�ttede n�v�rende Hurtigruten. Konsernsjef Jan Kildal i det nye fusjonerte Hurtigruten Group ASA i Narvik �pnet for slike muligheter da han fredag var i Bergen for � presentere det nye b�rsnoterte

Hurtigruten Group ASA. Samtidig viste han for f�rste gang det nye rederiets logo og skorsteinsmerke.

Ikke engang i rederiet internt har det lekket ut hvordan det nye logoet blir.

Det er bevilget 10 millioner kroner til en totalt omprofilering av Hurtigruten.

En stor del av midlene g�r imidlertid til forbrukermateriell som med tiden likevel m� skiftes og byttes ut.

Ny �Fram� bygges i Italia
� N�r vi overtar det nye 11.000 bruttotonn store MS �Fram� (350 passasjerer � 113 meter lang) som bygges i Italia for levering i 2007 vil vi ha 15 skip. Det nye skipet skal settes inn i cruisefart p� Gr�nland om sommeren, og kan brukes i Hurtigruten eller i Chile i vintersesongen sier Kildal til bt.no.

- Dessuten har vi to av v�re st�rste og mest eksklusive skip i cruisefart mellom Chile og Arktisk. I sommersesongen er disse skipene tilbake i Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes, og den �ledige� fl�ten �ker. Jeg ser ikke bort fra at vi kan utnytte den gode sommersesongen ved � sette inn flere skip enn staten krever if�lge Hurtigruteavtalen, kanskje i en forlengelse av Hurtigruten. Vi har ikke tatt noen beslutninger om hvordan vi skal utnytte disse skipene, men at Bergen ligger fast som snuhavn for den opprinnelige Hurtigruten er hevet over enhver tvil.

- Bergen er og vil v�re snuhavn. Om det er det ingen tvil, fastsl�r Kildal.

Han opplyser at det er planer om � foreta en omfattende ombygging av de tre hurtigruteskipene fra begynnelsen av 1980-�rene (�Narvik�, �Vester�len�, �Lyngen�) og slik at de blir fullgode hurtigruteskip som kan erstatte de store nye skipene i vintersesongen.

Skipper p� verdens minste hurtigrute

Bare skipsvasken gjenst�r f�r den nye modellen av hurtigruteskipet �Richard With� kan legge kurs mot en glassmonter.

SKIPSBYGGER: Bare sm�ting gjenst�r f�r Sven Olaf Reppe har klar modellen av hurtigruten �Richard With�

Tor Kristiansen
Publisert: 06. aug. 2006

- Det er blitt mye pr�ving og feiling. T�lmodighet er vel viktigste egenskap for � bygge et slikt skip, sier modellb�tbygger Sven Olaf Reppe.

To �r har den tidligere skipselektrikeren brukt p� byggeoppdraget. N� skinner skipet og minib�tbyggeren h�ster utallige lovord fra naboer og kjente.

Mye puttel
Vinsjene st�r klare p� dekk med tauverk og det hele. De er bare noen millimeter store. Rekken er ogs� nydelig laget og innenfor vinduene i restauranten er bordene kommet p� plass.

- Interessen for modellbygging har fulgt meg gjennom hele livet. 11 �r gammel laget jeg mitt f�rste modellfly, forteller Reppe, som i dag har rukket � bli 70 �r.

Mange miniskip er skapt gjennom �rene. Siden 1970 har han konsentrert seg om ganske store modeller. Han har blant annet laget en tro kopi av en �Colin Acher�-skute som i dag er utstilt p� Bergens Sj�fartsmuseum.

- Jeg m� v�re st� p� h�nden. Her er mye puttel, innr�mmer Sven Olaf Reppe, som elsker sm� ting og har hender velegnet for finarbeid.

Improviserer
Mens fruen sitter med h�ndarbeid, sitter han med modellskip og nyter hobbyen. Mister han gl�den, lar han utfordringen ligge noen dager. Han jobber ikke av plikt, men n�r lysten tar ham.

Modellen av hurtigruten �Richard With� er en meter lang og bygd i forholdet 1 til 100. Modellbyggeren har benyttet grunndeler kj�pt fra et firma p� Sunnm�re, men mye har han konstruert selv. Den fingernemme karen har l�rt seg improvisasjonens kunst. Propellene skinner i messingen og ser h�ndlaget ut. Skorsteinen er laget av messingr�r. Det norske flagget vaier akter. Etter mer enn 30 �r til sj�s vet han hva som finnes hvor p� et skip.

Jeg liker ikke � sitte uvirksom. Modellbyggingen holder meg i vig�r og er s�rdeles kjekt arbeid, sier han.

- Forel�pig skal modellen st� p� arbeidsrommet, men det hadde jo v�rt hyggelig om et rederi eller andre innen skipsfart hadde interesse for den. Forresten ville den jo passe utmerket i den nye hurtigruteterminalen p� N�stet, sier Sven Olaf Reppe.

SKIPSBYGGER: Bare sm�ting gjenst�r f�r Sven Olaf Reppe har klar modellen av hurtigruten �Richard With�

DETALJER: De sm� vinsjene er et studium verd.

Den f�rste hurtigruteturen gikk med skipet "Vesteraalen" fra Trondheim den 2. juli 1893. Skipet var fremme i Hammerfest mindre enn tre d�gn senere, ikke mindre enn en sensasjon i de dager, og opphavet til navnet "hurtigruten". Det var "Hurtigrutens far", kaptein Richard With, som stod bak ideen � seile ogs� om natten, i stedet for � la skipene ligge til ankers mens det var m�rkt. Planen vakte oppsikt hos myndigheter og forsikringsselskaper, men den dyktige kapteinen visste hva han gjorde der han seilte etter kompass, klokke, logg og noteringsbok.

I 1936 var Hurtigruten slik vi kjenner den i dag, med daglige ruter fra Bergen til Kirkenes, et faktum. I krigs�rene gikk det hardt ut over fl�ten, og mer enn halvparten av skipene ble senket. Under krigen var hurtigruteskipene viktigere enn noen gang for frakt av passasjerer og livsviktig last, og det ble satt inn ishavsskuter mellom Troms� og Kirkenes etter alle forlisene.

REMA-GR�NDEREN: Kj�pmann Odd Reitan er blant de som mener at Hurtigruten b�r ha sitt hovedsete i Trondheim.

Etter krigen ble fl�ten gjenoppbygget, og var komplett med tretten skip i 1964. Vesteraalske dampskibsselskab kalte sine skip opp etter distriktene der skipene trafikkerte, "Lofoten", "Vesteraalen" og " Finnmarken". Ofotens Damp fulgte eksempelet og kalte sine skip " Nord-Norge" og "Narvik". Nordenfjeldske hentet sine navn fra vikingtidens jarler, "Erling Jarl", "H�kon Jarl", " Ragnvald Jarl" og "Harald Jarl". I Bergenske Dampskipsselskap siktet man mot himmelen med "Polarlys", "Nordstjernen", " Nordlys" og "Midnatsol".

Et av hurtigrutens varemerker er at den alltid g�r, selv om v�ret er s� ille at de fleste andre skip s�ker til havn. I boken "Hurtigruta" sier forfatter P�l Espolin Johnson f�lgende om nytt�rsorkanen i 1992:

Til havs utl�ste orkanen dramatiske redningsaksjoner. flere skip gikk p� grunn, lystb�ter og fiskefart�yer ble til vrak i fj�resteinene. Ved �lesund ble den tusen tonn tunge tr�leren "Atlantic" kastet opp p� t�rt land. Fly- og b�tavganger innstilt, het det i nyhetsmeldingene. Og folk ble bedt om � holde seg innend�rs. Om hurtigruta sto det ingenting. For den gikk.

Cruise p� d�rken

Flere hundre passasjerer p� grunnst�tte MS �Nordkapp� m� sove p� gulvet og i sofaer n�r de blir overflyttet til �Nordnorge�. WEB-KAMERA P� �NORDNORGE� HER
LES MER : Innenriks

- Verdens vakreste

- Landskapet er som � spise fem desserter. Samtidig. Det blir nesten for mye � ford�ye, skriver Los Angeles Times etter sin tur med Hurtigruten.

Synet av Hurtigruten og Bergen trollbinder utlendingene.

Av: Bjarte Valen Vi har h�rt det f�r, men elsker det likevel. Utlendingene som lovpriser Bergen og Hurtigruten blir bare flere og flere.

Sist ut er alts� Los Angeles Times sin korrespondent Beverly Beyette.

Foto: Rune Johansen Synet av Hurtigruten og Bergen trollbinder utlendingene.

VERDENS VAKRESTE
Beyette skriver i sin artikkel etter Norgesoppholdet at det Finnmarken ved kai i Bergen er vanskelig � v�re uenig i Hurtigrutens slagord "verdens vakreste sj�reise".

- Landskapet er som � spise fem desserter. Samtidig. Det blir nesten for mye � ford�ye, skryter Beyette.

Beyette reiste med skipet "Finnmarken".

- Jeg var overrasket over hvor flott skipet var. Riktignok var det ingen kasino, kj�pesenter eller romservice, men utsikten var i seg selv str�lende underholdning, skriver hun.

Foto: Eirik Hages�ter Finnmarken ved kai i Bergen

Eneste sk�r i gleden for oss bergensere var kanskje at Beyette ogs� skryter av Trondheim...

Bygger ny redningskrysser

Grieg-familien i Bergen blir hovedsponsor for bygging av en ny redningskrysser som skal leveres i 2006. I l�pet av to �r skal Grieg Foundation finansiere 15 millioner kroner.

Publisert: 08. sep. 2005
JAN I. ELIASSEN

SLIKT SOM SKJER: Passasjerane p� Hurtigruten fekk sj� eit pussig syn laurdag morgon. Kabinkryssaren hadde havna p� skjeret nokre timar tidlegare. FOTO: EGIL AARDAL

Etter inntekter p� n�r 100 millioner kroner i fjor, har Grieg-familiens fond verdier for 673 millioner kroner. I fjor ble det utbetalt ca. 14 millioner til ulike kulturelle og allmennyttige form�l.

Til fremtidige utbetalinger er det bevilget 21,4 millioner kroner, inkludert 10 millioner til redningskrysseren i 2005 og fem millioner i 2006.

SOS-barnebyer
Av andre store enkeltprosjekter som det er bevilget midler til er fire millioner kroner til Santa Ana College i Costa Rica og kulturprosjektet Griegalmenningen i Bergen som har f�tt en millioner kroner.

"Halfdan Grieg" ble navnet p� Redningsselskapets nye krysser. D�pen fant sted ved Shetlands-Larsens Brygge innerst i V�gen l�rdag 18. mars 2006...

Grieg-familien er mest kjent for omfattende st�tte til SOS barnebyers virksomhet utenfor Norge.

Inntektene er knyttet til utbytte fra de ulike selskapene i Grieg Gruppen.

Grieg Foundation sitter med 25 prosent av aksjene i rederiselskapene Grieg International II AS, Oslo, Grieg Poseidon AS, Oslo, Grieg Shipping AS, Bergen og Grieg Shipping II AS, Bergen. Dessuten i Grieg Holding AS, Bergen og Grieg Ltd. II AS i Bergen.

Gode tider

I fjor mottok Grieg Foundation 32,2 millioner kroner i ordin�rt utbytte, mens de fikk 66 millioner i ekstraordin�rt utbytte som f�lge av endringer i det norske skattesystemet og sv�rt gode tider i shipping.

Over halvparten av det totale utbyttet kommer fra Grieg International II AS med 50,5 millioner kroner, mens 45,9 millioner er utbytte fra Grieg Shipping AS

Minesveiper p� grunn ved Flor�
En tysk minesveiper med 42 personer om bord gikk natt til onsdag p� grunn ved Askrova s�r for Flor�.
Heidi Torkildson Ryste Jan Stian Vold

Publisert: 21. feb. 2007
� Trolig gikk den p� grunn som f�lge av feilnavigering. Det er godt med lys i omr�det og ikke spesielle forhold, s� dette er s�nt som skjer, opplyser vakthavende redningsleder Ola Vaage ved Hovedredningssentralen S�r-Norge (HRS).

SKIP OHOI: Her st�r det tyske marineskipet p� det man neppe kan kalle trygg grunn.

Ingen av mannskapet ble skadd som f�lge av grunnst�tingen, og det oppsto heller ingen skade p� minesveiperen, if�lge HRS. Mannskapet er fortsatt ombord i fart�yet og vil v�re det til den er trukket av grunn.

If�lge Ola Vaage skal det likevel v�re fare for lekkasje fra minesveiperen.

HRS fikk melding om grunnst�tingen klokken 2.18.

- Den st�r godt p� grunn, s� vi m� avvente h�yvann slik at den kan trekkes av. Sannsynligvis blir det i 12-13-tiden, sier Vaage.

B�de slepeb�t og redningssk�yte er p� stedet, men det har forel�pig ikke blitt gjort noe fors�k p� � trekke fart�yet av grunn.

null

- Det er s� lite sj� der den st�r, s� det ville sannsynligvis �delagt den helt, sier Vaage.

Minesveiperen deltok i en NATO-�velse i omr�det da den grunnst�tte.

- Den kom nordfra og hadde ligget p� Vestlandet en stund, sier Vaage.
Se flere bilder hos Firdaposten.

Kapteinen takkar redningssk�yta
Den tyske kapteinen om bord p� minesveiparen, rosar redningssk�yta for hjelpa han har f�tt s� langt.

Kapteinen p� "Gr�nitz" har via samband takka for at redningssk�yta kom s� tidleg til ulukkesstaden, og at "Platou" har ligge stand by ved havaristen heilt sidan i natt.

Hun fikk sitt navn
Grieg Shipping Group ga opp � holde navnet p� sitt nyeste skip hemmelig slik tradisjonen er f�r navngivinger.

Jan I. Eliassen
Publisert: 18. feb. 2007
23-�rige Nina Willumsen Grieg lot champagneflasken suse mot skipets baug som vanlig er, og forkynte det som alle visste:

FESTIVITAS: Det var stor festivitas da MS �Star Java� blir d�pt ved Bryggen.

Foto: Lilleb�, Jan M.<

Meteor for tredje gang
Teaterfestivalen Meteor vil lokke et ungt publikum til Teatergarasjen. Til det bruker de sukker

M.S METEOR

Built:
1955. Aalborg Vaerft A/S, Aalborg, Denmark.

Voyager-sonde har n�dd solsystemets ytterste grense

� Sensasjonell planetoppdagelse

Skipper p� verdens minste hurtigrute

- Verdens vakreste

Meteor for tredje gangTeaterfestivalen Meteor vil lokke et ungt publikum til Teatergarasjen. Til det bruker de sukker

M.S METEOR Built:1955. Aalborg Vaerft A/S, Aalborg, Denmark.

Voyager-sonde har n�dd solsystemets ytterste grense

� Sensasjonell planetoppdagelse

Skipper p� verdens minste hurtigrute

- Verdens vakreste

Meteor for tredje gang
Teaterfestivalen Meteor vil lokke et ungt publikum til Teatergarasjen. Til det bruker de sukker

M.S METEOR

Built:
1955. Aalborg Vaerft A/S, Aalborg, Denmark.