untitled

NN

Bravenet.com

 

 

  theBergenPost1LIGHT 

null
Foto: Katherine Ferguson BA

  theBergenPost1
  Festival
  Angels
  Amalie
  Philante
  8. Mars
  Kompasset
  Nathalie Nordnes
  
Helsesak
  Politiplukk
  UiB
  Edvard Grieg
  Expo
  
Subbesi
  Presten
  Frimurer
  Blog
  BHG
  HANSA
  Rekord
  MarkedsPlassen
  Gal(l)eriet 
  
Meteor
  
 Utvandring
  
 
AKTUELL
 Fyrstikksamler
 BRANN
 
 Stortinget
 Botanik6
 Jakt
 Havelle
 Haggis
 Trommis
 Hei(s
)
 Listen
 GultKult
 Ohldieck
 Skriften
 PIZZA
 Fattigdom
 Reality
 Skype
 
Nattergalen
 Broder
 Skarr-Ring
 Stamps
 Torget
 
Torgethellig
 Torgethuffda
 Torgethygiene
 Torgetsvenner
 Torgetquevadis
 
 
Oppsop  

 
Bergen 4All
 Bergen
 WW2
 Politiet
 Ord
 Kuriosa
 Helse
 Bekkalokket
 Universitas
 Huset
 EgoJournalen 
 
 Skur 8     
 Skolten     
 Dikkedokken  
 Torget    
 Almenningen  
 Pariserhjulet 
 Ingolf    

 Index     
 Enniken   
 Fenniken   
 Finken    
 Foken     
 Finnemann  
 Hannemann 
 Jonnemann  
 Svigermor 

 Marinen
 Mariminehollet
 Olinemor
 Søthollet
 Tehollet
 Pillehytten
 På Leven
 Kor Tidi' 
 Ittemetitt
 Kutenner

 NOR/GE/WAY/WEGEN
 Privateeye *
 
Greenland
 
Logistics
 
V
iet nam
 
Vikings
 Bergen
 
Masons *
 
uvc 

Bergenhus

"Fra første del av 1500-tallet ble den gamle kongsgården gjenstand for omfattende ombygging og fikk på denne tiden navnet Bergenhus, der siste leddet -hus betyr "befestet slott".

Ved innføringen av eneveldet i 1660 ble Bergenhus Slott forsterket og utbygget til en ren festning som også omfattet området mot Bontlabo.

Sammen med festningsanleggene på Nordnes, Sverresborg, Heggreneset,  Christiansholm og Stadsporten, var forsvarsanlegget i byen på sitt mest fullstendige rundt 1700."

 

Skryter
av Annie

The New York Times vier en helside til å skryte av bergensartisten Annie, som lanseres i USA for tiden.

Les hele saken | musikk

Sølv til BT

BTMagasinet fikk sølv under kåringen av Årets Avisside i kveld.
LES MER : Kultur

Bilde nr. UBB-SO-0171

"Elsero"
UBB-SO-0171
01.01.1918 - 31.12.1924

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

For lenge siden

SOLING 11.11.1961 kl 11

"GRATULERER MED 44 AAR SIDEN FORLOVELSES DAG ! "

HA EN GOD W'END !
11.11.2005
ARILD/Trude/guttene

(denne får du sønge for madammen ikveld.....):

ELVIS

A well I bless my soul
What's wrong with me?
I'm itching like a man on a fuzzy tree
My friends say I'm actin' wild as a bug
I'm in love
I'm all shook up
Mm mm oh, oh, yeah, yeah!

My hands are shaky and my knees are weak
I can't seem to stand on my own two feet
Who do you thank when you have such luck?
I'm in love
I'm all shook up
Mm mm oh, oh, yeah, yeah!

Please don't ask me what's on my mind
I'm a little mixed up, but I'm feelin' fine
When I'm near that girl that I love best
My heart beats so it scares me to death!

She touched my hand what a chill I got
Her lips are like a vulcano that's hot
I'm proud to say she's my buttercup
I'm in love
I'm all shook up
Mm mm oh, oh, yeah, yeah!

My tongue get tied when I try to speak
My insides shake like a leaf on a tree
There's only one cure for this body of mine
That's to have the girl that I love so fine! 

 

 

 

Historiens første klikkert-VM
Gamle Bergen Museum arrangerte i går for første gang VM i klikkert-klikking.

 Bilde nr. UBB-SO-0115

UBB-SO-0115
01.01.1920 - 31.12.1939
Beffen, Sjøboder, Slottsgaten.

Publisert: 27. jun. 2005,
Klikkert består av tre flate pinner som plasseres mellom fingrene og brukes som et rytmeinstrument. Helge M. Iversen (bildet) var en av dem som hadde funnet frem bergensleken fra sin barndom. Han endte på tredjeplass. Det ble en morsom og hyggelig stund både for de skuelystne og deltakerne som konkurrerte om VM-tittelen.

Resultater eliteklasse:
1. premie: Kjell Simonsen 53 p.
2. premie: Sverre Drønen 46 p.
2. premie: Helge Iversen 46 p.  Forsiden av Bergenseren nr. 2. Klikk på bildet og få frem hele avisen i pdf-format 
4. premie: Terje Bøe 44 p.
5. premie: Odd Mickelsen 43 p.
6. premie: Frode Kvamme 41 p.
7. premie: Einar Olsen 23 p.

Åpen klasse:
1. premie: Milfred Myhr 78 p.
2. premie: Bente Monsen 74 p.
3. premie: Krister Yndestad 65 p.
4. premie: Edmund Riple 63 p.
5. premie: Mai Linn Sekkingstad 55 p.

Milfred (83) og klikkertene klar for gjennombrudd

Han stilte en betingelse under prøvene i går, Milfred Myhr; han måtte rekke kveldsmåltidet på Røde Kors sykehjem klokken seks. Det gikk bra, dermed er kveldens Folkofoni i Grieghallen reddet.

bilde


Finn Bjørn Tønder
Publisert: 27. mai. 2006
Og gjett om det blir lyd, ekte bergensk, folkelig, flerkulturelt og annerledes når Festspillene åpner dørene til familiekonserten «Folkofoni - lyden av folk» i byens storstue tidlig i kveld.

Den blinde kjuagutten Milfred er nemlig slett ikke alene. Skal vi tro komponist og idémaker Ole Hamre og regissør Hilde Sol Erdal blir beboeren på Røde Kors sykehjem sentral på vaskekte klikkerter.

- Han er et unikum og faktisk kåret til verdensmester for amatører, betror Ole Hamre oss.

- Han er absolutt klar for sitt gjennombrudd på scenen, sier Elisabeth Moberg til BT. Hun er også med i kveld, sammen med en underlig blanding av lyder og mange andre talenter.


MODEN SCENEDEBUTANT: Det var først da Milfred Myhr (t.v) kom på sykehjem at han hentet frem klikkertene igjen. I Grieghallen får han assistanse av Per Erdal (midten) og mannen bak Folkofonien, Ole Hamre.

Fra baby til olding
- Livsløp er stikkordet. Det begynner med lyder fra en baby som ikke har språk, omskapt til musikk av en datamaskin. Det slutter med lydene fra en gammel mann, som ikke lenger har talens gave. De minner sterkt om babyens lyder, sier Ole Hamre, og forklarer samtidig at Folkofonen blir sentral. Altså opptak av lyder fra folk i Bergen, omskapt til musikk på data.

Elisabeth Moberg er med, nå som annenstemme til flyvertinnelyder, blant annet. Så går det slag i slag med kulturmøte mellom gammel og ny tid, med eks-Brann-speaker Terje Bøe og Milfred Myhr på klikkerter, buekorpstromming - for første gang i verdenshistorien i 7/8-dels takt, dj Stian Nybø, Gabriel Fliflet, Torstein Hyl, Fargespill og kanskje 100 Brannsupportere.

- Vi har rett og slett satt musikk til supporterropene. Jeg garanterer at det ikke finnes noen lyd som har mer energi enn Brann-supporternes, sier Ole Hamre om den en time og 15 minutters lange forestillingen som Festspillene bare har planlagt en av.

Pannetrommer
Selvsagt blir det «Nystemten», smiler Hamre, før han slår en vakker melodi på et titall panner han har på bordet foran seg. Slike du har på kjøkkenet, og som du ikke ante kan spilles god musikk på.

Milfred Myhr, oppvokst i Lien på Damsgård, er i form. Han betror BT at det var i 14/15-års alderen han virkelig var god på klikkerter. Men så la han dem til side.

- Det var først da jeg kom på sykehjem at jeg hentet dem frem igjen, og nå skal jeg stå på scenen i selveste Grieghallen. Det er pinadø en fordel at jeg er blind. Så slipper jeg å se publikum. Kan bli nervøs av slikt, sier 83-åringen.
Time Magazine falt for lapskaus i Vaskerelven
Pingvinen i Vaskerelven er det utvalgte spisestedet i siste nummer av det amerikanske magasinet Time.

Bodil Garvik

Publisert: 10. apr. 2007 - © bt.no

Hvordan det verdenskjente magasinet Time har fått rede på spisestedet/puben Pingvinen i Bergen er ikke godt å vite, men magasinets utsendte Krista Mahr har åpenbart funnet veien til det upretensiøse utestedet i Vaskerelven.

I hvert fall skryter hun begeistret over tradisjonskosten og vintage-møbleringen (les Fretex-møbler) i siste utgave av magasinet, som under den faste vignetten «Global adviser» tar for seg ett spisested i hvert nummer.

Det er den nostalgiske, heilnorske menyen på gastropuben (Times betegnelse) som fremheves i magasinet.

Faksimile fra siste utgave av Time Magazine.

For på Pingvinen går det i norske, velkjente klassikere - for eksempel kjøttkaker, lapskaus og fiskegrateng. Og ikke minst raspeball på torsdagene, servert med kefirmelk om man vil.

Vestlandsmat
«Pingvinen minner nordmenn om hva god smak var, og fremdeles er» slår Times matskribent fast, og forteller om hvordan både lokale innbyggere og turister finner veien til Pingvinen, og skyller rause porsjoner mat ned med det lokale ølet.

Magasinet gir også leserne en smule norsk mathistorie, og forteller om hvordan nordmenn, før oljen gjorde oss rike, overlevde lange, tøffe vintre på saltet mat.

Pingvinen har eksistert i 13 måneder og drives av samme vennegjengen som også driver Café Opera på Engen og Kafé Kippers på Verftet, og som kaller seg Engen-gruppen.

- Omtalen er veldig hyggelig. På de andre kaféene våre serverer vi mat fra alle verdensdeler, så da vi etablerte Pinvinen ville vi tilby bergenserne ekte vestlandsk mat slik våre mødre og bestemødre laget den, sier Atle Teige i Engen-gruppen.

Bestillinger fra utlandet
Pingvinen har allerede begynt å få internett-bestillinger både fra nordmenn og andre rundt i verden på bakgrunn av Time-anbefalingen.

- Alle hyggelige mennesker er velkommen. Men det er kjernepublikummet vårt vi vil passe på, poengterer Teige, og fremhever trivsel og hygge for både gjester og ansatte som kjernen i Pingvinens konsept.

Denne utgaven av Time er for øvrig en dobbeltutgave som tar for seg global oppvarming. Og hva pryder forsiden? Jo da, på et smeltende isfjell - en enslig pingvin.
 
- Nissen er en falsk gud
En australsk pastor får på pukkelen for å ha stilt julenissen i et dårlig lys.

Publisert: 09. des. 2006
Pastor Steve McNeilly fra menigheten Nytt liv skrev nylig i en aviskommentar at den rødkledde figuren er en falsk gud, og at han fungerer som en forkledd talsmann for grådighet og materialisme.

 © bt.no«Julenissen har tilranet seg små barns kjærligheten, hengivenhet og tro,» skriver McNeilly, som er opprørt over at små barn lar adventstiden gå med til å skrive lange lister over gjenstander de ønsker seg.

Men pastorens uttalelser har møtt kraftig motbør. Blant kritikerne er Les Tomlinson fra den katolske kirken, som hevder at julenissen lærer barna om gleden ved å gi.

Psykolog Michael Carr-Gregg understreker overfor avisen Herald Sun at julenissen er en høyt aktet skikkelse.

– McNeillys uttalelser er opprørende. Hvis påstandene hans er sanne, betyr det at vi har generasjoner med barn som egentlig bare er grådige små forbrukere, sier Carr-Gregg.

Havneruten mangler penger

I sommer kan ikke turistene ta M/F Dokken fra Fisketorget til Gamle Bergen eller Laksevåg slik de kunne i fjor. Ruten mangler 100.000 kroner.

  Bilde nr. UBB-KK-N-311_004

UBB-KK-N-311_004
01.01.1890 - 31.12.1928
Laksevågfergen DF "Bergen"
 

Publisert: 05. jul. 2005
SILJE MIDTTUN

- Det var en bitter pille å svelge, sier Tryggve Fett, seniorrådgiver ved Gamle Bergen Museum.

Fergetilbudet var et samarbeid mellom Laksevåg Kulturhistoriske Forening og Gamle Bergen Museum. Fergen gikk hver hele time, henholdsvis til Gamle Bergen og Laksevåg. Bakgrunnen for initiativet var å binde sammen Laksevåg-siden og Bergen-siden. Samtidig ønsket man å gi et løft til det arbeidet Laksevåg kulturhistoriske forening har gjort.

Passasjerbelegget i fjor lå på 20 prosent og var langt dårligere enn forventet. Dermed endte Havneruten opp med et underskudd på 50.000 kroner. 

Alt var likevel lagt til rette for en ny sesong fra 1. juli til 15. august. M/F Dokken er satt i tipp topp stand i løpet av vinteren. Til og med billettene er trykt opp, men på tampen viste det seg at det økonomiske grunnlaget manglet. Kommunal støtte og private sponsormidler ble 100.000 kroner mindre enn ventet for at båttilbudet kunne settes i gang i sommer.

- Vi har fortsatt tro på prosjektet, forsikrer Tryggve Fett.

Sammen med formannen i Laksevåg kulturhistoriske forening, Rolf Zakariasen, starter han sponsorjakten for neste års sesong allerede i høst. Målet er at Havneruten skal bli et fast innslag på byfjorden

Bilde nr. UBB-BROS-01586

 UBB-BROS-01586
01.01.1890 - 31.12.1900
Fra Trumpys skipsverft i Jekteviken. Skipsbygger Caspar Trumpy bodde i huset som viser på bildet. Langs stranden ble det bygd verkstedsbygninger og mastekraner. Bergens elektriske Færgeselskab ble startet av sønnen Jacob Trumpy i 1894.

“Sjømannsprisen

Bergen brannvesen/redningsdykker-gruppen ble i forrige uke tildelt “Sjømannsprisen” under en tilstelning ombord i M/S Jupiter for arbeidet som ble utført i forbindelse med “Rocknes havariet”.

 Prisen som kun er blitt delt ut tre ganger tidligere, ble overlevert av ingen ringere enn Hjalmar Andersen ("Hjallis"), som var den første som fikk tildelt prisen.
Kjell Ove Cristophersen tok imot prisen på vegne av dykkergruppen, og forteller at han ble møtt av en applaus uten like fra en fullsatt club Viking ombord i M/S Jupiter. 

- Jeg takket på vegne av brannvesenet, sier Kjell Ove, fortalte litt om arbeidet med Rocknes, og avsluttet med å si at vi er takknemlig for at det arbeidet vi gjør blir satt pris på.

 Etter at jeg var ferdig å snakke, fikk jeg stående applaus som liksom aldri ville ta slutt. Jeg må si at det føltes litt merkelig å stå der å motta denne hyllesten, men på den annen side var det tydelig at deltagene på turen var meget fornøyd med at Bergen brannvesen var tildelt "sjømanns prisen", avslutter Kjell Ove Cristophersen.

Selve statuetten er i keramikk og forestiller en gallionsfigur. Den er laget av keramikk-kunstneren Elin Brudvik.

«Rocknes» bytter navn til «Nordnes»

 
"Rocknes" som i fjor vinter gikk rundt i Vatlestraumen, er ferdig reparert og får nå nytt navn. Heretter skal båten hete " Nordnes"
Les hele saken | Rocknes-tragedien

Bilde nr. UBB-BROS-00711

Grå Sankthans for Queen Marys turister   

GIGANT: Queen Mary 2 har vært i Bergen både i fjor og tidligere i sommer.
Foto: HELGE SUNDE
Mens bergenserne surmuler en smule over regntunge sommerdager, smiler passasjerene fra verdens største cruiseskip og nyter den tilmålte dagen i Bergen. Ihvertfall de fleste. 


 Foto: Aasa Christine Stoltz
Det engelske paret David Baker og Ann Page, var fullt klar over sjansen for dårlig vær, men forelsket seg i Bergen og Norge da de var her i fjor.


Foto: Aasa Christine Stoltz Frank og Annie Lam nyter dagen på Fisketorget



Sorayda Zamora tar seg av turistene som har kommet til Bergen
 

Foto: Aasa Christine Stoltz
 
Kay and Peter Bradley er passasjerer på cruiseskipet Queen Mary 2.

Skipet er verdens største cruiseskip målt i tonnasje, og det har plass til 2.600 passasjerer.

Turistene fra Queen Mary 2. som ankom Bergen , koser seg i byen vår.

SEND OSS DINE SANKTHANSBILDER

De fleste av dem hadde tatt turen til sentrum hvor de smakte på det byen har å tilby – det meste bortsett fra solskinn akkurat den dagen.

– BYEN ER SÅ KOSELIG

BA.no møtte Frank og Annie Lam fra New York på Fisketorget hvor de hadde inntatt en stor lunsj med norsk laks, reker og fersk krabbe.

– Byen er helt vidunderlig, og dette markedet er helt fantastisk, sier Annie Lam. Paret, som opprinnelig er fra Kina, lar seg ikke stoppe av litt regn.

– Vi nyter Bergen selv om været kunne vært bedre. Byen er jo så koselig, smiler hun. Mannen hennes er ikke like entusiastisk, men smiler og nikker anerkjennende.

VIDERE TIL STAVANGER

Queen Mary 2. startet reisen sin i Southampton, England, og har til nå vært innom Dunmore i Irland, Invergordon i Skottland, Ålesund, Geiranger og nå Bergen. Verdens største cruiseskip reiser mot Stavanger kl. 18.00 i kveld.

– Geiranger var uten tvil det flotteste stedet vi har sett så lang, sier Annie Lam.

– Og der hadde vi til og med fint vær!

Cruiseskipet har 51 nasjonaliteter om bord med til sammen 2400 passasjerer og 2000 ansatte. Det er ikke for ingenting at Queen Mary er verdens lengste, høyeste og dyreste.

Selv om vi ikke kan by turistene på sommervarme, treffer BA.no på flere gjengangere. Det engelske paret David Baker og Ann Page, var fullt klar over sjansen for dårlig vær, men forelsket seg i Bergen og Norge da de var her i fjor.

– Vi elsker Norge og hvordan dere lever her, sier Baker, som foreleser om bord på Queen Mary 2. om hans fortid i NASA, om verdensrommet og om miljøet.

– LITT REGN GJØR INGENTING

Paret storkoser seg i Bergen, og da BAs utsendte tilbyr dem paraplyen sin, smiler de, en smule overbærende, og sier: – Nei, vi klarer oss fint! Litt regn gjør da ingenting!

På Zachen har et engelsk par som har søkt ly for regnet for å varme seg på en kopp kaffe.

Entusiasmen er til stede når de snakker om Bergen. Paret var også om bord i fjor da Queen Mary var i Norge for første gang. De husker enda at de ble møtt med fyrverkeri og konserter.

– Det er så mange varme og hyggelige mennesker i Norge, så vi tok turen i år også, sier Kay Bradley. At turistene er så begeistret over byen vår, kan vi innfødte godt like. Vi nikker og smiler anerkjennende selv om vi tenker i vårt stille sinn at nok er nok...

KAN BLI FINE DAGER

Shawnee Canning

Ifølge Magnus Anglevik i Vervarslinga på Vestlandet, sier at det kan bli flere fine dager neste uke.

Selv om Sankthansaften blir våt og kald, snur vinden fredag og resten av helgen kan derfor bli brukbar.

– Denne måneden har ligget tett opptil hva som er normal vestlandssommer, sier Anglevik.

– Vi har tross alt hatt fem dager med oppholdsvær. Anglevik viser til andre år hvor både mai og juni har vært regnfulle, men hvor vi likevel har hatt en vidunderlig sensommer.

 Og Edith måtte dempe seg
Politiet ba Edith (73) dempe lyden
Naboene mente Edith Brevik (73) spilte så høy musikk at politiet måtte be henne dempe volumet.

Gordon Andersen
Publisert: 02. apr. 2006

© bt.no

Naboene mente Edith Brevik (73) spilte så høy musikk at politiet måtte be henne dempe volumet.

Fredag kveld gikk det en ganske uvanlig melding over politiets samband: Kan en patrulje ta turen opp i Grønnestølen? Det er en eldre kvinne som, tro det eller ei, spiller høy musikk.

- Vakker kjærlighetssang
Kvinnen som spilte var Edith Brevik. Og hun har vanskelig for å skjønne at det skulle være nødvendig med politihjelp for å få henne til å dempe lyden.

Hun trodde nærmest det måtte være en litt for tidlig aprilspøk da de to «skjønne» politibetjentene ba om å få komme inn i leiligheten hennes i Grønnestølsveien.

- Jeg spilte bare en aldeles vakker kjærlighetssang, og lyden var ikke spesielt høy, sa Edith til bt.no da vi snakket med henne fredag kveld.

Forskrekket av politibesøk
I går fikk BT komme på besøk og se stereoanlegget til den musikkglade 73-åringen.

- Jeg har en kombinasjon av Pioneer og Sony, og et par gamle høyttalere som jeg ikke tror det er mange som har make til i dag, sier hun.

Hun har skrudd ned bassen på det laveste hun klarer for ikke å være til sjenanse.

- Jeg liker ikke så veldig godt sånn der basslyd uansett, sier 73-åringen.

- Hva tenkte du da politiet kom på døren din fredag kveld?

- Jeg ble helt forskrekket. Det var to skjønne gutter, uten uniform, men de hadde politiskilt. De sa de ikke kom til å komme tilbake. Jeg tror de skjønte at dette ikke var så ille, sier 73-åringen.

Abba og Bloodhound Gang
Edith har nylig flyttet inn i en liten gård i Grønnestølsveien, og synes naboene som mener hun spiller for høy musikk, overreagerer.

- Jeg går på tå hev store deler av dagene, og prøver å være så stille som mulig. Vanligvis spiller jeg mest musikk når de andre ikke er hjemme, sier 73-åringen til BT. Hun erkjenner at musikk er en svært viktig del av livet hennes.

- Det er mitt selskap som enslig, sier 73-åringen, som har alt fra Abba til rockebandet Bloodhound Gang i platesamlingen sin.

- Hva har du å si til dem som mener du spiller for høyt da?

- Det beste er vel kanskje at de finner seg en enebolig, sier 73-åringen.

I går var hun sammen med noen venninner på konsert i Grieghallen med sangeren Roland Cedermark. Da var det neppe noen som klaget på lyden.

Å, lørdag med sol!

Kommende geologer, førstegangsvelgere, veteranbilentusiaster, syke bamser, teaterglade barn, byentusiaster, kunstinteresserte, solslikkere og ølhunder. De fleste hadde et tilbud i Bergen sentrum i går.

Publisert: 04. sep. 2005

Trude Haug
 
Været var fantastisk, og det var et lite mirakel i seg selv. Veteranbilene fra Bergen Veteranvognklubb sto og blinket og brisket seg i solen utenfor Hotell Norge. Mens køen av bamser av alle slag vokste foran legestudentenes akuttmottak på Torgallmenningen.

- Nå får du et plaster med elefant på, sier bamsedoktor og legestudent Hanne Bårnes til Nora Trippestad, snart fire år. Når BT spør Nora hva bamsen heter, svarer hun klart og tydelig:

- Anioka.

- Hun er glad i ord som låter godt, forklarer pappa Tom Are og smiler bredt.

Kanskje var bamsen Anioka ferdigbehandlet, men det var mulig å gå videre både til røntgen og ortopedisk avdeling. Friluftssykehuset er et ledd i legestudentenes humanitæraksjon til inntekt for Flyktninghjelpens hiv/aids-arbeid i Afrika.

Stilbitt fra Færøyene

- Vi tåler å bore fire brønner før vi finner olje i en, hører vi Ole Martinsen fra Hydro fortelle to lydhøre damer. Det er geologiens dag og oljefolk og geologer fra universitetet og Norsk Geologisk Forening er ute for å skape interesse for faget sitt. Og for å svare på eventuelle spørsmål om steiner folk har med seg. Det var ikke mange som benyttet den sjansen da BT var til stede.

- Her har vi flusspatt, som vi finner i tannkrem med fluor, og dette er en stilbitt fra Færøyene, forteller Hans Christian Berntzen bak bordet med interessant utseende steiner.

Balestranding og portugiser

- Er det lov å gå ut i norsk natur med en hammer og plukke med seg stein, spør vi, og Berntzen svarer at det går bra. Selv bruker han en liten slegge på 1 1/2 kilo og en meisel når han er ute og samler stein.

Øystein Jansen, geolog på Bergen Museum står klar for en brosteinsvandring i gatene. Han vipper på en rosa brostein med striper og kaller den en balestranding.

- Men den hvite der borte er en årdaling, og vi har mange østfoldinger her, og portugisere, legger han til.

Slik så det ut da solen tittet frem og dannet en vakker regnbue over Bryggen. (09.12.2006)

Foto: Katherine Ferguson

Slik så det ut da solen tittet frem og dannet en vakker regnbue over Bryggen. (09.12.2006)

Kåret til årets tosk i USA
Den falmede popkongen Michael Jackson er kåret til årets tosk i USA, i skarp konkurranse med den kjente jegeren Dick Cheney.

Michael Jackson slo Dick Cheney i den lite ærefulle kåringen.

FOTO: AP

 

 

Den 47 år gamle popkongen, som nå lever i eksil i Bahrain etter at han i fjor ble frikjent for sexmisbruk av barn, har fått den lite ærerike tittelen «årets tosk» fire år på rad.

Et PR-firma gjennomfører i forkant av 1. april hvert år en meningsmåling om hvilken amerikaner som har dummet seg mest ut i året som er gått.

- Michael Jackson ser ut til å ha sikret seg førsteplassen for overskuelig framtid. Når heller ikke Dick Cheneys handlinger var nok til å slå ham, er det vanskelig å se hva som skal til, sier Jeff Barge, som har organisert målingen.

Visepresidenten ble berømt da han pepret en jaktkamerat med hagl under en vakteljakt.

Cheneys sjef, president George W. Bush, kom på tredjeplass. 57 prosent av de 1.045 spurte mente presidenten hadde dummet seg ut i løpet av 2006.

- Det er jo Bergen

I Galleriet er det action og festivitas, fjernsynskameraer og blitzer. Vi rekker akkurat å høre ordfører Friele med glede erklære Drømmebyen Bergen for åpnet. Folk strømmer inn i lokalet og fremtidsbyen brer seg ut foran oss, med nye kaifronter og flotte modeller av hus og gater i Bergen sentrum anno 2020.

Pepperkakebyen i elegant og lett futuristisk versjon i papp.

Lampene i lokalet er dempet og byen lyser forlokkende, mens en buss kjører ned opplyste gater.

- Akkurat som i Legoland, kommenterer Henrik Tobias Stene på 7 ½ år.

- Like fint også? spør vi.

- Å ja, svarer Henrik Tobias. - Det er jo Bergen dette.

Fra popsymfoni til plattformlyd

Fra boreplattformlyder til Sissel i symfoni, sart sølvguttsang og svettedryppende elektronika. Hydro hadde åpent, musikalsk hus på Festplassen i går.

 FOLKEFEST: Litt glissent til å begynne med, men etterhvert strømmet folk til. Ifølge Hydros kalkyler kom puplikumstallet opp i mellom 25.000 og 30.000.

 – Dette er mektig, sier Laila Meyer. Hun er en av 30 000 bergensere som så Sissel Kyrkjebø i Ringenes Herre-symfonien på Festplassen

– Dette er vidunderlig, sier Linda Rhines.

Hun er på besøk i Bergen fra Seattle. Amerikaneren er overveldet av de bergenske artistene.

Hydro, som feirer hundre år, er overveldet over bergenserne.

– Dette er helt fantastisk! Det går strålende! Det er gøy at folk setter pris på dette, sier ansvarlig for jubileet, Hanne Haugen.

– Hvordan vil du beskrive denne kvelden?

– Rolig og magisk.

Sissel Kyrkjebø ny UNICEF-ambassadør

Bergenseren og gullstrupen, eminente Sissel Kyrkjebø er utnevnt til ny, norsk ambassadør for FNs barnefond UNICEF. Hun skal bidra til å fremme UNICEFs innsats for barn både i Norge og internasjonalt.
Publisert: 17. nov. 2005

Å bli utnevnt til UNICEF-ambassadør er en hedersbevisning og tillitserklæring. Tittelen forutsetter engasjement for UNICEFs sak, målsetting og aktiviteter.

En UNICEF-ambassadør forplikter seg til å sette søkelyset på barns rettigheter og UNICEFs arbeid i ulike sammenhenger.

– Det er en tillitserklæring å få jobbe sammen med UNICEF som driver sitt arbeid globalt for å hjelpe alle barn, sier Kyrkjebø i en kommentar.

Som ny UNICEF-ambassadør er Sissel Kyrkjebø i godt selskap med internasjonalt kjente navn som Roger Moore, Harry Belafonte, Nicole Kidman, Robbie Williams og David Beckham. Andre norske UNICEF-ambassadører er Ole Gunnar Solskjær, Vendela Kirsebom Thommesen og Johann Olav Koss.

Kyrkjebø har blant annet vært i både Thailand og Bangladesh og sett hvilke forferdelige forhold mange barn lever under i dag.

– Det er rett og slett uakseptabelt, sier Sissel Kyrkjebø.

Sissel Kyrkjebøs første oppgave som UNICEF-ambassadør vil være å bidra til å sette søkelyset på barn som er berørt av hiv/aids. Kyrkjebø skal sammen med UNICEF Norge markere UNICEFs globale aids-kampanje på den internasjonale aids-dagen 1. desember.

Hun skal også gjøre en feltreise til Mosambik i løpet av 2006, der hun skal sette seg inn i UNICEFs arbeid med barn berørt av hiv/aids. 

Klokkeklart - som alltid
Klassisk light fra en stor stemme


Publisert: 14. feb. 2006

CD Det er i år 20 år siden Sissel Kyrkjebø ga ut sitt første album, «Sissel», hvorfra vi kanskje spesielt husker sangen «Kjærlighet» - en låt der den knapt 18 år gamle jenten virkelig fikk vist hvilken klokkeklar stemme hun hadde.

Mye vann er rent i havet siden den gang, men det som har stått fast siden 1986 er at Sissels stemme er noe helt unikt. Du kjenner den igjen - uansett hva hun begir seg inn på.

I «Into Paradise» har hun gått løs på noen klassisk «light»-sanger, litt norsk og engelsk tradisjonsmusikk, osv. Lett blanding, med andre ord. En gjeng med gode musikere er med, Kjetil Bjerkestrand er arrangør på de fleste låtene, og han har dessuten produsert albumet - som holder som bare det.

Et album på til sammen 48 minutter og 24 sekunder, der vi får servert så vel Bach og Mozart som Ulvaeus og Andersson. Det meste i engelsk språkdrakt, med ett unntak: Den vakre salmen «Ingen vinner fram» som Sissel synger nydelig på norsk.

En strålende plate!

ANMELDT AVARILD BERG KARLSEN

Skulle det være et katteskinn?
Francisco Garcia Chicote (22) fra Argentina trives på Torget. Han er en god mann for torghandler Kjetil Sørensen. Skulle det forresten være et katteskinn?
SAVNER DU PUS? Er det ikke flott, ler torghandler Kjetil Sørensen, og forteller at katteskinn har vært brukt i århundrer mot revmatiske plager.

FOTO: ØYVIND ASK

FOTO: ØYVIND ASK
<b>FORTØRNET:</b> Liv Sandal og Lene Løtvedt er sjokkert over at det ligger katteskinn til salgs på Torget. Her er de i samtale med torghandler Kjetil Sørensen som selger skinn fra mest rein, sel og rev. Og noen få katteskinn.<br/>FOTO: ØIVIND ASK

Publisert: 24. jul. 2005,
Øivind Ask
- Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, ler den unge argentineren under presenningen som drypper litt her og der når det regner, og det har det som kjent gjort en del denne sommeren.

Selv om han bare har vært her knapt ett år, har han lært seg godt norsk, og de riktige svarene. Han studerer filosofi ved Universitetet og har norsk venninne fra Molde. I sommer jobber han på Torget og selger skinn og suvenirer til turistene.

- Hvordan er det?

- Veldig, veldig kjekt, sier han og lover å komme tilbake neste år hvis det passer slik.

Åtte fremmedspråk
Torghandler Kjetil Sørensen har i alt fire utlendinger i jobb. I boden hans behersker de fem fransk, engelsk, tysk, portugisisk, italiensk, russisk, litauisk og polsk.

- Er du fornøyd med hjelperne dine?

- De er helt topp, kunne ikke fått bedre.

- Hva handler turistene hos deg?

- Det er stor forskjell på nasjonalitetene. Tyskerne kjøper ingenting, heller ikke nederlenderne, mens søreuropeerne handler kvalitetsskinn. De er svært motebevisste, og rev er populært hos franske damer. Kineserne kommer mer og mer, og de vil ha selskinn. Her er mange japanere og koreanere i byen, men heller ikke de kjøper noe. Det kan vi takke guidene deres for. De forlanger 10 prosent av omsetningen. Selvsagt avslår vi, men det resulterer også i null handel.

Topp innsats
Det dårlige været i sommer har vært ugunstig for omsetningen. Så langt i juli ligger han ca. 25 prosent under fjoråret. Nå håper Kjetil Sørensen at været skal snu.

Tidligere i sommer satte han opp en fastmontert trebod med tak på plassen sin ved Rundetårnet. Den måtte han ta ned igjen.

- Det er håpløst å drive butikk under en presenning. Regnet driver inn på varene og gjør alt fuktig. Og det drypper, sier han.

På rømmen ...
- Men her skal du se noe artig! Kjetil Sørensen holder opp et flott skinn.

- Bergensk huskatt, ler han.

Han har noen få.

- Men, hvordan?

- Noen leverer inn dyrene sine til beredning, og så er de aldri blitt hentet.

- Katteskinn er egentlig prima vare for folk med revmatiske plager, og har vært brukt i århundrer mot leddgikt, forteller han.

- Dette er en fascinerende bransje, legger han til.

Alt han selger av skinn og pels er norske varer, bortsett fra kaninene. Selskinnene kommer fra Rieber, rev fra Oppdal, Hardanger og Trøndelag, villsauene har en gang løpt i Austevoll, mens sauepelsene kommer fra hele Vestlandet. Et pelsberederi i Steinkjer har behandlet reinsdyrskinnene og minken.

Tar rotta på rotte
Popartisten Nathalie Nordnes tar livet av en rotte i kortfilmen «To Michael»
Nathalie Nordnes, her i kortfilmen "To Michael" (2006).
Av:
Frank Johnsen
Popartisten Nathalie Nordnes har laget musikk til kortfilmen «To Michael», som hun  spiller i.

- Det er kun hun og en rotte som er med i «To Michael». Nathalie har også laget musikken til filmen. Vi har tidligere laget musikkvideoen til «The Hours» for Nathalie, sier produsent Håvard Grutle til BA.

Foto: Gerilja film Nathalie Nordnes, her i kortfilmen "To Michael" (2006)

En av BergensBølgens spydspisser:

På inspirasjonsjakt med Nathalie
 Vi har vært på jakt etter inspirasjon i platebutikken. Og lært hvor hun ellers henter ideene sine: Fra spøkelsesjakter, ferieturer, og mannen hun elsker, men ikke kjenner.


PÅ JAKT: Nathalie Nordnes drar gjerne til Frankrike etter inspirasjon. Eller til Gamle Bergen, gjerne midt på natten. Eller ut i snødrevet, på jakt etter nye plater. Her med sitt katteskinn... 

Nathalie Nordnes - offisielle hjemmesider

Publisert:  2005
LARS HOLGER URSIN

- Jeg var ute en tur på Gamle Bergen nattetid. For å hente inspirasjon, og for spenningens skyld. Ikke for å bruke stoff, altså, ler Nathalie.

- Og da måtte jeg jo innbille meg at det spøkte der, sier Nathalie Nordnes. Det var der ute hun møtte ham. Men nok om det foreløpig.

Av og til går Nathalie langt for å hente inspirasjon. I fjor sommer dro hun helt til Frankrike. Nå skal vi bare rett rundt hjørnet, på platebutikken.

I februar kommer den nye platen hennes - «Join Me In The Park». Tittelen er hentet fra det som ble platens første spor. Som igjen er hentet fra en låt som handler om... jepp, en tur i parken.

Drake reddet sommeren
- Det var en fin dag i mai, hvor jeg egentlig bare hadde lyst til å gå ut og kose meg. Men jeg måtte jobbe med musikken. Så jeg skrev en sang om det jeg helst hadde lyst til å gjøre, forklarer hun.

Nå ble sommeren langt fra noen nitrist affære for Nathalie. Dels takket være en kar som heter Nick Drake.

- Det var en gøy periode i fjor, mens jeg kjørte opp Osvegen og hørte på ham. Jeg fikk en fin sommer, smiler hun hemmelighetsfullt.

Nick Drake fikk aldri den suksessen han fortjente. Han døde altfor ung, men rakk å lage fantastisk vakker musikk først. I de 30 årene som har gått har mange rukket å bli forelsket i platene hans. Nathalie finner frem «Bryter Layter».

- Jeg hadde hørt om han for lenge siden, og spurte Kato Ådland om han kunne anbefale noen av platene hans, sier hun. Kato er en av produsentene hennes. Den andre er HP Gundersen. De to tilbrakte hun mye av sommeren sin i fjor med - mens de holdt på å spille inn platen. HP og Kato er blant dem som har inspirert henne sterkest.

- Og de lærer nye ting hele tiden. De jobber med så flinke musikere hele tiden, og det er flott for meg, for så lærer jeg mer, forklarer hun.

Løsnet i Frankrike
Men av og til må hun altså lenger enn til HP og Katos studio på Dokkeskjærskaien, eller til Gamle Bergen.

- Det var en periode i sommer hvor jeg pønsket mye på hvordan jeg skulle gripe denne platen an. Jeg hadde ingen klar plan, forklarer hun. Og så reiste hun til Frankrike. Og der løsnet det plutselig. Inspirert av sin egen rundtur, skrev hun «Tour De France».

- Da følte jeg, «aha, endelig»... den ble sånn en god, fast, sikker Nathalie-låt. Da fikk jeg roen. «Det her kommer til å gå bra». Da ble det veldig gøy å gå i studio, forteller Nathalie. Hun spilte inn platen i løpet av noen uker i fjor sommer.

- Det ble en veldig intens periode, men på en fin måte, sier Nathalie. Som ikke legger skjul på at hun satte stor pris på all den tiden hun fikk med de to produsentene. På hjemmesidene sine beskrev hun dem da som sine beste venner.

Barnevakt for produsentene
- Ser du dem mye ellers i året også?

- Jo, men mest når vi går ut sammen, ler hun.

- Og når jeg sitter barnevakt.

- Du sitter barnevakt for dem så de kan gå ut på byen enda mer?

- Nei, ikke bare det, ler hun.

- Men jeg er gode venner med barna deres også, mente jeg å si.

Nathalie streifer innom både Outkast og NERD, som hun anbefaler varmt. Hun synger med når Erykah Badu går over høyttalerne inne i butikken. Og er nysgjerrig på solodebuten til No Doubt-vokalisten Gwen Stefani.

© bt.no
 

Men først ved countryseksjonen stopper hun opp. Og plukker frem «New Favorite» med Allison Krauss og Union Station. Ikke at hun er på vei inn i noen Stetsonhatt- og brodert dongeriperiode. Men hvem visste at Nathalie Nordnes hadde en liten køntrijente i seg?

Digger Dolly Parton
- Jeg var vel ikke helt klar over det selv heller, ler hun. 
Følsomme strenger illustrasjon sex ja takk

 - Jeg har hørt mye på Dolly Parton i det siste også. «Jolene», selvfølgelig, men også de nyere bluegrass-albumene. «The Grass Is Blue» og spesielt «Little Sparrow», sier Nathalie.

 - Er det ikke litt deilig at det liksom er blitt lov å like henne igjen?

- Jo, hun har blitt stueren nå, ler Nathalie.

- For bare noen få år siden ville folk ledd høyt av deg om du nevnte henne som inspirasjon... hva er grunnen til det, tror du? - Hun laget jo noen plater som var litt... corny. Men mange som er fantastisk nydelige også, smiler Nathalie. I likhet med countrykongen Johnny Cash hadde Dolly Parton en periode der hun skled langt ut i kitschland. Og som Johnny Cash reddet hun seg inn igjen ved å gå tilbake til røttene. Bergen

- Se, her er hun som liten. Er hun ikke skjønn? Hun likner en liten and, sier Nathalie, og peker på coveret av «Trio II» - en av to plater med to andre countrydronninger, Linda Ronstadt og Emmylou Harris. Kritikerroste samarbeid, som var tro mot røttene og litt skarpere i kantene enn pop-Dolly fra 80-tallet. Og ja, Dolly ser faktisk litt nebbete ut på barnebildet som pryder omslaget.

Elvis ville fått lov
Nathalie finner ikke «Little Sparrow» fra 2001. Men hun fisker frem «Jolene», fra 1974, som du nå får på samme CD som «My Tennessee Mountain Home» - som kom ut året før.

- Jeg har den også. Første sporet er litt spesielt. Hun bare leser opp et brev hun skrev til foreldrene sine da hun først dro til Nashville, forklarer Nathalie. Og så ser hun noe hun må fnise av. Der står nemlig Dolly på coveret av «For God And Country», foran et digert, amerikansk flagg, og koketterer i et åletrangt lateksskjørt med matchende topp, i stjerner og striper.

- Apropos det vi snakket om i sted, sier Nathalie lattermildt. For Dolly ble det tydeligvis for kjedelig i den smakfulle delen av verdenen. Dolly cashet inn på den patriotiske bølgen etter 11. september, med lettvinte countryutgaver av nasjonalistiske heia-USA-sanger. «For God And Country» kom ut samme år som Johnny Cash døde, i 2003. Han var motstander av krigen i Irak. Det var neppe Dolly. Men om det var penger eller patriotisme som fikk henne til å trekke i latex, det vet verken jeg eller Nathalie.

 - Elvis ville synge «I Will Always Love You» fra «Jolene», men han fikk ikke lov. Han tilbød visst ikke nok penger, sier Nathalie.

- Kanskje hun var redd for hva han ville gjort med sangen hennes? I 1974 var jo Elvis etter hvert en tykk, hes mann på vei utforbakke... ville du latt han synge sangene dine?

- Å ja. Han skulle fått lov, gliser Nathalie.

Sang om Wergeland
Men tilbake til mannen hun elsker, Nathalie. Som hun altså møtte en kveld på spøkelsesjakt i Gamle Bergen. Og som heter Henrik.

Jeg fikk plutselig for meg der ute at jeg måtte skrive en sang om Henrik Wergeland, sier hun. Og virker nesten litt brydd.

- «Mannen jeg elsker, men aldri har møtt», skrev du på hjemmesiden.

 Du har altså et forhold til Henrik Wergeland?

 - Ikke egentlig utover det vi lærte på skolen, ler hun. 
 

- Men jeg tror han var tøff. Han var jo en rebell. «Nathalie tror Henrik Wergeland var en tøffing, og hadde de levd på samme tid ville de vært kjærester». Det er vel det du skriver nå, erter hun.

Hvem var Norges første muslim?

Henrik Wergeland, Norges nasjonalskald, som var med på å etablere 17. mai; Norges nasjonaldag.

Han døde som muslim.

 

Han mente det på alvor, om vi skal tro på det han selv sa. Riktignok var det ingen muslimer i Norge den gangen, så Wergeland ble  den første. Og han visste hva han snakket om.

Han vokste opp på en prestegård med et stort og rikholdig bibliotek av bøker om filosofi og religion. Siden lånte han bøker på Universitetsbiblioteket, og møtte mange religioner som student.

 

Han kjente til Koranen. Den var ikke oversatt til norsk, men Wergeland behersket flere språk.


Henrik Arnold Wergeland var utdannet teolog. Først og fremt ble han kjent som dikter,  som Norges nasjonalskald.

 

Wergeland trodde på det vidunderlige i naturen. Islam ble for ham en religion som ga Gud – Allah – den rette plass i den. Det ble den religion som sto ham nærmest, og som han omtalte med størst sympati. Han satte Allah over kristendommens Gud, og mente at Muhammad var en framtredende profet. Jesus var også en profet, ifølge Wergeland, ingen frelser som i kristendommen. Wergelands Jesus var en profet og opprører, som lærte om sannhet, frihet og kjærlighet.

 

Wergeland var opprørt over den hvite, kristne manns overgrep mot andre kulturer og religioner. Den kristne intoleransen var en torn i øyet på ham og drev ham mot andre religioner. Han sympatiserte med undertrykte folkeslag, og støttet frihetskampen til polakker og irere. Og han ville endre de paragrafene i Grunnloven som nektet jøder og jesuitter adgang til riket, og som innskrenket religionsfriheten.

 

Og endte altså i lovprisning av Islam.


Henrik Arnold Wergeland døde av lungekreft, 37 år gammel. Sin siste 17. mai opplevde han i 1845. Da lå han på dødsleiet. Nasjonaldagen brukte han blant annet til å skrive brev til faren Nicolai, som var prost på Eidsvoll.

 

I brevet forteller han om sitt oppgjør med kristendommen, og at han dør som “en Allahs oppriktige dyrker”.

 

Han skriver om det hinsidige som venter, og som han ikke våger å gjøre seg noen forestilling om.

 

Natten til 12. juli 1845 dør han.

 

I troen på Islams Gud.

Henrik Arnold Wergeland – Norges første muslim?

 

Men hvorfor er denne siden ved ham så lite kjent?

 

Mange har kanskje ikke ønsket å høre om den. Wergelands uttalelser og synspunkter om Islam synes bortgjemt i bindsterke verk. Og samtiden våget ikke å komme inn på dem.

 

Fremskrittspartiet og Demokratene digger såkalte norske verdier; særlig 17. mai og "Ja vi elsker"..

 

Skulle Frp og Demokratene være konsekvente i sin inkonsekvens burde de kanskje flytte nasjonaldagen til  fx 7. juni ?

Kilder: Yngvar Ustvedt, Dagbladet 16.05.97

Lager muslimsk bønnerom
Dronning Elizabeth II av Storbritannia har ominnredet et kontor til muslimsk bønnerom.

Publisert: 30. sep. 2006
På denne måten vil dronningen gjøre livet lettere for muslimer som kommer på besøk.

PUSSER OPPP: Etter oppfordring fra 19 år gamle Nagina Chaudry, innreder dronning Elizabeth II av Storbritannia bønnerom for muslimer.
FOTO: POOL

Monarken som formelt også er overhode for den anglikanske kirken i Storbritannia, har gitt ordre om ominnredningen i forbindelse med muslimenes hellige måned ramadan. Ordren ble gitt etter en henvendelse fra 19 år gamle Nagina Chaudry, meldte britiske medier lørdag.

Ifølge London-avisen Daily Mirror er gamle portretter fjernet fra veggene i rommet, som i stedet er utstyrt med bønnematter og eksemplarer av Koranen. Det er også anbrakt en diskret forklaring på hvilken retning muslimenes hellige by Mekka ligger.

  - Vi digger hverandre

Sissy Wish og Nathalie Nordnes har mye til felles. For eksempel at de er kjempefans av hverandre.       Les hele saken | musikk  - Gnuer gjør meg lykkelig!

NETTMØTE: Nathalie Nordnes er aktuell under årets Bergenfest. Torsdag svarte hun leserne i nettmøte her på BA.no.  Les hele saken | nettmøter 
 
Vaskerølvin
Hybler, onkler, biskoper og kjente forfattere er naboer i Vaskerelven. Felles for dem alle er at de byr gjestene sine på øl og vin.
 

Publisert: 01. mar. 2005

GURO ISTAD

Vaskerelven har buktet seg gjennom sentrum, fra Engen til Olav Kyrres gate, siden 1719. Navnet kommer trolig, ifølge Bergen Byleksikon, av at dette var veien som førte til bekken som rant fra Rakkerdammen på Sydneshaugen til Lille Lungegårdsvannet, og i denne elven foregikk klesvasken.

Vaskerelven er ikke lenger stedet for klesvask, men snarere stedet for å rense strupen med brunt, blankt eller rødt tøysevann.

Levevin for alle
Valgene er mange, og det dukker stadig opp nye steder: Naboen, Biskopen, Mago og Strega, Aspendos, Cafe Opera, Henrik, Jonsvoll, Mes Amis, Onkel Lauritz, BoHa, Hectors Hybel, Inside, Miles Ahead, Privaten, Barcelona og Coco bar, Smauet Mat & Vinhus, Oscar bar & dancing er alle i området Engen, Vaskerelven og Vaskerelvsmauet.

- Hele Vaskerelven er blitt et utested, fastslår Onkel Lauritz-bartender, Rod Johnstad.

I løpet av de siste tre årene har nesten et titall nye steder åpnet kranene i området. Men hva er det egentlig som gjør at Vaskerelven renner over av skjenkesteder?

- Hypen begynte vel med Jonsvoll, mener Ove Svendsen og Ronny Rosenberg. Den ene tidligere driver av Strega, den andre bartender hos Biskopen.

For selv om det er høy husleie i området, mener de to at det er levevin til alle sammen her.

- Det er akkurat nok stamgjester til alle.

Men litt konkurranse blir det jo når så mange steder samler seg i ett område.

- Alle som driver her kjenner hverandre. Jeg ser det som en fordel, hevder Ove. Ronny er enig.

- Det er mer en hyggelig ting. Vi går på besøk til hverandre.

- De fleste har spesialisert seg på noe. Strega har for eksempel 40 viner på glass, og enda flere på flaske, opplyser Ove.

- Jonsvoll har ikke spesialisert seg særlig, men de har likevel en stil og en klar profil.

Nordhordland i sentrum
Og noe må de i hvert fall ha klart på Jonsvoll, for:

- Vi åpnet en ettermiddag i mai for to år siden, og siden har det vært fullt, smiler Jonsvoll-servitør, Rani Brahimi.

Foto: Geir Dillan - og motivet? Skillingsboller...

- Vi er vel våkne, blide og sjikanerer gjestene, ler han.

- Jeg velger å tro at vi er ganske så flinke til å behandle gjestene våre.

Mannen bak suksessen er Johnny Ve. Han åpnet Henrik øl og vinstove i 1993, og siden har det gått så det griner. Syv år etter åpningen var «skjenkestova», som Johnny selv helst karakteriserer plassen sin som, det utestedet i Bergen som gikk best.

- Hvorfor Vaskerelven?

- Jeg visste at jeg ville ha en plass i denne delen av byen. Jeg er stril selv, men utelivsstilen på Bryggen er for støyende. Jeg ville ikke ha en fyreplass, forklarer han.

- I Vaskerelven ligger vi jo midt i strømmen, forklarer Nina Rokne. Sammen med ektemannen, Jarle Høyvik, driver hun tapasbaren Barcelona og Coco bar på andre året.

Også hun foretrekker vestsiden av Torgallmenningen.

- Vi pleier å si at Nordhordland begynner nede ved Vågsallmenningen. I hvert fall er det sånn på vinterstid. På sommeren er det mer blandet, og dessuten flere turister.

- Kunne du tenkt deg å drive et utested på «Nordhordland-siden»?

- Nei, kommer det kontant, men leende fra Nina.

Jånys hjørna
Den blå stein - stor- Flere nevner Jonsvoll som starten på «hypen»?

- Det begynte vel egentlig med Henrik. Eller egentlig med Opera, mener Johnny.

- Opera var starten. De har vært her lengst, og det må de få cred for.

- Jeg ville bare lage en skjenkestove slik jeg ville ha den. Et sted hvor folk kan føre en sivilisert samtale og oppfører seg «sømelig».

Det var det tydeligvis flere enn Johnny som ville ha. For to år siden fulgte han samme oppskrift da han sammen med søsteren, Laura, åpnet Jonsvoll i etasjen under Henrik.

 - Jeg laget kafeen jeg har lyst på. Kafeen vi hadde savnet, og det viser seg å fungere.

Konkurransen fra alle de nye stedene har han blandete følelser for.

- Det er bra for utelivet i Bergen at skjenkepolitikken er blitt mer rettferdig. At det er mulig å få en bevilling, men helt personlig...

- Jeg merker jo konkurransen. Rent egoistisk skulle jeg ønske at ingen andre fikk drive. Men det er jo rett og rimelig at andre får den sjansen jeg har fått, smiler utelivsgründeren.

Innerst i hjørnet på Jonsvoll står det gravert på et messingskilt «Jånys hjørna». Og det kan det vel trygt kalles, hjørnet der Vaskerelven møter Engen. Jånys hjørna!

Slankemyter som ikke virker
Ikke rart mange prøver å bli slank uten å lykkes. Ryktene er like mange som de er feil.
Se 30 av dem her

Av Farid Ighoubah

(iBergen.no): Når julen er over og kiloene har gjort sitt inntog er det mange av oss som har full fokus på å bli kvitt pinnekjøttet, ribben og dessertene vi trykket i oss. Nå går det mot lysere tider, mer sol og varme - som betyr mer kropp. Og jo mer kropp det blir, jo færre kiloer ønsker vi. Ikke alle har like stort hell med å bli kvitt det som er for mye.

- For å gå ned i vekt må du forbruke mer energi enn det du får i deg gjennom mat og drikke. Det er liksom regel nummer én, sier ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, ved Din Kost til Mozon.no

(Foto: Illustrasjon/Scanpix)
Helsesiden mozon presenterer 30 slankemyter som ikke virker:

1. Jeg blir tynn av å droppe måltider.

2. Jeg trener, derfor kan jeg spise!

3. Jeg stoler på baderomsvekten.

4. Nei til lavkarbo-dietter.

5. Jeg blir tynn av sukkerfri brus.

6. Melk setter seg på hoftene. Personer som drikker melk mister faktisk mer fett enn de som kutter ut melken. Det er fordi kalsiumet i meieriprodukter trigger fettforbrenning istedenfor lagring av det. Resultatene ser du ved å innta 3-4 porsjoner, som et glass skummet melk eller en yoghurt som inneholder mindre tilsatt sukker, daglig.

7. Jeg MÅ spise når oksehungeren slår til. Nei, det er ikke sikkert det er mat som må til. Det holder muligens bare å drikke litt vann. Kroppen blander ofte sultfølelsen med tørstfølelsen. Har du spist i løpet av de siste to timene, bør du ta et glass vann istedenfor en matbit.

8. Olivenolje er kalorifattig. Olivenolje er bra for deg, men en spiseskje inneholder rundt 120 kalorier, noe de fleste andre oljer også gjør. Prøv heller å spraye på oljen. En sprut inneholder rundt fem kalorier.

9. Slank av stress. Det er mer sannsynlig at stress vil føre til vektøkning. Stress utløser hormonet kortisol, som stimulerer appetitten.

10. Frukt er kalorifritt.

11. Slank av detox-kur.

12. Du kan ikke drikke alkohol. En hver diett som nekter deg å kose deg litt er dømt til å mislykkes. Men det er en annen grunn til at du ikke burde nekte deg selv alkohol: Ifølge spanske forskere finnes det en ingrediens i rødvin, resveratrol, som spalter fett.

13. 1000 kalorier om dagen ved slanking. Anbefalingen er å holde seg til minst 1500 kalorier om dagen.

14. Flytende kalorier teller ikke.

15. Salater er alltid slankende. Ikke nødvendigvis. Består salaten din av en klatt majones, en håndfull revet ost og baconbiter, i tillegg til grønnsaker, kan kalorimengden stige fra 50 til 350!

16. Lite fett betyr få kalorier.

17. Fy til alt som heter fett. Det er ikke slik at du må gi opp alt som heter fett. - Personer som får 35 prosent av sitt daglige kaloriinntak fra sunt fett, som fra nøtter og fet fisk, går ned mer i vekt enn de som spiser halvparten så lite, sier ernæringsfysiolog Jennette Higgs. Men mengden mettet fett bør ikke overstige 25 gram om dagen, og styr unna transfett.

18. Jeg spiser lite. Den gjennomsnittlige slankeren nedvurderer mengden mat de spiser med inntil 800 kalorier per dag. For å få full oversikt over hva du stapper i munnen, bør du føre en dagbok etter alle måltider.

19. Jeg har lav forbrenning.

20. Amming = vektreduksjon. Det