33 cm snø hadde lavet ned i målebegeret på Florida i morges. (14. mars 2005) Det er det største registrerte snøfallet på ett døgn siden 1989.

- Det kom mye på en gang, kan man si, forteller meteorolog Svein Inge Andersen ved Storm Weather Center.

Vi må helt tilbake til natten mellom 21. og 22 desember 1986 for å finne tilsvarende snøvær i Bergen. Da lavet det ned 45 cm snø i Bergen sentrum, ifølge Vervarslinga på Vestlandet.

At store snømengder kommer i mars, er uvanlig. Vi må helt tilbake til 1931 for å finne større snøfall i Bergen i denne måneden.

- Vått og ekkelt
Vi kan allerede nå forberede oss på en våt og ufyselig onsdag.

- Onsdag kommer det enda litt mer snø, men så får vi nedbøren som regn. Det kan bli ganske vått og ekkelt, sier Svein Inge Andersen.

For det rekordartede snøfallet har naturligvis gitt brøytekanter av anselig størrelse. Men Mahmoud Ahmadinejad gir blaffen i brøytekanter og jobber febrilsk med å lage verdens mest effektive snøsmelter, Atomic de luxe - og håper kunne innføre rulleschia over hele verden. Snart.

- Skrekkscenariet er at de stenger igjen avløp og at vannet dermed velger andre veier, sier Andersen.

Blir det mildt nok kan vannet raskt finne veien inn i kjellere, danne svære dammer i veiene og i det hele tatt sørge for en riktig så utrivelig dag.

Om kommunens skrinn brøytebudsjett kan slippe unna ytterligere belastninger denne vinteren, tør ingen av meteorlogene spå.

- Det er ikke umulig at man kan få mer snø sent i mars eller inn i april. Men det er det vanskelig å si noe om, sier Andersen.

- Vanskelig å spå, lyder det samstemmig fra Bua. Men det blir i hvert fall ikke mer snø de første dagene etter onsdag.

Snøfallet var det største siden 1986.

KLIMAENDRINGAR: Seriøse solforskarar meiner t.d. at variasjonen i solflekkaktivitet kan forklare mykje av dei observerte klimaendringane. Biletet syner solas overflate.
Tok skiene fatt gjennom byen

Bjørn Haugland tok like godt skiene fatt da han skulle på middagsbesøk på Nygårdshøyden søndag ettermiddag. Det gikk så det hylte nedover svingene fra Skansen.
Publisert: 14. mar. 2005

- Jeg bor oppe ved Skansen, og alle bilene står fast i snøen. Så jeg tok heller skiene. Det gikk så det hylte nedover svingene til Bryggen, sier den fornøyde skigåeren.

Han vekket stor oppmerksomhet da han gikk over bryggen med ski på beina, og ble et yndet fotobjekt for turister.

- Hvorfor ikke gå på ski? Jeg slipper trafikkaoset, kan parkere skiene utenfor inngangsdøren og kan nyte et glass vin til middagen, forteller Bjørn.

Selv kan han ikke huske sist det var så mye snø på bryggen at skiene ikke tar nedi asfalten.

Bilkjøring på rasfarlig sted
Timen før fjære sjø er snørashyppigheten 8 ganger større enn vanlig ellers. Kreftene som trekker ut vannet ved fjæring påvirker med sin trekkraft altså også vannet i snøen.

Ouææh for en badesommer!
Truls Vikane (13) er glad han kan varme seg i bassenget på Nordnes sjøbad. - Det er litt kaldt i sjøen, sier han.
I SVEVET: Truls Vikane (13) var med på Ferieklubbens siste badetur i sommer.

- Jeg har vært med Ferieklubben flere ganger i sommer. Det er kjempegøy, sier Truls.

Stor pågang
Ferieklubben åpnet 30. juni. Siden da har de hatt med rundt 1100 barn på aktiviteter hver dag. De har både badet og bowlet, spist is og sjokolade.

- Vi har hatt lange ventelister gjennom hele sommeren, sier daglig leder for Ferieklubben, Cato Helgesen.

Han forteller at det er besøkene på Hansa og Minde sjokolade som er de mest populære.

- Det er et enormt stort behov for et slikt tilbud til barn i ferien. Jeg er sikker på at vi kunne hatt med oss dobbelt så mange barn. Noen har vi dessverre bare måttet si nei til fordi ventelistene har vært helt fulle, sier han.

Avslutning på fredag
Første dagen Ferieklubben åpnet, ble det solgt 700 billetter.

- Folk har stått i kø fra klokken halv åtte om morgenen - og vi åpner klokken ni, sier Helgesen.

Ferieklubben har aktivisert bergensbarn i feriene siden 1978. Nå holder de til på Bergen Storsenter.

- På fredag har vi avslutning. Da kan vi ha med oss flere barn. Planen er å gå på tivoli, forteller Helgesen

Bush most mentioned person in Norway

(Reuters/Scanpix)

According to an analysis made by the media survey company, Retriever Norway, based on 500 Norwegian news sources, the American president is the most mentioned person in the press in Norway, reported the Norwegian news bureau.

Prime Minister Kjell Magne Bondevik is number two on the list, mentioned about 9,700 times. Bondevik is followed by the leader of the Conservative Party, Erna Solberg, the only woman in the top twenty names mentioned. Solberg was mentioned about 9,000 times.

The next woman on the list appearing, as number 21, is Minister of Culture and Church Affairs Valgerd Svarstad Haugland. There are only a total of 17 women on the list of the 100 most mentioned people in Norwegian media.

Amerikas presidenter:

Kronologsik rekkefølge:
1789-1889 Kronologsik rekkefølge:
1889 til i dag

Washington, George
1789-1797 Harrison, Benjamin
1889-1893

Adams, John
1797-1801 Cleveland, Grover
1893-1897

Jefferson, Thomas
1801-1809 McKinley, William
1897-1901

Madison, James
1809-1817 Roosevelt, Theodore
1901-1909

Monroe, James
1817-1825 Taft, William H.
1909-1913

Adams, John
1825-1829 Wilson, Woodrow
1913-1923

Jackson, Andrew
1829-1837 Harding, Warren
1921-1923

Van Buren, Martin
1837-1841 Coolidge, Calvin
1923-1929

Harrison, William Henry
1841 Hoover, Herbert
1929-1933

Tyler, John
1841-1845 Roosevelt, Franklin D.
1933-1945

Polk, James
1845-1849 Truman, Harry
1945-1953

Taylor, Zachary
1849-1850 Eisenhower, Dwight
1953-1961

Fillmore, Millard
1850-1853 Kennedy, John F.
1961-1963

Pierce, Franklin
1853-1857 Johnson, Lyndon
1963-1969

Buchanan, James
1857-1861 Nixon, Richard
1969-1974

Lincoln, Abraham
1861-1865 Ford, Gerald
1974-1977

Johnson, Andrew
1865-1869 Carter, Jimmy
1977-1981

Grant, Ulysses S.
1869-1877 Reagan, Ronald
1981-1989

Hayes, Rutherford B.
1877-1881 Bush, George H.W.
1989-1993

Garfield, James
1881 Clinton, William J.
1993-2001

Arthur, Chester
1881-1885 Bush, George W.
2001-

Cleveland, Grover
1885

Bush krasjet på sykkel
..i år som i fjor
(VG Nett) USAs president George W. Bush kolliderte med en lokal politimann da han var ute og syklet i skotske Gleneagles i dag. Politimannen måtte til sykehus.

Av CHRISTIAN F. BRÆNDSHØI

SKRUBBSÅR: Slik så George W. Bush ut etter å ha falt av terrengsykkelen sin i mai i fjor. Foto: REUTERS

VG Nett følger:
President George W. Bush

Den amerikanske presidenten er i Gleneagles i forbindelse med G8-toppmøtet. Under en sykkeltur på området til luksushotellet der verdens fremste toppledere er samlet, krasjet Bush i dag med en lokal politimann - også han på sykkel, melder AP.

Bush fikk skrubbsår på hendene og armene, men kom ellers uskadd fra sammenstøtet, opplyste Bush' talsmann Scott McClellan i kveld.

Har falt av sykkel før

Det gikk noe hardere utover politimannen, som ble bragt til sykehus for en nærmere sjekk etter sammenstøtet med verdens mektigste mann.

Det skal ha regnet lett da de to mennene krasjet. Bush skled på veien, og måtte bandasjeres av sin medbragte lege, opplyste McClellan. Det er foreløpig uklart hvor store skader politimannen fikk.

Bush fortsatte imidlertid som planlagt, og deltok under en middag der britenes dronning Elizabeth II var vertskap. Bush har også tidligere hatt uhell mens han har vært ute og syklet. I mai i fjor ble Bush kastet over styret på sin terrengsykkel da han syklet i Texas. Presidenten fikk den gang synlige merker på nesen og haken.

(VG NETT 06.07.05)

Sykling ikke så farlig likevel
Det er mye tryggere å sykle enn man tidligere har antatt.
Publisert: 10. apr. 2006, 06:44
Tidlig på 1990-tallet ble antallet sykkelskader anslått til 10.000-12.000 i året. Nå tyder en ny undersøkelse på at det faktiske tallet er mellom 4.500 og 5.000.

I tillegg er et flertall av skadene bare overfladiske. 60 prosent av dem som blir skadd, er ute og sykler igjen allerede dagen etter ulykken, skriver Dagsavisen.

– Mange skader er ofte blitt brukt som et argument mot sykling. Nå ser vi i stedet at den helsemessige gevinsten er enda større enn antatt, kommenterer Trond Berget, generalsekretær i Syklistenes landsforening.

Den nye undersøkelsen er basert på opplysninger fra nærmere 4.300 syklister. Undersøkelsen er gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag fra Statens vegvesen, og blir omtalt i siste nummer av TØI-tidsskriftet Samferdsel.

– Sykkelen er et tryggere framkomstmiddel enn det vi tidligere har trodd. Utviklingen har dessuten vært gunstig sammenlignet med moped og motorsykkel, sier TØI-forsker Torkel Bjørnskau.

Tall fra Statistisk sentralbyrå underbygger dette. I 1993 ble nærmere 1.100 syklister skadd, mot rundt 700 i 2004. Samtidig gikk antallet hardt skadde eller drepte ned fra 160 til 60.

– Det ser samtidig ut til at underrapporteringen er mindre enn vi trodde for noen år tilbake, konstaterer Bjørnskau.

– Parykk tryggere enn sykkelhjelm
Voksne syklister som bærer hjelm, løper større risiko for å bli truffet av en bil, viser ny forskning. Størst er risikoen for mannlige syklister i «spyfluedrakt». De bør snarest bytte til kvinnelig parykk.

Publisert: 13. sep. 2006
Dr. Ian Walker fra University of Bath i Storbritannia har gjennomført en rekke eksperimenter med fare for eget liv. Utstyrt med et ultralydapparat som målte avstanden til passerende biler nøyaktig, la han ut på risikoferd langs landeveiene iført forskjellig utstyr, skriver forskning.no.

To ganger ble han truffet, en gang av en buss og en annen gang av en lastebil. Begge gangene bar han hjelm.

Resultatene viste at passeringene i gjennomsnitt skjedde 8,5 centimeter nærmere når han brukte hjelm.

Walker mener at bilistene beregner sikkerhetsmargin ut fra hvordan syklisten ser ut. Hvis bilisten ser et offroad-fantom i «spyfluedrakt», vil han forutsette at syklisten er skjerpet og ikke vingler ut i veien.

Som en del av eksperimentet utstyrte han seg med parykk for å ligne en kvinne. Da bøyde bilistene unna, og ga ham 14 centimeter klaring.

Undersøkelsen viste at lastebiler og busser var verstingene. De sneiet tettest inntil den modige trafikkpsykologen. Hvite kassebiler tok også sjanser og passerte 10 centimeter nærmere enn personbiler.

Turistene holder seg for nesen og snur

Velger Oslo og Drammen fremfor Bergen

Oslo er førstevalget blant ikke-vestlige innvandrere og flyktninger. Mens 18 prosent av befolkningen i hovedstaden tilhører denne gruppen, er tilsvarende tall for Bergen bare seks prosent.

Pål Andreas Mæland Kristin Jansen
Publisert: 17. feb. 2006

- Det kan virke som om mange innvandrere tenker at det er mer gunstig å bo i Oslo enn andre steder. Kanskje opplever de en større nærhet til hjemlandet i hovedstaden, sier Svein Blom som er forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Til sammen har Hordaland og Sogn og Fjordane «mistet» 1380 flyktninger fra 1998 til 2003. I samme periode hadde Oslo en nettoinnflytting på 3398 flyktninger.

Forsker Tanja Seland Forgaard ser flere forklaringer på at flyttestrømmen går mot Oslo og Østlandet.

Tror på jobb
- For det første er det viktig at det er mange innvandrere i Oslo-området fra før. Mange har venner og bekjente der, og ønsker å bo nærmere dem. I tillegg betyr det mye hva slags nettverk flyktningene får i kommunen de blir bosatt. Dersom de kjenner få, er terskelen lavere for å flytte, påpeker hun.

Men fersk forskning viser også at flyktningene anser muligheten for å få jobb som større i Oslo-området.

- De mener det er lettere for utlendinger å få jobb i Oslo, blant annet fordi det finnes flere strøjobber der og flere kontakter som kan skaffe dem arbeid, sier Seland Forgaard.

Forsker John Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning tror Oslo-trenden vil fortsette.

- Veksten vil sannsynligvis gå fortest i Oslo. Det ligger i kortene. Når det bor så mange flyktninger og ikke-vestlige innvandrere på et sted, vil dette forsterke seg, sier han.

Annenhver flyktning flytter
Stadig flere flyktninger flytter fra kommunen der de ble bosatt. Det viser en rapport om flyktningers flytting etter at de er bosatt, som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i fjor. Rapporten levner liten tvil om at Østlandet er mest populært blant innvandrere. Riktignok opplevde også Bergen en tilflytting på 235 i samme periode, men det er mindre enn for eksempel Fredrikstad, Drammen og Sarpsborg. Utflyttingen fra de andre kommunene i Hordaland er dessuten større enn tilflyttingen til Bergen.

Belaster storbyene
I dag mottar kommunen som flyktningen er bosatt i, tilskudd i fem år. Det betyr at hvis en flyktning flytter før den tid, går pengene til det gamle hjemstedet, mens kostnadene må betales av den nye hjemkommunen.

- Flytting på grunn av jobb er jo veldig ønsket. Men i noen tilfeller vil flyktninger flytte og så belaste sosialkontoret i den nye kommunen. Kristiansand har for eksempel sagt nei til å motta flyktninger som får støtte i en annen kommune, forteller Seland Forgaard.

Hun sier at man ikke vet hvor mange av dem som flytter som klarer seg selv. Uansett er det liten tvil om at hovedtendensen er at storbyene får større utgifter, mens en del distriktskommuner får overføringer for flyktninger som ikke lenger bor der.

Forsker Svein Blom ser mye positivt i å ha en stor innvandrerbefolkning på hjemstedet sitt.

- Det kan være en stor berikelse med fremmede kulturer i eget land. Vi har muligheten til å bli kjent med matvarer og annerledes levesett uten å måtte reise langt bort, sier han.
Tour de Straumeveien

Tore Gallefoss (30) ville aldri i livet vurdert å ta bussen til jobben. I stedet sykler han, sparer tid og penger, får mosjon og en frisk start på dagen.

Etter det bt.no forstår, skal tre personer ha gjøvet løs på mannen. Bakgrunnen for angrepet er ikke kjent.

- Fornærmete måtte til legevakten for sjekk, men skal ikke være alvorlig skadd.

Fikk varm kaffe i trynet
Gaia-sjåføren kjørte opp på siden av Trude Andersen, åpnet dørene og kastet varm kaffe på henne.
Av: Geir Kvile
Trude Andersen (30) fikk sitt livs sjokk da en Gaia-bussjåfør åpnet døren og kylte kokhet kaffe i ansiktet hennes.

– Det er ren flaks at jeg ikke havnet under bussen, sier hun.

Andersen var på vei til jobben som olje- og gassanalytiker i Norsk Hydro på Sandsli da episoden på Fjøsangerveien fant sted halv ni i går tidlig.

Foto: Espen Forsberg
Her ved Fjøsangerveien ble syklist Trude Andersen kastet glovarm kaffe på av en illsint Gaia-sjåfør. Deretter forsøkte han å skvise henne inn mot rekkverket to ganger mens han viste fingeren.

Den rutinerte syklisten forteller at hun holdt farten til trafikken ellers da leddbussen kom sigende opp langs henne.

– Jeg ante fred og ingen fare, og syklet i ca 40 i kilometer i timen. Plutselig åpner bussjåføren dørene og kaster en kopp kaffe i ansiktet mitt.

Syklisten har anmeldt forholdet til politiet og gitt beskjed til Gaia.

Sjef for Gaia Buss, Idar Sylte, ser svært alvorlig på hendelsen.

– Jeg har snakket med kvinnen det gjelder, og dette er noe vi kommer til å følge opp fra vår side. Jeg må ta det forbehold at jeg ikke har fått noen beskjed fra bussjåføren, men dette er noe vi ser svært alvorlig på, sier Sylte.

Bussen det er snakk om gikk ikke i rute. Sjåføren var på vei hjem etter nattskift.

Førstebetjent Harald Kårtveit ved forseelsesavsnittet på Hordaland politikammer, har aldri hørt om noe lignende. De vil etterforske episoden.

– Vi ser alvorlig på dette, og vil innkalle begge parter, pluss eventuelle vitner til avhør. Dette høres ikke bra ut.

På to hjul mot havet

Daniel Arnesen (17) deltar i Skjærgårdsrittet for første gang. I formiddag startet det 65 kilometer lange sykkelrittet fra Fisketorget til Hellesøy i Øygarden.
FØRSTE GANG: Daniel Arnesen (17) fra Nesttun sykler Skjærgårdsrittet for første gang 16. mai. - Jeg gleder meg, sier Arnesen. Sykkelrittet går fra Bergen til Hellesøy, helt nord i Øygarden.
Foto: ANE BØRHAUG

Daniel Arnesen var blant flere hundre syklister, proffe og amatører, som hadde møtt opp på Fisketorget i morges.

Blodslit med lekne værguder

Regn, tåke, skyer og til slutt strålende sol. De 1040 syklistene ble hardt prøvet av værgudene mellom Bergen til Voss lørdag. For de var i tullehumør.

www.englishforums.com
Gigantfly i Bergen
Kjempen Antonov 124-110 landet på Flesland mandag. Flygemaskinen har et vingespenn på 71 meter

Av: Yvonne Fondenes og Foto: Magnar Kjeldsen
Det russisk-eide Antonov 124-110 er kjent som verdens største fly og landet på Flesland mandag. Det har et vingespenn på 71 meter.Det er ikke mange flyplasser som kan ta imot et slikt gigantfly. Fullastet veier det 400 tonn og har en lastekapasitet på 150 tonn. – Det landet helt greit på Flesland i går. Vi må selvsagt legge forholdene til rette. Banen ryddes for all trafikk i det flyet lander, sier lufthavnsjef Dag Jarle Aksnes. Transportflyet er russisk eid, men flyr over hele verden.

Syk 81-åring tok fem friidrettsgull
Peder Stensletten skrev seg ut fra sykehuset for å delta i nordisk mesterskap i friidrett. Resultat: Fem gull, to sølv, to bronse og nytt sykehusopphold.
Publisert 12.10.2005
Av Asle Hella

Medaljegrossisten fra Stord har astma og var innlagt på sykehus på grunn av pusteplager før mesterskapet i sommer.

- Nordisk mesterskap skulle jeg være med på, uansett. Det fikk legene klar melding om, sier Peder Stensletten til bladet Sunnhordland.

Har sluttet å pusse medaljene
Stensletten fyller 82 år 4. desember, og er en av de eldste aktive idrettsutøverne i Norge. Han deltar i veteranklassen 80-85 år.

Under mesterskapet i Brumunddal og Moelven tok han gull på 100 meter (18,84), gull på 200 meter (44,45), gull i lengde (2,90), gull i tresteg (6,46) og gull i kule (8,38). Samt to sølv- og to bronsemedaljer.

Tilsammen i veterankarrieren har han 150 NM-medaljer og 17 nordiske medaljer. Så mange at det for lengst er slutt på å pusse dem.

Rett tilbake til sykehuset
Stensletten fikk et nytt astmaanfall da mesterskapet var over. Dermed ventet et nytt ukeslangt sykehusopphold.

- Legene bare smilte og ristet på hodet da de så at jeg var tilbake på sykehuset etter konkurransen, forteller 81-åringen til avisen.

Det var de samme legene som gav ham grønt lys til å forlate sykehuset - til fordel for kuler og spyd

Englesang på havets bunn
Tre hundre meter under havflaten hentet Katie Melua inspirasjon til sin neste plate - og ga Troll-feltet en verdensrekord i tiårsgave.

Erik Fossen
Foto: Larsen, Bjørn Erik Bjørn Erik La

Publisert: 03. okt. 2006
- Jeg er så glad for å være her! Dette er definitivt den mest bisarre konserten jeg noensinne har spilt!

Ordene fra den vevre kvinnen får gjenklang i den gigantiske hallen over henne. Vi er i en gigantisk betongsjakt 300 meter under havflaten, i bunnen av det ene beinet til Statoils stolthet, gassplattformen Troll A.

Og ikke bare det: Vi er midt i et rekordforsøk som selv mannen fra Guinness rekordbok omtaler som utrolig. På den lille scenen er nemlig 22-årige Melua og hennes tre musikere i ferd med å gjennomføre verdens dypest lokaliserte konsert noensinne.

La gå at et lokalt kor sang her da plattformen var nesten ny, nå er det imidlertid snakk om en helprofesjonell popkonsert, produsert av folkene som har ansvar for Spellemannprisen og liknende begivenheter.

Publikum på 25
- Jeg har hatt de to sprøeste dagene noensinne, smiler Melua fra scenen.

Det sprøeste er imidlertid at denne gigantiske undervannskatedralen er nesten tom: Sikkerhetsbestemmelsene gjør at vi ikke er mer enn 25 mennesker her nede. TV-folk, et par av Statoils øverste sjefer, to BT-journalister - og de plattformarbeiderne som fikk navnet sitt trukket ut av en hatt på lørdag.

Nå står de her og klapper takten, smiler andektig og hoier mellom sangene. Trommer og bass rumler i den voldsomme etterklangen, før de blir stille og Melua plukker frem en ballade, helt alene med kassegitar og mikrofon. Da er det som en engel har kommet ned fra oven for å synge på en dybde hvor bare hvalenes har gjort det før.

«How can I have got in so deep?» synger hun til slutt, på gjennombruddslåten «The Closest Thing To Crazy».

Mens Melua tar fatt på den åtte minutter lange heisturen til overflaten, suser de enorme gassmengdene ned rørene og inn til land.

Verdensrekorden sikret
En time senere er hun tilbake igjen, med nytt publikum og sjefredaktør Craig Glenday fra Guinness World Records som vitne.
Larsen, Bjørn Erik Bjørn Erik Larsen

Fra salongen oppe på plattformen følger besetningen med når han overrekker henne diplomet for verdensrekorden etterpå.

- Dette er nå offisielt den dypeste konserten noensinne gjennomført, sier Glenday.

- Det var utrolig! Litt som den aller første konserten min, med så mye nytt som foregikk rundt meg, smiler Katie Melua til BT etterpå.

Den 22-årige popstjernen er høyt oppe, selv om hun nettopp har vært langt nede. På vei til fotografering på helikopterdekket forteller Melua om den fantastiske opplevelsen.

- Lyden er så merkelig, ekkoet vibrerer rundt overalt omkring deg der nede.

Satt klart miljøkrav
- Hvorfor takket du ja til dette?

- Fordi det hørtes så bisart og kult ut, og jeg liker å gjøre sprø ting, sier Melua. Først forsikret hun seg imidlertid om at Statoil var et oljeselskap hun kunne stå inne for.

- Alle er opptatt av forurensing og vårt forbruk av fossile brennstoffer. Jeg er klar over miljøfarene ved det, derfor ville jeg bare gjør dette dersom det var et miljøbevisst selskap - noe plateselskapet mitt sjekket for meg.

Mens fotografene kaster seg over henne er det tydelig at Melua fremdeles tar inn over seg det hun har vært med på - og hvordan det vil påvirke tredjealbumet som hun begynner å arbeide på i januar.

- Jeg tror det vil påvirke platen gjennom inspirasjonen jeg fikk her. Man kjenner på så mange rare følelser her ute.

- Er dette det mest crazy du faktisk har gjort?

- Tja, dette og å hoppe i fallskjerm, sier hun, tenker seg om og smiler:

- Jo, dette er det sprøeste jeg har gjort - mange folk har hoppet i fallskjerm og i strikk, men ingen andre har gjort dette.

Kjempe på Vågen
Aldri før har eit så stort skip lagt til kai ved Bryggen i Bergen.
Kjempe på Vågen - 'Star Java' (Foto: Steinar Apalnes/NRK)

Av
Sølve Rydland
Publisert 15.02.2007
- Det er nok lenge til me får sjå noko liknande i denne delen avBergen hamn, seier ein oppglødd hamnedirektør Gunnvald Isaksen.

For i ettermiddag la det største skipet som nokon gong har vore i den inste delen av Vågen, til kai ved Bryggen.

Dåpsbarn
Skipet er kommen til Bergen for å døypast. "Barnet" skal heita "Star Java" og er på 46.000 dødvektstonn. Det er reiarlaget Grieg Star i Bergen som eig "sværingen". Og sjølve dåpsermonien skal skje laurdag.

Skal frakta gjødsel
"Star Java" er eit heilt nytt container- og bulkskip, bygd i Japan. Men kjempen vil neppe verta noko vanleg syn i Bergen hamn, allereie sundag reiser den nydøpte i retning Herøya for å lasta gjødsel.

- Nå skal vi bli seriøse

Bush most mentioned person in Norway

Velger Oslo og Drammen fremfor Bergen

Sykkelnudister vil ha mindre forurensing

Tut - og køyr til du døyr!

Siktet for sykkelvold på Laksevåg

På to hjul mot havet

Blodslit med lekne værguder

Syklet Norge på langs i ferien

Verdens lengste språk