|
|
Rekord De hyppigste ord i norsk, basert på ca. 14.6 mill. ord fra aviser ...
|
|
theBergenPost1LIGHT | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| theBergenPost1 Festival Angels Amalie Philante 8. Mars Kompasset Nathalie Nordnes Helsesak Politiplukk UiB Edvard Grieg Expo Subbesi Presten Frimurer Blog BHG HANSA Rekord MarkedsPlassen Gal(l)eriet Meteor Utvandring AKTUELL Fyrstikksamler BRANN Stortinget Botanik6 Jakt Havelle Haggis Trommis Hei(s) Listen GultKult Ohldieck Skriften PIZZA Fattigdom Reality Skype Nattergalen Broder Skarr-Ring Stamps Torget Torgethellig Torgethuffda Torgethygiene Torgetsvenner Torgetquevadis Oppsop Bergen 4All Bergen WW2 Politiet Ord Kuriosa Helse Bekkalokket Universitas Huset EgoJournalen Skur 8 Skolten Dikkedokken Torget Almenningen Pariserhjulet Ingolf Index Mariminehollet Olinemor Søthollet Tehollet Pillehytten På Leven Kor Tidi' Ittemetitt Kutenner NOR/GE/WAY/WEGEN Privateeye * Greenland Logistics Viet nam Vikings Bergen Masons * uvc
Bergen nedsnødd
Se tv-bildene fra Fløyen
|
"Det gode skal ein hogga i fjellet, det vonde skal ein skriva i snøen" 33 cm snø hadde lavet ned i målebegeret på Florida i morges. (14. mars 2005) Det er det største registrerte snøfallet på ett døgn siden 1989. De fleste bilister hadde klokelig nok latt bilen stå mandag morgen
Ibsensgate 16.12.2005
Publisert: 14. mar. 2005
- Det kom mye på en gang, kan man si, forteller meteorolog Svein Inge Andersen ved Storm Weather Center. Vi må helt tilbake til natten mellom 21. og 22 desember 1986 for å finne tilsvarende snøvær i Bergen. Da lavet det ned 45 cm snø i Bergen sentrum, ifølge Vervarslinga på Vestlandet. At store snømengder kommer i mars, er uvanlig. Vi må helt tilbake til 1931 for å finne større snøfall i Bergen i denne måneden. I morgen venter ekspertene ytterligere litt snø, før mildværet setter inn. - Vått og ekkelt - Onsdag kommer det enda litt mer snø, men så får vi nedbøren som regn. Det kan bli ganske vått og ekkelt, sier Svein Inge Andersen. Mahmoud Ahmadinejad hilser deg og sier han har det atomisk bra og lever et radioaktivt liv både med P1, P2, P3 -4-5- 6 og 7. Hilser spesielt til alle schialøpere på Kvamschkogen og langs bergensbanen. For det rekordartede snøfallet har naturligvis gitt brøytekanter av anselig størrelse. Men Mahmoud Ahmadinejad gir blaffen i brøytekanter og jobber febrilsk med å lage verdens mest effektive snøsmelter, Atomic de luxe - og håper kunne innføre rulleschia over hele verden. Snart. - Skrekkscenariet er at de stenger igjen avløp og at vannet dermed velger andre veier, sier Andersen. Blir det mildt nok kan vannet raskt finne veien inn i kjellere, danne svære dammer i veiene og i det hele tatt sørge for en riktig så utrivelig dag. - Det kan nok bli slapsete og ekkelt, stemmer Johanne Bua i. - Men så blir det ganske varmt og snøen forsvinner. Blandet påske- Det blir nok en del regn, lyder spådommen for første del av påskeuken. - Men det blir fine dager også, sier Andersen. Om kommunens skrinn brøytebudsjett kan slippe unna ytterligere belastninger denne vinteren, tør ingen av meteorlogene spå. - Det er ikke umulig at man kan få mer snø sent i mars eller inn i april. Men det er det vanskelig å si noe om, sier Andersen. - Vanskelig å spå, lyder det samstemmig fra Bua. Men det blir i hvert fall ikke mer snø de første dagene etter onsdag. Mahmoud Ahmadinejad sier at vannet er godt for alle kamelene. Snøfallet var det største siden 1986. Bjørn Haugland tok like godt skiene fatt da han skulle på middagsbesøk på Nygårdshøyden søndag ettermiddag. Det gikk så det hylte nedover svingene fra Skansen.
- Jeg bor oppe ved Skansen, og alle bilene står fast i snøen. Så jeg tok heller skiene. Det gikk så det hylte nedover svingene til Bryggen, sier den fornøyde skigåeren. Han vekket stor oppmerksomhet da han gikk over bryggen med ski på beina, og ble et yndet fotobjekt for turister. - Hvorfor ikke gå på ski? Jeg slipper trafikkaoset, kan parkere skiene utenfor inngangsdøren og kan nyte et glass vin til middagen, forteller Bjørn. Selv kan han ikke huske sist det var så mye snø på bryggen at skiene ikke tar nedi asfalten. Bilkjøring på rasfarlig sted Kappet taket til hjelpsom sjåfør Det fikk han angre på. Redningstjenesten klippet taket på Mercedes-drosjen hans tvers av! INGEN SVENSKEVITS: Hans Lanttos taxi ble åpnet som en hermetikkboks av overivrige redningsarbeidere - uten at bilen hadde vært innblandet i trafikkulykken. Foto: Alf Lindbergh, AL PRESSBILDER Ouææh for en badesommer!
Publisert: 27. jul. 2005 Han var med Ferieklubben på utflukt til Nordnes sjøbad i ettermiddag. - Jeg har vært med Ferieklubben flere ganger i sommer. Det er kjempegøy, sier Truls. Stor pågang - Vi har hatt lange ventelister gjennom hele sommeren, sier daglig leder for Ferieklubben, Cato Helgesen. Han forteller at det er besøkene på Hansa og Minde sjokolade som er de mest populære. - Det er et enormt stort behov for et slikt tilbud til barn i ferien. Jeg er sikker på at vi kunne hatt med oss dobbelt så mange barn. Noen har vi dessverre bare måttet si nei til fordi ventelistene har vært helt fulle, sier han. Avslutning på fredag - Folk har stått i kø fra klokken halv åtte om morgenen - og vi åpner klokken ni, sier Helgesen. Ferieklubben har aktivisert bergensbarn i feriene siden 1978. Nå holder de til på Bergen Storsenter. - På fredag har vi avslutning. Da kan vi ha med oss flere barn. Planen er å gå på tivoli, forteller Helgesen NORWEGIAN MEDIA: Bush most mentioned person in NorwayUS President George W. Bush was the most mentioned in the Norwegian press, appearing 15,269 times. There is only one woman among the top 20.
(Reuters/Scanpix) According to an analysis made by the media survey company, Retriever Norway, based on 500 Norwegian news sources, the American president is the most mentioned person in the press in Norway, reported the Norwegian news bureau. Prime Minister Kjell Magne Bondevik is number two on the list, mentioned about 9,700 times. Bondevik is followed by the leader of the Conservative Party, Erna Solberg, the only woman in the top twenty names mentioned. Solberg was mentioned about 9,000 times. The next woman on the list appearing, as number 21, is Minister of Culture and Church Affairs Valgerd Svarstad Haugland. There are only a total of 17 women on the list of the 100 most mentioned people in Norwegian media. Amerikas presidenter:
Bush krasjet på sykkel ..i år som i fjor (VG Nett) USAs president George W. Bush kolliderte med en lokal politimann da han var ute og syklet i skotske Gleneagles i dag. Politimannen måtte til sykehus.
Den amerikanske presidenten er i Gleneagles i forbindelse med G8-toppmøtet. Under en sykkeltur på området til luksushotellet der verdens fremste toppledere er samlet, krasjet Bush i dag med en lokal politimann - også han på sykkel, melder AP. Sykling ikke så farlig likevel I tillegg er et flertall av skadene bare overfladiske. 60 prosent av dem som blir skadd, er ute og sykler igjen allerede dagen etter ulykken, skriver Dagsavisen. – Mange skader er ofte blitt brukt som et argument mot sykling. Nå ser vi i stedet at den helsemessige gevinsten er enda større enn antatt, kommenterer Trond Berget, generalsekretær i Syklistenes landsforening. Den nye undersøkelsen er basert på opplysninger fra nærmere 4.300 syklister. Undersøkelsen er gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag fra Statens vegvesen, og blir omtalt i siste nummer av TØI-tidsskriftet Samferdsel. – Sykkelen er et tryggere framkomstmiddel enn det vi tidligere har trodd. Utviklingen har dessuten vært gunstig sammenlignet med moped og motorsykkel, sier TØI-forsker Torkel Bjørnskau. Tall fra Statistisk sentralbyrå underbygger dette. I 1993 ble nærmere 1.100 syklister skadd, mot rundt 700 i 2004. Samtidig gikk antallet hardt skadde eller drepte ned fra 160 til 60. – Det ser samtidig ut til at underrapporteringen er mindre enn vi trodde for noen år tilbake, konstaterer Bjørnskau. – Parykk tryggere enn sykkelhjelm Publisert: 13. sep. 2006 To ganger ble han truffet, en gang av en buss og en annen gang av en lastebil. Begge gangene bar han hjelm. Resultatene viste at passeringene i gjennomsnitt skjedde 8,5 centimeter nærmere når han brukte hjelm. Walker mener at bilistene beregner sikkerhetsmargin ut fra hvordan syklisten ser ut. Hvis bilisten ser et offroad-fantom i «spyfluedrakt», vil han forutsette at syklisten er skjerpet og ikke vingler ut i veien. Som en del av eksperimentet utstyrte han seg med parykk for å ligne en kvinne. Da bøyde bilistene unna, og ga ham 14 centimeter klaring. Undersøkelsen viste at lastebiler og busser var verstingene. De sneiet tettest inntil den modige trafikkpsykologen. Hvite kassebiler tok også sjanser og passerte 10 centimeter nærmere enn personbiler. - Folk har ikke respekt for noe. Når man har bodd ti år i Firenze, og ser dette ... det ser ut som en bakgate i et u-land!
Publisert: 31. mar. 2005
En engasjert Antonio Stasi kommer løpende ut fra butikken sin i Øvregaten når han ser at BT tar bilder av bosspannene. Italieneren ser fortvilet ut over Cille Gads Plass, like ved Fløibanens nedre stasjon. Slik den ser ut i dag, ville nok salige Cille Gad (1625-1711) protestert mot å få navnet sitt knyttet til den møkkete, nedslitte plassen. Vannspeilet er for lengst tørket inn til et gjørmehull, hellene er malingflekket og rundt tuntreet står 13 svære bossdunker hulter i bulter. De som mot alle odds får lyst til å sette seg ned på benkene i finværet, vil nok fort komme på andre tanker når de kjenner stanken fra bosset.
- Her kommer det turister fra hele verden. Men i det de får øye på bosspannene, holder de seg for nesen og snur, sier Stasi, og viser med talende bevegelser hva han ser fra butikkvinduet sitt.
Han støtter forslaget om bosspoliti, og mener det burde kommet for lenge siden.
- Jeg har ringt BIR sikkert ti ganger om dette, men det er ikke mye de kan gjøre. Folk gidder ikke å hente spannene sine etter tømming. Det var bosstømming her i går, og se hvordan det ser ut. Noe sånt opplever man aldri i Italia. Der setter folk sin ære i å gjemme unna bosset og koster og spyler gaten hver morgen, stønner butikkeieren.
Det er ikke vanskelig å skjønne fortvilelsen. Bare i den korte gatestubben mellom Øvre Korskirkeallmenning og Domkirken teller vi 50 bosspann på fortauet. «Tømming tirsdag» står det på lokkene. I dag er det onsdag. Et av spannene har stått på samme sted i fire måneder, forteller naboer.
Situasjonen er den samme i mange av boligstrøkene i sentrum. Fjellsiden, Nordnes og Nygårdshøyden er blant de verste områdene. Men heller ikke kommunen overholder pliktene sine. Utenfor det kommunale ungdomshuset 1880 i Domkirkegaten sto det i går to svære bossdunker, fylt til randen. Plakater på dunkene forkynte «Kast bosset ditt et annet sted».
- Hvor skal vi ellers sette bosset?
- Ikke har vi bakgård og det blir umulig å ta bossdunkene inn på lageret. Hvor ellers enn på gaten kan vi sette bosset, spør 7-Eleven-ansatte Stian Liven-Rolstad.- Turistene holder seg for nesen | Betinget hurra | Se bildene av bossbyen | Si din mening om bosset!Tips oss om bosset: tlf: 0221 | epost: tips@bt.no | mms/sms: 2211 Velger Oslo og Drammen fremfor BergenOslo er førstevalget blant ikke-vestlige innvandrere og flyktninger. Mens 18 prosent av befolkningen i hovedstaden tilhører denne gruppen, er tilsvarende tall for Bergen bare seks prosent. Pål Andreas Mæland Kristin Jansen - Det kan virke som om mange innvandrere tenker at det er mer gunstig å bo i Oslo enn andre steder. Kanskje opplever de en større nærhet til hjemlandet i hovedstaden, sier Svein Blom som er forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Tore Gallefoss (30) ville aldri i livet vurdert å ta bussen til jobben. I stedet sykler han, sparer tid og penger, får mosjon og en frisk start på dagen.
Publisert: 30. apr. 2005
Vi treffer ham i fint driv hjem fra jobb, langs Straumeveien en vanlig torsdag.
- Det hadde aldri gått å ta bussen på jobb for min del, sier mannen som bor på Kokstad og jobber på Laksevåg.
- Det ville tatt meg en og en halv time å komme dit. Minst.
Gallefoss sin sykkelrute til jobb er 11 kilometer lang. På veien tilbake, tar han en annen trasé, 15 kilometer. Det betyr 26 kilometer i alt.
- Det tar meg en halvtime hver vei, forteller han.
- Jeg slipper kø, jeg sparer penger, jeg får mosjon og frisk luft. Det er en veldig god start på dagen, og bare å anbefale reklamerer han.
Det eneste minuset, finner han ut, må være at det er en væravhengig aktivitet.
Sparer 2000 kroner i året
- Bruker du mye penger på sykkel- og utstyr? - Nei, jeg synes ikke det. Det blir noen slitedeler, og noe utstyr.
I tillegg har han regnet ut at han sparer 2000 kroner i året på å ta tohjulingen til jobb, og ikke bilen. På bensin, parkering, bompenger og så videre.
- Og de 2000 har jeg null problemer med å bruke på sykkel.
Jobbsyklisten treffer gjerne en del av de samme, trofaste landeveisrytterne på sin daglige ferd. I hvert fall om vinteren.
- Nå sykler jeg litt mot strømmen på min rute, da. Men jeg kjenner igjen ansiktene i januar-februar. Da er det de samme åtte-ti jeg møter.
Og han innrømmer at det av og til blir et internt Tour de Straumeveien.
- Det er et visst konkurranseelement med i bildet. Ser jeg en langt der fremme, er det jo greit å ta ham igjen! Det er alltid fint å ha en å knive med, smiler han.
Stort sett mener han at syklister og bilister lever i en overkommelig symbiose på veien, og tar hensyn til hverandre.
- Man har mye respekt for hverandre. Men jeg har sett syklister som suser ut fra sideveier, og ikke tar hensyn også. Det er verste sort. De kommer fra dårlige fortau, i 30-40 kilometer i timen. Da oppstår det gjerne farlige situasjoner.
Både bilister og syklister må ta hensyn, mener han.
- Jeg har selv vært med på å kjøre rett i en bil som kom altfor fort ut i veien.
På'an igjen
Gallefoss har nettopp tatt opp igjen sin jobbsykling, etter å ha hatt en pause gjennom vinteren. - Når solen er tilbake, og været ikke er guffent lenger, er det på'an igjen, sier han entusiastisk.
Nå gjenstår det bare å overtale samboeren til å ta sykkelen fatt.
- Det er nok ingen umulighet å få henne til å sykle litt. Nå som vi har sykkeltilhenger, kan jo ungene være med og. Men hun må selvsagt gjøre det av egen, fri vilje, sier Gallefoss før han tråkker hastig hjem til middag.
Kvar dag driv Linda Eide ekstremsport mellom Nygårdsgaten og NRK-bygget på Minde. Det er ingen spøk å sykle mellom bussar, parkerte bilar og syklistar mot straumen. Vi blei med på turen.
Publisert: 29. apr. 2005
Hjartet pumpar som besett og det er ikkje fordi eg er dårleg trent. NRK-journalist Linda Eide og eg sit på kvar vår sykkel, rett bak ein stor, breirumpa buss i Fjøsangerveien. Framfor oss er rushtrafikken på Danmarksplass.
Målet er å sjå om det verkeleg er så skummelt å sykle i byen som Linda vil ha det til i dokumentarfilmen «Døden bak styret» som blir vist måndag.
- Er du klar? Linda snur seg og smiler skeivt.
Eg nikkar nervøst.
Bussen spyr ut litt eksos og trafikklyset skiftar til grønt. Foten på pedalen, og trakking for livet. Gjennom krysset på Danmarksplass, med illsinte bilistar til alle kantar. Ved Forum er det endeleg sykkelfelt, takk og pris. Men vent litt. Kva i all verda gjer parkerte bilar og tre svære bussar i sykkelfeltet?
Risikerer livet for gåande
Dette er kvardagen til Linda Eide, der ho syklar mellom heimen i Nygårdsgaten og jobben i Kanalveien på Minde. Omtenksam som ho er, vil Linda heller risikere eige liv ved å sykle i vegbana, enn å sjenere gåande på fortauet.
På Danmarksplass dukkar det opp eit sykkelfelt, som så forsvinn i ei rundkøyring ved Florida før det dukkar opp igjen først i Sandviken. Men det hjelper lite når bilistar ikkje veit at det eksisterer eller når bussane må krysse feltet for å kome til busshaldeplassane. Då er det ikkje lett å vere liten syklist.
- Dei fleste synest det er fint og flott med sykkelfelt, men det blir ikkje gjort noko heilhjarta for å gjere det tryggare, seier Linda.
Ein syklist kjem pesande i mot oss i det tronge sykkelfeltet.
- Tenk om bilar hadde køyrt i feil retning? undrar Linda og ristar oppgitt på hovudet.
Nederlandsk sykkelidyll
Med dokumentarfilmen «Døden bak styret» ønskjer journalisten å hylle sykkelen, som ho ser på som det mest perfekte framkomstmiddelet i ein by. Midtvegs i filmen tar Linda ei brå vending, og plutseleg er det berre syklar og nesten ingen bilar å sjå.
Staden er Groningen, Nederlands svar på Bergen.
Medan berre tre prosent av all transport i Bergen går føre seg på sykkel, er talet i Groningen 65 prosent. Der må bilane pent sleppe syklistane forbi, og det einaste problemet er å finne igjen sykkelen blant titusenvis av tohjulingar på parkeringsplassen.
Nederlenderane trur ikkje sine eigne auge når dei får sjå opptak frå trafikken i Bergen.
- Det hadde aldri skjedd her, seier sjefplanleggjar Cor van der Klauw i filmen.
Sexy rumpe
- Folk ønskjer å sykla meir, men dei er redde, trur Linda. Kanskje ikkje så rart, når det relativt sett er tre gonger så stor sjanse for å døy bak eit sykkelstyre enn i ein bil i Bergen, rekna per kilometer veglengd. Det er rekna ut at risikoen minkar dersom det blir fleire syklistar på vegane. Og sjølv om dette kan verke paradoksalt, trur også Eide at det blir færre dødsfall og skader om fleire byrjar å sykle.
- Dersom fleire tek til å sykla, vil det tvinga seg fram meir tilrettelegging. Men ein kan fint starta i andre enden også, med at politikarane vedtek å laga fleire samanhengande sykkelfelt, trur Linda.
Dersom ein ser bort frå at det er livsfarleg å sykle i Bergen, er det berre gevinstar å hente frå syklinga.
- Det beste og mest overtalande argumentet i vår moderne tid er sjølvsagt at du får sexy rumpe, smekker kropp, og god helse, seier den slanke og sunne 36-åringen.
- I dag køyrer over halvparten av oss bil sjølv om me berre skal ein kilometer av garde. Kvar femte av oss brukar bilen når avstanden berre er 500 meter!!
Eide meiner at folk er for opptekne av å skilje jobb og trening, i staden for å slå to fluger i ein smekk, og sykle til jobben.
- Dei køyrer til jobb. Sit på jobb, og køyrer heim igjen. Så køyrer dei til treningssentra, set seg på ein sykkel der, syklar på staden, før de køyrer heim igjen. Dersom ein syklar til treningssenteret og snur i døra og syklar heim att, sparer ein jo både tid og pengar, seier Linda og synest eigentleg det er ein strålande idé.
- Eg synest det er bortkasta å sykla utan å komma meg av flekken, seier ho.
Sjølv om Linda kan køyre bil i jobbsamanheng, tar ho alt under fem kilometer på to hjul.
- Eg er forundra over at eit så friluftselskande folkeslag som det norske køyrer så mykje bil, seier ho.
Sykkelnudister vil ha mindre forurensing- Naken mot trafikken, byen er min, lød parolen, da hundrevis av spanjoler protesterte mot forurensing og biltrafikk i flere spanske byer lørdag.
Publisert: 11. jun. 2005, En tilsvarende markering ble gjennomført i Tyskland, der syklister iført hjelm, men ikke noe særlig annet, ble stanset av politiet med krav om at de skulle kle på seg. De nakne syklistene i Spania krevde mer menneskelige og levelige byer, med mindre forurensing og mer plass for fotgjengere og syklister. En gruppe som kaller seg Aragon sykkelnudister sto bak arrangementene som ble gjennomført i Madrid, Zaragoza, Pamplona, Barcelona og Huesca. - Vi foreslår en type by, der innbyggerne tar tilbake kontrollen over utendørsområdene, der det er behov for mindre transport og der det blir lagt vekt på fotgjengere og miljøvennlig transport, het det i en uttalelse fra Aragon sykkelnudister. (© NTB) Faktor: «Døden bak styret» vert vist på NRK1 måndag
![]() Han Lars og hu' Lise fra Stord
hadde hyrdestund bak i en Ford. Resultatet, det ble.... En unge? Nei, tre! Nå er bilen døpt Opel Rekord! Tut - og køyr til du døyr!Eg prøver å manøvrere meg gjennom livet utan bil. Er det nokon som har problem med det?
Eg trossar Bergen kommune.
Dei imponerer ikkje meg med den maniske begeistringa for privatbilisme, og eg kjem aldri til å skaffe meg ein bil sjølv. Ikkje så lenge eg veit at det sittande bystyret mest sannsynleg jublar kvar gong ein ny byborgar kjøper seg bil.
Eg er ikkje ute etter å glede det sittande bystyret, for å seie det sånn.
Eg er ute etter å kome meg frå heimen min til barnehage til jobb og tilbake på ein mest mogleg effektiv, sunn og billeg måte.
Derfor syklar eg.
Med både ein og to ungar om bord tråkkar eg i veg med dødsforakt. Mitt største håp er at nokre av kommunens menn eller kvinner ser meg og tenker:
«Sjå kor tappert den kvinna med dei to ungane baksar seg fram i den sinnssjuke trafikken! Dette kan vi ikkje vere kjent av!»
Bensindrive hat Men eg trur ikkje kommunens menn eller kvinner ser meg gjennom bilvindauga sine. Dei har vel, som bilistar flest, meir enn nok med å hisse seg opp over bilisten framføre seg. Dette veit eg, fordi eg tross alt køyrer bil frå tid til anna. Kvar gong er det ei ny påminning om kvifor eg ikkje gjer det oftare. Og før eg går vidare i denne artikkelen, er det nødvendig med ei presisering: Eg er ein over gjennomsnittet flink sjåfør. Eg kan køyre alle slags bilar og truckar. Eg er omsynsfull overfor dei mjuke trafikantane, eg held fartsgrensene og har eit generelt godt veggrep. Eg burde vere alle sin favoritt på vegen, men i staden møter eg berre hat.
Eg senker farten og tenker meg om i to sekund før eg svingar til høgre i eit bustadfelt - og TUUUUT, då er det slutt på tålmodet til han som kjem bak.
Eg stoppar for nokre fotgjengarar på parkeringsplassen utanfor IKEA - og TUUUUT, det var dråpen for den gullfarga Peugeoten.
Eg står og ventar på ei passeleg luke inn til motorvegen - og TUUUT, mannen i den grå Toyotaen toler ikkje at eg ikkje heller smett inn mellom to bilar som kjem så tett at ein måtte vere David Copperfield for å overleve kræsjet.
Drømmen om vald
Med den harmdirrande tutinga viser sjåføren for heile verda at mine vurderingar er null verd, at eg er ein idiot. Det er han som har peiling og derfor er han i sin fulle rett til å tute i vilden sky, trur han. Nokre gonger slår sjåføren seg på panna også, som eit anna apemenneske, for å understreke poenget ytterlegare. Men eger nesten alltid ueinig i vurderingane til han som tutar og slår seg på panna. Dermed står vi overfor ein «ord mot ord»-situasjon der eg seier: «Eg stoppa her, fordi det kom nokre folk over vegen», og han svarar: «Nei, det kom ingen folk over vegen, du kan ikkje stoppe her!».
Når rasjonelle, faktabaserte opplysningar ikkje trengjer inn i sjåførens hønsehjerne, er det som kjent berre vald som gjenstår. Det er på dette tidspunktet eg får lyst til å stanse bilen midt i vegen, marsjere bak til mannen som tuta, røske opp bildøra og mose trynet hans, for å seie det på gatespråket.
Når den aggressive tutinga har gjort meg så aggressiv at eg drømmer om å bli ei valdskvinne, då er det på tide å levere bilen tilbake.
Fare: Livsfare! Kva har verda kome til? Heile trafikken dirrar bokstavleg talt av irritasjon! Er det ikkje farleg nok å køyre bil i trafikkerte åttisoner, på smale Hardangervegar og i tettbygde strok, om ikkje risikoen skal bli skrudd ytterlegare opp av rein irritasjon? Kva er det som feilar folk? Trur dei at dei er udødelege eller noko? Eller er heile gjengen blitt fascistar, så sterkt og unyansert og skamlaust som dei foraktar?
Er det djupast sett dette all tutinga handlar om: åpenlys forakt for dei som kjem i vegen for einskilde sine personlege livsprosjekt (som i denne samanhengen kan bety å flytte seg frå Åsane til byen)?
Med retten til å tute
Kva om eg utstyrte meg med eit horn som eg tok til å tute med kvar gong nokon kom i vegen for mine personlege prosjekt? Når eg kjem med barnevogn på eit smalt fortau og tre eldre, saktegåande menn går i breidda og ikkje høyrer mitt «unnskyld», skal eg hente fram hornet og tute heilt vilt då? Slik at minst ein av dei kvepper og ramlar ut i vegen og brekker lårhalsen?
Eller når dama framføre meg i busskøen tel krone for krone, medan hundrelappane tyt ut av pengepungen, og alle må vente i andelaus spenning på om ho har «akkurat nok»? Skal eg stå klar med hornet og tute slik at ho mistar både pengepungen og alle myntane på bussgolvet då?
Eller når eg prøver å ha ein fornuftig samtale med eit menneske som berre svarer med klisjear som «Det er berre fantasien som set grenser». Det skulle tatt seg ut om eg protesterte med eit skingrande TUUUT, og ropte så høgt eg berre orka: «Det er jo nettopp det som er problemet med fantasien; han set grenser!»
Kanskje eg skulle gått rundt på ulike politiske stands og spolert alle talar og appellar med eit frykteleg TUUUT og tilrop som «pølsevev», «snikksnakk» og «dustemikler»?
Det er mykje ein kunne tuta for, ikkje sant? Men eg gjer det ikkje. Eg hentar heller fram sykkelen og tar hiphopgruppa Outkast på ordet:
Ladies and gents: Please, act like you've got some sense!
Siktet for sykkelvold på LaksevågPublisert: 15. mai. 2005
Etter det bt.no forstår, skal tre personer ha gjøvet løs på mannen. Bakgrunnen for angrepet er ikke kjent. - Fornærmete ble skadd av en sykkel. Om gjerningspersonen har kastet sykkelen på ham, eller regelrett slått han med den, vites ikke, opplyser operasjonsleder Per Stiegler ved Hordaland politidistrikt til bt.no.
En av de antatte gjerningsmennene ble i går kveld pågrepet, og siktet for ugjerningen. Arrestanten satt i morgentimene fremdeles fengslet.
- Fornærmete måtte til legevakten for sjekk, men skal ikke være alvorlig skadd.
Fikk varm kaffe i trynet – Det er ren flaks at jeg ikke havnet under bussen, sier hun. Andersen var på vei til jobben som olje- og gassanalytiker i Norsk Hydro på Sandsli da episoden på Fjøsangerveien fant sted halv ni i går tidlig. Foto: Espen Forsberg Den rutinerte syklisten forteller at hun holdt farten til trafikken ellers da leddbussen kom sigende opp langs henne. – Jeg ante fred og ingen fare, og syklet i ca 40 i kilometer i timen. Plutselig åpner bussjåføren dørene og kaster en kopp kaffe i ansiktet mitt. Syklisten har anmeldt forholdet til politiet og gitt beskjed til Gaia. Sjef for Gaia Buss, Idar Sylte, ser svært alvorlig på hendelsen. – Jeg har snakket med kvinnen det gjelder, og dette er noe vi kommer til å følge opp fra vår side. Jeg må ta det forbehold at jeg ikke har fått noen beskjed fra bussjåføren, men dette er noe vi ser svært alvorlig på, sier Sylte. Bussen det er snakk om gikk ikke i rute. Sjåføren var på vei hjem etter nattskift. Førstebetjent Harald Kårtveit ved forseelsesavsnittet på Hordaland politikammer, har aldri hørt om noe lignende. De vil etterforske episoden. – Vi ser alvorlig på dette, og vil innkalle begge parter, pluss eventuelle vitner til avhør. Dette høres ikke bra ut. På to hjul mot havetDaniel Arnesen (17) deltar i Skjærgårdsrittet for første gang. I formiddag startet det 65 kilometer lange sykkelrittet fra Fisketorget til Hellesøy i Øygarden.
Publisert: 16. mai. 2005
Daniel Arnesen var blant flere hundre syklister, proffe og amatører, som hadde møtt opp på Fisketorget i morges. - Det er første gang jeg er med. Jeg tror det blir veldig gøy, det er god trening. Blir det mye motvind kan det bli tungt, men jeg tror det skal gå bra. Det er uansett fint å være ute, sier Arnesen.
Over 600 deltakere
Skjærgårdsrittet er på til sammen 65 kilometer og går fra Bergen via Kolltveit og Misje til Hellesøy helt nord i Øygarden. - Det er 26. gang vi arrangerer Skjærgårdsrittet på 16. mai. I fjor var det 600 deltakere. Jeg har foreløpig ikke fått helt oversikten over hvor mange som er med i år, men det er nok flere enn i fjor, s |