Rekord               De hyppigste ord i norsk, basert på ca. 14.6 mill. ord fra aviser ...

theBergenPost1LIGHT

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc        Bergen nedsnødd  Bergen ble nedsnødd søndag. Se bildene av snødekte byområder! SE BILDENE : Bildeserier                       Se tv-bildene fra Fløyen BTVs fotograf tok turen til Fløyen for å sjekke vinterstemningen. Se bildene! SE VIDEO : BTV         Sykkelglis til 65 000 Dyre sykler går unna så hviner i kassaapparatene. Til nå i år har fem bergensere sikret seg modellen Lance Armstrong bruker i Tour de France. Prisen? 65.000 kroner. LES MER : Bergen - Nå skal vi bli seriøse Down hill terrengsykling har vært lek for guttene fra Foldnes Mountainbike Klubb. Men etter helgens NM skal de bli seriøse. Les hele saken | ungsport                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       Ut mot havet Daniel Arnesen (17) deltar i Skjærgårdsrittet for første gang. I formiddag startet det 65 kilometer lange sykkelrittet fra Fisketorget til Hellesøy i Øygarden.

Største snøfall i Bergen på 19 år "Det gode skal ein hogga i fjellet, det vonde skal ein skriva i snøen" 33 cm snø hadde lavet ned i målebegeret på Florida i morges. (14. mars 2005) Det er det største registrerte snøfallet på ett døgn siden 1989.                            previous | next   De fleste bilister hadde klokelig nok latt bilen stå mandag morgen         Ibsensgate 16.12.2005         Snøplogar knakk saman Se bildeserie: Bergen nedsnødd Farlig slaps og glatte veier Store forsinkelser på Flesland  Kortvarig vinterbesøk   Test: Hva vet du om været? Sjekk været 8000 ulike steder over Sjekk været på BTs webkameraer! Jon Tufto Martin Kristiansen Krister Hoaas Publisert: 14. mar. 2005 - Det kom mye på en gang, kan man si, forteller meteorolog Svein Inge Andersen ved Storm Weather Center. Vi må helt tilbake til natten mellom 21. og 22 desember 1986 for å finne tilsvarende snøvær i Bergen. Da lavet det ned 45 cm snø i Bergen sentrum, ifølge Vervarslinga på Vestlandet. At store snømengder kommer i mars, er uvanlig. Vi må helt tilbake til 1931 for å finne større snøfall i Bergen i denne måneden. I morgen venter ekspertene ytterligere litt snø, før mildværet setter inn. - Vått og ekkelt Vi kan allerede nå forberede oss på en våt og ufyselig onsdag. - Onsdag kommer det enda litt mer snø, men så får vi nedbøren som regn. Det kan bli ganske vått og ekkelt, sier Svein Inge Andersen. Mahmoud Ahmadinejad hilser deg og sier han har det atomisk bra og lever et radioaktivt liv både med P1, P2, P3 -4-5- 6 og 7. Hilser spesielt til alle schialøpere på Kvamschkogen og langs bergensbanen. Foto: Scanpix/AP For det rekordartede snøfallet har naturligvis gitt brøytekanter av anselig størrelse. Men Mahmoud Ahmadinejad gir blaffen i brøytekanter og jobber  febrilsk med å lage verdens mest effektive snøsmelter, Atomic de luxe - og håper kunne innføre rulleschia over hele verden. Snart. - Skrekkscenariet er at de stenger igjen avløp og at vannet dermed velger andre veier, sier Andersen. Blir det mildt nok kan vannet raskt finne veien inn i kjellere, danne svære dammer i veiene og i det hele tatt sørge for en riktig så utrivelig dag. - Det kan nok bli slapsete og ekkelt, stemmer Johanne Bua i. - Men så blir det ganske varmt og snøen forsvinner. Blandet påske-  Det blir nok en del regn, lyder spådommen for første del av påskeuken. - Men det blir fine dager også, sier Andersen. Om kommunens skrinn brøytebudsjett kan slippe unna ytterligere belastninger denne vinteren, tør ingen av meteorlogene spå. - Det er ikke umulig at man kan få mer snø sent i mars eller inn i april. Men det er det vanskelig å si noe om, sier Andersen. - Vanskelig å spå, lyder det samstemmig fra Bua. Men det blir i hvert fall ikke mer snø de første dagene etter onsdag. Mahmoud Ahmadinejad sier at vannet er godt for alle kamelene. Snøfallet var  det største siden 1986. KLIMAENDRINGAR: Seriøse solforskarar meiner t.d. at variasjonen i solflekkaktivitet kan forklare mykje av dei observerte klimaendringane. Biletet syner solas overflate. Tok skiene fatt gjennom byen Bjørn Haugland tok like godt skiene fatt da han skulle på middagsbesøk på Nygårdshøyden søndag ettermiddag. Det gikk så det hylte nedover svingene fra Skansen. Publisert: 14. mar. 2005 Tore Sevheim - Jeg bor oppe ved Skansen, og alle bilene står fast i snøen. Så jeg tok heller skiene. Det gikk så det hylte nedover svingene til Bryggen, sier den fornøyde skigåeren. Han vekket stor oppmerksomhet da han gikk over bryggen med ski på beina, og ble et yndet fotobjekt for turister. - Hvorfor ikke gå på ski? Jeg slipper trafikkaoset, kan parkere skiene utenfor inngangsdøren og kan nyte et glass vin til middagen, forteller Bjørn. Selv kan han ikke huske sist det var så mye snø på bryggen at skiene ikke tar nedi asfalten.  Bilkjøring på rasfarlig sted Timen før fjære sjø er snørashyppigheten 8 ganger større enn vanlig ellers. Kreftene som trekker ut vannet ved fjæring påvirker med sin trekkraft altså også vannet i snøen. Kappet taket til hjelpsom sjåfør Den svenske taxisjåføren som kom til ulykkesstedet, lot de tilskadekomne varme seg i bilen hans. Av FRANK ERTESVÅG Det fikk han angre på. Redningstjenesten klippet taket på Mercedes-drosjen hans tvers av! - Jeg har ikke kommet over sjokket ennå, sier en «besviken» taxisjåfør, Hans Lantto. Det var tirsdag at en buss kolliderte med en bil på E4 i Piteå-traktene i Sverige. INGEN SVENSKEVITS: Hans Lanttos taxi ble åpnet som en hermetikkboks av overivrige redningsarbeidere - uten at bilen hadde vært innblandet i trafikkulykken. Foto: Alf Lindbergh, AL PRESSBILDER Ville varme seg Taxisjåføren kom først til ulykkesstedet og bestemte seg for å hjelpe til. Det var 25 iskalde minusgrader på stedet, og to personer var skadet. Da de spurte om å få varme seg i drosjen, svarte han ja i påvente av at redningstjenesten skulle komme. - Den ene skalv som et aspeløv, beskriver den hjelpsomme taxisjåføren til lokalavisen Norrlandska Socialdemokraten. Redningsmannskapene kom og spurte umiddelbart hvor de skadede befant seg. Drosjesjåføren pekte på sin egen taxi og forklarte at de satt der. Men tross iherdige forsøk på å forklare at hans egen Mercedes ikke hadde vært innblandet i ulykken, skar de likevel biltaket på drosjen tvers av. - Jeg vet ikke hvem som tok beslutningen, om det var ambulansepersonellet eller redningstjenesten, sier taxi-Hans. Bil til 350 000 Ingen tok seg tid til å spørre de skadede om de kunne ta seg ut selv, fra den ulåste taxien. Lanttos bil, en Mercedes E 270 til rundt 350.000 svenske kroner så ikke ut. Da den uheldige drosjesjåføren tok kontakt med forsikringsselskapet sitt, trodde de han drev gjøn med dem: - Det kan inte vara möjligt, utbrøt forsikringsagentene ifølge Lantto. Redningstjenesten mener de tok en riktig beslutning: Ifølge lokalavisen ble beslutningen om takfjerningen tatt i samråd med medisinsk ansvarlig. Og redningstjenesten står fast på at beslutningen var riktig! Ouææh for en badesommer! Truls Vikane (13) er glad han kan varme seg i bassenget på Nordnes sjøbad. - Det er litt kaldt i sjøen, sier han. I SVEVET: Truls Vikane (13) var med på Ferieklubbens siste badetur i sommer.   VARMT I BASSENGET: Elise Fintland (9) foretrekker badetemperaturene i bassenget fremfor de i sjøen.  POPULÆRT TILBUD: - Vi har veldig stor pågang, sier daglig leder i Ferieklubben, Cato Helgesen. Publisert: 27. jul. 2005 Ane Børhaug Han var med Ferieklubben på utflukt til Nordnes sjøbad i ettermiddag. - Jeg har vært med Ferieklubben flere ganger i sommer. Det er kjempegøy, sier Truls. Stor pågang Ferieklubben åpnet 30. juni. Siden da har de hatt med rundt 1100 barn på aktiviteter hver dag. De har både badet og bowlet, spist is og sjokolade. - Vi har hatt lange ventelister gjennom hele sommeren, sier daglig leder for Ferieklubben, Cato Helgesen. Han forteller at det er besøkene på Hansa og Minde sjokolade som er de mest populære. - Det er et enormt stort behov for et slikt tilbud til barn i ferien. Jeg er sikker på at vi kunne hatt med oss dobbelt så mange barn. Noen har vi dessverre bare måttet si nei til fordi ventelistene har vært helt fulle, sier han. Avslutning på fredag Første dagen Ferieklubben åpnet, ble det solgt 700 billetter. - Folk har stått i kø fra klokken halv åtte om morgenen - og vi åpner klokken ni, sier Helgesen. Ferieklubben har aktivisert bergensbarn i feriene siden 1978. Nå holder de til på Bergen Storsenter. - På fredag har vi avslutning. Da kan vi ha med oss flere barn. Planen er å gå på tivoli, forteller Helgesen  NORWEGIAN MEDIA: Bush most mentioned person in Norway Carin Pettersson 29.12.04 US President George W. Bush was the most mentioned in the Norwegian press, appearing 15,269 times. There is only one woman among the top 20. (Reuters/Scanpix) According to an analysis made by the media survey company, Retriever Norway, based on 500 Norwegian news sources, the American president is the most mentioned person in the press in Norway, reported the Norwegian news bureau. Prime Minister Kjell Magne Bondevik is number two on the list, mentioned about 9,700 times. Bondevik is followed by the leader of the Conservative Party, Erna Solberg, the only woman in the top twenty names mentioned. Solberg was mentioned about 9,000 times. The next woman on the list appearing, as number 21, is Minister of Culture and Church Affairs Valgerd Svarstad Haugland. There are only a total of 17 women on the list of the 100 most mentioned people in Norwegian media. Amerikas presidenter: Kronologsik rekkefølge: 1789-1889 Kronologsik rekkefølge: 1889 til i dag Washington, George 1789-1797 Harrison, Benjamin 1889-1893 Adams, John 1797-1801 Cleveland, Grover 1893-1897 Jefferson, Thomas 1801-1809 McKinley, William 1897-1901 Madison, James 1809-1817 Roosevelt, Theodore 1901-1909 Monroe, James 1817-1825 Taft, William H. 1909-1913 Adams, John 1825-1829 Wilson, Woodrow 1913-1923 Jackson, Andrew 1829-1837 Harding, Warren 1921-1923 Van Buren, Martin 1837-1841 Coolidge, Calvin 1923-1929 Harrison, William Henry 1841 Hoover, Herbert 1929-1933 Tyler, John 1841-1845 Roosevelt, Franklin D. 1933-1945 Polk, James 1845-1849 Truman, Harry 1945-1953 Taylor, Zachary 1849-1850 Eisenhower, Dwight 1953-1961 Fillmore, Millard 1850-1853 Kennedy, John F. 1961-1963 Pierce, Franklin 1853-1857 Johnson, Lyndon 1963-1969 Buchanan, James 1857-1861 Nixon, Richard 1969-1974 Lincoln, Abraham 1861-1865 Ford, Gerald 1974-1977 Johnson, Andrew 1865-1869 Carter, Jimmy 1977-1981 Grant, Ulysses S. 1869-1877 Reagan, Ronald 1981-1989 Hayes, Rutherford B. 1877-1881 Bush, George H.W. 1989-1993 Garfield, James 1881 Clinton, William J. 1993-2001 Arthur, Chester 1881-1885 Bush, George W. 2001- Cleveland, Grover 1885 Bush krasjet på sykkel ..i år som i fjor (VG Nett) USAs president George W. Bush kolliderte med en lokal politimann da han var ute og syklet i skotske Gleneagles i dag. Politimannen måtte til sykehus.  Av CHRISTIAN F. BRÆNDSHØI   SKRUBBSÅR: Slik så George W. Bush ut etter å ha falt av terrengsykkelen sin i mai i fjor. Foto: REUTERS VG Nett følger: President George W. Bush   Den amerikanske presidenten er i Gleneagles i forbindelse med G8-toppmøtet. Under en sykkeltur på området til luksushotellet der verdens fremste toppledere er samlet, krasjet Bush i dag med en lokal politimann - også han på sykkel, melder AP. Bush fikk skrubbsår på hendene og armene, men kom ellers uskadd fra sammenstøtet, opplyste Bush' talsmann Scott McClellan i kveld. Har falt av sykkel før Det gikk noe hardere utover politimannen, som ble bragt til sykehus for en nærmere sjekk etter sammenstøtet med verdens mektigste mann. Det skal ha regnet lett da de to mennene krasjet. Bush skled på veien, og måtte bandasjeres av sin medbragte lege, opplyste McClellan. Det er foreløpig uklart hvor store skader politimannen fikk. Bush fortsatte imidlertid som planlagt, og deltok under en middag der britenes dronning Elizabeth II var vertskap. Bush har også tidligere hatt uhell mens han har vært ute og syklet. I mai i fjor ble Bush kastet over styret på sin terrengsykkel da han syklet i Texas. Presidenten fikk den gang synlige merker på nesen og haken.    (VG NETT 06.07.05) Sykling ikke så farlig likevel Det er mye tryggere å sykle enn man tidligere har antatt. Publisert: 10. apr. 2006, 06:44 Tidlig på 1990-tallet ble antallet sykkelskader anslått til 10.000-12.000 i året. Nå tyder en ny undersøkelse på at det faktiske tallet er mellom 4.500 og 5.000. I tillegg er et flertall av skadene bare overfladiske. 60 prosent av dem som blir skadd, er ute og sykler igjen allerede dagen etter ulykken, skriver Dagsavisen. – Mange skader er ofte blitt brukt som et argument mot sykling. Nå ser vi i stedet at den helsemessige gevinsten er enda større enn antatt, kommenterer Trond Berget, generalsekretær i Syklistenes landsforening. Den nye undersøkelsen er basert på opplysninger fra nærmere 4.300 syklister. Undersøkelsen er gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag fra Statens vegvesen, og blir omtalt i siste nummer av TØI-tidsskriftet Samferdsel. – Sykkelen er et tryggere framkomstmiddel enn det vi tidligere har trodd. Utviklingen har dessuten vært gunstig sammenlignet med moped og motorsykkel, sier TØI-forsker Torkel Bjørnskau. Tall fra Statistisk sentralbyrå underbygger dette. I 1993 ble nærmere 1.100 syklister skadd, mot rundt 700 i 2004. Samtidig gikk antallet hardt skadde eller drepte ned fra 160 til 60. – Det ser samtidig ut til at underrapporteringen er mindre enn vi trodde for noen år tilbake, konstaterer Bjørnskau. – Parykk tryggere enn sykkelhjelm Voksne syklister som bærer hjelm, løper større risiko for å bli truffet av en bil, viser ny forskning. Størst er risikoen for mannlige syklister i «spyfluedrakt». De bør snarest bytte til kvinnelig parykk. Publisert: 13. sep. 2006 Dr. Ian Walker fra University of Bath i Storbritannia har gjennomført en rekke eksperimenter med fare for eget liv. Utstyrt med et ultralydapparat som målte avstanden til passerende biler nøyaktig, la han ut på risikoferd langs landeveiene iført forskjellig utstyr, skriver forskning.no. To ganger ble han truffet, en gang av en buss og en annen gang av en lastebil. Begge gangene bar han hjelm. Resultatene viste at passeringene i gjennomsnitt skjedde 8,5 centimeter nærmere når han brukte hjelm. Walker mener at bilistene beregner sikkerhetsmargin ut fra hvordan syklisten ser ut. Hvis bilisten ser et offroad-fantom i «spyfluedrakt», vil han forutsette at syklisten er skjerpet og ikke vingler ut i veien. Som en del av eksperimentet utstyrte han seg med parykk for å ligne en kvinne. Da bøyde bilistene unna, og ga ham 14 centimeter klaring. Undersøkelsen viste at lastebiler og busser var verstingene. De sneiet tettest inntil den modige trafikkpsykologen. Hvite kassebiler tok også sjanser og passerte 10 centimeter nærmere enn personbiler. Turistene holder seg for nesen og snur - Folk har ikke respekt for noe. Når man har bodd ti år i Firenze, og ser dette ... det ser ut som en bakgate i et u-land! UTRIVELIG: Slik er utsikten fra Antonio Stasis butikk i Øvregaten. - Folk gidder ikke å hente bosspannene. Tenk så flott det kunne vært her, sier Stasi. FOTO: KNUT STRAND   Byrådet ønsker bosspoliti   Publisert: 31. mar. 2005 En engasjert Antonio Stasi kommer løpende ut fra butikken sin i Øvregaten når han ser at BT tar bilder av bosspannene. Italieneren ser fortvilet ut over Cille Gads Plass, like ved Fløibanens nedre stasjon. Slik den ser ut i dag, ville nok salige Cille Gad (1625-1711) protestert mot å få navnet sitt knyttet til den møkkete, nedslitte plassen. Vannspeilet er for lengst tørket inn til et gjørmehull, hellene er malingflekket og rundt tuntreet står 13 svære bossdunker hulter i bulter. De som mot alle odds får lyst til å sette seg ned på benkene i finværet, vil nok fort komme på andre tanker når de kjenner stanken fra bosset. - Her kommer det turister fra hele verden. Men i det de får øye på bosspannene, holder de seg for nesen og snur, sier Stasi, og viser med talende bevegelser hva han ser fra butikkvinduet sitt. Han støtter forslaget om bosspoliti, og mener det burde kommet for lenge siden. - Jeg har ringt BIR sikkert ti ganger om dette, men det er ikke mye de kan gjøre. Folk gidder ikke å hente spannene sine etter tømming. Det var bosstømming her i går, og se hvordan det ser ut. Noe sånt opplever man aldri i Italia. Der setter folk sin ære i å gjemme unna bosset og koster og spyler gaten hver morgen, stønner butikkeieren. Det er ikke vanskelig å skjønne fortvilelsen. Bare i den korte gatestubben mellom Øvre Korskirkeallmenning og Domkirken teller vi 50 bosspann på fortauet. «Tømming tirsdag» står det på lokkene. I dag er det onsdag. Et av spannene har stått på samme sted i fire måneder, forteller naboer. Situasjonen er den samme i mange av boligstrøkene i sentrum. Fjellsiden, Nordnes og Nygårdshøyden er blant de verste områdene. Men heller ikke kommunen overholder pliktene sine. Utenfor det kommunale ungdomshuset 1880 i Domkirkegaten sto det i går to svære bossdunker, fylt til randen. Plakater på dunkene forkynte «Kast bosset ditt et annet sted».  - Hvor skal vi ellers sette bosset? - Ikke har vi bakgård og det blir umulig å ta bossdunkene inn på lageret. Hvor ellers enn på gaten kan vi sette bosset, spør 7-Eleven-ansatte Stian Liven-Rolstad.- Turistene holder seg for nesen | Betinget hurra | Se bildene av bossbyen | Si din mening om bosset!Tips oss om bosset: tlf: 0221 | epost: tips@bt.no | mms/sms: 2211 LES MER : Bergen  Velger Oslo og Drammen fremfor Bergen Oslo er førstevalget blant ikke-vestlige innvandrere og flyktninger. Mens 18 prosent av befolkningen i hovedstaden tilhører denne gruppen, er tilsvarende tall for Bergen bare seks prosent. Pål Andreas Mæland Kristin Jansen Publisert: 17. feb. 2006 - Det kan virke som om mange innvandrere tenker at det er mer gunstig å bo i Oslo enn andre steder. Kanskje opplever de en større nærhet til hjemlandet i hovedstaden, sier Svein Blom som er forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Til sammen har Hordaland og Sogn og Fjordane «mistet» 1380 flyktninger fra 1998 til 2003. I samme periode hadde Oslo en nettoinnflytting på 3398 flyktninger. Forsker Tanja Seland Forgaard ser flere forklaringer på at flyttestrømmen går mot Oslo og Østlandet. Tror på jobb - For det første er det viktig at det er mange innvandrere i Oslo-området fra før. Mange har venner og bekjente der, og ønsker å bo nærmere dem. I tillegg betyr det mye hva slags nettverk flyktningene får i kommunen de blir bosatt. Dersom de kjenner få, er terskelen lavere for å flytte, påpeker hun. Men fersk forskning viser også at flyktningene anser muligheten for å få jobb som større i Oslo-området. - De mener det er lettere for utlendinger å få jobb i Oslo, blant annet fordi det finnes flere strøjobber der og flere kontakter som kan skaffe dem arbeid, sier Seland Forgaard. Forsker John Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning tror Oslo-trenden vil fortsette. - Veksten vil sannsynligvis gå fortest i Oslo. Det ligger i kortene. Når det bor så mange flyktninger og ikke-vestlige innvandrere på et sted, vil dette forsterke seg, sier han. Annenhver flyktning flytter Stadig flere flyktninger flytter fra kommunen der de ble bosatt. Det viser en rapport om flyktningers flytting etter at de er bosatt, som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i fjor. Rapporten levner liten tvil om at Østlandet er mest populært blant innvandrere. Riktignok opplevde også Bergen en tilflytting på 235 i samme periode, men det er mindre enn for eksempel Fredrikstad, Drammen og Sarpsborg. Utflyttingen fra de andre kommunene i Hordaland er dessuten større enn tilflyttingen til Bergen. Belaster storbyene I dag mottar kommunen som flyktningen er bosatt i, tilskudd i fem år. Det betyr at hvis en flyktning flytter før den tid, går pengene til det gamle hjemstedet, mens kostnadene må betales av den nye hjemkommunen. - Flytting på grunn av jobb er jo veldig ønsket. Men i noen tilfeller vil flyktninger flytte og så belaste sosialkontoret i den nye kommunen. Kristiansand har for eksempel sagt nei til å motta flyktninger som får støtte i en annen kommune, forteller Seland Forgaard. Hun sier at man ikke vet hvor mange av dem som flytter som klarer seg selv. Uansett er det liten tvil om at hovedtendensen er at storbyene får større utgifter, mens en del distriktskommuner får overføringer for flyktninger som ikke lenger bor der. Forsker Svein Blom ser mye positivt i å ha en stor innvandrerbefolkning på hjemstedet sitt. - Det kan være en stor berikelse med fremmede kulturer i eget land. Vi har muligheten til å bli kjent med matvarer og annerledes levesett uten å måtte reise langt bort, sier han.  Tour de Straumeveien Tore Gallefoss (30) ville aldri i livet vurdert å ta bussen til jobben. I stedet sykler han, sparer tid og penger, får mosjon og en frisk start på dagen. SYKKELFRELST: Tore Gallefoss fra Kokstad sykler til og fra jobben, og sparer både penger og tid på det. - I tillegg får jeg mosjon, og en frisk start på dagen, reklamerer han.       10 råd for sykkelkjøp Hot, hottere, hottest   Norske sykkelkunder priviligiert   Ingelill Hatland   Publisert: 30. apr. 2005 Vi treffer ham i fint driv hjem fra jobb, langs Straumeveien en vanlig torsdag. - Det hadde aldri gått å ta bussen på jobb for min del, sier mannen som bor på Kokstad og jobber på Laksevåg. - Det ville tatt meg en og en halv time å komme dit. Minst. Gallefoss sin sykkelrute til jobb er 11 kilometer lang. På veien tilbake, tar han en annen trasé, 15 kilometer. Det betyr 26 kilometer i alt. - Det tar meg en halvtime hver vei, forteller han. - Jeg slipper kø, jeg sparer penger, jeg får mosjon og frisk luft. Det er en veldig god start på dagen, og bare å anbefale reklamerer han. Det eneste minuset, finner han ut, må være at det er en væravhengig aktivitet. Sparer 2000 kroner i året - Bruker du mye penger på sykkel- og utstyr? - Nei, jeg synes ikke det. Det blir noen slitedeler, og noe utstyr. I tillegg har han regnet ut at han sparer 2000 kroner i året på å ta tohjulingen til jobb, og ikke bilen. På bensin, parkering, bompenger og så videre. - Og de 2000 har jeg null problemer med å bruke på sykkel. Jobbsyklisten treffer gjerne en del av de samme, trofaste landeveisrytterne på sin daglige ferd. I hvert fall om vinteren. - Nå sykler jeg litt mot strømmen på min rute, da. Men jeg kjenner igjen ansiktene i januar-februar. Da er det de samme åtte-ti jeg møter. Og han innrømmer at det av og til blir et internt Tour de Straumeveien. - Det er et visst konkurranseelement med i bildet. Ser jeg en langt der fremme, er det jo greit å ta ham igjen! Det er alltid fint å ha en å knive med, smiler han. Stort sett mener han at syklister og bilister lever i en overkommelig symbiose på veien, og tar hensyn til hverandre. - Man har mye respekt for hverandre. Men jeg har sett syklister som suser ut fra sideveier, og ikke tar hensyn også. Det er verste sort. De kommer fra dårlige fortau, i 30-40 kilometer i timen. Da oppstår det gjerne farlige situasjoner. Både bilister og syklister må ta hensyn, mener han. - Jeg har selv vært med på å kjøre rett i en bil som kom altfor fort ut i veien. På'an igjen Gallefoss har nettopp tatt opp igjen sin jobbsykling, etter å ha hatt en pause gjennom vinteren. - Når solen er tilbake, og været ikke er guffent lenger, er det på'an igjen, sier han entusiastisk. Nå gjenstår det bare å overtale samboeren til å ta sykkelen fatt. - Det er nok ingen umulighet å få henne til å sykle litt. Nå som vi har sykkeltilhenger, kan jo ungene være med og. Men hun må selvsagt gjøre det av egen, fri vilje, sier Gallefoss før han tråkker hastig hjem til middag. Lindas nær-døden-opplevingar Kvar dag driv Linda Eide ekstremsport mellom Nygårdsgaten og NRK-bygget på Minde. Det er ingen spøk å sykle mellom bussar, parkerte bilar og syklistar mot straumen. Vi blei med på turen. 2000 Oh, sykkelsete SEXY RUMPE: - Det beste og mest overtalande argumentet i vår moderne tid er sjølvsagt at du får sexy rumpe, smekker kropp, og god helse av å sykle, seier Linda Eide (36). SYKKELFELT? Linda Eide har lite tru på at ho kjem til å bli 100 år slik som bestemora, så lenge ho er syklist i Bergen. I «Døden bak styret» på NRK1 måndag hyller ho sykkelen.    Fakta: Lindas overlevingstips i bytrafikken 1. Det viktigaste er tre ting: godt humør, godt humør og godt humør. Det kan nemleg tæra på humøret å sykla i trafikken, og då det gjeld å ha tredobbelt opp å gå på. 2. Før du legg av garde, tenk sterkt på følgjande tanke: «Eg er med på å redusera biltrafikken i Bergen. Eg er med på å gjera livet lettare for astmatikarane. Eg er med på å redusera helsekøane». Denne påminninga om kor viktig du er som syklist, gjer det lettare å risikera livet. 3. Førebygging. Hjelm er fint, men viktigast av alt er refleksvest. Blir du ikkje sett, har du tapt. Slå gjerne ut den gode gamle signalpinnen om du har ein slik. 4. Ikkje stå på retten din. Det er freistande, må vita, men taktisk uklokt, om det er eit langt liv du søkjer. 5. Verv ein syklist. Det er statistisk bevist at når talet på syklistar går opp, går risikoen ned.      Jennifer Fossnes   Publisert: 29. apr. 2005 Hjartet pumpar som besett og det er ikkje fordi eg er dårleg trent. NRK-journalist Linda Eide og eg sit på kvar vår sykkel, rett bak ein stor, breirumpa buss i Fjøsangerveien. Framfor oss er rushtrafikken på Danmarksplass. Målet er å sjå om det verkeleg er så skummelt å sykle i byen som Linda vil ha det til i dokumentarfilmen «Døden bak styret» som blir vist måndag. - Er du klar? Linda snur seg og smiler skeivt. Eg nikkar nervøst. Bussen spyr ut litt eksos og trafikklyset skiftar til grønt. Foten på pedalen, og trakking for livet. Gjennom krysset på Danmarksplass, med illsinte bilistar til alle kantar. Ved Forum er det endeleg sykkelfelt, takk og pris. Men vent litt. Kva i all verda gjer parkerte bilar og tre svære bussar i sykkelfeltet? Risikerer livet for gåande Dette er kvardagen til Linda Eide, der ho syklar mellom heimen i Nygårdsgaten og jobben i Kanalveien på Minde. Omtenksam som ho er, vil Linda heller risikere eige liv ved å sykle i vegbana, enn å sjenere gåande på fortauet. På Danmarksplass dukkar det opp eit sykkelfelt, som så forsvinn i ei rundkøyring ved Florida før det dukkar opp igjen først i Sandviken. Men det hjelper lite når bilistar ikkje veit at det eksisterer eller når bussane må krysse feltet for å kome til busshaldeplassane. Då er det ikkje lett å vere liten syklist. - Dei fleste synest det er fint og flott med sykkelfelt, men det blir ikkje gjort noko heilhjarta for å gjere det tryggare, seier Linda. Ein syklist kjem pesande i mot oss i det tronge sykkelfeltet. - Tenk om bilar hadde køyrt i feil retning? undrar Linda og ristar oppgitt på hovudet. Nederlandsk sykkelidyll Med dokumentarfilmen «Døden bak styret» ønskjer journalisten å hylle sykkelen, som ho ser på som det mest perfekte framkomstmiddelet i ein by. Midtvegs i filmen tar Linda ei brå vending, og plutseleg er det berre syklar og nesten ingen bilar å sjå. Staden er Groningen, Nederlands svar på Bergen. Medan berre tre prosent av all transport i Bergen går føre seg på sykkel, er talet i Groningen 65 prosent. Der må bilane pent sleppe syklistane forbi, og det einaste problemet er å finne igjen sykkelen blant titusenvis av tohjulingar på parkeringsplassen. Nederlenderane trur ikkje sine eigne auge når dei får sjå opptak frå trafikken i Bergen. - Det hadde aldri skjedd her, seier sjefplanleggjar Cor van der Klauw i filmen. Sexy rumpe - Folk ønskjer å sykla meir, men dei er redde, trur Linda. Kanskje ikkje så rart, når det relativt sett er tre gonger så stor sjanse for å døy bak eit sykkelstyre enn i ein bil i Bergen, rekna per kilometer veglengd. Det er rekna ut at risikoen minkar dersom det blir fleire syklistar på vegane. Og sjølv om dette kan verke paradoksalt, trur også Eide at det blir færre dødsfall og skader om fleire byrjar å sykle. - Dersom fleire tek til å sykla, vil det tvinga seg fram meir tilrettelegging. Men ein kan fint starta i andre enden også, med at politikarane vedtek å laga fleire samanhengande sykkelfelt, trur Linda. Dersom ein ser bort frå at det er livsfarleg å sykle i Bergen, er det berre gevinstar å hente frå syklinga. - Det beste og mest overtalande argumentet i vår moderne tid er sjølvsagt at du får sexy rumpe, smekker kropp, og god helse, seier den slanke og sunne 36-åringen. - I dag køyrer over halvparten av oss bil sjølv om me berre skal ein kilometer av garde. Kvar femte av oss brukar bilen når avstanden berre er 500 meter!! Eide meiner at folk er for opptekne av å skilje jobb og trening, i staden for å slå to fluger i ein smekk, og sykle til jobben. - Dei køyrer til jobb. Sit på jobb, og køyrer heim igjen. Så køyrer dei til treningssentra, set seg på ein sykkel der, syklar på staden, før de køyrer heim igjen. Dersom ein syklar til treningssenteret og snur i døra og syklar heim att, sparer ein jo både tid og pengar, seier Linda og synest eigentleg det er ein strålande idé. - Eg synest det er bortkasta å sykla utan å komma meg av flekken, seier ho. Sjølv om Linda kan køyre bil i jobbsamanheng, tar ho alt under fem kilometer på to hjul. - Eg er forundra over at eit så friluftselskande folkeslag som det norske køyrer så mykje bil, seier ho. Sykkelnudister vil ha mindre forurensing - Naken mot trafikken, byen er min, lød parolen, da hundrevis av spanjoler protesterte mot forurensing og biltrafikk i flere spanske byer lørdag.   NAKEN: Hundrevis av mennesker deltok lørdag i nakensyklistenes demonstrasjon for mer miljøvennlige byer i Spania. – Naken mot trafikken, byen er min, lød parolen blant de syklende spanske nudistene.       Publisert: 11. jun. 2005, En tilsvarende markering ble gjennomført i Tyskland, der syklister iført hjelm, men ikke noe særlig annet, ble stanset av politiet med krav om at de skulle kle på seg. De nakne syklistene i Spania krevde mer menneskelige og levelige byer, med mindre forurensing og mer plass for fotgjengere og syklister. En gruppe som kaller seg Aragon sykkelnudister sto bak arrangementene som ble gjennomført i Madrid, Zaragoza, Pamplona, Barcelona og Huesca. - Vi foreslår en type by, der innbyggerne tar tilbake kontrollen over utendørsområdene, der det er behov for mindre transport og der det blir lagt vekt på fotgjengere og miljøvennlig transport, het det i en uttalelse fra Aragon sykkelnudister. (© NTB) Faktor: «Døden bak styret» vert vist på NRK1 måndag   Han Lars og hu' Lise fra Stord hadde hyrdestund bak i en Ford. Resultatet, det ble.... En unge? Nei, tre! Nå er bilen døpt Opel Rekord! Tut - og køyr til du døyr! Eg prøver å manøvrere meg gjennom livet utan bil. Er det nokon som har problem med det? Publisert: 30. apr. 2005 MARIT EIKEMO Eg trossar Bergen kommune. Dei imponerer ikkje meg med den maniske begeistringa for privatbilisme, og eg kjem aldri til å skaffe meg ein bil sjølv. Ikkje så lenge eg veit at det sittande bystyret mest sannsynleg jublar kvar gong ein ny byborgar kjøper seg bil.   Eg er ikkje ute etter å glede det sittande bystyret, for å seie det sånn. Eg er ute etter å kome meg frå heimen min til barnehage til jobb og tilbake på ein mest mogleg effektiv, sunn og billeg måte. Derfor syklar eg.   Med både ein og to ungar om bord tråkkar eg i veg med dødsforakt. Mitt største håp er at nokre av kommunens menn eller kvinner ser meg og tenker: «Sjå kor tappert den kvinna med dei to ungane baksar seg fram i den sinnssjuke trafikken! Dette kan vi ikkje vere kjent av!» Bensindrive hat Men eg trur ikkje kommunens menn eller kvinner ser meg gjennom bilvindauga sine. Dei har vel, som bilistar flest, meir enn nok med å hisse seg opp over bilisten framføre seg. Dette veit eg, fordi eg tross alt køyrer bil frå tid til anna. Kvar gong er det ei ny påminning om kvifor eg ikkje gjer det oftare. Og før eg går vidare i denne artikkelen, er det nødvendig med ei presisering: Eg er ein over gjennomsnittet flink sjåfør. Eg kan køyre alle slags bilar og truckar. Eg er omsynsfull overfor dei mjuke trafikantane, eg held fartsgrensene og har eit generelt godt veggrep. Eg burde vere alle sin favoritt på vegen, men i staden møter eg berre hat. Eg senker farten og tenker meg om i to sekund før eg svingar til høgre i eit bustadfelt - og TUUUUT, då er det slutt på tålmodet til han som kjem bak. Eg stoppar for nokre fotgjengarar på parkeringsplassen utanfor IKEA - og TUUUUT, det var dråpen for den gullfarga Peugeoten. Eg står og ventar på ei passeleg luke inn til motorvegen - og TUUUT, mannen i den grå Toyotaen toler ikkje at eg ikkje heller smett inn mellom to bilar som kjem så tett at ein måtte vere David Copperfield for å overleve kræsjet. Drømmen om vald Med den harmdirrande tutinga viser sjåføren for heile verda at mine vurderingar er null verd, at eg er ein idiot. Det er han som har peiling og derfor er han i sin fulle rett til å tute i vilden sky, trur han. Nokre gonger slår sjåføren seg på panna også, som eit anna apemenneske, for å understreke poenget ytterlegare. Men eger nesten alltid ueinig i vurderingane til han som tutar og slår seg på panna. Dermed står vi overfor ein «ord mot ord»-situasjon der eg seier: «Eg stoppa her, fordi det kom nokre folk over vegen», og han svarar: «Nei, det kom ingen folk over vegen, du kan ikkje stoppe her!». Når rasjonelle, faktabaserte opplysningar ikkje trengjer inn i sjåførens hønsehjerne, er det som kjent berre vald som gjenstår. Det er på dette tidspunktet eg får lyst til å stanse bilen midt i vegen, marsjere bak til mannen som tuta, røske opp bildøra og mose trynet hans, for å seie det på gatespråket. Når den aggressive tutinga har gjort meg så aggressiv at eg drømmer om å bli ei valdskvinne, då er det på tide å levere bilen tilbake. Fare: Livsfare! Kva har verda kome til? Heile trafikken dirrar bokstavleg talt av irritasjon! Er det ikkje farleg nok å køyre bil i trafikkerte åttisoner, på smale Hardangervegar og i tettbygde strok, om ikkje risikoen skal bli skrudd ytterlegare opp av rein irritasjon? Kva er det som feilar folk? Trur dei at dei er udødelege eller noko? Eller er heile gjengen blitt fascistar, så sterkt og unyansert og skamlaust som dei foraktar? Er det djupast sett dette all tutinga handlar om: åpenlys forakt for dei som kjem i vegen for einskilde sine personlege livsprosjekt (som i denne samanhengen kan bety å flytte seg frå Åsane til byen)? Med retten til å tute Kva om eg utstyrte meg med eit horn som eg tok til å tute med kvar gong nokon kom i vegen for mine personlege prosjekt? Når eg kjem med barnevogn på eit smalt fortau og tre eldre, saktegåande menn går i breidda og ikkje høyrer mitt «unnskyld», skal eg hente fram hornet og tute heilt vilt då? Slik at minst ein av dei kvepper og ramlar ut i vegen og brekker lårhalsen? Eller når dama framføre meg i busskøen tel krone for krone, medan hundrelappane tyt ut av pengepungen, og alle må vente i andelaus spenning på om ho har «akkurat nok»? Skal eg stå klar med hornet og tute slik at ho mistar både pengepungen og alle myntane på bussgolvet då? Eller når eg prøver å ha ein fornuftig samtale med eit menneske som berre svarer med klisjear som «Det er berre fantasien som set grenser». Det skulle tatt seg ut om eg protesterte med eit skingrande TUUUT, og ropte så høgt eg berre orka: «Det er jo nettopp det som er problemet med fantasien; han set grenser!» Kanskje eg skulle gått rundt på ulike politiske stands og spolert alle talar og appellar med eit frykteleg TUUUT og tilrop som «pølsevev», «snikksnakk» og «dustemikler»? Det er mykje ein kunne tuta for, ikkje sant? Men eg gjer det ikkje. Eg hentar heller fram sykkelen og tar hiphopgruppa Outkast på ordet: Ladies and gents: Please, act like you've got some sense! Siktet for sykkelvold på Laksevåg En mann skal lørdag kveld ha blitt brutalt overfalt på Esso-stasjonen på Damsgård. Mannen skal ha blitt slått med en sykkel. Publisert: 15. mai. 2005 Jan Stian Vold Etter det bt.no forstår, skal tre personer ha gjøvet løs på mannen. Bakgrunnen for angrepet er ikke kjent. - Fornærmete ble skadd av en sykkel. Om gjerningspersonen har kastet sykkelen på ham, eller regelrett slått han med den, vites ikke, opplyser operasjonsleder Per Stiegler ved Hordaland politidistrikt til bt.no. En av de antatte gjerningsmennene ble i går kveld pågrepet, og siktet for ugjerningen. Arrestanten satt i morgentimene fremdeles fengslet. - Fornærmete måtte til legevakten for sjekk, men skal ikke være alvorlig skadd. Fikk varm kaffe i trynet Gaia-sjåføren kjørte opp på siden av Trude Andersen, åpnet dørene og kastet varm kaffe på henne. Av: Geir Kvile Trude Andersen (30) fikk sitt livs sjokk da en Gaia-bussjåfør åpnet døren og kylte kokhet kaffe i ansiktet hennes. – Det er ren flaks at jeg ikke havnet under bussen, sier hun. Andersen var på vei til jobben som olje- og gassanalytiker i Norsk Hydro på Sandsli da episoden på Fjøsangerveien fant sted halv ni i går tidlig. Foto: Espen Forsberg Her ved Fjøsangerveien ble syklist Trude Andersen kastet glovarm kaffe på av en illsint Gaia-sjåfør. Deretter forsøkte han å skvise henne inn mot rekkverket to ganger mens han viste fingeren. Den rutinerte syklisten forteller at hun holdt farten til trafikken ellers da leddbussen kom sigende opp langs henne. – Jeg ante fred og ingen fare, og syklet i ca 40 i kilometer i timen. Plutselig åpner bussjåføren dørene og kaster en kopp kaffe i ansiktet mitt. Syklisten har anmeldt forholdet til politiet og gitt beskjed til Gaia. Sjef for Gaia Buss, Idar Sylte, ser svært alvorlig på hendelsen. – Jeg har snakket med kvinnen det gjelder, og dette er noe vi kommer til å følge opp fra vår side. Jeg må ta det forbehold at jeg ikke har fått noen beskjed fra bussjåføren, men dette er noe vi ser svært alvorlig på, sier Sylte. Bussen det er snakk om gikk ikke i rute. Sjåføren var på vei hjem etter nattskift. Førstebetjent Harald Kårtveit ved forseelsesavsnittet på Hordaland politikammer, har aldri hørt om noe lignende. De vil etterforske episoden. – Vi ser alvorlig på dette, og vil innkalle begge parter, pluss eventuelle vitner til avhør. Dette høres ikke bra ut. På to hjul mot havet Daniel Arnesen (17) deltar i Skjærgårdsrittet for første gang. I formiddag startet det 65 kilometer lange sykkelrittet fra Fisketorget til Hellesøy i Øygarden. FØRSTE GANG: Daniel Arnesen (17) fra Nesttun sykler Skjærgårdsrittet for første gang 16. mai. - Jeg gleder meg, sier Arnesen. Sykkelrittet går fra Bergen til Hellesøy, helt nord i Øygarden. Foto: ANE BØRHAUG ARRANGØR: Marianne Hafsås er formann i Cykleklubben Sotra som arrangerer Skjærgårdsrittet for 26. gang i år. Ane Børhaug   Publisert: 16. mai. 2005 Daniel Arnesen var blant flere hundre syklister, proffe og amatører, som hadde møtt opp på Fisketorget i morges. - Det er første gang jeg er med. Jeg tror det blir veldig gøy, det er god trening. Blir det mye motvind kan det bli tungt, men jeg tror det skal gå bra. Det er uansett fint å være ute, sier Arnesen. Over 600 deltakere Skjærgårdsrittet er på til sammen 65 kilometer og går fra Bergen via Kolltveit og Misje til Hellesøy helt nord i Øygarden. - Det er 26. gang vi arrangerer Skjærgårdsrittet på 16. mai. I fjor var det 600 deltakere. Jeg har foreløpig ikke fått helt oversikten over hvor mange som er med i år, men det er nok flere enn i fjor, s