Subbesi.htm.

theBergenPost1BRIGHTLIGHT

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc        Hvert fjerde par avlyser vielsen - Bare glem hele dritten, sa bergenseren til Bergen Domkirke menighet. Hele 26 prosent av brudeparene som har reservert kirke i menigheten, ombestemmer seg. Nå vurderes det å innføre avbestillingsgebyr. LES MER : Bergen    Til ei lita gjente Gud signe deg, Trude Rini, som berre er fire år. Du har slike djupe auge - reine som sol og vår. Gud signe deg, Trude Rini, du har ikkje synda, du. Du foldar dei kvite små hender i liljekvit barnetru. Smil til meg, Trude Rini - solstrålesmilet ditt! Då rømer dei vonde vette som bur uti hjartet mitt. Trude, Trude Rini, Gud halde si hand på deg, og lyfte deg over dei steinar som ligg på din livsens veg. - Jakob Sande +

En bakerbutikk på hvert hjørne ... Den senere tid har det vært skrevet en del om gamle dagers løsebrød og fransbrød i spalten «BT hjelper deg». Publisert: 2005 Anne-Grethe Dahl Dette har fått en leser med initialene T.H. til å mimre litt - og til å sende dette hyggelige brevet til Tett på-redaksjonen: «Løsebrød og franskbrød fikk meg til å mimre. I strøket Sandviksveien-Ladegården-Mathismarken hadde vi mange bakerier: Krügerbakkens Bakeri, Meyermarkens Bakeri, Ladegårdens Dampbakeri, Baker Flornes, Baker Meling og Baker Lie-Nielsen (som heldigvis eksisterer fremdeles, blant annet på Kronstad). Ute i Sandviken hadde vi Baker Henriksen og Sandvikstorvets Bakeri. Dessuten utsalg for Martens, Brun og Smith-Sivertsen (med de beste brødkakene!).  Brødtyper fra den gang var julebrød, julevørterbrød og wittenberger i kjempestørrelse. Dagens wittenberger ble benevnt «et lite witten». Dampsurbrød og vørterkake var runde brød. Og Nansen-brød hadde svak kryddersmak. Skillingsbollen har overlevd. Men skillingen var også knyttet til annet bakverk (småbrød): Halvskillingsboller var småboller (et «must» i syltetiden!). Halvskillingstebrød små skoleboller, men uten kokos. Skillingstebrød var lik en skillingsbolle, men edlere vare og med en glasurklatt på toppen. Skillingsjulebrød med rosin på midten (det het ikke julestomp!). Toskillingskake var en liten bløtkake (en benevnelse vi fremdeles kan høre). Dessuten små franskbrød og små vørterbrød, løsebrød og heitevegger på fastelavnsmandag. Folk i arbeidslivet hadde «middagstid». Da gikk de hjem til middag, og deretter tilbake på arbeid.   Skoleelever fikk middag når de kom hjem fra skolen. Det var godt med «mellommat» utpå ettermiddagen - brødskiver eller «småbrød». Og så må vi ikke glemme damene som «sto' i» bakerbutikkene; de var «bakerjomfruer». Eller løperguttene som bar rundt brød til kundene! Akk ja!»  Bergenske løsebrød 5 dl vann 50 g gjær 240 g fint rugmel 120 g hvetemel 2 ts salt 2 dl hvetemel til utbaking (12-16 boller) Varm vannet til det er lunkent og rør ut gjæren. Bland i mel og salt, og elt alt godt sammen. Deigen skal være meget løs. Dryss over litt mel og la den heve i ca 1 time. Elt det meste av utbakingsmelet inn i deigen før den deles i 12-16 emner. Rull ut glatte boller av emnene. Løsbrødfasongen fås ved å slå midt på bollen med kanten av hånden slik at bollen nesten deles i to. Sett brødene på smurt plate for etterheving. Ikke over damp. Forvarm stekeovnen til 220 C. Stekes i ca 20 minutter. De ferdigstekte brødene deeles på langs før de smøres og dekkes med ost, helst gamalost. Får ikke kysse i mer enn fem minutter Jakarta (ANB-AP): Hvis du er på ferie i Indonesia, må du passe på ikke å kysse din kjære i mer enn fem minutter.  Kyssing i mer enn fem minutter kan bli forbudt i Indonesia.Par som kysser i mer enn fem minutter kan faktisk bli arrestert, dersom den nye loven fra indonesiske provins-myndigheter går gjennom. De ønsker å gjøre noe med det de kaller er «umuslimsk oppførsel». Indonesia er verdens mest folkerike muslimske land, men har ikke innført den muslimske sharia-loven som landets gjeldende lov – slik som blant annet Saudi-Arabia. Men de siste årene er flere provinser blitt nødt til å gjennomføre og innføre lover som er i tråd med muslimsk oppførsel. Kysseloven er vurdert gjennomført i provinsen Tangerang, som er i utkanten av hovedstaden Jakarta. Loven forbyr også å ta på hverandre på en sensuell måte, og det vil bli forbudt å ta av hverandre klærne. Bryter du loven, kan du bli arrestert og fengslet. Konklusjonen er klinkende klar - kom til Bergen - der kjøsser vi så lenge vi vil... Irriterende svenske På en kafé sitter en bergenser og spiser frokost, og ved siden av ham sitter en svenske fra Skåne som tygger tyggegummi. Uoppfordret innleder svensken en samtale: "Spiser dere bergensere egentlig hele brødet?"  Bergenseren lar motvillig frokosten ligge og svarer: "Ja, naturligvis!". Både løsebrødet og morgenbrødet...  Svensken leker med tyggegummien i munnen og sier: "Det gjør vi ikke hos oss, hos oss i Skåne spiser vi kun det innerste av brødet. Brødskorpene blir samlet i en container, bearbeidet og formet til croissanter og solgt til Norge."  Bergenseren hører bare så vidt etter. Skåningen smiler og spør videre: "Spiser dere også syltetøy til brødet?"  Bergenseren svarer lett irritert: "Ja, naturligvis". Mens svensken fra Skåne tygger tyggegummi mellom tennene, sier han: "Ikke hos oss, hos oss i Skåne spiser vi kun frisk frukt til frokost. Skallene og restene blir samlet i en container, bearbeidet til syltetøy og solgt til Norge." Nå er det blitt bergenserens tur til å spørre! "Si meg en ting", spør han. "Har dere også sex i Skåne der borte i Sverige?"  Svensken smiler og svarer: "Ja, naturligvis har vi sex i Skåne!"  Bergenseren lener seg over bordet og spør : "Hva gjør dere med kondomene etter at de er brukt?" "Dem kaster vi da!", svarer skåningen. Nå begynner bergenseren virkelig å smile. "Ikke hos oss, hos oss i Bergen blir alle brukte kondomer samlet i en container, bearbeidet, smeltet og solgt til Sverige, all over,  som tyggegummi."...  Bush kan ha svenske aner George W. Bush kan ha svenske aner, konkluderer The Swedish Colonial Society som har gransket presidentens stamtavle. Publisert: 03. apr. 2006 Ifølge den amerikanske foreningen kan Bush-slekten spores tilbake til en viss Måns Andersson fra Värmland, som forlot Göteborg om bord i skipet «Kalmar Nyckel» en oktoberdag i 1639. Noen måneder senere ankom Andersson kolonien Nya Sverige ved Delaware-elven for å begynne på sitt nye liv. – George W. Bush og hans slekt er svært interessert i disse opplysningene. Dette er deres eldste kjente europeiske røtter, sier David Emmi i The Swedish Colonial Society til Svenska Dagbladet. Mektige navn Måns Andersson slo seg opp på tobakksdyrking og fikk sin egen gård som han døpte Silleryd. Slektsgranskerne tror derfor at han opprinnelig kom fra Sillerud i Värmland. Bush-slekten har selv drevet omfattende slektsgransking, men måtte gi opp etter å ha sporet sine aner åtte generasjoner bakover i tid. Det hele stanset ved en viss Robert Mercer som var gift med Ann Mounts. Hvor hun kom fra, greide familien ikke å ta rede på. Kanskje var de også fornøyde etter å ha kunnet plassere tidligere president Franklin D. Roosevelt, nobelprisvinner Carl Sandburg og astronauten Edwin «Buzz» Aldrin på slektstreet. Mektige navn The Swedish Colonial Society, som ble grunnlagt i 1909, var ikke fornøyde, og bestemte seg for å grave videre. Det skulle bringe dem ytterligere to generasjoner bakover i tid, på en ferd som endte i Värmland. Ann Mounts skal nemlig ha vært datter av Christopher Månsson. Han valgte å amerikanisere barnas etternavn fordi naboene slet med uttalen av hans eget. Og Christopher Månsson var sønn av Måns Andersson som forlot Sverige i oktober 1639. Kriminell? «Kalmar Nyckel» hadde seilt vestover en gang tidligere, og det var passasjerene fra den første turen som grunnla kolonien Nya Sverige. – Mange på båten var enten soldater eller kriminelle, konstaterer David Emmi. Måns Andersson var med på den andre turen, og om også han hadde en kriminell fortid vites ikke. For Bush holder det kanskje å vite at han kom fra   Värmland.                                                                                                             previous | next   Tekst: Svend Svendsen                                                                                                                                    Musikk:  Kristian Hauger  "Når kastanjene blomstrer ..."                                                                                                   Bygdø Alle 18  Tlf: 44 40 13 Oslo 2  Lille frøken Subbesi´ (1968)   Så skal det nok en søndag  i solskinnskåpe stå, og jeg skal stå i vindu og se hva sist jeg så. En sol gikk opp en måren da hun kom ned på gården den lille frøken Subbesi´  med fagerbunad på.   Hun er ikke min egen, for jeg skal ingen få. Men må hun lykken hente som jeg har ventet så. Og fins det en Vårherre, så ordner han det derre for lille frøken Subbesi´ med fagerbunad på.   Og selv skal jeg bli eldre og mer og mere grå. Imens jeg går mot natten så skal du dagen få. Om du blir skjønn som atten, det gir jeg blanke katten for lille frøken Subbesi´ med fagerbunad på.    Og lever jeg litt lengre kan nok en glede få mitt øye til å dugges, mitt hjerte til å slå. En dag på sommerveie skal jeg få se deg leie en liten frøken Subbesi´ med fagerbunad på. Holberg under bergensk tak Det er mer enn 300 år siden han flyttet fra Bergen. Omsider skal Ludvig Holberg (1684-1754) få tak over hodet i fødebyen. Et sted byen kan hylle ham og minnes ham. Truls Synnestvedt Publisert: 08. mar. 2006 - Det er en sped begynnelse, men det har kimen i seg til noe stort, sier Erik Næsgaard, preses i Det Nyttige Selskab. Den spede begynnelse han snakker om er det nye Holbergrommet i Bergen Skolemuseum, i den gamle Latinskolen. Attpåtil skolen Holberg selv gikk på fra 1694 til 1702. For to uker siden ble det kjent at Det Nyttige Selskab, Universitetet i Bergen og Bymuseet i Bergen hadde inngått samarbeid om å etablere et varig Holberg-minne i skolemuseet i Lille Øvregaten. Noen har allerede brukt betegnelsen «genialt» om samarbeidet. - Gjennom Universitetet og Bymuseet har vi fått husvære og drift som ikke krever investeringer til hus eller administrasjon. Det betyr at vi vil klare oss med beskjedne midler, forklarer Næsgaard. Etter hans oppfatning er Holberg den største bergenser noensinne. En oppfatning han jo ikke er alene om. (Latinerskolen og Domkirken) UBB-KK-1318-3520 Holberg-vandring i sommer Og nærmere et Holberg-museum i Bergen enn dette, tror ikke Næsgaard at det noensinne vil være mulig å komme. Allerede til høsten tror han at de første tegn til en Holberg-utstilling vil bli synlige i Holbergs nye bergenske hjem. - Men allerede til sommeren håper vi å ha klar en brosjyre som skal kunne guide både bergensere og turister på Holberg-vandring i Bergen sentrum, håper han. Den turen kan begynnes i Holbergrommet i Lille Øvregaten og fortsette til Holberg-steder som statuen på Vågsallmenningen, Korskirken, Mareminehollet ved Rothaugen og Holbergs hjem i Strandgaten, der huset som knyttes til Holberg-familien strøk med i eksplosjonen i 1944. Styringsgruppe på plass - Det var intet mindre enn en skandale at man i 1985 rev den gjenstående kjelleren til huset, mener Næsgaard. For det var i Bergen Holberg ble født og det var her han vokste opp. Det er den bevisstheten Næsgaard & co. vil formidle til nye generasjoner bergensere. - Det viktige er å formidle det Holberg sto for. Diskusjonen om hvorvidt han var norsk eller dansk, lar vi ligge, det viktige er at han har forankring i begge landene, sier han. Og nå går man systematisk til verks. En styringsgruppe er allerede på plass, med fakultetsdirektør Audun Rivedal, museumsdirektør Per Øyvind Riise - og Erik Næsgaard. - Også en faggruppe er etablert og skal levere et forprosjekt over sommeren. Da vil vi komme tettere på Holbergrommets konkrete innhold og muligheter, sier Næsgaard. Blant arrangementer han kunne tenke seg å se her, er den årlige kunngjøring av vinneren av den internasjonale minneprisen som bærer Holbergs navn. - Dessuten må vi begynne å tenke på noe stort i 2009, da er det 325 år siden Holberg ble født. Næsgaard legger ikke skjul på sin begeistring for samarbeidet med Universitetet og Bymuseet om Holbergrommet. - At begge disse partene er entusiastiske og imøtekommende, bidrar til at vi bedre kan få illustrert den mangfoldige Holberg, ikke bare komedieforfatteren. For Holberg var også professoren, historikeren, dikteren, administratoren, godseieren og vandreren. Hypokonder var han visstnok også. Ikke mange «relikvier» Men særlig mange «relikvier» etter Holberg finnes ikke igjen i Bergen, medgir Næsgaard. Mye forsvant da Latinskolen ble tatt av 1702-brannen, og resten da hjemmet hans ble lagt i ruiner i 1944 og husets kjeller jafset vekk av et kommunalt vedtak i 1985. Men selv ikke i hans siste hjem i Tersløse på Sjælland er all verden tatt vare på. Stort mer enn en spaserstokk, et hattemerke og en reisekiste finnes det visstnok ikke. - Men vi ser jo for oss at Holbergrommet skal bli noe mer enn et sted der vi bare stiller ut ting, sier Næsgaard. Han minner også om at Bergen på ingen måte er uten Holbergaktiviterer. Teaterarkivet ved Universitetet har sin Holberg-side på nettet, der man blant annet kan se film fra forskjellige Holberg-stykker - og Griegakademiet arrangerer hvert år sine Holbergdager. Og nå er Holberg i hus. Katten-elever vant naturfagpris  ” Slik er Hordaland !”  er en konkurranse arrangert av Bergen Museum og Hydro, der alle videregående skoler i fylket ble invitert til å lage en naturfaglig beskrivelse hentet fra sitt nærområde ved hjelp av bilder, tekst, lyd eller film. Vinneren har dokumentert og presentert et prosjekt om Isdalen på en grundig tematisk måte som omfatter både skogstyper, dyreliv, drikkevann, turløyper og tidligere gårdsbruk i området. Juryen beskriver dokumentasjonen til å være av meget høy kvalitet. Utgangspunktet for konkurransen er Naturhistorisk Vegbok, Hordaland, som ble utgitt i 2004 av Bergen Museum/Universitetet i Bergen med støtte fra Hydro og andre sponsorer. Naturområder som er framstilt i denne vegboka, finnes også i en interaktiv utstilling på Bergen Museum. Her kan besøkende foreta en ” virtuelle reise” der det er mulig å fly over Hordaland og dukke ned på steder med interessant naturfaglig informasjon. Det er meningen at dokumentasjonen fra vinnerbesvarelsen skal bakes inn i denne virtuelle presentasjonen. Juryen har bestått av professor William Helland- Hansen, Universitetet i Bergen ( UiB), leder av skolelaboratoriet Olaug Vetti Kvam, UiB, forskningsdirektør Leif Lømo, Hydro og seksjonssjef Morten Steffensen, Bergen  Museum.Katten er en av Norges eldste skoler. Frem til 1800 var Katedralskolen svært knyttet nær til kirken. Den skulle forberede elever på prestestudiet. Idag er skolen fra å være gymnas  fra 1800 en ren allmennfaglig skole Vinneren har dokumentert og presentert et prosjekt om Isdalen på en grundig tematisk måte som omfatter både skogstyper, dyreliv, drikkevann, turløyper og tidligere gårdsbruk i området. Juryen beskriver dokumentasjonen til å være av meget høy kvalitet. Utgangspunktet for konkurransen er Naturhistorisk Vegbok, Hordaland, som ble utgitt i 2004 av Bergen Museum/Universitetet i Bergen med støtte fra Hydro og andre sponsorer. Naturområder som er framstilt i denne vegboka, finnes også i en interaktiv utstilling på Bergen Museum. Her kan besøkende foreta en ” virtuelle reise” der det er mulig å fly over Hordaland og dukke ned på steder med interessant naturfaglig informasjon. Det er meningen at dokumentasjonen fra vinnerbesvarelsen skal bakes inn i denne virtuelle presentasjonen. Juryen har bestått av professor William Helland- Hansen, Universitetet i Bergen ( UiB), leder av skolelaboratoriet Olaug Vetti Kvam, UiB, forskningsdirektør Leif Lømo, Hydro og seksjonssjef Morten Steffensen, Bergen Museum.Katten er en av Norges eldste skoler. Frem til 1800 var Katedralskolen svært knyttet nær til kirken. Den skulle forberede elever på prestestudiet. Idag er skolen fra å være gymnas  fra 1800 en ren allmennfaglig skole Brudeskryt til Bergen Det amerikanske magasinet «Elegant Bride» var nylig på besøk i Bergen. De anbefaler byen og fjordene som mål for bryllupsreisen.   Publisert:  2005, Jennifer Fossnes LES MER : Reise Artikkelen begynnelse er som musikk i vestlandske ører: «The Norwegian Fjords may not be the most obvious honeymoon choice, but if the two of you love nature and have an adventurous streak, you just might want to consider them instead of a tropical beach.» «Elegant Bride» kommer ut fire ganger årlig, i et opplag på 152 506 eksemplarer. Drømmebryllupet Nina Askeland og Anders Nafstad ble de første i Bergen til å gi gifte i en utendørs kirkelig vielse. Og «kirken», den hadde de bygget selv. Jennifer Fossnes Publisert: 10. jun. 2006 Under bladene fra et stort lønnetre, akkompagnert av elvebrus lovet Nina Askeland og Anders Nafstad hverandre evig troskap. – Jeg tar den aldri av igjen, strålte bruden da hun fikk på ringen av sin nybakte ektemann. Det spesielle med bryllupet er at det er første gang noen gifter seg kirkelig under åpen himmel i Bergen. Og de kunne ikke valgt en bedre dag enn i går. Brudeparet hadde selv vært med på å bygge vielsesstedet Fana amfi våren 2003, og har dermed en spesiell tilknytning til stedet som ligger i hjertet av Fana Kulturpark. Værgudene var i perlehumør, og likeså alle gjestene. – Det var originalt og fantastisk, og så flott vær, sier venn avbrudeparet, Krister Egeland. Etter vielsen gikk turen til Sotra der festen forsatte i klubbhuset til Øygarden IL, der Nina Askeland spiller fotball. Det andre stedet som biskopen i Bjørgvin har åpnet for utendørs kirkelig vigsel er den gamle Kristkirke-tomten på Bergenhus. Kvinner tror mest på ekteskap Flere kvinner enn menn tror de vil gifte seg en gang i fremtiden Oslo (ANB): 71 prosent av norske kvinner regner med bryllup, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Blant menn er andelen 60 prosent. Men selv om nordmenn flest har tro på ekteskapet, mener samlivsekspert Åsa Rytter Evensen at mange har falske forhåpninger. – Vi tror på evig romantikk, klapp, kyss, suss, og alt det der. Men et forhold går aldri helt i tråd med forventningene, sier hun til Vårt Land. Religion later til å spille en viktig rolle for menns syn på ekteskap. 81 prosent av religiøse menn regner med å bli gift, men blant de som ikke regner religion som viktig er tallet 57 prosent. Torkild Hovde Lyngstad, som er en av forskerne bak undersøkelsen, tror noen gifter seg av religiøse grunner, mens andre gjør det fordi de setter pris på tradisjonen. – For mange kan ekteskap fungere som en rolleforsterker. De ønsker å gifte seg selv om de har vært samboere lenge og har barn sammen, sier Lyngstad. Subject: FW: Om mødre. E n gruppe 6-åringer svarte på disse spørsmålene: Hvorfor lagde Gud mødre? Hun er den eneste som vet hvor plasteret er. Mest for å vaske huset. For å hjelpe oss til å bli født. Hvordan lagde Gud mødre? Han brukte søle, akkurat som for de fleste av oss. Magiske evner og masse hyssing. Gud lagde mamma slik som han lagde meg, han bare brukte større deler.   Hvilke ingredienser er mødre laget av? Gud lager mødre av skyer og englehår og alt snilt i verden - og litt slemt. De måtte starte fra mannens ribben. Så brukte de mest hyssing tror jeg.   Hvorfor ga Gud deg din mor og ikke noen annens mor? Vi er i slekt. Gud visste at hun liker meg mye mer enn andre folks mødre liker meg. Hvordan var din mamma da hun var liten pike? Min mamma har alltid vært min mamma og ikke noe annet tull! Jeg vet ikke for jeg var ikke der, men jeg tror hun må ha vært ganske sjefete. De sier at hun var ganske snill. Hva måtte mamma vite om pappa før de giftet seg? Hans etternavn. Hun måtte vite om hans bakgrunn. Om han var en tyv? Eller om han ble full på øl? Om han tjente en million! Om han sa NEI til narkotika og JA til husarbeid? Hvorfor giftet mamman din seg med pappan din? Pappa lager den beste spagettien i verden, og mamma spiser masse! Hun ble for gammel til å gjøre noe annet med ham. Min mormor sier at mamma ikke hadde tenkehetta på seg... Hvem er sjefen hjemmet hos dere? Mamma vil ikke være sjef, men hun må for pappa gjør bare så masse rart! Mamma. Du ser det når hun skal se om jeg har ryddet rommet mitt. Hun ser det jeg har gjemt under sengen. Jeg tror det er mamma, men bare fordi hun har mye mer å gjøre enn pappa. Hva er forskjellen på mammaer og pappaer? Mamma jobber på jobb og jobber hjemme, og pappa jobber bare på jobb. Mammaer vet hvordan de skal snakke med læreren uten å skremme dem, og det er de du må spørre om du kan få overnatte hos venner. .. Mødre er nesten magiske for de får deg til å føle deg bedre helt uten medisin! Hva gjør mamma når hun har fri? Mammaer har ikke fri. Hun forteller deg at hun må betale regninger hele dagen! Hva må til for å gjøre din mamma helt perfekt? På innsiden er hun allerede perfekt. På utsiden - jeg tror litt plastisk kirurgi. Slankekur. Du vet, håret. Kanskje farge det blått? Hvis du skulle forandre noen på mamman din, hva skulle det være? Hun har bestemt seg for at jeg må ha det ryddig på rommet mitt. Det ville jeg ha forandret på. Jeg ville gjort mamma lurere. Da ville hun visst at det var søsteren min som gjorde det, og ikke jeg. Jeg ville gjerne at hun ikke skulle hatt de øynene i nakken. Når du har lest dette kan du sende det videre til en mamma Syvåring måtte gifte seg med løshund En syv år gammel jente i India har måttet gifte seg med en hund for å fjerne en forbannelse som lå over henne og familien. (23.02.2006) Shivam Mundas ekteskap er satt i scene etter at tennene i overkjeven viste seg før tennene i underkjeven. Familien hennes tilhører Santhal-stammen, som tror at den oppvoksende slekten er i stor fare når tennene ikke vokser helt etter normalen. Den eneste måte å heve forbannelsen på er å gifte seg med en løshund. Bryllupsseremonien mellom barnet og løshunden ble feiret i tre dager, som vanlige Santhal-bryllup. Brudens far, Kundan Munda, bedyrer at datteren står fritt til å gifte seg igjen - med en mann - senere i livet. (ANB-AP) Gift fire ganger på seks måneder Nå må den stakkars mannen på sykehus og hvile litt. Av: Bjørn Thomas Olsen Den noe spesielle ekteskapshistorien stammer fra Saudi Arabia. Ifølge Ananova havnet den stakkars mannen i klisteret som følge av en maktkamp mellom hans skilte foreldre. Faren mente at sønnens hustru burde komme fra hans side av familien og arrangerte det første bryllupet. Moren ville ikke være dårligere og like etterpå var sønnen gift for andre gang. Dette falt naturligvis i dårlig jord hos guttens far. Han hev seg rundt og like etter kom kone nummer tre inn i sønnens hus. Mamma likte ikke å ligge under 2-1 og arrangerte bryllup nummer fire for sin nå slitne sønn. For fjerde gang på et halvt år endte han opp i en bryllupssermoni, men nå var det stopp. Sønnen fikk en mental knekk og ble innlagt på sykehus. Han nekter nå å se sine fire koner eller foreldrene, melder avisen Al Watan. Kjendislukter dreper sædceller Luksusduftene kan skade sædcellene, advares det. Men Publisert: 19. des. 2005 Greenpeace har testet 36 forskjellige dufter fra øverste hylle på parfymeriene. Blant annet luktene til Naomi Campbell, Celine Dion og Isabella Rosselini. Konklusjonen er alarmerende: Luksusparfymene kan skade sædceller, forgifte brystmelken og forstyrre hormonproduksjonen. Det er de såkalte mykgjørerne - flalatene – som tilsettes i parfymen som er bakgrunnen for helsealarmen. De helsefarlige stoffene spres ikke bare når man tar på seg godluktene – men også når andre puster dem inn. Eksperter mistenker ifølge Aftonbladet også at det finnes en sammenheng mellom nedsatt lungekapasitet og høye verdier av mykgjørere i kroppen. Ifølge fersk forskning forandres sædcellene til menn med mye flalater i kroppen. Det er ikke bare mykgjørerne som skaper trøbbel i godluktbransjen. De kunstige duftekstraktene kan også være skadelige i blod og brystmelk, ifølge forskning som i lang tid har vært kjent. Her er listen over de testede parfymene! (De med høyest verdi av mykgjørere øverst): Alqvimia - «Agua Natural» Gloria Vanderbilt - «Vanderbilt» Calvin Klein - «Eternity for Women» Melvita - «Iris Blue» Jean-Paul Gaultier - «Le Mâle» Calvin Klein - «Eternity for Men» Dior - «Poison» Van Gils - «Van Gils» Ralph Lauren - «Polo Blue» Cartier - «Le Baiser Du Dragon» Coty - «Celine Dion» Joop! - «Nightflight» Bvlgari - «Blv Notte pour Homme» The Body Shop - «White Musk» Paco Rabanne - «XS Excess Pour Homme» Fiorucci - «Fiorucci Loves You» Etienne Aigner - «Aigner In Leather» Alqvimia - «Agua Natural» Isabella Rossellini - «My Manifesto» Armani - «She» Calvin Klein - «CK One» Jean-Paul Gaultier - «Classique» Chanel - «No. 5» Tommy Hilfiger - «True Star» Yves Saint Laurent - «Cinema» Puma - «Puma Jamaica Man» Bogner - «High Speed» Dior - «Pure Poison» Mexx - «Waterlove Man» Gucci - «Envy Me» Puma - «Puma Woman» Chanel - «Chance» FCUK - «Him» Hugo Boss - «Boss in Motion» Lancôme - «Miracle So Magic» Naomi Campbell - «Sunset» Et streif av 60-tallet Det er bedre å være jente i dag enn på 60-tallet. Det er Helene Aasebø (16), Line Kleppe Olsen (16) og Guro Røberg (16) overbevist om etter å ha lest en håndbok i takt og tone fra 1963. Publisert:  2005 MAREN NÆSS OLSEN GIDSKE STARK (foto) Boken er så latterlig, på en måte. Først ble jeg provosert, så måtte jeg bare le, sier Line Kleppe Olsen (16). - Det var så utrolig mange regler. Nå fant jeg ut av alt jeg har gjort feil, spøker Helene Aasebø (16). - De hadde faktisk en bok, det synes jeg er skummelt, sier Guro Røberg (16). De tre venninnene har brukt påsken til å lese. Ikke norsk, ikke matte, men takt og tone fra en svunnen tid. I 1963 kom en liten, rosa håndbok til Norge. «Hva piker vil vite om gutter» het den, og her kunne unge jenter finne svaret på det meste. Om gutter, om forlovelser, om hvem som skulle gå først opp trappen. Og litt om likestilling, da. Men passer boken til jenter anno 2005? La oss bla om: Gutten betaler «Første gang en gutt og en pike går ut sammen, er det ganske vanlig at han betaler for begge. (...) Sannsynligvis liker han ikke å få pengene så andre ser det, så meget sitter der igjen fra tiden da det skulle være mannen som betalte. Du kan gi ham pengene når dere kommer ut på gaten etter kinoen.» Gammeldags? Jo visst, men ikke alt har endret seg på 42 år. - Hvis du blir fikset opp med en snobbegutt, er det naturlig at han spanderer, sier Guro. - Gutter kan ikke si «Jeg vil invitere deg på en kjempefin date, men du må betale», ler Helene. Men hvem skal spandere hvis piker ber ut gutter på stevnemøte i år 2005? - Det er fortsatt litt flaut for jenter å be gutter ut, samtykker jentene. Åpne døren «Gjennom dører skal du gå først. Nedover trapper skal du gå først. (...) På gaten skal en gutt som virkelig vil være høflig, alltid gå nærmest kjørebanen, mellom deg og trafikken, for å beskytte deg mot sølesprut - så bli ikke forvirret om han springer litt fram og tilbake og bytter side når dere går over på det motsatte fortauet.» - Det med sølespruten er jo litt søtt, mener jentene. - Så lenge guttene ikke gjør det fordi de ser på jenter som en veggdekorasjon. Denne boken kommer hele tiden tilbake til at jenter er hjelpeløse, sier Line. - Jeg blir litt sjarmert når gutter åpner døren for meg. I dag er det en sjarmerende gest, sier Guro. - Han kan gjerne spandere og åpne dører, jeg vil bare ikke at jeg skal lage middag til ham når vi gifter oss, samtykker Helene. Mer desperate jenter? Hvor lenge bør man være forlovet? «Til dere har overvunnet de verste praktiske vanskelighetene, funnet et sted å bo, fått orden på økonomien.» Kanskje var jentene på 60-tallet rett og slett mer desperate etter å bli gift? Det tror jentene fra 2005. - Jeg har alltid tenkt at jeg skal være godt oppi tjueårene før jeg gifter meg. Kanskje 29-30 år? Jeg vil ha en lang ungdomstid og kose meg først, sier Line. Men 2005-jentene er langt fra uinteressert i gutter, selv om de ikke vil gifte seg i morgen. - Vi er i en alder der gutter er kjempeviktig, så det er lett å bli sjarmert. Og så er det koselig å være forelsket, selv om det ikke går noen vei, sier Helene. Fremstående menn «De fleste personligheter som har tellet i verdenshistorien har vært menn. Kampen for likestilling mellom kjønnene er av så ny dato at kvinnene ennå ikke har hatt sjansen til å gi noe sikkert svar på om de kan bli like framstående som politikere, kunstnere og forskere som menn.» - I 1963 var jo det utenkelig. Jeg tror mennene som skrev denne boken tviholdt på rollen som fremstående, sier Guro. - Nå er det jo bevist at kvinner er bedre i ledende stillinger, for de tenker mer før de tar avgjørelser, sier Line. Men er det full likestilling i 2005? - Det er i hvert fall kommet seg betraktelig, sier Helene. - Men damer blir fortsatt sykepleiere, mens menn blir tømrere. Og det er nesten bare menn i lederstillinger, sier Line. Lite attraktivt Milkshaken er drukket opp, jukeboksen har sluttet å spille. Det er på tide å vende tilbake til vår tid. Men frister det å forbli på 60-tallet? - NEEEEEI!!!!! kommer det i kor fra venninnegjengen. - Jeg tenker ofte på at jeg er glad for at jeg lever i dag. Vi får flere muligheter til å ha en fin ungdomstid, sier Helene. - Jeg har tenkt på at 60-tallet var en fin tid å leve i: det var jo en romantisk tid. Og så virker det så enkelt å leve etter masse regler, sier Line. - Jeg lurer på om folk kommer til å synes at vår tid er teit noen gang. Kanskje noen leser denne artikkelen om 40 år og ler av oss, sier Helene. Når NDP er det nye LSD Tips til ungdommen: Slik sjokkerer du de voksne som ikke kunne sjokkeres Publisert: 06. jun. 2005 Per A. Risnes jr. Spaltist og forfatter En barnefiende Jeg er en psycho på lekeplassen. Det er biologisk «bevist», skriver Per Asbjørn Risnes, forfatter, journalist, far og tikkende bombe. LES MER : Meninger     Det ligger i ungdommens rå natur et ønske om å sjokkere sine foresatte. Og inntil de siste par tiårene har det ligget i voksengenerasjonens natur å bli sjokkert. Det er blitt vanskeligere og vanskeligere å opprettholde denne kløften. Du kan si hva du vil om Vietnamkrigen og studentopprøret i Paris. Men mye av hippietidens eksesser var grunnlagt i obsternasig furting mot nøysomme og moralske foreldre som igjen hadde vokst opp i de harde trettiårene og slitt seg gjennom krigsårene. I Norge i 1966 var det nok å ha latt håret gro siden Rolling Stones spilte sin første konsert i landet året før. Da ble du utvist fra skolen. Ungdommer på 60-tallet gjorde opprør mot autoriteter, forbruk og konformitet ved å ta av seg skoene, spise hallusinerende narkotika og høre på lange gitarsoli. Og voksensamfunnet svarte med å kreve bilde på jobbsøknader, slik at man kunne sile ut de med langt hår og skjegg. Been there ... Siden da har høyere utdanning, individualisering og avkristning gjort toleransen nærmest altoppslukende. Med besteforeldre som mimrer om Woodstock og foreldre som spiller PlayStation på jobben, er det ikke rart kreativitet er en av samtidens mest ettertraktete varer. Du må være bra smart for å finne på noe som helst som dine foreldre ikke allerede har gjort og trykket på en T-skjorte. Dagens unge voksne har holdt på sin egen ungdomstid til langt inn på fødestuen og har i tillegg en inngrodd respekt for ungdomskultur som definerende maktfaktor som gjør dem uangripelige. Nå kommer nye generasjoner unge som har vokst opp med - ikke bare full toleranse for ethvert hullete klesplagg og livssyn, men som også har fått inn med morsmelken at opprør er en obligatorisk øvelse før det virkelige livet begynner. Jeg leste en gang et leserinnlegg fra en voksen som etterlyste ungdomsopprøret, som undrer seg over om kanskje samfunnet burde legge forholdene bedre til rette for at ungdommen skulle få løsrive seg på skikkelig vis ... Og det var ikke ironisk ment. Hva gjør du da, stakkars fjortis? Hva gjør du når foreldrene dine som danset i ecstasyrus på nittitallet, er mer redd for at du skal bli som Høybråten enn at du skal prøve dop? Når de mener at graffiti er kunst? Og at satanisme bare er et fashion statement. Når de sitter sammen med deg og sender sms for å stemme ut bitchen på Big Brother? Hva gjør du når de gir deg gratis kondomer i 13-årsalderen, mens de forteller om de 17 sex-partnerne de selv hadde før de var 20. For å si det sånn: hvordan sjokkerer du de som ikke kan sjokkeres? Mein mobil I Tyskland har tenåringer funnet svaret. De kler seg i joggesko fra New Balance og gensere fra Thor Steinar, de hører på heavyrock fra Störkraft og skriver tallet 88 der de kan. N-en i logoen forbindes med «nasjonalist» og den åttende bokstaven i alfabetet er H, altså Heil Hitler. Ifølge siste nummer av Der Spiegel har neonazistisk mote, musikk og ideologi blitt en stor del av tysk ungdomskultur den siste tiden. Ifølge offentlige tall, har neo-nazistiske grupperinger vokst i overkant av 25 prosent det siste året. Mye på grunn av at de har forandret taktikk og rekrutterer via campingturer, fotballturneringer, konserter og gratis-cd-er. Nedlasting av Hitlers stemme som ringetone på mobilen viser hvor oppdatert ekstremistene er. Samtidig har kriminalitet begått av høyre-ekstremister også vokst i takt med antallet skinhead-konserter. «NPD er det nye LSD», skriver Der Spiegel om det største nasjonalistpartiet i landet. I de vestlige områdene mener kommentatorer at fremveksten av neonazister er en protest mot enorm innvandring og høy arbeidsledighet, mens i øst er det et opprør mot liberale middelklasseverdier fra Vesten. Uansett er trenden stor og «meget bekymringsfull,» som innenriksminister Otto Schilly sier i det tyske magasinet. PK-terrorisme Det er uansett et sunt tegn at et ungdomsopprør blir sett på som «bekymringsfullt» igjen. Etter et par generasjoner med dunkadunkmusikk og halvfarlige kjemiske rusmidler, kan vi få tilbake en ekte generasjonskløft. Nazisme er en av de få tingene som kan sprenge skalaen for politisk ukorrekthet og kan ryste en voksengenerasjon som klarte kunststykket å gjøre PK til et skjellsord. Slik sjokkerer du altså en voksen i dag: Du hopper over historien, du bryr deg lite om oldeforeldrene dine, du tar parti med umenneskene. Du sparker i stykker solidariteten vi tror du har fått med deg fra Kardemommeby. Jeg har en iboende motstand mot å la meg opphisse av ungdommelige påfunn. Men jeg må innrømme at jeg lar meg trekke av 16-åringer som bevisst bruker uttrykket «ikke skyldig som anklaget», hentet fra Nürnbergprosessen. Jeg tenker at neonazister trenger en omgang pryl, tvangsopphold som fredskorpsarbeidere i Etiopia eller et par måneder i israelsk militære. Men jeg mener jo ikke at det egentlig ville hjulpet. Så hvordan vil de tolerante reagere når skalaen sprenges? Stikker vi hodet ned i melkekaffen? Pøser vi på med mer forståelse? Eller blir vi neo-blitzere og patruljerer gatene med nyvaskete SUV-er? Antakelig havner vi på en linje som mest minner om Kramer da Elaine kaller den lokale restauranteieren for en «Soup Nazi»: «He's not a nazi, Elaine. He just happens to be a little eccentric. Most geniuses are.»   Kampdans på høye hæler Publisert: 13. mai. 2005, Maren Næss Olse - MAREN DU TRENGER da ikke høye hæler!   Natten var i ferd med å gli over i tidlig, tidlig morgen, de kremrosa stiletthælene som hadde båret meg over dansegulvet i de tidlige nattetimene, minnet nå mer om torturredskaper enn sko. Sandalremmene hadde gnagd røde striper i huden rundt anklene, tærne hadde vært krøllet sammen så hardt og så lenge at jeg lurte på om det fortsatt var mulig å rette dem ut. I et svakt øyeblikk vurderte jeg å lirke av meg mine syv ekstra centimeter, og trippe barbeint inn i morgentimene. Men så, denne toppen av frekkhet! - Jeg skjønner ikke at du gidder å gå rundt på høye hæler, du er da mer enn høy nok fra før. - UNNSKYLD, HVA VAR DET du sa? Jeg rettet resolutt opp mine 163 + 7 centimeter, og stirret morskt på en ung, dresskledd mann, som attpåtil gikk med slitte, svarte joggesko. Joggesko til dress! - For min del kan du godt gå med badesandaler, du er like fin for det, messet han, med medlidenhet i stemmen. - Kan du ikke bare ta dem av? Jeg sendte den unge herren ett av mine dødeligste blikk, og tok en liten piruett på gulvet, for riktig å vise hvor komfortable mine rosa vidundere var. - Tror du jeg går med hæler for å bli høy, eller? Det er faktisk ganske behagelig. HAN STIRRET VANTRO på meg, og bare fortsatte: - Høye hæler burde vært avskaffet, det er jo direkte kvinneundertrykkende, sa han, og trampet joggeskoen i parketten for liksom å understreke poenget. - Dere jenter er mye finere uten, jeg skjønner ikke at dere gidder. Jeg krøllet tærne enda hardere sammen i ren affekt, og klarte bare så vidt å forkle et smertestønn som: - HMMMMPF!!!! Det er forskjell på gutter og jenter, er det noe i veien med det? - Nei, akkurat, svarte han seierssikkert. - Vi er født høyere, dere trenger ikke spankulere rundt på helseskadelige hæler for å bli som oss. I SIDESYNET registrerte jeg at jente etter jente i det dunkle festlokalet lot sko være sko, og trippet rundt i salongen på bare strømpelesten. Det var på tide å ta kvelden, men jeg kunne ikke gi meg nå. - Du kommer nok aldri til å forstå hvorfor jenter pynter seg, sa jeg, og vaklet elegant inn i soloppgangen. - Men vi gjør det i alle fall ikke for deg. Tekst: Maren Næss Olsen Maren Næss Olsen er trainee i Bergens Tidende Setter spor i byens storstue På Torgallmenningen, byens vakre stuegulv, satte barn og voksne spor etter seg i går. Fire lørdager i april utforskes byrommet på en ny måte. Publisert:  2005 Tor Kristiansen - Når barn setter spor etter seg, blir de klar over rommet som omgir dem på en ny måte, sier kunstformidler Annette Marandon fra Barnas Hus. Sammen med kollega Elisabeth Slaattelid dro hun barna med i en arkitekturlek ved Sjømannsmonumentet på Torgallmenningen. De få barna som kom, hadde stor glede av det. Ble dradd med - Vi visste ikke om dette og ble impulsivt dradd med i leken, opplyser Knut Inge Sande. Hans datter Ingvild Hustad Sande tegner ivrig først sin fars fotavtrykk på det fine steingulvet. Deretter tegner hun sine egne ved siden av. For oss tilskuere blir det litt artig å følge fars og datters fotspor. La oss med en gang ile til og berolige leserne med at sporene tegnes med kritt og vaskes bort før det hele er over. Nå kan krittstøvet til og med være regnet bort. Hensikten er slett ikke å ødelegge byens storstue, men å skape en lek. - Barnas Hus er lite, men ved å erobre byrommet, kan vi nå lenger, sier Turid Fadnes, leder for Barnas Hus. Hun var selv på Torgallmenningen for å observere årets første eksperiment med arkitekturlek. Det Annette Marandon observerte da barna tegnet fotavtrykk, var at de ble langt mer oppmerksomme på steinene og omgivelsene rundt seg. De observerer detaljene. Kommende lørdager i april utfordres barn til ny lek - også da mellom klokken 13.00 og 13.30. Arkitekturlaboratorium I Barnas Hus i Kalmargaten ble det i går ettermiddag åpnet et eget arkitekturlaboratorium. Her ble barna utfordret til å bygge konstruksjoner i rommet. Stilasstenger var satt fra tak til gulv mange steder. Barna ble utfordret til å surre tekstiler mellom søylene og skape sine egne små rom. Ved å ta på, erfare, bygge, teste og måle utforsker barna selv arkitekturens mysterier. Mens de bygger, prater voksne ledere arkitektur med dem. Leken får et dypere innhold. - Når barna selv er aktive, får de kunnskap som betyr noe på lang sikt, mener Annette Marandon.  Klapp og klem på Kirkevoll skole  - Men så var det noen som avslørte oss, og hele skolen fikk vite det. Da sa vi at alt hva avlyst. Og tidlig i dag morges hang vi opp nye plakater der det sto «Nei, forresten...», ler de tre ungdomsskoleelevene. Den store klemmedagen har fått mottoet «Slutt å være stygg og slem, start et vennskap med en klem». Eva, Charlotte og Aleksander håper dagen kan være med å spleise noen som ikke er med hverandre til vanlig. - Man er som regel bare med de folkene man pleier å være med. Av og til kan det bli litt klikkete. Derfor er det viktig å bli kjent med nye folk, sier Charlotte. Dessuten er klemmedagen en takknemlig flørtemulighet, men om det kommer noen kjæresteforhold ut av alle klemmingen kan ikke skoleelevene svare på ennå. - Noen ble nok skuffet fordi årets begivenhet ikke var en stor konsert eller fest, men de fleste synes det var et koselig opplegg. Det trenger ikke å være så stort for at det skal bli fint, sier de tre elevene. Og gir hverandre en klem til slutt. Malena (93) – miljøkriger på vers Da veisjef Josef Martinsen i 1977 ville legge riksvei 14 gjennom huset til Malena Matre, tok hun opp kampen – med dikt. Truls Synnestvedt Publisert: 14. nov. 2006 «Dei har vel viskelær på vegkontoret?» skrev Malena humoristisk i et av diktene den gang. Keiser Josef fikk uventet og uvant motstand. Vel var han vant med sinte og sure oppsittere, men kanskje ikke sånne som Malena. Hun var like annerledes som en Lotto-millionær. «Du skal ikkje øyda den jorda vi har, for i den skal det veksa og gro! De som sit der ved skrivebord og planlegg ein veg midt gjennom heimen hjå meg – der jord og hus skal leggjast svart: Tenk dykk om – vi får det aldri att! BT og Strilen fulgte den gang Malenas kamp slag for slag – dikt for dikt. Hun fikk inn den ene poetiske fulltrefferen etter den andre. Og på vegkontoret begynte de visstnok å tenke seg om. For i dag, 30 år  senere, bor Malena fremdeles på eiendommen slekten har hatt på Litlematre i elleve generasjoner. – Det var ikkje rett å jaga folk vekk på den måten vegkontoret ville, sier Malena i dag. Det var etter konflikten med vegkontoret at hun for alvor fikk inspirasjon til å skrive dikt. Noe BTs lesere har hatt stor glede av de siste årene. ESKEN FULL: Det er blitt mange esker fulle av dikt for Malena Matre opp gjennom årene. Her blar hun gjennom noen hjemme i sofakroken på Litlematre. «En modig maur» – Versene bare detter inn i hodet mitt, klukkler hun. Vi har invitert oss selv på kaffebesøk hos Malena, for å finne ut hva som driver en 93-åring til å leve på verseføtter. Men hun blir blyg i målet når vi antyder at diktene for lengst burde vært å finne mellom to permer. Nei, hun vil ikke høre snakk om at det hun skriver er godt nok til å komme på prent i bok. Blyg som en Olav H. Hauge er hun. «En modig maur og et eiegodt menneske», sto det om henne i BT da hun fylte 90 i mars 2003. «og en dame med en poesi i alle sanser», burde det også stått. Kongen på veggen På det lune kjøkkenet henger det et bilde av kong Haakon på veggen. Malenas første konge. Den andre, kong Olav, fikk et dikt da han døde. Det sluttet slik: «I sorg vi senkar flagget vårt, men heisar det til topps i takk frå Noregs drott!» Allerede et av de første årene etter krigen skrev hun sin hyllest til Norge og friheten: «17. mai er dagen vi ber djupt i vårt hjarte og sinn lik vinden som leikar om panne og kinn leikar tanken i hugen – vâr og linn. 17. mai er min! De triller ut av henne, diktene. Det ene etter det andre deklamerer hun for oss, mens vi spiser rundstykker med syltetøy på. Hun husker prikkfritt dikt hun skrev for tyve-tredve år siden. 65 år på Litlematre På Litlematre har Malena bodd siden 1942, da mannen Teodor hentet sykepleiersken fra Odda til gårdsbruket innerst i Masfjorden. – No sit eg på gjerdet og tenkjer attende, sier Malena. Og skriver om solen som går ned borte i Middagsskardet. «Snart kjem siste dagen i år So sig ho ned attom Middagsskard og gøymer seg slik ho har gjort so titt.» Eller om øresusen: «Dager kjem og dager fer. Sola skin så blankt og fin. Fuglen kvitrer glad i li og tinnitus durer i øyro mine - og eg spelar radio heile dagen.» Nesten litt Olav H. Hauge det ôg, antyder vi. Malena blåser av oss. «Den gamle riva» heter et av diktene. Hun skrev det «på eit blunk» da avisen Strilen lyste ut konkurranse. Men, akk, hun glemte å sende det inn. Her er en smakebit: «Nå er eg vorte ei gamal rive tannlaus – motteten, ferdig med livet, sett bort i ei krå som eit inkjevetta gøymd og gløymd av de unge ætta. En vinnerkandidat, etter vår ringe mening. Og selvfølgelig har hun skrevet om legendariske Bjørn West, de norske soldater som lå i fjellet ovenfor Matre under krigen. «Bjørn West – dei hadde ein visjon. Eit fritt land utan band og union med framand makt. Noreg - ein folkeheim for frie menn og kvinner. Det er naturen hun dikter mest om nå for tiden. Og miljøet. – Vi tar svære jafs tå naturen, det likar eg ikkje, sukker hun. En form for galskap har tatt verden, mener hun. Titlene på diktene hennes forteller om kjærlighet til skaperverket. «Forspel til sommar», «Tanker i vårkvelden» og «No blømer heggen». «No blømer heggen i ruskevêret. Den står i vinden så kvit og fin og viftar skjelmsk på sin blomekjole og berre er og ler og skin.» Hvor er forleggerne? Vi bare spør. Bare nytt seriegull mangler Vi tror på Jacob Lund når han forteller at han elsker Bergen; den vakreste byen Gud har skapt. VI TROR PÅ Jacob Lund nårhan forteller at han elsker Bergen; den vakreste byen Gud har skapt.  FOTO: RUNE BERENTSEN Atle Pedersen Publisert: 13. nov. 2006 NAVN: Jacob Lund ALDER: 54 YRKE: Sponsorsjef i DnB Nor-konsernet BOSTED: Snart i Wolffs gate/Skien Hvor vokste du opp? - Vigrestad på Jæren, nedstammer fra en fullblods bergenser fra Halvkannesmuget. Han rømte fra trangboddhet og ble rallar på Jærbanen. Når flyttet du til Bergen og hvorfor? - Jeg kom til Bergen i 1972 for å bli klok, og det har vært vellykket! Jeg tok lærerskolen, pedagogikk mellomfag og historie hovedfag her. Hvordan trives du i Bergen? - Bergen er den vakreste byen Gud har skapt. Men han instruerer nok englene: Hold denne byen ren! Hva er spesielt ved Bergen? - Gemyttet til bergenseren, selvironien med glimtet i øget, topografien og ikke minst byens historie. Jeg blir mentalt avstresset av å være her. Hvor går søndagsturen? - Jeg har skaffet meg skritteller! Etter å ha parkert bilen i Eidsvåg går jeg opp alle motbakkene til Sandviksfjellet og videre til Fløien. I godt lune kunne det tenkes at jeg gikk samme vei tilbake. Ellers var det korteste vei ned og buss ut for å hente bilen. Favoritt utested? - Jeg har brukt to studielån inne i høyre krok på Wesselstuen. Rundt bordet der var det kontinuerlig politisk revolusjon; det hendte til og med du gjennom røyken kunne se hvem du diskuterte med. Hvor handler du klær? - I den grad jeg handler klær blir det ofte i utlandet, eller hos Olsen & Nicolaysen som har et bra utvalg for store folk. De beste skillingsbollene? - En tidlig morgenstund med sterk svart kaffe og en skillingsbolle hos Baker Brun på Zacken. Da er du der. Ditt beste skoleminne? - En gjeng hovedfagsstudenter var på smalahovefest hos Betty Sæveraas. Lars Mossafinn kom med råvarene og Betty holdt hus. Den festen glemmer jeg aldri. Din bergenske favorittrett? - Hvis jeg få sette meg på Bryggeloftet med en pils og breiflabb med godt smør, kokte poteter og vanlig tilbehør er jeg utilnærmelig i en time. Og det i omgivelser som er like smakfulle som menyen. Hvor er du medlem? - Ikke noe parti, ingen steder. Jo, i SOFT (Samling om fotball og teater). Vi har 12 medlemmer og kombinerer julebord og generalforsamling. Hva samler du på? - Frimerker. Jeg har alle førstedagsbrev i Norge siden 1981. Samlingen er et grusomt rot, fint ryddearbeid i en pensjonisttilværelse. Ditt bergenske favorittuttrykk? - Rævholl, et uttrykk som rommer så uendelig mye. Ja, sagt med rett tonefall, hjertevarmt, nesten et kompliment. Hva er du mest stolt over? - Jeg var lektor på Marikollen skole da jeg fikk tilbud om å bli informasjonssjef i Bergen Lysverker. Vel hadde jeg skrevet en bok om vannkraft, men jeg er stolt over at jeg torde å kaste meg ut i et yrke jeg ikke hadde noen som helst peiling på og i en bedrift som på den tiden ble overøst med negativ omtale. Hva ville du vist en turist? - Jeg ville tatt dem opp på Fløyen og fortalt dem om Bergen med store bokstaver. Litt historikk, og at i dette dalsøkket under oss, i den lune, gode viken, der har det bodd folk i uminnelige tider fordi de liker seg der og blir boende. Hva er du minst stolt over? - Rådhuset. Styggere bygg tror jeg ikke jeg har sett. Hva mangler i Bergen? - Bare et nytt seriegull i fotball. Hva savner du når du er på reise? - Å kunne gå inn i Fiskekroken i Åsane Senter og kjenne lukten av fersk fisk og kunne velge ut den godbiten jeg vil ha. Det mest romantiske stedet? - Mon Plaisir. Mange turer dit som pur ungdom i sene aftenstunder. Ditt første kyss? - Det ble tid til stemningsfulle turer i Fjellveien og. Min første forelskelse var en hardangerjente på 70-tallet. Favorittbergenser? - Olav Kyrre. Og Christian Michelsen. Hva synes du om buekorps? - Buekorps er fantastisk. De er et bumerke for Bergen. Når var du på Stadion sist? - Jeg «bodde» på Stadion i mange år. Men nå er det er par måneder siden jeg var der. Det flotteste byfjellet? - Fløyen. Lettest å komme til og minst anstrengende å komme ned fra. En god dag i Bergen? - Det er fredags sommerkveld. Jeg sitter på Zacken med en kald en fra Hansa og ser solen gå ned mens en sval bris kruser Vågen. Ordfører for en dag? - Da ville jeg ruste opp alle sykehjem i Bergen og alle skoler i byen. Vi må få tilbake respekten for folks alderdom og barns fremtid. Bergen om 50 år? - Byen vil se ut som nå, den har beholdt sitt særpreg. Det er nemlig ikke blitt noe av veiraseringen i indre bykjerne.

Report Content · · Web Hosting · Blog · Guestbooks · Message Forums · Mailing Lists
Easiest Website Builder ever! · Build your own toolbar · Free Talking Character · Email Marketing
powered by bravenet.com