UiB http://www.gfi.uib.no/veret/   

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc  Statistikk fra hele verden               Søndag 11. februar 2007 Lørdag 31. desember 2005   "Derude, under det skinnende Hvælv, / mellem Mænd det heder: "Mand, vær dig selv!" / Herinde hos os mellem Troldenes Flok / det heder: "Trold, vær dig selv - nok!"" - Dovregubben i Peer Gynt (2. akt)   Eksterne lenker og søkemotorer      Studentene rømmer landet I fjor valgte 1401 studenter fra Hordaland å studere i utlandet. De fleste reiser til Australia.     Juksedetektor avslørte bergensstudent Universitetet i Bergens nye programvare for å avsøre juks har tatt sin første juksemaker.   Les hele saken |   Studentene strømmer til Bergen Antallet studenter som har UiB som førstevalg, er nesten doblet på bare fem år. Oslo stagnerer, og ingen andre universitetsbyer har sterkere vekst i popularitet enn Bergen. Sjekk hvilke fag studentene aller helst vil ta! LES MER : Utdanning    Omstridt menighet til Bergen   Fløibanen økte med fire millioner Fløibanen gikk i 2004 med et overskudd på 5,3 millioner kroner. Resultatet er over fire millioner kroner bedre enn for 2003, da det endte på 1,2 millioner. LES MER : Næringsliv    Sjekk Fløibanen! Sjekk ut Fløibane-vognene Blåmann og Rødhette! "Prøvekjør" banen: Opp og ned Bilder fra dåpen Se bildeserie av de nye og gamle vognene Se historiske bilder Se Fløibanen i 360 grader Hva synes du om Fløibanen? LES MER

theBergenPost1LIGHT     Universitetet i Bergen      Studvest.no   UiB-sider på 20. plass i Europa  Nettsidene til Universitetet i Bergen kommer på 20. plass blant Europas universiteter. Pål Andreas Mæland Publisert: 14. feb. 2006  Det viser den såkalte Webometrics Ranking, som er publisert av den spanske forskergruppen Internet Lab. Best i Europa er ikke overraskende Oxford og Cambridge. Av de nordiske universitetene er det Helsinki og Linköping som kommer best ut med en henholdsvis femte- og sjetteplass i Europa. Universitetet i Oslo kommer på 11. plass, mens NTNU i Trondheim havnet på 26. plass. Rangeringen er basert ut fra tre hovedkriterier: hvor mye innhold nettsidene har, hvor synlig og linket opp fra andre nettsider de er og hvor mye akademisk innhold som finnes på sidene.  Njord gir oss bedre værvarsling 12.mar 2007 Av: Ingvil Bjørnæs De nasjonale tungregneressursene er doblet etter at kjempemaskinen Njord kom i drift. Det vil Meteorologisk institutt nyte godt av. En godt utbygd infrastruktur for forskning omfatter kraftige beregningsressurser. Den nye tungregnemaskinen Njord ble i høst installert ved NTNU og er i full drift fra januar i år. Den er oppkalt etter guden for sjøfart og hav i norrøn mytologi. Så skal også en fjerdedel av kapasiteten til Njord benyttes av Meteorologisk institutt til operasjonell værvarsling – ikke minst av betydning for havområdene i nord. Maskinen fyller 24 kvadratmeter gulvplass og kan gjennomføre 7500 milliarder regneoperasjoner med desimaltall i sekundet. Den er 1000 ganger kraftigere enn en vanlig PC.  Njord: Postens frimerke med havguden Njord. Utgitt 26. mars 2004. Design: Enzo Finger Installasjonen innebærer en dobling av de nasjonale tungregneressursene. Med slik økt regnekraft ønsker Meteorologisk institutt blant annet å kunne gi varsler med bedre oppløsning. Dermed kan for eksempel vindhastighet og turbulens ved flyplasser varsles langt mer nøyaktig enn i dag. Tradisjonelt forbindes værvarsel med varselet for tilstanden i atmosfæren. For Norge er også tilstanden i havområdene viktige, med tanke på sikkerheten for fiskeflåten og offshoreaktivitetene, og ved redningsaksjoner. Njord kan også bidra til at slike oseanografiske varsler blir bedre. Et annet viktig bruksområde for den nye maskinen er oljeleting. Forskerne ved NTNU håper tredimensjonal fremstilling av oljereservoarene kan avsløre skjulte forekomster av olje. Også solforskning og nanovitenskap er eksempler på fagfelt som vil benytte Njord som et viktig verktøy. Tungregnemaskinen kostet 30 millioner kroner, og ble finansiert av NTNU og Forskningsrådet.  Playstation 3 på UIB Universitetet i Bergen kjøper nå inn fem Playstation 3 maskiner til bruk i undervisningen Foto Sony PS3 ser snaksen ut i stuen (2007). Av Birgitte Vaksdal Publisert  10.04.2007 Prosessoren er nesten like rask, og dessuten mye billigere, enn den kraftigste supermaskinen ved UiB. I tillegg vil parallellteknologien som brukes i PS3 bli vanlig i datamaskiner i fremtiden, og den er derfor et viktig bidrag til undervisningen, sier Fredrik Manne til På Høyden. KJØPER FEM MASKINER Institutt for informatikk (II) kjøper nå inn fem eksemplarer av nylanserte Playstation 3 i disse dager. Selv om denne type maskin vanligvis kun blir brukt til underholdning, er det kjent at prosessoren også kan brukes i undervisning og forskning. Det er ved å koble til tastatur og skjerm at Universitetet skal gjøre maskinen egnet til bruk i undervisning og forskning, og ikke bare til spill. BILLIG - En vanlig supermaskin har en mye mer avansert hardware og software som gjør maskinen mer komplett. Kraften av prosessoren er likevel sammenlignbar, og det er her mulighetene våre ligge, sier professor Fredrik Manne til avisen. Maskinene skal i første omgang bli brukt av masterstudenter til å løse regneoppgaver. Manne forteller at Playstation 3 har kapasitet til å regne ut kompliserte matematiske operasjoner som brukes i mange typer forskning. Han ser ikke bort ifra at det kan bli aktuelt å øke bruken av maskinene etter hvert. Manne skrev selv doktorgradsavhandling om denne typen teknologi. Tidligere ble det kjøpt inn supermaskiner i millionklassen for å få tilgang på tilsvarende ytelse som Playstation 3 nå kan gi til en pris på 6000 kroner per maskin. Konkurranse for universitetene Marit Arnstad Akademia og universitetsverdenen var lenge en arena nesten fri for konkurranse. Slik er det ikke lenger. På kortere tid enn mange andre områder har universitetene blitt del av en global konkurranse. Kampen om de beste hodene er ikke bare en utfordring for industrien, men også for akademia To forhold har akselerert denne utviklingen. Den ene kjenner vi godt: Dagens studenter er for lengst blitt internasjonale og ser seg om etter de beste og mest renommerte studietilbudene. Denne utviklingen vil fortsette og det vil bli enda lettere å studere i utlandet. Den andre faktoren heter internasjonale universitetsrangeringer. Dette fenomenet har på kort tid blitt både autoritativt og retningsgivende for universiteter over hele verden. Times Higher Education Supplement (THES) og Shanghai Jiao Tong University ranking, er de mest sentrale. Slike rangeringer er ufullstendige og i en del tilfeller direkte urettferdige. Noen vil mene at de måler på anakronistiske mål som for eksempel antall tidligere Nobelprisvinnere. Andre peker på at rangeringene inneholder grove feil og at grunnlaget for målingene er ufullstendig. Ikke desto mindre blir de tatt alvorlig internasjonalt og har fått mye å si både for anseelse og rekruttering. Dermed befinner universitetene seg midt i et konkurransefelt de har vært ganske uforberedt på og som mange føler seg uvel med. Jeg deler mye av uviljen mot rangeringene. Likevel må man forholde seg til at studentene har større valgmulighet enn tidligere. Man kan ikke neglisjere det målesystemet som andre i universitetsverdenen forholder seg til. Vi kommer heller ikke utenom at offentlige myndigheters ressurser til høyere utdanning etter hvert når et metningspunkt. Ergo, enten man vil eller ikke, så lever man ikke lenger i en beskyttet akademisk verden. Her vil det bli konkurranse på kniven. En skarpere internasjonal konkurranse forklarer også at noen europeiske land nå går langt i retning av nedleggelser av universiteter. I Danmark blir for eksempel antallet universitet redusert fra 12 til 9. De gjenværende blir rendyrket og sammenslått for å øke slagkraften. I Sverige administreres flere av universitetene under ett. Her hjemme må våre universiteter tenke allianser for å øke sin slagkraft. NTNU i Trondheim samarbeider allerede med MIT (Massachusetts Institute of Technology) om energiforskning i verdensklassen. Nå vil NTNU også intensivere det nordiske samarbeidet. Derfor har vi inngått en allianse med fire andre tekniske universiteter i Norden. Gjennom dette samarbeidet skal vi bidra til en slags ”Nordic Five Tech”, med de tekniske høyskolene i Sverige, Danmark og Finland. Gjennom allianser vil vi håpe å skape et bredere og kvalitativt bedre utdanningstilbud som øker attraktiviteten til de nordiske tekniske universitetene. Det kan være en av veiene til økt rekruttering, til et økt forskningssamarbeid og til en styrket internasjonal posisjonering. Noen kaller det en overlevelsesstrategi. Det er neppe langt fra sannheten i en tid da kampen om de beste hodene ikke bare er en utfordring for industrien, men også for akademia. Marit Arnstad er styreleder i NTNU. En spansk studiestart Cristina Serrano (21) kommer fra Spania for å studere i Bergen. – Livet virker så annerledes her, sier hun. I dag ble hun og rundt 3600 andre studenter ønsket velkommen i Grieghallen. NY I BERGEN: Cristina Serrano (21) får hjelp av Ingrid Muftuoglu (27) til semesterregistrering. Foto: ANE BØRHAUG Ane Elisabeth Børhaug Publisert: 15. aug. 2006 Flere tusen studenter var innom Grieghallen  da Universitetet i Bergen arrangerte en velkomstseremoni for byens nye studenter. - Stor begivenhet Kappekledde akademikere i universitetets styre og ledelse kom inn i høytidelig prosesjon for en fullsatt konsertsal før rektor Sigmund Grønmo ønsket velkommen. - Dette er ikke for å vise høstmotene, men for å markere mottakelsen på en viktig og høytidlig måte. Dette er en stor begivenhet både for oss og for byen, sa Grønmo til studentene. Cristina Serrano fra Toledo i Spania har nettopp flyttet inn på Fantoft studenthjem. Nå gleder hun seg til å studere medievitenskap i Bergen. - Det er fantastisk å bli tatt i mot på denne måten. Vi har ikke noe sånt opplegg hjemme, sier hun om arrangementet. - Mer åpen Cristina fikk hjelp til semesterregistrering av Ingrid Muftuoglu (27) ved utdanningsavdelingen til UiB i formiddag. Nærmere hundre studentorganisasjoner var representert med stands og brosjyrer i Grieghallen. - Vi hjelper internasjonale studenter med flere prakstiske ting, alt fra å åpne en bankkonto til tuberkulosetesting. Vi viser dem også hvor de kan få fatt i billig mat og billige klær, forteller Muftuoglu. - Jeg har reist rundt mye i Europa, men har aldri sett noe som ligner på Bergen. Fjordene er så vakre, og kulturen er veldig interessant – den har ingenting til felles med vår. Alt er annerledes. Dere er mye mer åpen og ligger flere skritt foran oss teknologisk, sier Cristina Serrano.   VELKOMMEN: Rektor Sigmund Grønmo holdt tale for studentene i Grieghallen Foto: ANE BØRHAUG  Slik skal de selge UiB Studenter stakk av med 10.000 kroner for reklamefilmen «Vett». Se den her. Jan Stian Vold Publisert: 22. mar. 2007   Rytmiske slagbevegelser, egenkomponert popmusikk og slagordet «Vi banker vett i skallen på folk» overbeviste juryen, som valgte ut denne snutten av de seks innsendte bidragene. Bak står studentene Eirik Sjåholm Knudsen og Kjartan Revheim. – Filmen vår tar utgangspunkt i slagordet. Vi ønsket å lage en morsom film siden humor ofte gjør det lettere å gjøre seg bemerket, sier Revheim til Studvest. Et av kriteriene til Universitetet var faktisk at videoen skulle kunne legges ut på YouTube. – Selv trodde vi kanskje at dette ble litt for sært. Mennesker i rare kostymer, som i takt slår hverandre i hodet, har jo ingen sammenheng med avsenderen. Men det er dette overraskelsesmomentet som utgjør hele poenget her, forklarer han. Knudsen og Revheim er begge andreårsstudenter, henholdsvis ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet og Norges Handelshøgskole. Men hvorfor ble dette vinneren? – Det var først og fremst det utradisjonelle med denne filmen vi falt for. Latteren sitter løst, og filmen uttrykker budskapet på en humoristisk måte, sa Berit Rokne Hanestad, viserektor for utdanning ved UiB, under premieutdelingen mandag, ifølge Studvest. Maktskifte på UiB skaper angst Ein forskarvenleg rektor har tilsynelatande vunne maktkampen mot ein næringslivsvenleg direktør. Det skaper angst i næringslivet. Krister Clausen Hoaas Vidar Ystad Hans K. Mjelva Publisert: 13. okt. 2006 Styremøtet 14. september var nesten over. Utanfor Museplass 1 varma sola Bergen opp til ny månadsrekord. På styrerommet i første etasje stod berre ei sak att: «Universitetsdirektørens arbeidsoppgåver». Direktør Kåre Rommetveit sjølv var sendt på gangen. Det var tredje gongen på eitt år styret diskuterte kva direktøren skulle gjere. Det er eit høgst uvanleg tema i det øvste organ på Universitetet i Bergen (UiB), ifølgje ei rekkje sentralt plasserte kjelder BT har tala med. Ingen i styret ønskjer å seie kva diskusjonane har gått i. Men to veker etter styremøtet offentleggjorde universitetsdirektør Kåre Rommetveit at han går av. Sjølv om ingen av partane vil stadfeste det offentleg, er det liten tvil om at det har det vore ein stille maktkamp i toppleiinga av Universitetet i Bergen det siste året. Latin: Universitas Bergensis Established 1946 (1825) Type Public University Rector Sigmund Grønmo Staff 3,000 (2006) Students 16,000 (2006) Location Bergen, Norway Affiliations Coimbra Group, EUA Website www.uib.no Kampen har stått mellom ein nyvald rektor med maktambisjonar, og ein universitetsdirektør med vide fullmakter. Frå sidelinja har sentrale næringslivsfolk i Bergen sett striden med aukande uro: Sigmund Grønmo vann rektorvalet i fjor, på eit program med klar brodd mot marknadsorienteringa han meiner forskinga på UiB har fått. Han fekk massiv støtte frå forskarane og professorane på UiB. Direktør Kåre Rommetveit på si side har, som sin forgjengar Magne Lerheim, vore arkitekten og pådrivaren for akkurat denne marknadsorienteringa. Når striden enda med at Rommetveit, for to veker sidan, varsla at han trekkjer seg etter 17 år i stillinga, vart det difor ille motteke i næringslivet. - Eg er veldig klar på at det er eit stort tap for UiB den konflikten som no synest å eksistere. Og eg er ikkje overtydd om at det særleg klokt det som skjer, seier Egil Herman Sjursen. Han sit sentralt i møtet mellom forsking og næringsliv, som styreleiar for ein av dei store pengebingane som skal fø fram nye, forskingsbaserte bedrifter: Sarsia Life Science Fund. - Trur du konflikten vil få følgjer for samarbeidet mellom Universitetet og næringslivet? - Det står att å sjå. Men det ligg ei stor oppgåve på rektoratet å dokumentere at så ikkje er tilfelle, seier Sjursen. Ein annan ringrev i Bergens næringsliv som er uroa, er styregrossist og høgsterettsadvokat Jan Einar Greve: - Tatt i betraktning det betydelege framsteget i arbeidet med frå-forsking-til-faktura i vår region, som er heilt avhengig av eit ope og samarbeidsvillig universitet, så uttrykkjer eg ei klar bekymring viss Kåre Rommetveit sin avgang er eit signal om at det skal bli endring i den haldninga. I tillegg til å sitje i ei rekkje bedriftsstyrer, mellom anna som styreleiar i BT, er Greve styreleiar i Sarsia Innovation. Her møter han Kåre Rommetveit, som representerer Universitetet. Forskingsdirektør Jens Hagen i Norsk Hydro, som har eit breitt samarbeid med UiB, er meir forsiktig når vi spør om han fryktar Universitetet no vil bli meir lukka: - Det er umogleg å seie. Vi får vente og sjå. Herman Friele, ordførar og næringslivsmann, har òg engasjert seg i saka.Som mange andre trur han at Rommetveits avgang botnar i ein konflikt om retninga på UiB. - Du har ei ny leiing som kan velge ein meir reindyrka akademisk veg. Fair det, men eg er veldig tvilande til om det gagnar akademia og det universitetet skal vere i mi verd: Når dei utdanner forskarar må målet også vere praktisk nytteverdi av forskinga. Ikkje forsking for forskingas eigen del, men for å gje verdiskaping og dermed skape fleire arbeidsplassar. Det er det viktigaste. Kva er vitsen elles? Rektor Sigmund Grønmo er overraska over reaksjonane frå næringslivet. Han seier dei ikkje treng å frykte at Universitetet no blir mindre lydhør for behova til næringslivet. - Overhovud ikkje. Direktørskiftet betyr ingenting i denne samanhengen, seier han. For enkelte kan det kanskje høyrest litt ulogisk ut. For Grønmo er blitt vald på eit program som seier at oppdragsforskinga - den som mellom anna blir finansiert av næringslivet - skal samordnast med forskingsstrategiane til Universitetet elles. I praksis betyr det at universitetsstyret må ta kontrollen over UiB sitt selskap for oppdragsforsking, Unifob. Ei rekkje sentralt plasserte kjelder på Universitetet meiner det nettopp er her kampen mellom Grønmo og Rommetveit har stått: Til no har direktøren styrt denne butikken sjølv, mellom anna ved at han har representert Universitetet på Unifobs generalforsamling. Han har vald styret, og så orientert rektor. Det er det nok slutt på no. Når fagmiljøa skal styre meir og ein næringsvenleg direktør mindre, skulle ein altså tru at næringslivet får mindre gehør for sine ønskje. Men det meiner ikkje rektor Grønmo. - Eg ser ikkje det som ei motsetning at Universitetet styrkar si grunnforsking og at vi samstundes vidareutviklar og styrkar samarbeidsrelasjonane til næringslivet. Det som gjer Universitetet særs attraktivt som samarbeidspartnar i næringslivet, er nettopp den faglege uavhengigheita og vektlegging av grunnleggjande kunnskapsutvikling, seier han. Rommetveit sjølv vil ikkje spekulere i kva kursen blir framover, og viser til rektor Sigmund Grønmo. Næringslivets fremste representant i UiB-styret, tidlegare høgrestatsråd Arne Skauge forstår at næringslivsfolk kan vere uroa. - Vi må nok gå ein liten runde og orientere aktørane om at Universitetets policy overfor Bergen ikkje endrar seg på grunn av dette, seier han.  Ny UiB-direktør Universitetet i Bergen (UiB) har fått en ny kvinne ved roret. Kari Tove Elvbakken Foto: Magnus Vabø/UIB Styret ved Universitetet i Bergen ansatte torsdag Kari Tove Elvbakken som ny universitetsdirektør. Rektor og styreleder Sigmund Grønmo sier de har gått grundig til verks og at valget av Elvbakken er enstemmig. - Elvbakken har bred utdanningsbakgrunn, omfattende ledererfaring, stor innsikt i universitetets virksomhet og gode evner til relasjonsbygging, sier Grønmo i en kommentar. Kari Tove Elvbakken (modell 1955) er oppvokst på Sunndalsøra i Møre og Romsdal, og har siden 2002 vært forskningsdirektør ved Rokkansenteret, UNIFOB AS. Hun begynner i den nye jobben 1. mars, iflg. UiB. Hva gjør egentlig en universitetsdirektør? - Det viktigste er at universitetsdirektøren samarbeider nært med rektor, forbereder saker til styret, og leder den samlede administrasjonen. I tillegg bidrar direktøren til å profilere Universitetet, så det er både en innad- og en utadjobb, forteller Elvbakken Elvbakken er den femte i rekken av direktører ved UiB siden etableringen i 1949, og den første kvinnen som inntar denne posisjonen. En edderkopp i ekspertens hår Det er ikke hverdagskost å få en sjelden edderkopp i håret sånn helt tilfeldig. Spesielt ikke når man er edderkoppekspert. Anne-Grethe Dahl Publisert: 19. jan. 2007 Idet cand.scient. Petter Jordan kravlet innover i en vegg ute på Akvariet for å plugge i en stikkontakt til en edderkopputstilling, kjente han noe som kitlet ham på nesen. Først ute i dagslyset igjen skjønte han hva det var. - Fra luggen min hang der en lang, tynn silketråd, og i enden dinglet en såkalt Daddy Longleg spider (Pholcus phalangioides). Den vesle krabaten er ufarlig og svært vanlig innomhus lenger sør i Europa. Men ikke her i Norge. Så jeg ble veldig overrasket, forteller Jordan. Kulekropp og åtte øyne Første registrerte funn av en Daddy Longleg her i Norge er fra et hus på Bømlo. Men den er svært sjelden rapportert så langt nord. Faktisk er dette den eneste som er registrert ved Universitetet i Bergen. KULEKROPPEN: Den vesle Daddy Longlegen, som måtte bøte med livet i vitenskapens navn. FOTO: PETTER JORDAN - Det er forresten lett å forveksle den med en vevkjerring. Men selv om vevkjerringer kan likne langbente edderkopper, hører de ikke til edderkoppene, forklarer eksperten. Jordan rister smilende på hodet over tilfeldighetenes spill, og fortsetter ivrig: - Vevkjerringene har riktignok de samme lange beina, men ser man godt etter, er kroppen forskjellig. Mens vevkjerringen har kropp i ett stykke og kun to øyne, har Daddy Longleg'en en todelt kulekropp, der beina er festet til forkroppen. Og så har den åtte øyne, sier mannen som blant kollegene ved De naturhistoriske samlinger, Bergen Museum, går under navnet «Petter Edderkopp» ... Endte sine dager på sprit Som edderkoppeksperter flest visste Jordan akkurat hva han skulle gjøre da han oppdaget den vesle kulekroppen. - Jeg fanget den selvsagt i håndhulen og puttet den i en boks. Jeg har alltid slike bokser med meg. Man vet jo aldri, sier han og ler. - Og den vesle krabaten? Lever den i beste velgående, eller? - Hm, nei. Den ligger nok på sprit nå - klart merket, sirlig nedtegnet i kartoteket og vel bevart for fremtiden, innrømmer «Petter Edderkopp». Livslang inntekt Det er ikke slik at høy utdannelse alltid betaler seg best. Regner ut hva en vil tjene i løpet av et yrkesliv etter forskjellige utdanneler. Fullført 12-årig videregående danner medianen med en livslang lønn på 6.577.064. Ut fra den regnes relativ livsløpinntekt ut i prosent. Det har lenge vært en myte at en i løpet av helt liv tjener mer om man dropper utdannelsen, skriver Dagens Næringsliv. Utdannelse lønner seg En masteroppgave ved Universitetet i Oslo slår fast at utdannelse lønner seg - for de fleste. - De som hopper av skolen, kommer dårligere ut enn dem som fortsetter, sier forsker Lars Johannessen Kirkebøen til avisen. Store forskjeller En lege vil i løpet av sin yrkeskarriere tjene nesten ti millioner kroner. Det er 50 prosent mer enn en person som avsluttet utdannelsen etter 12 års videregående opplæring. Motsatt vil en førskolelærere tjene nesten 17 prosent mindre enn dette i løpet av livsløpet hans eller hennes. "Safe bet" - Hvis man er opptatt av pengene er lange profesjonsstudier en "safe bet". Noe innenfor olje i privat sektor likeså, sier Johannessen Kirkebøen til Dagens Næringsliv. Han tror et stort antall høyt utdannede i Norge er årsaken til at det lønner seg mindre med høy utdannelse i Norge enn i andre land. Lønn ikke viktigst Selv om det er store lønnnsforskjeller mellom de ulike utdanningsløpene, har det nok ikke alt å si for utdanningsvalget til norske ungdom. En undersøkelse fra Universum Communications i vår viser at lønn ikke er viktigst når norske studenter velger arbeidsgiver - selv om det kommer på en god andreplass. Les også: Lønn er ikke viktigst. Av 3.500 studenter svarer 48 prosent at det viktigste er varierte arbeidsoppgaver, mens 36 prosent svarer lønn, som var på topp året før. Omdømme viktig Andre undersøkelser viser også at svært mange studenter er opptatt av bedrifters omdømme. I 2005 fikk Tine seg en omdømmemessig knekk. Samme år raste meierigiganten ned fra en andreplass på Universum Communications kåring over Norges mest ettertraktede arbeidsgivere til 25.plass. Vinnerutdannelsene Forskerutdanning, helsefag. 10.173.727 kr +54,7% Cand. Med. 9.964.309 kr +51,5% Siviløkonom 9.444.745 kr +43,6% Forskerutdanning 8.682.458 kr +32% Sivilingeniør 8.639.177 kr +31,4% Taperutdannelsene Ingen utdanning 5.460.727 kr -17% Førskolelærer 5.472.460 kr -16,8% Påbegynt VGS 5.732.560 kr -12,8% VGS Byggfag 5.858.864 kr -10,9% VGS Jordbruk/Fiske 5.900.196 kr -9,2% Vil flytte fra støy, sprøyter og skit Svein Ove Bjørnestad vil ikke at barna skal vokse opp med sprøytespisser og boss rundt føttene –eller lyden fra 37 studenter i nabohusene. Hilde Kristin Strand Publisert: 01. okt. 2006 – Vi ønsker å bo i Bergen, men kan ikke la barna vokse opp her. Nå våger vi ikke å slippe dem ut alene, sier Bjørnestad. Han bor sammen med kone og to barn i et flott gammelt hus i Villaveien. Han kjøpte det fra Universitetet i Bergen i 1998, og ønsket å bo her sammen med familien. Nå vet han ikke hvor lenge de blir boende. Konen Hong har all sin familie i Oslo, og de har bodd der en periode tidligere. Rottene koser seg – Nå har vi kjøpt et hus der, og vurderer å flytte, sier han. Bjørnestad mener det har skjedd en gradvis forverring av forholdene på Nygårdshøyden, og oppgir flere årsaker til at familien nå vurderer å flytte østover: Narkomane som åpenlyst setter sprøyter, hiver de fra seg i veikanten og gjør sitt fornødne i hagen.  Mer støy fra studenter. Stadig mer boss som flyter i gatene. I år måtte han kontakte Cytox på grunn av rotteproblemer. De sa dyrene sannsynligvis hadde kommet på grunn av åpne bosspann de kan kose seg med innholdet fra. – Fest hver dag – Vi bor i Bergens flotteste hus, i det som kunne vært en av verdens flotteste byer. Men jeg synes både ordføreren og de andre politikerne har sviktet. Dette var opprinnelig et boligområde, nå er det flest studenter og narkomane her. Og det satses ikke på området, det er for eksempel nesten ikke barnehageplasser her. Vi fikk beskjed om at Rosetårnet i Olav Kyrres gate hadde 70 barn på venteliste, sier Bjørnestad. I Villaveien har han to hybelhus som nærmeste naboer. I det ene bor det 25 studenter, i det andre 12. – Jeg synes det er positivt at det bor studenter i området. Men når det er så mange som nå, blir det mye støy. For vår del er det spesielt trafikken til og fra Hulen som er sjenerende, sier Bjørnestad. – I fadderuken er det egentlig bare å pakke sammen og flytte ut, da er det fest hver dag. Nå ønsker studentsenteret å starte uteservering, så da får vi den oss helt innpå også, sier han bekymret. – Overdoser Bjørnestad sier antallet studentbeboere har økt siden universitetet solgte mange av sine eiendommer. – Jeg har snakket med flere som sier at «ja, vi skal bo her selv». Men så viser det seg at de leier ut til studenter i stedet. Familiefaren forteller også om sprøytespisser i hagen og mennesker som tar overdose utenfor nabohuset. Til andedammen i Nygårdsparken, dit han gikk med datteren på 11, går han ikke lenger. – Jeg synes også at det er veldig uheldig med blandingen av studenter og narkomane i området. Studentene er unge og flytter hjemmefra for første gang, og hvis de faller utenfor studiene, kan de være et lett bytte for rusmiljøet, mener Bjørnestad. Huset familien har kjøpt i Oslo, er ikke innflyttingsklart ennå, så de blir boende i Bergen en stund til før avgjørelsen må tas. – Det er mange kamper på mange fronter her oppe, sier Svein Ove Bjørnestad. Blogger skal skaffe studenter Universitetet i Bergen (UiB) vil lokke studenter til byen med en egen blogger. UiB mener de har funnet gjennomsnittsstudenten. Av: Henning Jensen UiB satser på å nå potensielle bergensstudenter på en alternativ måte som er kjent for målgruppen. Foto: studblogg.uib.no Kristin Breivik blogger for UiB. Blogging er universitetets nye våpen i kampen om studentene. Blogger Kristin Breivik er 21 år og studerer informasjonsvitenskap. Hun er fra før kjent for bloggen Dietrovetro, og skal nå overbevise ungdom om å starte studiene i Bergen. - Vi valgte å ansette en student-blogger for å gi kommende studenter et usminket bilde av studenttilværelsen. Universitetet legger ingen begrensninger på hva hun kan skrive om, og hun linker fritt til andre studenter sine blogger, sier utdanningsdirektør Mette Myrmell Torrisen ved UiB. UiB bruker rundt 2,5 millioner kroner på brosjyrer og reklame for å rekruttere studenter. Myrmell tror ikke universitetet kommer til å spare store summer på blogg-prosjektet, men håper bloggen blir et positivt suplement til den vanlige reklameringen. - Bloggeren kan svare på andre spørsmål om UiB og Bergen, enn dem vi får svart på gjennom brosjyrer, messer og skolebesøk, sier Torrisen. Jukseforsker misbrukte UiB En tyrkisk forsker skrev artikkel om Parkinson-forsøk utført i Bergen og krediterte kolleger ved UiB. Men forsøkene fant aldri sted. Eystein Thue Publisert: 30. jan. 2006 Nå melder NRK at Universitetet i Bergens gjesteforsker er avslørt. - Han er funnet skyldig i plagiat, og fratatt tittelen som professor, sier den tyrkiske nevrokriurgen Orhan Barlas til NRK. Artikkelen om Parkinson-forskning og forsøk på rotter ble publisert i det tyske medisintidsskriftet Research in Experimental Medicine i 1999. Forskeren Mehmet Turgut var titulert som hoveforfatter, mens fem kolleger ved Universitet i Bergen stod oppført som medforfattere. De fem reagerte med vantro da de oppdaget artikkelen, og fikk navnene sine fjernet i år 2000. Men likevel skulle det gå flere år før Turgut ble avslørt. Først da han søkte en stilling nylig, fant den tyrkiske nervokirurgi-foreningen ut at Turgut ikke hadde dokumentasjon for sine funn. UiB snur om Muhammed-bilder Universitetet i Bergen fjernet en nettside med ikonbilder av profeten Muhammed, og høstet storm blant egne ansatte. Nå har ledelsen snudd. Rune Stølås Krister Hoaas Pål Andreas Mæland Publisert: 02. feb. 2006 Flere ansatte ved Universitet i Bergen (UiB) reagerer sterkt på at bildene ble fjernet. - Godkjenner bomber - Ved å trekke tilbake bildene sier vi at det beste argumentet er bomber, sier Pål Hermod Bakka, Førstebibliotekar ved UiB. Han mener dette ikke er en rett måte for å sikre norske studenter og forskere i utlandet, og at det er universitetets oppgave å forske uansett om resultatene faller i smak. - Dette bærer preg av ikke en ubetydelig intellektuell feil, sier Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk, om bildefjerningen. Legges ut igjen Torsdag kveld bestemte UiB-ledelsen seg for å publisere nettsidene igjen, men åpnet samtidig for at de blir endret. – Etter å ha vurdert saken med fagmiljøet, har vi konkludert med at sidene vil bli lagt ut igjen på nettet, sier universitetsrektor Sigmund Grønmo. Bildet du ser her er ikke av profeten Muhammad, men av Frank Årebrot. – Men vi vil la fagmiljøet innen religionsvitenskap bearbeide sidene. Blant annet kan det bli aktuelt med endringer i presentasjonen, og å få inkludert en engelsk oversettelse. – Men vil bildene av Muhammed bli lagt ut? – Det bestemmer de faglig ansvarlige. Men vi i ledelsen har ingenting imot det, sier Grønmo Han har ingen problemer med å se de innvendingene som er reist av Bakka og Aarebrot. – Dette er en prinsipiell diskusjon som er viktig å føre og som vi gjerne tar. Det er snakk om både å ta hensyn til de helt prinsipielle sidene ved ytringsfrihet og åpen, fri og kritisk faglig virksomhet på den ene side, og på den annen side å vurdere helt konkret de tilfeller som måtte oppstå i en turbulent situasjon. Slik som i dette tilfellet. Det er en misforståelse at Koranen forbyr å avbilde profeten Muhammad. Bildene som vi har i samlingen vår er bilder laget av troende muslimer for troende muslimer, i respekt for Profeten. Universiteter   http://www.nifustep.no Studentene strømmer til Bergen  Stadig flere studenter har UiB som førstevalg, viser tall som ble lagt frem i dag. Sjekk hvilke fag studentene aller helst vil ta! LES MER : Utdanning   UBB-KK-N-278_022 25.04.1925 - 25.04.1925 Kong Haakon og professor Kolderup utenfor Historisk museum 25.april 1925 i anledning 100-årsjubileet til Bergens Museum  http://www.stolaf.edu/people/oleary/UDrapport2.html   Årets Meltzer-vinnere Fire forskere på universitetet får tildelt 100 000 kroner hver under utdelingen av Meltzer-prisene Av: Ola Henning Målsnes Det er Lauritz Meltzers pris for fremragende formidling for 2005 og prisen for yngre forskere som deles ut på Meltzers fødselsdag 8. mars. Forskerne som får pris for å ha gjort en god jobb med å formidle arbeidene sine er Jill Walker (34) og Peter Emil Kaland (63). Walker, som er leder av seksjon for humanistisk informatikk, får prisen for aktiv og nyskapende formidling gjennom bruk av nye kommunikasjonsformer som blogg. «Gjennom bloggen har hun som akademiker skapt sitt eget forum for formidling, og vært til inspirasjon for utallige andre innenfor og utenfor akademia», heter det i pressemeldingen fra universitetet. Kaland, som er professor ved institutt for biologi, får prisen for årelangt arbeid med å fortelle historien til kulturlandskapet i Hordaland. Kaland har ledet arbeidet med å bygge opp Lyngheisenteret. Meltzerprisen for yngre forskere 2005 tildeles Daniela Elena Costea (32) og Leidulf Melve (34). De får 100 000 kroner hver for sin fremragende forskning tidlig i forskerkarrieren. Costea, opprinnelig fra Romania, har i sitt doktorgradsarbeid studert slimhinnen i munnen og utvikling av kreft i denne. Hun er nå ansatt som postdoktor med fagområdet oral patologi og rettsodontologi ved Det odontologiske fakultet. 32-åringen har etablert en forskningsmodell som i størst mulig grad likner den menneskelige munnslimhinnen. Leidulf Melve (33) ble doktor i fjor med en avhandling om investiturstriden mellom pave og keiser mellom 1073 og 1122. «Mens tidligere forskning særlig har vært opptatt av disse skriftene som kilder til de to partenes standpunkter, går Melve dypere og analyserer selve argumentasjonsmåten og det publikum debattantene vender seg til», heter det i pressemeldingen fra Meltzerfondet. Byutvikling og hjerneflukt Bergen er den minst dynamiske byen av de fire største i Norge, viser en ny forskningsrapport. Det må Bergen gjøre noe med. Publisert: 16. aug. 2005 STORBYEN I KUNNSKAPSØKONOMIEN heter en ny bok som er redigert av professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH, Eirik Vatne. Boken er én av fire i forskningsprogrammet «Byutvikling - drivkrefter og planleggingsutfordringer», og konkluderer med at det bergenske næringslivet ikke greier å gjøre seg nytte av den ressursen de mange nyutdannede akademikerne her i byen står for. Resultatet blir hjerneflukt til Oslo, der de kunnskapsintensive næringene blomstrer. Vatnes konklusjon om at «det er mye penger på få hender i Bergen, men altfor mange investerer i eiendom i stedet for entreprenørskap», bør ikke komme som noen bombe på dem som har fulgt med i byens utvikling siste tiårene. DET ER IKKE MER enn et par måneder siden «Gudfaren» i det bergenske næringsliv, Jan Einar Greve, gikk ut og refset navngitte bedrifter i byen for å være seg selv nok og uten den minste interesse for å utvikle nye bedrifter i Bergens-regionen. Da hadde han som styreformann i Sarsia Innovation lenge forsøkt å skaffe privat kapital til et såkornsfond med hensikt å dyrke frem de beste ideene ved Universitetet og forskningsinstitusjonene i byen til kommersielle virksomheter. Innholdet i Greves kritikk av det bergenske næringsliv, var mye av det samme som nå fremføres i NHHs forskningsrapport. DET ER INGEN TVIL om at det foregår en hjerneflukt fra Bergen til spesielt Oslo. Nye tall fra NHH viser at 70 prosent av alle NHH-studenter søker lykken i Oslo, mens tallene nesten er like høye for nyutdannede jurister. Dette er urovekkende høye tall. Men en undersøkelse som ble utført på Rokkansenteret for øvrig akademikere for to år siden, viste at seks av ti ferdigutdannede akademikere ble værende i Hordaland etter endt studium. Derfor er ikke situasjonen fullt så mørk som om en ser på jus og økonomi isolert. Like fullt er det all grunn til å ta problemet med hjerneflukt alvorlig. Ingen byer løser det ved ensidig å bygge stadig nye Aker Brygge-kopier i sjøkanten, mens en neglisjerer utviklingen av kunnskapsintensive arbeidsplasser sentralt i bykjernene. For Bergens vedkommende har byens politikere og næringsliv nå en gyllen anledning til gradvis å fase ut godstrafikken som okkuperer store deler av Bergens havneområder og i stedet satse på kunnskapsindustri og rekreasjonsområder i byens kjerne. På sikt må det være et mål å få revet terrorgjerdene som i dag er i ferd med å gjøre store deler av Bergen til en lukket by uten appell verken til fremtidige kunnskapsintensive næringsmiljøer eller fastboende som ønsker å leve et rikt sosialt liv i urbane omgivelser. Gründere refser UiB - Vi lærte mer av å sitte på pub enn å gå på universitetet, sier akademikerne og gründerne Jorunn Steensnæs og Kjersti Vikør.  Jorunn Steensnæs og Kjersti Vikør er akademikere og gründere på hver sin kant. På Karrieredagen på UiB refset de universitetssystemet. Av: Geir Kvile Steensnæs er daglig leder i Arkitekst, mens Vikør driver managerfirmaet Isokei sammen med Tonje Kaada. De har startet opp bedriftene selv, og de to gründerne holdt i går foredrag på Karrieredagen på Jussbygget til UiB. Foran studentene refset de universitetssystemet. – Jeg lærte mest på Kvarteret og på Hulen i forhold til det jeg driver med, sier Kjersti Vikør til salen. – Universitetet støttet oss ikke i det hele tatt. Vi fikk høre at vi kunne drømme om ditt og datt, men 90 prosent av oss skulle bli lærere. De er veldig konservative, sier Steensnæs. LITE STIMULERENDE Overfor BA utdyper de kritikken. – Det stimuleres altfor lite til selvstendighet, og nyskapning. – De burde slutte bare å utdanne forskere. De burde formidle mer om mulighetene som ligger i kunnskapen vi tilegner oss. Men det er naturlig; alle som jobber der er forskere, sier de. Jorunn Steensnæs nytter utdanningen sin som filolog direkte. Firmaet hun startet for tre år siden jobber med språkvask, brosjyrelaging og annet tekstarbeid. De fire som startet opp har nå ansatt tre på deltid. Vikørs firma jobber for artister som Side Brok, Toy og Professor Pez. Hennes ikke fullførte hovedfag i sammenlignende politikk har ikke vært særlig til nytte. Verken i oppstarten eller videre i driften. – Det er alt vi lærte utenom forelesningssalene som vi drar nytte av. Særlig med hensyn til nettverkene. Ensom studiekamp for dyslektiske Lisa Lisa Austhamn (22) ønsker sterkt å fortsette som student ved Universitetet i Bergen (UiB). Men liten hjelp gjør at dyslektikeren vurderer å gi opp Elisabeth Matre Langeland Kristine Holmelid Vredens dyslektikere, froen dere!   Publisert: 2005  FORTVILER: - Det var først da jeg begynte på Universitetet jeg følte at jeg hadde et problem, sier dyslektiske Lisa Austhamn (22). Psykologistudenten har bedt Universitetet i Bergen om hjelp til å finne tilfredsstillende leseforhold. Det er lettere sagt enn gjort.   Ikke godt nok  «Har du hørt siste nytt ? Enda en ulykke har lammet dyslektikerne. I morgentimene idag hoppet 20 stk av dem fra Trolleveggen med flatskjerm!» De var forresten svenske...   - Formidable fordommer     Universitas - Norges største studentavis Gjennom hele skolegangen har Lisa Austhamn (22) klart seg fint og fått gode karakterer, til tross for dysleksien. Enkel tilrettelegging har gjort at hun har kunnet følge vanlig undervisning. - Jeg har aldri følt meg annerledes på skolen. Det var først da jeg kom til Universitetet at jeg følte jeg hadde et problem, sier stavangerjenten. Hun har selv måttet finne ut hvilke rettigheter hun har som funksjonshemmet student i Bergen. Da hun gikk til UiBs rådgivere for å finne en tilfredsstillende lesesituasjon, fikk hun dette rådet da hun fortalte om sin frustrasjon: - Jeg fikk beskjed om at jeg kanskje burde oppsøke en psykolog. Vil ta embetsstudiet I lov om universiteter og høyskoler heter det at «institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov». Det Lisa trenger, er et rom der hun kan sitte i fred og jobbe. Hun har konsentrasjonsvansker, i tillegg bruker hun pc med eget program. I fjor tok hun grunnfag i psykologi, og nå tar hun opp et par fag for å få nok poeng til embetsstudiet. Forslaget om å reservere et grupperom når det ikke brukes til undervisning, har hun fått nei til fra UiB. - Behandlingen jeg har fått er rett og slett horribel. Jeg har kommet med flere forslag til løsninger, men ingen er blitt møtt positivt, sier Lisa. Hun føler seg som en kasteball. - Da jeg oppsøkte rådgiver, ble jeg sendt videre til tre ulike veiledere - for så, etter en måned å bli sendt tilbake til den første. Det er frustrerende, sier Lisa.  Hun er overrasket over rådet hun fikk fra en av de ansatte om å oppsøke psykolog. - Hvordan reagerte du på det? - Nei, jeg ble jo paff. Tidligere tilbud borte - Vi har ingen forplikt