|
|
|
|
UiB http://www.gfi.uib.no/veret/
|
theBergenPost1 Index Marinen NOR/GE/WAY/WEGEN
Søndag 11. februar 2007 Lørdag 31. desember 2005 "Derude, under det skinnende Hvælv, / mellem Mænd det heder: "Mand, vær dig selv!" / Herinde hos os mellem Troldenes Flok / det heder: "Trold, vær dig selv - nok!""- Dovregubben i Peer Gynt (2. akt)
Eksterne lenker og søkemotorer
I fjor valgte 1401 studenter fra Hordaland å studere i utlandet. De fleste reiser til Australia.
Juksedetektor avslørte bergensstudent Universitetet i Bergens nye programvare for å avsøre juks har tatt sin første juksemaker.
Fløibanen økte med fire millioner
|
theBergenPost1LIGHT
UiB-sider på 20. plass i Europa Nettsidene til Universitetet i Bergen kommer på 20. plass blant Europas universiteter. Publisert: 14. feb. 2006 Best i Europa er ikke overraskende Oxford og Cambridge. Av de nordiske universitetene er det Helsinki og Linköping som kommer best ut med en henholdsvis femte- og sjetteplass i Europa. Universitetet i Oslo kommer på 11. plass, mens NTNU i Trondheim havnet på 26. plass. Rangeringen er basert ut fra tre hovedkriterier: hvor mye innhold nettsidene har, hvor synlig og linket opp fra andre nettsider de er og hvor mye akademisk innhold som finnes på sidene. Njord gir oss bedre værvarsling En godt utbygd infrastruktur for forskning omfatter kraftige Den er oppkalt etter guden for sjøfart og hav i norrøn mytologi. Så skal også en fjerdedel av kapasiteten til Njord benyttes av Meteorologisk institutt til operasjonell værvarsling – ikke minst av betydning for havområdene i nord. Maskinen fyller 24 kvadratmeter gulvplass og kan gjennomføre 7500 milliarder regneoperasjoner med desimaltall i sekundet. Den er 1000 ganger kraftigere enn en vanlig PC. Njord: Postens frimerke med havguden Njord. Utgitt 26. mars 2004. Design: Enzo Finger Installasjonen innebærer en dobling av de nasjonale tungregneressursene. Med slik økt regnekraft ønsker Meteorologisk institutt blant annet å kunne gi varsler med bedre oppløsning. Dermed kan for eksempel vindhastighet og turbulens ved flyplasser varsles langt mer nøyaktig enn i dag. Tradisjonelt forbindes værvarsel med varselet for tilstanden i atmosfæren. For Norge er også tilstanden i havområdene viktige, med tanke på sikkerheten for fiskeflåten og offshoreaktivitetene, og ved redningsaksjoner. Njord kan også bidra til at slike oseanografiske varsler blir bedre. Et annet viktig bruksområde for den nye maskinen er oljeleting. Forskerne ved NTNU håper tredimensjonal fremstilling av oljereservoarene kan avsløre skjulte forekomster av olje. Også solforskning og nanovitenskap er eksempler på fagfelt som vil benytte Njord som et viktig verktøy. Tungregnemaskinen kostet 30 millioner kroner, og ble finansiert av NTNU og Forskningsrådet. Playstation 3 på UIB
Av Birgitte Vaksdal Prosessoren er nesten like rask, og dessuten mye billigere, enn den kraftigste supermaskinen ved UiB. I tillegg vil parallellteknologien som brukes i PS3 bli vanlig i datamaskiner i fremtiden, og den er derfor et viktig bidrag til undervisningen, sier Fredrik Manne til På Høyden. KJØPER FEM MASKINER Selv om denne type maskin vanligvis kun blir brukt til underholdning, er det kjent at prosessoren også kan brukes i undervisning og forskning. Det er ved å koble til tastatur og skjerm at Universitetet skal gjøre maskinen egnet til bruk i undervisning og forskning, og ikke bare til spill. BILLIG Maskinene skal i første omgang bli brukt av masterstudenter til å løse regneoppgaver. Manne forteller at Playstation 3 har kapasitet til å regne ut kompliserte matematiske operasjoner som brukes i mange typer forskning. Han ser ikke bort ifra at det kan bli aktuelt å øke bruken av maskinene etter hvert. Manne skrev selv doktorgradsavhandling om denne typen teknologi. Tidligere ble det kjøpt inn supermaskiner i millionklassen for å få tilgang på tilsvarende ytelse som Playstation 3 nå kan gi til en pris på 6000 kroner per maskin. Konkurranse for universitetene
Akademia og universitetsverdenen var lenge en arena nesten fri for konkurranse. Slik er det ikke lenger. På kortere tid enn mange andre områder har universitetene blitt del av en global konkurranse. Kampen om de beste hodene er ikke bare en utfordring for industrien, men også for akademia To forhold har akselerert denne utviklingen. Den ene kjenner vi godt: Dagens studenter er for lengst blitt internasjonale og ser seg om etter de beste og mest renommerte studietilbudene. Denne utviklingen vil fortsette og det vil bli enda lettere å studere i utlandet. Den andre faktoren heter internasjonale universitetsrangeringer. Dette fenomenet har på kort tid blitt både autoritativt og retningsgivende for universiteter over hele verden. Times Higher Education Supplement (THES) og Shanghai Jiao Tong University ranking, er de mest sentrale. Slike rangeringer er ufullstendige og i en del tilfeller direkte urettferdige. Noen vil mene at de måler på anakronistiske mål som for eksempel antall tidligere Nobelprisvinnere. Andre peker på at rangeringene inneholder grove feil og at grunnlaget for målingene er ufullstendig. Ikke desto mindre blir de tatt alvorlig internasjonalt og har fått mye å si både for anseelse og rekruttering. Dermed befinner universitetene seg midt i et konkurransefelt de har vært ganske uforberedt på og som mange føler seg uvel med. Jeg deler mye av uviljen mot rangeringene. Likevel må man forholde seg til at studentene har større valgmulighet enn tidligere. Man kan ikke neglisjere det målesystemet som andre i universitetsverdenen forholder seg til. Vi kommer heller ikke utenom at offentlige myndigheters ressurser til høyere utdanning etter hvert når et metningspunkt. Ergo, enten man vil eller ikke, så lever man ikke lenger i en beskyttet akademisk verden. Her vil det bli konkurranse på kniven. En skarpere internasjonal konkurranse forklarer også at noen europeiske land nå går langt i retning av nedleggelser av universiteter. I Danmark blir for eksempel antallet universitet redusert fra 12 til 9. De gjenværende blir rendyrket og sammenslått for å øke slagkraften. I Sverige administreres flere av universitetene under ett. Her hjemme må våre universiteter tenke allianser for å øke sin slagkraft. NTNU i Trondheim samarbeider allerede med MIT (Massachusetts Institute of Technology) om energiforskning i verdensklassen. Nå vil NTNU også intensivere det nordiske samarbeidet. Derfor har vi inngått en allianse med fire andre tekniske universiteter i Norden. Gjennom dette samarbeidet skal vi bidra til en slags ”Nordic Five Tech”, med de tekniske høyskolene i Sverige, Danmark og Finland. Gjennom allianser vil vi håpe å skape et bredere og kvalitativt bedre utdanningstilbud som øker attraktiviteten til de nordiske tekniske universitetene. Det kan være en av veiene til økt rekruttering, til et økt forskningssamarbeid og til en styrket internasjonal posisjonering. Noen kaller det en overlevelsesstrategi. Det er neppe langt fra sannheten i en tid da kampen om de beste hodene ikke bare er en utfordring for industrien, men også for akademia. Marit Arnstad er styreleder i NTNU. En spansk studiestartCristina Serrano (21) kommer fra Spania for å studere i Bergen. – Livet virker så annerledes her, sier hun. I dag ble hun og rundt 3600 andre studenter ønsket velkommen i Grieghallen.
Ane Elisabeth Børhaug Flere tusen studenter var innom Grieghallen da Universitetet i Bergen arrangerte en velkomstseremoni for byens nye studenter. - Stor begivenhet - Dette er ikke for å vise høstmotene, men for å markere mottakelsen på en viktig og høytidlig måte. Dette er en stor begivenhet både for oss og for byen, sa Grønmo til studentene. Cristina Serrano fra Toledo i Spania har nettopp flyttet inn på Fantoft studenthjem. Nå gleder hun seg til å studere medievitenskap i Bergen. - Det er fantastisk å bli tatt i mot på denne måten. Vi har ikke noe sånt opplegg hjemme, sier hun om arrangementet. - Mer åpen - Vi hjelper internasjonale studenter med flere prakstiske ting, alt fra å åpne en bankkonto til tuberkulosetesting. - Jeg har reist rundt mye i Europa, men har aldri sett noe som ligner på Bergen. Fjordene er så vakre, og kulturen er veldig interessant – den har ingenting til felles med vår. Alt er annerledes. Dere er mye mer åpen og ligger flere skritt foran oss teknologisk, sier Cristina Serrano. VELKOMMEN: Rektor Sigmund Grønmo holdt tale for studentene i Grieghallen Slik skal de selge UiB Jan Stian Vold Bak står studentene Eirik Sjåholm Knudsen og Kjartan Revheim. – Filmen vår tar utgangspunkt i slagordet. Vi ønsket å lage en morsom film siden humor ofte gjør det lettere å gjøre seg bemerket, sier Revheim til Studvest. Et av kriteriene til Universitetet var faktisk at videoen skulle kunne legges ut på YouTube. – Selv trodde vi kanskje at dette ble litt for sært. Mennesker i rare kostymer, som i takt slår hverandre i hodet, har jo ingen sammenheng med avsenderen. Men det er dette overraskelsesmomentet som utgjør hele poenget her, forklarer han. Knudsen og Revheim er begge andreårsstudenter, henholdsvis ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet og Norges Handelshøgskole. – Det var først og fremst det utradisjonelle med denne filmen vi falt for. Latteren sitter løst, og filmen uttrykker budskapet på en humoristisk måte, sa Berit Rokne Hanestad, viserektor for utdanning ved UiB, under premieutdelingen mandag, ifølge Studvest. Maktskifte på UiB skaper angst
Styremøtet 14. september var nesten over. Utanfor Museplass 1 varma sola Bergen opp til ny månadsrekord. På styrerommet i første etasje stod berre ei sak att: «Universitetsdirektørens arbeidsoppgåver». Direktør Kåre Rommetveit sjølv var sendt på gangen. Latin: Universitas Bergensis Kampen har stått mellom ein nyvald rektor med maktambisjonar, og ein universitetsdirektør med vide fullmakter.  universitet, så uttrykkjer eg ei klar bekymring viss Kåre Rommetveit sin avgang er eit signal om at det skal bli endring i den haldninga.I tillegg til å sitje i ei rekkje bedriftsstyrer, mellom anna som styreleiar i BT, er Greve styreleiar i Sarsia Innovation. Her møter han Kåre Rommetveit, som representerer Universitetet. Forskingsdirektør Jens Hagen i Norsk Hydro, som har eit breitt samarbeid med UiB, er meir forsiktig når vi spør om han fryktar Universitetet no vil bli meir lukka: - Det er umogleg å seie. Vi får vente og sjå. Herman Friele, ordførar og næringslivsmann, har òg engasjert seg i saka.Som mange andre trur han at Rommetveits avgang botnar i ein konflikt om retninga på UiB. - Du har ei ny leiing som kan velge ein meir reindyrka akademisk veg. Fair det, men eg er veldig tvilande til om det gagnar akademia og det universitetet skal vere i mi verd: Når dei utdanner forskarar må målet også vere praktisk nytteverdi av forskinga. Ikkje forsking for forskingas eigen del, men for å gje verdiskaping og dermed skape fleire arbeidsplassar. Det er det viktigaste. Kva er vitsen elles? Rektor Sigmund Grønmo er overraska over reaksjonane frå næringslivet. Han seier dei ikkje treng å frykte at Universitetet no blir mindre lydhør for behova til næringslivet. - Overhovud ikkje. Direktørskiftet betyr ingenting i denne samanhengen, seier han. For enkelte kan det kanskje høyrest litt ulogisk ut. For Grønmo er blitt vald på eit program som seier at oppdragsforskinga - den som mellom anna blir finansiert av næringslivet - skal samordnast med forskingsstrategiane til Universitetet elles. I praksis betyr det at universitetsstyret må ta kontrollen over UiB sitt selskap for oppdragsforsking, Unifob. Ei rekkje sentralt plasserte kjelder på Universitetet meiner det nettopp er her kampen mellom Grønmo og Rommetveit har stått: Til no har direktøren styrt denne butikken sjølv, mellom anna ved at han har representert Universitetet på Unifobs generalforsamling. Han har vald styret, og så orientert rektor. Det er det nok slutt på no. Når fagmiljøa skal styre meir og ein næringsvenleg direktør mindre, skulle ein altså tru at næringslivet får mindre gehør for sine ønskje. Men det meiner ikkje rektor Grønmo. - Eg ser ikkje det som ei motsetning at Universitetet styrkar si grunnforsking og at vi samstundes vidareutviklar og styrkar samarbeidsrelasjonane til næringslivet. Det som gjer Universitetet særs attraktivt som samarbeidspartnar i næringslivet, er nettopp den faglege uavhengigheita og vektlegging av grunnleggjande kunnskapsutvikling, seier han. Rommetveit sjølv vil ikkje spekulere i kva kursen blir framover, og viser til rektor Sigmund Grønmo. Næringslivets fremste representant i UiB-styret, tidlegare høgrestatsråd Arne Skauge forstår at næringslivsfolk kan vere uroa. - Vi må nok gå ein liten runde og orientere aktørane om at Universitetets policy overfor Bergen ikkje endrar seg på grunn av dette, seier han. Ny UiB-direktør
Styret ved Universitetet i Bergen ansatte torsdag Kari Tove Elvbakken som ny universitetsdirektør. Rektor og styreleder Sigmund Grønmo sier de har gått grundig til verks og at valget av Elvbakken er enstemmig. - Elvbakken har bred utdanningsbakgrunn, omfattende ledererfaring, stor innsikt i universitetets virksomhet og gode evner til relasjonsbygging, sier Grønmo i en kommentar. Kari Tove Elvbakken (modell 1955) er oppvokst på Sunndalsøra i Møre og Romsdal, og har siden 2002 vært forskningsdirektør ved Rokkansenteret, UNIFOB AS. Hun begynner i den nye jobben 1. mars, iflg. UiB. Hva gjør egentlig en universitetsdirektør? - Det viktigste er at universitetsdirektøren samarbeider nært med rektor, forbereder saker til styret, og leder den samlede administrasjonen. I tillegg bidrar direktøren til å profilere Universitetet, så det er både en innad- og en utadjobb, forteller Elvbakken Elvbakken er den femte i rekken av direktører ved UiB siden etableringen i 1949, og den første kvinnen som inntar denne posisjonen. En edderkopp i ekspertens hår Anne-Grethe Dahl Publisert: 19. jan. 2007 KULEKROPPEN: Den vesle Daddy Longlegen, som måtte bøte med livet i vitenskapens navn. FOTO: PETTER JORDAN - Det er forresten lett å forveksle den med en vevkjerring. Men selv om vevkjerringer kan likne langbente edderkopper, hører de ikke til edderkoppene, forklarer eksperten. Livslang inntekt Regner ut hva en vil tjene i løpet av et yrkesliv etter forskjellige utdanneler. Fullført 12-årig videregående danner medianen med en livslang lønn på 6.577.064. Ut fra den regnes relativ livsløpinntekt ut i prosent. Det har lenge vært en myte at en i løpet av helt liv tjener mer om man dropper utdannelsen, skriver Dagens Næringsliv. Utdannelse lønner seg - De som hopper av skolen, kommer dårligere ut enn dem som fortsetter, sier forsker Lars Johannessen Kirkebøen til avisen. Store forskjeller Motsatt vil en førskolelærere tjene nesten 17 prosent mindre enn dette i løpet av livsløpet hans eller hennes. "Safe bet" Han tror et stort antall høyt utdannede i Norge er årsaken til at det lønner seg mindre med høy utdannelse i Norge enn i andre land. Lønn ikke viktigst En undersøkelse fra Universum Communications i vår viser at lønn ikke er viktigst når norske studenter velger arbeidsgiver - selv om det kommer på en god andreplass. Les også: Lønn er ikke viktigst. Omdømme viktig I 2005 fikk Tine seg en omdømmemessig knekk. Vinnerutdannelsene Taperutdannelsene Vil flytte fra støy, Svein Ove Bjørnestad vil ikke at barna skal vokse opp med sprøytespisser og boss rundt føttene –eller lyden fra 37 studenter i nabohusene. Hilde Kristin Strand – Vi ønsker å bo i Bergen, men kan ikke la barna vokse opp her. Nå våger vi ikke å slippe dem ut alene, sier Bjørnestad. Han bor sammen med kone og to barn i et flott gammelt hus i Villaveien. Han kjøpte det fra Universitetet i Bergen i 1998, og ønsket å bo her sammen med familien. Nå vet han ikke hvor lenge de blir boende. Konen Hong har all sin familie i Oslo, og de har bodd der en periode tidligere. Rottene koser seg Bjørnestad mener det har skjedd en gradvis forverring av forholdene på Nygårdshøyden, og oppgir flere årsaker til at familien nå vurderer å flytte østover: Narkomane som åpenlyst setter sprøyter, hiver de fra seg i veikanten og gjør sitt fornødne i hagen. Mer støy fra studenter. Stadig mer boss som flyter i gatene. I år måtte han kontakte Cytox på grunn av rotteproblemer. De sa dyrene sannsynligvis hadde kommet på grunn av åpne bosspann de kan kose seg med innholdet fra. – Fest hver dag I Villaveien har han to hybelhus som nærmeste naboer. I det ene bor det 25 studenter, i det andre 12. – Jeg synes det er positivt at det bor studenter i området. Men når det er så mange som nå, blir det mye støy. For vår del er det spesielt trafikken til og fra Hulen som er sjenerende, sier Bjørnestad. – I fadderuken er det egentlig bare å pakke sammen og flytte ut, da er det fest hver dag. Nå ønsker studentsenteret å starte uteservering, så da får vi den oss helt innpå også, sier han bekymret. – Overdoser – Jeg har snakket med flere som sier at «ja, vi skal bo her selv». Men så viser det seg at de leier ut til studenter i stedet. Familiefaren forteller også om sprøytespisser i hagen og mennesker som tar overdose utenfor nabohuset. Til andedammen i Nygårdsparken, dit han gikk med datteren på 11, går han ikke lenger. – Jeg synes også at det er veldig uheldig med blandingen av studenter og narkomane i området. Studentene er unge og flytter hjemmefra for første gang, og hvis de faller utenfor studiene, kan de være et lett bytte for rusmiljøet, mener Bjørnestad. Huset familien har kjøpt i Oslo, er ikke innflyttingsklart ennå, så de blir boende i Bergen en stund til før avgjørelsen må tas. – Det er mange kamper på mange fronter her oppe, sier Svein Ove Bjørnestad. Blogger skal skaffe studenter Av: Henning Jensen UiB satser på å nå potensielle bergensstudenter på en alternativ måte som er kjent for målgruppen.  Foto: studblogg.uib.no Kristin Breivik blogger for UiB. Blogging er universitetets nye våpen i kampen om studentene. Blogger Kristin Breivik er 21 år og studerer informasjonsvitenskap. Hun er fra før kjent for bloggen Dietrovetro, og skal nå overbevise ungdom om å starte studiene i Bergen. - Vi valgte å ansette en student-blogger for å gi kommende studenter et usminket bilde av studenttilværelsen. Universitetet legger ingen begrensninger på hva hun kan skrive om, og hun linker fritt til andre studenter sine blogger, sier utdanningsdirektør Mette Myrmell Torrisen ved UiB. UiB bruker rundt 2,5 millioner kroner på brosjyrer og reklame for å rekruttere studenter. Myrmell tror ikke universitetet kommer til å spare store summer på blogg-prosjektet, men håper bloggen blir et positivt suplement til den vanlige reklameringen. - Bloggeren kan svare på andre spørsmål om UiB og Bergen, enn dem vi får svart på gjennom brosjyrer, messer og skolebesøk, sier Torrisen. Jukseforsker misbrukte UiB Eystein Thue - Han er funnet skyldig i plagiat, og fratatt tittelen som professor, sier den tyrkiske nevrokriurgen Orhan Barlas til NRK. Artikkelen om Parkinson-forskning og forsøk på rotter ble publisert i det tyske medisintidsskriftet Research in Experimental Medicine i 1999. Forskeren Mehmet Turgut var titulert som hoveforfatter, mens fem kolleger ved Universitet i Bergen stod oppført som medforfattere. De fem reagerte med vantro da de oppdaget artikkelen, og fikk navnene sine fjernet i år 2000. Men likevel skulle det gå flere år før Turgut ble avslørt. Først da han søkte en stilling nylig, fant den tyrkiske nervokirurgi-foreningen ut at Turgut ikke hadde dokumentasjon for sine funn. UiB snur om Muhammed-bilder Flere ansatte ved Universitet i Bergen (UiB) reagerer sterkt på at bildene ble fjernet. - Godkjenner bomber Han mener dette ikke er en rett måte for å sikre norske studenter og forskere i utlandet, og at det er universitetets oppgave å forske uansett om resultatene faller i smak. - Dette bærer preg av ikke en ubetydelig intellektuell feil, sier Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk, om bildefjerningen. Legges ut igjen – Etter å ha vurdert saken med fagmiljøet, har vi konkludert med at sidene vil bli lagt ut igjen på nettet, sier universitetsrektor Sigmund Grønmo. Bildet du ser her er ikke av profeten Muhammad, men av Frank Årebrot. – Men vi vil la fagmiljøet innen religionsvitenskap bearbeide sidene. Blant annet kan det bli aktuelt med endringer i presentasjonen, og å få inkludert en engelsk oversettelse. – Men vil bildene av Muhammed bli lagt ut? – Det bestemmer de faglig ansvarlige. Men vi i ledelsen har ingenting imot det, sier Grønmo Han har ingen problemer med å se de innvendingene som er reist av Bakka og Aarebrot. – Dette er en prinsipiell diskusjon som er viktig å føre og som vi gjerne tar. Det er snakk om både å ta hensyn til de helt prinsipielle sidene ved ytringsfrihet og åpen, fri og kritisk faglig virksomhet på den ene side, og på den annen side å vurdere helt konkret de tilfeller som måtte oppstå i en turbulent situasjon. Slik som i dette tilfellet.
Universiteter http://www.nifustep.no
UBB-KK-N-278_022 http://www.stolaf.edu/people/oleary/UDrapport2.html Årets Meltzer-vinnere Av: Ola Henning Målsnes Forskerne som får pris for å ha gjort en god jobb med å formidle arbeidene sine er Jill Walker (34) og Peter Emil Kaland (63). Walker, som er leder av seksjon for humanistisk informatikk, får prisen for aktiv og nyskapende formidling gjennom bruk av nye kommunikasjonsformer som blogg. «Gjennom bloggen har hun som akademiker skapt sitt eget forum for formidling, og vært til inspirasjon for utallige andre innenfor og utenfor akademia», heter det i pressemeldingen fra universitetet. Kaland, som er professor ved institutt for biologi, får prisen for årelangt arbeid med å fortelle historien til kulturlandskapet i Hordaland. Kaland har ledet arbeidet med å bygge opp Lyngheisenteret. Meltzerprisen for yngre forskere 2005 tildeles Daniela Elena Costea (32) og Leidulf Melve (34). De får 100 000 kroner hver for sin fremragende forskning tidlig i forskerkarrieren.
32-åringen har etablert en forskningsmodell som i størst mulig grad likner den menneskelige munnslimhinnen. Leidulf Melve (33) ble doktor i fjor med en avhandling om investiturstriden mellom pave og keiser mellom 1073 og 1122. «Mens tidligere forskning særlig har vært opptatt av disse skriftene som kilder til de to partenes standpunkter, går Melve dypere og analyserer selve argumentasjonsmåten og det publikum debattantene vender seg til», heter det i pressemeldingen fra Meltzerfondet. Byutvikling og hjerneflukt Bergen er den minst dynamiske byen av de fire største i Norge, viser en ny forskningsrapport. Det må Bergen gjøre noe med. STORBYEN I KUNNSKAPSØKONOMIEN heter en ny bok som er redigert av professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH, Eirik Vatne. Boken er én av fire i forskningsprogrammet «Byutvikling - drivkrefter og planleggingsutfordringer», og konkluderer med at det bergenske næringslivet ikke greier å gjøre seg nytte av den ressursen de mange nyutdannede akademikerne her i byen står for. Resultatet blir hjerneflukt til Oslo, der de kunnskapsintensive næringene blomstrer. Vatnes konklusjon om at «det er mye penger på få hender i Bergen, men altfor mange investerer i eiendom i stedet for entreprenørskap», bør ikke komme som noen bombe på dem som har fulgt med i byens utvikling siste tiårene. DET ER IKKE MER enn et par måneder siden «Gudfaren» i det bergenske næringsliv, Jan Einar Greve, gikk ut og refset navngitte bedrifter i byen for å være seg selv nok og uten den minste interesse for å utvikle nye bedrifter i Bergens-regionen. Da hadde han som styreformann i Sarsia Innovation lenge forsøkt å skaffe privat kapital til et såkornsfond med hensikt å dyrke frem de beste ideene ved Universitetet og forskningsinstitusjonene i byen til kommersielle virksomheter. Innholdet i Greves kritikk av det bergenske næringsliv, var mye av det samme som nå fremføres i NHHs forskningsrapport. DET ER INGEN TVIL om at det foregår en hjerneflukt fra Bergen til spesielt Oslo. Nye tall fra NHH viser at 70 prosent av alle NHH-studenter søker lykken i Oslo, mens tallene nesten er like høye for nyutdannede jurister. Dette er urovekkende høye tall. Men en undersøkelse som ble utført på Rokkansenteret for øvrig akademikere for to år siden, viste at seks av ti ferdigutdannede akademikere ble værende i Hordaland etter endt studium. Derfor er ikke situasjonen fullt så mørk som om en ser på jus og økonomi isolert. Like fullt er det all grunn til å ta problemet med hjerneflukt alvorlig. Ingen byer løser det ved ensidig å bygge stadig nye Aker Brygge-kopier i sjøkanten, mens en neglisjerer utviklingen av kunnskapsintensive arbeidsplasser sentralt i bykjernene. For Bergens vedkommende har byens politikere og næringsliv nå en gyllen anledning til gradvis å fase ut godstrafikken som okkuperer store deler av Bergens havneområder og i stedet satse på kunnskapsindustri og rekreasjonsområder i byens kjerne. På sikt må det være et mål å få revet terrorgjerdene som i dag er i ferd med å gjøre store deler av Bergen til en lukket by uten appell verken til fremtidige kunnskapsintensive næringsmiljøer eller fastboende som ønsker å leve et rikt sosialt liv i urbane omgivelser. Gründere refser UiB Av: Geir Kvile – Jeg lærte mest på Kvarteret og på Hulen i forhold til det jeg driver med, sier Kjersti Vikør til salen. – Universitetet støttet oss ikke i det hele tatt. Vi fikk høre at vi kunne drømme om ditt og datt, men 90 prosent av oss skulle bli lærere. De er veldig konservative, sier Steensnæs. LITE STIMULERENDE – Det stimuleres altfor lite til selvstendighet, og nyskapning. – De burde slutte bare å utdanne forskere. De burde formidle mer om mulighetene som ligger i kunnskapen vi tilegner oss. Men det er naturlig; alle som jobber der er forskere, sier de. Jorunn Steensnæs nytter utdanningen sin som filolog direkte. Firmaet hun startet for tre år siden jobber med språkvask, brosjyrelaging og annet tekstarbeid. De fire som startet opp har nå ansatt tre på deltid. Vikørs firma jobber for artister som Side Brok, Toy og Professor Pez. Hennes ikke fullførte hovedfag i sammenlignende politikk har ikke vært særlig til nytte. Verken i oppstarten eller videre i driften. – Det er alt vi lærte utenom forelesningssalene som vi drar nytte av. Særlig med hensyn til nettverkene.
Lisa Austhamn (22) ønsker sterkt å fortsette som student ved Universitetet i Bergen (UiB). Men liten hjelp gjør at dyslektikeren vurderer å gi opp Elisabeth Matre Langeland Vredens dyslektikere, froen dere!
Gjennom hele skolegangen har Lisa Austhamn (22) klart seg fint og fått gode karakterer, til tross for dysleksien. Enkel tilrettelegging har gjort at hun har kunnet følge vanlig undervisning. - Jeg har aldri følt meg annerledes på skolen. Det var først da jeg kom til Universitetet at jeg følte jeg hadde et problem, sier stavangerjenten. Hun har selv måttet finne ut hvilke rettigheter hun har som funksjonshemmet student i Bergen. Da hun gikk til UiBs rådgivere for å finne en tilfredsstillende lesesituasjon, fikk hun dette rådet da hun fortalte om sin frustrasjon: - Jeg fikk beskjed om at jeg kanskje burde oppsøke en psykolog. Vil ta embetsstudiet Det Lisa trenger, er et rom der hun kan sitte i fred og jobbe. Hun har konsentrasjonsvansker, i tillegg bruker hun pc med eget program. I fjor tok hun grunnfag i psykologi, og nå tar hun opp et par fag for å få nok poeng til embetsstudiet. Forslaget om å reservere et grupperom når det ikke brukes til undervisning, har hun fått nei til fra UiB. - Behandlingen jeg har fått er rett og slett horribel. Jeg har kommet med flere forslag til løsninger, men ingen er blitt møtt positivt, sier Lisa. Hun føler seg som en kasteball. - Da jeg oppsøkte rådgiver, ble jeg sendt videre til tre ulike veiledere - for så, etter en måned å bli sendt tilbake til den første. Det er frustrerende, sier Lisa. Hun er overrasket over rådet hun fikk fra en av de ansatte om å oppsøke psykolog. - Hvordan reagerte du på det? - Nei, jeg ble jo paff. Tidligere tilbud borte Hun beklager samtidig at UiB ikke har et ledig kontor å tilby Lisa Austhamn. - Vi kan ikke bare stenge av et kollokvierom for at ett menneske skal sitte der. Vi har mange dyslektikere. De fleste klarer seg med tilrettelegging i forhold til eksamen, og det går bra, sier Igesund. UiB har noen få kontorplasser for studenter med spesielle behov, men disse er det rift om. Lisa står på venteliste her. - Problemet nå er at vi ikke engang har nok kontorplass til de ansatte, sier Igesund og legger til at Lisa har tilgang til systemet som forteller hvilke grupperom som til enhver tid er ledige. - Har ikke hatt tid - Vi har ikke hatt tid i år, men vi får se til høsten igjen, sier Igesund. Tilgangen til grupperom-informasjonen har ikke hjulpet Lisa nevneverdig. - Det fungerer ikke så godt. Skal jeg få plass, må jeg gjerne sitte i to timer utenfor og vente, sier Lisa. Å lese hjemme har hun ikke lyst til. Da mister hun den viktige sosiale biten. Innimellom har hun har vurdert å gi opp. - Jeg har allerede førti tusen i studielån, og dersom studieforholdene fortsetter å være som de er, kommer jeg til å bruke lengre tid enn nødvendig. Da får jeg heller ikke lån. Det går en grense for hvor lenge jeg kan holde på. Mistenkt for millionsvindel i Norge En japansk geolog er pågrepet og mistenkt for å ha svindlet Universitetet i Bergen for et millionbeløp mot slutten av 1990-tallet. Onsdag ble Hideki Shimamura, som er en av Japans mest anerkjente geologer, arrestert av påtalemyndigheten i hjemlandet, ifølge Kyodo News. Det er i forbindelse med et salg av geologisk utstyr som 64-åringen skal ha svindlet det norske universitet for rundt én million norske kroner. Etter å ha brakt fem seismografer og annet relatert utstyr fra Japan til Norge skal Shimamura ha bedt Universitet i Bergen om å overføre pengebeløpet til sin egen konto. Ledelsen ved det japanske universitetet var intetanende til geologens forhandlinger med Norge. Den tidligere professoren ved universitetet i Hokkaido, som er ekspert på undervannsjordskjelv, nekter imidlertid for å stå ansvarlig for anklagene mot ham. (ANB-AP) Vil bli ADHD-gründer Gravid student Gravid student får likevel ta eksamen På Årstadvollen, i den lille parken mellom gamle Preklinisk og Odontologisk institutt, har arkeolog Nils Ole Sundet funnet en kokegrop. Den viser at det kanskje har bodd folk her tilbake til bronsealderen. Øivind Ask
Publisert: 2005 - Funnet av kokegropen gir oss foreløpig få svar, mest antydninger, inntil kullrestene er datert ved C14-metoden i Trondheim. Men arkeolog Nils Ole Sundet kan allerede tidfeste den sånn noenlunde. - Kokegroper var vanlig i bronsealderen og jernalderen, sier han. - En regner begynnelsen på bronsealderen på Vestlandet til ca. år 1800 før Kristus, mens jernalderen går frem til slutten av vikingtiden ca. år 1000 etter Kristus. Vi har dermed et spenn på nærmere 3000 år, og det er her kullanalysene skal hjelpe oss. Er vi heldige, er det mulig å finne tiåret denne gropen var i bruk. Alrekstad En vet også at det tok mange generasjoner å anlegge en god gård, så det er naturlig å tenke seg at det har bodd folk her svært langt bakover. Men en har få bevis. Historikerne tror at Årstad skole ligger på plassen der kongsgården lå. Dette er et naturlig sted ut ifra både navnet Årstadgeilen, en sti, ferdselsvei, og mulighetene for drikkevann. Nedgravd stekeovn Det er lite funn i dette området fra før, siden det har vært rotet mye i grunnmassene ved utbygging. I 1925 ble det gravd ut en langhaug like i nærheten med funn av keramikkskår. Nå skal det bygges igjen i området ved Odontologen. Byantikvaren foretar derfor en prøvegraving for å se om det har noen hensikt å foreta større arkeologiske utgravinger. I så fall er det Bergen Museum som skal utføre den, opplyser byantikvar Siri Myrvoll. Kuhnle får prestisjejobb ved nytt universitet Etter 30 år ved Universitetet i Bergen (UiB) skal professor Stein Kuhnle (bildet) være med på å bygge opp et tysk universitet fra grunnen av.
Publisert: 23. apr. 2005 - Dette er kanskje min siste sjanse til å gjøre noe helt nytt, sier Kuhnle, som er en av Europas fremste innen forskning på velferdsstaten. Han har i en årrekke vært styrer ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB. Hertie School of Governance i Berlin tar opp sine første studenter til høsten, og er en utdannings- og forskningsinstitusjon finansiert av Hertie Foundation. Universitetet kan gi eksamener og grader, inkludert doktorgrader, på lik linje med offentlige universiteter. Kuhnle har fått et professorat innen «Master of Public Policy», og er en av seks som er ansatt ved det nye universitetet. Han skal undervise studenter med bakgrunn fra økonomi, juss, statsvitenskap og sosiologi på masternivå, og har fått tre år permisjon fra UiB. Kuhnle begynner gradvis fra høsten av. Han har ikke planer om å bosette seg i Berlin til evig tid. - Det er ikke lett å reise fra Bergen, men med den nye jobben ønsker jeg å bygge broer mellom UiB og Tyskland. Det nye universitetet får et internasjonalt miljø, og Tyskland er et veldig spennende land - og kanskje Norges viktigste politiske partner i Europa, sier Kuhnle. Welcome to the University of Bergen! The portal "International Students" is a presentation of all information concerning your studies at the University of Bergen. It consists of two main parts: A general part where you get an overview of the courses and degrees we offer at University of Bergen, curricula and information on student services. You will also find information about student life and welfare services. Your personal pages (My Space). You have to have a User Account for our web system to log on to My Space.
Helt Einstein
Publisert: 2005 HADDE NOEN FORTALT meg det jeg nå vet om Albert Einstein (1879-1955), er det mulig jeg hadde fulgt bedre med i fysikktimene. Eller rettere; hadde jeg fått vite litt mer om tenkeren og samfunnsborgeren Einstein, er det større sjanse for at jeg også ville vært mer interessert i hans fysikkteorier. I 2005 skal vi alle bli mer orientert om både mannen og verket, gjennom alt fra nylaget musikk og dans til seminarer og Einstein-for-barn-prosjekter. Femti år etter at han døde og hundre år etter relativitetsteorien, skal Einstein bli helt på ny, i hele verden. Og er det noe «naturfagsinke-nasjonen» Norge trenger, så er det vel realisthelter. Om de er aldri så avdøde. Leser man litt mer enn relativitetsteorien og ser en del bilder av den rare, hårete, flotte mannen, kan Einstein fort bli en helt. I hvert fall til man kommer til familiære forhold. Mer om det senere. «Ikke bekymre deg over dine vanskeligheter med matematikk. Jeg kan forsikre deg, mine er større.» VI BEGYNNER MED begynnelsen. Albert så dagens lys 14. mars i Ulm, Tyskland. Foreldrene var jøder. Moren musikkinteressert, faren drev en liten elektrokjemisk fabrikk. Familien flyttet etter hvert til München der Albert begynte på skole. Mannen som avisen Die Zeit kaller «Superstar der Wissenchaft» - vitenskapens superstjerne - var ikke noe vidunderbarn. Han sa også om seg selv at: «Jeg har ingen spesielle evner, jeg er bare så nysgjerrig.» Albert hadde nok spesielle evner innen sitt felt og var temmelig skarp. Men ikke nødvendigvis intellektuelt genial, bare svært arbeidsom og radikal. Og altså nysgjerrig. I dag nevnes gjerne Albert Einstein blant berømtheter med dysleksi. Dette ble neppe bekreftet i Einsteins levetid, men det hersker liten tvil om at han ikke var noe skolelys. Med tanke på det han utrettet senere, kan det være at dysleksi hemmet eleven Albert. Det sies at han uansett var ganske sen i utviklingen, han verken snakket, skrev eller regnet spesielt tidlig. Og han hadde altså trøbbel med matematikk. Trolig en trøst for alle med PISA-angst. Onkelen klarte imidlertid å vekke en viss matte-interesse, og i 13-årsalderen begynte Albert å lese populære naturvitenskapelige bøker. Dermed var løpet lagt. Albert Einstein ble realist. Og mye mer. Blant annet en stor leverandør av aforismer. «Jeg tenker aldri på fremtiden. Den kommer tidsnok.» DET ER IKKE SIKKERT unge Einstein var så veldig ambisiøs. Men det var nok likevel en nedtur å havne som assistent ved det sveitsiske patentkontor etter fysikkstudier i Zürich. Einstein jobbet imidlertid tålmodig videre med sitt på fritiden, og da han i 1905 kom med flere teorier, deriblant den første, spesielle relativitetsteorien (den generelle teorien ble først lansert i 1916), var hans akademiske karriere sikret. Han ble etter hvert direktør ved Keiser-Wilhelm-instituttet for fysikk i Berlin. Han fikk også status som grunnleggeren av den teoretiske fysikken. Ble Nobelpris-vinner i 1921. Og historiens første vitenskapelige mediekjendis. For en som altså ikke fulgte særlig godt med i fysikktimene, er det risikabelt å begi seg ut på en forklaring av relativitetsteorien, men den inneholder en berømt ligning selv fysikk-ignoranter har fått med seg: E = mc2. Energi (e) er lik masse (m) ganger lysets hastighet (c) i annen. Eller sagt på en annen måte: Masse kan forvandles til energi, og omvendt. Dette ga nøkkelen til utløsning av de enorme kreftene som er bundet i atomkjernen og som dessverre førte til atombomben. Lysets hastighet (300.000 km/sek) er konstant, uavhengig av bevegelse. En snurrig konsekvens av den spesielle relativitetsteorien er at tiden går saktere når man kommer opp i høye hastigheter nær lysfarten - selvsagt «relativt sett». En tvilling som legger ut på en romferd med vanvittig fart, vil når han vender tilbake være yngre enn sin jordiske tvillingbror. I den generelle relativitetsteorien viste Einstein noe enda mer snurrig - nemlig at tyngdekraften bøyer lysstrålene. «Fred kan ikke opprettholdes med vold, den kan bare skapes ved forståelse.» ATOMBOMBEN OVER Hiroshima og Nagasaki ble en stor belastning for Albert Einstein, som allerede i 1914 signerte det første pasifist-opprop. I 1933, etter at NS-folk hadde advart mot «relativiseringen av fysikken gjennom den jødiske Einstein-teorien», måtte han komme seg ut av Tyskland. Han emigrerte til USA. Her advarte han president Roosevelt om mulige tyske atombombeplaner. Han oppga, for en periode, sin pasifistiske overbevisning, og anbefalte amerikanerne å sørge for å ha bomben klar før Hitler. Dette angret han siden. Etter annen verdenskrig var Einstein blant dem som erklærte at atombombene aldri skulle ha vært brukt. Og en uke før han døde undertegnet han også et internasjonalt fredsopprop mot atomvåpen. Albert Einstein betegnet seg som en religiøs mann fordi han dyrket mysteriet, særlig naturens. Men han trodde ikke på en personlig Gud som kan belønne eller straffe. «Gud kaster ikke terning», skrev han. Einstein hadde sin solidaritet blant jødene, særlig med ofre for diskriminering. «Det er meget nedslående å leve i en tid da det er lettere å sprenge et atom enn en fordom,» er et av Einsteins mange berømte utsagn. Akkurat som han var en ambivalent pasifist, var han også en ambivalent sionist. Kanskje fordi han var relativist. Når verden går av hengslene er det vanskelig å henge fast i sin knagg. Hans tanker rundt Israel-Palestina-spørsmålet er også (relativt) berømte og regnes - ifølge Berthold Grünfeld - i dag som visjonære. Albert Einstein mente jøder trengte et åndelig hjem og var for opprettelsen av en sekulær jødisk stat. Men han understreket at jødisk tilstedeværelse i Palestina måtte fremme, ikke skade arabiske interesser. Jøder og palestinere måtte samarbeide, og jødene respektere palestinernes legitime rettigheter. Hvis ikke viste jødene at de ikke hadde lært noe av 2000 års lidelse. Einstein brøt til slutt med sionismen, til stor fortvilelse for jøder som håpet å profittere på hans kjente navn. (Nå er det Hebron-universitetet i Jerusalem, Einsteins rettighetsarving, som gjør nettopp det.) «Prøv ikke å bli vellykket, prøv heller å bli et verdifullt menneske.»
I sine memoarer betegner Albert Einstein seg som en «lone traveler» som aldri har tilhørt sitt land, sitt hjem, sine venner eller til og med sin familie, med hele hjertet. Han uttalte også at «ekteskapet må være oppfunnet av et fantasiløst svin». Posthumt har Einstein, i likhet med Ludwig Wittgenstein, fått påklistret diagnosen Asperger syndrom, også kalt de geniales syndrom. Betegnelsen «das evige Kind» er også brukt om den evig nysgjerrige fysikeren. Empati var nok ikke Einsteins greie. Men han hadde jo mye annet på lager. Jeg tviler på at jeg hadde blitt fysiker om jeg hadde lært mer om Albert Einstein i skoleårene. Men du verden så mye gøyere fysikkundervisningen hadde blitt om en engasjert lærer kunne fortalt litt om mennesket bak teoriene. Og hvis vi likevel ikke klarte å lære teoriene, kunne vi ha trøstet oss med følgende Einstein-visdom: «Fantasi er viktigere enn kunnskap.» Det har vært mange store vitenskapsfolk i historien, men det er en vanlig oppfatning at Albert Einstein er den største, skriver Cecilia Jarlskog. Hun er professor i matematisk fysikk ved Lunds universitet, tidligere professor ved Universitetet i Bergen (1976-1985) og var i 12 år medlem av nobelkomitéen for fysikk. Cecilia Jarlskog Publisert: 2005 Basert på en rundspørring blant sine lesere erklærte det amerikanske Time Magazine Albert Einstein som det tjuende århundres mann i alle kategorier, og ikke bare i vitenskap. Dette er et utrolig resultat når vi vet at svært få mennesker forstår hans vitenskapelige arbeider. I dette tilfellet var begrunnelsen at det tjuende århundre vil bli husket som vitenskapens og teknologiens århundre, og for å sitere magasinet: «en person skiller seg klart ut både som den største tenkeren og som symbol for vår tid - den vennlige og distré professoren med rusket hårmanke, gjennomtrengende øyne, engasjerende personlighet og fremragende intelligens, med et ansikt som er blitt et symbol og et navn som er ensbetydende med geni, Albert Einstein». Albert Einstein ble berømt over natten sent på året i 1919 i en alder av 40 år, etter et dramatisk møte i Royal Society i London der det var blitt presentert resultater fra to britiske ekspedisjoner som hadde studert solformørkelsen i Brasil og i spansk Guinea. De hadde funnet at solen bøyer lyset fra fjerne stjerner nøyaktig slik som forutsagt av Einsteins generelle relativitetsteori og ikke som forutsagt av Newtons gravitasjonsteori. Med ett hadde Einstein drastisk forandret vårt bilde av universet og lært oss at vi lever i et «krumt univers» der strukturen av rom og tid er deformert av materien det inneholder. Mange samtidige vitenskapsfolk betraktet Einsteins arbeid som den største bragden av den «menneskelige hjernen». Teorien representerte et gigantisk fremskritt og kalte for at Einstein burde «krones» som kanskje den største vitenskapsmannen til alle tider. Så sent som i 1922 var nobelkomitéen for fysikk imidlertid ikke særlig imponert. De så med stor skepsis både på Einsteins teori og på målingene som syntes å støtte den. Kjernen i saken er at Einstein ikke bare forandret vårt bilde av verden, men han ga oss også verktøy som er uunnværlige også i dag når vi for eksempel studerer universets utvikling fra Big Bang og frem til nåtiden. Hans teori førte også til spektakulære forutsigelser som for eksempel en mulig eksistens av svarte hull. Nyere observasjoner antyder at disse monstrene, noen av dem mange millioner ganger tyngre enn solen, virkelig eksisterer i sentret av mange galakser. Men lenge før Einsteins berømmelse nådde mannen i gaten, var han velkjent i vitenskapelige kretser. Historien om hans vitenskapelige løpebane er meget uvanlig, nesten som et eventyr med både gode féer og hekser. La oss flytte klokken tilbake 100 år og innbille oss at vi kan kikke inn i et beskjedent patentkontor i Bern i Sveits. Året er 1905 og en 26 år gammel funksjonær av laveste grad har ansvaret for å sjekke og registrere patenter. Han er meget takknemlig for at han fikk denne jobben tre år tidligere takket være en studiekamerat fra sin studietid i Zürich. I tillegg til sin fulltidsjobb har han også funnet tid til å gjøre en god del av det han liker best av alt - å tenke dypt på naturens lover. Han er modig og ubundet av forutinntatte meninger. For å kunne forklare fysiske fenomener kvitter han seg med unødvendig kompliserte ideer fra velkjente og høyt respekterte samtidige vitenskapsmenn og klarer på denne måten å se lenger enn noen andre. Han ser de enkle prinsippene bak tilsynelatende kompliserte fenomener. Dette året produserer funksjonæren, Albert Einstein, tre monumentale vitenskapelige artikler. Den første er om lysets natur, og som han senere beskrev som «min mest revolusjonære idé». For ham er lyset ikke lenger bare en bølge men oppfører seg også som en «kvantepartikkel». Da han i 1922 fikk nobelprisen i fysikk, ble dette arbeidet nevnt som spesielt viktig. Den andre artikkelen gjorde det mulig å bestemme størrelsen på molekyler. Som om dette ikke var nok, kom en tredje artikkel med relativitetsteorien, en teori med dyptgripende konsekvenser for vår forståelse av rom og tid. Han lærer oss at vi ikke kan reise fortere enn lyshastigheten, og siden vår nærmeste nabostjerne er flere lysår borte, er vi derfor er mer isolert i universet enn vi kunne innbille oss. Men på tross av sine monumentale vitenskapelige bidrag, vil det fortsatt ta fire år før han får seg en jobb i en akademisk institusjon. Senere og etter som årene går, kommer Einstein med flere andre viktige bidrag til vitenskapen. For eksempel oppdager han det underliggende prinsippet for lasere. Så om du noensinne har en øyeoperasjon med en laser, tenk på ham. Selv ett av bidragene, som han selv betraktet som sin største vitenskapelige blunder, har nylig vist seg å være meget relevant. For å forklare at universet var statisk eller uforanderlig foreslo han at universets måtte inneholde en ukjent form for energi. Kort tid etter ble det imidlertid vist at universet utvider seg og derfor ikke er statisk. Men nyere observasjoner tyder på at universet er i en fase av akselererende ekspansjon, og at universets innhold faktisk er dominert av en ukjent form for energi, kalt mørk energi. I tillegg til sine teoretiske bidrag er han også meget interessert i teknologi og tar ut flere patenter. Einstein var fra ung alder en overbevist pasifist. Han ble født i 1879 i Ulm i det nylig dannete Tyskland, men som 16-åring ga han opp sitt tyske statsborgerskap for å unnslippe militærtjenesten. Han var statsløs i fem år før han ble sveitsisk statsborger. Som akademiker i Berlin, 1914-1932, fikk han igjen automatisk tysk statsborgerskap. Han forlot Tyskland på grunn av antisemittisme mot slutten av 1932, like før nazistene overtok makten, og slo seg ned i Princeton, New Jersey. Han var fortsatt pasifist og argumenterte for åpenhet og for opprettelsen av en verdensregjering. Imidlertid avvek han fra sin sterke overbevisning i ett viktig tilfelle som hadde å gjøre med atombomben. Einstein hadde selv liten eller ingen innflytelse når det gjaldt utviklingen av atombomben. Imidlertid forsto han fort konseptet og fryktet at Tyskland, som fortsatt hadde mange dyktige vitenskapsfolk, allerede arbeidet med bomben. Han sendte derfor flere brev til president Franklin D. Roosevelt med sterke oppfordringer om at USA tok opp kappløpet med Tyskland. Bombingen av Japan i 1945 var et fryktelig slag for Einstein som hadde gode minner fra et besøk til Japan i 1921, en reise han beskrev som om han hadde vært i paradis. Noen få måneder før han døde uttrykte han at brevene til Roosevelt hadde vært en stor feil selv om det på den tiden syntes å være en gyldig grunn på grunn av den tyske trusselen. Det er ingen tvil om at Einstein er blitt et ikon og til og med en kommersiell handelsvare. Han ville nok ikke likt alt som skrives om ham på internett. Et Google-søk på «Albert Einstein» gir flere millioner treff - mange av dem kommersielle. «Kom og kjøp våre produkter slik at ditt barn blir like smart som Einstein». Naturligvis er ikke dette hans skyld. Einstein selv var en bohem. Hans hjem var et «åpent hus» for hans slektninger, og mange av dem bodde hos ham i lengre perioder. Han lærte aldri å kjøre bil og betraktet seg selv som en mislykket ektemann og far, men det er mange eksempler på hans handlinger for å hjelpe andre mennesker til et bedre liv. Albert Einstein forlot oss med uferdige arbeider fra to forskjellige fronter av naturvitenskapen. Den ene gjelder hans gravitasjonsteori. Vi vet at det ikke er mulig å finne de endelige svarene på puslespillet om gravitasjon siden anvendelsesområdet er begrenset. Vårt klassiske bilde av bevegelse bryter sammen fullstendig når vi har å gjøre med mikroskopiske partikler, som for eksempel elektroner, og som beveger seg med hastigheter nær lyshastigheten. Men Einsteins spesielle relativitetsteori gir oss her det nødvendige verktøyet. Imidlertid bryter også hans egen gravitasjonsteori sammen ved meget høye energier, og ingen vet så langt hvordan dette problemet kan løses. Poenget er at gravitasjonskraften mellom så små partikler er ekstremt svak sammenliknet med de andre kreftene i naturen slik at studiet av gravitasjonskraften er mye, mye verre enn å lete etter «nålen i høystakken». For å finne en fullstendig teori for gravitasjon som også gjelder i mikrokosmos, må kvantefysikken og gravitasjonsteorien forenes i én teori. Dette er en enorm utfordring som fyller både hodene og skrivebordene til mange av dagens aller fremste fysikere. På mange måter er også dette en arv etter Einstein som mente at det måtte finnes en enhetlig teori for alle kreftene i naturen. Men selv om han arbeidet meget hardt på dette problemet, kom han ingen vei. Likevel var det dette han ville snakke om da han kom til Göteborg i juli 1923 for å gi sin nobelforelesning. Göteborg feiret sitt 300-årsjubileum, og Einstein var invitert til å gi sin nobelforelesning til publikum i fornøyelsesparken Liseberg som nettopp var åpnet. Formannen i nobelkomitéen, Svante Arrhenius, overtalte imidlertid Einstein til heller å snakke om relativitetsteorien siden dette «var mer interessant for publikum». Oppdaget ny planet
|
 LENKEMANNEN: Førsteamanuensis Knut Martin Tande (36) disputerte fredag med avhandlingen: "Lenker til andres materiale på www som selvstendige krenkelser av åvl. § 2, åvl. § 43 eller mfl. § 1." Foto: PÅL ENGESÆTER |
Publisert: 07. mar. 2005
I en ny doktoravhandling trekker førsteamanuensis Knut Martin Tande ved Det juridiske fakultet i Bergen, opp grensene for hva som er lovlig og ulovlig lenking på nettet.
Disse grensene kan få store konsekvenser for hvilken rettslig råderett ulike aktører har over materiale på nettet.
Lenker på nettet kan være i strid med flere regelsett, både åndsverkloven og markedsføringsloven. I avhandlingen fokuserer Tande mest på om eksterne lenker, det vil si til materiale som andre har publisert på nettet, er i strid med reglene i åndsverkloven.
Skiller mellom ulike lenker
- Det er klart at mye av den eksterne lenkingen på nettet er ønskelig, både for den som har skapt åndsverket og for brukeren av nettet. Problemene oppstår når lenkingen er av en slik art at den som har opphavsretten mister råderetten over stoffet sitt, sier Tande til bt.no.
I avhandlingen skiller Tande mellom ulike typer lenker, og vurder hver enkelt lenketype i forhold til lovverket. Han skiller mellom manuelt etablerte lenker og lenker som etableres ved automatiserte prosesser og søkemotorer. Tande skiller også mellom lenker til web-sider og til enkeltfiler, eksempelvis filer med musikk og film.
Ephemera på bt.no
- Dersom vi på bt.no legger ut en mp3-fil til en ny singel fra Ephemera, uten å ha avtalt det med gruppen. Hvordan stiller det seg?
- Det vil være klart ulovlig, fordi bt.no da gir allmennheten en tilgang til musikken som Ephemera eller andre rettighetshavere til deres materiale har opphavsretten til. For den som laster ned musikken fra bt.no, er det litt mer uklart. Etter norsk lov i dag gjør den som laster ned musikken ikke nødvendigvis noe ulovlig. Nye EU-direktiv som kommer til å bli tatt inn i norsk lov, vil derimot gjøre det klart ulovlig å laste ned musikken, forklarer Tande.
Tande understreker at problemstillingen i avhandlingen hans ikke gjelder noen av de to nevnte problemstillingene. Spørsmålet er om en nettaktør som lenker direkte til mp3-filen som bt.no har lagt ut på nettet, utøver en selvstendig krenkelse av opphavsretten til musikken på samme måte som bt.no.
Opphavsretten mer sentral
- Tidligere har opphavsretten spilt en beskjeden rolle, fordi det ikke var å mye kjøp og salg av immaterielle produkter.
Nå eksploderer salget av cd-er, dvd-er, dataspill og dataprogrammer. I tillegg gjøres materiale tilgjengelig i digitale nettverk i mye større utstrekning enn tidligere. Opphavsretten har dermed fått en stadig større betydning, mener Tande.
Åndsverklovens gir den som eier åndsverket enerett til å råde over sine verk i form av eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring. I avhandlingen drøfter Tande hvordan han mener dette skal forstås i forhold til eksterne lenker på nettet.
Nyhetsagenter problematisk
- Mange typer lenking, som eksempelvis lenking til hovedsiden til et nettsted eller til en enkelt web-side på nettstedet er rettslig sett uproblematisk etter min mening. Derimot vil for eksempel nyhetsagenter som legger ut flere manuelt etablerte eller automatisk oppdaterte eksterne lenker til ulike nettaviser, være problematiske fra en opphavsrettslig synsvinkel. Det er når en begynner å strukturere og presentere andre sine åndsverk gjennom lenkene en står i fare for å krenke råderetten til opphavsmannen til åndsverket, forklarer Tande.
www sin grunnleggende struktur er avhengig av visse former for ekstern lenking. Tande argumenterer derfor for at grensen mellom tillatt og ikke tillatt ekstern lenking i størst mulig grad må ivareta alle aktørers interesser.
Opphavsrett nytt fag i Bergen
- Lovverket bør være såpass fleksibelt at den som eier åndsverket, kan få økonomisk gevinst av det, samtidig som brukerne sine interesser på nettet blir ivaretatt. Når det gjelder ekstern lenking mener jeg at dagens åndsverklov kan tolkes slik at den fremstår som tilpasset den teknologiske utviklingen, sier Tande. Det er imidlertid ikke alle opphavsrettsjurister som er enige i det.
I flere dommer fra Norden, Tyskland og USA, er det foretatt grensedragninger mellom tillatt og ikke tillatt ekstern lenking. Rettspraksis er imidlertid ikke entydig når det gjelder hvor grensen skal trekkes.
Interessen for opphavsretten er økende. Tande håper at de kan starte et valgfag i opphavsrett ved Universitetet i Bergen til høsten.
Og doktorgraden kommer på nettet?
- Og doktorgraden din blir lagt ut på nettet, slik at vi kan lenke til den?
- Nei, den kommer ut som bok, og blir nok ikke lagt ut på nettet. I alle fall ikke ennå, smiler doktoranden. Han kan kunsten å forsvare åndsverket sitt, denne mannen.
Knusende dom over norsk kriminalomsorg
Svakt. Puslete. Ullent. Mislykket. Fire norske forskere feller en knallhard dom over politikernes evne og vilje til å rydde opp i kriminalomsorgen.
Publisert: 19. mai. 2005
For over 160 år siden konkluderte Straffeanstaltkommisjonen med at oppfølging etter soning er helt avgjørende for å få kriminelle på rett kjøl.
Siden har rapport på rapport, utvalg etter utvalg, servert samme konklusjon. Senest i Stortingsmelding 27, «Om opplæring innenfor kriminalomsorgen», som ble lagt frem i april.
- Svært skuffende
Men når det kommer til konkrete tiltak? Puslete, uforpliktende, usystematisk, tafatt og meget dårlig, er ekspertdommen over Stortingsmeldingen.
- Regjeringen tar ikke konsekvensen av den forskning den selv har bestilt og som den selv siterer i Stortingsmeldingen. Dette gjelder spesielt oppfølging etter soning. Svært skuffende, sier Terje Manger, som er professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Manger ledet Oppfølgingsgruppen for evaluering av fengselsundervisningen.
- Uten skikkelig oppfølging etter soning, er sjansen for å få folk på rett kjøl etter fengsel 1 til 100. Og da er jeg snill, sier Oddbjørn Ingebrigtsen, førstelektor i sosiologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Brutal overgang
Kriminaliteten kostet ofre og samfunn 38 milliarder kroner for over ti år siden. Nå er den samfunnsøkonomiske kostnaden trolig nærmere 100 milliarder.
Samtidig har Norge aldri hatt så fulle fengsler, så mange innsatte og så lange soningskøer. Forskerne BT har snakket med, har alle har vært involvert i evaluering av norsk kriminalomsorg. De peker på følgende fiaskoer i oppfølgingen:
- De kommer fra en institusjon der man ikke er selvstyrt og i liten grad ansvarlig for dagen sin. Så blir de kastet ut i en ustrukturert hverdag med alt ansvar selv. Selvsagt er det mange som ikke greier den overgangen, sier NTNU-professor Einar M. Skaalvik.
Elendig samarbeid
For sterkt fokus på utdanning under soning, for lite vekt på å lære innsatte å mestre livet sitt, og gi dem tro på at de faktisk kan greie seg selv.
- En del av disse problemene anerkjennes i Stortingsmeldingen, men departementet foreslår ingen konkrete tiltak for å bøte på det, sier Skaalvik.
- Åpne maktkamper
Forskerne har imidlertid ikke noen klar mening om hvorfor det ikke skjer noen forbedring; hvorfor politikere og aktører i kriminalomsorgen bare fortsetter med det samme, til tross for at det ikke virker.
Noen teorier har man imidlertid:
- Det er dype ideologiske motsetninger og mer eller mindre åpne maktkamper mellom profesjonene. Det er dessuten til dels betydelig sprik mellom ulike departementer når det gjelder hva som anses som riktig/galt, smart/tåpelig og god/dårlig prioritering. Dette dreier seg derfor om mye mer enn å hjelpe straffedømte til et bedre liv etter soning. Dette får også store praktiske konsekvenser for innsatte, sier høyskoledosent Karl Hellemsvik ved Luftkrigsskolen.
Holdninger til kriminelle hos både folket og politikere kan være en annen forklaring:
Tanken kan nok være at «samfunnet bruker mye penger på kriminelle før og under soning. Skal de få særbehandling etterpå også?!», sier én.
I så fall bommer de på poenget, mener forskerne:
At samfunnet bruker så mye penger på kriminelle før og under soning, burde være en ekstra god grunn til å følge dem skikkelig opp etterpå. Hvis ikke kaster man penger ut vinduet.
God oppfølging er rett og slett god butikk.
«Klikket» etter dataspøk
Snakker om å gå fem på! Professor Frank Aarebrot så rødt da IT-avdelingen på universitetet ville ta fra ham mappen med Internett-favoritter.
Publisert: 01. apr. 2005
JAN STIAN VOLD, INGVILD RUGLAND OG NTB
Følgende dekret gikk i formiddag ut til alle databrukerne ved Universitetet i Bergen (UiB):
«Vi vil vi innføre et sett med felles favoritter for alle våre brukere. Fra mandag 26. april vil det ikke lenger være muligheter for å legge til sine egne favoritter eller endre startside.»
Lynkjap
De fleste skjønte nok at noen på IT-avdeling tøyset litt på aprils første dag. Ikke Frank Aarebrot. «Jeg skal sørge for at dette får konsekvenser for dere», het det i en illsint og lynkjap svarmelding til IT-avdelingen ved UiB.
GIKK FEM PÅ: Professor Frank Aarebrot.
Og videre:
«Dere kan bare VÅGE å røre min favorittsamling!» Ifølge UiBs nettavis På Høyden nektet Aarebrot «å bli behandlet som en skoleelev på en pc-stue».
Etter å ha blitt gjort oppmerksom på hvilken dag det er i dag, ble Aarebrot ifølge På Høyden litt spakere.
- En veldig bra aprilsnarr, det er bare å gratulere, sier han humrende til nettstedet. Noe mildere var også dagens siste mail fra Aarebrot til IT-avdelingen, hvor han innrømmet å ha «gått rett i baret»:
«Det er verdt å merke seg at "paranoia runs deep" når det gjelder intranettreformen, sikkert blant flere enn meg, så bare pass dere! Keep rocking!»
Professor i Bergen Norges mest siterte forsker
Professor Per Magne Ueland ved Universitetet i Bergen er Norges mest siterte forsker i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter de siste ti årene, ifølge bladet Forskning.
Publisert: 23. nov. 2005
Ueland har blant annet studert sammenhengen mellom vitamin B og aminosyren homocystein. Høyt nivå av homocystein er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, svangerskapskomplikasjoner og andre lidelser.
Ueland er direkte kreditert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter 1.290 ganger i perioden fra 1995 til 2004. Artikler han har vært forfatter eller medforfatter av, er sitert 7.000 ganger.
Det viser en oversikt utarbeidet av forskeren Dag W. Aksnes, som har tatt utgangspunkt i databasen til det amerikanske selskapet Thomson ISI. Databasen inneholder rundt 8.600 vitenskapelige tidsskrifter.
Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo er Norges mest siterte kjemiker, mens biologiprofessor Nils Chr. Stenseth er den mest siterte biologen, med 850 direktesiteringer og 2.800 artikkelsiteringer.
Professor i medisin Helga Refsum, nå ved Universitetet i Oxford, er Norges mest siterte kvinnelige forsker de siste ti årene. Hun har 1.080 direktesiteringer og er sitert som forfatter/medforfatter vel 6.000 ganger.
Ifølge bladet Forskning er en artikkel av Arne Bøyum ved Forsvarets Forskningsinstitutt den mest siterte norske artikkelen gjennom tidene med 14.000 siteringer. Artikkelen stammer fra 1968 og omhandler en metode for separasjon av hvite blodlegemer.
T
erje Tvedt hedret for formidling
Professor Terje Tvedt ved Senter for utviklingsstudier har fått Forskningsrådets formidlingspris for 2005.
Publisert: 23. nov. 2005
Han er mest kjent for dokumentarserien «En reise i vannets historie», der han selv sto for idé, manus og programledelse. Serien er vist på TV i over 100 land, og Tvedt er nå i gang med en oppfølger. Juryen skriver blant annet «med sin evne til å popularisere og benytte seg av ulike medier og formidlingsformer, fremfor alt fjernsyn, er han en foregangsperson i Norge». Tvedt skriver også bøker, kronikker, debattartikler og holder foredrag,
Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel og britiske The Economist topper salgslisten for utenlandske blader i Bergen. - Ikke overraskende, mener professor Frank Aarebrot.
Publisert: 30. jun. 2005
SILJE STAVRUM NOREVIK
For mens kulørte kvinneblader som Elle og Femina leder salgsstatistikken i Oslo, er det tyngre fagstoff som selger best i Bergen. Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel er på førsteplass, og etterfølges av britiske The Economist.
Økonomi og samfunn
- Bergenserne skiller seg markant fra resten av landet. Blader med reportasjer, økonomi og samfunn kommer langt ned på salgslista i nesten alle av landets fylker og byer, men i Bergen er det tyngre blader som tyske Spiegel og Economist som er kioskveltere, sier bladsjef i Narvesen, Cecilie R. Kjenes.
Kjenes sikter til Narvesens bladundersøkelse 2005 som er basert på kjedens 450 utsalgssteder i Norge. Ifølge dem er tallene for Bergen oppsiktsvekkende. Til tross for at tredjeplassen innehas av Svensk Damtidning.
- Bergensere er mer kontinentale enn resten av landet, og har en sterk hang til blader om økonomi og samfunn. Hele fem av de ti mest populære titlene tar for seg dette, sier Kjenes.
- Men kan en Narvesen-statistikk si noe om byens befolkning?
På mange måter kan undersøkelser om bladsalget være en sosialantropologisk studie av Norge. Det er klare regionale forskjeller. Bilblader står for eksempel sterkt i Trøndelag og Sogn og Fjordane. Hedmark er et jaktfylke og her er våpenbladet Våpen inne på toppselgerlisten. Dette er ikke tilfeldig og reflekterer de klassiske kjennetegnene ved fylkene, mener Kjenes.
Studentene kan være svaret
Heller ikke professor i sammlignende politikk, Frank Aarebrot mener at forskjellene er tilfeldige.
- Bergen er jo en gammel handelsby, en nordsjøby hvor avstanden tidligere var kortere med båt til England enn til Oslo, sier Aarebrot.
Han blir gledelig overrasket over statistikken. Særlig over at Der Spiegel står sterkt.
- Det er interessant at det er så store forskjeller. Vi oppfordrer jo våre studenter til å lese The Economist. Studenter og forskningsinstutisjoner som Norges Handelshøyskole kan nok være en del av forklaringen, mener professoren.
Men han vil nødig ty til entydige konklusjoner.
- Selv om Bergen har en langt eldre bykultur, så har jo Oslo virksomhet på høyt nivå både i forhold til forskning og departement. Slikt sett er det merkverdig at ikke disse magasinene skårer høyere i Oslo, presiserer Frank Aarebrot.
Interiør og moter i Oslo
Der preges nemlig bladstatistikken av interiør, livsstil, moter, trender, musikk, film og kjendisstoff. Disse temaene står for 23 av de 30 mest populære bladene.
- Men jeg har jo også alltid ment at det er en kvalitetsforskjell på de to byene, legger Aarebrot til.
- Nå ender vi vel litt opp i lokalpatriotismen?
- Det er ikke min skyld at kulørte dameblader selger best i Oslo, mens økonomitidsskriftene skårer i Bergen, ler Aarebrot tilbake. Han tror bergensere kan være mer utadrettete enn østlendingene.
- Jeg er stolt over resultatene. Bergenserne leser tyngre, viktigere blader, og kvinnene er ikke mindre vakre enn i Oslo selv om de ikke følger den kulørte pressen. Resultatene bekrefter min mening om at Bergen er Europas mest provinsielle storby.
 Av KjerstinGjengedal |
Publisert 23.04.2005 av Formidlingsavdelingen Willochs refleksjoner Institutt for sammenliknende politikk har markert 100-årsjubileet for unionsoppløsningen med en serie gjesteforelesninger med fokus på statsbyggingen i Norge. Serien ble avrundet sist torsdag av tidligere statsminister Kåre Willoch, som kom med skarpe utfall mot ”stortingsregjereriet”. |
Men Willoch innledet foredraget, som hadde tittelen ”refleksjoner over det norske styringssystemet”, med å avkrefte at han står bak uttrykket ”nu går alt så meget bedre”.
– Jeg har aldri sagt ”nu går alt så meget bedre”, hevdet han.
– Det ville vært dumt å si, for det er aldri slik at alt går bedre.
Mangler langsiktighet
Et fullsatt auditorium, hovedsakelig studenter, fikk være med på en rask omvisning gjennom en del av det Willoch ser som problemer ved den norske styringsformen. Han mente at mangelen på langsiktighet i norsk politikk er et alvorlig problem, og hadde ikke mye godt å si om det såkalte gallupdemokratiet.
– De første demokratitenkere var opptatt av å bygge inn bremser mot stemningsbølger som kan ri store forsamlinger, for eksempel Stortinget. Nå er det stadig mer krevende å finne ut hvordan et tiltak egentlig vil virke på lengre sikt. Det vil si at man ikke alltid kan velge de løsningene som virker enkle i øyeblikket, hevdet han, med klar adresse til politikere som forsøker å vinne stemmer på å ta hensyn til hva ”vanlige folk” mener.
Evige mindretallsregjeringer er en viktig grunn til kortsiktigheten, i følge Willoch.
– Systemet burde sikre at et organisert flertall får styre så lenge at velgerne rekker å se de langsiktige virkningene av politikken. Nå fører de skiftende konstellasjonene til at velgerne ikke kan vite hvem som har ansvar for hva, og de som tar de populære avgjørelsene på kort sikt, blir ikke sittende med ansvaret på lengre sikt.
Paradoksalt om lokalpolitikk
Også kommunepolitikken fikk gjennomgå.
– Mange på Stortinget er sterke tilhengere av mer lokalt selvstyre. Det samme Stortinget vedtar ustoppelig i detalj hva dette selvstyret skal brukes til, altså det motsatte av lokalt selvstyre – men uten å sende penger med kravene. Ikke bare gjør det hverdagen vanskelig for kommunene, men lokalpolitikken som er basis for partiapparatene svekkes på denne måten, mente han.
Han konstaterte at kommunenes vetorett mot kommunesammenslåinger, gjør at man mister muligheten til å gjøre kommunene så jevnstore at de kan løse oppgavene som blir lagt på dem.
– Motstand mot sammenslåinger er helt naturlig. Små kommuner har store fordeler og store ulemper. Ulempene beholder staten, fordelene får de som bor der.
Stortingsregjereri
Willoch benyttet dessuten anledningen til å orientere om farene ved ”stortingsregjereriet”.
– Johan Sverdrups ("parlamentarismens far", statsminister 1884-89, journ.anm.) idé var en regjering som styrte på vegne av et velorganisert flertall i Stortinget. Det var ikke hans mening at regjeringen i detalj skulle være underlagt Stortinget. Nå har Stortinget overtatt regjeringsmyndigheten. Man sier at det ligger i parlamentarismens natur, men i virkeligheten er detaljstyringen blitt konstitusjonell sedvanerett. Stortinget får æren for beslutningene, mens regjeringen får ansvaret for skadevirkningene. Intensjonen var at dersom Stortinget vil gjennomføre detaljstyring, får de kaste regjeringen og skaffe en ny. Men det vil de ikke, for da vil folk forstå hva som foregår!
Willoch mente at det ikke er nok å bare innføre en flertallsregjering, men at en slik regjering må ha stor indre enighet. For å oppnå det, må antall partier reduseres.
– Så kan man spørre hvilke jeg vil avskaffe, og det vil jeg gjerne holde hemmelig – men noen stor hemmelighet er det kanskje ikke, sa han.
Han avviste at færre partier vil føre til mindre rom for ulike meninger.
– Nå er det heller slik at folk mister oversikten, de gir opp og konsentrerer seg bare om de sakene som betyr mest for dem selv. Det er farlig. Istedenfor en ”best for landet”-politikk, får vi en ”hva ligger i dette for meg”-politikk.
Forskningspris til bergenser
Professor Øystein H. Fischer i Genève, har fått Gunnar Randers Forsknings-pris for sitt arbeid med supraledning. Øystein H. Fischer er fra Bergen.
VINNEREN ER: Øystein H. Fischer er tildelt Gunnar Randers Forskningspris for 2005. |
Pål Engesæter
Publisert: 2005
Gunnar Randers Forskningspris for 2005 er tildelt professor Øystein H. Fischer for hans banebrytende arbeider innen supraledning.
Fischer har i sin forskning vist hvordan nye materialer kan lede mye elektrisk strøm uten motstand ved høye magnetiske felt og hvorfor dette skjer, skriver www.ife.no
Prisen består av et kunstverk og et beløp på 100.000 norske kroner, og kan gis til nordmenn eller personer som har tilknytning til norske forskningsmiljøer.
Randersprisen ble etablert i 2001 og deles ut hvert annet år for å belønne innsats til fremme av utviklingen innen grunnleggende materialvitenskap, innovasjon eller teknologiske gjennombrudd på dette området
Les mer om Øystein H. Fischer og hans arbeider her på Hjemmesiden til Institutt for Energiteknikk
Mobile studenter
Det finnes ingen god nettside om mobiltelefoner, tenkte studentene Marius Sørland Eltervåg og Øystein Wærnes Høie. Derfor laget de en.
Publisert: 2005
Høsten 2002 var Marius Sørland Eltervåg (22) og Øystein Wærnes Høie (21) førsteårsstudenter. De var interessert i tekniske dippedutter, og begynte å snakke om at en god nettside som bare skrev om mobiltelefoner, det fantes ikke.
|
- KAN JOBBE I BOXER: Marius og Øystein har hjemmekontor. - Med trådløst nettverk kan man jobbe hvor som helst. Det er heller ingen som ser det dersom man sitter hjemme i bare boxeren i 2-tiden om natten og jobber. Det er et frynsegode ved jobben og en av tingene som gjør at det er greit å kombinere med studier, sier Øystein. FOTOSTUDIO: De unge gründerne deler leilighet på Møhlenpris. På loftet har de fotostudio der de fotograferer til nettsiden. De liker de avanserte modellene best, men prøver å teste alle typer modeller. - Men har du hatt en telefon med mange funksjoner, greier du deg ikke uten, mener Marius. |
- Vi hadde snakket om å lage en nettside, og en dag satte vi oss ned og gjorde nettopp det. Jeg har jobbet litt med enkle nettsider før, sier Øystein.
- Vi syntes det var spennende å prøve nye modeller, og hadde et ganske høyt mobilforbruk, legger han til.
- Jeg var kjent for å ødelegge en telefon i måneden. De tålte jo ikke så mye, ler Marius.
Tester telefoner
Nettsiden deres, amobil.no, har spesialisert seg på å teste telefoner. I tillegg sammenlikner de ulike nettbutikkenes priser.
- Vi bruker telefonen som vår egen private en uke eller to. Da kommer vi mer innpå de ulike finessene og mener vi er i stand til å gi en mer objektiv vurdering enn dersom vi bare skulle brukt den noen timer, sier Øystein. Han er redaktør for nettstedet.
I oktober 2002 publiserte de to barndomskameratene nettsiden sin.
- Siden så ikke bra ut. I begynnelsen hadde vi kanskje 500 lesere i måneden, og de likte oss ikke engang, smiler Marius.
Nå er lesertallet nesten tidoblet.
Omsetning: én million
Den første tiden tok de ikke ut lønn, og brukte alle pengene de tjente på å få en designer til å fikse siden. Det hjalp. Det samme gjorde turen til en stor IT-messe i Tyskland der de traff mange av produsentene. Nå har de om lag ti frilansere som skriver for siden. I fjor var omsetningen en million kroner.
- Mens vi i begynnelsen måtte trygle og be om å få låne noen telefoner vi kunne teste, får vi nå omtrent telefoner levert på døren. Egen telefon har jeg ikke hatt på to år, sier Øystein.
- Men timelønnen er ganske lusen, sier Marius.
- Om lag 80 kroner i timen har jeg regnet ut at jeg har.
Det siste året har han jobbet mer med nettsiden enn han har studert. Til høsten skal Øystein ha et friår fra studiene og jobbe. Foreløpig tjener de ikke nok til at begge greier seg uten støtte fra Lånekassen.
Liker avanserte telefoner
Guttene er svake for de avanserte modellene som har både videokamera og mp3-spiller innebygget.
- Mobiltelefon er et uendelig emne, telefonene utvikler seg hele tiden, sier Øystein.
- For fem år siden, hvis du hadde mobil da, brukte du den sannsynligvis bare til å ringe med. Så begynte du å sende meldinger, så la du kanskje inn noen huskelapper og brukte den til vekkerklokke. Nå er det muligheten til å få kamera og mp3-spiller som gjør at folk flest bytter telefon, forteller han, men innrømmer at leserne av nettsiden neppe er helt representative når det gjelder forbruk og telefonskiftehyppighet.
- Er det dette dere vil drive med når dere blir «store»? - Vi vil i hvert fall jobbe med skriving. Å vite at det vi skriver betyr en forskjell for mange folk, er en god følelse, sier de unge gründerne.
|
NATURFAG I PRAKSIS: Det er det lettere å regne matteoppgavene når de med egne øyne får se at vannkraft får turbinen ved Stend kraftverk til å gå rundt.8C ved Kirkevoll skole setter realfag ut i praksis. |
|
|
Publisert: 2005
Hvor mye vann trengs det for å produsere én KWh? Det var en av oppgavene klasse 8C fra Kirkevoll skole måtte regne ut på ekskursjonen til BKKs gamle kraftverk på Stend.
Og når klasserom og teori blir byttet ut med turbiner og omkretsmåling av store vannrør, blir plutselig matte litt mer spennende.
BKK har siden i fjor drevet et treårig samarbeidsprosjekt med Kirkevoll og Ytrebygda skoler, som skal øke elevenes interesse for matematikk og naturfag.
- Vi ser på sikt at vi trenger flere med realfagskompetanse, sier prosjektleder i BKK, Øyvind Økland.
Problemet er å få ungdommen til å interessere seg for naturfag så tidlig som mulig.
I løpet av tre år skal ungdomsskoleelever lære om vannkraft, elektrovett og få yrkesveiledning. Alt for å vise at matte og fysikk ikke bare er tørre tall.
Elevene fra Kirkevoll viste stor interesse for de gamle generatorene på kraftverket
Et lite selskap i Bergen selger matematiske modeller til Ford konsernet i Detroit. Med modellene slipper bilgiganten å bygge prototyper av nye biler. Kjell Østerbø
Publisert: 21. feb. 2005
I Åsegården ved Lars Hillesgate holder det til et selskap med seks smarte realister. De har brukt matematikk til å finne ut hvordan du kan få rustbehandlet en ny bil på alle stedene hvor det omtrent er umulig å komme til.
Så langt har bilfabrikkene måttet prøve seg frem gjennom bygging av en rekke prototyper der rustbehandlingen testes ut. Nå har Ford-konsernet i Detroit kjøpt et dataprogram basert på en matematisk modell av Bergen Software Services International (BSSI). Dermed kan de finne den optimale rustbehandlingen på en datamaskin. Ford slipper bygging og testing av prototyper og sparer dermed mye tid.
I 6.etasje i Åsegården er det ingenting som tyder på at man blir smellrik i en fei av å drive med matematikk. Her er det trangt og den lille plassen de har til rådighet, brukes til datamaskiner.
Gründeren bak selskapet, Patrick William Gaffney prøver da heller ikke å skryte på seg store overskudd og overveldende rikdom.
Gjennom lave lønninger, tålmodighet og lange dager har han klart å holde seg selv og selskapet flytende siden starten i 1994.
For mye arbeid med matte
Hardt og systematisk arbeid over lang tid uten utsikter til å bli rik i en fei, er da også forklaringen på at det står så sørgelig dårlig til med realfagene her til lands, mener Gaffney.
-Matematikken krever hardt arbeid og tålmodighet. Slikt passer dårlig inn i et samfunn der vi kan velge bort det meste som smaker av slit. De fleste vestlige land sliter med samme problemet, mener gründeren.
Selv er han matematiker og forsker. Han jobbet ved IBMs forskningssenter i Bergen inntil konsernet la ned de fleste av sine sentre rundt om i verden tidlig på 90 tallet.
Sammen med forskerkollega Len Gray startet han opp BSSI. De skulle finne kommersielle løsninger på industrielle problemer ved å kombinere matematisk modellering med informasjonsteknologi.
Trenger matematikere
Mye av matematikken gjøres av et lite selskap de to har i USA mens IT-delen gjøres av de seks i Bergen.
Det er lettere å finne unge gode matematikere i USA og England enn her. Men nå jakter Gaffney på en som vil ta doktorgraden sin på en industriell oppgave BSSI skal ha løst.
-Vi er et selskap som trenger gode matematikere, men det er ikke lett å finne i Bergen, sier Gaffney.
Det er nok ikke matematikkmiljøet, men snarere konen som har trukket engelskmannen til Bergen.
Uten hennes lønn ville det vært vanskelig for han å overleve som gründer i Bergen. Kona og etableringsstøtten fra Innovasjon Norge har imidlertid holdt liv i selskapet.
-Det ville opplagt vært lettere å drive et slikt selskap både i USA, Storbritannia og ikke minst Sør Korea. Der gis det også mer støtte til nyetablerte selskaper.
Kontrakten med Ford ser imidlertid Gaffney nå som et mulig gjennombrudd også mot andre bilfabrikanter.
-Det ser atskillig lyser ut nå, sier han.
Det er i kanalene under dørene bilene ruster mest. Rustbeskyttelsen påføres i store kar som bilene senkes ned i langs samlebåndet. For at den flytende rustbeskyttelsen i karet skal komme til jevnt over alt, må det lages små hull ulike steder i kanalene der væsken trenger gjennom for å legge seg jevnt overalt. Med modellen til Patrick William Gaffney kan man få en optimal plassering på disse hullene uten å måtte bygge prototyper og først prøve seg frem. Dette sparer Ford for byggingen av disse, for tid og ikke minst for mye penger som de sparer på sin rustgaranti. De matematiske modellene tas i bruk for første gang under bilproduksjonen nå i år.
Gratis stundentkondomer
Snart får bergensstudentene gratis kondomer, p-piller, og testing for kjønnssykdommer på egen helsestasjon.
Hans K. Mjelva
Publisert: 18. jan. 2006
Neste høst vil studentene i Bergen få sin egen helsestasjon hvor de kan sjekke seg for kjønnssykdommer, skriver Studvest.
KONDOMER Bästa sättet att skydda sig mot allt.
I tillegg til å teste seg for bivirkninger av seksuelle gleder, kan de også få blant annet gratis p-piller, kondomer og rådgivning om abort.
- Dette skal være et tilbud som terskelen er lav for å benytte. Det betyr at du ikke må bestille time, at det er lett tilgjengelig og at du ikke betaler noe, sier medisinstudent Guro Wiborg til studentavisen.
Velferdsdirektør Hege Råkil i Studentsamskipnaden sier helsestasjonen vil bli klar til høstsemesteret, kanskje før.
Wiborg håper de kan få plass til helsestasjonen i Bergen kommunes lokaler på Engen, eller et annet sted i sentrum.
I tillegg til helsestasjonen skal det plasseres automater med gratis kondomer på studenthuset Kvarteret. Både på gutte- og jentedoen.
- Det skal være likestilling. Og en kan ikke stole på at den andre alltid har, sier Wiborg.
Gärna sex - men med kläderna på
Het debatt i Egypten
Sex mellan makar är okej.
Men nakna?
Debatten rasar för fullt i Egypten.
Sex före äktenskapet är fullkomligt uteslutet i Egypten.
Men hur gör man sedan då?
Rashad Hassan Khalil, tidigare ledande vid Sharia-fakulteten på Kairos Al-Azhar-universitetet, har utfärdat en fatwa mot nakenhet under äktenskapet, skriver norska nyhetsbyrån NTB.
Den religiösa förordningen säger att äkta par som visar sig nakna för varandra inte längre kan anses vara gifta.
Han har nu fått mothugg av sina kollegor. Ledaren för institutet för kvinnostudier vid samma universitet, Suad Saleh, menar att allt som för äkta makar närmare varandra är av godo.
Abdullah Megawar, ordförande vid universitetets fatwa-kommitté, har lagt fram en kompromiss.
Han menar att maken och hustrun kan tillåtas att se varandra nakna, men bör undvika att titta direkt på varandras könsorgan.
-När man har samlag kan man exempelvis täcka sig med ett lakan, föreslår han.
En professor i fysikk ved New York University, Alan Sokal, fikk i 1996 trykt en artikkel i det akademiske litteratur- og kulturtidsskriftet Social Text. I denne artikkelen ble det argumentert mot «dogmene» om at det (1) fins en ytre verden som eksisterer uavhengig av menneskene og om at det (2) fins evig gyldige naturlover som vi (3) kan skaffe oss kunnskap om gjennom forskning basert i naturvitenskapelige metoder og kunnskapsbegreper.
Publisert: 16. des. 2004
Jostein Gripsrud
Artikkelen var forsynt med kolossale mengder litteraturhenvisninger. Straks tidsskriftnummeret kom i salg, rykket Alan Sokal ut og proklamerte at artikkelen var en bløff som skulle vise at et sentralt postmoderne litteratur- og kulturtidsskrift som Social Text ville trykke artikler med de mest absurde påstander bare de var preget av en viss teoretisk sjargong og rikelig dandert med sitater og referanser fra bestemte, særlig franske, teoretikere. Sokal hadde lagt inn rikelig med ville feil i passasjer om naturvitenskapelig teori, fordi franske språk- og kulturteoretikere som Jacques Derrida, Julia Kristeva, Jacques Lacan og mange flere hadde gjort det samme i sine skrifter - uten å være klar over hvor feil de tok.
Bløffen utløste en kolossal debatt som nådde helt inn i dagsaviser og radioprogram, noe som er helt uvanlig i USA. Grunnen var nok særlig «det uvanlige synet av flammende egghoder», som det ble sagt. Debatten handlet om grunnleggende kunnskapsteoretiske spørsmål - hvor «objektive» er egentlig naturvitenskapenes forskning og resultater, hvilken rolle spiller egentlig språk og tolkning, makt og kjønn i vitenskapelig arbeid som foregir å levere udiskutabel, objektiv kunnskap om verden? Sokal ga, sammen med den belgiske kollegaen Jean Bricmont, i 1997 ut boken Impostures intellectuelles. I USA fikk den året etter tittelen Fashionable Nonsense. Den dokumenterte overbevisende franske intellektuelle stjerners bruk av naturvitenskapelige teorier og begreper de åpenbart ikke forsto. Sokal og Bricmont overbeviste imidlertid ikke nødvendigvis om at disse teoretikerne derfor måtte forkastes i sin helhet. Debatten gikk over hele den vestlige verden, i flere omganger.
PRISVINNER: Julia Kristeva. Née en Bulgarie, arrivée à Paris en 1966, elle est devenue une figure dominante de la théorie psychanalytique. Associant philosophie, linguistique, sémantique et théorie littéraire, elle est aujourd'hui considérée comme une des plus rigoureuses et respectées intellectuelles du monde. |
«Historien gjentar seg», sa Karl Marx - «første gang som tragedie, andre gang som farse». - «Og tredje gang på norsk», har jeg hørt venner tilføye. Fjerde gang kommer den kanskje som vestnorsk folkekomedie i Bergen. Årets utdeling av den helt nye, penge- og prestisjemessig store Holbergprisen (4,5 millioner kroner!) til Julia Kristeva har skapt ballade på kronikk- og debattsidene i Bergens Tidende. Den fortoner seg som en veldig tynn og ofte komisk versjon av Sokal-debatten.
Prisen skal etter statuttene gå til forskere som har gitt fremragende, internasjonalt anerkjente bidrag til humanistisk, samfunnsvitenskapelig, juridisk og teologisk forskning. Prisvinneren skal på en avgjørende måte ha påvirket internasjonal forskning på området, for eksempel ved utvikling av ny teori, kunnskap eller innsikt. Det står ikke at prisvinnerens arbeid ikke må være omstridt eller at vinneren må være forstått og beundret av alle forskere med naturvitenskapelig vitenskapsideal. Enhver som kjenner til de siste 30-40 års tverrfaglige teoriutvikling innenfor et bredt område av estetiske fag, diverse kulturstudier, psykologi og samfunnsfag, vil også kjenne Julia Kristeva som en produktiv forsker med høy internasjonal status.
Ganske særlig har hun betydd mye for kjønns- og kvinneforskning som, av svært gode grunner, er opptatt av den betydning språk og psyke har for hvordan kjønn blir forstått og så å si praktisert. Det er altså hevet over tvil at fagkomiteen og styret for Ludvig Holbergs minnefond har sitt på det tørre i forhold til statuttene når de gir prisen til Kristeva. Om det var et klokt førstevalg med tanke på å etablere prisen på linje med Nobelprisene i internasjonal sammenheng, er derimot mer diskutabelt.
Når det som kunne blitt en interessant diskusjon nå minner mer om vestnorsk folkekomedie, er det fordi økonomiprofessor Sjur Didrik Flåm i en stort oppslått artikkel i BT lørdag 4. desember oppfører seg som en stut i en porselensbutikk. Humanister og samfunnsvitere fleste ville vært forsiktige med å kritisere tildelingen av Nobelprisen i for eksempel fysikk.
Men Flåm, den sanne vitenskapens forsvarer, frakjenner Kristevas arbeider all vitenskapelig verdi - uten å kjenne dem. Særlig viktig er det at han selv, økonomen, ikke forstår meningen med en løsrevet setning - som vi ikke får vite hvor han har funnet. Flåms artikkel viser ingen tegn til refleksjon over det faktum at han ganske enkelt er inkompetent på de aktuelle fagfeltene og den aktuelle prisvinnerens arbeider. Den er også full av elementære faktafeil. Han vet ikke hvem som deler ut prisen eller hvilke fagfelt prisen omfatter. Han forklarer Kristevas tidlige suksess i Frankrike med at «dei franske elskar franske geni», og er altså uvitende om at Kristeva er en av flere østeuropeiske innvandrere til Frankrike som har gjort det skarpt i det språk- og litteraturteoretiske feltet - Algirdas J. Greimas og Tzvetan Todorov er de mest kjente andre. Han framsetter uhemmet subjektivistiske, latterlige påstander som at «den akademiske feminismen [...] set engasjement framfor analyse». Det hele kan nettopp minne om en lavkomisk parodi fra ungdomslagsteateret.
Høsten 1996 hadde jeg som leder av forskningsprosjektet «Retorikk, kunnskap, formidling» gleden av å organisere et seminar i New York med nettopp Alan Sokal og en litteraturviter ved navn Bruce Robbins, en av redaktørene av tidsskriftet Social Text. De to klarte å avstå fra knyttnevebruk, og Sokal var så glad for diskusjonen at han ba om å få bli med på bar etterpå. Der spurte jeg ham om ikke den avanserte teoretiske fysikken han selv arbeidet med også var problematisk i forhold til sentrale elementer i tradisjonell naturvitenskapelig kunnskapsteori, og om ikke dette kunne få en til å spekulere på om det sterkt engasjerte angrepet på en viss type litteraturvitere var en slags projisering av egne problemer. Han ble tankefull, nippet til glasset og erklærte så med et smil at det ikke var umulig. Han skulle tenke på saken.
Kanskje en idé for flere?
20.sep 2005 
Om lag 250 studenter fra 15 land demonstrerer nå mot utdanningssystemet i Europa, den såkalte Bologna-prosessen i Bergen i dag.
DEMO: Demonstrantene hadde tatt plass mellom Hotell Norge og Den blå Steinen.
|
AULET: Rundt hele Hotell Norge var det i formiddag postert uniformerte politimenn og politikvinner. Vi talte ikke mindre enn 11 uniformerte politibiler og tre politisykler i nærheten av hotellet. OGSÅ SIVILE SPANERE: Vi observerte minst to sivile politispanere som hadde blandet seg med demonstrantene.
|
Publisert: 20. mai. 2005
Pål Engesæter
Jennifer Fossnes
500 euro for forsinkelser
- Vi må ut med 500 euro pr. semester hvis vi blir forsinket i studiene. Det vil gå kraftig utover studenter med barn, eller de som er avhengig av en jobb ved siden av studiene, sier Eleonore Chodry og Cedric Bergmann.
-Denne uken har utdanningsministere fra hele Europa samlet seg i Bergen på konferanse for Bologna-prosessen. Det er European Education Forum (EEF) som står bak demonstrasjonen. EEF har hatt sine egne møter i Bergen, parallelt med ministerkonferansen.
Du kan lese mer om grunnlaget for demonstrasjonen på eef2005.org.
To tyskere arrestert
Politiet tok med seg to tyske demonstranter i formiddag.
- Vi har tatt dem inn til avhør fordi de prøvde å snike seg inn på Hotell Norge med falske identitetspapirer. De kommer til å bli dimittert om ikke så lenge, sier operasjonsleder Kjell-Tore Aarnæs i Hordaland Politidistrikt til bt.no.
Student Travel Writer of the Year 2005 - sponsored by EASYJET
Riksantikvaren refser byantikvaren
Arkeologisk registrering av området på Årstadvollen hvor nytt bygg for Odontologisk fakultet skal reises, har resultert i en skarp refs av byantikvaren.
Publisert: 09. jan. 2006
JAN H. LANDRO
I et brev signert avdelingsdirektør Unni Grønn hos Riksantikvaren, påpekes det at forholdene på stedet ikke er slik byantikvaren har fremstilt dem. Dessuten anklages byantikvaren for å ha gått ut over sin myndighet og for å ha krevd tiltakshaver, Statsbygg, for penger det ikke er grunnlag for.
Det siste gjelder utgravning av en gammel kokegrop i det aktuelle området. Byantikvaren har beregnet omfanget til fem dagsverk pluss 8000 kroner til datering med mer, totalt snaut 30.000 kroner. Her gjør Riksantikvaren for det første oppmerksom på at såkalt utvidet registrering skal skje uten merkostnad for tiltakshaver.
Dessuten finner riksantikvaren det «helt urimelig med 5 dagsverk for å snitte og dokumentere en kokegropbunn som er en drøy meter i tverrmål og 5 til 6 cm dyp, et arbeid som det neppe tar mer enn en halvtime til en time å utføre. Kr. 8000 til dateringer og analyser overskrider langt hva som er rimelig i registreringssammenheng for en enkelt grop.»
Uvanlig skarp tone
Tonen i det videre er uvanlig skarp: «Riksantikvaren ser alvorlig på at Byantikvaren har sendt budsjett på utgravning av en kokegrop, noe de verken skal utføre eller har myndighet til. Vi ser videre alvorlig på det omfang som er beregnet på en jobb som det maksimalt vil ta en time å utføre og som skulle vært utført innen rammen av registreringene.»
Byantikvaren blir følgelig pålagt å refundere eventuell innbetaling for utgravninger til Statsbygg.
«Klart uheldig», sier seniorkonsulent Kjersti Randers hos Riksantikvaren. Hun tror den sviktende saksbehandlingen har sammenheng med at byantikvarens stab er nokså ferske som forvaltere av slike kulturminner. Det er bare ett år siden byantikvaren som en prøveordning overtok ansvaret for denne type saker, som tidligere har ligget til fylkeskonservator.
På konto for manglende erfaring fører Randers også det som kunne blitt enda mer alvorlig - at byantikvaren har fremstilt forholdene annerledes enn de faktisk er. Det aktuelle området har flere funn enn byantikvaren oppgir.
- I et så viktig kulturområde hadde vi neppe akseptert en utvidet registrering dersom vi hadde fått alle opplysninger i saken. Det forelå altså noen flere funn enn byantikvaren har oppgitt. På den bakgrunn ville vi trolig gjort flere vurderinger av dyrkingslagene som lå der og krevd ytterligere undersøkelser.
Viktig kulturminne
- Nå gjør det likevel ikke noen reell forskjell i dette tilfellet. Området og de påviste kulturminnene er så vidt ødelagt og forstyrret av moderne inngrep at vi i samråd med Bergen Museum har funnet det uhensiktsmessig å gå videre med saken. Sånn sett har det ikke skjedd noen alvorlig skade. Derfor aksepterer vi saken som den er, men den ble noe uheldig håndtert, fastslår Kjersti Randers.
Årstadvollen, hvor nybygget skal reises, anses som et viktig historisk kulturminne, der kongsgården på Alrekstad skal ha ligget. Et kapell skal også ha stått der så sent som i 1653, men det går trolig tilbake til middelalderen. Årstadgeilen fra Fløen til Årstad er et gammelt veifar, og et par tidligere gravfunn kan knyttes til dette. Like nord for geilen ble det i 1925 avdekket en gravhaug fra 400-tallet, og nedenfor Årstadterrassen ligger nok en gravhaug. På samme eiendom er det også påvist dyrkingsspor som dateres til perioden 550-1200.
Byantikvar Siri Myrvoll ønsket fredag ikke å kommentere brevet fra Riksantikvaren. Det er var nettopp kommet dem i hende, og Myrvoll vil først vurdere om de skal gi Riksantikvaren et skriftlig svar.
Bygger nettverk av eks-studenter
Universitetet i Bergen forsøke rå bygge opp et såkalt alumninettverk.
Publisert: 30. jan. 2006
Stadig flere universiteter og høyskoler er i ferd med å bygge opp nettverk for sine tidligere studenter, såkalte alumninettverk. Medlemspotensialet er på over 200.000 tidligere studenter, ifølge Ukebrevet Mandag Morgen.
Fire av seks norske universiteter har nå etablert alumniprogrammer. De som ikke har et slikt opplegg på plass er Bergen og Stavanger. I Bergen er imidlertid et prøveprosjekt på trappene og i Stavanger er ordningen under utredning.
Syv høyskoler har etablert alumninettverk, blant andre Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole.
Kartleggingen som Mandag Morgen har gjort, viser at rundt 20.000 tidligere studenter fra de fire universitetene samt BI og NHH så langt har registrert seg i nettverkene.
Noen av de viktigste motivene for alumniprogrammene er at løpende tilbakemeldinger fra tidligere studenter om nyutdannende kandidater kan bidra til viktige justeringer av utdanningstilbudet.
Undersøkelser av karriereutviklingen blant tidligere studenter kan dessuten gi god informasjon om arbeidsmarkedet. Eksstudentene kan også være gode ambassadører for skolen. Det er dessuten viktig for utdanningsstedene i internasjonale rangeringer å ha en alumniordning.
- Norske studenter middelmådige
Informatikkprofessor Kai A. Olsen mener norske studenter er middelmådige, og vil innføre opptakskrav for å komme inn på høyere utdanning. Olsen får støtte av Aage Sending, tidligere studierektor ved BI.
Hilde Kristin Strand
Publisert: 14. feb. 2006
- Svake og middelmådige studenter er farlige for studiekvaliteten. Etter at vi åpnet universitetene har kvaliteten bare sunket. Kvalitetsreformen har dessverre bare forsterket denne tendensen, sier professor Kai A. Olsen til UiBs nettavis «På Høyden». Olsen er tilknyttet både Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen (UiB).
- Jeg er helt enig. Det er bare å se på strykprosenten, sier Aage Sending. Han er tidligere studierektor ved Handelshøgskolen BI, og fikk mye pepper da han i et intervju med Dagens Næringsliv i fjor sa at han ikke ville ansatt mange av BI-studentene, og mente de hadde en motvilje mot å gjøre en innsats.
Til BT sier han at middelmådigheten Olsen snakker om, kan skyldes at det er for mange som tar høyere utdanning i Norge, eller at de som gjør det, ikke er motiverte nok.
- Ingen som er ærlige i det norske utdanningsmiljøet kan la være å være enige med Olsen. Men det er åpenbart vanskelig å diskutere en slik sak i Norge uten at det blir sett på som et håpløst utspill, sier Sending.
- Bør ha 3,5 i snitt
- Jeg synes det er greit at alle får sjansen til å ta høyere utdanning, og det er vanskelig å trekke en linje for hva opptakskravet til høyere utdanning bør være. Men noen studenter må nok likevel innse at dette ikke er noe for dem, sier Sending.
Det er i en rapport han har skrevet for den liberale tankesmien, Civita, Olsen refser det norske utdanningssystemet. Han mener kvaliteten på høyere utdanning i Norge har minket etter at kvalitetsreformen ble innført, og sier at med få ressurser, høye produksjonskrav og et belønningssystem som favoriserer studiepoeng, hadde det vært et mirakel dersom kvaliteten skulle opprettholdes. Han mener kommende studenter bør ha minst 3,5 i snitt fra videregående for å få generell studiekompetanse, og minst 4 for å få spesiell studiekompetanse og kunne studere blant annet realfag.
- Deler ikke Olsens syn
Olsen mener også at norske studenter jobber for lite. Hans egen undersøkelse av ingeniør-, samfunnsfag- og økonomistudiene på Høgskolen i Molde viser at i løpet av ett år hadde bare en tredel av studentene normal studieprogresjon. Den neste tredelen tok færre studiepoeng enn normert og den siste tredelen gjorde ingenting.
- Det er veldig mange som er liksomstudenter. Jeg treffer dem i kassen på Rema, sier Olsen til Morgenbladet.
- Vi registrerer det Olsen sier, og ser på det med interesse når vi nå skal evaluere Kvalitetsreformen. Men vi deler ikke hans syn, sier Anne Gro Vea Salvanes, prorektor ved Universitetet i Bergen.
- Det er nok sant at enkelte studenter kunne jobbet mer. Men jeg stiller meg ikke bak at Olsen kaller dem late. Man kan ikke skjære alle over en kam, sier Salvanes til BT.
En tyveribølge herjer Bergens studentorganisasjoner. Tyvene og vandalene er sannsynligvis interne.
Heidi Torkildson Ryste
Publisert: 27. sep. 2006
Forrige onsdag ble ingeniørstudentene som driver Teknikerkroen på Nordnes møtt av knust inventar og tomme ølfat, skriver Studvest.
Tyvene hadde drukket opp tre fat øl, to kasser cider, en kasse pils og en mengde rusbrus og brus. De hadde også gjort hærverk og blant annet knust en glassdør. Det var imidlertid ingen tegn på innbrudd, og tyvene har mest sannsynlig hatt nøkkel.
- Slag i magen
– Det er som et slag i magen. Det går mye frivillig tid med til å drive dette stedet, og da tar slikt motet fra oss, sier ingeniørstudentene Odd-Håvard Thraning, Henrik Engelsen og Eilif Eide til Studvest.
De har nå politianmeldt tyveriet og politiet har sikret DNA-spor.
Også Bergensstudentenes eget hus, Kvarteret, har vært utsatt for tyveri den siste uken.
Natt til 21. september ble to flatskjermer stjålet fra kontorbygningen til Kvarteret. Også her har tyvene sannsynligvis hatt tilgang til husets nøkler. Kvarteret-sjef Tommy Helland forteller at det slett ikke er første gang slike tyverier skjer.
Vurderer anmeldelse
- Dette er et problem som har vart over en viss tid. Vi er blitt lettet for datautstyr og penger tidligere, og for en dugnadsbasert organisasjon er slikt en alvorlig demper på humøret, sier Helland til Studvest.
Kvarteret ønsker først å etterforske saken internt, men vurderer også politianmeldelse.
- Du jobber ræven av deg, så kommer noen og ødelegger. Det er sykt irriterende. Vi føler med Teknikerkroen i deres sak. Innbrudd av denne typen er veldig ødeleggende for dugnadsånden, sier Helland.
På NHH ble flere auksjonsgjenstander stjålet forrige uke. Pengene skulle gå til barn i Eritrea og må nå betales tilbake. Også her frykter arrangørene at interne står bak tyveriet. Tilfellet vil bli politianmeldt om gjenstandene ikke dukker opp igjen.
Kondomer mot Djupedal
Som takk for forslaget om å kutte én million til studentbarnehagene i Bergen, har Velferdstinget i Bergen bestilt 300 000 kondomer
Vedtaket ble fattet i går på møtet i Velferdstinget.
- Årsaken er at det er foreslått på statsbudsjettet å kutte ti millioner til studentbarnehagene i Norge, sier leder for Velferdstinget i Bergen, Mari Helen Varøy, til BA.no.
- Nå skal bergensstudentene tydeligvis ikke lenger få barn, så derfor bestiller vi 300.000 gratiskondomer fra Sosial- og Helsedepartementet, sier leder i Norsk studentunion i Bergen, Hermund Furu.
Velferdstinget representerer alle de store utdanningsinstitusjonene i byen og er det øverste studentorganet til Studentsamskipnaden i Bergen.
- Pengene som kuttes rammer syv studentbarnehager i Bergen. De er ment til å gjøre hverdagen lettere for studenter som har barn og nå forsvinner tiltak som for eksempel eksamensåpne barnehager. Vi mener at dette vil gjøre det mye tyngre for studenter som har barn, og kommer derfor til å bestille 300 000 gratis kondomer fra Helse- og Sosialdepartementet. Det er tydelig at regjeringen ikke ønsker at studenter skal ha barn, sier Varøy.
Kondomene vil bli gjort tilgjengelig for studentene på flere utesteder og samlingsplasser. Dersom alle kondomene kommer, vil det bli cirka ti kondomer til hver.
DingDong
Det var ein gong i eit land langt borte, nærare bestemt på Fantoft 29. november 1971, at doktorgradsstipendiat Erich Dünster vart borte.
Etterforskar Eplekjekk var på saka, men det var ei hard nøtt. No var Eplekjekk på Hansa bryggeri, der tvillingbror til Dünster, proletar Prostata arbeidde*.
På bryggeriet var arbeidarane i full sving med å brygge, tappe og losse øl til jul. Mannfolk svære som fjell sprang hit og dit og ropte og skreik ordrar og ukvemsord til kvarandre. Blant dei som ropte høgst, var mest sveitt og ikkje minst hadde mest hår, var ein over to meter høg mann med briller og feiebrett som sopa opp knust glas frå golvet.
Etterforskar Eplekjekk forsto at mannen måtte vere proletar Prostata. Eplekjekk bana seg veg gjennom kaoset, og prikka den høge mannen på ryggen. Mannen snudde seg, og stirra Eplekjekk rakt i andletet.
– Kven er du? Og kvifor kjem du her og uroar oss midt i julestrida? Vil du ikkje ha øl på bordet til jul?
Det var tydeleg at proletar Prostata var ein som tok jula på alvor. Eplekjekk presenterte seg, og overtala Prostata til å sleppe kost og feiebrett i fem minutt, og gå utanfor for ein prat.
– Eg håpar då ikkje det, svara Eplekjekk. – Men han er sporlaust forsvunne. Og vi hadde håpa du kunne hjelpe oss å finne ham. Den årlege julegrana vi gir i gave til Newcastle må shippast om to dagar.
Og doktorgradstipendiat Dünster er den einaste som kjenner kombinasjonen til døra til den hemmelege, underjordiske julegranplantasjen! Og om ikkje julegrana er på plass i Newcastle til julegranfesten den fyrste desember...
– Vert dei diplomatiske banda til England kraftig forsura. Eg veit. Proletar Prostata krafsa seg i det kraftige krattet av eit skjegg. Omsider svara han.
– Eg har ikkje tala med bror min sidan han kjøpte den coca-cola-flaska på kino i 1954, svara han. – Forbanna yankee-gift som dei lurer i oss i litervis. Likevel kjenner eg han betre enn nokon. Eg føreslår at du og eg tek ein køyretur til hybelen hans på Fantoft.
– Sjølvsagt, svara Eplekjekk. – Du kan jamvel få prøve blålysa, om du vil.
Eplekjekk låste dei inn på hybelen til doktorgradstipendiat Dünster. Hybelen var både rein og ryddig, trass i at han var overlessa av bøker om medisin, filosofi, filateli og mykje anna. Proletar Prostata såg seg lenge rundt, før han utbraut:
– Aha!
– Fann du noko? spurde Eplekjekk.
– Ein halvfull hermetikkboks med reinsdyrfôr! svara Prostata, og hald han opp framfor Eplekjekk.
– Og på nattbordet!, sa han plutseleg, og peika.
– Ei lita julegåve!
– Jau, men kva tyder det? spurde Eplekjekk. – Eg skjønar ingenting.
– Vel... byrja Prostata. – For det fyrste, så er doktorgradstipendiat Dünster eit menneskje. Difor kan han ikkje vere eit reinsdyr. Difor et han ikkje reinsdyrfôr. Difor har han ikkje interesse av å ha reinsdyrför i huset!
– Så sant han ikkje held ein rein som husdyr, prøvde Eplekjekk seg.
– På tjue kvadratmeter? humra Prostata høveleg. Eplekjekk snurpa igjen smella si.
– For det andre, heldt Proletar Prostata fram, – så kan ikkje denne gåva vere til Erich! Det er nemleg ingen som tykkjer nok om Erich til å gje han noko julegåve!
– Han kunne jo ha fått nye venner på dei åra som har gått sidan du sist tala med han, føreslo Eplekjekk.
– Kvifor står det då skrive «Til Jens frå Julenissen» på gåvelappen? Erich heiter då slett ikkje Jens!
Prostatas logikk var urokkeleg. Eplekjekk måtte innsjå at mannen hadde eit poeng.
– Du får nesten bli med meg på politistasjonen. Eg har noko eg vil syne deg.
Snaue femten minutt seinare var dei på plass på politistasjonen, i samtale med politimeister Pølse. Etterforskar Eplekjekk hadde funne fram politirapporten kring forsvinninga til Dünster. No leitte han etter ei pappøskje med prov. Prostata trava att og fram på Eplekjekk sitt kontor.
– Eg trur eg har ein idé om kvar min kjære bror kan ha blitt av, sa han plutseleg.
– Verkeleg? svara Eplekjekk. – Vi har ikkje fatta nokon ting.
– Eg trur bror min si forsvinning kan bli kopla til ein bestemt mann, sa Prostata.
– Ein mistenkt? Pølse så opp frå kaffikoppen sin. – Kven?
– Eg trur jaggu det er sjølve Julenissen som har vore på vitjing, svara Prostata gravalvorleg.
– JULENISSEN?! ropa dei to politiane i kor, før dei brøla ut i latter. Dei trudde ikkje på julenissen. Dei som var ekte politifolk og alt.
– Jau, sa Prostata.
Pølse klara knapt tale, han heiv etter luft.
– Mannen er utdanna professor, og likevel trur han på julenissen! hånte han. Etterforskar Eplekjekk lo med. – Her er øskja med prov, forresten, sa han og rakk Prostata øskja. Proletaren reiv han til seg, harm no.
– Vi fann lange lister over ymse leikar, klede, kjøkkenreiskap og verkty, ei raud hue og dyrespor i snøen utanfor som vi har fotos av. Du kan jo sjå om du får noko ut av det, pressa Eplekjekk fram mellom hiksta. Prostata romsterte i øskja.
– Men dette er jo ei ønskjeliste! utbraut han. – Og ei nissehue! Og fotoa er av reinspor! Prostata var så vond at han var raud i toppen.
– Jau, du får reise til Nordpolen då! lo Pølse. – Det er vel der bror din har blitt av! Prostata var allereie på veg ut i regnet med lange steg.
Eit snautt døgn seinare kava han seg gjennom snø og ruskevêr på morkne treski. Han hadde reist med Hurtigruta, nærare bestemt MS Richard With, til Svalbard kvelden før, og lagt ut på polferd derifrå.
No nærma han seg det nordlegaste punktet på kloden, men han var dauden nær. Han hadde ikkje ete på to dagar, hadde berre ein holete parkas på seg, og brillene dogga fælsleg.
– Skal det verkeleg ende slik? tenkte han. – Har eg gitt opp professorat, verdsnamngjeting og ex.phil-seminar med blonde nittenåringar for å ende opp med dette? Ein ihelfrossen lagermedarbeidar, er det såleis dei skal hugse meg?
Men akkurat i det han skulle til å gje opp, såg han eit glimt av lys i det fjerne. Og som den beinharde marxisten han var, var han òg ateist, så han visste at det ikkje var noko «himmelens lys» han såg. Det var ei hytte! Proletar Prostata tok eit langt drag iskald luft, og peisa på.
– Og dei tykte meg gal! tenkte han for seg sjølv.
Fem minutt seinare mysa han inn gjennom eit vindauge i den enorme hytta han hadde funne. Kompasset hans virra rundt som ei floge som har ramla oppi ei flaske akevitt. Det var ikkje tvil om at han var på rett plass. Men var han trygg? Best å vere varsam.
Inne i hytta var det fullt av små, grønkledde, menneskjeliknande vesen som snikra, måla og pakka leikar.
– Alvar, tenkte Prostata. – Alvar som er grovt undertrykte!
Ved utgangsdøra stod to av dei og heldt vakt, væpna med uziar. I ei gyngestol rett attmed sat ein tjukk, raudkledd mann med kalasjnikov. Han hadde eit kraftig skjegg, men sat utan hue. Det var julenissen! Prostata smaug seg rundt hytta. Det var berre ei dør. Korleis skulle han kome seg inn?
I eit kaldt rom utan vindauge, berre opplyst av eit einaste talglys, oppheldt doktorgradsstipendiat Dünster seg. Dünster fraus på henda, og lurte på om han ikkje skulle tenne i peisen. Han hadde reint gløymd det ut, oppslukt som han var med mødesamt og tankekrevjande arbeid.
Men hadde han fyringsved? Han kika seg rundt i rommet. Lass på lass med pappøskjer til å pakke leikar i. Han kunne kanskje fyre på ei av dei? Nett som han sto attmed peisen med ei øskje, tok det til å rumle i pipa. Kva var det for ulyd? Han stakk hovudet inn, og gaula opp:
– Hallo! før han snøgt trakk hovudet attende. Brått deisa jaggu ein stor bylt gjennom pipa, så oska blåste utover heile rommet. Den lange mannen strakk seg så lang han var etter talglyset. Kva var det som kom på vitjing? Ein svolten isbjørn? Nei, under all oska hadde han mykje mørkt hår, og ein holete parkas. Jaggu bar han ikkje briller også. Han hosta og harka som eit menneske. Doktorgradstipendiat Dünster vart redd. Spesielt da han såg at når vesenet reiste seg opp, var han like høg som han sjølv, som målte 215 cm på strømpelesten. Skulle han rope på hjelp? Ville nokon høyre han? Då var det at vesenet opna kjeften og TALA TIL HAM!
– Doktorgradsstipendiat Dünster, formoder jeg? sa han.
Det var hans eigen tvillingbror, proletar Prostata som hadde ramla ned pipa! Aldri hadde Dünster vore så letta og glad på ein gong!
– Friedrich! utbraut han. – Kva gjer du her?!
– Eg kom for å hente deg tilbake til Bergen! svara Prostata. – For å redde deg frå den fælslege mannen dei kallar julenissen! Aldri har eg sett så mange undertrykte arbeidarar på ein gong!
– «Redde meg!» svara Dünster, vantru i stemma. – Du trur alltid at du veit betre enn meg, berre fordi du er to minutt eldre! Berre fordi eg brukte sju sekund på rubriks kube den gongen eg hadde struma!
– Ro deg ned! ba Prostata. – Kva i alle dagar er det som foregår? Har du vorten fullstendig framandgjord allereie, etter berre to dagars eksposisjon for nyttefornuften? Og kvifor ligg det brettspel utover heile rommet?
Prostata var opprørt av tanken på at hans eigen bror skulle vere slave for kapitalistane.
Prostata pressa inn knappen på plastdingsen han held i handa. WOOOSH! sa lyssabelen. WOOOOOOOOSH! sa lyssabelen til doktorgradsstipendiat Dünster. – Oh shit, tenkte proletar Prostata.
– Det er Trivial Pursuit-spel, for helvete! skreik doktorgradstipendiat Dünster attende. – Eg har fått hovudansvaret for «Lett blanding»-kategorien! Endelig vert eg verdsett som det geniet eg er!
Nobelkomitéen har oversett meg i mange år no, men her, her får eg dyrka intellektet og kunnskapen min, på ein måte som i tillegg kjem til gode for menneskja, ved å redde gørrkeisame familieselskap i hundrevis av år framover!
– Det du driv med er kapitalistisk svineri! gaula Prostata. – Det er kulturimperialistisk, fordummande, og passiviserande på ein gong! Du sit her i eit rom fullt av… fullt av…
Prostata sparka rundt seg, og ut av øskja flaug terningar, jojoar, snurrebassar og nokre små uformelege plastdingsar som ikkje såg ut til å vere nokon ting. Han plukka opp ein av dei små plastdingsane, og spytta mot tvillingbroren.
– Ja, kva er dette? Plastskit som ikkje er brukande til noko! Men gjennom krafta til marknadsføringa skal dei sikkert bli marknadsført som...
– STAR WARS™-lyssablar, hjalp Dünster han, og plukka opp ein av plastdingsane. – Trykk på knappen, bror.
Prostata pressa inn knappen på plastdingsen han held i handa. WOOOSH! sa lyssabelen. WOOOOOOOOSH! sa lyssabelen til doktorgradsstipendiat Dünster.
– Oh shit, tenkte proletar Prostata. Så hogg han til mot høgre armen til broren. Men Dünster blokka slaget, og svinga lysssabelen sin i ein imponerande boge. Prostata vart svimmel av det irrgrøne lyset, og ikkje merksam på åtaket som kom. Dünster hogg av han armen med eit snøgghogg! Prostata fall i golvet.
– Bror min, ynka han. – Kva har du gjort? Er det du som skal bli min bane, min tingliggjorde tvilling?
Men doktorgradsstipendiat Dünster svara ikkje. Han sto med hovudet heva mot taket. Han lytta. Ein lyd som av ei diger bordvifte trengde seg inn i rommet. Ja, det let nærmast som eit… eit…
;)
– Eit helikopter? rakk Prostata å seie, før heile rommet eksploderte i eit stort smell.
Epilog
Dagen etter, den fyrste desember, stod doktorgradstipendiat Dünster framfor døra til den underjordiske julegranplantasjen. Han tasta inn dei sju magiske tala som opna døra, og dei to fire tonn tunge jerndørene som skilde plantasjen frå resten av verda, sklei langsamt til side. Inn strøymde tolv sterke karar, som skulle felle ei gran og få ho om bord på MS Jupiter så snart som mogleg. Utanfor stod Dünster att saman med ordføraren, politimeister Pølse, etterforskar Eplekjekk og tre amerikanske soldatar.
Snøen lava ned.
– Då vert det jul i år òg, sa ordføraren nøgd. Dei andre nikka.
– Men…eg fattar ikkje dette, byrja etterforskar Eplekjekk, og vende seg mot doktorgradstipendiat Dünster.
– Du var altså på Nordpolen heile tida, hos julenissen som hadde kidnappa deg? Men du tok til å arbeide for han, i leikefabrikken hans, og nekta å slå følgje med bror din då han kom for å redde deg? Og så var det amerikanarane som redda deg i ei kaskade av napalm og atombomber?
– At your service, sir!, sa den eine amerikanaren.
– We bombed the shit out of that commie bastard! Promoting egalitarianism like that! sa den andre.
– You did very good for Norway in helping us retrieving our missing scientist, skaut ordføraren inn. – Next time you bomb a country´s innocent people, let us know. We´ll send stealth planes to help you in your task.
Den tredje amerikanaren gjorde honnør til ordføraren, og la til:
– Better dead than red, that bastard! Suppressing the poor people of his country like that! And our intelligence has informed us that he was producing weapons of mass destruction! Better replace him with a slightly better dictator.
– Jau, dykk valde rett mann til oppgåva, mumla doktorgradstipendiat Dünster.
– Kva sa du? spurde ordføraren.
– Eg sa, eg trur eg går heim no. Og at eg må tenkje på om eg framleis vil ha hovudansvaret for juletreplantasjen vår.
Doktorgradsstipendiat Dünster traska gjennom snøen med tunge steg, tydeleg tyngja av dei siste dagars hendelse.
– Eg får nesten ta ein telefon til Nobelinstituttet ein dag, sa ordføraren.
– Han er jo tross alt byens største O-fags-geni.
Pølse avbraut han:
– Men no – til Lille Lungegårdsvann! Vi må få med oss lysfesten!
Dei treiv seg alle i bilane sine og køyrde av stad. Alle unntatt etterforskar Eplekjekk. Han sto att i snøvêret og grubla på eit siste spørsmål. For kvar var det blitt av proletar Prostata?*)
Hvorvidt Prostatas lite ambisiøse yrkesvalg er gjort på et idealistisk grunnlag, i et ærlig ønske om å oppsøke grasrota i samfunnet, eller om et noe smalt arbeidsmarked for høyere utdannede bør ta majoriteten av skylda, skal vi ikke spekulere for mye i her. Men kjære barn: smak litt på ordene "relevant utdanning". Det er ikke sikkert de smaker så vondt.
Finn fem feil! (eller anakronismer om du vil) Denne teksten er full av feil. Noen av disse er av typen "Næhei, det der gikk ikke an i 1971!"; såkalte anakronismer. Finn fem av disse, eller andre typer feil, og send de til bedrevitenskap@studvest.no og vinn din egen Studvest-T-Shirt i riktig størrelse!
Hjernen utvikler seg hele livet
Hos eldre med et høyt mentalt funksjonsnivå fortsetter hjernen å utvikle seg livet ut. Deler av hjernebarken blir tykkere.
Studier tyder på at det er en fordel å ta i bruk flere deler av hjernen for å utvide kapasiteten og kompensere for lavere intensitet etter hvert som man blir eldre.
Tekst: Harald Aas
M
ÅLER HJERNEAKTIVITETEN: Anders M. Fjell og Kristine B. Walhovd fester elektroder på hodet til en forsøksperson slik at de kan måle hjerneaktiviteten. Foto: Ståle Skogstad
Forskerne Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo studerer hvordan alder påvirker hjerneanatomi og hjerneaktivitet. Gjennom nye og forbedrete undersøkelsesteknikker har de gjort oppsiktsvekkende funn om både hukommelse og intelligens. Resultatene er publisert i en rekke vitenskapelige tidsskrifter. I mai mottok de ” Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere”, en pris på 40 000 kroner, og i september ble de to tildelt H.M. Kongens gullmedalje for den felles doktorgraden som de forsvarte i fjor.
– Et av de store spørsmålene innen kognitiv nevrovitenskap for tiden er hvordan det er best å bruke hjernen etter hvert som årene går. Noen mener det beste er å holde de samme hjernestrukturene aktive som da man var ung, altså satse på å vedlikeholde velfungerende systemer. En annen teori fremhever at det i hjernen vil foregå en aldring som nedsetter effektiviteten, og at det derfor er gunstig å ta i bruk nye deler av hjernen for å kompensere for de strukturene som begynner å ”bli slitne”.
Tykkere hjernebark
I laboratoriet har de studert hjerneaktiviteten til en rekke forsøkspersoner mellom 20 og 88 år mens de har løst intelligenstester.
– Vi fant at eldre mellom 50 og 80 år med spesielt høy mental funksjonsevne har tykkere hjernebark i et spesifikt område i hjernen enn de som fungerer gjennomsnittlig. Det som er enda mer interessant, er at de høytfungerende eldre også har tykkere hjernebark i dette området enn unge, hvor det ikke er noen forskjell mellom de med høy eller middels score på testene, sier Fjell.
Fra tidligere er det kjent at det er en positiv sammenheng mellom størrelsen på hjernen og intelligens. Jo større hjerne, jo flere hjerneceller og såkalte synapser, forbindelser mellom hjernecellene, er det plass til. Samtidig er det vist at volumet på ulike nevroanatomiske strukturer i hjernen normalt reduseres med alderen.
– Hos eldre med høy mental kapasitet kan det faktisk se ut til at hjernebarken i visse områder fortsetter å vokse til rundt 60-årsalderen. Dette gir støtte til en hypotese om at det er viktig å rekruttere nye hjernestrukturer når man blir eldre, for å avhjelpe at enkelte deler av hjernen ikke fungerer like godt som da man var ung, sier de to forskerne.
Men hvordan man konkret skal gå fram for å ta i bruk nye områder i hjernen, har forskerne foreløpig ikke noe svar på.
BRUK BAKHODET: Eldre som husker godt, bruker bakre deler av hjernen i hukommelsestester. Dette er typisk samme område som yngre bruker. Eldre som husker dårligere, bruker derimot fremre deler av hjernen. Figuren viser hvordan aktiviteten fordeler seg på skallen i løpet av det første sekundet etter at man kjenner igjen en tegning som man har sett tidligere
Hukommelse
De to forskerne har også studert hvordan hjernen utvikler seg når det gjelder hukommelse.
– Når man kjenner igjen noe man har sett før, lager det karakteristiske spenningsforandringer i hjernen. Disse kan måles ved hjelp av sensorer utenpå hodet, med en teknikk som kalles hendelsesrelaterte potensialer (ERP), sier Walhovd.
Denne metoden registrerer endringer i hjernens aktivitet målt i tusendels sekunder.
– Under forsøkene kan vi registrere hukommelsesspor i hjernen. Jo sterkere og mer levende et minne er, jo sterkere elektriske signaler vil det generere. Dette gir oss et slags vindu inn i hjernen som kan brukes til å studere hva som skjer når vi husker og glemmer informasjon, sier Fjell.
ERP-METODIKK:
Når man gjenkjenner noe man har sett før, vil hjernen reagere med en karakteristisk spenningsendring som er sterkere (blå kurve) enn om man ser noe som er nytt (rød kurve). Forskjellen mellom de to kurvene blir tydelig ved rundt 0.4 sekunder, som er den tiden hjernen bruker på å bestemme om et bilde er gammelt eller nytt.
– Hos unge finner vi ingen sammenheng mellom hvor god hukommelse man har og hvor i hjernen aktiviteten utløses når man kjenner igjen ting man har sett før. Hos personer over 50 år er det annerledes. De som husker best, har sterkest aktivitet i den bakre (parietale) delen av hodet. Hvis det er hjerneceller i andre deler av hjernen som tennes med størst intensitet, er hukommelsen gjennomgående dårligere.
– Det kan bety at dårligere hukommelse med økende alder kan henge sammen med at vi som eldre bruker hjernestrukturer som ikke er optimale for å løse slike oppgaver, sier Fjell.
– Dette er et svært interessant forskningsområde innenfor kognitiv nevrovitenskap for tiden, og det er ennå ikke oppnådd full enighet om hvorvidt endringer i hjerneaktivitet med økende alder er et tegn på kompensatoriske prosesser, altså noe positivt, eller om det er et tegn på ineffektivitet, altså noe negativt. Vi har nylig startet et stort forskningsprosjekt som er rettet mot å kaste mer lys over nettopp dette problemet.
Test etter 10 uker
Et område i hjernen kalt hippocampus er sentralt når det gjelder hukommelse. Dette området er også blitt kalt ”sjøhesten” på grunn av formen. Jo større ”sjøhest”, desto bedre hukommelse.
– Vi fant i doktorgradsarbeidet vårt at hippocampus fortsetter å vokse til rundt 45-årsalderen, for så å gå tilbake, sier Walhovd.
Den senere forskningen vår viser at det også er en fordel med tykk hjernebark i forhold til langtidshukommelse. Og her er alderen en kritisk faktor. Mens 31 prosent av variasjonene i hippocampus skyldes alder, er tallet hele 61 prosent når det gjelder hjernebarken.
Vanligvis undersøkes hukommelse med tidsintervaller på mindre enn en time mellom innlæring og test. Walhovd og Fjell hadde imidlertid en hypotese om at minner kunne lagre seg i hjernebarken over lang tid.
De gjorde noe helt nytt innen hukommelsesforskning. Hele ti uker etter at forsøkspersonene var blitt testet ringte de dem uten forvarsel og spurte hvor mange elementer fra hukommelsestesten som de da kunne gjengi.
HJERNEBARKEN: Hukommelse har sammenheng med tykkelsen på hjernebarken i forskjellige områder i hjernen. Figuren viser områder som blir tynnere med økende alder (blå farge).
– Vi fant en klar sammenheng mellom tykkelsen på hjernebarken enkelte steder og hvor mye av testene folk husket. Dette er nesten utrolig når en tenker på hvor mye informasjon som forsøkspersonene var blitt eksponert for i mellomtiden, men det viser igjen hvor viktig enkelte deler av hjernebarken er for langtidshukommelse, sier Walhovd.
Disse funnene var så interessante, at de nå planlegger nye studier for systematisk å studere hvilke forhold i hjernen som gjør at minner fester seg over dager, uker og måneder.
De to håper at bedre forståelse av normale aldersendringer i fremtiden også kan være til hjelp for å forstå sykdommer som Alzheimer, eller bidra til utvikling av teknikker som gjør at flere eldre kan fungere bedre.
Hjernens mørke energi
23.nov 2006
Av: Ingrid Spilde, Journalist 
Tenkeboksen svir av enorme mengder energi, men bare en liten del av den brukes til å reagere på inntrykk fra utomverden. Hva resten av energien går til, er litt av et mysterium.
Den menneskelige hjernen utgjør bare to prosent av kroppsvekta. Likevel svir den av hele 20 prosent av den totale mengden energi som kroppen bruker. Det verste er at ingen er helt sikre på hva hjernen trenger all energien til.
En av de mest åpenbare oppgavene til hjernen er å behandle synsinntrykk, lyder og annet stimuli fra kroppens sanser.
Men undersøkelser med fMRI-maskiner har vist at slike spesifikke reaksjoner faktisk kan utgjøre så lite som 0,5 til 1 prosent av det totale energiforbruket.
Dermed må resten gå med på en eller annen form for indre aktivitet som pågår uavhengig av impulsene utenfra. Men hvilken, spør Marcus Raichle fra Washington University i siste utgave av Science.
Indre spåmaskin?
Det finnes ikke noen sikre svar. Mye tyder på at tanker og dagdrømmer heller ikke kan forklare særlig mye av hjernens energibudsjett.
Én mulighet kan være at de små grå driver en slags kontinuerlig profetitjeneste, spekulerer Raichle.
Han ser for seg en slags indre spåmaskin som uavbrutt behandler og tolker tidligere innkomne data, og som til stadighet leverer nye kvalifiserte gjetninger om hva som kommer til å skje i neste øyeblikk.
Uansett hva hjernen driver med, viser fMRI-undersøkelser at den ukjente, indre aktiviteten ser ut til å være meget organisert, og stemme godt overens med kjente nettverk av nevroner.
Bergen marin-hovedstad i Europa
Marineholmen i Bergen kan bli det største senteret for marin forskning i Europa.
I dag er totalt 1200 marin-forskere spredt på mange steder i byen.
Universitetsdirektør Kåre Rommetveit har nå visjoner om å samle dem i et stort forskningsmiljø på Marineholmen.
Av Anders Kleivenes Orsetog Kristian Hovstad
HØR UNIVERSITETSDIREKTØREN OG ANDRE OM SAKEN HER.
- I år 2015 ser jeg for meg Marineholmen som Europas marinehovedstad. Da vil vi ha samlet de ulike marin-miljøene der, sier han.
Dette formidlet han nylig til alle stortingspolitikerne på Hordalandbenken, og i møte med statsminister Jens Stoltenberg i forrige uke.
Kåre Rommetveit vil samle de marine forskningsmiljøene i Bergen.
Et av de kanskje mest slående eksemplene på at forskningen er spredt, gjelder forskningen på fiskehelse. Den er spredt mellom Universitetet, Havforskningsinstituttet og veterinærinstituttet.
- De er spredt på tre steder, alle har sin egen laboratorievirksomhet, men alle er hver for seg litt for små, sier Rommetveit.
Også direktør i Havforskningsinstituttet, Tore Nepstad, ser positivt på å slå forskningsmiljøene sammen.
- Får vi samlet forskningsmiljøene i Bergen, vil ikke noe kjent sted i verden kunne konkurrere med oss, verken kvalitets eller kvantitetsmessig, mener han.
Samling er likevel komplisert, fordi det også handler om institusjoner knyttet til flere ulike etater og departementer. Havforskningen vil for eksempel ikke uten videre flytte.
- For oss er nærheten til Fiskeridirektoratet like viktig som nærheten til forskningsmiljøene, sier Nepstad.
Stortingspolitikerne på Hordalandsbenken har uttrykt at de er inspirert, og Olav Akselsen frå Arbeiderpartiet tror på Bergen som Europas marineforsknings-hovedstad.
- Jeg tror det er viktig at vi greier å samle de forskningsmiljøene vi har. Jeg tror også at hvis du skal greie å hevde deg internasjonalt, må du ha en viss størrelse. Derfor er dette veldig spennende, sier Akselsen.
I dag er rundt 300 marin-forskere knyttet til Høyteknologisenteret og Nansensenteret på Marineholmen. 
bravenet.com
Les hele saken
"Prøvekjør" banen: 
beregningsressurser. Den nye tungregnemaskinen Njord ble i høst installert ved NTNU og er i full drift fra januar i år.
sokei sammen med Tonje Kaada. De har startet opp bedriftene selv, og de to gründerne holdt i går foredrag på Karrieredagen på Jussbygget til UiB. Foran studentene refset de universitetssystemet. 
