 nrkTore hilser velkommen
Siste kveld med trikken
Han var kjemistudent, men hadde fotoapparatet som hobby. Nyttårsaften 1965 lot han fest være fest i noen timer, for å dokumentere trikkens siste reis. Nå er trikkebildene hans blitt bergenshistorie.
SISTE REIS: Mange folk og mye musikk da bergenserne tok avskjed med trikken i Bergen sentrum nyttårsaften 1965. Her i Strandgaten.
Foto: TRYGVE SCHØNFELDER
Truls Synnestvedt
Publisert: 31. des. 2005
I dag er det akkurat 40 år siden salige Bergens Sporvei inviterte bergenserne til å ta en siste tur med trikken, som skulle nedlegges nyttårsaften 31. desember 1965.
Tram 1921 series (Bergen, Norway) Bergenstrikken
Norddeutsche Waggonfabrik Germany
Student Trygve Schønfelder var blant de mange som gjerne ville delta i dette siste kapittel av trikkens historie i Bergen.
Utstyrt med sin Canon speilrefleks og håndholdte blitz tok han ved 18-tiden turen fra nyttårsforberedelsene på Holbergsallmenningen til Olav Kyrres gate ved Byparken, i den kalde desemberkvelden.
- Jeg hadde en følelse av at dette var en bergensk begivenhet og at bildene kunne komme til å bli interessante i årene som kom, forteller han i dag, et fotografliv og noen hundre tusen bilder senere.
Og magefornemmelsen hans viste seg å være helt rett.
Vedtak i 1963
Allerede i desember 1963 hadde bystyret gjort vedtaket som innebar at den siste trikkelinjen, linje 1 mellom Minde og sentrum, skulle legges ned.
ÆRESRUNDE: Utstyrt med minnekrans i fronten gikk siste trikk en æresrunde i Bergen sentrum før kursen for siste gang ble satt mot trikkestallen på Møhlenpris. Her i Strandgaten ved Beyer, med politibil foran.
Foto: TRYGVE SCHØNFELDER
Da var linje 2 til Fridalen gått over i historien allerede i 1957 og linje 1-strekningen mellom sentrum og Sandviken forsvunnet i 1961.
Derfor var det ikke tilfeldig at Sporveiens Musikkorps hadde Chopins sørgemarsj på programmet da tusenvis av bergensere samlet seg ved Byparken for å høre ordfører Harry Hansen på byens vegne ta et siste farvel trikken, flaggprydet for anledningen.
Veldig mange hadde også tatt imot Sporveiens invitasjon til å være med i trikkekortesjen mellom Minde og sentrum denne dagen, anført av vogn nummer 106, en av de gamle, gode.
Det ble solgt minnebilletter til fem kroner stykket og inntektene skulle gå til bygging av Grieghallen. Mens ordføreren plasserte krans på trikkefronten og holdt en tale «som var stunden verdig», ifølge BTs utsendte. Og dem skal man jo tro.
- Vemodig stemning
 Og midt i mengden sto altså stud. real. Trygve Schønfelder og tok bildene som siden ble brukt både av Bergens Sporvei og Bergens Tidende, og som gang på gang er benyttet både i kalendere og i jubileumsbøker.
- Jeg husker godt den litt vemodige stemningen under seremonien ved Byparken, forteller Trygve.
40 ÅR SENERE: Førti år etter at han tok de velkjente bildene av siste trikk i Bergen sentrum kan Trygve Schønfelder studere negativene nøyaktig der hvor ordfører Harry Hansen ved Byparken festet minnekrans på trikkens front nyttårsaften 1965.
Foto: Arne Nilsen
Men noen veldig sørgmodig stemning blant de fremmøtte kan han ikke erindre, Chopins sørgemarsj til tross.
- Det politiske vedtaket var jo gjort og folk hadde tydeligvis tro på en fremtid uten trikker og skinner, minnes han.
Selv mener han at det var «noen hundre» mennesker til stede, mens referatene forteller om «stuvende fulle» trikker og «tusenvis» av fremmøtte.
- Negativene fra denne kvelden ble uansett gullkantede, smiler kjemistudenten som ble fotograf.
- Typisk bergensk
I BT 2. nyttårsdag 1966 ble seremonien ved Byparken omtalt som «En typisk bergensk seanse».
I Sporveiens bok, «Sporveien i Bergen 1897 - 1997» er dagen beskrevet slik:
 «Nyttårsaften 1965 kjørte trikken sin siste tur. Ledelsen ved sporveien hadde lagt opp til en verdig avslutning og gjennom pressen invitert publikum til å følge det siste vogntoget over i historien. Oppfordringen rørte ved nostalgiske strenger. Publikumstilstrømming var så stor at det måtte settes opp tre ekstra vogntog av nyere type.»
«Æresrunden i tussmørket gikk via Marineholmen rundt Engen, fra sentrum til Minde, videre tilbake til Byparken ca. klokken 18.45. I nærvær av en 17.-maistemt folkemasse, tross 5-6 minusgrader, fremførte ordfører Harry Hansen noen velvalgte avskjedsord til trikken i anledning dens bisettelse. Til avslutning plasserte han en minnekrans på fronten av nr. 106. Derpå spilte Sporveiens musikkorps Chopins sørgemarsj....».
Med blitz og historie
Omtrent da husket kjemistudent Schønfelder på at nyttårsgjestene var invitert til klokken 20 og at det hastet med å få findressen på og champagnen i kjøleren - og satte strake kursen mot kveldens fest på Holbergsallmenningen.
Med blitzen i hånden og bergenshistorie i fotoapparatet.
Trikke-Frikk
Av Ingalis Apelthun Malmo, 03.03.2006
Har du hilst på vesle Frikk
som følger fastsatt spor.
Han elsker det å kjøre trikk.
- spesielt til bestemor!
Bestemoren hun er lur
bytter bolle mot bamseklem ...
Når trikken kommer i retur
- vil vesle-Frikk hjem igjen.
Støtter trikk med musikk
Kings of Convenience holdt konsert for å få trikken tilbake til Bergen. Nå er 200 nye skinnemetere finansiert!
Av: Ingeborg Rydsaa
Foto: Rune Johansen Eirik Glambek Bøe og Erlend Øye i Kings of Convenience holdt konsert i Johanneskirken til inntekt for trikk fra Møhlenpris til Engen (17.11.2006).
- Vi er her for å få trikken tilbake til Bergen, sier Eirik Glambek Bøe og får entusiastisk applaus fra 800 publikummere.
Johanneskirken var fullsatt i går kveld, da guttene fra Kings of Convenience holdt konsert til støtte for nye trikkeskinner fra Møhlenpris til Engen.
- Erlend Øye har faktisk tatt turen helt fra Berlin for å være her i kveld, forteller Glambek Bøe og får nok en begeistret applaus fra publikum.
I følge arrangørene Bergen Elektriske Sporvei, ville en billett være nok til en halv meter med trikkeskinne.
Det var det ikke alle som var klar over før konserten i går kveld.
- Hvor mye vi støtter med en billett? Nei, det vet jeg ikke, innrømmer Eirik Dulsrud, som vi møtte utenfor kirken før konserten.
Sammen med kjæresten Cecilie Plünnecke tok han turen mest fordi han hadde lyst å høre Kings of Convenience.
- Vi har ikke et veldig engasjement for trikken. Samtidig kommer vi fra Nesodden utenfor Oslo, og er vant til trikken. Klart det hadde vært hyggelig med en trikk her i byen også, sier Cecilie.
Andre konsertgjengere var ikke i tvil om hva som var viktigst.
- Vi er her aller mest på grunn av trikkeskinnene, faktisk, forteller Ingrid Agasæter.
- Vi bor på Møhlenpris og hadde helt klart kommet til å ta trikken til Engen en regnværsdag, sier hun.
Bergen Elekriske Sporveier fikk nok penger til å finansiere omtrent 200 meter med trikkeskinner i går kveld.
Kort om trikken i Bergen
En bonde i by'n løp etter trikken.
Det skjedde i påsketrafikken.
Men han snublet og falt
i det samme det smalt.
Tilbake var bare mimikken.
Offisiell åpning for publikum 3. juli 1897 på strekningene Torget - Nygårdsbroen og Torget - Kalfartoppen.
Nettet nådde sin største utstrekning i 1936 med x km, før nedleggelsen av nordneslinjen i 1944.
I 1947 ble det investert i ti moderne vogner som skulle ta over for de to-akslede utdaterte førkrigsmodellene.
I 1950 ble linje 3 til Møhlenpris konvertert til trolleybussdrift og trikkene brent i Sandviken. I 1957 led trikken til Haukeland samme skjebne.
I 1961 ble Sandvikstrikken nedlagt, man stod da igjen med linjen til Minde. Endelig kunne de nye vogene erstatte alle gamle unntatt en som holdt det gående til siste stund.
Nyttårsaften 1965 ble som nevnt ovenfor, siste reist av sporveien nedlagt og trikkene senket i Byfjorden. Trafikken ble overtatt av dieselbusser. Offisielt het det at man nedla for å slippe frem den nye tids kommunikasjon, nemlig privatbilen. Bilistene hadde ikke tid til å stå i kø bak trikken.
I dag står bilistene i kø bak hverandre med hver sin matpakke og bussene står i den samme køen. Politikerne har erkjent at skinnegående transport er eneste løsning og bybanen er under bygging. "Bybane" er en moderne sporvei.
Bergen Sporvei eksisterte i mange år etter at trikken forsvant. Først i 1997, på selskapets hundreårsdag, forsvant navnet fra byens gater. Da fusjonerte de med Pan Trafikk og skapte Gaia som nylig har blitt Tide Trafikk. Selskapet er interessert i å drive bybanen når den står ferdig.
I 1992 startet arbeidet med å gi bergenserne sin opprinnelige sporvei tilbake
Hør nye "Nystemten"
klikk foto for lyd
Piddi, Heide Marie Vestrheim og DJ Barabass har laget en ny versjon av Bergens nasjonalsang. Hør den her og si din mening.
 Foto: Thomas Anthun Nielsen Piddi fra Spetakkel, Heidi Marie Vestrheim og Gunnar "Barabass" Innvær
Og klikker du på Borgermester Herman Friele af Bergen får du en vakker versjon av Nystemten:
The Gateway to the Fjords of Norway
Welcome to Bergen, the old city with a young outlook. A city with its feet in the sea, its head in the skies and its heart in the right place - full of infectious enthusiasm, and happy to share it with visitors.
Skatteparadiset
Hvis du vil være lykkelig i en time, kan du legge lunsjpausen til en Fretexbutikk. Krever du mer lykke, bør du sette av en hel dag.
Hilde Heian
Publisert: 08. apr. 2005
FØLELSEN AV forventning når en står utenfor og vet at man skal inn. Gleden ved tanken på alt det som venter der inne. Spenningen gjør håndflatene en anelse fuktige. Hjertet som slår ekstra hardt i det du skyver opp den tunge ytterdøren. Veien inn til selve skattkammeret er på ingen måte preget av hvilepuls.
Hos Fretex i Lagunen er en hjort med kaninører og lampesokkel på ryggen, tildelt en utkikkspost fra et gyllent klesskap i lakkert bjørk med fine utskjæringer.
- 40-50-TALLS og helt strøkent. Se hvor forseggjort hjørnene på skapet er, skryter butikksjef Marit Jordal og viser frem enda en godbit.
Et ganske høyt og smalt kombinert radioskap og barskap i bjørk. Avdelingen for drinker er satengtrukket innvendig i olivengrønt og pyntet med messingknapper. «Skal det være en Singapore Sling eller foretrekker De en pjolter, frøken?»
EN TRENDY og storblomstret duk er et retroriktig blikkfang og utstillingsunderlag for ting og tang. Blant kjørler og klær kan du også finne «En vandrer spiller med sordin» av Knut Hamsun fra 1909.
Sissel Søreide fra Austevoll tar noen toner på en torader, mens datteren Amanda venter tålmodig. Dette har syvåringen gjort før.
- Stikker alltid innom Fretex og er veldig interessert i eldre ting, sier Sissel fornøyd. Tenkte vi det ikke.
EN LAMPE fra 50-tallet med svart keramikksokkel og en skjerm av bånd, kan pynte opp hvor som helst. Eller hva med et auberginefarget 40-talls fat i steingods med vakre oransje roser, velegnet til å huse sjenerøse drueklaser?
Hos Fretex i Åsane står et okergult, rundt stereoanlegg og lyser. En diskret lapp røper at det er solgt. Æsj, typisk!
ET VAKKERT settebord i flammebjørk er fremdeles til salgs, det er også de lekre glassene dekorert med liljekonvaller.
- Perfekt til økologisk hyllebærsaft på altanen, foreslår butikkleder Eirik Mork med et lite smil.
Bibelen i billeder fra 1914 byr på vakre, lubne Rubensengler. Ellers er det en salig blanding av krimskrams og krystall. Skatter og skrot.
ALLE DE fine stundene en har tilbrakt på jakt etter et eller annet som man kanskje ikke vet hva er, før man finner det. Bare en sjelden gang kommer en hjem med noe helt unyttig som en pyntetallerken med påskriften Norge i gulldekor over bunadskledde piker som tilsynelatende er oppvokst på Sunda og smør. 
Og skulle du mot formodning bli møtt med totalt uvitende spørsmål som for eksempel «Hva skal vi med det?», så må jo nødvendigvis ikke slike henvendelser alltid besvares. De kan fint henge i luften. For enten så har man sansen, eller så har en den ikke. Du finner den i alle fall helt sikkert hos Fretex.
Fant kjøttetende øgle i do
En mor som skulle på toalettet med sin tre år gamle sønn fikk sitt livs sjokk da hun åpnet dolokket.
Publisert 03.11.2005
Av Asle Hella
Nedi do lå det en 75 cm lang levende kjøttetende øgle
Øgle ved skule
Øgle laus i Bergen
Akvariet i Bergen
LYD: - Familien var vettskremt, forteller direktør Kees Ekeli ved Akvariet i Bergen
Hørte hylene på badet
 Ingen hyggelig opplevelse, sier treåringens far til Bergensavisen.
Han hørte hylene på badet og kom løpende til.
Hendelsen skjedde onsdag i en boligblokk på Nordnes i Bergen.
Holdt pusten
Akvariet i Bergen og reptilekspert Remi Andersen ble kontaktet.
Det ble slått fast at øglen var en argentinsk teju på halvannet kilo.
Remi Andersen fra Akvariet i Bergen måtte ta den 75 cm lange teju-øglen opp fra familiens do. Foto: Privat
Tejuer kan holde pusten i en halv time. Dette kan forklare hvordan øglen har klart å ta seg frem gjennom kloakken.
Det er ulovlig å innføre og eie slike reptiler.
 Flaks hindret jafs
Siden øglen er kjøttetende er det ren flaks at ingen satt seg på toalettet.
- Sannsynligheten er større for at øglen ville tatt en bit av skinken til noen, enn at den ikke ville gjort det, sier akvariedirektør Kees Ekeli til avisen
01.apr 2006
Av: Didrik Søderlind, Journalist
 Er det rart man blir redd for å gå på do, når mink og reptiler kryper opp av doskåla? Nå kommer redningen! På Norsk teknisk museum har man funnet en glemt ”draugvarsler” fra 1960-tallet.
- Denne glemte delen av norsk teknologihistorie er nå satt i produksjon, sier informasjonssjef Kathrine Daniloff ved Norsk teknisk museum.
Avisoppslagene er som et skrekkabinett: I mars fant en trønder en i mink i do. I fjor dukket en kjøttetende øgle opp i et toalett i Bergen. I Nord-England dukket en kjempeslange opp i do i en boligblokk.
Den siste tiden har mye rart har kommet kravlende opp av doskålene. Hvem som helst kan pådra seg doskrekk.
Problemet er ikke nytt, heller. Rolv Wesenlunds radiosketsj om dodraugen, som NRK sendte på sekstitallet, skremte vettet av en hel generasjon barn. Mange barn nektet å sette seg på toalettsetet. De sparket og bet foreldrene heller enn å la seg presse ned, og ofre stumpen til monsteret fra dypet.
Militær teknologi
Denne doskrekk-epidemien fikk en bestefar fra Hedmark til å ta affære. Trond Andersen fra Elverum fikk ideen til å utvikle et apparat som kunne få barnebarna hans til å gå på do igjen.
Andersen var pensjonert ingeniøroffiser, og gjennom kontakter i Forsvaret hadde han tilgang til den tidens mest avanserte tekniske hjelpemidler. Han utviklet et optisk overvåkningssystem som raskt beroliget barnebarna.
Dessverre var Andersens prototype for avansert til at familien kunne betjene det på egen hånd, og etter at barnebarna ble eldre og oppfinneren gikk bort, ble apparatet donert til Norsk Teknisk Museum.
Her ble det glemt, og lå og samlet støv i magasinet helt til det ved en tilfeldighet ble oppdaget av informasjonssjef Kathrine Daniloff.
- Andersens overvåkningssytem for toalettskåler og avløpsrør er et foreløpig lite omtalt men svært imponerende stykke norsk teknologihistorie, forteller Daniloff.
En militær Reodor Felgen
- Andersen var militær på sin hals, og preget av NATO-sjargong døpte han apparatet Data Assisted Screening Search. Men DASS ble raskt kjent i hans familie som ”draugvarsleren”.
 - Apparatet er like enkelt som det er genialt: En optisk linse monteres på en kabel, som så stikkes langt ned i avløpet. På en monitor kan man dermed sjekke at kysten er klar der nede, og dersom det skulle komme noe skummelt snikende opp gjennom avløpsrøret, ser man det på monitoren.
- Så hvorfor ble ikke Andersens draugvarsler satt i produksjon på sekstitallet, da flere enn barnebarna hans nektet å gå på do?
- DASS-systemet er svært treffsikkert, men var nok forut for sin tid, ettersom det ville være alt for dyrt å produsere i større antall.
Aktuelt
Med den faunaen som i dag kravler opp av norske doskåler er draugvarsleren selvfølgelig mer aktuell en noen gang. Det er ikke bare barn som vil tenke seg om to ganger før de setter seg på porselenstronen.
Når den teknologiske utviklingen i tillegg gjør at draugvarsleren kan masseproduseres og selges til under tusenlappen, har Daniloff tro på at produktet vil slå an hos publikum. Derfor har Teknisk Museum tatt initiativ til å få det inn i de tusen toaletter.
- Apparatet er nå repatentert, og er satt i produksjon av en teknologibedrift i Halden. Grunnprinsippene er de samme, men teknologien har selvsagt utviklet seg en del siden sekstitallet.
- Dessuten er jo dette med design i tiden, og draugvarsleren har fått en helt ny drakt. Vi jobber også med integrerte interiørløsninger. Ett eksempel er en varsler med flatskjermmonitor som kan bygges rett inn i veggen, og som er fullt våtromskompatible.
Lanseres denne lørdagen i april
Det nye produktet lanseres denne lørdagen, og vil være til salgs for en hyggelig introduksjonspris i butikken på Norsk Teknisk Museum, avslører Daniloff.
Og hva skjedde så med apparatets oppfinner, Trond Andersen?
- Han rakk dessverre aldri å høste anerkjennelse for sin oppfinnelse. Han gikk bort få år etter draugvarsleren, mens han arbeidet med en melkeheks-detektor, avslutter Daniloff.
Fant pytonslange i do
Oslo (ANB) 25.10.06:
Kristiansand-kvinnen trodde knapt sine egne øyne da det lå en to meter lang pytonslange i toalettskålen.
Slangen ble oppdaget da kvinnen skulle ta opp dolokket og sette seg ned på do.
– Det lå noe stort og tjukt der, sier Bente Mørch til VG.
Hun valgte å tilkalle politiet, som utstyrte seg med skjold og fikk buksert slangen opp av toalettet.
– Da den ene politibetjenten åpnet dolokket, sa han «Dæven. Det stemmer. Det er en slange», sier Mørch og ler.
Den uvedkommende gjesten kom seg opp i kvinnens toalett via kloakksystemet.
Politiet skal nå ta kontakt med Mattilsynet for å få avgjort pytonslangen framtidige skjebne.
Lisbeth Iversen svarer leserne
Byråd Lisbeth Iversen stilte til nettmøte om Clear Channel-fiaskoen. Les spørsmål og svar!
Se innslag på btv| - Kom med alternativer | Vil gjerne bidra | Vil ikke inn i «vepsebol» LES MER : Bergen Torget Venteplasser . Toaletter .
Ny skrytebrosjyre om Bergen
BYEN E' BERGEN …og her er alt du trenger å vite om byen din!
 Bergen kommune har utarbeidet en brosjyre som gir en omfattende gjennomgang av hva som er spesielt med byen og innenfor hvilke områder bergenserne utmerker seg.
Brosjyren tar for seg temaer som historie, folkeliv, næringsliv, kulturliv, natur og kommunale tjenester.
Også for bergensere
Kommunen har stadig kontakt med folk andre steder i landet som ønsker informasjon om Bergen kommune, og brosjyren er hovedsakelig rettet mot disse. Men også bergensere vil få mye ny kunnskap om byen sin ved å lese den.
Her får du den
Brosjyren består av 16 sider i A4-format. Den er foreløpig bare på norsk, og den er tilgjengelig i PDF-format på kommunens nettsider. Du kan også få den ved å henvende deg til informasjonssenteret i Rådhuset.
Se brosjyren i PDF-format (2727 kB)
Tre restauranter stengt
Tre serveringssteder i Bergen ble stengt i går kveld på grunn av dårlig hygiene. En av dem har åpnet igjen.
Publisert: 21. apr. 2006
Det er BarCelona, Kafe Spesial og restaurant Mago som Mattilsynet har stengt. Kafe Spesial er nå åpnet igjen etter en natts nedvasking. 
- Stedene var inngrodd i skit, og det var tydelig lenge siden det var tatt rundvask, sier distriktsjef Paal Fennell i Mattilsynet. BarCelona har også drevet nedvasking i natt og håper på å få åpne igjen i løpet av dagen.
3 - tre serveringssteder i Bergen ble stengt i går kveld på grunn av dårlig hygiene. En av dem har åpnet igjen.
- Slik som det så ut i går skal de ha slitt godt i natt hvis de nå blir godkjent, sier Fennell. Mago hadde i tillegg til manglende renhold noen byggetekniske problemer, og vil trolig ikke åpne like snart.
Seks andre serveringssteder har fått pålegg om å skjerpe renholdet. Fennell sier de så veldig mye bra under gårsdagens inspeksjoner. Særlig er han fornøyd med lite skadedyr.
(N)The arms from 1905-1937 left
(S)The arms of Oscar II right.
 100år
I år blir det dobbel jubileumsfeiring i Bergen og Norge. Det er 100 år siden svenskene dro - og bananene kom.
Av: ANB
I år blir Norge feiret, både som uavhengig - og som bananspisende nasjon. Høsten 1905 fikk Christian Matthiessen enerett på import av bananer til Skandinavia. Og snart ble trelasthandleren mer kjent som banan-Matthiessen, skriver nyhetsbrevet til opplysnings kontoret for frukt og grønnsaker. Det er noe usikkert om bananjubileet vil få like stor oppmerksomhet som uavhengighetsmarkeringen.
 Norge firar 100 år av frihet från Sverige
Sverige. Norges nationaldag firades på tisdagen med ovanligt eftertryck, eftersom det i år är 100 år sedan unionen med Sverige upplöstes. Läs mer
Nära krig med Norge
DN:s nyhet fick stort genomslag i Norge
När brödrafolken nästan drog i krig
Kungen saknas när syttende mai firas i Norge
  Norwegian American Foundation Newsletter
 Historical Overview: Norway, 1905In four parts by Dr. Terje I. Leiren January
About Bergen
Bergen is an international town with small-town charm and atmosphere. The inhabitants love to show off their beautiful and many-sided city. They are proud of Bergen’s shipping, trading and cultural traditions.
 The city with its 235,000 inhabitants is like a spectacular amphitheatre clambering up the mountainsides, overlooking the sea, embracing you
. You can roam through living history in this modern city, the gateway to the wildest and loveliest fjords of Norway. Tradition, initiative and drive have made Bergen one of Norway’s most vigorous cultural cities.
It is not merely by chance that Norway’s biggest cultural event, the Bergen International Festival, is held here each year, or that the town was chosen to be one of the European Cities of Culture in the year 2000.
The old parts of town are living history, and the museums and galleries keep both art and the ancestral heritage alive. The Hanseatic wharf Bryggen, the Fish Market, the composer Edvard Grieg’s home at Troldhaugen, Rasmus Meyer’s art collection, the Aquarium and Old Bergen are just a few of the many attractions worth visiting.
History
![[Flag for Vestlandet]](http://flagspot.net/images/n/no-vestl.gif) Bergen was founded in 1070 by King Olav Kyrre. The town was favourably situated in relation to shipping traffic and was for a long time the country’s most important commercial, shipping and industrial town. Moreover, Bergen became a commercial and shipping town of European significance and for a while, during the Middle Ages, Bergen was also the largest of all the towns in the Nordic countries.</ br>
Bergen is the only town in the whole of Scandinavia, which has followed a classical European pattern of development. In the twelfth century an economic breakthrough occurred in Lübeck, which was the first town on the Baltic to become a centre for international commerce.
After a time, Lübeck also influenced circumstances in Bergen, which now became the natural geographical and economic centre for the Norwegian maritime empire. Trade with the north, importing grain and exporting fish, laid the foundation for growth during the first centuries.
From the fourteenth century and for several centuries, the Hanseatic merchants dominated trade. The Hanseatic merchants established one of their four most important trading stations in Bergen, the "German Office" on the Wharf.
La Ventana Revista cultural e informativa para todos los hispanohablantes residentes en Noruega
Kvasir Lokal søkemotor og emnekatalog.
Norway Post Norway.org
During the period from last half of the nineteenth century until the First World War, there was strong growth in trade and industry resulting in an increase in population, from 17,000 inhabitants in 1855 to 103,500 inhabitants in 1920 (Bergen Town).
It was not until the beginning of the 1830s that the population of Oslo exceeded that of Bergen. The town has fallen prey to conflagrations throughout its entire history.
Buildings of the Church and State were usually constructed in stone and could therefore be repaired after damage by fire. The homes of the citizens of the town, on the other hand, were wooden buildings and therefore had to be built up again from the foundations.
The Hanseatic merchants were those most observant of tradition in relation to architecture. When the Wharf was rebuilt after the great fire of 1702 for example, only a few small changes were made
Read Aftenposten - 1870 edition!
Norway's National Library has made historical editions of many of the nation's top newspapers available on the Internet. Aftenposten issues from 1870-1900 are available, and research in Trondheim's Adresseavisen can start from 1767!
Search Norway's national newspapers from earlier centuries.
SEARCH HERE
Os og Fusaposten i Hordaland er kåret til Årets lokalavis.
Publisert: 10. apr. 2005 BT
Prisen ble delt ut under Landslaget for Lokalaviser (LLA) sitt landsmøte i helgen. I sin begrunnelse sier juryen blant annet at Os og Fusaposten er en gjennomarbeidet og velredigert lokalavis og at den har svært god kontakt med sitt lokalsamfunn.
Avisen dekker både Os og Fusa kommuner i Hordaland. Den kommer ut to ganger i uken og ledes av redaktør og daglig leder Christian Fr. Stabell.
Norgesmestere i fartsbøter
Trafikkpolitiet i Hordaland er landets ivrigste. Ingen skriver ut flere fartsbøter enn dem.
Slik bøtelegges vi - sjekk oversikten!
Si din mening om bøtene!
NAF-sjef: Urettferdige bøter
Trafikkpolitiet ser rødt
LES MER : Bil og motor
Opplev Praha fra en 1929-modell
Sjåfør Tomas Kluz er mektig stolt når han åpner døren på den blankpussede veteranbilen. Vi skal se vakre Praha fra baksetet i en Praga 1929-modell.
Rune Valderhaug
Publisert: 14. nov. 2006
Flere østeuropeiske hovedsteder frister turistene med bykjøringer i veteranbiler. I Praha kan man velge mellom både gamle Skodaer fra 1950-tallet og rullende klenodier fra 1920- og 30-årene. Det er en opplevelse.
Vi finner Tomas Kluz og hans vidunder av en veteranbil på Name Namesti, bare et steinkast fra torget i Prahas gamleby. Selskapet Historic Trip tilbyr sine 40 minutters sightseeingturer med privatsjåfør gjennom både gamlebyens trange gater, det jødiske kvarteret, den moderne bydelen og det vakre Mala Strana-området - der vi blant annet kjører under Karlsbroen. Betaler man litt ekstra, tar Tomas og også en svipptur helt opp til Prahaborgen.
TRANGE GATER: Ferden i veteranbilen går blant annet gjennom trange gater i Prahas gamleby.
Blir selv en attraksjon
Dette er en morsom måte å oppleve noen av Prahas flotteste severdigheter i kortform. Veteranbilene vekker oppsikt når de tøffer rundt på brosteinen i 30-40 km/t. Og der vi sitter i ensom majestet i baksetet, blir vi selv en turistattraksjon. Overalt blir vi fotografert av andre turister, og det bringer oss brått inn i hundrevis av private fotoalbum verden over.
- Dette er en tung jobb, sukker Tomas når han bokstavelig talt må sveive den sekssylindrede motoren i gang. Og at han mener alvor, skjønner vi også hver gang han skal svinge. For det er blytungt å manøvrere en bil som er mange generasjoner foran servostyringen i sneglefart gjennom bytrafikken.
Praktutgaver
Tomas snakker som en foss på sitt gebrokne engelsk etter hvert som vi tar oss gjennom Praha kvartal for kvartal. Det han mangler av kunnskap og språk, tar han igjen på sjarm. Dessuten synes han det er like kjekt å fortelle om selve bilen som om byen.
Selskapet Historic Trip har børstet støvet av seks veteranbiler for å gi noen av Prahas turister en opplevelse litt utenom det vanlige. Alle bilene er tsjekkiskprodusert for 75-80 år siden. I dag fremstår bilene som praktutgaver fra en fordums tid da Praga var en av Europas ledende bilmerker.
Som en klokke
Vår bil er en Praga Picollo Alfa Type fra 1929.
Tsjekkoslovakia var en stor produsent av både biler og bilmotorer i 1920- og 30-årene. De første personbilene rullet ut fra fabrikken allerede i 1908.
- Å vise frem disse bilene er en attraksjon i seg selv og forteller om et viktig kapittel i vårt lands historie, forteller Tomas Kluz.
Bilen er i forbløffende god stand. Motoren går som en klokke der den snegler seg frem mellom atskillig mer nymotens kjøredoninger og Prahas mange trikker. Dessuten blir de degget med i hver pause mens han venter på ny tur på det vesle torget på Male Namesti.
Kan kjøre i mange år
- Ja, disse bilene er kjørbare i mange år, legger han til.
En rundtur med veteranbilene koster om lag 300 kroner hvis man er en eller to personer. Er man fire øker prisen til 450 kroner. Konkurrenten Crocodile Dundee Tours, som kjører knallrøde cabriolet-utgaver av Skodaer fra 1950-tallet, kjører deg en tilsvarende tur for om lag halvparten.
Men det er stas med en skikkelig rundtur i de gamle veteranbilene. Her er man konge i en drøy halvtime. Og sjarmerende Praha blir ikke mindre vakker av å bli opplevd fra baksetet av et rullende klenodium.
Å Vestland, Vestland, kvar vart du av?
Defensiv. Byråkratisk. Pinleg svak. Det er utgreiinga om Vestlandsrådet det handlar om.
Publisert: 06. okt. 2005
GEORG ARNESTAD
«Hvorfor tar ikke vestlendingene mer ansvar for egen utvikling?» Det var UD-diplomaten Sverre Jervell som stilte dette spørsmålet. Det skjedde for to og eit halvt år sidan; i eit sterkt manande foredrag til ei forsamling av tilsynelatande entusiastiske vestlendingar, ein vårleg forsommardag på ærverdige Kviknes hotell i Balestrand.
Og trauste vestlendingar let seg umiddelbart rive med i eit øyeblikks kraftig rus. Fem vise vestlendingar - eg var sjølv ein av desse - fekk til og med i oppgåve å utarbeide eit kraftfullt og frigjerande Vestlandsmanifest. Finansiert av Sparebanken Vest, vår nye store vestlandsbank. «Lat vestlendingane sjølve bestemme» var hovudparolen i Vestlandsmanifestet. Til stor fagnad frå eit 90-talls nøkkelpersonar på Vestlandet, som det heiter i bankterminologien, vart manifestet lagt fram på vakre Solstrand hotell i november 2003. Sjølvaste Gulatinget ville vi gjenreise.
Debatten som forsvann
Deretter vart det taust. Og den lange togna har korkje Sparebanken Vest eller Vestlandsrådet kunne gjere noko med. Derfor er Gulatinget framleis langt i det blå. Og vestlendingane bestemmer like lite som før. Årets valkamp, der det nye regionale Vest-Noreg skulle stå fram i all si prakt, dreidde seg i staden om dei raude, grøne og blå, og det nasjonale Noreg. Vestlandet vart ikkje nemnt med eit einaste ord. Ikkje av politikarane og slett ikkje av veljarane. Slik var det forresten over heile landet. Ingen snakka varmt om det nye regionale noregskartet.
Bergen gir blaffen
Vestlandsrådet, som snart i tre år har levd eit anonymt og omflakkande liv kring om på Vestlandet, er det knapt nokon som bryr seg med. Noko anna kan ein heller ikkje vente. I alle fall ikkje så lenge Rådet utelukkande byggjer på strukturane av fire visnande fylkeskommunar, med sine plansprengde byråkratar og makteslause politikarar. Ikkje minst storbyane Bergen og Stavanger gir fullstendig blaffen i kva fylkeskommunane, og dermed Vestlandsrådet, driv på med.
Det gjeld også dei mange kjedelege og omfangsrike rapportane om norsk nyregionalisering. Dei siste åra har nemleg forskarar og byråkratar skrive kilovis med utgreiingar om forma på, innhaldet i, og oppgåvene for dei nye regionane. Eg skal vedgå at eg sjølv også har medverka, ja, jamvel tent meg nokre ekstra kroner på arbeidet. Eg bidrog faktisk, rett nok med eit lite vedlegg, til Vestlandsrådets siste utgreiing: «Vestlandsregion eller vidare samarbeid?», som vart lagt fram i byrjinga av juni i år.
Råd utan mål og meining
Det sentrale temaet i denne utgreiinga, som Møre og Romsdal ikkje ville vere med på, er spørsmålet om Vestlandet vil utvikle seg best gjennom tettare samarbeid mellom dei eksisterande fylkeskommunane, eller ved å etablere ein (ny) vestlandsregion. Men Rådet er som bøygen. Det vik unna. Ikkje ein gong sjølve hovudsaka tek Vestlandsrådet stilling til. Nei, Vestlandsrådet vil både ha ein ny region og samtidig behalde dei noverande fylkeskommunane. Eit reknestykke som aldri går opp, uansett kor mange mente ein brukar. Fordi sjølve føresetnaden for ein vestlandsregion er at dagens overmodne fylkeskommunar vert overførte til skraphaugen.
Vestlandsrådet vil sjølv gjerne framstå som det førande organet i den norske regiondebatten. Men Vestlandsrådets nye utgreiing om det framtidige Vestlandet er eit visjonsfattig og substantivtungt dokument. Fullt av fraser og trøytte ord har det altfor lenge, fritt for både konkret innhald og konstruktive visjonar, prega det norske regionaliseringsordskiftet: Demokrati og nærleik. Konkurransekraft. Regional balanse. Effektiv ressursbruk. Heilskapsperspektiv. Utviklingsaktørar. Sektorsamordning. Partnarskap. Det skal ifølgje utgreiinga, «nyttast til å overskride sektorgrenser, utan å utfordre sektorinndelinga.» Du skjønnar kva dette betyr?
Er det rart, tenkjer eg, at vestlandspressa, som for det meste er positiv til regionaliseringa, gir seg katten i heile Vestlandsrådet? Bergens Tidende, ein gong Vestlandets storavis, har, av omsyn til lesarane vil eg tru, nesten ikkje nemnt utgreiinga med eitt einaste ord.
Defensiv utgreiing
Utgreiinga er defensiv, byråkratisk og pinleg svak når ho skal konkretisere det aller viktigaste: Arbeidsoppgåvene for eit framtidig regionalt nivå på Vestlandet. Det dreier seg, som vi no i årevis har høyrt, utan at noko har skjedd, i hovudsak om innovasjons- og næringspolitikk og samferdsel. Og den offentlege tannhelsetenesta. Dessutan, naturlegvis, regional planlegging. Der dei noverande fylkeskommunane i dag har ein bortimot grenselaus overkapasitet. Ikkje noko forvaltningsorgan i Noreg har nokon gong laga så mange planar som det aldri har vorte nokon ting av, som det fylkeskommunane har gjort.
Utgreiingstrongen synest umetteleg. Om dette skal verte like eins i ein framtidig vestlandsregion, vil eg langt føretrekkje tonivåmodellen.
Sjølv har eg fleire gonger etterlyst både sterkare begeistring, meir musikk og det litterære ordet i regionaliseringsdebatten. Men Vestlandsrådets byråkratiske utgreiing er ikkje velsigna med noko slags litterært tonefølgje. Dette snirklete dokumentet, til liks med dei fleste andre regionutgreiingar, er fullstendig utan evne til å skape entusiasme hos nokon. Slik går det når fylkeskommunane skal vere fødselshjelparar for ei omfattande forvaltningsreform dei sjølve kanskje ikkje ein gong ønskjer.
Saknar faneberar
Likevel trur eg, medforfattar av sjølvaste Vestlandsmanifestet, enno på eit framtidig regionalt og folkestyrt Noreg. Eg trur på ein stor, kraftfull, ny og fylkeskommunefri vestlandsregion frå Jæren til Sunnmøre. Men eg har ei sterkt aukande mistru til at dei fylkeskommunale politikarane og planleggjarane våre maktar å få dette til.
Derfor trengst det no sårt nye aktørar. Som med kraft, overtyding og begeistring, akkompagnert gjerne både av musikk og litterære ord, kan aksle den vestnorske regionale trøya. For enno er det slik at vestlendingane meir enn gjerne vil ta ansvar for eiga utvikling. Men utan entusiastiske faneberarar vil vi ikkje lykkast. Er det ingen som føler seg kalla?
Poteter mot vold
Politiet og kommunen vil ha Potettrikken vekk fra Ole Bulls plass. Eieren mener at bakte poteter forebygger vold.
– Vi tok kontakt med gullsmeden Theodor Olsens Eftf. da vi begynte med å selge poteter i 1993. De hadde hatt problemer med hærverk om kveldene, og ville gjerne ha noen til å stå foran butikken, forteller potettrikk-eier Øyvind Bakke til BA. 
Nå har han fått beskjed av Grønn etat i kommunen, som eier grunnen, at han ikke får lov til å ha Potettrikken stående lenger.
Politiet mener også at alt gatesalg på Torgallmenningen og Ole Bulls plass må bort, for å forebygge vold og bråk.
Foto: Edvard Pettersen
Politiet mener at gatesalg fører til vold og problemer. Eieren av Potettrikken mener at folk blir roligere av poteter
Men Bakke synes den bør få bli av samme grunn, og har anket avgjørelsen til Komite for miljø og byutvikling. .
– Det er jo litt kamp om potetene, men vi serverer kundene fort, slik at det ikke blir problemer. Folk oppfører seg stort sett bra. Hærverksproblemet tok slutt etter at vi kom dit. Og politiet har sikkert nytte av fire ekstra par edru øyne på lørdagskvelden, tror Bakke.
Den største enkeltdonasjon i Redningsselskapets historie er gitt av bergensrederi
Bergensrederi gir redningsskøyte
Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi A/S i Bergen har donert en redningsskøyte av Fosen-klassen til Redningsselskapet.
Publisert: 03. jan. 2006
 – Dette er en donasjon som betyr en vesentlig styrking av flåten vår, sier konstituert generalsekretær Kjell Brevik i Redningsselskapet i en pressemelding.
– Like gledelig som fullfinansieringen av denne skøyta i vår flaggklasse, er samarbeidet om sjøsikkerhet langs norskekysten som er innbakt i kontrakten med Jebsen, sier Brevik.
Begge parter legger stor vekt på å samhandle om forebyggende sjøsikkerhet.
– Ved å gi en ny skøyte til Redningsselskapet ønsker vi å bidra til å styrke denne organisasjonens samfunnsviktige oppgave, sier Hans Peter Jebsen, som er styreleder i Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi A/S.
Fosen-klassen er Redningsselskapets nyeste og største skøyteklasse. Skøytene har en verdi på over 30 millioner kroner
The following press release has been announced by Redningsselskapet (free translation from Norwegian) :
Bergen shipowning company donates a new rescue vessel
Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi A/S in Bergen has donated a rescue
vessel of the Fosen class to Redningsselskapet.
- This donation means
an essential strengthening of our fleet, said temporary Secretary-General, Kjell Brevik of Redningsselskapet.
-  As gratifying as is the total financial package of this vessel in our flag class, is the co-operation concerning seaworthyness along the Norwegian coast and which is included in the contract with Jebsen, says Kjell Brevik.
- Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi A/S and Redningsselskapet have related interests in many areas. It is the first time we have received a vessel donation from a shipowning company with such extensive co-operation included into the agreement. Both parties lay emphasis on interaction about preventive measures to increase safety at sea. This will include activities towards shipowning company's employees and their families, says Kjell Brevik.
- By donating a new vessel to Redningsselskapet we reflect our wish to contribute to strengthen this organisation's important social task, says Hans Peter Jebsen, Chairman of Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi A/S.
 - We consider Redningsselskapet as one of the most important resources in the work to maintain the security along the Norwegian coast and acknowledge that our company and
NSSR, RS Kristian Gerhard Jebsen
Båtnavn: RS 137
Reder: NSSR
Verft: Båtservice AS
Byggeår: 2006
Leveranse: 2 x MTU 12V 396 TE 74L
Ytelse: 2 x 1500kW
Skipsovervåkingssytem: MCS-5 type 2
Manøvreringssystem: RCS 5
Redningsselskapet can mutually interact and supply each other with knowledge and know-how regarding safety and security for seafarers in many areas, said Jan Pedersen, Managing Director of the shipowning company. The quality of Redningsselskapets' vessels and rescue parties fits in with the basic philosophy of our company where safety for the crew is given high
priority, said Mr. Pedersen. The Fosen class is the latest and largest rescuevessel-class. Each vessel is valued at over NOK 30 million. Three vessels are on duty already, one is being lauched at present. Building of the new vessel RS "137" TBN (to be named) has started at Båtservice Mandal A/S. Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi A/S was founded in 1967 by Kristian Gerhard Jebsen, and is still 100% owned by the Jebsen family. The company started its operation in 1967 with two vessels trading the Norwegian coast, and has since expanded the activity to several fields of the shipping. Pictures of corresponding vessels at sea and in action you can find at Redningsselskapets WEB pages www.redningsselskapet.no under Pressesenter.
Georg Arnestad er Fou-ansvarleg ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.
 Spesialbulkfart styrt fra Bergen
Gearbulk og Star Shipping er to samseilingsgrupper med base i Bergen som regnes for verdens største innenfor Open Hatch Bulk Carriers (OHBC). Sett under
ett har de to samseili | 
Vil du hjelpe?
){kind=link}