index.htm

Tidligere president Bill Clinton får spille Nystemten på saksofon for kong Harald og dronning Sonja under festspillåpningen! Bill Clinton har tidligere spilt med husbandet til David Letterman på det populære Letterman-show

Welcome and goodbye, Bill
Jeg skal gi min stemme til den bergenspolitikeren som oppriktig synes det er uviktig å bli avbildet sammen med Bill Clinton.

Einar Hålien

Publisert: 13. feb. 2007
Tidligere president i USA, Bill Clinton, har naturlig nok gjort det til levebrød å reise rundt i verden og holde foredrag. Den 22. mai kommer han til Bergen og Grieghallen. For 3000 kroner kan du få billett - uten å vite hva han skal snakke om. Ordfører Herman Friele har omtalt begivenheten som den største i Bergen dette året - alt mens vi bare er midt i februar.

Andre politikere furter fordi det ikke er de som får sole seg i glansen av Clinton.

Krykker for selvbildet
Jeg vil gi min stemme ved lokalvalget til den politikeren som både er i stand til å anerkjenne den innsatsen Clinton gjorde som president, og samtidig minne om at han ikke lenger er president.

Den politikeren som sier at vi har så mye å være stolte av her i regionen, og så mye vi skulle ha gjort, at vi ikke trenger å gjøre oss små ved å omtale en eks-presidents besøk som årets begivenhet - den politikeren får min anerkjennelse.

Jeg vil se en politiker som reflekterer over hva det er som utløser clintonmanien i Bergen. Som forteller at keiseren ikke lenger har klær og som sier «jo visst er mannen flink og sjarmerende, og det var godt gjort å overleve den Lewinsky-affæren, men hva skal vi bruke ham til nå - så mange år etter?»

Selvfornedrende
Vi kunne trenge en politiker som rolig spør hva behovet for heltedyrkelse egentlig bunner i, som enkelt forklarer at det ikke finnes overmennesker eller halvguder. Denne politikeren kunne også, uten å bli melodramatisk og dra det for langt, minne om hva heltedyrkelse i politikken historisk har ført til. Det ville ikke være noen ulempe.

Vanskeligheten denne politikeren står overfor er at han skal få oss til å forstå at heltedyrkelse er selvfornedrende og patetisk, uten å løfte pekefingeren og gjøre oss pinlig berørte. Han eller hun skal få oss til å verdsette det vi har, til å være stolte, kritiske og byggende, uten å måtte ty til importerte fordums storheter for å ha noe å juble for.

Ufikse komplekser
Det bergenske selvbildet - i den grad det er mulig å snakke om et kollektivt selvbilde - har interessert meg i mange år. Jeg vet det er en uting å sitere seg selv, men gjør et unntak: «Den vestlandske selvtilliten er som et tynt skall. Et fargerikt og tidvis sjarmerende skall riktignok, men like fullt tynt og skjørt. Rett under overflaten er det en grå masse av komplekser. Stort sett Oslo-komplekser.»

Dette skrev jeg i avisen for flere år siden. Når jeg koster på meg en reprise er det for å fortelle at jeg har forandret mening på ett punkt. Det er ikke den «vestlandske» selvtilliten som er slik - det er den bergenske. Jeg tror faktisk ikke man skal så langt utenfor Bergen for å finne lokalsamfunn som har en langt sunnere selvbevissthet enn den vi finner i byen. Det er vanskelig å si hvorfor det er slik. Kanskje fordi det er kortere vei fra hver enkelt borger til det man bygger og utvikler utenfor byen. Folk ser muligens lettere resultatene av sin egen innsats, ikke bare for bedriften de arbeider i, men for hele samfunnet. Det er i så fall sunt for det kollektive selvbildet.

Rollemodeller
Alle samfunn trenger rollemodeller - noen selvtenkende og modige mennesker som arbeider for det de mener er riktig, som oppmuntrer og fremhever det vi får til, og som inspirerer oss til å strekke oss litt lenger. Det er en misforståelse at politikere som først værer strømninger i folket skårer høyest på gallupen fordi de gjør seg til talsmann for det folk mente fra før.

Det kunne vært morsomt med en ledende politiker med selvtillit og mot til å tale et antatt flertall midt imot en gang iblant. Jeg er ikke overbevist om at det er en dårlig politiske strategi i det lange løp.

Den politikeren jeg skal stemme på skal gjøre meg stolt av å bo i Bergen og engasjere seg i spørsmålet om hva som må til for at vi kan gjøre oss selv og hverandre bedre. Min politiker skal være høflig, ønske eks-presidenten velkommen til Bergen, og gå i Grieghallen hvis det er grunn til å tro at mannen har noe interessant å si. Men ellers la det være.

Kjære Bill

Av Kyrre Styve, 17.02.07

Eg veit at du ikkje sit ved makta lenger. Eg veit at eg kanskje heller burde ha skrive til den noverande presidenten.

Men for det første har eg ikkje vore på talefot med republikanske politikarar sidan foreldra mine på syttitalet sendte eit heller krasst julekort til Richard Nixon. Og for det andre er det mange som ikkje heilt har forstått at du faktisk ikkje er president lenger. Tilsynelatande lever i alle fall Herman Friele i den villfarelse at det framleis er du som sit med atomkofferten.

Når du no kjem til Bergen, er eg inneforstått med at du som eks-president neppe kan løysa dei heilt store verdsproblema. Men eg ber deg ikkje om å løysa verdsproblem. Eg ber deg om å løysa bergensproblem.
Eg veit at du stort sett har privatsjåfør når du køyrer bil.

Og når du køyrer sjølv, er det vel oftast med automatgir. Men sjølv på automatgira bilar er gasspedalen til høgre. Kunne du vera så snill å forklara bergensarane kor gasspedalen er? Du kan seia til dei at «gasspedalen er den me skal trykkja på når lyset skiftar frå raudt og gult til grønt.»

Eg snakkar ikkje om å få bergensarane til å råkøyra.

Eg snakkar om å få dei til å aksellerera såpass ut av lyskryssa at meir enn ein og ein halv bil kjem seg gjennom før det vert raudt lys att. Sjå for deg at bergensarane byrja å køyra som Gamle-Eirik med Enevald Flåten i helane.

Då ville all kø løysa seg opp, og alle kom seg fort heim. Ver så snill, Bill.

Når du først er i gang, kan du forklara eldre bergensarar forskjellen på samurai-sverd og paraplyar?

Du skjønar, straks sytti år gamle bergensdamer tek fram paraplyen, trur dei brått dei er Bruce Lee og at alle andre slektar på sjølvaste Lucifer. Det er så altfor mykje tale om at nyttårsrakettar øydelegg augo.

Men gamle paraply-damer stikk ut langt fleire auge enn det berusa rakettar gjer.

Kan du og høyra med den eldre garde av pen-bergensarar om dei kan læra seg å bruka ein minibank-automat? At det ikkje treng å ta tjue minutt å ta ut pengar, at koden deira ikkje er på fjorten siffer og at dei neppe får ut særleg mykje pengar ved å pressa ein blå resept inn i kortautomaten?

Med det same dei får instruksjonar frå ein tidlegare president, kan du og nemna at det faktisk er lovleg å finna fram lommeboka før dei går inn på bussen? Og at dei ikkje nødvendigvis må betala heile bussbilletten med femtiøringar? Eg torer nemleg ikkje tenkja på kva som skjer den dagen Gerd-Liv Valla hamnar bak ein bergensar i billettkøen.

Som ein ekte amerikanar har du kanske ikkje så god greie på Noreg. Men du veit truleg meir om norsk geografi enn bergensarane gjer. Kan du forklara bergensarane, og Bergensavisen spesielt, at folk frå Gulen og Sotra ikkje plutseleg vert omdanna til bergensarar med det same dei gjer det godt i «Idol», «Dansefeber» eller «Finn Jarle Sæle og vinn ein tur til syden».

Og sidan du kjem frå eit vidstrakt og mangfoldig land; kan du forklara BT-journalistane at dei ikkje alltid treng å byrja å leita etter bygdetullingar med det same dei køyrer ut av bompengeringen?

Du er kanskje ikkje den støaste i norsk. Men eg trur likevel du kan læra bergensarar litt om det norske språket. Det gjeld ordkombinasjonen «Eg har pussa opp». Når ein fyr frå Øygarden seier han har bygd hus, så har han bygd hus. Når ein fyr frå Bergen seier at han har pussa opp badet, så har han ikkje det. Han har leigd sju handtverkarar og budd på hotell i ventetida.

Sist, men ikkje minst: Kan du forklara at korkje Straume, Kleppestø eller Knarvik er «på landet»? Kan du visa bergensarane eit kart og dokumentera at desse plassane er langt meir urbane og bynære enn jappane sitt aude liksom-eldorado, Hjellestad?

Du er ikkje president lenger, men eg håpar at du tek tak i dette. Og om du meiner at eg ber om for mykje, hugs på dette: Eg har ikkje bede deg stoppa kjeften på Dag og Hans Wilhelm Steinfeld. Skulle du ha klart det, måtte du hatt atomkofferten med.

Friele føler seg lurt – trekker Clinton-støtte
Ordfører Herman Friele trekker tilbake sin støtte til Clinton-foredraget. – Arrangøren har ført oss bak lyset, sier Friele.

Pål Andreas Mæland
Publisert: 20. feb. 2007

Frieles reaksjon kommer etter at det ble kjent at Clinton slett ikke åpner sin europaturné i Bergen 22. mai. To dager før skal den tidligere amerikanske presidenten stå på scenen i Skarphallen i Tromsø. I tillegg skal han innom Oslo på det som likner en norgesturné.

– Dette var usedvanlig forbausende å høre, og svært negativt. Jeg trodde ikke mine egne ører, sier Friele.

- Hyggelig for dem
Han føler seg lurt, og vil ikke lenger jobbe for å samle inn 700.000 kroner, som arrangørene har krevd i garanti.

– Nei, jeg nedlegger mitt arbeid med dette arrangementet. Vi får nøye oss med å kjøpe noen billetter. Det er jo fortsatt interessant å høre på Clinton.

Friele har lansert Clinton-besøket som en begivenhet som skal sette Bergen på verdenskartet. Nå er han mer tvilende.

– Dette tar jo bort nyhetens interesse, at han først skal til Tromsø. Det er hyggelig for dem, men jeg er meget skuffet, sier ordføreren.

Clinton og Annan til Århus
Mandag 21. maj vil 42. præsident i USA, William Jefferson Clinton, og tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, tale ved et fælles arrangement i NRGi Arena i Århus.

Det er første gang disse to verdenskendte ledere mødes på samme scene i foredragssammenhæng i Skandinavien, og den enestående begivenhed er arrangeret af TOPevent.dk og Århus Elite i samarbejde med Aarhus Universitet og Århus Kommune.

Borgmester Nicolai Wammen er begejstret for arrangementet, der er med til at understrege byens position som en markant, international videnby.

”Derfor glæder det mig at byen får besøg af to internationale politiske personligheder, som er blandt de mest respekterede i verden, når det drejer sig om at analysere og vurdere den politiske situation globalt lige nu. Det glæder mig også meget, at det er blevet til i et rigtig godt samarbejde med TOPevent.dk, Århus Elite og Aarhus Universitet.” siger Nicolai Wammen.

Kofi Annan efterfulgte Boutros Boutros-Ghali som FNs generalsekretær og stod i spidsen for FN i perioden 1997 - 2006, mens William Jefferson Clinton var USA’s præsident i årene 1993 – 2001.

Billetsalget til arrangementet starter tirsdag 20. marts kl. 10 og sker på Århus Elites Billetkontor, tlf. 70 27 30 77 og via www.aarhus-elite.dk – samt www.BILLETnet.dk

Foto Morten Wanvik: Ny-hiphop'eren Herman Friele kan beskues under Smørsbroen

Yo, Bergen!
Byens ordfører er blitt hip gatekunst!

Av Linn Gjerstad Publisert 21.03.2007

– Jeg digger grafitti, sier en smigret Herman Friele til BA.

Byens ordfører er blitt gatekunst. Hiphop-Herman kan beskues i tunnelen under Smørsbroen.

– Jeg liker sånt. Kunstneren fremstiller meg på en sprelsk måte, synes jeg. Spennende, sier Friele om sjablong-kunsten.

BA har tidligere skrevet om byens såkalte streetart, ført i penselen av 28-åringen «Dolk». På noen av veggmaleriene figurerer blant andre kronprins Haakon.

FRIELES HIP-HOP-FAVORITT?
Og nå har bergenseren altså foreviget kaffekongen på ekte stensil-vis. Friele har fått hiphop-lue og hendene i skikkelig «Yo!»-posisjon.

– Det er ikke et uttrykk jeg bruker så mye, nei, ler ny-hiphop'eren til BA.

Ordførerkjedet hans er for anledningen erstattet av en skikkelig «bling-bling»-lenke med digert dollartegn.

– Jeg vet ikke hva han mener med det? Det har jeg et helt avslappet forhold til, sier Friele.

– Du har et avslappet forhold til penger?

– Nei, he-he... Men kanskje kunstneren har tenkt på Clinton-besøket, for eksempel, foreslår kaffemillionæren.

Friele mener «Dolk»s kunst gjør Bergen til en mer differensiert by.

– Vi har så mange spennende sub-miljøer, ikke bare Harmonien og Festspillene, sier ordføreren, som riktignok ikke har noen favoritter innen hiphop-sjangeren.

– Nei, ingen nevnt, ingen glemt, flirer han

Alle elsker Dolly
Hun blir hyllet av alt fra dansebandentusiaster til unge rockeband. Hvorfor har Dolly Parton fans i alle musikalske leire?

Kari Fauskanger Marie Aubert

Publisert: 06. mar. 2007, 06:00
- NN Hun er 1,52 centimeter høy, har sin egen kolleksjon av parykker, styrer et gigantisk forretningsimperium og innehar den ubegripelige bh-størrelsen 40DD. Fredag besøker 61 år gamle Dolly Parton Norge for første gang på tolv år. Konserten i Vestlandshallen har vært utsolgt i månedsvis.

- Jeg så en gang et konsertopptak med henne. Publikum var alt fra punkere til pene fruer. Dette er en dame med et bredt publikum og stort nedslagsfelt. Hun har klart å gjøre populærmusikken bredere ved å åpne opp for amerikansk folk og country, sier Sissel Kyrkjebø, som selv tar hatten av for Parton som låtskriver.

- Det hadde vært en drøm å få jobbe med henne en gang, mener sangstjernen.

DRØMMEKVINNE: Dolly Parton er blitt kåret til den kvinnen amerikanske menn helst vil gifte seg med. I Norge har hun et stort publikum på tvers av musikalske grenser.

3000 låter
Parton har skrevet over 3000 låter, blant dem klassikere som «Jolene» og «I Will Always Love You». Men hvordan har hun greid å få fans i alle musikalske leire, fra jazzmusikere og unge rockere til dansebandentusiaster?

Heidi Marie Vestrheim er mangeårig Dolly Parton-fan, og fikk selv møte countrydronningen ansikt til ansikt i Nashville i vinter. Men hun husker godt den perioden da det ble betraktet som musikalsk blodharry å like damen med de store puppene.

- Midt i den verste grungerock-perioden på 90-tallet sto jeg på bedehuset i Øystese og spilte «9 to 5». Det var ikke akkurat det kuleste du kunne gjøre den gangen, sier Vestrheim.

Hør Heidi Marie Vestrheim og Stig Sandbakk synge "Jolene" på btv

Fake utenpå, ekte inni
Men en gang i løpet av dette tiåret begynte plutselig hippe DJ-er å spille Parton-klassikeren «Jolene» for stappfulle dansegulv utpå natten. Samtidig spilte The White Stripes inn en coverversjon av samme sang.

- Det var en sterk countrybølge på gang etter filmen «O Brother, Where Art Thou?», så jeg tror det ble en «retro»-stemning rundt Dolly. The White Stripes var også med på å dra henne opp igjen, sier Vestrheim, som tror kombinasjonen av folkelighet og sterke låter som gjør at Parton treffer så bredt.

- Hun snakker fra magen, og har en historie som alle andre. Og så ser hun så «fake» ut, men er så ekte på innsiden, samtidig som hun er veldig åpen om hvor dyrt det er å se så billig ut. Det går ikke an å ta henne på noe, sier Vestrheim.

Enslaved-fan
Herbrand Larsen i Enslaved var fascinert av coveret på foreldrenes Dolly Parton-LP som ganske liten - den gangen av åpenbare visuelle grunner. Siden har metalmusikeren beholdt «Jolene» som en favorittlåt.

- Dolly har vel vist at man ikke skal skue hunden på hårene! Til tross for at hun hadde en lokal hore som forbilde imagemessig, har hun jobbet knallhardt, trodd på seg selv og har etter hvert også fått den anerkjennelsen hun fortjener, mener Larsen.

Susanna Wallumrød i jazzduoen Susanna and the Magical Orchestra fikk selv et gjennombrudd med en stillferdig «Jolene»-cover.

- Jeg har alltid vært glad i Dolly Parton. Hun er en fantastisk låtskriver og en veldig bra artist og sanger, sier Wallumrød, som selv skal på Dolly Parton-konsert i Oslo Spektrum.

- Hun har brukt det hun er for alt hun er verd, og lagt til litt til. Hun bør være et forbilde for mange kvinner og mange menn i musikkbransjen fordi hun er så bra, mener Wallumrød.