NEW! Upgrade to Pro Hosting and receive Ad-Free Webtools + More!

Festival.htm

theBergenPost1LIGHT  Clinton til Fedje? : Om Bill Clinton ein gong kjem til Fedje og vert mottatt av ei som kan neie og får servert kval, som har rimord "oral", så vil det nok gå som det pleie. (Limerick publisert NRK  Alf Åge Tyssøy, Straume)      Ukronet limerick-konge

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc  LES MER : Kultur  stud.mag. 2005  Info in English  Info auf Deutsch  Info en français  Info en castellano  Info en català     Kjempesjakk. Kjempescrabble. Kjempebackgammon. Og Othello, Pictionary, Twister og brettspill i alle varianter. - Kjempegøy! synes ferske og gamle spillere på Torgallmenningen Neste års festspillutstiller heter Ole Jørgen Ness. Han en en av de toneangivelnde norske kunstnerne fra 90-tallsgenerasjonen. LES MER : Utstilling

BERGEN - Bergen er blitt en flott kulturby, med bymuseum, festspill og en kulturidentitet som går ut over Norges grenser. Verftet, Grieghallen og Nordnes er tatt godt vare på, musikklivet er bra, og selve byen ligger flott i landskapet med lang strandlinje.  Clinton til Bergen Her er hemmeligheten Herman Friele har båret på lenge: I mai kommer Bill Clinton til Bergen. Publisert: 08. feb. 2007 - I lengre tid har jeg båret på en hemmelighet som jeg har verket etter å fortelle dere, sier ordfører Herman Friele. Nå er tiden endelig kommet til at jeg kan snakke høyt om det, sier ordfører Herman Friele  kryptisk i en pressemelding . Hemmeligheten er at USAs tidligere president Bill Clinton kommer til byen under Festspillene. Clinton skal holde et foredrag dagen etter åpningen av Festspillene. Han skal også ha ytret ønske om å få spille golf på Meland golfklubb. Bill kommer - Monica er klar Byrådslederen i Bergen er klar over navnedilemmaet. Bill får møte sin Monica. Denne gangen er det byrådsleder Monica Mæland. - Vi kaller deg bare mrs. Mæland, sa ordfører Herman Friele til sin byrådsleder Monica Mæland, da de diskuterte hvordan eks-president Bill Clinton skulle bli tatt i mot når han kommer til Bergen 22. mai. Monica Mæland tenkte umiddelbart på sin navnesøster Monica Lewinski da det ble bekreftet at tidligere president Clinton kommer til Bergen. - Kan jeg ta imot ham med mitt fornavn, undret hun, og tok saken opp med ordfører Herman Friele. Til iBergen.no bekrefter en lattermild Monica Mæland navnedillemmaet. - Kanskje jeg skal stikke innom tobakk Sørensen og kjøpe sigarer når Bill kommer, flirer hun. Bill får spille Tidligere president Bill Clinton får spille Nystemten på saksofon for kong Harald og dronning Sonja under festspillåpningen! Bill Clinton har tidligere spilt med husbandet til David Letterman på det populære Letterman-show Welcome and goodbye, Bill Jeg skal gi min stemme til den bergenspolitikeren som oppriktig synes det er uviktig å bli avbildet sammen med Bill Clinton. Einar Hålien Publisert: 13. feb. 2007 Tidligere president i USA, Bill Clinton, har naturlig nok gjort det til levebrød å reise rundt i verden og holde foredrag. Den 22. mai kommer han til Bergen og Grieghallen. For 3000 kroner kan du få billett - uten å vite hva han skal snakke om. Ordfører Herman Friele har omtalt begivenheten som den største i Bergen dette året - alt mens vi bare er midt i februar. Andre politikere furter fordi det ikke er de som får sole seg i glansen av Clinton. Krykker for selvbildet Jeg vil gi min stemme ved lokalvalget til den politikeren som både er i stand til å anerkjenne den innsatsen Clinton gjorde som president, og samtidig minne om at han ikke lenger er president. Den politikeren som sier at vi har så mye å være stolte av her i regionen, og så mye vi skulle ha gjort, at vi ikke trenger å gjøre oss små ved å omtale en eks-presidents besøk som årets begivenhet - den politikeren får min anerkjennelse. Jeg vil se en politiker som reflekterer over hva det er som utløser clintonmanien i Bergen. Som forteller at keiseren ikke lenger har klær og som sier «jo visst er mannen flink og sjarmerende, og det var godt gjort å overleve den Lewinsky-affæren, men hva skal vi bruke ham til nå - så mange år etter?» Selvfornedrende Vi kunne trenge en politiker som rolig spør hva behovet for heltedyrkelse egentlig bunner i, som enkelt forklarer at det ikke finnes overmennesker eller halvguder. Denne politikeren kunne også, uten å bli melodramatisk og dra det for langt, minne om hva heltedyrkelse i politikken historisk har ført til. Det ville ikke være noen ulempe. Vanskeligheten denne politikeren står overfor er at han skal få oss til å forstå at heltedyrkelse er selvfornedrende og patetisk, uten å løfte pekefingeren og gjøre oss pinlig berørte. Han eller hun skal få oss til å verdsette det vi har, til å være stolte, kritiske og byggende, uten å måtte ty til importerte fordums storheter for å ha noe å juble for. Ufikse komplekser Det bergenske selvbildet - i den grad det er mulig å snakke om et kollektivt selvbilde - har interessert meg i mange år. Jeg vet det er en uting å sitere seg selv, men gjør et unntak: «Den vestlandske selvtilliten er som et tynt skall. Et fargerikt og tidvis sjarmerende skall riktignok, men like fullt tynt og skjørt. Rett under overflaten er det en grå masse av komplekser. Stort sett Oslo-komplekser.» Dette skrev jeg i avisen for flere år siden. Når jeg koster på meg en reprise er det for å fortelle at jeg har forandret mening på ett punkt. Det er ikke den «vestlandske» selvtilliten som er slik - det er den bergenske. Jeg tror faktisk ikke man skal så langt utenfor Bergen for å finne lokalsamfunn som har en langt sunnere selvbevissthet enn den vi finner i byen. Det er vanskelig å si hvorfor det er slik. Kanskje fordi det er kortere vei fra hver enkelt borger til det man bygger og utvikler utenfor byen. Folk ser muligens lettere resultatene av sin egen innsats, ikke bare for bedriften de arbeider i, men for hele samfunnet. Det er i så fall sunt for det kollektive selvbildet. Rollemodeller Alle samfunn trenger rollemodeller - noen selvtenkende og modige mennesker som arbeider for det de mener er riktig, som oppmuntrer og fremhever det vi får til, og som inspirerer oss til å strekke oss litt lenger. Det er en misforståelse at politikere som først værer strømninger i folket skårer høyest på gallupen fordi de gjør seg til talsmann for det folk mente fra før. Det kunne vært morsomt med en ledende politiker med selvtillit og mot til å tale et antatt flertall midt imot en gang iblant. Jeg er ikke overbevist om at det er en dårlig politiske strategi i det lange løp. Den politikeren jeg skal stemme på skal gjøre meg stolt av å bo i Bergen og engasjere seg i spørsmålet om hva som må til for at vi kan gjøre oss selv og hverandre bedre. Min politiker skal være høflig, ønske eks-presidenten velkommen til Bergen, og gå i Grieghallen hvis det er grunn til å tro at mannen har noe interessant å si. Men ellers la det være. Kjære Bill Av Kyrre Styve,  17.02.07 Eg veit at du ikkje sit ved makta lenger. Eg veit at eg kanskje heller burde ha skrive til den noverande presidenten. Men for det første har eg ikkje vore på talefot med republikanske politikarar sidan foreldra mine på syttitalet sendte eit heller krasst julekort til Richard Nixon. Og for det andre er det mange som ikkje heilt har forstått at du faktisk ikkje er president lenger. Tilsynelatande lever i alle fall Herman Friele i den villfarelse at det framleis er du som sit med atomkofferten. Når du no kjem til Bergen, er eg inneforstått med at du som eks-president neppe kan løysa dei heilt store verdsproblema. Men eg ber deg ikkje om å løysa verdsproblem. Eg ber deg om å løysa bergensproblem. Eg veit at du stort sett har privatsjåfør når du køyrer bil. Og når du køyrer sjølv, er det vel oftast med automatgir. Men sjølv på automatgira bilar er gasspedalen til høgre. Kunne du vera så snill å forklara bergensarane kor gasspedalen er? Du kan seia til dei at «gasspedalen er den me skal trykkja på når lyset skiftar frå raudt og gult til grønt.» Eg snakkar ikkje om å få bergensarane til å råkøyra. Eg snakkar om å få dei til å aksellerera såpass ut av lyskryssa at meir enn ein og ein halv bil kjem seg gjennom før det vert raudt lys att. Sjå for deg at bergensarane byrja å køyra som Gamle-Eirik med Enevald Flåten i helane. Då ville all kø løysa seg opp, og alle kom seg fort heim. Ver så snill, Bill. Når du først er i gang, kan du forklara eldre bergensarar forskjellen på samurai-sverd og paraplyar? Du skjønar, straks sytti år gamle bergensdamer tek fram paraplyen, trur dei brått dei er Bruce Lee og at alle andre slektar på sjølvaste Lucifer. Det er så altfor mykje tale om at nyttårsrakettar øydelegg augo. Men gamle paraply-damer stikk ut langt fleire auge enn det berusa rakettar gjer. Kan du og høyra med den eldre garde av pen-bergensarar om dei kan læra seg å bruka ein minibank-automat? At det ikkje treng å ta tjue minutt å ta ut pengar, at koden deira ikkje er på fjorten siffer og at dei neppe får ut særleg mykje pengar ved å pressa ein blå resept inn i kortautomaten? Med det same dei får instruksjonar frå ein tidlegare president, kan du og nemna at det faktisk er lovleg å finna fram lommeboka før dei går inn på bussen? Og at dei ikkje nødvendigvis må betala heile bussbilletten med femtiøringar? Eg torer nemleg ikkje tenkja på kva som skjer den dagen Gerd-Liv Valla hamnar bak ein bergensar i billettkøen. Som ein ekte amerikanar har du kanske ikkje så god greie på Noreg. Men du veit truleg meir om norsk geografi enn bergensarane gjer. Kan du forklara bergensarane, og Bergensavisen spesielt, at folk frå Gulen og Sotra ikkje plutseleg vert omdanna til bergensarar med det same dei gjer det godt i «Idol», «Dansefeber» eller «Finn Jarle Sæle og vinn ein tur til syden». Og sidan du kjem frå eit vidstrakt og mangfoldig land; kan du forklara BT-journalistane at dei ikkje alltid treng å byrja å leita etter bygdetullingar med det same dei køyrer ut av bompengeringen? Du er kanskje ikkje den støaste i norsk. Men eg trur likevel du kan læra bergensarar litt om det norske språket. Det gjeld ordkombinasjonen «Eg har pussa opp». Når ein fyr frå Øygarden seier han har bygd hus, så har han bygd hus. Når ein fyr frå Bergen seier at han har pussa opp badet, så har han ikkje det. Han har leigd sju handtverkarar og budd på hotell i ventetida. Sist, men ikkje minst: Kan du forklara at korkje Straume, Kleppestø eller Knarvik er «på landet»? Kan du visa bergensarane eit kart og dokumentera at desse plassane er langt meir urbane og bynære enn jappane sitt aude liksom-eldorado, Hjellestad? Du er ikkje president lenger, men eg håpar at du tek tak i dette. Og om du meiner at eg ber om for mykje, hugs på dette: Eg har ikkje bede deg stoppa kjeften på Dag og Hans Wilhelm Steinfeld. Skulle du ha klart det, måtte du hatt atomkofferten med. Friele føler seg lurt – trekker Clinton-støtte Ordfører Herman Friele trekker tilbake sin støtte til Clinton-foredraget. – Arrangøren har ført oss bak lyset, sier Friele. Pål Andreas Mæland Publisert: 20. feb. 2007 Frieles reaksjon kommer etter at det ble kjent at Clinton slett ikke åpner sin europaturné i Bergen 22. mai. To dager før skal den tidligere amerikanske presidenten stå på scenen i Skarphallen i Tromsø. I tillegg skal han innom Oslo på det som likner en norgesturné. – Dette var usedvanlig forbausende å høre, og svært negativt. Jeg trodde ikke mine egne ører, sier Friele. - Hyggelig for dem Han føler seg lurt, og vil ikke lenger jobbe for å samle inn 700.000 kroner, som arrangørene har krevd i garanti. – Nei, jeg nedlegger mitt arbeid med dette arrangementet. Vi får nøye oss med å kjøpe noen billetter. Det er jo fortsatt interessant å høre på Clinton. Friele har lansert Clinton-besøket som en begivenhet som skal sette Bergen på verdenskartet. Nå er han mer tvilende. – Dette tar jo bort nyhetens interesse, at han først skal til Tromsø. Det er hyggelig for dem, men jeg er meget skuffet, sier ordføreren.   Clinton og Annan til Århus Mandag 21. maj vil 42. præsident i USA, William Jefferson Clinton, og tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, tale ved et fælles arrangement i NRGi Arena i Århus. Det er første gang disse to verdenskendte ledere mødes på samme scene i foredragssammenhæng i Skandinavien, og den enestående begivenhed er arrangeret af TOPevent.dk og Århus Elite i samarbejde med Aarhus Universitet og Århus Kommune. Borgmester Nicolai Wammen er begejstret for arrangementet, der er med til at understrege byens position som en markant, international videnby. ”Derfor glæder det mig at byen får besøg af to internationale politiske personligheder, som er blandt de mest respekterede i verden, når det drejer sig om at analysere og vurdere den politiske situation globalt lige nu. Det glæder mig også meget, at det er blevet til i et rigtig godt samarbejde med TOPevent.dk, Århus Elite og Aarhus Universitet.” siger Nicolai Wammen. Kofi Annan efterfulgte Boutros Boutros-Ghali som FNs generalsekretær og stod i spidsen for FN i perioden 1997 - 2006, mens William Jefferson Clinton var USA’s præsident i årene 1993 – 2001. Billetsalget til arrangementet starter tirsdag 20. marts kl. 10 og sker på Århus Elites Billetkontor, tlf. 70 27 30 77 og via www.aarhus-elite.dk – samt www.BILLETnet.dk  Foto Morten Wanvik: Ny-hiphop'eren Herman Friele kan beskues under Smørsbroen Yo, Bergen! Byens ordfører er blitt hip gatekunst! Av Linn Gjerstad Publisert  21.03.2007 – Jeg digger grafitti, sier en smigret Herman Friele til BA. Byens ordfører er blitt gatekunst. Hiphop-Herman kan beskues i tunnelen under Smørsbroen. – Jeg liker sånt. Kunstneren fremstiller meg på en sprelsk måte, synes jeg. Spennende, sier Friele om sjablong-kunsten. BA har tidligere skrevet om byens såkalte streetart, ført i penselen av 28-åringen «Dolk». På noen av veggmaleriene figurerer blant andre kronprins Haakon. FRIELES HIP-HOP-FAVORITT? Og nå har bergenseren altså foreviget kaffekongen på ekte stensil-vis. Friele har fått hiphop-lue og hendene i skikkelig «Yo!»-posisjon. – Det er ikke et uttrykk jeg bruker så mye, nei, ler ny-hiphop'eren til BA. Ordførerkjedet hans er for anledningen erstattet av en skikkelig «bling-bling»-lenke med digert dollartegn. – Jeg vet ikke hva han mener med det? Det har jeg et helt avslappet forhold til, sier Friele. – Du har et avslappet forhold til penger? – Nei, he-he... Men kanskje kunstneren har tenkt på Clinton-besøket, for eksempel, foreslår kaffemillionæren. Friele mener «Dolk»s kunst gjør Bergen til en mer differensiert by. – Vi har så mange spennende sub-miljøer, ikke bare Harmonien og Festspillene, sier ordføreren, som riktignok ikke har noen favoritter innen hiphop-sjangeren. – Nei, ingen nevnt, ingen glemt, flirer han Alle elsker Dolly Hun blir hyllet av alt fra dansebandentusiaster til unge rockeband. Hvorfor har Dolly Parton fans i alle musikalske leire? Kari Fauskanger Marie Aubert Publisert: 06. mar. 2007, 06:00 Hun er 1,52 centimeter høy, har sin egen kolleksjon av parykker, styrer et gigantisk forretningsimperium og innehar den ubegripelige bh-størrelsen 40DD. Fredag besøker 61 år gamle Dolly Parton Norge for første gang på tolv år. Konserten i Vestlandshallen har vært utsolgt i månedsvis. - Jeg så en gang et konsertopptak med henne. Publikum var alt fra punkere til pene fruer. Dette er en dame med et bredt publikum og stort nedslagsfelt. Hun har klart å gjøre populærmusikken bredere ved å åpne opp for amerikansk folk og country, sier Sissel Kyrkjebø, som selv tar hatten av for Parton som låtskriver. - Det hadde vært en drøm å få jobbe med henne en gang, mener sangstjernen. DRØMMEKVINNE: Dolly Parton er blitt kåret til den kvinnen amerikanske menn helst vil gifte seg med. I Norge har hun et stort publikum på tvers av musikalske grenser. 3000 låter Parton har skrevet over 3000 låter, blant dem klassikere som «Jolene» og «I Will Always Love You». Men hvordan har hun greid å få fans i alle musikalske leire, fra jazzmusikere og unge rockere til dansebandentusiaster? Heidi Marie Vestrheim er mangeårig Dolly Parton-fan, og fikk selv møte countrydronningen ansikt til ansikt i Nashville i vinter. Men hun husker godt den perioden da det ble betraktet som musikalsk blodharry å like damen med de store puppene. - Midt i den verste grungerock-perioden på 90-tallet sto jeg på bedehuset i Øystese og spilte «9 to 5». Det var ikke akkurat det kuleste du kunne gjøre den gangen, sier Vestrheim. Hør Heidi Marie Vestrheim og Stig Sandbakk synge "Jolene" på btv Fake utenpå, ekte inni Men en gang i løpet av dette tiåret begynte plutselig hippe DJ-er å spille Parton-klassikeren «Jolene» for stappfulle dansegulv utpå natten. Samtidig spilte The White Stripes inn en coverversjon av samme sang. - Det var en sterk countrybølge på gang etter filmen «O Brother, Where Art Thou?», så jeg tror det ble en «retro»-stemning rundt Dolly. The White Stripes var også med på å dra henne opp igjen, sier Vestrheim, som tror kombinasjonen av folkelighet og sterke låter som gjør at Parton treffer så bredt. - Hun snakker fra magen, og har en historie som alle andre. Og så ser hun så «fake» ut, men er så ekte på innsiden, samtidig som hun er veldig åpen om hvor dyrt det er å se så billig ut. Det går ikke an å ta henne på noe, sier Vestrheim. Enslaved-fan Herbrand Larsen i Enslaved var fascinert av coveret på foreldrenes Dolly Parton-LP som ganske liten - den gangen av åpenbare visuelle grunner. Siden har metalmusikeren beholdt «Jolene» som en favorittlåt. - Dolly har vel vist at man ikke skal skue hunden på hårene! Til tross for at hun hadde en lokal hore som forbilde imagemessig, har hun jobbet knallhardt, trodd på seg selv og har etter hvert også fått den anerkjennelsen hun fortjener, mener Larsen. Susanna Wallumrød i jazzduoen Susanna and the Magical Orchestra fikk selv et gjennombrudd med en stillferdig «Jolene»-cover. - Jeg har alltid vært glad i Dolly Parton. Hun er en fantastisk låtskriver og en veldig bra artist og sanger, sier Wallumrød, som selv skal på Dolly Parton-konsert i Oslo Spektrum. - Hun har brukt det hun er for alt hun er verd, og lagt til litt til. Hun bør være et forbilde for mange kvinner og mange menn i musikkbransjen fordi hun er så bra, mener Wallumrød. Stem på din Dolly-favorittlåt her. Les om flere artisters forhold til Dolly Parton på bt.no/bergenpuls/konsert Iron Maiden redda livet til Knut For Knut Jakobsen (40) frå Os er heavy metal og Iron Maiden livsviktige. I dag gjev gruppa han meining og innhald i livet. For 21 år sidan redda musikken deira livet hans. Publisert: 22. nov. 2006 ERLEND SPURKELAND Ein samlar - Du kan gjerne seie eg er litt galen, meiner han sjølv. Samlinga hans med Iron Maiden t-skjorter fyller opp fire klesskåp. Ved siste oppteljing var talet solid passert hundre... - Heavymetalmusikken er rehabilitering for meg. Den hjelper meg til å sjå lyst på livet, gjev meg glede. Eg har noko å leva for. Utan den hadde eg ikkje vore i live i dag, seier Knut. Leilegheita viser at her bur ein Iron Maiden-fan av dei verkeleg store. Plakatar, figurar, lysestakar, skrekkmasker og anna heavymetalnips dominerer. Og titals reolmeter er fylt med cdar, kassettar, musikkbøker og blad. - Eg har meir enn tusen cdar til saman, innrømmer han, utan blygsel. Sjølvsagt har han alle dei offisielle platene gruppa har gitt ut, pluss bootlegs og konsertopptak. Og eit spesielt relikvie: - Eg var komen gjennom tunnelen og opp marmortrappa på den andre sida, seier heavyrockar Jakobsen ettertenksamt. Han fortel om påskehelga 1985 då han og fem ungdommar frå Os vart påkjørt av ein bil. To døydde, dei andre overlevde. Knut låg bevisstlaus i respirator på Haukeland i 14 dagar. Ingen fekk kontakt med han. Ti kraniebrot, 27 sting i hjernehinna. Legane meinte han hadde maks 50 prosent sjanse til å greia seg. Til slutt spurde ein erfaren sjukepleiar mora om han likte musikk, og kva sort? RIKHALDIG SAMLING: -Utan musikken hadde eg ikkje overlevd, seier metalmann Knut Jakobsen. FOTO: ERLEND SPURKELAND Høyrselen er den siste sansen som forsvinn før eit menneske døyr. Høyretelefonar vart sett på hovudet hans, kassetten med heavyrock starta opp - med umiddelbart resultat. Knut responderte! Sakte vende han tilbake til livet. - Denne singelen frå 1979, «The Soundhouse Tapes», vart det berre laga 1500 eksemplar av. Eg fekk klenodiet billeg for berre 2000 kroner. I dag vil den truleg gå for det femdoble, seier samlaren. Reiser mykje - Eg står med begge beina solid planta i heavyrocken, fleipar Knut og kjører rullestolen bort til reolen med Maideneffektar. Peikar opp på gullplata. Den ekte Maidengullplata, verd titusenar på titusenar. Og det han er mest stolt over, kjempebildet frå då han møtte karane i gruppa for første gong i 1990. - Det får ingen lov å tørka støv av, det er heilagt, seier han stolt. Sidan har det vorte fleire møte, noko dei mange minnebild frå konsertar kring i Europa viser. 12 Maidenkonsertar har han vore på. Den siste var i Valhall i Oslo på tysdag. Den 13. vert i Vestlandshallen. - You never give up, var kommentaren han fekk frå ein i crew'et. Fellesskap og truskap Og han held ut, med musikken og konsertane. Rullestolen er inga hindring. Over 80 rockekonsertar har han vore på totalt dei siste åra. Oftast reiser han saman med nokre kompisar, andre gonger for seg sjølv. To gonger har han reist åleine med buss til konsert i Tyskland. - Det er innøvd, eg kan det meste no. Eg er slutta å kvi meg for alt det praktiske, seier han. På konsertane møter han andre trusfeller frå «menigheten» i det store Maidenfellesskapet, vener frå Tyskland, Japan, Brasil, USA. Folk lik han, som brukar ein stor del av tida si på idola. - Forholdet mitt til Iron Maiden er like tett som eit ekteskap, berre at me aldri kranglar eller klandrar kvarandre. Kjem nok ikkje til å gå frå kvarandre, me, seier han. 20.000 ørepropper og 36 meter pisserenne Ikke kjør egen bil til Vestlandshallen torsdag, du som har billett til Iron Maiden. Og bruk øreproppene du får utlevert! fakta Iron Maiden kommer med eget fly til Bergen i løpet av torsdagen, og flyr hjem til England rett etter konserten. Kanskje flyr vokalist Bruce Dickinson flyet selv. Det blir barrikader foran scenen for å dempe trykk fra publikum Iron Maiden kommer med åtte trailere med utstyr og tre busser til hjelperne, som sover i dem. De har også med eget kjøkken, og en meget sunn matliste for tungrockerne Plateselskapet har avlyst et såkalt meet and greet-møte i Bergen. Dermed er det kun opp til Iron Maiden om noen får hilse på dem Finn Bjørn Tønder Publisert: 22. nov. 2006 Oppfordringen kommer fra konsertarrangør Frank Nes i Bergen Live, som ellers lover at alt nå synes klappet og klart for Vestlandshallens ilddåp som stor konsertarena. For aldri før har fotballhallen i Åsane vært klarert for å kunne huse 10.000 tilhørere - faktisk det største innendørsarrangementet i Bergen noensinne. - Totalt åtte nye utganger fra hallen, og rømningsveier inn på gressbanen like ved, var det som skulle til. Samt en kostbar risikoanalyse. Totalt en utgift på 400.000 kroner. Men samtidig en investering som gjør hallen brannsikker til å arrangere så store konserter. Og som igjen gir oss inntekter til å holde forholdsvis lave priser for idrettslagene som skal leie hallen, sier daglig leder Odd B. Hansen til BT. Kaos? Klokken 18.30 torsdag åpnes dørene i Vestlandshallen. En og en halv time senere kommer oppvarmingsbandet Trivium på scenen, lik den Sting brukte på Koengen. Da er kunstgresset for lengst dekket til med treplater, barer satt opp, Røde Korsfolk, leger, vaktmannskaper og politi på plass. Og så klokken 21.00 kommer Bruce Dickinson og de andre i Iron Maiden på scenen. Og ørepropper utlevert til samtlige tilhørere... - Er ikke det litt merkelig? Invitere 10.000 mennesker på konsert, og så gi dem lyddempere slik at de ikke hører skikkelig? - Vi har brukt nærmere 30.000 kroner på øreproppene for å være på den sikre siden. For hardrockbandet Iron Maiden spiller virkelig høyt. Vi anbefaler bruk av øreproppene, og garanterer at man hører godt - likevel, sier Frank Nes. Barn og unge for seg Nytt med denne konserten er også at de under 18 har fått en hel tribune for seg selv og rullestolbrukere. Borte fra øl- og vinsalget på fotballbanen, og borte fra en bitte liten fare om å bli trakket på av ivrige, større fans. Foreldrene får selvsagt være på samme tribune som sine håpefulle. Tro endelig ikke at det er lurt å kjøre til Åsane torsdag kveld. I tillegg til 10.000 i hallen er den grunn til å tro at det er mange handlende på Åsane Senter og IKEA på samme tid. Derfor er parkeringsplassene der allerede ganske fulle. Og veiene inn til Vestlandshallen blir sperret for trafikk. - Det er satt opp ekstrabusser fra utsiden av Bystasjonen fra klokken 18.00, og hvert tiende minutt etter det. De går til Åsane Terminal, der Nes mener det tar fem minutter å gå til Vestlandshallen. - I tillegg går det rutebusser. Sett bilen hjemme, please, sier Nes, som tror at konsertpublikum slett ikke tenker bil. Politiet følger dessuten ekstra med på feilparkeringer. Urinaler Og ikke vær redd for at du ikke skal få late vannet. Eivind Sunde hos Byggmester Ellingsen gjorde i går klar 36 meter pisserenne, som han kalte det. 18 meter i en av endene i hallen. Og 18 meter utenfor. Kvinner får egne toaletter under tribunen. - Men hva med akustikken? Egner Vestalndshallen seg som konsertarena? - Vi tror det blir bra. Bakvegger dempes med tepper. Og det sies at Europe var fornøyd da de spilte her. Men hallen er ikke en konsertsal, sier Frank Nes, som likevel er overbevist om at det blir vellykket når Dave Murray, Steve Harris, Adrian Smith og de andre kliner til torsdag klokken 21.00. Roling Stones Superbandet Koengen Bergen 40 trailere, 10 busser, 2000 scenearbeidere, og 100 millioner i omsetning.  Ikk'je aller værst  i Bergen! - Alice Cooper til Bergen Sjokkrockens far, Alice Cooper, ryktes å være aktuell som oppvarmer på Rolling Stones-konserten på Koengen 6. juni. Jon Tufto Publisert: 11. mai. 2006 Den kanskje største fansiden om Cooper, www.sickthingsuk.co.uk melder at ryktene holder vann: «Selv om det ikke synes å være noen offisiell bekreftelse i form av annonser ol. ennå (i hvert fall ikke som jeg har funnet) ser det ut til at ryktene om at Alice Cooper skal varme opp for Rolling Stones er sanne.» SPORTY: En mer eller mindre usminket Alice Cooper var nylig å se på baseballkamp i Toronto. Snart kommer han etter sigende til Bergen. Foto: MIKE CASSESE Ifølge nettstedet har et medlem av Coopers band nevnt konserten for noen dager siden, og Cooper skal også ha bekreftet historien i sitt radioshow «Nights With Alice Cooper» nylig. Veteran 58-åringen Cooper har vært i musikkbransjen nesten like lenge som Rolling Stones, og ga ut sine første plater i begynnelsen av 1970-årene. Alice Cooper, som opprinnelig het Vincent Damon Furnier, er kanskje mest kjent for en beryktet konsert der han skulle ha revet hodet av en kylling og drukket blodet dens. Rockeren har senere benektet historien, og hevder han kun kastet kyllingen ut fra scenen for at den skulle fly sin vei. At kyllinger ikke er særlig flyvedyktige, visste ikke bygutten fra Detroit. FULL MUNDUR: Alice Cooper, slik vi er mer vant til å se ham. Foto: Arkiv Alice Cooper er uansett viden kjent for sitt ekstreme sceneshow, som alltid inneholder en "henrettelse" av Alice selv - enten ved halshogging (giljotin), eller henging. Ikke bekreftet bt.no har ennå ikke lykkes å få kontakt med konsertarrangøren i Bergen, Frank Nes i Bergen Live. Gamlehjemsrockebyen Gjør klar for det rullende gamlehjemmet ILLUSTRASJON: GUNVOR RASMUSSEN Publisert: 31. aug. 2006 GURO ISTAD er journalist i Bergens Tidende NÅ ER DE HER IGJEN; de geriatriske rockerne. Denne gangen besøker det rullende gamlehjemmet The Rolling Stones Bergen. Tidligere har vi hatt besøk av blant andre Black Sabbath, Elton John, Sting og Iggy Pop. DET ER IKKE DET at de ikke kan lage musikk. Selvsagt kan de det. Men personlig synes jeg rockere godt kan gi seg før grevinneslengen på undersiden av overarmen er et faktum. Eller kle på seg en stram T-skjorte. Singlet er i alle tilfelle unødvendig når alderen har satt sine spor. Og kom ikke med den der historien om at kun kvinner får sleng. Jeg har med egne øyne sett bevis på det motsatte. MEN DE SKAL HA DET, disse pensjonistene, de lager jo underholdning med sine gæmlisfakter- og takter. Du MÅ jo være over femti år for å finne på å klatre i et palmetre og dermed måtte utsette en haug med konserter på grunn av hull i hodet. Tolk det som du vil. OZZY OSBOURNE HAR underholdt bergenserne lenge før bergensbesøket i fjor sommer. Ikke bare fordi bandet hans, Black Sabbath, har holdt på i godt over 30 år, men også gjennom den lett senile figuren han fremstår som i tv-serien «The Osbournes». Men så inneholdt da også BT-anmelderens karakteristikk av Black Sabbath-konserten i Bergen ord som «familieunderholdning». Engelen nevnte dessuten at «Ozzy med nyvasket hår virket uforskammet frisk og opplagt». STING TOK SEG EN fjelltur, og lot seg avbilde sammen med andre turgåere. Og så vidt jeg kunne se på 500 meters avstand da han spilte i Molde, stilte Sting i dongeribukser og en bomullsgenser. Unnskyld meg, men er det ikke lov til å prøve å se kul ut lenger? Og nei, Sting, jeg mener ikke at du skal kopiere Elton John. NEI, GI MEG MADONNA. Eller, hvor gammel var hun igjen, hun der discodamen med rosa ballettdrakt og nettingstrømper? ER DET FOR MYE for langt å be om at noen født etter 1970 begynner å lage så god musikk at noen der borte i kontorene i Grieghallen gidder å bruke penger på å sette opp telt for dem borte på den der engen? ELLER SPARER DERE alle på kruttet og suksessen sånn at vi kan være med på å betale gåstolene deres også? Hvis dere får fart på dere, kan vi kanskje spleise på en førtidspensjon. Eller i hvert fall en T-skjorte, så slipper vi pinlighetene ved grevinneslengen. Rock on! Takk for festen Mick Jagger hadde gjort leksen sin og åpnet med ordene «Hallaien Bergen». Så var Stones-festen i gang. Erik Fossen anmeldte Rolling Stones-konserten låt for låt. Gjett om han var fornøyd! Send oss leseranmeldelser eller bilder | Se opptak fra de to første låtene her! Vorspielet direkte på web-tv - se dokumentar om Stones | Møtte ikke på sponsorfest | Se bilder av Jagger på Bryggen | Se intervjuer med publikum LES MER : Stones - De burde komme oftere Rolling Stones må gjerne spille oftere i Bergen, mener politiet. Publikum oppførte seg skikkelig på byen. Liv Solli Okkenhaug Publisert: 02. sep. 2006 - Det foregikk veldig rolig da folk ble sluppet ut fra Koengen. Nå går folk stort sett hver til sitt, sier politiets operasjonsleder Sven Johannessen til bt.no et kvarter etter midnatt. Én mann ble plassert i fyllearresten i løpet av kvelden. Han ble plukket opp ved konsertområdet. - Alt tyder på at folk har oppført seg fint, sier Johannessen. Senere på natten måtte ytterligere syv personer i fyllearresten. Det er helt på det jevne en helgenatt i Bergen. - Rolling Stones burde komme oftere. I forhold til størrelsen på folkemengen har det vært stille og rolig. Det har ofte vist seg at ved store arrangementer, forventer mange kaos, men folk oppfører seg og tusler hjem, sier operasjonsleder Pål Thorbjørnsen lørdag morgen. Begeistrede anmeldere «Stones laget rock’n’roll-magi» på Koengen, skriver Dagbladet, mens VGs anmelder mener dette var en konsert på det jevne. Kari Fauskanger Publisert: 02. sep. 2006 Lista ble lagt der den skal være – skyhøyt – allerede på åpningslåten, skriver Dagblad-anmelder Torgrim Øyre. «Selv om gutta er hakket stivere i leddene enn før, er det bare å ta hatten av for den rotekte og vitale spillegleden ingenting som bandet legger til grunn», skriver han. En femmer fra Dagbladet som beskriver begivenheten på Koengen som «rock’n’roll-magi». Leppa på brystet Også BA opplevde magi på Koengen. Anmelder Frank Johnsen beskriver en gruppe som visste å flørte med publikum, men kaller bergenserne dannet. «Dette er show og sirkus. Og det er morsomt å se den joviale tonen mellom Keith og Ron på videoskjermene», skriver han og be-lønner Rolling Stones med en femmer. På det jevne «Det er utvilsomt herlig at verdens største og eldste rock’n’rollsirkus kommer til Norges nest største by og holder «intimkonsert» for 20.000 mennesker», skriver VGs anmelder Thomas Talseth, som oppsummerer at dette var en konsert på det jevne. «Følelsen dukker opp flere ganger underveis: Dette er godt voksne menn på jobb. Rutinen er det ingenting å utsette på, men ytelse ut over minstekravet tilhører unntakene», mener han og gir en firer for prestasjonen. Talseth finner det også komisk at det faktisk regnet i Bergen under konserten. Aller største Nettavisen ibergen og TV2s Roy Hilmar Svendsen har derimot hatt det kjekt på Koengen.«Tidenes aller største», oppsummerer han. «Om Jesus hadde kommet tilbake, og spasert på vannet innover Vågen i går kveld, ville trolig ikke en kjeft ha brydd seg», mener han og fortsetter «Rolling Stones eide hele byen fra første riff og viste Bergen for alvor hvordan de store guttene gjør det». Fra smell til brak Aftenpostens utsendte, Cecilie Asker, konstaterer at både bergenserne og tilreisende kunne puste lettet ut, for de rullende steinene var i storform. «Med låter som Sympathy for the Devil, Honky Tonk Woman, Brown Sugar, You Can't Always Get What You Want, og ikke minst Satisfaction etter hverandre som perler på en snor, viste Stones nok en gang at de er den typen band som begynner med et smell og slutter med et brak. », oppsummerer hun og gir karakteren fem.  Historisk aften Finn Bjørn Tønder Publisert: 02. sep. 2006 KULTURKOMMENTAR Av og til er det godt å ta fullstendig av. Til og med når det regner. Det er nydelig å kunne slå seg på brystet og si: Jeg var der!!! Jeg var der da den fantastiske, historiske begivenheten skjedde. Og jeg hadde det vidunderlig sammen med tusenvis av andre. Og så lever du på den følelsen helt til du møter mennesker som aldri helt kan ta av. Sånne som i månedsvis har snakket om geriatrirock, provinsialisme og «de var mye større før», når folk og medier har vært opptatt av at The Rolling Stones endelig skulle komme til Bergen. Da tviler du litt på deg selv, og tenker: - Var det bare en happening som bergtok meg og svært mange andre der og da? Og nå er det snart i glemmeboken? De kom 17 minutter for sent, riktig nok, men Mick, Ron, Charlie og Keith har nå gjennomført den konserten så mange har ventet på så lenge. Og jeg sitter faktisk og skriver dette når en av de siste Stones-låtene runger utover Koengen og langt oppover på Fjellsiden og utover Vågen. Jeg innrømmer det: Jeg har tatt fullstendig av. Sammen med et lykkelig folkehav, som virkelig så ut til å glemme bergensregnet, har jeg virkelig vært med på en historisk begivenhet her mellom fjellene. Jeg er nesten i ekstase og jeg har det forbannet bra. Og jeg er på ingen måte alene. Jeg er så til de grader ikke alene. Akkurat nå er vi mange som føler at det aldri har skjedd noe større i Bergen. Jo da, vi husker 40.000 og Kulturbyåpningen, og vi vet at Brann vant serien i 1963, at Hjallis var på Myravatnet og at Nansen og Khrusjtsjov også skapte bølger innenfor Byporten. Ja, at dronningen av Persia og også dronningen av Storbritannia og flere med, alle har vært her. Dessuten Elton John, Bob Dylan og hva de nå heter alle sammen, som har skapt engasjement her i byen. Men så tenker jeg igjen på gledesdreperne. På de såkalte forstå-seg-på-erne - de som alltid finner en hake, som kanskje til og med kritiserer Mick Jagger for ikke å ha sagt «Hallaien Bergen!» på helt ekte bergensk. Og så sier de sikkert at vi må slippe yngre krefter til. Fra Koengen, like før Keith Richards tar en ny sigarett og konserten ebber ut, svarer jeg dem slik: Dere klarer aldri å ødelegge følelsen vi fikk 1. september 2006 i Bergen. Nå kan vi slutte å snakke om staven til Brå, nå kan vi som ikke så Cliff på Møllaren i 1961 endelig snakke om vår store kveld. Kanskje den største i Bergen på veldig, veldig lenge. For nå kan vi brøle: Vi var der da historiske Stones skapte en vanvittig festaften i Bergen. Kall det geriatrirock, kall det nostalgi, kall det hva dere vil, men kom ikke å ta denne kvelden fra oss! Mick hastet forbi fansen Men hvorfor var det så unikt? Trass regn, billettsurr og mangel på litt av hvert i bodene. Hvorfor skapte de eldre herrene nesten magi for mange tusen på Koengen? Kanskje for at mange vet det går mot slutten for gruppen som har vært med å forandre verden. Men nostalgi er ikke hovedårsaken. Det så vi på engasjerte ungdommer i går. Rolling Stones er genuint opptatt av å utøve musikk, og de viser en unik spilleglede. Det gjør noe med publikum, uansett hva anmelderne måtte mene. Og det får mange til å stille dette spørsmålet i årene fremover: Hvor var du da Stones løftet Bergen av hengslene? Og mange vil svare: På Koengen. Takk og pris for det.   Keith Richards blandet sin fars aske i kokainen Rolling Stones-gitarist Keith Richards blandet asken etter sin kremerte far med kokain og snortet i seg blandingen. Publisert: 03. apr. 2007 Det forteller Stones-legenden i et intervju med det britiske musikkmagasinet New Musical Express (NME). – Det rareste jeg har snortet? Min far. Jeg har snortet min far, sier Richards (63) til magasinet. – Han var kremert, og jeg klarte ikke å motstå fristelsen til å blande ham med litt «blow». Faren min ville ikke ha brydd seg. Det gikk veldig bra, og jeg er fortsatt i live, sier Richards videre. Richards far Bert døde i 2002, 84 år gammel. Keith Richards er en av rockens legendariske villmenn, og forteller til NME at det bare er flaks at han fortsatt er i live, og han advarer dagens unge mot å følge hans livsstil. LEVER ENNÅ: Keith Richards har tatt det meste. Foto: Anne-Stine Johnsbråten  Sniffet ikke sin far I går sa Keith Richards at han sniffet sin fars aske. Nå sier han det var en spøk. Sjekk hva han gjorde med asken istedet. Walter N. Wehus Publisert: 04. apr. 2007 I et intervju med musikkbladet NME fortalte Keith Richards at han hadde blandet sin fars aske med kokain og sniffet den. Nå ligger et dementi ute på på hjemmesidene til Rolling Stones. - Sannheten er at jeg tok lokket av boksen med asken, og plantet en engelsk eik. Nå gror han eiketrær og han ville elsket meg for det, sier Richards. Han legger også til en advarsel: - Jeg ville ikke tatt kokain i min alder med mindre jeg forsøkte å begå selvmord, sier han. Rosenkrantztårnet blir hotell Slik forestiller arkitektene seg at Rosenkrantztårnet blir seende ut. Byggingen av det nye hotellet begynner straks. AV: Geir Kvile Byrådet har godkjent planene under forutsetning at omvisninger i det historiske bygget fremdeles kan utføres. Foto: Opus HOTELLET: Slik blir det nye Rosenkrantz hotell.- Dessuten må alt av større antikvarisk verdi tas vare på og beskyttes i henhold til gjeldende forskrifter. Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen synes hotellprosjektet er spennende og visjonært. - Det er en flott samhandling mellom moderne og historisk arkitektur. For vår egen del ser vi for oss at toppsuiten brukes til våre offisielle gjester. Vi er ubetinget positive, sier hun.  MIDLER TIL VERN Saken er ikke fremmet for Riksantikvaren ennå. Men en godt informert Iversen er sikker på at myndighetene vil forstå at «vern gjennom bruk» er veien å gå. - Det er også slik at midlene til vern er knappe. Omvisninger og hotelldrift vil sammen generere økte inntekter til nettopp vern og vedlikehold av denne flotte bygningen, sier byråden. Hun ønsker også at omvisningene innbefatter servering av ulikt slag på toppen av tårnet. Utbyggeren er den samme som skal bygge hotell i Havnevesenets gamle vernede bygg på Bradbenken. NISJEEKSPERTER Clarion Collection Hotels har nemlig de siste årene spesialisert seg på å lage hoteller i verneverdige bygninger, ettersom tomtetilgangen sentralt i byene er liten. - For oss er dette en unik sjanse. Men vi har svært høy ekspertise innen både antikvarisk vern og hotelldrift. Derfor gikk det greit å få dette gjennom hos politikerne i Bergen. - Jeg vil bruke anledningen til å få skryte av dem. De er uredde, sier direktør Svein Arild Mevold til BA. Bygningen ble opprinnelig reist til skrekk og advarsel for fiender som anløp havnen. Nå viser det seg at antikvariske rockere som ikke skremmer noen, blir de første som skal få bruke toppsuitene! - Jeg kan bekrefte at Rolling Stones blir de første som skal få bo hos oss i anledning konserten deres i Bergen, sier Mevold. Hyggelig med byråd-skryt Planlegger Taral Jensen i Opus er glad for Lisbeth Iversens velvilje, og hennes skryt for spennende design. - Det har vært svært spennende og utfordrende å jobbe med dette prosjektet, sier planlegger i Opus Taral Jensen til BA. Han setter pris på rosen han selv og utbygger får for driftig design og nyskapende løsninger. Jensen understreker at dialogen opp mot byrådet hele tiden har vært ypperlig. Saksbehandlingstiden hos planavdelingen har også vært innenfor rammene av det akseptable, mener han. - Det er alltid hyggelig å få skryt. Men så har da byråd Iversen etter min oppfatning vært en dynamisk pådriver for nyskapning siden hun inntro, sier Jensen og smiler. Ledige rom til konserten! * I tillegg til Rolling Stones kan også du få sjansen til å bo på det nye hotellet når de har konsert på Koengen 6. juni. Prinsippet «første mann til møllen» gjelder, og booking foretas på telefonnummer 55 94 84 00. kan også si din mening om det nye hotellet på BA.no, eller på e-post: rosenkrantz@ba.no Festivalvåren i Bergen trakk over 100.000 Godt over 100.000 personer benyttet seg av festivaltilbudene i Bergen i vår. Ringvirkningene er enorme for hele regionen. Finn Bjørn Tønder Publisert: 12. jun. 2006 GIR SEG IKKE: Musikerne i «Harmonien» har i dag streiket i tre uker og de har ingen planer om å gi seg. Fra venstre Trond Madsen, Tom Hunter, I. Ben. Nordby og Peter Kates. ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ Hvor mange som egentlig fikk med seg et arrangement i regi av Festspillene i Bergen, Nattjazz og Bergenfest nå i vår, får vi kanskje aldri vite. Heller ikke eksakt hvor mange av dem som betalte for å la seg underholde. For i tillegg til de offisielle tallene var det også tusenvis på gratis utearrangementer. Men samlet var det garantert over 100.000 mennesker inne på ett eller annet arrangement. Dette er tallene BT bygger på: Bergenfest 35.510 Daglig leder for Bergenfest, Frank Nes, bekrefter at 35.510 personer ble registrert som publikummere på Bergenfest i år. 21.860 av disse kjøpte vanlige billetter. I tillegg kom 11.000 på arrangementer for barn og ungdom, støttet av det offentlige. 2000 billetter ble gitt bort til sponsorer og presse, mens 650 tilhørere ble registrert på gratiskonserter. Nattjazz 31.000 Nattjazzgeneral Jon Skjerdal bekrefter overfor BT at ganske nøyaktig 31.000 personer overvar ett eller annet arrangement under årets Nattjazz, hvorav ca. 25.000 var betalende besøkende. Men trolig er tallet mye høyere. Foruten ungdomskonserter selger nemlig Nattjazz bare dagspass. På et slikt pass kan du velge mellom åtte konserter, men Nattjazz har bare ganget antall dagspass med to når de legger sammen og får antall besøkende. Andre festivaler i Norge regner hver mulighet på et dagspass som en solgt billett, og får derfor et langt høyere tall, uten at publikum kunne rekke over så mye. Festspillene 40.000? Verken Nes eller Skjerdal forstår at festspilldirektør Per Boye Hansen har uttalt at det vil ta tid før Festspillenes tall foreligger. - Våre tall forelå allerede samme natt som Nattjazz var avsluttet, og vi sluttet samme dag som Festspillene, og har identisk billettsystem, sier Skjerdal. Men heller ikke i går kunne Festspillene gå ut med tall. Per Boye Hansen har imidlertid tidligere bekreftet overfor BT at det samlede besøkstallet i år overstiger 38.950, gratisbilletter inkludert. Hvor mange av disse som er reelt solgt til vanlig pris, får offentligheten kanskje vite i neste uke. Festspillene opererer imidlertid vanligvis med langt flere gratisbilletter enn de to andre festivalene. Men uansett: Allerede nå kan det slås fast at minst 106.000 mennesker overvar et festivalarrangement i Bergen denne våren. Utenom utearrangementene. Tallet er på nivå med de senere årene. Ringvirkningene? Hva festivalene rent økonomisk fører til av ringvirkninger i Bergen og omegn er det ingen som kan vite. Men undersøkelser som Bergen kommune benyttet seg av under kulturbyåret i 2000 hadde som en finregel at en billettpris kan ganges med fire for å finne svaret på hvor mye penger en festival legger fra seg i omgivelsene. For Rolling Stones-konserten 1. september selges det for eksempel billetter for 26 millioner. Det mener Bergenfest kan gi ringvirkninger på minst 100 millioner kroner. Da kommer det 20.000 mennesker. Vårens festivalpublikum var fem ganger større. Og festivalåret er ikke over. BIFF, Lost Weekend og BergArt er kommende stikkord. Dessuten kommer Sting, Deep Purple, John Fogerty og Iron Maiden til våre breddegrader i år. I tillegg til palmeklatreren og hans venner 1. september. Offentlig støtte Det hører også med til historien at Bergenfest og Nattjazz begge fikk rundt 1,8 millioner kroner i offentlig støtte til årets festivaler. Festspillene fikk samlet vel 21 millioner kroner, hvor av 60 prosent kommer fra staten ved Kulturdepartementet. Årsakene til de betydelige forskjellene er mange. Først og fremst fordi Festspillene er en såkalt knutepunktinstitusjon, sammen med blant andre Olavsfestdagene i Trondheim, Jazzfestivalen i Molde, Ultimafestivalen i Oslo og Festspillene i Elverum og i Nord-Norge. Støtten blir gitt med bakgrunn i høy kvalitet, opparbeidelse gjennom mange år, geografisk spredning og såkalt stor oppmerksomhet, får BT opplyst i Kulturdepartementet. Reagerer du på forskjellen i den offentlige støtten, bør du kanskje tenke litt på kostnadene også, før du hisser deg veldig opp. Det koster for eksempel betydelig mer å få et symfoniorkester, en opera eller et stort spansk teater på bergensbesøk - sammenliknet med et jazzorkester eller en rockegruppe. Bare under årets festspill var det minst fire gigantorkestre på plakaten. Dansen rundt Koengen I Bergen pleide store utekonserter komme sjeldnere enn skuddårsdagen, men nå står ærverdige artister i kø. ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ Kjersti Mokleiv Erik Fossen Publisert: 05. feb. 2006 Bowie har vært her, Stones er på vei, det fabuleres om Robbie Williams og Coldplay. Bergen er blitt en by for de store konsertene, men det har ikke alltid vært slik.Ser man bort fra Leonard Cohen i Nygårdsparken i 1988, måtte man til Oslo eller større byer for å kunne stå foran en scene med titusenvis av andre. Forklaringen var alltid den samme: Bergen var for usentralt, det ble for kostbart å frakte utstyr over fjellet, fasilitetene manglet - og uansett gjorde ikke de store artistene mer enn en eller to jobber i Skandinavia, så det så.  Hvem er egentlig med i dansen rundt Koengen? Dylan brøt forbannelsen Sakte, men sikkert begynte likevel konserttilbudet å vokse. VELLYKKET ARENA: Medregnet sommerens Rolling Stones- og Deep Purple-konserter har Koengen vært i bruk på åtte konserter siden 2003. Hulen fikk konkurranse av Kvarteret og Garage. Nattjazz flyttet til Verftet og fikk The Band på besøk. Miles Davis, B.B. King og Johnny Cash spilte i Grieghallen, mens den lille bluesfestivalen på Ole Bullsplass plutselig hadde Buddy Guy og Nick Cave på programmet. Flere arrangører og artister ser potensialet i Bergen som konsertby. Så en vakker junidag står Bob Dylan på scenen i Nygårdsparken. Forbannelsen er brutt, Bergen er inne i det gode selskap.Eller er det bare det gode selskap som er gått lei av Dylan? Er det popularitetskurven som tvinger den evigvarende turneen hans hit? Trass i flinke arrangører er jo Bergen like vanskelig tilgjengelig og fjernt fra markedet som før, noe Kai Jarre i Stageway Concert bekrefter. Jarre er også blant dem som har en følelse  av at Bergen er et sted rockere kan spille når publikum på større plasser er gått lei. - Jeg ser jo på det som ganske unikt at Rolling Stones kommer til Bergen og ikke til Oslo, sier Jarre. - Ellers er det ikke så mange som kommer til Bergen som ikke har vært i Oslo. KOMMER: Deep Purple: FOTO: AP/SCANPIX       Det var en tid da bergenserne bare kunne drømme om utekonserter med de største artistene. Denne tiden het først åttitallet, senere nittitallet.       KOMMER: Rolling Stones. FOTO: REUTERS/SCANPIX   Bergenfest/Bergen Live Eget firma som sprang ut av Ole Blues-festivalen. Daglig leder Frank Nes (42), styreleder Gisle Johnsen (61), produsent Eirik «Pytten» Hundvin (55). I Dessuten var det ingen som torde å gamble mot været.KOMMER: Rolling Stones. FOTO: REUTERS/SCANPIX tillegg til festivalen står Bergen Live bak en rekke enkeltkonserter de senere årene. Har booket Rolling Stones til Koengen.   Stageway Norges mest profilerte underholdningsbyrå, Driver innen artistformidling, management, teater, konsertavvikling og såkalte eventproduksjon. Konsertdelen er mest aktiv i osloområdet. Stageway var produsent for Idol-konserten på Koengen i 2003.   Gunnar Eide Concerts Norges størst konsertarrangør, eies av verdens største byrå, Live Nation, gjennom svenske Ema Telstar. Styrt av Rune Lem (53) de siste 15 årene. Ansvarlig for brorparten av de store artistene som besøker Norge. Involvert i seks av åtte konserter på Koengen 2003 til 2006.   Concertmix Drives av Øyvind Gullberg (34), Tony Fenstad (34) og Norbert Tjore (29). Har arrangert konserter med José Carreras og Kiri Te Kanawa, samt en forestående turné med David Hefgott. St år bak Security West og Omega Productions, samt Compassion – en frivillig organisasjon som gjennomfører hjelpeprosjekter i Kenya.   Sturle Viketun (44) Lokal arrangør for GECs Koengen-konserter inntil 2005. Arrangerte Black Sabbath og Anastacia for Norge 2005.   Heilt Konge Står bak John Fogerty-konserten i Straume Idrettspark 14. juli. Består av Radio Sotras redaktør Rolf Øvretveit (45), styreleder i Sartor Storsenter, Ernst Einarson, samt Thore Mjeldheim (42), som til daglig driver FotoKnudsen-butikker på Sotra og i Bergen. Har årlige utekonserter på Sotra som mål   Bergen Booking Drives av Ove Marøy (47). Står bak en rekke konserter i distriktet, blant annet Nazareth, Dr. Hook og den planlagte Uriah Heep-konserten i Bøvågen i sommer. Samarbeider med artister som Tor Endresen og Egil Eldøen.   Idar Vollvik (38) Høyprofilert bedriftsleder, milliardær og sponsor. Finansierte og var medarrangør for konserten med Bryan Adams og Kurt Nilsen på Brann Stadion i 2004.   En rekke andre arrangørene finnes selvfølgelig også, deriblant AMAS, diverse festivaler og de forskjellige spillestedene selv. Konsertraset Samme hva grunnen er, nå kommer i alle fall artistene til Bergen. Av praktiske grunner flyttes utendørskonsertene til Koengen, hvor Dylan-besøket etterfølges av Elton John (2003), David Bowie (2004), Black Sabbath og Anastacia (2005), og snart Rolling Stones og Deep Purple (2006). Legg til en vellykket Idol-feiring for tre år siden, a-ha og A1 på Vågen, og Bryan Adams-konserten på Brann Stadion, og Bergen er inne i en ny tid på konsertfronten. Diverse mellomstore inne- og utendørskonserter i distriktet skal man heller ikke glemme, enten det er Nazareth, Europe eller de forestående visittene fra John Fogerty og Uriah Heep. Økonomisk er imidlertid ikke alle arrangementene like vellykkede. Konserten med a-ha skulle gi store inntekter til veldedighet, men ender med milliontap og oppløsning av selskapet Bergen Folkefest. Europe selger 1500 av 5000 billetter i Vestlandshallen. Mens en svensk Grand Prix-stjerne og noen trønderske trubadurer leier seg inn på Koengen uten å lokke til seg flere de heller. - DDE og Carola for 1500 på Koengen var en fiasko. Samme konsert i Grieghallen ville vært en suksess, sier en erfaren arrangør til BT. Som mange andre i bransjen frykter han nå at konsertoppblomstringen kan føre en del optimister ut på dypt vann. - Nå er det blitt et marked for store konserter. Mange arrangører vil nesten treffe planken - og det holder ikke. Én stor fisk, mange små Slike utsagn er lett å hente inn, men de færreste vil la seg sitere på det. Konsertbransjen er liten, alle kjenner alle, og de fleste kjenner også sin plass i hierarkiet. - Det er to lag, sier en aktør til BT. Kapteinen på det ene laget er Rune Lem, direktør i Norges dominerende konsertarrangør, Gunnar Eide Concerts (GEC). På klubbnivå samarbeider GEC med flere lokale arrangører og spillesteder, hvorav den største er Bergenfest ved Frank Nes. Til utekonsertene på Koengen har Rune Lem pleid å hyre inn Sturle Viketun i Stereostar Productions som lokal arrangør. Det andre laget har verken kaptein eller drakter, her finner man rett og slett alle andre. Sammenliknet med GEC er nemlig resten bare småfisk, Stageway inkludert. Grunnen er at Gunnar Eide Concerts eies av svenske EMA Telstar, Skandinavias største konsertbyrå. Og svenskene igjen eies av amerikanske Live Nation, tidligere kjent som Clear Channel Live Entertainment, verdens største turnéarrangør. For så vidt et uavhengig selskap, men stadig med en del styremedlemmer til felles med Clear Channel-konsernet. Kjøper opp artistene - Ingen kan kalle seg konkurrenter av Clear Channel, for de er så store at hvis de bestemmer seg for noe så blir det slik, sier Morten Paulsen i AMAS, en annen lokal arrangør. - De går inn og kjøper opp en artist for 30-40 jobber, forklarer Paulsen. Andre snakker om kontrakter som går over to-tre år og sikrer artistene enorme inntekter, mens Live Nation kan sende dem der det lønner seg mest. Det siste er en viktig grunn til at Rolling Stones velger Bergen fremfor Oslo. Da Mick Jagger og kompani gjestet hovedstaden sist, i 1998, solgte Rune Lem og GEC bare 30.000 av 40.000 billetter. Slikt blir det ikke fortjeneste av, da er det bedre å spille for 20.000 sugne bergensere som gladelig betaler dobbel pris. - Mange om beinet Rolling Stones-konserten har for øvrig Bergen Live kjøpt av GEC, noe som innebærer at de selv tar den økonomiske risikoen. Det samme var faktisk tilfellet med Black Sabbath og Anastacia, som ble kjøpt av Norge 2005, ved Sturle Viketun, for å redde økonomien i selskapet. Av uvisse årsaker klarte man ikke å tjene penger på konsertene og foreløpig har Viketun tatt et skritt tilbake fra konsertmarkedet. Også Godthard Larsen i Logen Teater, den lokale arrangøren for Dylan-konserten, holder seg unna storkonsertene nå. - Det begynner å bli veldig mange om beinet på denne fronten. Jeg er ikke villig til å risikere Logen, sier Larsen. Fra Adams til Purple Da er folkene i Concertmix AS mer risikovillige. Denne uken ble det kjent at de har booket Deep Purple til Koengen 24. juni. Planene møter skepsis hos en del andre arrangører, men Paulsen er positiv. Det samme er Idar Vollvik. Så har da Vollvik jobbet tett sammen med Deep Purple-arrangørene tidligere. Øyvind Gullberg og Tony Fenstad i Concertmix driver både vekterselskapet Security West og firmaet Omega Productions, som blant annet leverer lys-, lyd- og sceneløsninger til mindre arrangementer. Et litt større arrangement var Bryan Adams-konserten på Brann Stadion, finansiert av Vollvik og arrangert av ham og Omega Productions. Faktisk var det Gullberg og Fenstad skaffet kontakt med Adams - eller «hostet ham opp», slik Vollvik uttrykker det. Det må ha gitt blod på tann, for de siste årene har Concertmix arrangert flere større konserter i Grieghallen, blant annet Kiri Te Kanawa og José Carreras. De har også snust på utendørsmarkedet og var blant flere interesserte i Anastacia, før de nå tar skrittet fullt ut med Deep Purple. - Vi har vært inne med bud på mye, det kommer vi til å være fremover også, sier Gullberg. Concertmix har blant annet vært i kontakt med Nordens andre storaktør, danske ICO Concert Promotion, mens Deep Purple er skaffet på gamlemåten, ved å gå rett til bandets management. Vollvik direkte til Robbie I disse byråstyrte tider er det altså fremdeles mulig å få til noe gjennom en direkte henvendelse, noe Idar Vollvik selv har tro på. Til tross for Bryan Adams-stuntet regner han seg ikke som konsertarrangør og har ingen planer om å være det, med ett unntak: - Målet mitt er å få Robbie Williams til Bergen, det har jeg sagt klart ifra om, sier Vollvik. - Prøver du å nå ham direkte eller gjennom byrå, da? - Ikke byrå, direkte kontakt. Men det har også vært samtaler med et byrå. Jeg er ikke så opptatt av hvordan det skjer eller akkurat hva det koster, men via byrået fikk vi vite at det ville være svært vanskelig å få Robbie til Bergen. Så da er det om å gjøre å overbevise de som bestemmer. Byrået det er snakk om må være Live Nation, representert i Norge av Rune Lem i GEC. Så lenge Robbie Williams bare trengte noen timer for selge ut 110.000 billetter til sommerens to konserter på Ullevi i Göteborg, er det nok liten fare for at han prioriterer Bergen med det første. I mellomtiden blir det spennende å se hva gamle og nye arrangører får til i Bergen fremover. Kai Jarre i Stageway berømmer publikum for å være flinke til å gå på konserter, men advarer eventuelle ferskinger som ser for seg store gevinster. - Folk tror vel det er mye penger i dette, men det er det ikke alltid. Det er høyrisiko gambling. - Mener du Deep Purple nå? - Nei, utekonserter generelt. Særlig i Norge, hvor sommeren er kald og våt. Han har selvfølgelig rett, været er stort sett det samme, men kanskje har bergenserne forandret seg? Nå tør de i alle fall gamble mot værgudene. I Bergen pleide store utekonserter komme sjeldnere enn skuddårsdagen, men nå står ærverdige artister i kø. Hvem er egentlig med i dansen rundt Koengen? Vossa Jazz blåst i gang Den 33. i rekkja av jazzfestivalar på Voss er nettopp blåst i gang av lurblåsar Ivar Kvåle, akkompagnert av Jørund Indrehus på syntheziser, før kulturminister Trond Giske føretok den høgtidelege opninga. Arne Hofseth Publisert: 07. apr. 2006 Kulturministeren la vekt på Vossa Jazz sin posisjon som verkstad for nyskapande musikk. Med det breie programmet som årets festival byr på, er Giske sikker på at Vossa Jazz vil styrka posisjonen sin. Ivar Kvåle blåste denne gongen sin sjølvkomponerte "Hymne til Vossajazz", arrangert av Per Indrehus, med ein flunkande ny lur, laga på Voss av Torstein Grevle. Ivar Kvåle med den flunkande nye luren, laga på Voss av Torstein Grevle. MMS-FOTO: Arne Inge Hofseth Same musikkstykket er nytta til opninga av Vossa Jazz 30 gonger, men då har Kvåle spela på ein neverlur laga av Storbekken i Østerdalen. Den nye vossaluren er laga av to plankar heiltre furu, utan å vera samansurra med never. Han bestod lydtesten med glans. Var det ein lydsvikt, kom han heilt i siste strofa, og Ivar Kvåle trong ikkje henta fram neverluren, som han hadde på lur. En talerstol til halvannen million  - Bergenserne er gale, sa østlendingen. Han hadde fått høre at man her i byen skulle betale 1,5 millioner kroner for en talerstol. Men det er ikke en hvilken som helst talerstol. LES MER : Tett på   Skal det være en 17. mai-bod? Mange spiser pølser og is og vifter med flagg på 17. mai. Andre tjener penger på pølsene, isen og flaggene. Truls Synnestvedt Publisert: 17. mar. 2006 - Og fremdeles er det mange bodplasser ledig for lag, organisasjoner og privatpersoner som ønsker seg salgsplass på Festplassen, i Byparken eller på Torget, forteller 17. mai-komiteens bodsjef på 17. sesongen, Jostein Myklebust. Komiteen disponerer 130-140 bodplasser, og ifølge bodsjefen har ganske mange skjønt at det er penger å tjene på bodsalg 17. mai. HURRA! 17. mai-komiteens bodsjef Jostein Myklebust har nærmere 140 bodplasser å leie ut den søttendes. FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN - Når fristen utløper pleier vi å være «utsolgt» på plasser, det regner vi også med å være 27. april, når fristen for innbetaling av salgsavgiften utløper, sier Myklebust. - Riktignok koster det 2.500 kroner inkludert depositum på 1.000 kroner å få regjere over 3x3 meter bodplass, men det faktum at mange 17. mai-selgere kommer igjen år etter år indikerer jo at det likevel er greie penger å tjene, mener Myklebust. Og understreker det med å fortelle at folk kommer langsveisfarende fra India hvert år for å selge 17. mai-effekter i Bergen. - Det kommer faktisk alltid en søknad om bodplass til 17.mai-komiteen fra India, sier han. Og det meste lar seg selge på en 17. mai. Unntatt er spraybokser og softguns, dessuten må Mattilsynet godkjenne salg av grillet kjøtt. Interesserte finner sikkert nødvendige opplysninger på 17. mai-komiteens nettside www.17-mai.com. Dessuten blir det fra 24. til 27. april informasjon å hente på Bergens Næringsråds kontor hver dag mellom klokken 10 og 14. Hipp, hipp...  De ti festivalbud  Festival kan være slitsomt, og mellom slagene må man ha litt søvn. Sørg for å få både konserter og litt hvile. Lars Holger Ursin Publisert: 15. jun. 2005 Den erfarne festivaltraveren gir deg sine ti bud for en vellykket festival:   1. Kjøp billettene til både festivalen og reisen på forhånd. Vokt dem med livet ditt. Mange festivaler er utsolgt på forsalg. Og du vil ikke bli stående pengelens og billettløs igjen i en fremmed by når festen er over. Satser du på svartebørsen lønner det seg å kjøpe etter at festivalen har kommet i gang, men det er risikabelt. Ikke kjøp uten at du vet hvordan en ekte billett faktisk ser ut. Mange har blitt lurt... 2. Utendørskonserter + sol = kreft. Sørg for at du har med deg solkrem. Enda bedre, sørg for at du har med deg en venninne med stor bag som har solkrem. Og myggstift. Viktig. 3. Skal du først dra med deg telt, koster det lite å dra med seg regntøy og varme klær også. Du trenger aldri ha mer klær på enn strengt tatt nødvendig, men alltid litt mer med. Selv om det ikke regner blir det fort kaldt på kvelden. Her kommer venninnen med den store bagen inn igjen. 4. Pass på at du drikker nok vann, og pass på at du ikke drikker mer enn nok alkohol. Det er passe teit å komme hjem og ikke huske én konsert fra fredagen og ikke ha fått med deg én fra lørdagen fordi du var for bakfull. BRUTALT ÆRLIG: Han har i hvert fall vært på festival. 5. Får du får mye vann, eller annen drikke, og må tisse, gjør det der du skal - selv om du er gutt. Ikke tiss på andres telt, backstage, eller rett foran noen folk du ikke kjenner som sitter og kliner. Det burde være unødvendig å si, men det skjer liksom alltid. 6. Regelen er ikke sånn at du må bruke narkotika fordi du er i utlandet. Du risikerer i beste fall å ikke slippe tilbake til landet du blir tatt i, og det er ikke kult. 7. Det finnes ikke noen saklig grunn i hele verden til å stå helt foran, ikke en gang for å hjelpe venninnen med den store bagen som har falt. Ta henne heller med deg litt bak det verste presset - du ser bedre, hører like mye, og folk er mindre slitsomme. Skal du på død og liv stå fremst, hjelp vaktene dersom folk besvimer, prøv å hjelpe folk til ikke å falle - og ikke fall selv. Da er du ikke mye hjelp. 8. På festivaler med små, intime klubbkonserter skal du ikke snakke. Ja, det er fysisk mulig, men ingen har glede av det. Folk har betalt i dyre dommer for å høre musikerne spille, ikke deg snøvle. Hvis du har fått billetten gratis fordi firmaet ditt sponset festivalen, er du i tillegg et yndet hatobjekt som risikerer grisebank hvis folk får nyss om det. Bare så du vet det. 9.  Mobiltelefon er kjekt, men mistes fort. Avtal møtested og -tidspunkt på gamlemåten, og ha gjerne alternativ - hvis ikke syv, så åtte, eller ni. Men ikke vær for redd for å miste vennene dine en stund - festivaler er glimrende steder å bli kjent med folk på. Husk at det var på Quarten Haakon og Mette Marit først klinte... 10. Legg gjerne opp en plan, men kast den gjerne også. Ikke bare følg saueflokken, og ikke nøl med å gå fra en konsert som er kjip, det er en million andre ting som skjer. Se et band du aldri har hørt om. Snakk med en full svenske. Spis rar mat. Det er festival, for svarte! Du har ferie! Skuffet over jobb-nekt 20 politimenn i Bergen mister jobben som sjenkekontrollører. - Vi oppfatter det som mistillit, sier Gunnar Wespestad. Foto: Espen Forsberg Gunnar Wespestad. Av: Olav Sundvor I  forrige måned ble det kjent at politifolk ikke lenger får fortsette som skjenkekontrollører i Bergen kommune. Politimester Ragnar Auglend mener det blir en rolleblanding at politifolk driver med skjenkekontroll. Dermed opphører den 13 år gamle ordningen med denne bijobben for ansatte i politiet, som to tidligere politimestre har godkjent. – Vi er veldig skuffet og lei oss over politimesterens avgjørelse. Vi oppfatter den som mistillit til den jobben vi har utført, sier Wespestad, som er talsmann for skjenkekontrollørene. Han har klaget avslaget inn for sentrale politimyndigheter. – Frykten for at politirollen og kontrollrollen kan blandes sammen er ubegrunnet. Nettopp fordi det i disse årene aldri har oppstått noen uheldige episoder. Ledelsen kan ikke hele tiden rope «ulv», «ulv», sier Wespestad. Han fremholder at kontrollørene har hatt et svært ryddig forhold til utelivsbransjen, og at de har fått mye ros for den jobben de har gjort. – Vi har nok i så måte revet ned noen murer og skapt gjensidig tillit, sier Wespestad til BA. De 20 skjenkekontrollørene setter sin lit til at politidirektoratet eller departementet omgjør politimesterens beslutning. – Hvis ikke må vi se oss om etter andre ekstrajobber. Skal arbeidsgiveren legge beslag på oss 24 timer i døgnet, så får de i tilfelle betale oss deretter, sier talsmannen.  Vinglade av scenen Kikki stoppad på gala – varför berusad Kikki Danielssons uppträdande slutade i skandal.  Hon raglade, sluddrade och fick ledas av scen inför en chockad publik.  – Det är en fullständig katastrof, säger arrangören Staffan Johansson. FÅR HJÄLP AV LOKET LEIF ”Loket” Olsson tvingades leda Kikki Danielsson på scenen när hon skull uppträda inför närmare 600 personer i Kristianstad i går. Efter första låten avbröts den folkkära artistens framträdande när det var uppenbart att hon var onykter. Foto: LARS OTTOSSON/KRISTIANSTADSBLADET Juli 1999. Kör av vägen med 2,44 promille alkohol i blodet. Hon åtalas för grovt rattfylleri och döms i oktober till samhällstjänst i 40 dagar, indraget körkort i 18 månader och 14 månaders behandling mot alkoholism.  Januari 2001. Behandlingstiden är över.  Januari 2004. Åker fast för rattfylla igen. Kikki Danielsson skriver i ett öppet brev att hon på nytt ska genomgå behandling för sin alkoholism. Hon döms senare till 40 dagsböter.  Februari 2004. Hoppar av den planerade turnén med vännerna Lotta Engberg och Elisabeth Andreassen, för att i stället fortsätta behandlingen mot alkoholism.  Maj 2004. Vänner stoppar henne från att medverka på sommarens Diggilooturné, på grund av risken för återfall.    Kikki Danielsson, 54, var huvudnumret på Idrottsgalan i Kristianstad i går kväll.   Hon skulle sjunga fem låtar med Anders Liljeqvists orkester.   Hon fick ledas in på scenen av konferenciern Leif ”Loket” Olsson.   Redan under första låten ”Stand by your man” börjar hon vingla och ragla. Hon kämpar – mot sin alkoholism Kikki Danielsson hann sjunga ”Stand by your man” innan hon hjälptes av scenen. Foto: LARS OTTOSSON KRISTIANSTADSBLADET    ”Inte kontaktbar” Hennes uppträdande slutade i katastrof och hon leddes av scenen av funktionärer.   Galans arrangör Staffan Johansson är chockad.   – Hon sluddrade och hade svårt att stå upp. Senare var hon inte ens kontaktbar. Jag har aldrig varit med om något liknande under mina tio år som arrangör. Det här är ju en idrottsgala och vi är helt emot droger, säger han.   Över 500 personer bevittnade händelsen i lokalen på Södra Kasern. Publiken trodde först att Kikki Danielsson drev med sig själv och sina sedan länge kända alkoholproblem.   – Hon kom in på scenen från helt fel håll. Hon kunde knappt stå och tog en massa steg bakåt. Hon lät helt groggy och glömde bort texten, säger en gäst i publiken.    ”Tragiskt för Kikki” – Det är vansinnigt tragiskt för Kikki, som normalt är så så professionell, säger Jenny Fransson som jobbar backstage.   På eftermiddagen mådde Kikki Danielsson till synes bra och genomförde genrepet 16.30 förflöt utan problem. När schlagersångerskan, som i fjol medverkade i Melodifestivalen med låten ”I dag och i morgon”, skulle uppträda fyra timmar senare hade något hänt.   – Hon har suttit på mitt kontor fram till att hon skulle uppträda. Där finns ingen sprit och hur detta har gått till vet jag inte. Ingen såg något förrän hon gick på scen, säger Staffan Johansson. Kikki Danielsson har berättat öppet om sin alkoholism. Foto: MATS STRAND    Hon var önskegästen Den lokala idrottsgalan ägde rum för fjärde året i rad. I fjol gästade Pernilla Wahlgren galan. Kikki Danielsson som är från Osby har länge varit en önskegäst. Nu fick i stället lokala artister hoppa in för henne.   Aftonbladet har sökt Kikki Danielssons manager utan resultat.    Maria Wernhult  Maud Cordenius ”Jag var inte berusad” Kikki Danielsson säger via Idrottsgalans arrangör Staffan Johansson:   – Det är helt fel att jag var berusad. Jag har mått dåligt och tagit tabletter    Stjärnan går idag ut och dementerar uppgifterna om att hon varit berusad på Idrottsgalan i Kristianstad igår.   – Det är helt fel att jag var berusad. Jag har inte mått bra de sista 14 dagarna och har tagit smärtstillande tabletter för att motverka det, låter hon hälsa via galans arrangör Staffan Johansson.   Staffan Johansson säger sig vara helt övertygad om att Kikki Danielsson inte var berusad igår.   – Hon luktade ingenting. Hon satt på mitt kontor i två-tre timmar och där fanns ingen alkohol, säger han till Aftonbladet.se.   Leif "Loket" Olsson var konferencier på galan. Inte heller han kände någon alkohollukt.   – Jag kände inte någon spritlukt. Hon sa att hon haft bekymmer med sin röst och att hon tagit tabletter för det i tio dagar, säger han till Aftonbladet.se.   Personerna i lokalen uppfattade att Kikki Danielsson var berusad.   – De som såg henne på avstånd trodde att hon var full. Många trodde att hon skojade med sig själv. Jag tänkte att det kanske tillhörde låten, säger "Loket" Olsson.   Stjärnan skulle sjunga två låtar men blev avbruten efter den första.   – Jag gick in och sa att "Nu går vi och dricker kaffe och tar en kaka", säger Leif "Loket" Olsson. "Peneloop" Tid: Torsdag 16. juni – søndag 19. juni Sted: Øvre Korskirkeallmenning Den anerkjente svenske billedkunstneren Stefan Lundgren installerer et spektakulært spindelvev mellom bygninger og trær på Øvre Korskirkeallmenning, akkompagnert av lydløs musikk. Stefan Lundgrens spindelvev "Peneloop" har sitt opphav i et internasjonalt kunstprosjekt der en hel slottspark fikk ulike spindelvev installert. Historien om Odysseus og Peneloop skal få en til å tenke på gjenforening. Selv stillheten har fått et ansikt gjennom at kunstneren har fått en komponist til å skrive spindelmusikk, som er uten lyd bare med tekst. Lundgren har holdt utstillinger i Oslo tidligere, senest 2002, hvor han viste utstillingen "Housebroken". Pris: Gratis Arrangør: Bergen kommune og Hundreårsmarkeringen – Norge 2005 Bergenfest 2005 in Bergen 29 April - 7 May  READ MORE    ARCHIVE 10.04: 1 February 2005 - Ole Blues changes its name to BergenFest! The festival started as a cultivated blues festival but it soon advanced into a festival incorporating other types of roots music. Since year 2000 the Bergenfest (Ole Blues festival) has been projected as a festival with artistic expression and a wide music profile. Here is something for everyone! You've already made much progress. Reach ever higher, and keep that golden momentum going. -- Ralph Marston Kommer Ibsen-osten? Henrik Ibsen hatet kjøttkaker og lapskaus, men hadde stor glede av norsk mysost og var snill mot småfuglene. Slike viktige ting skal vi nok få vite mer om etter den offisielle åpningen av Ibsen-året 14. januar, og som vil romme over 4000 enkeltarrangementer. Publisert: 04. jan. 2006 JAN NYBERG Kanskje var det dette med mysosten som satte TINE BA på tanken om å bli samarbeidspartner for Ibsen 2006. I en pressemelding fra selskapet får vi nemlig vite at det ikke bare er Ibsen som kan jubilere i år, men at det også er 150 år siden det første meieriet ble etablert. Meierisamvirket er 125 år og Jarlsbergosten er 50. Derfor har Tine BA valgt å knytte sine jubileer til det nasjonale Ibsen-løftet og «konkretisere sin visjon og uttrykte forretningsidé om å være «Norges viktigste verdiskaper» og bekrefter sin sentrale og betydelige rolle som nasjonal kultursponsor!». Har parkeringshus - mangler ost Og siden forfatteren for lengst har fått sitt eget parkeringshus under jorden i Oslo, kan vi vel regne med at vi i 2006 endelig får Ibsen-osten. En skarp, godt modnet blåmuggost under merkenavnet Gammel Henrik kunne kanskje vært en passende konkurrent til danskenes illeluktende Gammel Ole? ILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER   Hovedsponsoren DnB NOR nøyer seg med å si at «konsernet er stolt over på denne måten å kunne være bidragsyter til at en av verdens fremste forfattere får en flott 100-årsmarkering».EKSPORTARTIKKEL: Norge selger Ibsen for alt han er verdt. I år forventes salget å gå ekstra godt. Selv hadde forfatteren lenge et svært anstrengt forhold til penger og økonomi, før han på sine eldre dager ble svært velstående, som resultat av vellykkede pengeplasseringer, blant annet i jernbaneaksjer. Men det har tydeligvis gått NSB hus forbi, like mye som ingen sponsorer har grepet fatt i hans kjærlighet til avkokt torsk, saltet uer, kalvestek eller ryper med fløtesaus. Her må Fjordland ha forsømt seg på det groveste. 18 språk - 91 land Det har derimot ikke Utenriksdepartementet, som har utviklet en nettportal for 91 land på 18 ulike språk. Ibsen worldwide er den offisielle portalen for den internasjonale delen av Ibsen-året, og er et samarbeid mellom Ibsen 2006 og Utenriksdepartementet. Portalen gir informasjon om Ibsens forfatterskap, lokal informasjon om forfatterens tilknytning til det aktuelle landet og om lokale Ibsen-arrangementer, som på verdensbasis vil telle over 4000. Det skal med andre ord bli vanskelig å unngå å få med seg at det i år er 100 år siden Henrik Ibsen døde. Sceneoppsetninger, filmer, bøker, seminarer, utstillinger, festforestillinger og så videre skal alle minne oss om en forfatter som la verden for sine føtter og som nasjonen Norge 100 år senere gjør sitt ytterste for å innlemme i den nasjonale, etniske, norske merkevarebyggingen i regi av Bentein Baardson. Siden 1997 har det vært jobbet med forberedelsen til denne markeringen - som altså ikke er noe jubileum - det kommer først om 22 år når dikterens fødselsdag skal feires. Vi får tro at det ikke går med markeringen som det gjorde da våre naboer i sør skulle feire HC Andersens tohundreårsdag, som etter 240 avsvidde millioner - en tredjedel brukt på administrasjon og markedsføring - kulminerte i et flaut plastikkshow i idrettsparken i København. Og litt Bergen Og selvsagt får Bergen være med å sole seg i Ibsenglansen, som en av de fire «autoriserte» norske «Ibsenbyene»; Skien, Grimstad, Bergen og Oslo. Ibsen bodde her fra han var 23 til 29, og var så vel husdikter som instruktør ved teatret i årene 1851-1857. Den lokale Ibsen-komiteen har lovet å holde fokus på den unge Ibsen, og det unge i hans dramatikk. Nettstedet Ibsen 2006 Bergen åpner samtidig med Ibsenåret 14. januar, og her vil bergensere flest få kunne gi sine bekjennelser om «sin» Ibsen.  Og selvfølgelig blir det Ibsen på flere av byens scener, lokale bokprosjekter, undervisningsopplegg for skoleelever og alvorlige seminarer for de litt mer viderekomne. Høydepunktet i markeringen forventes likevel å bli oppsetningen i oktober av Peer Gynt i Kairo, ved Sfinxen og pyramidene. Det vil også bli prøvesteinen på om de norske trollene fortsatt er seg selv nok, eller om vi i dag - som Henrik Ibsen i sin tid - har noe å melde til verden utenfor. Hvis ikke, får vi heller gjøre som Ibsen selv fra sin utlendighet i Dresden: sende bud på den norske mysosten og fortsatt være snill mot småfuglene. Festplassen må spyles for olje Utallige store og små oljeflekker skjemmer de hvite steinene på Festplassen. Nå rettes søkelyset mot veteranbiler og motorsykler. Velg bakgrunnsmusikk:  How am I supposed to live  Les Miserable Medley  Living la Vida Loca  Greensleves  Love Changes Everything    Gir bergenserne ansvaret for bosset Publisert: 28. apr. 2005 Tor Kristiansen Hilde Kristin Strand Sist lørdag inntok veteranbilene Festplassen. Flere av dem lekket olje. Søndag rullet ikke mindre enn 1100 motorsykler inn på byens fornemme festplass. Den hvite granitten fra Kina har forvandlet den gamle asfalterte parkeringsplassen til en helt ny plass for fest og glede. Nettopp på hvit granitt synes svarte flekker lett. 500 små flekker Festplassen er vakker, men tar du den nærmere i øyesyn, er steinene slett ikke vakre lenger. Da vi gikk over Festplassen og betraktet stein for stein, fant vi snart mer enn 500 flekker som kan stamme fra oljesøl. For det meste er det snakk om små flekker, men de er like fullt skjemmende. - Våre motorsykler har slett ikke skjemmet ut plassen, forsikrer Trond Fosse, leder i motorsykkelklubben Rolling Thunder, som arrangerte vårmønstringen i Bergen. Klubben var oppmerksom på alle flekkene på Festplassen før motorsyklene rullet inn og valgte rett og slett å avfotografere dem alle. Dermed kan det dokumenteres hvilke flekker som var der. De få oljeflekkene motorsyklene var skyld i, sørget klubben for å strø sand over, koste og ordne opp før den dro. Da klubben benyttet Torgallmenningen i 2004, så det flottere ut da de rullende karene dro enn da de kom. Da bilene tilhørende Bergen Veteranvogn Klubb forlot Festplassen lørdag, kjøpte lederne rengjøringsmiddel, sprøytet og vasket de viktigste flekkene, opplyser nestleder Lasse Lofthus. Grønn etat i Bergen kommune bestemte seg i går for å fjerne oljeflekkene på Festplassen. Soneleder Jarle Birkeland tror at det viktigste skal fjernes ved å påføre vannløslig avfetting og deretter høytrykksspyle. Går ikke det, kan det bli aktuelt å bruke flamming. Om olje trekker inn i porene i steinen umiddelbart, regner han med at motoroljen over tid vil trekke ut igjen. Stenger ikke Festplassen - Hver oljeflekk er en flekk for mye. Vi vil nå ta kontakt med veteranbil- og motorsykkelmiljøet og drøfte hvordan vi kan gjennomføre slike arrangement i fremtiden, opplyser nestleder Rune Hesjedal i Grønn etat. Det kan bli aktuelt å be veteranbilklubben og motorsykkelklubben betale oppryddingen. - Kan det bli aktuelt å stenge Festplassen for motorsykkel- og veteranbiltreff? - Nei. Plassen er laget for å benyttes. Vi vil ikke stenge den for motoriserte kjøretøy, forsikrer parksjef Sissel Lerum. At vi får flekker på et nytt gulv, er ikke unaturlig. Olje vil vises på alle belegg unntatt asfalt. Asfalt var uaktuelt som dekke på den nye Festplassen, understreker Lerum, og forventer at de som kjører inn på plassen, stenger oljekranene og rydder opp om de søler. - Festplassen er den beste mønstringsplassen for oss. Det er der vi helst vil være, sier Trond Fosse i Rolling Thunder. Stor blest om Blæst Røft regntøy fra Bergen blir i disse dager distribuert over hele landet. Designer Lisbeth Lillebøe er begeistret, spent og veldig nervøs på en gang - for nå er hun nødt til å komme med en ny kolleksjon på nyåret. Silje Vestvik Publisert: 23. nov. 2005 - Det er veldig spennende nå som de kommer på markedet, nesten litt for spennende, sier Lisbeth Lillebøe, der hun pakker ut frakk på frakk av sitt egendesignede Blæst-regntøy som akkurat har ankommet hennes eget utsalg på Bryggen. Hun er nysgjerrig og spent på reaksjonene fra publikum, glad for at tøyet som ble forsinket fra fabrikken endelig er her - og passe nervøs på grunn av de økonomiske sidene ved å være selvstendig designer i Norge. Men til tross for designernervene ser det ut til å gå svært så bra så langt. De fargesterke regnfrakkene er i ferd med å legges ut for salg i over 50 butikker, og en butikk på Sotra har allerede bedt om flere. Regntøyet ble solgt ut før de var tatt opp av kartongene. - Veldig gøy, smiler Lisbeth. For fornøyd med resultatet, det er hun. Blæst Citycoats er blitt røffe, morsomme og fargerike helt i tråd med designerens spesielle stil. - Blant regntøyet som finnes fra før, er det allværsjakken som dominerer. Men jeg synes ikke det er nødvendig å se ut som man skal stresse rundt på fjellet hver gang det regner, forklarer Lisbeth. Fotos: viser Nordisk Festdrakt! Design: Lisbeth Lillebøe Føler vannet på kroppen Det er første gang designeren har laget regntøy. Frakkene med tilhørende sydvester var heller ikke det hun fokuserte mest på da hun presenterte sin kolleksjon på moteuken i Oslo i februar. Men Blæst-regntøyet stjal all oppmerksomhet, og en agent med lang erfaring i bransjen ønsket straks å distribuere dem. Bergensdesigneren hadde tydeligvis truffet en streng. - Jeg tror behovet finnes spesielt blant oss voksne kvinner som gjerne vil være pent kledd, forklarer hun. Design smykker th: Lisbeth Lillebøe Regnjakkeidéen kom direkte fra vær og vind.    - For en bergenser er det nesten et ansvar å lage regntøy. Nå er det på tide at vi viser hva vi kan. Det er noe med det å føle vannet på kroppen, sier designeren og mener det bokstavelig, for praktisk må en regnfrakk være. Lidenskap for regntøy Etter mange år som kostymeansvarlig for film- og tv-produksjoner, begynte Lisbeth å jobbe som designer i 1997 i sitt eget firma Ballade Norway. Hun har hatt suksess med sin nordiske festdrakt for kvinner og menn, men å etablere seg på egen hånd er ikke enkelt. Derfor er hun også ekstra spent nå, for å få regnskapet i balanse er mye vanskeligere enn å tre i en nål. - Hvis jeg skal være med på dette, forventes det at jeg kommer med en ny kolleksjon i januar. Og det koster veldig mye å få frem en kolleksjon. Det er veldig gøy at jeg nå er på vippen til å få det til, men å etablere seg er bentøft. Jeg har måttet sette hus og hjem i pant for å få det til, forklarer Lisbeth. Og i januar kommer det flere citycoats med sydvester til, i enda flere farger. - Jeg håper å få inn enda mer glede og intensitet i regntøyet. Dette arbeidet er en lidenskap, det er jo derfor jeg holder på med det. Livet er rikere, selv om kassen er mer slunken, smiler designdamen fra Bergen. - Plagierer designregntøy Bergensdesignaren Sissel Berven meiner det norske selskapet Inter-Sun har plagiert regnkåpene ho lanserte i fjor. Hans K. Mjelva Publisert: 16. okt. 2006 I fjor haust kunne Sissel Nybø Berven stolt sjå regnkåpene sine fylle stativa i butikkar i Bergen, Oslo og Trondheim. Alt såg bra ut til ho i førre veke fekk seg ei lite gledeleg overrasking. – Eg oppdaga at eg hadde blitt plagiert då nokre kjentfolk viste meg ei kåpe. Dei hadde kjøpt kopien, men trudde det var originalen. Halv pris Kopien venene hadde kjøpt var av merket Zavanna og er produsert av Skiselskapet Inter-Sun. Den blir seld i fleire butikkar i Bergen og resten av landet. Originalen, med merket Coater, blir seld i butikkane Twister, Vrimmel og Nougat i Bergen. Både originalen og kopien finst i tre fargar. HALV PRIS: Slik ser Zavanna-jakken ut. Mistenkelig lik Bervens Coater-jakke. – Den eine av dei er heilt lik, heilt ned til kvar minste saum. Dei er lette å forveksle, og då må det vere ein del kundar som tek kopien i staden for originalen, seier ho, og viser oss to rosa regnkåper det knapt er mogleg å skilje frå kvarandre, utanom merkenamnet. Ein annan forskjell er at Inter-Sun har kopiert fjorårsfargane. I år kjem Berven si kåpe i grøn-grå og brun. Zavanna-kåpene kostar rundt halvparten av Berven sine kåper, som ligg på 1900 til 2000 kroner. Men ho voner og trur at kundane vil sjå at originalen òg har betre kvalitet. Slåst mot storselskap Berven driv ikkje akkurat noko storbedrift. Det første året har ho seld rundt 250 kåper. Selskapet ho meiner no har plagiert henne har til samanlikning over 100 millionar kroner i årleg omsetning. ORIGINAL: Slik ser Coater jakken - og dens skaper, Sissel Berven - ut. For ei veke sidan, same dag som ho oppdaga kopien, sendte Berven brev til Inter-Sun og butikkane som selde kåpa i Bergen. Ho vonar selskapet no vil trekkje tilbake kopiane. Dagleg leiar og eigar av Inter-Sun, Jens Bo Grønne, seier til BT at han ikkje kjenner til saka, og difor ikkje kan kommentere påstandane om plagiat. Ikke plass til trommisen Det var ikke plass til trommeslageren i Mads Berven Kvartett da scenen var en gammel Hansabil fra 1931! Foto: Edvard Petersen Mads Berven Kvartett ble redusert til en trio på grunn av plassmangel Edvard Petersen Dermed ble kvartetten redusert til en trio da gjengen spilte utenfor Beyer i Strandgaten i går. Folk satte likevel pris på musikken. De stoppet opp og koste seg med jazzen. Det er i anledning Nattjazz at musikerne spiller. De skal rett og slett jazze opp sentrum. Mads Berven spilte gitar, Ove Billington piano og Ola Høyer bass. Trommelsager Kåre Opheim fikk altså fri. Bilen har gjort nytte i mange år for Hansa Bryggerier. Vi kjenner den igjen fra 17. mai-prosesjonen med «Svæveru'-koret» fra NHH oppe på det lille lasteplanet. Den gamle Forden fra 1931 har selvsagt nummerskiltet O-1931. Noen steinkast unna, borte i Vaskerelvsmuget, finner jeg Virginia på veggen. Dette er et stunt fra en kunstner som vil si sin mening om reklamegiganten Clear Channel. – De vil kjøpe seg inn i hodene våre i bytte mot en opprusting av byrommet i Bergen. Dette er ren Mefisto-handel. Det lages tiltak for å slå ned på uautoriserte ytringer som plakater, graffiti og gatekunst, sier kunstneren som kaller seg Fantasma. – Dette gjør jeg for å vise hvordan alle og enhver kan uttrykke seg kreativt. Du trenger ikke utdannelse, du trenger ikke erfaring, du trenger ikke penger. Dine egne tanker og en ledig vegg er alt som trengs. Som borger av byen har du rett til å bruke den, sier Fantasma. The Gateway to the Fjords of Norway Welcome to Bergen, the old city with a young outlook. A city with its feet in the sea, its head in the skies and its heart in the right place - full of infectious enthusiasm, and happy to share it with visitors. Konsert-turistene strømmer til byen Nordmenn reiser gjerne til hovedstaden for å høre konserter med store artister. Nå strømmer de store artistene til Bergen - og dermed også «konsertturistene». Det jubler hotellnæringen i byen over. Publisert: 19. apr. 2005 GURO ISTAD:BT Anastacia solgte over 7000 billetter bare få timer etter at billettsalget åpnet sist lørdag. Lou Reed er utsolgt, det er fem uavhentede billetter igjen til konserten med Black Sabbath i sommer, rundt 1500 har reservert billetter til Crosby, Stills & Nash, og Mark Knopfler blir hørt av 5000 i mai. I morgen legges billettene til siste skudd på konsertstammen, Joe Cocker, ut for salg.   Radisson SAS bruker de mange konsertene og revyene i Bergen aktivt i markedsføringen av hotellene sine. - Vi ser at det vekker interesse. Det er en stadig økning, sier Anita Nybø, salgs- og markedsdirektør for Radisson SAS i Bergen. Konserter som arrangeres utenom sommeren, hjelper spesielt godt på hotellbelegget. - På sommeren har vi så godt belegg uansett, at det merkes ikke like godt, sier direktør ved Neptun og Strand hotell, Frank Ekman som ser at også restaurantene nyter godt av de store konsertarrangementene. Under Mark Knopfler-konserten i Haukelandshallen 14. mai er Bryggen Hotell fylt, mer eller mindre. - Rundt Lou Reed-konserten kunne vi solgt hotellrom herfra til evigheten, påpeker Nybø. I år er det første gang hotellkjeden profilerer Bergenfest i sine annonser for å trekke gjester til Bergen. Det er særlig andre vestlendinger SAS Radisson forsøker å friste til et bergensbesøk i slutten av neste uke. I tillegg satses det knallhardt på revy- og teaterpakker, der hotellrom, middag og teater- eller konsertbillett inngår i prisen. Frank Nes lover flere store navn utover høsten dersom bergenserne ønsker det. - Det er markedet som bestemmer, påpeker Nes, som ikke er redd for at vi har nådd metningspunktet for antall konserter på et år ennå. - Oslo har et eksepsjonelt konserttilbud i forhold til folketallet, et av de beste i Europa. Hvis de klarer det der, må vel vi også klare det. Nes forklarer det økte konserttilbudet i byen med at Bergen er satt på kartet som konsertby. - Man bygger et rykte når ting går bra. Bergen er en bra arrangørby, og det legger bransjen merke til. Hvilke navn han har i ermet, vil han ikke røpe - ikke ennå. - Er de på størrelse med Joe Cocker? - Ja, om ikke større. Men ingenting er skrevet i stein ennå, sier Nes lurt. Fenalefsen Våren har kommet, fuglene kvitrer og en årsproduksjon med fenalår er klar til å spises. Mitt råd er: Dropp rømmegraut og kringler, og bak potetlefser isteden. I hvert fall en gang. Publisert:  2005 ERIK HALVORSEN Noen mennesker liker ikke skiskyting. Andre liker ikke god mat. Hvis du hører til den gruppen som ble født under gunstige gastronomiske stjernekonstellasjoner, er det én vei å gå som vil gi deg umåtelige spisegleder: Å følge de lokale sesongene. Spiser du tomater om sommeren og torsk om vinteren blir du rett og slett lykkeligere enn de som gjør det motsatt. Og når den glade matelsker befinner seg midt i våren, er det bare én ting å gjøre: Spise så mye fenalår som mulig. Ingenting vondt om tradisjoner og søttendes mai-mat og liknende, men det er en kombinasjon som får fenalåret til å stråle som en sol: Nystekte potetlefser med chili- og honningdressing. Nå snurres det i sikkert i utallige bakstekjerringers graver, men det får så være - litt moro må man jo unne de døde. Her kommer uansett min selvlagde, velprøvde og fantastisk gode oppskrift på potetlefser. Til åtte snopesyke snobber, eventuelt fire fristede fråtsere, trenger man:  600 g kokte melne poteter 2 egg 2 ts timian litt salt 1 dl sammalt rug 6 dl siktet hvetemel ekstra mel til utkjevling Skrell de kokte potetene (melne poteter må kokes med skall på!) og mos dem. Bruk gaffel eller stauke; med kjøkkenmaskin blir lefsene seige. Tilsett egg, timian og salt, og bland godt sammen. Ha på rugmel og 6 dl hvetemel og rør inn med tresleiv til massen begynner å likne en deig. Deigen skal være lett og luftig, og ganske klissete. Deigen kan brukes med en gang, eller den kan få hvile opptil en uke i kjøleskap. Lefsene steikes på en takke eller på en steikepanne med to tredjedels effekt. Ha masse siktet hvetemel i et tynt lag på bakeflaten, og velt hele deigen ut. Rull den ut til en tykk pølse og skjær den i åtte til tolv emner, alt etter hvor stor steikepanne eller takke du har. Pass på å hele tiden ha rikelig med mel drysset på deigemnene, slik at de ikke klisser seg fast i bordplaten eller hverandre. Jeg ruller dem gjennom en haug med mel, og rister forsiktig av det overskytende melet. Klem et deigemne ut til en sirkel, mens du hele tiden snur emnet jevnlig, drysser mel på og rister det overskytende melet av igjen. Det går helt fint å klemme lefsen ut med håndflaten hvis man har teknikken inne, men et kjevle er ikke å forakte. Når lefsen er så tynn som du får den uten at den revner, drysser du mel på, rister det overskytende av igjen og steiker lefsen til den har gyllenbrune flekker på begge sider. Den første lefsen spises av kokken og eventuelle assistenter mens den egentlig er for varm til å spises, mens de etterfølgende legges til nedkjøling på en rist med håndkle over. Nå har du gjort et hederlig stykke arbeid, og det er ingen skam i å stoppe her for å fråtse vilt og uhemmet i nystekte potetlefser, og så spise fenalår etterpå. På den annen er man jo nesten i mål, og det er jo litt kjekt å kunne avslutte med stil. Da trenger man: 400 g fenalår 100 g snøfrisk div. salatblader 2 ss solsikkeolje 1 ss sitronsaft 1 ss honning 1/2 ts chilipulver 1 fersk rød chili Fenalåret skjæres opp, salatblader skylles og tørkes godt av. Alt vannet skal bort, ellers vil ikke dressingen feste seg på maten. Dressingen lager du ved å røre sammen olje, sitronsaft, honning (helst flytende), chilipulver og finhakket fersk chili (uten stilk og frø). De med svake hjerter eller jomfruelige munnhuler kan bremse litt på chilimengden, men vennligst ikke kutt ut alt - da får dere ikke lov til å lage denne retten. Sjarmøretappen gjenstår. Nystekte potetlefser smøres med snøfrisk og bedekkes med salatblader og oppskåret fenalår. Til slutt dynkes lett med dressing. Rull lefsen sammen, skjær opp i passende biter og la festen begynne. Husk å ha god drikke til maten, slik at man kan skåle for livet, universet og alt. Magnet & Co. underholdt massene Hundrevis av bergensere møtte opp da Bergenfest, TV 2 og BT arrangerte gratis utekonsert på Torgallmenningen. Tretti minutter med Booker T. Jones BTs utsendte fikk tretti minutter med Booker T. Jones etter konserten i Peer Gynt-salen lørdag. Her er utskrift av hele praten. Publisert: 01. mai. 2005 Erik Fossen Det så ut til at dere koste dere på scenen? Booker T. Jones (BJ): - Ja, konserten var bra. Fortell om opprinnelsen til bandet. Den gang var det jo spesielt med to svarte og to hvite musikere i samme gruppe. BJ: - Det skjedde ved en tilfeldighet, det var ikke planlagt. Steve [Cropper] jobbet hos Stax, og jeg ble hentet inn for å spille barytonsaksofon med Rufus og Martha Thomas. Det var mens jeg gikk tolvte året på skolen. Du er noen år yngre enn Steve, altså? BJ: - Ja, tre år yngre. Han er 63, jeg er 60. Så havnet du på orgelet i stedet? BJ: - Ja. Jeg tok orgeltimer hos pianolæreren min. Første gang jeg spilte orgel i studio var på William Bells «You don't miss your water». Etter det ble det mest keyboard. Hvordan ble Booker T. & The MGs til da? BJ: - Vi begynte som et studioband. Steve spilte i The Mar-Keys, som hadde en hit med instrumentalen «Last Night». «Green Onions» ble til fordi vi var innkalt til en studiotime hvor vokalisten Billy Lee Riley aldri dukket opp. I stedet spilte vi inn en blueslåt. Produsenten likte den og ville ha en b-side til singelen, da dukket «Green Onions» opp. Fant dere på den der og da? BJ: - Nei, jeg hadde en idé fra før. [Gitarist Steve Cropper kommer bort og de to diskuterer hvem som opprinnelig var med i The Mar-Keys, et band som ifølge myten gjerne ble send ut på turné i flere utgaver samtidig.] Steve Cropper (SC): - «Last Night» ble spilt inn av et studioband, men vi i Mar-Keys hadde spilt sammen siden high school. Selv spiller jeg på «Last Night», selv om det ikke er gitar på platen. Jeg holdt nede en C på orgelet mens organisten spilte soloen sin. Duck og jeg startet gruppen i niende eller tiende klasse. Hva sier du, Duck - når startet vi Mar-Keys? Donald «Duck» Dunn: - Aner ikke. SC: - Jeg husker første innspillingen du var med på, som barytonsaksofonist. Har du hørt historien Floyd Newman forteller?  BJ: - Hva? SC: - Ifølge Floyd så anbefalte han studioet å flytte deg til orgelet, fordi han var redd for å miste baryton-oppdragene sine! BJ: - Det har jeg aldri vært klar over før nå! SC: - Han sa til meg: Steve, jeg er redd for å miste oppdragene mine! BJ: - Vet du, jeg vendte aldri tilbake til saksofonen etter det. SC: - Lytt til «Chinese Checkers» om du vil høre Booker spile baryton. BJ: - Det var jammen ganske sleipt av Floyd å gjøre... SC - Så det var første gangen vi møttes, men jeg visste hvem du var før det. BJ: - Jeg lurte på hvorfor de aldri ringte tilbake. (Dunn og Cropper forlater rommet. Cropper takker arrangøren for seg og lover å komme tilbake BJ: - Jeg visste ikke at Grieg var herfra. Jeg studerte klassisk musikk i fire år midt på sekstitallet, da var Grieg blant komponistene vi studerte. Jeg føler meg privilegert som får spille her. Dere så entusiastiske ut på scenen. Hvordan bevarer du gløden etter å ha spilt de samme sangene så mange ganger? - Jeg er glad for å spille. Etter så lang tid er sirkelen sluttet: Det er fantastisk at folk fremdeles vil høre oss, og at man kan leve av å spille. Nå skal vi legg til mer materiale fra sekstitallet på konsertene. Du hadde noen solohits åttitallet, ikke sant? Var det som sanger? BJ: - Det stemmer. Både som sanger og med instrumentallåter. Kommer det fremdeles inn penger fra alle innspillingene dere var med på? BJ: - Ja, det er gode inntekter, det er de som forsørger meg nå. Særlig tv- og filmrettigheter - de bruker mye mer av musikken min nå, så inntektene er mye høyere enn den gangen vi hadde slagere. Av alle du har spilt med, hvem ville du gjerne jobbet med igjen, enten de er døde eller levende? BJ: - Jeg likte alltid Ray Charles veldig godt. Vet ikke om jeg var på hans nivå, men satte alltid pris på musikken hans. Og så ville jeg spilt mer med Albert King om jeg kunne. Det er ikke så mange ting jeg angrer på, men det er en av dem. Men jeg hadde en fantastisk karriere, fikk arbeide med en rekke flotte mennesker og hadde mye moro i studio. Hatt mye gøy med folk som Bob Dylan, Barbra Streisand, Otis Redding, Neil Young... Ellers likte jeg godt Curtis Mayfield & The Impressions. Og jeg har ennå ikke fått jobbe med B. B. King. Hvordan var miljøet i Memphis den gang på sekstitallet BJ: - Alle kjente hverandre, selv om ikke alle jobbet sammen. Det var tre-fire leire: Stax, Sun og plateselskapet Hi, som jeg spilte en del for til å begynne med. Spilte bass og saksofon for Willie Mitchell før jeg drev mer over i Stax-miljøet. Og litt senere vokste det frem et miljø rundt Ardent Studio. Det var der Big Star spilte inn, ikke sant? BJ: - Ja. Chips Moman drev med sitt der, som The Box Tops med Alex Chilton. Jeg forstår det slik at stemningen i Memphis og i musikkmiljøet endret seg drastisk etter at Martin Luther King ble myrdet. I løpet av et år var både du og Steve sluttet... BJ: - Ting endret seg raskt da. Det var ganske traumatisk for meg. Du skjønner, min fra var lærer og lærte meg opp til alltid å respektere bossmannen. Ikke behandle ham som en annenrangs borger, men en som utførte viktig arbeid for samfunnet. Og det var derfor King kom til Memphis den gangen, for å støtte bosstreiken. At han kom til Memphis for den saken og ble skutt var meget følsomt. Folkene som henter bosset er mennesker som alle andre, og burde ikke ha dårligere betalt. Drapet endret byen? BJ: - Det brøt ned en rekke usynlige institusjoner i Memphis. Stax ble et mer aggressivt (volatile) sted. Det var som med opptøyene i Los Angeles, ting ble aldri de samme igjen. Martin Luther King var en svært sentral figur - han sto for ikkevold, nesten som Gandhi. Han hadde enorm makt, en bølge av folk med seg. Når en sjel som det blir borte, tar han svært mye med seg. Så det påvirket Stax, det påvirket alt. Hva gjorde du på syttitallet? BJ: - Jeg immigrerte til Hollywood, kom meg ut av kontrakten med Stax, jobbet med Bill Withers og produserte «Ain't No Shunshine», jobbet med Herb Alpert ved A&M, skrev sanger, gjorde soloalbum, arrangerte, jobbet med Quincy Jones, Rita Coolidge, Earl Kluge. Så møtte jeg Willie Nelson ved Columbia, gjorde tre album med ham. Hvor bor du nå? BJ: - I Nord-California. San Francisco. Blir du ikke lei av å spille de samme sangene etter førti år? BJ: (Rister på hodet) - Vet du, jeg har dem alle på en liten iPod. Må fremdeles repetere dem. Noen ganger glemmer jeg ting, da tar jeg den frem og lytter. Der er 12-15 album, det er ganske mye. Vi spiller for det meste de mest kjente låtene, men du hører alltid små detaljer som du hadde glemt. Så prøver vi å legge til litt der vi kan. Jeg er fremdeles glad i det meste av musikken, og den bærer meg frem. «Time is tight» bare flyter på sin egen energi. Dere gjorde en overraskende vri på den i kveld, med det lange rolige partiet først. BJ: - Det er slik vi spilte den inn til filmen «Uptight». Det er et av de temaene jeg har laget som jeg liker best. Fortell om Otis Redding: BJ: - Otis bar hele Stax veldig lenge. Han var veldig dynamisk og hadde sterk nok personlighet til å bli den sentrale figuren. Hvis noen kan kalles kongen av Stax er det ham. Han og Al Jackson var nøkkelfigurene. De to var også mine beste venner, så det var hardt da Otis gikk bort. Hva ville han gjort om han fikk leve videre? BJ: - Han ville sannsynligvis samarbeidet med Buddy Miles, Jimi Hendrix, kanskje Rolling Stones. Han var blitt mer interessert i rock og spilte inn «Satisfaction». Samtidig ville han nok fortsatt å lage soulballader. Han ville utforsket veldig mye musikk. Jeg kjente ham så godt at det vet jeg. Har du fått noe anerkjennelse fra Hammond-fabrikken? BJ: - Nei, det er merkelig. Men det er greit. Kanskje fordi oppfinneren ikke var musiker, men en klokkemaker som gjorde dette på siden. De tjente ikke noe penger på det. Hadde folk brukt instrumentet slik du gjør før det? BJ: - Nei, det var et klassisk instrument. Svaret brukte det til gospel i kirken. Det var alt. Jeg var sannsynligvis en av de første som dro det inn i studio, sammen med Jimmy Smith. Jeg ville spille Hammond etter å ha hørt Ray Charles spille det på «One Mint Julep», med Quincy Jones som arrangør. Partert velferd Plukk velferdsstaten fra hverandre, knus den, sett noen deler sammen igjen, og plasser tilfeldige deler i fem rom. Hva får du? En Festspillutstilling. Publisert: 27. mai. 2005 KJERSTI MOKLEIV Kronprinsparet sto for åpningen av Festspillutstillingen «The Welfare Show», som åpnet i Bergen Kunsthall i går. Den internasjonalt anerkjente kunstnerduoen Michael Elmgreen og Ingar Dragset har tiårsjubileum som samarbeidspartnere. - Etter hvert har vi vel utviklet en slags felles kreativ hjerne, sier trønderen Ingar Dragset. Sammen med københavneren Elmgreen bor og arbeider han i Berlin, hvor de to har et 240 kvadratmeters atelier. Spesialiteten er offentlige rom, og Bergen Kunsthall er ombygd for anledningen. Fem rom er omskapt til en bedriftsresepsjon, en sykehuskorridor, en flyplass, et museum og en strippeklubb. «The Wefare Show» er duens første soloutstilling i Norge, og kommenterer elementer som kan forbindes med velferdsmodellen. - Velferdsstaten har strømlinjeformet oss og gitt oss angst for alt som ikke kan kontrolleres. Når den krever at alle skal oppføre seg likt, blir den ganske frihetsbegrensende, sier Elmgreen. Frie tolkninger I resepsjonen møtes man av et basseng med to gullfisker i. Bassenget er delt slik at den ene fisken har dobbelt så mye plass å boltre seg på som den andre. - Nesten alle arbeidene våre tar opp tema som isolasjon, ensomhet og mangel på kommunikasjon, sier Elmgreen. Videre føres man inn i en uhyggelig intim sykehusgang med to senger. I den ene ligger en blond voksmann med ryggen til, mens den andre er tom. - Voksfiguren har vi fått to damer i London til å lage for oss, de lager også dukker til Madame Tussauds, sier Dragset. Den tomme sengen fører til spørsmål. Hvem har brukt den? Hvem er nestemann? - Vi liker å holde ting åpent for assosiasjoner, folk må få bruke fantasien litt, sier Dragset. - Tåpelig og skummel trapp Syvåringen Fanny Cathrine Holst var blomsterpike under gårsdagens åpning, og fikk håndhilse på både Kronprinsen og Mette-Marit. I flere dager hadde hun og mamma Gisken Holst øvd på å neie. I utstillingen likte Fanny Cathrine de to gullfiskene best. - En av dem bare lå helt stille inni ene kroken av bassenget, sier hun. Den knuste trappen ved gullfiskbassenget i åpningspartiet var hun derimot ikke like begeistret for. - Den var veldig tåpelig og litt skummel, og så ikke ut som kunst i det hele tatt, sier hun. Hun syntes også det var veldig rart at det bare var en veske som snurret rundt på bagasjebåndet. - På flyplassen pleier det å være mange, sier hun. Fiffen fikk fengselsmat Etter åpningen var det tid for bespisning. Menyen var nok noe utenom det vanlige. Lunsjgjestene ble servert nøyaktig det samme som de innsatte ved Bergen Fengsel fikk på bordet i går. Som en del av utstillingen har Elmgreen og Dragset sørget for at menyen på Landmark under Festspillene er helt lik fengselets. - Ikke akkurat en gourmetopplevelse, flirer Dragset. - Poenget var å få gjestene til å bli oppmerksom på hverdagen og virkeligheten til andre mennesker. Kafeen blir som et fengsel, sier Elmgreen. Kronprinsparet, ordføreren og fiffen for øvrig måtte ta til takke med kjøttkaker, kokte poteter, tyttebær og ertestuing, servert i en plastboks med tre rom. Husholdningssaft til drikke. Dessert ble det ikke. - De innsatte får bare dessert når de har spist fisk til middag, sier Dragset. Utstillingen blir stående i Bergen til 21. august, før den blir pakket i fire trailere og kjørt til den østerrikske hovedstaden Wien. I mars neste år skal det hele vises i Toronto i Canada. Magiske hatter og festspillsjiraffer Det skal bli liv og røre i Bergens gater også under årets utgave av Festspillene i Bergen. Mest oppsikt vil nok de offisielle festspillsjiraffene vekke. Men også en med magiske hatter. Publisert: 20. mai. 2005 FINN BJØRN TØNDER Det er for lengst blitt tradisjon at Festspillene trekker ut i gatene. Hvem husker ikke franskmennene som både var babyer og gikk rundt i rompeløse bukser med mer? Eller styltegjengen? For ikke å snakke om briten det alltid regnet på. Inne i paraplyen. I år kommer det sjiraffer fra Barcelona, gatekomikere fra samme by, og en ekte hattemagiker fra Frankrike. Dessuten kommer Bergen Byspill ut i gatene og fremfører «Istid», deler av Gunnar Staalesens Alrekstad-historie. Sjiraffene Mest iøynefallende blir garantert sjiraffene. - De heter egentlig Xirriquiteula, teatergruppen som står bak dem. Det er rett og slett tre svære sjiraffer som kan finne på mye rart i byens gater, og kanskje også andre steder, sier Ole-Bjørn Kringstad i Festspillene til Bergens Tidende. Sjiraffene har med eget orkester, som virkelig skaper liv og røre. Totalt skal denne gjengen befinne seg fem dager i Bergen. Gateteater Fra Barcelona kommer også komikerne Leandre og Clair. Ekteparet reiser stadig rundt i Europa med sitt gateteater, og har stort ry for sitt komiske talent. - Men hva er en hattemagiker? - En som lager magiske hatter, selvfølgelig. Av magisk papir. Paul Henry Jeannel heter franskmannen, som nok vil glede både gammel og ung, helt gratis, i løpet av festspilltiden, sier Ole-Bjørn Kringstad.   TIL BERGEN: De holder vanligvis til i Barcelona. Men under årets Festspill vil du ofte se disse sjiraffene i Bergens gater. Foto: Xirriquiteula   Populærkulturens bavianer klatrer rundt på ryggen til elitekulturens sjiraffer. Sex, drugs og soyabønner Når artistene kommer til Bergenfest er det Anne Grethe som sørger for at de får alt fra kyllinglår til høyballer før de går på scenen. Sun Heidi Sæbø En ville ha ni kyllinglår - hvis ikke ble det ikke noe show, mens en annen bare måtte ha en grønn sofa ALDER: 37 BOSTED: Bergen sentrum AKTUELL: Catering- og bekvemmelighetsansvarlig under Bergenfest Uten mat og drikke duger helten som kjent ikke. Derfor er det et stort ansvar som hviler på Anne Grethe Mortensen, cateringansvarlig under Bergenfest. Musikernes betingelsesløse bestillingslister er lange og til dels svært spesifikke. Vann er visst ikke bare vann for en som er blitt stor og verdensberømt. Og det holder ikke med en vanlig cubaner når det skal røykes sigar - det må være King size. - Mange av artistene er svært opptatt av å få sunn mat. Det går i lavkalorimat, vegetarmat og soyabønner. Men det virker som om de mister sunnhetsidealet av syne når det gjelder alkoholmengden, forteller hun, og viser frem et rikt utvalg av bestilte drikkevarer. Men det er ikke bare mat og drikke artistene vil ha på bakrommet. - Ett år var det noen som ville ha trær og høyballer bak scenen. I år var det en som ville ha massør og massasjebenk, en ville ha ni kyllinglår - hvis ikke ble det ikke noe show, mens en annen bare måtte ha en grønn sofa, ramser hun opp. Alt dette ordnet Anne Grethe. Men det er noen etterspørsler hun sier blankt nei til. Som for eksempel når artister spør om hun kan skaffe damer eller når svarte rappere forlanger at det ikke skal være hvite mennesker i garderoben. Heldigvis skjer ikke det så ofte. - De aller fleste artistene er veldig hyggelige, og ofte opplever vi at de som har rykte på seg for å være vanskelige er bemerkelsesverdig enkle å ha med å gjøre. Jeg tror det har noe med Bergen å gjøre, sier Anne Grethe. Hun er glad for måten Bergen stiller opp for festivalen. - Alle hjelper til enten det er en sofa, en espressomaskin eller en flaske Jack Daniels som må skaffes til veie på kort varsel, sier hun. Det er alltid noen som er verre å gjøre til lags enn andre, og Anne Grethe har en klar formening om hvem som er ekstra flinke til å sysselsette de frivillige. - Du skulle kanskje tro det var de store artistene som var mest krevende, men det er snarere de som en gang har vært store som setter tålmodigheten vår på prøve, mener hun. Spesielt godt minnes hun artisten som skulle ha konsert i Grieghallen for et par år siden. Han hadde insistert på å bli kjørt i limousin, hvor på arrangørene hadde forsøkt å advare ham om at limousin ville vekke unødig mye oppmerksomhet i Bergensgatene. - Da han steg elegant ut av limousinen, trakk han jakken over hodet for å beskytte seg mot blitzregnet. Det morsomme var at det var ingen der, sier hun lattermildt. Men det kuleste ønsket hun har fått kom fra en artist i år som ganske enkelt ville ha arrangørens yndlingsplate - Hvis jeg hadde vært artist skulle jeg bedt om det samme, sier Anne Grethe. Med Sputnik som solist Tut-tut sier onkels bil. Trolleybussen Sputnik sier litt mer. Sånn som drønn og skviiiik, blandet med en jevn, mørk during. Trollofonen kjører i høylytt rute mellom Strandkaiterminalen og Birkelundstoppen. PEIK PÅ 9 TR'EN! Trolleybussen er full av finesser. Og er finesse i seg sjølv. Grunnfunksjonane liknar vanlege bussfunksjonar, men Trolley'en er meir avansert. Trolley'en er betre mot onkel natur. For dei som ikkje er frå Trolleyland kan ein her peike og lytte til lydane. Publisert: 28. mai. 2005 GURO ISTAD - Velkommen til årets første Trollofon. I år har vi fått en nyoppusset buss fra Munckfabrikken i Arna. Den ble kalt Sputnik, fordi den så ut som en rakett, og kanskje litt fordi folk fikk støt av og til. Det får vi forhåpentligvis ikke nå. Gasspedalene i denne bussen er til venstre, bremsen til høyre, så bussjåføren har øvd litt for å venne seg til det. Med disse, ikke helt betryggende ordene og et rykk og et napp, er Sputnik i bevegelse. Det skraper, suser og bråker fra høyttalerne i den 48 år gamle trolleybussen. Hatten av for Sputnik De siste årene er Trollofonen blitt et like sikkert innslag under Festspillene som fremførelsen av «Nystemten» under åpningsseremonien. Klokken 18.00 i går svingte årets første Trollofon ut fra busslommen ved Strandkaiterminalen. Fylt til randen av forventningsfulle busspassasjerer. Field-recorder og musiker Hako fra Japan, har festet flust av mikrofoner inni og utenpå farkosten. Bussens egne lyder blir tatt opp og kjørt direkte ut igjen over høyttalerne. Det skal en del kodeknekking til for å forstå seg på den slags, men opplevelsen er i aller høyeste grad minneverdig. På godt og vondt. Den gamle linje 2-bussen har ingen av- og påstigninger. Her er det ekspressrute mellom sentrum og Birkelundstoppen. Underveis passerer Sputnik Ulriksbussen og 80-bussen til Oasen, men blir senere forbikjørt av den samme Ulriksbussen. Det går kanskje ikke i rakettfart lenger opp bakkene, men Sputnik kan sole seg i glansen av flere beundrende blikk enn noen andre busser på de bergenske veiene. Særlig er den eldre garde full av imponasje når den gule raketten drar seg opp bakkene mot Birkelundstoppen, og på Landås tar en gammel mann av seg hatten, vinker og nesten bukker mot den øredøvende farkosten.   Forbi den gamle Hansa-fabrikken er lyden blitt tostemt. Ved Kalfarlien er den minst firestemt. Og mens lyden vokser seg høyere, skrumper luften og blir tettere og svettere. Ved snupunktet er den klam, varm og tung. Ved endt reise full av svette partikler og lukten av fordøyd middag. Styrer Sputnik  Sånn var det å kjøre disse gamle bussene, sier sjåfør Jan G. Olsen til en småkvalm journalist. Han kjørte de gamle trolleybussene i rute tidligere. - Det er vel et par og tredve år siden, tror den faste Trollofon-sjåføren. Nå kjører han Trollofonens rute også til daglig. Linje 2 til Birkelundstoppen. Og tilbake. - Det var artig å høre virkeligheten, bare forsterket og litt vrengt av en artist, synes sjåføren. - Jeg kjenner igjen lydene. Alle bussene har sitt særpreg. - Du styrer jo bussen som lager lydene. Føler du deg litt som en musiker selv? - Lydene er jo styrt av ytre faktorer, som lyskryss og bakker, men det er moro uansett. Det er jo artisten som har æren, men jeg prøver også å fremprovosere situasjoner ved å kjøre saktere eller bremse for eksempel. Har hørt det bedre Ragnhild Eide Skogseth, Magnus Helgesen, Petri Henrikssen og Silje Nes var passasjerer på årets første Trollofon, men har tatt den musikalske linjen flere ganger tidligere. - Jeg lurer på hva den skarpe lyden var. Den «nyyyyyy»-lyden. Var det bremsene, undrer Ragnhild. - Det var ganske morsomt. En god pause fra andre ting, synes Petri, mens Magnus har hørt det bedre: - Det var helt greit, men ikke den beste Trollofonen jeg har vært på. Om Sputniks lyder hadde holdt til en Spellemann, er vel heller tvilsomt. Men den gamle raketten må vel trygt kunne sies å være av de få bussene som mottar jubel og applaus ved reisens slutt. Ved siden av ære og berømmelse, selvsagt. Trond-Viggo på «japansk» Han hadde nok forberedt seg på vanskelige spørsmål om kunst og kultur, Shiro Takatani fra Dumb Type. Men med Trond-Viggo Torgersen som intervjuer kan alt skje. Publisert: 28. mai. 2005 FINN BJØRN TØNDER ARNE NILSEN (foto) Ikke misforstå. Trond-Viggo Torgersen er seriøsiteten selv som intervjuer. Også under årets utgave av lunsjsamtalene med festspillartister, i Logen Bar. Han virker godt forberedt, tar opp interessante problemstillinger, og lar intervjuobjektene få snakke ut. Men så plutselig våkner komikeren i det legeutdannete multitalentet. Eller barnet? I går var det Takatani fra Dumb Type som ble satt helt ut. Mens han og Nicholas H. Møllerhaug fra Trollofon-prosjektet var langt inne i resonnementer om moderne kunstuttrykk i Japan og på bergenske Trolleybusser, henvendte Trond-Viggo seg plutselig til den japanske tolken: - Spør Takatani om han vil høre min japanske lydmelodi? Om han vil høre hvordan jeg oppfatter hans språk? Og lenge før tolken fikk spurt, skiftet intervjuer Torgersen helt personlighet, og la ut på det han selv oppfattet som japansk. - Det var min japanske lydmelodi. Nå må du spørre Takatani om han kan komme med sin norske lydmelodi, fortsatte Torgersen. Fortvilet kunstner Shiro Takatani så helt fortvilet ut. Stirret på Torgersen og lurte på om han virkelig mente alvor. Og fikk nikk til svar. Dermed var det ingen vei utenom. Stakkars Shiro tvang frem noen grusomme lyder, slik han mener norsk høres ut i hans ører. Dermed var Torgersen fornøyd, og vips så var han den seriøse intervjueren igjen: - Er din kunst opprør mot det eksisterende? Hyggelig time Og sånn fortsatte det i går, med interessant diskusjon om lyder på Trolleybussen, om japansk kunst i går og i dag. Helt til Trond-Viggo plutselig sporet av igjen, og henvendte seg til tolken: - Det er forresten minst like interessant å få vite hvorfor du snakker så godt norsk... Da en brydd, men smilende tolk fortalte om kjærligheten til en norsk kvinne, som igjen førte til at han lærte seg språket vårt, fikk Trond-Viggo en fullstappet Logen Bar til å klappe og juble. Men så var det alvor igjen. Og styreformann Jannik Lindbæk i Festspillene og de andre lytterne fikk detaljerte beskrivelser av Trollofon-prosjektet, japansk tenkemåte, og den internasjonale kunsten. Med andre ord: En lunsjtime av de spesielle. En festspillunsj som gir deg muligheten til å komme litt under huden på mange av artistene. Og i tillegg får du en god dose humor av en personlighet av en intervjuer. Det er dessuten gratis. Hver dag. Liv og røre i Festspillbyen Mange gikk på byvandring med kunsthistoriker Gunnar Danbolt i går, andre bare ruslet rundt og slo av en prat med kjente. Overalt surret det i fremmede tungemål. Publisert: 29. mai. 2005 Øivind Ask Det er festspilltid, og det vrimler med turister, bergensere, striler, sogninger, unger og voksne, tjukke og smale. Noen slikker is, andre spiser reker. Ved Strandkaien lå gamle «Oster» og gjorde seg lekker for alle som tok en titt om bord, men minst like mye for resten som nøt synet på avstand. I dag kl. 11.00 seiler hun, men kommer snart igjen. På Torgdagen er hun på plass ferdig restaurert og med alt på stell. Tidlig på dagen var også Vågen full av seilbåter, men etter at frokosten var spist og folk hadde tatt seg en siste tur på land, fôr armadaen videre. Benkene på Torgalmenningen var god å ha og været fint, vi ante at sommeren lurer ikulissene. Kem har tatt skoen min? Men så dukket det opp en rødkledd vekter med kraftig røst. Plutselig var han omringet av nysgjerrige ved Den blå steinen. Han minnet da fryktelig om skuespiller Yngve Sæterås. Så kom de hele bunten, store og små som skal spille fjorårets suksess «Hvem har tatt min venstre sko?» Brått er smeden der på de lange beina sine. Det er ikke vanskelig å høre stemmen til Helge'n. Den ljomer utover plassen: «Kem har tatt skoen min?» Skuespillerne Vestlandske teatersenters forestilling med Helge Jordal som smeden Finnvald, med kjempestore hull på sokkene, fikk latteren frem hos barn og voksne. Dette er noe de kan! Da miniforestillingen var over delte bakeren og museumsdirektør Trygve Fett ut små reklamelapper om folkekomedien som begynner på Gamle Bergen nå på onsdag. Herlig barnekunst I Vestlandske Kunstindustrimuseum, eller Permanenten, er det barnas kunst som har dominert de siste dagene. De unge kunstnerne er elever ved Kulturskolen på fritiden, og det er der de har laget alle de flotte og fantasifulle tingene på utstillingen. Hvis du skal ha den med deg må du være snar, for i dag er siste utstillingsdag. Men i går traff vi flere av de unge kunstnerne som beundret sine egne og andres arbeid. Det gjorde vi også. Det er utrolig hvor oppfinnsomme de er. Eller kanskje er det nettopp derfor de så kreative, fordi de er barn. Ni år gamle Andrea Viken Strand er på Kulturskolen en gang i uken, og syns det er veldig kjekt. Hun er også elev ved Holen skole. Andrea drømmer om å bli kunstner. Hun har bidratt med et utrolig flott selvportrett, i tillegg til en av figurene i «ønskeskogen». Der har elevene laget små figurer av ståltråd og perler mens de tenkte på noen de var glad i og ønsket gode tanker. Det er bare å bruke fantasien, et tre kan også være en ballettdanser. Miriam på snart 10 år er elev på Paradis skole. Hun har laget en flott stav som også ble brukt på juleforestillingen i Storetveit kirke, mens ni år gamle Arvin Træland på Kronstad skole har laget et av de fantasifulle hodene på veggen. Dårlig vær, godt spill  Festspillene i Bergen er ved veis ende og kan oppsummeres som en suksess. Billettsalget har vært godt og kritikkene stort sett positive. Også Nattjazzen kan si seg fornøyd. Et mer rendyrket jazzprogram og færre popstjerner enn på lenge, samlet likevel mye folk på Verftet. Publisert: 05. jun. 2005 Været var ikke på festivalbyens side i år og noen av utendørsaktivitetene regnet bort. Men mange lot seg likevel sjarmere både av sjiraffer og andre gjøglere. Oppsvinget i aktiviteter i gater og på allmenninger er noe av det mest positive som har skjedd med Festspillene og andre bergensfestivaler de senere år. Slik kan alle få en snev av festivalfølelse, også de som ikke kommer seg til Grieghallen. Bergen er fortsatt festivalbyen i Norge, selv om mange andre festivaler er i ferd med å vokse seg store og å ta en del av den medieoppmerksomheten Bergen har vært bortskjemt med. Bergenfest er blitt en stor og spennende oppvarmer til festspill og Nattjazz. Og neste uke lanseres programmet til høstens Meteor-festival i Teatergarasjen.  En festival er det ordet indikerer; fest, og ikke hverdag. Men de mange festivalene påvirker også byens kulturelle hverdagsliv, som er blitt svært innholdsrikt. Derfor var det ekstra hyggelig at to av arrangementene som vakte mest oppsikt og begeistring under årets festspill hadde lokal forankring. Både barneforestillingen «Fargespill» og den store Mahler-oppsetningen i Grieghallen manifesterte Bergens gode navn og kulturrykte. Positivt var det også at flere nye lokaler ble tatt i bruk. Konserter i mange kirker og på Det Akademiske Kvarter ble en ny opplevelse for mange festivalgjengere. For ytterligere å befeste Festspillenes stilling i en tid med svært mange kulturtilbud, vil det være smart å satse på noen markeringer også ellers i året og dessuten initiere flere egenproduksjoner. Skal Festspillene leve og vokse, er det nødvendig å eksperimentere både med arenaer og innhold. Innholdet holdt i år høy, klassisk standard. Programmet var trygt og godt, men manglet kanskje det lille ekstra, den magiske eller eksotiske forestillingen «alle» snakker om og aldri glemmer. Men det er likevel all grunn til å gratulere festspilldirektør Erling Dahl jr og hans stab med et velspilt festspill. Uttalelser påtroppende festspilldirektør Per Boye Hansen har kommet med, både før og under årets festival, lover også godt for fremtiden. Boye Hansen vil satse på det unike og nordiske. Hans mange kontakter på kontinentet vil forhåpentligvis også gi hjemmepublikummet et møte med det ukjente og uhørte. Å utfordre publikum bør være et av hovedpoengene for en så stor og påkostet festival som Festspillene i Bergen. ns viktigste måltid og at det er viktig å spise mye om morgenen, men det er vel like viktig å spise variert? Hvor ofte bryter vi med egne vaner og lager et frokostmåltid inspirert av andre land? Vi liker jo å eksperimentere med andre lands retter til middags, så hvorfor ikke om morgenen? Og når du først prøver deg på et annet lands frokost, hvorfor ikke hoppe over de tradisjonelle valgene og velge et mer eksotisk land? 8 medium tortillas (el. 4 store) 6-8 tomater 5 dl kraft (okse, kylling el. grønnsak) 400 gram chorizo, eller annen pikant pølse 200 gram ost 5 egg 2 store Anaheim chili 1 Serrano chili 1 paprika 1 løk 1 spiseskje cayennepepper 10-15 hvitløksfedd En neve fersk koriander Skjær chorizoen i passe tykke skiver og stek dem i en panne med olje. Ha ut av pannen med en skje, la oljen være igjen i pannen. Bland sammen eggene, salt dem og stek til eggerøre i samme panne. Ha ut av pannen. Del chili og paprika i to, fjern innmaten, og legg sammen med hvitløksfeddene på bakepapir på en stekeplate. Skjær løk i tykke skiver, del tomatene i to og ha alt på platen. Bak i ovn til tomatene er så vidt ørlite brent i kantene, og til chilien er svidd noe mer. Skrell chilien og paprikaen, og kjør alle grønnsakene i kjøkkenmaskin med litt vann. Ha i panne, la putre svakt og smak til med salt, pepper, cayennepepper og tabasko. Eventuelt også mer vann eller tomatjus. Legg noen syltede jalapenoskiver i sausen. Varm tortillaene i en stekepanne, dypp dem i sausen, fyll med pølser, eggerøre, saus og ost og rull dem til slutt sammen og legg i en ildfast form. Topp med mer saus, noen skiver syltet jalapenos og ost. Bak i ovn ved 225 grader til osten er passe smeltet. Server med appelsinjuice, kruttsterk kaffe og et glass tequila. Dette er nok ikke en frokostvariant ernæringsekspert Kåre Norum vil gå god for, men man jo skal jo leve litt også, oppi alt ernæringsvettet. Spis og drikk deg glad (også til frokost). Kortversjonen:  Kna ut en deig med maismel og vann. Rull ut tortillas.  Stek i panne.  Lag salsa av chili, hvitløk, paprika, løk og tomater.  Stek pølsene og eggerøren.  Dypp tortillane i sausen, fyll med pølse, egg, saus og ost.  Bak i ovn ved 225 grader til osten er passe smeltet. Ekteskapskrangel med pistol, kniv og bomber  Et meksikansk ektepar er innlagt på forskjellige sykehus etter at en ekteskapskrangel kom ut av kontroll og de to skjøt og kastet kniver på hverandre Publisert: 14. mar. 2006 Både pistoler, kniver og sprengstoff ble tatt i bruk under krangelen mellom Juan Espinosa og Irma Contreras, som varte helt til huset deres ble sprengt i luften av en hjemmelaget bensinbombe, skriver avisen Milenio mandag. Politiet ble tilkalt til boligen i mayalandsbyen Oxkutzcab i delstaten Yucatán. Espinosa ble i første omgang arrestert, mens konen ble lagt inn på sykehus med tredjegradsforbrenninger. Espinosa fortalte journalistene at han var glad konen hans ble forbrent, mens Contreras bare beklaget at hun ikke hadde «hakket av manndommen hans» under krangelen. Jubilerer med sild Sild var hverdagskost da Ladegården barnehage åpnet for 120 år siden. I morgen feires jubileet med kake og fest. Vi var der da barnehagen fikk en kasse sild. Tor Kristiansen Publisert: 01. feb. 2006 - Flytt deg! Jeg ser ikke. Sjelden har det vært slik trengsel rundt bordet i barnehagen som når pedagogisk leder Birthe Staaløy Blænes kommer med kniv og et fat sild. Barna kan ikke komme nær nok og bøyer seg frem for å se. Med en eneste gang avlives myten om at moderne barn blir snille når de får sild. De blir helt ville. - Stakkars fisken! utbryter en. - Så ekkelt, sukker en annen. - Kan jeg få hjertet? spør en tredje. De modigste våger å ta på silden. Noen utstøter et «Æsj!», mens andre lar nysgjerrigheten ta overhånd og griper muligheten. Snart vandrer noen av fiskene fra hånd til hånd. Aldri har vi sett en førskolelærer med så mye fiskeblod på hendene. Gir opplevelser - Jeg er glad vi kan få gjøre dette sammen med barna. Vi gir dem opplevelser de lever lenge på, sier Birthe S. Blænes. Hverdagslig omsorg kaller hun det. Dessuten er trygghet viktig for henne. Barna skal kjenne seg så trygge at de våger å gi seg i kast med nye utfordringer. Ladegården barnehage i Hans Hauges gate holder til i et av Norges eldste bygg reist til barnehagedrift hvor det fortsatt drives barnehage. Barneasylet het det i 1886, og i mange år ble det betegnet som grautasylet. I dag drives barnehagen av Stiftelsen Husmødrenes barnehager. Styrer Elin Vik synes barnehagen ligger utrolig flott til mellom Reipslagergaten og Nye Sandviksvei. Et gatetun ligger like utenfor porten og en park hundre meter unna. Bare noen minutter tar det å gå opp til Fjellveien eller ned til Kystkultursenteret ved sjøen. Sverresborg og alle kulturtilbudene i sentrum finnes også i gåavstand. - Ver no velkomne med æra, synger barna. Under ledelse av Sissel Saue synger de av full hals og trener på jubileumsåpningen. I morgen stiller de i gamle klær og vil virkelig vise seg frem. Et lite slott Den 120 år gamle bygningen ser ut som et lite slott. Her er mange rom fra kjeller til loft og mus i loftstrappen. De 52 barna i tre avdelinger har mange muligheter både ute og inne. Hver dag går noen på tur og lekeplassen utenfor gir også flere muligheter. - Vi finner noen spader, tar litt sand og lager middag. Så spiser vi og rydder alltid etter oss, forsikrer Johanne Sjursen Aga, som synes det er kjempegøy i barnehagen. Hun forteller at de ofte leker tikken og dyrebutikk også. Barnehagen er viktig for mange barn. Elin Vik peker på at de får opplevelser, lærer noe, treffer venner og kan leke med andre over tid. I tillegg blir barna kjent med andre voksne og unge familier knytter bånd som kan bety noe for resten av livet. En festival med spillerom Kjempesjakk. Kjempescrabble. Kjempebackgammon. Og Othello, Pictionary, Twister og brettspill i alle varianter. - Kjempegøy! synes ferske og gamle spillere på Torgallmenningen. Publisert: 31. jul. 2005 Silje Vestvik - Oi! Det var stort, peker fireåringen og drar far bort til det store brettet med ruter i hvitt og svart. De slutter seg til mengden som allerede følger kjempesjakkduellen mellom amerikanske Stian Myrås og franske Shy Van Alm mens DeLillos lager lun sommerstemning i bakgrunnen. Van Alm flytter sitt mørke tårn nådeløst mot den hvite, hjelpeløse kongen. - Sjakk matt, lyder det fra en av tilskuerne, og flere rister på hodet og smiler. Stian kikker etter en vei ut, men må innse nederlaget og velter sin regent resignert. Mengden klapper høyt. Like etter begynner et nytt parti. Bergen spillfestival har inntatt byen for niende gang. Det betyr tapere, vinnere, alvorstynget konsentrasjon, pokertryner, seierssikre smil og esker fulle av spilleglede, i haugevis. Deltar fra sidelinjen Arrangørene stråler mot solen som enda en gang sørger for at åpningsdagen skaper folkefest og liv i sommer-Bergen. - Spillfestivær, nikker konferansier Ole Fredrik Kvamme fra Bergen Spillfestival gjenkjennende. For solskinnet har stort sett fulgt spillegalskapen på Torgallmenningen. Bare én gang regnet det så voldsomt at de måtte flytte seg innendørs. - Her ute er det bare liv og kos. De kunnskapsbaserte konkurransene eller «voksenarrangementene» tar vi som oftest innendørs og på kvelden, forteller Kvamme. Og koseliv er det så absolutt i byens storstue. Spilleglade fra 2 til 92 er samlet omkring de mange brettene på Torgallmenningen, og prater, vinner, taper og lærer nye spill og taktikker. Spillgeneral Jan Arild Breistein får i gang et slag gigantscrabble, årets nyvinning, og plutselig er ordspillet en publikumssport: «MIL», «HAVN», «MAKK»... De gode forslag strømmer på til kryssordmester Randi Hjelmen, som har slitt ut fire ordbøker, gjør rent brett med sine 146 poeng. Det sosiale spillet En liten gruppe øver til Norgesmesterskapet i Lyn-Othello senere på dagen. Den beste spilleren i Norden kommer fra Bergen, men er heldigvis bortreist. - Yes! Da har jeg også en sjanse til å vinne, gliser Robert Berg, nummer 38 i den nordiske rangeringen. - Othello er mye kjappere enn sjakk, men det går mye på strategi og å tenke fremover. Målet er å stenge motstanderens muligheter, sånn at du kontrollerer spillet, forklarer Børge Nordal og snur videre på de hvite og svarte sirklene. Appellen i spilling er opplagt, mener Kvamme fra festivalkomiteen. - Det er spenning, ergrelse som går fort over, et lite adrenalinkick når du tror du kan vinne. I tillegg kommer alt det sosiale. Det er ikke alle som har tid til å sitte å prate sammen i dag. Når du spiller spill blir man i hvert fall sittende sammen så lenge partiet varer, og gjerne litt til, smiler han. Dømt til døden for å ha drukket alkohol i Iran. Silje Bryne Søndag 20.11.2005 (Dagbladet.no): Kurderen Karim Fahimi kan når som helst bli henrettet av den iranske domstolen, skriver Amnesty International. Årsak: Han skal ha drukket alkohol ved flere anledninger. Tobarnsfaren Fahimi ble i juni dømt til døden av domstolen i Sardasht i det vestlige Iran. Nå har iransk høyesterett opprettholdt dommen. Iransk lov forbyr inntak av alkohol. Artikkel 174 i den iranske straffeloven slår fast at ethvert inntak av rusmidler skal straffes med hundre piskeslag. Denne straffen kan gjennomføres to ganger, deretter skal den domfelte ilegges dødsstraff. Fahimi er blitt funnet skyldig minst to ganger tidligere. Amnesty International har iverksatt en kampanje for å få dommen omgjort. TRIVES: Ingvar Ambjørnsen, her i Innocentia Park. synes Hamburg er åpen og vennlig. Foto: Gorm K. Gaare Årets Festspilldikter 2006. Hødnebø blir festspilldikter Lyrikeren Tone Hødnebø blir neste års festspilldikter. Marie Aubert Publisert: 02. nov. 2006 - Jeg ble veldig overrasket! Det er jo ikke sånn at man går rundt og tenker at man skal bli festspilldikter, sier lyriker Tone Hødnebø. Hun er valgt ut av Norsk Forfattersentrum Vestlandet som dikter for Festspillene 2007. De siste årene har Ingvar Ambjørnsen, Jon Fosse og Erna Osland frontet litteraturdelen av Festspillene i mai. Hødnebø debuterte i 1989, og har mottatt flere priser. For diktsamlingen «Stormstigen» ble hun nominert til Brageprisen i 2002. «For mange er hun den fremste representanten for poesien som er skrevet de siste 20 årene i Norge, en poesi som gjerne omtales som en fornying av modernismen», skriver Norsk Forfattersentrum Vestlandet om Hødnebø i en pressemelding. Tone Hødnebø skriver dikt som stråler - Jeg føler ikke at jeg er så veldig kjent heller, så de er modige som valgte meg. Det er litt absurd også. Man sitter der og skriver for seg selv, og så får man en sånn oppmerksomhet man ikke hadde regnet med. Så det er veldig hyggelig, sier forfatteren. Dikt "Å, elskede" av Tone Hødnebø:  Å, ELSKEDE, bli i hjertet mitt, vekten av elskere, vekten av ensomhet drukner meg. Jeg hører mine egne ord det er som om å høre en annen snakke om alt bare jeg visste om, . om den ene som jeg elsket. Jeg kunne falle død om og så begynne å snakke som om det skulle eksistere en forbannelse som gjør meg til min egen fiende, den ene som jeg elsket. Jeg hører mine egne ord, å, bli i hjertet mitt, elskede og uten denne åpenhjertigheten sitter du fast i helvetes avgrunner, du, den eneste som jeg elsket.

Web Hosting · Blog · Guestbooks · Message Forums · Mailing Lists
Easiest Website Builder ever! · Build your own toolbar · Free Talking Character · Audio, Fonts, Clipart
powered by bravenet.com