Kompasset

theBergenPost1LIGHT

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor    Utvandring    AKTUELL  Fyrstikksamler   BRANN  Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc    Skip på grunn  i Vatlestraumen                                       Maxi 68 Webmaster slapper'an og seiler når han selv vil, om nødvendig i en tresko, mens Marinen må seile mindre. I de nærmeste årene må Marinen seile mindre enn før. Årsaken er at innfasingen av nye MTB-er og fregatter tar mye av ressursene. Som gamle Knud Ibsen sa til sin "sønn" Henrik Johan: " Gutten min, det største forliset - er å ikke sette sine seil..."

Bergensere redder Venezia TTS Marine kan mer enn å lage skipskraner og laste/losse-ramper til skip. Nå skal bergensselskapet bidra til at Venezia ikke fortsetter å synke i havet. Gunnar Wiederstrøm Jan I. Eliassen Publisert: 16. mar. 2006 Konsernsjef Johannes D. Neteland medgir at dette er den morsomste kontrakten TTS har inngått noen gang. - Noe spesiell kontrakt, ja. Ganske artig, det må jeg si. Løfter 28.000 tonn Gjennom datterselskapet TTS Handling Systems, skal TTS Marine AS levere et løftesystem som kan løfte og transportere hele 28.000 tonn. Det tilsvarer ti ganger vekten på alle bilene i en stappfull ByGarasjen. Kontraktsverdien ligger på 57 millioner kroner. Kontrakten om å utvikle tungløftsystemet er inngått med den italienske entreprenøren Grandi Lavori Fincosit S.p.A (GLF). Dette entreprenørselskapet har på sin side påtatt seg oppdraget for den italienske stat. Jobben deres er å bygge en «smart» barriere som skal forhindre at ekstremt tidevann når frem til Venezia. Med denne barrieren vil man unngå at Venezia fortsetter å synke. - Vi er stolt over at vår teknologi er blitt foretrukket til dette spektakulære prosjektet, sier administrerende direktør Rolf-Atle Tomassen i TTS Handling Systems. Tetter lagune Neteland forteller at TTS-teknologi av samme type er levert til skipsverft verden over for å løfte skip fra bedding til sjø. - Vi fikk ordren i skarp konkurranse med leverandører av systemer basert på andre teknologier. Italienerne var i Norge og fikk se teknologien på Omastrand, der vi har levert løfteutstyr til hurtigbåtverftet Fjellstrand, basert på samme system. I to år har vi arbeidet med å finne frem til et tilbud vi mente italienerne ville finne interessant, sier Neteland. Byen Venezia, som ligger i en lagune med tre åpninger, skal beskyttes med porter som heves når det er ventet ekstremt tidevann. Fundamentene til disse portene er enorme betongklosser på størrelse med en fotballbane. Det største betongelementet veier ca. 25.000 tonn. Senkes på sjøbunnen Med tungløftsystemet fra TTS skal betongelementene transporteres fra byggeplass til en skipsheis som leveres av TTS sin samarbeidspartner, Rolls-Royce Naval Marine i USA. Betongelementene senkes ned til sjønivå, og skal deretter flytes ut til åpningene i lagunen. Her blir hvert betongelement senket ned på havbunnen. TTS skal utvikle og levere tungløftsystemene i løpet av 24 måneder. TTS skal også delta i arbeidet med å få de enorme betongblokkene transportert frem til åpningene i lagunen. Første fase i prosjektet er en engineeringskontrakt på syv millioner kroner. Andre fase er levering av utstyret og transporten våren 2008.        Og prisen - den gikk til Lyngheisenteret   For første arrangeres en Europa Nostra-kongress i Norge. Det skjer i Bergen Publisert: 16. apr. 2005 BT Temaet for kongressen i Bergen er «sikring av kystkultur». Det blir foredragsholdere fra mange land, og foredragene spenner fra «Nordvegen - den indre farlei i Hordaland» - til sikring av kysteiendommer i England, EUs kystkulturplan og tidlig varsling av eventuelle tsunamier i Atlanterhavet og Middelhavet. Stor organisasjon Europa Nostra - som betyr vårt Europa - er en paraplyorganisasjon for mer enn 250 frednings- og bevaringsforeninger som arbeider for bevaringsverdige bygninger og miljøer i Europa. Prins Henrik av Danmark er organisasjonens president, mens tidligere slottsforvalter, sivilarkitekt Thomas Willoch er organisasjonens norske representant. Organisasjonen ble stiftet i 1978 og er et rådgivende organ for EU og Europarådet i bevaringsspørsmål. Mange priser I forbindelse med kongressen blir EUs og Europa Nostras kulturbevaringspriser delt ut under et arrangement i Håkonshallen. En av prisene i år går til Norge.   Undervisning Fredag 3. juni 2005 fekk Lyngheisenteret tildelt Europa Nostra sin kulturlandskapspris av presidenten for Europa Nostra, HKH Prins Henrik av Danmark. ...   Bergen best i Nord-Europa Ingen havner i Nord-Europa tok imot cruisepassasjerer på en bedre måte enn Bergen i fjor Publisert: 2005 TRUDE HAUG   BERGENSBESØK: Queen Mary 2 er fortsatt verdens største cruiseskip, og krever sin  plass når hun gjester Bergen. - Ja, det viser seg at Bergen er best... Og det gjelder helt fra agent til skipet blir tatt imot av havnevakten og til passasjerene stiger i land og entrer bussene som står klare på kaien. Og så er det byen Bergen, da, og det den kan tilby. Passasjerene er også fornøyd med det nye sikkerhetsgjerdet. De føler seg trygge, sier havnekaptein Gunvald Isaksen.     - Dessuten legger vi jo båtene så nært byen som mulig, legger han til. Prisen som cruisehavnen Bergen kan smykke seg med heter Best Port Welcome og er en etterdønning etter Sea Trade cruisemesse i Miami. Det er andre gang Bergen får denne utmerkelsen. I år 2000 ble byen tildelt samme pris. Tyskland og England Dream World Cruise Destination heter magasinet som etter endt cruisesesong sender skriftlig rundspørring til de store cruiserederiene. Ellers i verden var det Marmaris i Tyrkia, Halifax i Canada og Costa Maya i Mexico som fikk den samme prisen i fjor.  Men Bergen har også mottatt priser før dette. I 1997 kunne havnen kalle seg Most Receptive Destination (anløp med best mottakelse), i 1999 og 2002 Most Efficient Port Service (mest effektive havn), og i 2001 Most Responsive Port (havn med best respons). - Størsteparten av passasjerene som kommer til Bergen er fra Tyskland og England. Det er de som ønsker seg til Norge og de store fjordene på Vestlandet. De vil oppleve natur, akkurat som de cruisepassasjerene som reiser til Alaska, sier markedskonsulent i havnevesenet, Helen Hovland. Også i år setter Bergen cruiserekord med 243 anløp. BEST: Dette beviset på at Bergen er blitt utropt til Nord-Europas beste cruisehavn skal henge et godt sted på den nye hurtigruteterminalen sammen med de andre prisene. Fremdeles Norway in a nutshell De japanske turisthorder har for lengst hutret seg vekk fra bybildet. Det samme har turbusser, bobiler og backpakkere. Men Turistinformasjonen på Vågsallmenningen er fremdeles Norway in a nutshell. Truls Synnestvedt Publisert: 05. jan. 2006 For selv en vinterlig januardag er det så vidt det blir tid til en lunsjbreik for informasjonslaget på to i skranken i Freskohallen. - Om sommeren er det 36 av oss her og vi kan ha inntil fem tusen turister innom i løpet av en eneste dag, forteller Berith Johnsen med elleve års informasjonsansiennitet å vise til. - Det er mer enn nok å gjøre vinterstid også, men da kommer henvendelsene mer på mail og telefon, supplerer kollega Trude Schjetlein. Før en amerikansk familie på fire dukker opp ved skranken og vil vite hva som kan oppleves i dagslys i Bergen. Familien Thompson fra Atlanta er på slektsbesøk hos «fourth cousin» Brynjulv Norheim på Voss og har avsatt én dag til opplevelser i Bergen. Etter å ha matet sauene på Voss onsdag morgen var det strake veien til Bergen med tog. - I sånne tilfeller er det naturlig å informere om Akvariet og Fløibanen, forteller informant Berith oss etter at familien Thompson har vandret forventningsfulle ut i januar-Bergen. Ikke tørke lenger - Vi skal ikke så veldig mange årene tilbake i tid før det var en helt annen turisttørke om vinteren, men sånn er det absolutt ikke lenger, forteller Berith. Før i tiden kunne medarbeiderne på turistinformasjonen vinterstid gjerne rekke å strikke seg godt i gang med bolet på en genser eller lese store deler av dagens avis mellom hver turist som dukket opp. - Men sånn er det altså ikke lenger, understreker Berith, før vi igjen må vike skrankeplass, denne gang for et tysk par som vil vite alt om Norway in a nutshell-turen. Det får de vite, også at turen har steget fra 760 til 790 kroner etter nyttår. I skranken ved siden av tyskerne står en spansk señorita med en håndfull eurosedler hun vil ha vekslet til gangbar mynt. Nesten samtidig får en mann som ønsker å endre på flybilletten høflig beskjed om at sånt kan man dessverre ikke gjøre i en turistinformasjon. Typiske vinterkunder  - En typisk kundegruppe her hos oss om vinteren er utenlandsstudenter som får besøk av venner eller familie.Av en eller annen grunn dukker det år etter år også opp en god del australiere i Bergen rundt nyttår. - De er ute etter vinter og blir gjerne litt skuffet hvis de ikke finner den hvite versjonen, får vi vite. En annen klassiker vinterstid er forretningsfolk som har med hele familien på bergensturen. - Mest menn som kommer her og vil vite hva kone og barn kan gjøre mens de har møtene sine, mener Berith. Hun og kollegene hennes blir ganske ofte avbrutt av telefoner utenlands og utenbys fra, av folk som planlegger bergenstur til sommeren og gjerne vil bestille accommodation, unterkunft eller logement. Og det får de. Og gjerne tilsendt både Bergen Guide 2006 og Tourist Magazine og Timetables for Norway in a nutshell også. Fant feil sol Heldigvis kommer det ikke mange som de amerikanerne som for noen år siden kom skuffet tilbake med Hurtigruten fra midnattssolens land og forlangte pengene tilbake. - De hadde nemlig trodd at midnattssolen var en helt annen sol enn den de til daglig kunne se, forteller Berith.  Hun minnes også den gangen det kom en mann utkledd som isbjørn inn i turistinformasjonen og spurte etter veien til Nordpolen. - Vi pekte nordover og så siden ingenting til ham, forteller hun. For i turistinformasjonen på Vågsallmenningen er de sjelden i beit for svar. Bilder fra: Torget : Vågen : Bryggen : Fløyen  "Norwegian Pearl" kan ha forårsaket strømbrudd Cruiseskipet «Norwegian Pearl» kan ha startet en dominoeffekt som gjorde at store deler av Europa var uten strøm søndag. Publisert: 05. nov. 2006 Om lag ti millioner europeere ble etter hvert rammet av strømbruddet, og Aftonbladets nettutgave skriver at folk ble sittende fast i heiser og tog og frøs i leilighetene sine i vinterkulden. Det hele skal ha startet med at strømmen ble brutt på en viktig kraftledning over elven Ems i Tyskland for at cruiseskipet «Norwegian Pearl» skulle kunne passere. Strømnettet ble etter dette overbelastet på grunn av kaldt vær, og etter rene dominoeffekten spredte problemene seg videre til Frankrike, Spania, Italia, Østerrike, Belgia, Nederland og Kroatia. Også Algerie, Marokko og Tunisia i Nord-Afrika skal ha blitt rammet. – Europas kraftnett var nær en totalkollaps, sier Pierre Bornard i det franske kraftselskapet RTE. – Vi var ikke langt fra en mørklegging av Europa, sier han. - Så setter vi, o hoooi! - Ta sansetak, så setter vi, o hoooi! Til taktfast båtsettersang satte Bergen Kystlag sognejekten «Den gode hensikt» på sjøen lørdag. - IKKE FOR FORT: Eldar Heide (om bord i båten) har god kontroll over settemannskapene. Han sang båtsettersangen underveis. I løpet av en god halvtime var «Den gode hensikt» kommet i sjøen. Nå er hun klar for både byfjorden og lengre turer. Foto: GIDSKE STARK   ÅRETS FØRSTE BAD? Leder i Bergen Kystlag, John Einar Hovemoen, var uti før båten. - Intensjonen vår er å få frem igjen de gamle båttypene, forteller han, før settedrammen kan drikkes med god samvittighet.   TUNGT: Båten er tre tonn, så det er ikke bare-bare å flytte henne. Om lag 40 menn og kvinner var med. - Og båten går, o hoi! Se bilder fra kurset her       Publisert: 24. apr. 2005 HILDE KRISTIN STRAND Idet bakenden av «Den gode hensikt» treffer sjøen, fløyter M/S «Fjord Norway» inne i Skolten. Man skulle nesten tro det var planlagt. Det var det neppe, men etter en god halvtimes hardt arbeid kan svette båtsettere finne kaffekoppen og sprette settedrammen. En liten time tidligere hersket kontrollert kaos på båtsetterplassen ved Sandviksboder 16. Ikke alle båtsetterne var dårlig nok kledd, og Siri Block, styremedlem i Bergen Kystlag, ble sendt for å finne flere plastsekker. Tung dame «Den gode hensikt», som er en replika av sognejekten fra begynnelsen av 1800-tallet med samme navn, er ikke noe man flytter på sånn i forbifarten. Damen, som ble bygget i 1992, veier tre tonn. Derfor har Bergen Kystlag trommet sammen et settelag, som består av kystlagsmedlemmer og deres venner. Til høsten skal damen på land igjen. Etter å ha ligget i sjøen noen måneder har hun lagt på seg noen hundre kilo. - Men det pleier også å gå bra, forsikrer John Einar Hovemoen, leder i Bergen Kystlag. Så er alt klart. Espen Selviks lur synger ut og folket samler seg. - Oooog stopp! - Lur-tonene åpner båtsettet. Dette er en tradisjon fra mellomalderen. Da ble luren brukt for å samle folket til skipdrått, forteller kystlagsmedlem Eldar Heide. - Nå skal jeg synge en båtsettersang fra Trøndelag, sier Eldar da om lag 20 båtsettere er oppstilt på hver side av båten. Nye korte støt fra luren lyder før Eldar stemmer i. - Da setter vi, o hoi, da setter vi, o hoi ... Båten flyttes sakte, men sikkert. - Oooog stopp! Mer mot styrbord!, roper Eldar. Det er litt strev å få båten ut av nøstet, men deretter går det med bra tempo nedover lunnene. - Flere på babord side! Inni nøstet synger noen barn sin egen båtsettersang. - Hiv og hoi, snart er skatten vår ... De voksne bærer og skubber. Sjøen kommer nærmere og nærmere. - Vi trenger flere på babord side, roper Eldar. Han har hoppet om bord i båten og har godt oversyn over båtsetterne sine.  - Men det er vel bare på den andre siden man kommer med på filmen, spør en mann og ler. Lunnene blir vannet og «Den gode hensikt» settes sakte, men sikkert nedover. - Plask! John Einar er den første som går i vannet. Med et nødskrik får han reddet mobiltelefonen og lommeboken opp på land. Skoene har han tatt av seg på forhånd. Like etter flyter jekten for egen maskin. De fremmøtte kan ta av seg plastsekkene, tørke svetten og sette kursen mot kaffen, kakene og settedrammen. Skal seile på onsdag Men tro ikke at alle så gikk hjem. Resten av lørdagen ble brukt til å sette «Den gode hensikt» i stand. Allerede onsdag seiler hun på byfjorden. Neste helg skal hun på lenger tur, er planen.  - Vern gjennom bruk, er vårt motto, forteller John Einar. I tillegg til å ekvipere jekten, som er det fine ordet for å sette i stand, ble vengebåten «Enigheten» flyttet over i nøstet. Den skal settes ut om 14 dager. - «Enigheten» er en kopi av båten som skysset Eidsvollsmennene til Lærdal, slik at de kunne ta seg videre der ifra, forteller John Einar. Originalen brant dessverre, men «Enigheten» er nå i Bergen kommunes eie og drives av kystlaget, og blir brukt i forskjellige sammenhenger.  Forrige bilde    Til galleriet   Neste bilde Svenskeprinsen skadd etter fuktig slottsfest MORRO PÅ SLOTTET: Svenskeprins Carl Philip akte i slottstrappen på fest. Foto: SCANPIX Akte på serveringsfat i slottstrappen - vanskelig å navigere ned. ANNE MARTE BLINDHEIM Søndag 25.09.2005 (Dagbladet.no): 10. september i år arrangerte Prins Carl Philip (26) og kameraten Jesper Eriksson storfest på Tullgarns slott i Sörmland. Tilstede var nærmere 150 personer, blant disse søstrene Madeleine og Victoria med kjærestene Jonas Bergström og Daniel Westling. Ifølge Expressens kilde var festen skikkelig «bløt». Midt på natten, da de fleste gjestene hadde gått, skal prinsen og kameraten ha bestemt seg for å ake på serveringsbrett i et av slottets trapper. Det gikk ikke så bra. - Carl Philip krasjet med sitt fat og skadde seg i den ene armen, forteller kilden. Etter ulykken gikk prinsen og la seg sammen med kjæresten Emma Pernald. Dagen etter, da svenskeprinsen bød på tradisjonell brunch på slottet, skal han ha hatt kjempevondt i den venstre armen. Ved 15-tiden måtte han oppsøke lege. Det viste seg imidlertid at han bare hadde fått en kraftig blodutredelse. - Han hadde vondt i noen dager, men deltok i jakt på et gods i Uppland uka etter, sier en kilde. Hoffets pressesjef, Ann-Christine Jernberg, bekrefter overfor avisa at prinsen hadde fest. Men hun har verken registrert aking på serveringsfat eller at prinsen ble skadd. *Flatlus kom fra gorillaer 17.apr 2007 Av: Arild S. Foss , Frilanser for forskning.no Mennesker fikk flatlus fra gorilla over tre millioner år siden, viser en undersøkelse fra University of Florida. Apesex? Neida, de tidlige menneskene ble trolig smittet fordi de sov i gorillahi eller spiste gorilla. - Å granske historien til menneskelus er ikke akkurat det mest fristende forskningsfeltet, sier assisterende kurator David Reed ved University of Floridas naturhistoriske museum - Men det kan fortelle mye om menneskers tidlige historie, fortsetter han. Reed er en av forskerne bak undersøkelsen. Mens menneskefossiler er vanskelige å tidfeste, og intakt DNA-materiale knapt finnes så langt tilbake, har gamle venner som bendelorm, hodelus og flatlus fulgt oss gjennom millioner av år. - Lus gir oss muligheten til å finne ut hvordan mennesker utviklet seg, selv når så mye av vår utviklingshistorie er ukjent, sier Reed. Flatlus i 3,3 millioner år Mennesker er eneste primat som er vert både for hodelus og flatlus. Sjimpanser har bare hodelus, mens gorillaer bare har flatlus. Forskerne ønsket å finne ut om flatlus hadde mennesker som vert fra begynnelsen, eller hoppet over fra gorillaer. Analyser av luse-DNA og fossile data fra mennesker og gorillaer ble undersøkt for å finne ut hvor lenge siden menneske- og gorilla-flatlus hadde samme opphav. De fant at flatlus fra gorilla smittet over på mennesker for omtrent 3,3 millioner år siden. At de slo seg til i kjønnshårene kan være fordi mennesker hadde lite hår på resten av kroppen. Neppe apesex Men Reed tror ikke seksuelle apestreker er grunnen til flatlus-smitten. - Det er definitivt ikke hva mange vil anta, at det var sex mellom mennesker og gorillaer. Dette kunne enkelt skjedd gjennom atskillig tammere aktiviteter, sier han. Siden mennesker og gorillaer hadde såpass nær kontakt var det mange muligheter for at smitten kunne skje på en ikke-seksuell måte, mener Reed. Lus trenger enten direkte fysisk kontakt, eller kontakt etter kort tid, for å bytte til en ny vert. Flatlusa kan ha blitt overført til mennesker som sov i groper der gorillaer hadde sovet natta før, eller kanskje ved at mennesker drepte og spiste gorillaer. Lus med mange verter Lus er kjent for å bytte vertsdyr både blant pattedyr og fugler. De kan gi en pekepinn på hvordan parasitter forflytter seg mellom arter, mener David Reed. - De fleste smittesykdommer som smitter mennesker har en fase i en annen vert før de går på mennesker, sier han. - Å undersøke hvordan parasitter klarer å skifte vert gir oss mer kunnskap om hva slags vertsdyr som er effektive smittebærere. Referanse David L. Reed, Jessica E. Light, Julie M. Allen og Jeremy J. Kirchman: Pair of lice lost or parasites regained: the evolutionary history of anthropoid primate lice. *I Marinen florerer fremdeles uttrykket "Frekk som en flatlus"    Blir ny sjef for FOHK Sandviksgutt  og Kontreadmiral Jan Reksten overtar den operative toppjobben når generalløytnant Tomas Colin Archer går av. – Den mest spennende stillingen i hele Forsvaret, mener Reksten. Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter    Stavanger  NY SJEF: Kontreadmiral Jan Reksten (t.v) skal lede Fellesoperativt hovedkvarter. Her sammen med sjøkommandør Arild Sandbekk under øvelse Blue Game. Arkivfoto: Jørgen Holst, FMS. Kontreadmiral Jan Reksten ble utnevnt til viseadmiral og FOHK-sjef i statsråd fredag. Han ser frem til å bli den øverste operative sjefen i Forsvaret. - Dette er det egentlige Forsvaret. Alt annet er bare garnityr, smiler han. I dag leder Reksten operasjonsavdelingen i Forsvarsdepartementet, og samarbeider tett med Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) om blant annet planlegging av operasjoner, hjemlig øvingsaktivitet og beredskapsspørsmål. Han kjenner også hovedkvarteret godt fra tidligere: I perioden 2000 til 2002 var han sjøkommandør i FOHK. Utfordringer Reksten har flere store oppgaver å ta fatt på når han kommer til Stavanger. - Forsvarets øverste ledelse skal slankes fra rundt 850 til rundt 650 personer, og denne prosessen skal jeg sluttføre. En annen viktig oppgave er å sørge for at det er balanse mellom midlene som er satt av til operasjoner og styrkene vi faktisk sender ut. Et område som stadig blir viktige er utviklingen av nye konsepter og taktikk. Reksten tror at den nye ledelsesstrukturen vil bli en av hovedutfordringene. - Vi blir færre folk, samtidig som oppgavene tilnærmet er like store. Vi må klare å levere et kvalitetsprodukt med en vesentlig slankere stab, sier han. Han synes det er for tidlig å komme med noen programerklæring. - Jeg vil bruke den første tiden til å sette meg inn i operasjonene vi driver og til å forstå Forsvarets operative ledelse slik at jeg kan gi forsvarssjefen gode råd. Hundre prosent Med denne utnevnelsen har FOHK hatt sjefer fra alle de tre forsvarsgrenene i løpet av et års tid. Reksten tror ikke det blir dramatiske endringer når det nå kommer en sjømann ved roret. - Jeg kommer til en organisasjon jeg kjenner godt, og som kjenner meg godt. Jeg ser frem til å ta fatt, og ikke minst til å treffe menneskene igjen. Så får jeg se etter hvert hvilke endringer jeg vil gjøre, sier han. Reksten og familien vil flytte permanent til Stavanger før han tiltrer. - Jeg ønsker å være tilgjengelig i Stavanger, og kommer til å gå hundre prosent inn for denne jobben fra første dag. Jeg gleder meg veldig, sier han. Ikke avklart Admiralen har drøyt tre år igjen før han går av med pensjon, og håper å bli i jobben så lenge hovedkvarteret har nytte av ham og han føler at han får gjennomslag for sine synspunkter. Det er ikke endelig fastsatt når Reksten vil overta. Dagens FOHK-sjef, generalløytnant Tomas Colin Archer har fått innvilget søknad om avgangsstimulerende tiltak. Fakta: Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) leder Forsvarets operative virksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Hovedkvarteret planlegger og leder hovedtyngden av Forsvarets øvelser og operasjoner, og holder til på Jåttå utenfor Stavanger. Forsvarets operative ledelse består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger og de underlagte hovedkvarterene Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø og Landsdelskommando Sør-Norge (LDKS) i Trondheim. LDKS vil bli lagt ned i løpet av sommeren 2005, og Landsdelskommando Nord-Norge skal rendyrkes som en krisestyringskommando for nordområdene. FOHK vil da overta flere av oppgavene som tidligere ble løst av landsdelskommandoene 600 hilste den nye marinesjefen  Forleden tok flaggkommandør Håkon Tronstad formelt over som sjef for Kysteskadren. Litt ukorrekt sagt, betyr det at vi har fått ny sjef i marinen. Foto: Egil Ingebrigtsen Håkon Tronstad har formelt tatt over som sjef for Kysteskadren. Elin Madsen Marinen eksisterer nemlig ikke lenger. Det vil si navnet er endret. Den største avdelingen i Sjøforsvaret heter nå Kysteskadren. 600 PÅ OPPSTILLING Tronstad er klar til å ta fatt i jobben. Nå er han blitt sjef for marinens kampfartøyer og avdelingene Marinejegerkommandoen, Minedykkerkommandoen og Kystjegerkommandoen. I tillegg er det han som skal lede styrkeproduksjon til oppgaver og operasjoner nasjonalt og internasjonalt. Tronstad overtok ansvaret for under en oppstilling på Haakonsvern tirsdag formiddag. 600 kvinner og menn deltok under oppstillingen da avtroppende sjef, Trond Grytting, avga kommando til Tronstad. Grytting er utnevnt til kontreadmiral og tar over stillingen som sjef for Landsdelskommando Nord-Norge. Ifølge vestfoldingen Tronstad skal overgangen til bergensk klima gå greit. – Siden marinen ikke lenger kan flytte tilbake til Horten hvor vi opprinnelig holdt hus, er Bergen en svært god nummer to, smiler han. Uvisst for museumsfregatten(e) KNM Bergen - og  Narvik Artikkel Fregattene KNM Bergen - og Narvik kan ende som museum når de går ut av service i 2007. Eller som spiker.  Forsvarets museer kan nemlig ikke love en trygg havn for de 96 meter lange krigsskipene, når kommandoen strykes hhv 2005 og 2007 -Man kan ikke bare si ja til en fregatt. Har man først fått en fregatt, så har man en fregatt. En fregatt er ikke noe man blir kvitt igjen uten videre, forklarer direktør Rolf Scheen ved Forsvarsmuseet. Scheen synes det er en interessant idé å konvertere det som blir Norges nestsiste og siste fregatt av Oslo-klassen til museum. Han mener likevel det er mange skjær i sjøen for prosjektet. -Vi vil overhodet ikke innlate oss på dette uten først å ha klarlagt hvem som skal finansiere og drifte museet. Flytende fartøyer har et enormt vedlikeholdsbehov, og en fregatt er en meget stor båt. Dette kommer til å koste penger, sier Scheen. Av de fem fregattene som ble bygd ved Horten Verft i 1960-årene er det nå bare tre tilbake. Om lag 20 000 norske kvinner og menn har tjenestegjort på skipene, som er den norske marinens største overflatekampfartøyer. Hans Petter Oset ved Marinemuseet i Horten mener det vil være et tap for norsk marinehistorie om ikke en av dem bevares for ettertiden. Men heller ikke han kan garantere verken KNM Bergen eller KNM Narvik fri seilas til Marinemuseet. -Det jeg minst av alt ønsker, er å få en fregatt hit til museet med beskjed om å ta vare på den – uten at det følger med midler til drift og vedlikehold. Nå må vi først få kartlagt hvilke finansieringsmuligheter som foreligger, sier Oset til kulturnett.no. Det er sjefen for den norske overflateflotiljen, kommandør Hans Christian Helseth, som har fått ideen om å bevare fregatten KNM Narvik. Her har vi mannen i Bergen for KNM Bergen: Fregatt som museum Fregatt bør bli museum:  Gunnar Vetlejord ønsker at fregatten KNM BERGEN skal bli et flytende museum på Vågen i Bergen etter at den legges til kai for godt, utfases i år. Men hva med Arenumområdet ?-Norge har tidligere forsømt enhver anledning til å ta vare på store marinefartøyer. Det er nok å nevne ”Stord”, som spilte en viktig rolle i krigshistorien og eskorterte Kong Haakon hjem i `45. Den var det ingen som viste vilje til å ta vare på.  Nå har vi en unik mulighet til å bevare ikke bare ett  dokument over den kalde krigens tid for ettertiden. Den muligheten kommer ikke tilbake, fastslår Helseth, som ikke er i tvil om at prosjektet vil være pengene verdt. -Hva kostet ikke flymuseet i Bodø? Flyvåpnet har hundre års historie i Norge. Vi i Sjøforsvaret har tusen! sier kommandør Hans Christian Helseth. Tarje Holtvedt Bolsjeviker hevder suverenitet over Svalbard Murmansk (ANB): Svalbard er en russisk øy, hevder det venstreekstreme nasjonalistiske partiet Nasjonalbolsjevikene. 12 demonstranter protesterte fredag mot den norsk håndteringen av «Elektron»-saken utenfor det norske generalkonsulatet i Murmansk. Demonstrasjonen forløp fredelig. Bolsjevikene hevder russisk suverenitet over Svalbard, og mener Norge har trengt seg inn på russisk territorium og prøver å tilrive seg ansvaret.Organisasjonen med hammer og sigd som symbol, mener Norge ene og alene har all skyld når det gjelder dramaet rundt «Elektron». De viser til den en ensidige norske revisjon av avtalen om Svalbard i 1920, og ber Norge snarest om å fjerne seg fra russisk territorium. – Vi er her for å vise støtte til russiske sjømenn som fisker helt lovlig rundt Svalbard, sier Ruslan Kusajev i Nasjonalbolsjevikene til Avisenes Nyhetsbyrå Side ved side står ungdomsorganisasjonen Forsvar. De er mer nyansert i sitt syn på saken. De mener også russiske myndigheter bør ta sin del av ansvaret for hendelsen som satte russiske og norske liv i fare. (ANB)  Gassdrevet kystvakt Skipskonsulentfirmaet Vik-Sandvik på Fitjar har designet et nytt kystvaktfartøy med hybrid fremdriftsmaskineri basert både på gass- og dieseldrift. 20 KNOPS FART: Sjøforsvaret skal leie det nye gassdrevne kystvaktskipet av rederiet Remøy Management AS i Fosnavåg. Jan I. Eliassen Publisert: 15. feb. 2007 Det nye kystvaktskipet bygges ved Myklebust Verft i Gursken for Remøy Management AS i Fosnavåg og blir det tredje gassdrevne kystvaktfartøyet. Det blir det første i sitt slag som er utviklet med bassis i både gass- og diesel. Farten er beregnet til 20 knop. I tillegg til slepe- og redningsoppdrag, skal fartøyene også kunne samle opp olje og drive brannslukking. Det nye kystvaktfartøyet blir i likhet med sine søstre 93 meter langt og får en bredde på 16.6 meter. Tauekraften er beregnet til 100 tonn. Mannskapsfasalitetene har en kapasitet på 40 personer. Verftet har tidligere levert kystvaktfartøyer til Færøyene og Frankrike, samt til Norge. Kontraktsverdien ligger på 285 millioner kroner. Levering er avtalt til mars 2009. Myklebust Verft AS har nå en ordrereserve på ni fartøyer til en samlet kontraktsverdi på 1,7 milliarder kroner. Hele Kleven Maritime har en ordrereserve på 29 skip til en samlet kontraktsverdi på 9,2 milliarder kroner. Giganten klappet til kai Den enorme russiske destroyeren «Admiral Levchenko» la i formiddag til kai på Haakonsvern. JSV/FW Publisert: 13. jun. 2006 For første gang noensinne besøker et russisk krigsskip marinens hovedbase Haakonsvern. Til tonene av hornmusikk la skipet, med et mannskap på rundt 300, til kai. destroyer «Admiral Levchenko» Besøket er en gjenvisitt etter den norske fregatten KNM «Narvik»s besøk i den russiske nordflåtens hovedbase i Severomorsk. Udaloy-klassen Lengde: 163 meter Bredde: 19.3 meter Fart: 35 knop Deplasement: 6200 tonn Luft: 2 Ka-25/26/27-serie helikoptre Kilde: Wikipedia Under besøket vil norske og russiske besetninger øve sammen både innen havari og krigføring. Russiske mannskap skal også besøke Sjøkrigsskolen, hvor særlig navigasjonssimulatoren og muligheten til manøvreringsøvelser og innaskjærsnavigering i simulator vil bli testet ut. Den russiske jageren er av Udaloy-klassen, 163 meter lang, 19,3 meter bred, et mannskap på 300 og har nedkjempelse av ubåter som sin hovedoppgave Begivenheten er historisk, siden det er første gang et russisk fartøy besøker Haakonsvern, sier Willassen. - Besøket byr jo på store utfordringer på mange måter, og ikke minst innenfor sikkerhet, men vi er sikre på at det vil gå bra, avslutter han. FAGLIG: - Når de kommer hit i juni skal vi ha stort fokus på det rent faglige, sier Steinar Willassen.  « Tilbake til artikkelen   I fengsel for banning Sjefredaktør Andrej Dynko ble i går dømt til ti dagers fengsel for å ha bannet på bussen, i en rettssak hinsides all lov og rett. Eystein Røssum Publisert: 23. mar. 2006 - Jeg hørte at han bannet høyt, sier den glattbarberte, svartkledde mannen som står bredbent midt på gulvet. Rettslokalet er ørlite, det er så vidt plass til dommeren, tiltalte, forsvareren og syv tilhørere. PÅ GRÅTEN: - Når de utenlandske journalistene er reist hjem, tar presidenten teltleiren, spår avisredaktør Andrej Dynko, mens han venter på dommen for stygg munnbruk. Og det fikk han rett i!FOTO: GORM K. GAARE Politimannen tilhører en spesialstyrke i det hviterussiske opprørspolitiet. Han vitner om hva som skjedde tirsdag kveld, da han pågrep avisredaktør Andrej Dynko ved Oktoberplassen i Minsk. - Så du ham idet han gikk av bussen? spør forsvareren. - Nei, men jeg hørte banningen, sier politimannen. - Hvordan kan du være sikker på at det var Dynko som bannet? Det var vel mange som gikk av bussen? - Ja... Ehh... Jeg kjente igjen stemmen hans. PEN-ansatt også dømt En liten time tidligere er forfatter og daglig leder av den hviterussiske PEN-klubbens kontor, Irina Darafeichuk, blitt ført ut i fangebussen som venter ved bakdøren. Også hun skal ha bannet - Det ble syv dager. Det er galskap, rekker hun å si. I Hviterussland er det straffbart å bruke særskilt stygge ord. Forsvarer Darina Huluta vil gjerne vite hva det var redaktøren faktisk sa. - Det spørsmålet vil jeg ikke tillate, avbryter dommer Jelena Krajchik. - Vi må da få høre hva han faktisk er beskyldt for? Kanskje var det ikke så stygt? - Dette er et rettslokale. Det er straffbart å banne i retten. Jeg vil ikke ha noe av det, sier dommeren. Og slik fortsetter det i rettssal 42 i tinghuset i Savietski-distriktet i Minsk. De to politivitnene har vidt forskjellige versjoner av hvordan 32-åringen ble pågrepet, og greier heller ikke å svare på om banningen var på hviterussisk eller russisk. To av de fire forsvarsvitnene, som alle vil sverge på at redaktøren aldri sa noe stygt, blir nektet å forklare seg. Umulig å få oversikt Uansett er det ikke så nøye. Alle i rettslokalet kjenner egentlige grunnen til at redaktøren sitter tiltalt: Han var på vei for å støtte demonstrantene på Oktoberplassen, og i tillegg leder han en liten, uavhengig ukeavis - Nasha Niva - som regimet for lengst har stengt ute både fra aviskiosker og statlig distribusjon. President Aleksander Lukasjenko har valgt en avansert strategi for å kvele demonstrasjonene i Minsk sentrum: Folk arresteres vilkårlig på vei til eller fra plassen, stille og rolig og utenfor kameraenes rekkevidde. Deretter tiltales de, enten for deltakelse i ulovlige demonstrasjoner eller for munnbruk. Rettssakene blir spredt over mange ulike tinghus - hvor mange de er, eller når de finner sted er vanskelig å få oversikt over. Bergens Tidende var eneste utenlandske journalister til stede i saken mot Dynko onsdag. Da partileder Anatolij Lebedko ble dømt dagen før hadde vi selskap av en georgisk kollega. Lar leiren stå Redaktør Dynko er på gråten der han står mellom bryske politifolk på gangen og venter på dommen. - Lukasjenko kunne ryddet Oktoberplassen på noen få minutter. I stedet viser han verden at teltleiren får stå i fred. Men alle vet at det er farlig å gå dit. Og når alle de utenlandske journalistene er reist hjem, tar han det som er igjen av leiren, sier Dynko. En fengselsdom på rullebladet kan være helt ødeleggende for både studier og karriere. Hvor mange som sitter fengslet totalt, vet ingen - opposisjonen mener det er nærmere 200. Dynko får ti dager. Ute i den blåhvite fangebussen venter de ni andre som også er dømt i Savietski-distriktet denne dagen. Dynko viser V-tegn til konen og vennene som har møtt frem. Så kjører politiet bort med ti politiske fanger. BT-journalister stoppet på grensen Da BTs journalister skulle forlate Hviterussland, ble toget deres stoppet og papirene beslaglagt. Rune Christophersen Publisert: 27. mar. 2006 Brussel-korrespondent Eystein Røssum og fotograf Gorm K. Gaare var på vei med tog fra Minsk til Vilnius, etter å ha dekket valgets dramatiske etterspill for BT. Men da toget nådde grensen, var det stopp. – Inn i kupeen kom en stor gruppe grensevakter og tollere. De sjekket passene, og da de skjønte at vi var journalister ville de se all bagasjen, sier Røssum. Konfiskerte mapper Han hadde flere mapper med dokumenter og klipp fra utenlandske aviser. Men det var særlig løpesedlene fra opposisjonelle aktivister vaktene interesserte seg for. – De ble voldsomt ivrige, og spurte oss ut om hvordan vi hadde fått tak i det. De beslagla to mapper med dokumenter. I vesken hadde jeg telefonnumre til kontakter i opposisjonen. Jeg er veldig glad for at de ikke kom så langt at de fikk tak i den, sier Røssum. I samme kupé satt engelske journalister som hadde timevis med lydbåndopptak i bagasjen. Også de fikk konfiskert en del papirer, men slapp unna med det mest sensitive materialet. Toget – med journalistene om bord – fikk fortsette da konduktøren begynte å klage over forsinkelsen. – Jeg tror neppe de var ute etter oss spesielt. Sannsynligvis har de fått beskjed om å sjekke utlendinger, og spesielt journalister. Ut over dette har vi ikke hatt spesielle vanskeligheter med å jobbe i Hviterussland, bortsett fra at det selvsagt er tøft når kolleger og folk rundt oss blir arrestert. Også tolken vår ble arrestert på Oktoberplassen, sier Røssum. Han har inntrykk av at myndighetene er strengere mot journalister fra nabolandene, enn mot vestlige. Flere øst-europeiske journalister er arrestert de siste dagene. Afghanistan NATO - Taliban vil angripe Europa (VG Nett) En talsmann for Taliban sier for første gang at de tidligere makthaverne i Afghanistan planlegger angrep i Europa for å drepe europeiske borgere. Av CAMILLA RYSTE Taliban-offiser Mullah Mohammed Amin viser til den britiske statsministeren Tony Blair og USAs president George Bush og sier:  - Det er greit å drepe vanlige mennesker i Europa, fordi det er de som har valgt regjeringen. Det er i et intervju med den bristisk TV-stasjonen Sky News Taliban-offiseren, som var medlem av regjeringen da de USA-ledede koalisjonsstyrkene gikk inn i Afghanistan i 2001, kommer med de oppsiktsvekkende uttalelsene. - De kom til våre hjem og angrep våre kvinner og barn. Vanlige mennesker i disse landene står bak dette, så vi vil ikke spare dem. Vi vil drepe dem og le av det, slik de dreper oss og ler av oss, sier Amin i intervjuet. Er i Pakistan Offiseren hevder at militante Taliban-medlemmer har lagret våpen, og bekrefter at Taliban-soldater har gått i dekning i nabolandet Pakistan der de får hjelp av lokalbefolkningen. Disse vil aldri gi opp målet om å ta hevn over det han kaller utenlandske inntrengere, sier Amin. Intervjuet med Sky News er gjort i det farlige grenseområdet mellom Afghanistan og Pakistan. Han forteller videre at Taliban-soldatene lærer fra opprørerne i Irak, som bruker fjernstyrte bomber, landminer og selvmordsbombere. Intervjuet med Taliban-offiseren kommer samtidig som Storbritannias engasjement i krigen mot terror blir stadig mer omstridt. Totalt har 41 britiske soldater mistet livet i Afghanistan, mange av dem etter at britene gikk inn i Helmand-provinsen i Sør-Afghanistan i mai i år. Flere av disse soldatene er involvert i de tøffeste kampene som britiske soldater har opplevd på flere tiår, skriver Sky News, og e-poster som har lekket ut til pressen viser en økende frustrasjon blant soldatene i Afghanistan. Nei fra Norge Den norske regjeringen besluttet i forrige uke at Norge ikke skal sende sine spesialtropper til Sør-Afghanistan, slik NATO har ønsket. Regjeringspartiet SV har vært sterkt i mot at Norge skal bidra med flere soldater i den NATO-ledede Afghanistan-operasjonen, utover de drøye 500 norske soldatene som er i Nord-Afghanistan. Opposisjonen på Stortinget har reagert kraftig på regjeringens beslutning. SE VG TV: Siv Jensen skjelte ut Jonas Gahr Støre. I morgen skal det være en åpen debatt på Stortinget om saken, der Frp, Høyre, Venstre og KrF trolig vil lange ut mot regjeringen. (VG NETT 23.10.06 kl. 07:43) Marine-mastodont       Foto: TORE LARSEN Dette merksnodige marinefartøyet vakte berettiget oppsikt i innseilingen til Bergen – Jeg har aldri sett noe liknende, sier Tore Larsen, som foreviget det underlige fartøyet . – Det ser ut for at det er bygget for stor fart, føyer han til. – Fartøyet kan gjøre opp mot 50 knop. Fartøyet er 98 meter langt Swift-fartøyet, som er typebetegnelsen, tilhører US Navy. – Det er et utviklings- og eksperimentelt fartøy. Skipet, som bærer navnet HSV 2, har katamaranskrog. HSV står for High Speed Vessel. Buken på fartøyet rommer et enormt lasterom som kan benyttes til både tropper og materiell. Kjølen stikker ikke dypt, så fartøyet kan legge hekken til land og ta last og mannskaper direkte inn akterporten. Norske krigsskip beskyttet USAs våpenfrakt til Irak    BESKYTTET VÅPEN: Norske missiltorpedobåter patruljerte våren 2003 farvannene rundt Gibraltar som et ledd i en NATO-operasjon. Det verken Stortinget eller det norske folk fikk vite var at de også eskorterte lasteskip med våpen til USAs krig i Irak - en krig Norge var imot.  Foto: Forsvaret Rev ned tyskernes plakat Tidlig om morgenen 9. april 1940 våknet Anfinn Aasen av et voldsomt spetakkel. Det var kanonkamp mellom Kvarven og tyske inntrengere. MINNE: 9. april 1940 rev Anfinn Aasen denne ned plakaten og sprang vekk mens de tyske soldatene ropte etter ham. Øivind Ask Publisert: 10. apr. 2007 Anfinn fikk på seg klærne og sammen med broren Gunnar gikk han ned til Skolten for å se på krigsskipene som var kommet inn. På utsiden av kaien lå det to store skip, ytterst «Kønigsberg» som var skadet i skuddvekslingen med festningen på Kvarven. Det innerste skipet mot Bontelabo husker han ikke navnet på. Da de kom ut på kaien strømmet det tyske soldater ned fra de to skipene, men ingen brydde seg om de nysgjerrige ungdommene. - Etterpå gikk vi innover mot Torget, forteller Aasen, som var 17 år den gangen. På Festningen hadde tyskerne satt ut et maskingevær, det samme i Dreggsallmenningen, helt ned mot kaien. Klokken var da bare halv seks om morgenen. På et grønt arbeidsskur ned mot Bryggen hadde tyskerne hengt opp en plakat med melding til norske soldater, og det norske «volk», som de skrev. - Jeg gikk bort til plakaten, rev den ned og la på sprang, forteller Aasen. - Soldatene borte ved maskingeværet ropte etter meg, og snudde maskingeværet, men jeg løp rundt hjørnet og opp smauet. Brødrene bodde oppe på Eidemarken. - Da vi kom opp igjen, var det mye folk ute i gatene, og de lurte på hvem som var kommet. Noen trodde det var engelskmenn, men vi kunne vise plakaten og fortelle at det var tyskere. Folk ble forbannet, «helvetes tyskere», var reaksjonen, forteller Aasen.  Slik kan Fedje-ubåten heves Ubåtekspert og kommandørkaptein Hans-Christian Kjelstrup ved Haakonsvern har utarbeidet et forslag til hvordan vraket av U864 utenfor Fedje kan heves. Publisert: 08. jun. 2005 Forslaget er basert på kunnskaper om metodene og teknologien som ble brukt ved to tilfeller av berging av sunkne ubåter på norskekysten. - Mulighetene for å heve vraket er gode. Det samme mener også Dag Ammerud i Saga Shipping, som eier vraket av U864. Ammerud har ledet hevingen av to ubåtvrak, sier Kjelstrup. Kommandørkapteinen på Haakonsvern er utpekt til å representere Sjø